Ãpne rapport - KITHs

I Multippel koding i ICD-10 

II Medikamentforgiftninger 

og bivirkninger 

III Diabetes mellitus 

IV Kronisk obstruktiv 

lungesykdom 

Versjon 1.0 

29. desember 2000 

KITH Rapport 20/2000 

ISBN 82-7846-100-7

ICD-10 KODEVEILEDNING 

2000 

”Korrekt koding er grunnlaget for korrekt statistikk og riktig 

økonomisk oppgjør” 

Dato 

29. desember 2000 

KITH-Rapport 20/2000 

ISBN 82-7846-100-7 

Informasjonsteknologi 

for et bedre helsevesen 

Postadresse 

Sukkerhuset 

7489 Trondheim 

Besøksadresse 

Sverresgt 15, inngang G 

Forfattere 

Overlege Arnt Ole Ree, KITH 

Overlege Glen Thorsen, KITH 

Godkjent av 

Jacob Hygen 

adm. direktør 

Kvalitetssikret av 

Stefi Stabell Wetteland, KITH 

Gradering 

Åpen 

Telefon 

73 59 86 00 

Telefaks 

73 59 86 11 

e-post 

firmapost@kith.no 

Veiledningen er utarbeidet som ledd i et kvalitetsprosjekt for ICD-10 etter oppdrag 

fra Sosial- og helsedepartementet. Den er basert på bokutgaven ICD-10 - Norsk 

utgave 1998 og 2000, Elektronisk søkeverktøy ICD-10 - versjon 2.1 for år 2000 

(elektronisk bokutgave med søkefunksjoner) og Opplæringshefte for ICD-10, samt 

dokumenter fra Sosial- og helsedepartementet, Statens helsetilsyn og KITH. 

Innholdsfortegnelse 

Innholdsfortegnelse............................................................................................................................... 1 

DEL I: Retningslinjer for multippel koding.......................................................................................... 3 

Enkelte sentrale termer og definisjoner ............................................................................................ 3 

For ICD-10:................................................................................................................................... 3 

For DRG: ...................................................................................................................................... 3 

Generelt om ICD-10 diagnosekoding ...............................................................................................3 

Hvilke tilstander skal kodes ved ved sykehusopphold og polikliniske kontakter? ....................... 4 

Generelt om multippel koding i ICD-10 ...........................................................................................4 

Når brukes multippel koding?........................................................................................................... 5 

De viktigste former for multippel koding etter ICD-10:............................................................... 6 

Etiologi og manifestasjon – sverd- og stjernekoder...................................................................... 6 

Annen multippel koding................................................................................................................ 6 

Nærmere om sverd- og stjernekoder................................................................................................. 9 

Sverdkodene - etiologiske diagnosekoder..................................................................................... 9

Stjernekodene – manifestasjonskoder......................................................................................... 11 

Konvensjoner for presentasjon av sverd/stjerne-forhold i ICD-10 boken og det elektroniske 

søkeverktøyet. ............................................................................................................................. 11 

Multippel koding av legemiddelforgiftninger og bivirkninger ................................................... 12 

Multippel koding av diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner ................................... 12 

Valgfri tilleggskoding med koder som ikke skal brukes alene.................................................... 12 

MULTIPPEL KODING - VEDLEGG 1 ............................................................................................. 13 

Veiledning og eksempler fra Opplæringsheftet for ICD-10............................................................ 13 

4.2 Koding av hovedtilstand og andre tilstander......................................................................... 13 

5 Kapittelspesifikke merknader ..................................................................................................20 


Oversikt over merknader vedrørende multippel koding fra ICD-10 bokutgave 1998, Systematisk 

del.................................................................................................................................................... 28 


Krav til datasystemer vedrørende registrering av ICD-10 og NCSP .............................................. 39 


Definisjoner fra Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus, tredje utgave, 1999...... 40 

Del II: Retningslinjer for koding av medikamentforgiftninger og bivirkninger............................. 41 

Innledning ....................................................................................................................................... 41 

Forgiftning med legemidler - multippel koding.............................................................................. 41 

Bivirkninger .................................................................................................................................... 42 

Oversikt over bivirkninger i ICD-10............................................................................................... 43 

Registrering av ATC-koder ............................................................................................................. 47 

DEL III: Retningslinjer for koding av diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner................ 48 

Diabetes mellitus utenom graviditet ............................................................................................... 48 

Tretegnskoder er ikke gyldige......................................................................................................... 48 

Hva er insulinavhengig diabetes? ................................................................................................... 49 

Coma diabeticum, hypoglykemi med og uten bevissthetstap ......................................................... 49 

Diabetes mellitus under svangerskap.............................................................................................. 51 

Del IV: Veiledning i koding av kronisk obstruktiv lungesykdom................................................ 52 

Hva er KOLS?................................................................................................................................. 52 

Hva er problemet?........................................................................................................................... 52 

Riktig koding av KOLS med akutt forverrelse ............................................................................... 53 

Forverrelse med overveiende infeksjonspreg, men uten påvist pneumoni ................................. 53 

Forverrelse med overveiende pustebesvær eller respirasjonssvikt ............................................. 53 

Forverrelse med behov for mekanisk respirasjonsstøtte, ev respiratorbehandling ..................... 53 

2

DEL I: Retningslinjer for multippel koding 

Forfattere: Arnt Ole Ree og Glen Thorsen 

Enkelte sentrale termer og definisjoner 

Se også Vedlegg 4: Definisjoner fra Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus, tredje 

utgave, 1999 

For ICD-10: 

Hovedtilstand: Den diagnose (uttrykt med en eller flere diagnosekoder) som er hovedårsaken til en 

omsorgsepisode (ved bruk av ICD-9 ofte benevnt hoveddiagnose, jf For DRG). 

Annen tilstand: Annen tilstand eller annet helseproblem som eksisterer samtidig med hovedtilstanden 

eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som blir gjenstand for undersøkelse 

og behandling, som det må tas hensyn til, eller som får konsekvenser for behandlingen av pasienten. 

Multippel koding: Bruk av flere koder som belyser ulike aspekter av samme problemstilling 

og/eller gir tilleggsinformasjon for å dokumentere eller presisere problemstillingen ytterligere. 

Parkoding: Multippel koding med to koder. Brukes oftest om ICD-10 sverd/stjernekoding (se 

nedenfor). 

For DRG: 

Nedenstående gjelder norsk utgave av NordDRG, som er det nordiske DRG-systemet, basert på 

ICD-10 og NCSP (Norsk utgave: ”Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999”). 

Hoveddiagnose: Den diagnosekode som alene, eller sammen med relevant bidiagnose (DRG) eller 

relevant kirurgisk inngrep, avgjør hvilken diagnoserelatert gruppe (DRG) en omsorgsepisode 

tilhører. Svarer i ICD-10 systematikk til hovedkoden for hovedtilstand. 

Bidiagnose: Annen diagnosekode enn koden for hoveddiagnose, som har betydning for ressursbruk 

i tillegg til hoveddiagnosen. Svarer i ICD-10 systematikk til tilleggskode for hovedtilstand og enhver 

kode for annen tilstand. 

Kommentar: Den nyansering som multippel koding tillater er irrelevant for DRG-systemet. En 

diagnose i DRG-sammenheng svarer derfor til en enkelt ICD-10 diagnosekode. 

Ved overføring av sykehusdata til NPR skal hovedtilstandens kode oppføres først, og hvis hovedtilstanden 

er multippelkodet, skal hovedkoden stå først, deretter tilleggskodene. Ved allokasjon av et 

avdelingsopphold til en DRG, er det denne første koden som er DRG-hoveddiagnose. Eventuelle 

tilleggskoder til hovedtilstanden og alle koder for andre tilstander behandles som DRGbidiagnoser. 

1 

Generelt om ICD-10 diagnosekoding 

ICD-10 er utviklet for koding av dødsårsaker, sykdom og helseproblemer. Valg av riktige koder i 

henhold til ICD-10 er ikke alltid helt enkelt, fordi det i stor grad mangler kriterier og definisjoner og 

1 

Se fotnote side 5 

3

klassifikasjonen er ikke alltid logisk utformet. Det er ulike retningslinjer for koding av dødsårsaker 

og sykdomstilfelle. 

Valg av riktig kode og rekkefølgen av kodene har betydning både for statistikk og økonomisk oppgjør. 

I dette dokumentet fremstilles prinsippene for koding av sykdommer og helseproblemer noen 

ganger på ulike måter, i form av sitater og eksempler fra opplæringsheftet og systematisk del av 

boken. En del informasjon er gitt begge steder, og ikke alltid med full overensstemmelse i alle 

nyanser. 

ICD-10 omfatter som kjent en rekke konvensjoner som ikke alltid er logiske og medisinsk sett 

korrekt ut fra dagens kunnskap. Det er mange hensyn å ivareta for en global sykdomsklassifikasjon: 

Kontinuitet i kodeverk og statistikk, tilpasning til ulike lands behov, felles retningslinjer for bruk 

etc., som gjør at det kan gå mange år før ny medisinsk erkjennelse representeres hensiktsmessig i 

ICD-10. 

Hvilke tilstander skal kodes ved ved sykehusopphold og polikliniske kontakter? 

Hovedtilstanden skal registreres først. 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

Hovedtilstanden er den tilstanden som er hovedårsaken til at pasienten trenger behandling eller 

undersøkelse. 

Hvis mer enn én tilstand kan betraktes som hovedtilstand, skal den mest ressurskrevende 

tilstanden velges. 

Hvis det ikke ble stilt noen diagnose, skal hovedsymptomet, det viktigste anomalitetsfunnet eller 

problemet anses som hovedtilstand. 

Hvis det heller ikke foreligger symptomer eller anomalitetsfunn, velges en kontaktårsak fra 

kapittel XXI. 

I tillegg til hovedtilstanden skal man ta med hver enkelt av de andre tilstandene eller problemene 

som ble håndtert eller som det måtte tas hensyn til i løpet av omsorgsepisoden. 

”Andre tilstander” er de tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden, eller som 

utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som får konsekvenser for undersøkelser eller 

behandling. 

Tilstander som relaterer seg til tidligere omsorgsepisoder, og som ikke har slike konsekvenser 

under den aktuelle omsorgsepisode, skal ikke tas med. 

Generelt om multippel koding i ICD-10 

ICD-10 benytter i en del tilfelle multippel koding, hvor tilstanden i tillegg til en hovedkode er karakterisert 

ved en eller flere tilleggskoder som beskriver aspekter ved tilstanden som ikke fremgår av 

hovedkoden. Sverd/stjerne-systemet og kodene for ytre årsak til skader mv i kapittel XX er kanskje 

de viktigste praktiske eksemplene på dette. 

Multippel koding er vanligst for hovedtilstanden i henhold til ICD-10, men kan i prinsippet også 

anvendes for det som i ICD-10 kalles for andre tilstander. Det er viktig å skille disse begrepene fra 

DRG-systemets hoveddiagnose, som er hovedkoden for ICD-10-hovedtilstanden, og DRG-systemets 

4

idiagnose som er enhver annen ICD-10-kode, uansett om denne hører til en hovedtilstand eller en 

annen tilstand. 2 

I det norske opplæringsheftet for ICD-10 er det konsekvent benyttet betegnelsene hovedtilstand og 

andre tilstander. Ved multippel koding som ikke er obligatorisk etter kodereglene i ICD-10, omtales 

gjerne de ekstra kodene som ”valgfri tilleggskode”. 

Eksempel fra opplæringsheftet: 

Grunnsykdom: 

Andre tilstander: 

Karsinom i mamma - reseksjon foretatt for to år 

siden 

Sekundært karsinom i lunge 

Kommentar: 

Velg metastase i lunge (C78.0) som hovedtilstand. Z85.3 (Ondartet 

svulst i bryst (mamma) i egen sykehistorie) kan brukes som valgfri 

tilleggskode. 

Tilleggskoden Z85.3 skal ikke betraktes som en tilleggsdiagnose, men som en utfyllende tilleggskode 

til samme diagnose (tilstand). Til sammen karakteriserer de to kodene hovedtilstanden. Med 

innføringen av morfologikoder som supplerende koder lånt fra SNOMED 3 ved ICD-10 registrering 

gis det videre mulighet til å registrere utfyllende informasjon om en hoved- eller tilleggstilstand i 

form av en eller flere tilleggskoder 

Generelt skal alle koder som relateres til samme tilstand/problem til sammen gjelde som én diagnose, 

selv om enkeltkodene i andre sammenhenger ville være gyldige som selvstendige diagnoser (tilstander). 

Noen tilleggskoder kan ha gyldighet som selvstendige diagnoser, andre bare som tilleggskoder. 

Sistnevnte er i så fall forklart i merknader til kodene i boken. I mange tilfelle står slike merknader 

under overskriften til kategoriblokken, og gjelder da alle kodene i den hvis det ikke står noe 

annet. 

En bidiagnose etter DRG-systematikken, kan som nevnt enten være en tilleggskode til hovedtilstanden 

eller en kode for annen tilstand. Når kodeveiledning for Innsatsstyrt finansiering (ISF) for 

eksempel omtaler at ved cytostatikabehandling skal den aktuelle kreftsykdommen oppgis som 

bidiagnose, så er dette ikke å oppfatte som en koding av annen tilstand, men som at en tilleggskode 

må angis for at ISF skal fungere etter planen. Men i andre tilfelle kan bidiagnoser som representerer 

annen tilstand være nødvendig for å gi riktig DRG, for eksempel hvis en annen tilstand vil føre registreringstilfellet 

til en ”komplisert” DRG, dvs en DRG med bidiagnose eller kompliserende sykdom 

(vanlig forkortelse m/bk.) 

Når brukes multippel koding? 

Nedenfor følger en kortfattet oversikt, deretter mer detaljert omtale for enkelte anvendelser. 

2 

Sosial- og helsedepartementet gjør riktignok gjeldende som midlertidig ordning (inntil endring av Norsk 

Pasientregisters datastruktur) at kun én kode skal trekkes ut fra sykehusets pasientsystem til NPR ved en multippelkodet 

tilstand, og at dette for sverd/stjerne-kodepar skal være stjernekoden. Men fordi det ikke finnes 

mulighet for å forhåndsdefinere sverdkodene, og fordi mange koder kan ha gyldighet både som tilleggskoder 

og koder for selvstendig tilstand, anses en slik seleksjon, som ville måtte skje elektronisk, ikke gjennomførbar i 

praksis. Problemet angår ikke registreringer i sykehusets pasientsystem, kun uttrekk av data til NPR 

3 

Systematized Nomenclature of Medicine – multiaksialt kodeverk for human og veterinærmedisin med 

hovedvekt på patologi. Aksene for morfologi og topografi i en norsk utgave benyttes av patologisk anatomiske 

laboratorier. 

5

De viktigste former for multippel koding etter ICD-10: 

•= 

•= 

•= 

•= 

Av etiologi og manifestasjon (sverd og stjerne) 

Av skade og skadeårsak/skademekanisme (inklusive for komplikasjoner til behandling) 

Ved forgiftninger, bivirkning av medikament og visse medikamentutløste tilstander brukes i 

tillegg ATC-kode 4 for medikamentet 

Av ulykke og ytre årsak 

Multippel koding omfatter to eller flere koder som belyser ulike aspekter av samme problemstilling 

og som sammen danner et kodepar eller en kodeserie som beskriver én tilstand eller ett annet helseproblem 

som kontakten med helsevesenet gjelder. 

Multippel koding av én tilstand er en funksjonalitet ved kodeverket som tillater statistisk 

bearbeidelse av ulike aspekter av tilstanden. Men forutsetningen for at den kan brukes til noe nyttig 

er at helseinstitusjonens pasientsystem tillater kobling av diagnosekoder til hverandre. Denne funksjonalitet 

i pasientsystemene er per i dag stort sett fraværende. 

Etiologi og manifestasjon – sverd- og stjernekoder 

Systemet med sverd- og stjernekoder ble innført med ICD-9 og er videreført i ICD-10. Koden for 

etiologi, sverdkoden † beskriver den underliggende årsak til det aktuelle problem. 

Koden for manifestasjon, stjerne-koden * karakteriserer tilstandens manifestasjonsform i en 

anatomisk struktur eller et organsystem. ICD-10 inneholder på 3-tegnsnivå 83 stjernekategorier. Alle 

er forhåndsdefinert og merket med *. 

Parkoding etter etiologi og manifestasjon er nærmere omtalt i et eget avsnitt etter de øvrige former 

for multippel koding. 

Annen multippel koding 

For infeksjoner som sorterer under organsystemkapitlene, kan tilleggskoder fra blokken B95-B97 på 

slutten av kapittel I tas med for å angi den infeksjonsfremkallende organismen der dette ikke går 

fram av kategorioverskriften. 

Eksempel: 

N30.0 Akutt cystitt 

B96.2 E. coli som årsak til infeksjon 

Dette gjelder ikke infeksjoner som har etiologiske koder i kapittel I. I nedenstående eksempel brukes 

sverd- og stjernekode: 

Eksempel: 

A18.1† Tuberkulose i urin- og kjønnsorganer 

N33.0* Tuberkuløs cystitt 

4 

Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister – WHO-klassifikasjon av legemidler 

6

Eksemplet viser hvordan den etiologiske kode etter sverd/stjernesystemet er hovedkoden i kodeparet, 

mens den ved frivillig koding av etiologisk agens ved infeksjoner som ikke har noen oppføring i 

kapittel I blir en valgfri tilleggskode. 

Registrering av resultat etter forløsning i morens journal: 

Eksempel: 

Derimot er: 

O80.0 Spontan hodefødsel 

Z37.0 Enkeltfødsel, levendefødt 

P03.4 Nyfødt påvirket av forløsning ved keisersnitt 

Z38.0 Enkeltfødsel på sykehus, levendefødt barn 

kategorier for registrering i barnets journal 

For svulster med funksjonell aktivitet kan man føye til den relevante koden fra kapittel IV for å 

angi funksjonstype: 

Eksempel: 

C17.2 Ondartet svulst i ileum 

E34.0 Karsinoid syndrom 

For svulster kan morfologi kodes med koder fra morfologidelen av SNOMED 5 (som ikke inngår i 

ICD-10s hovedklassifikasjon) i tillegg til kodene fra kapittel II. 

Eksempel: 

C34.0 Ondartet svulst i hovedbronkie 

M80413 Småcellet karsinom 

Midlertidig problem med SNOMED-koder: 

Under nåværende dataformat i Norsk Pasientregister (NPR) kan det ikke registreres at en kode registrert 

som diagnosekode skriver seg fra et annet kodeverk enn ICD-10, og SNOMED-kodene er 

dessuten for lange til å kunne registreres. Inntil nytt dataformat for NPR er tatt i bruk, hvilket er 

planlagt fra 1. januar 2002, kan SNOMED-koder bare benyttes i lokale systemer og bør ikke forsøkes 

rapportert til NPR. 

NPR-record har plass for maksimalt 5 tegn i diagnosekoder. I eksemplet ovenfor – M80413 – ville en avkorting 

til de fem første tegn i koden ved overføring til NPR bli identisk med ICD-10 koden for legemiddelindusert 

patologisk brudd i kragebein eller skulderblad. 

En kode fra et annet kapittel kan tas med for å angi årsaken ved organiske, inklusive symptomatiske, 

psykiske lidelser (kategoriblokken F00-F09 i kapittel V), dvs en underliggende sykdom, 

skade eller annen negativ påvirkning på hjernen: 

5 

Systematized Nomenclature of Medicine – multiaksialt kodeverk for human og veterinærmedisin med 

hovedvekt på patologi. Aksene for morfologi og topografi i en norsk utgave benyttes av patologisk anatomiske 

laboratorier. 

7

Eksempel: 

F01.2 Subkortikal vaskulær demens 

I67.4 Hypertensiv encefalopati 

Dette er valgfrie tilleggskoder, med untak av kodene under F00 og F02. De er stjernemerket, og 

derfor ugyldige uten tilhørende sverdkode, som skal oppføres først i kodeparet. 

Koder fra kapittel XX Ytre årsaker til sykdom, skader og dødsfall (V0n-Y98 6 ) skal brukes i tillegg 

til koder fra andre kapitler av ICD-10 som klassifiserer den medisinske tilstanden eller konsekvensen 

av den ytre skadeårsaken. Unntak fra dette kodekategorier i kapittel XIX som omhandler ukjente, 

ubestemte eller uklare skadetilstander, komplikasjon til annen skade, og senfølger etter skader, da det 

ikke er mulig eller meningsfylt å registrere årsakskode for disse kategoriene. Dette gjelder tretegnskategoriene 

T78, T79 og T90-98 med tilhørende firetegnskoder. 

I de fleste tilfelle vil den medisinske konsekvens kunne klassifiseres under kapittel XIX, Skader, 

forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (S00-T98), men en del tilstander utløst av 

ytre årsaker kan også finnes under kapitlene I til XVIII. For alle slike bør man så langt som mulig 

bruke koder fra kapittel XX som tilleggsinformasjon. (Se For tilstander forårsaket av et legemiddel 

nedenfor). 

Om koding av skadested og aktivitet på skadetidspunktet som del av skadeårsakskode vises til 

Opplæringsheftet 4.2.7. Av disse kodene skal stedskode tilføyes som fjerde tegn i koden for skadekodene 

V0n-Y3n i kapittel XX, og aktivitetskode som femte tegn i koden for skadekodene, unntatt 

X6n og Y3n, som bare skal ha stedskode. Ved Y4n er verken steds- eller aktivitetskode meningsfylt. 

For tilstander forårsaket av et legemiddel bør stoffet angis med kode fra ATC-kodeverket 7 

(Opplæringsheftet, 2.2.11). Bør må her oppfattes i betydningen at ATC-kode skal anvendes hvis 

mulig. (Jf Opplæringsheftet, 2.2.1: ...Det kreves i stedet tilleggskoding ved hjelp av ATC-kode som 

angitt i Felleskatalogen.) 

Eksempler på slik bruk av tilleggskoding med ATC-kode er: 

Hvis det gjelder legemiddelforgiftning, er det behov for en kode fra kapittel XIX for 

forgiftningens art, ATC-koden og en årsakskode fra kapittel XX. Se nærmere omtale i del II: 

Medikamentforgiftninger og bivirkninger 

Ved bivirkninger av legemidler, er det ingen kode fra kapittel XIX, istedenfor brukes kode for 

virkningens manifestasjon fra det kapittel hvor manifestasjonen hører hjemme. Som oftest beskrives 

bivirkningen som ”legemiddelutløst”, og kodene finnes som regel i slutten av angjeldende kategoriblokk. 

Se nærmere omtale i del II: Medikamentforgiftninger og bivirkninger. 

Foruten bruken av ATC-koder som beskrevet ovenfor, finnes det under enkelte kategoriblokker og 

koder i mange kapitler utenom skadekapitlene XIX-XX merknader om at tilleggskode fra kapittel 

XX skal anvendes hvis mulig – og det innebærer at også ATC-kode skal oppgis hvis mulig. 

Slike merknader finnes til følgende kapitler: Kapittel III, IV VI-XIV, XVI og XVIII. 

Samtlige koder eller kategoriblokker hvor det på denne måten i systematisk del gis påbud om tilleggskoding 

for toksisk substans eller legemiddel finnes i den kodesorterte tabellen i Vedlegg 2 over 

merknader vedrørende tilleggskoding fra systematisk del av ICD-10. 

6 

Ved en trykkfeil gjengitt som V01-Y98 i boken og det elektroniske søkeverktøyet. Blir korrigert i ny 

bokutgave år 2000 og i søkeverktøyet for 2001. 

7 

Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister – WHO-klassifikasjon av legemidler 

8

Midlertidig problem med ATC-koder: 

Under nåværende dataformat i Norsk Pasientregister (NPR) kan det ikke registreres at en kode 

rapportert som diagnosekode skriver seg fra et annet kodeverk enn ICD-10, og ATC-kodene er 

dessuten for lange til å kunne registreres. Inntil nytt dataformat for NPR er tatt i bruk, hvilket er 

planlagt fra 1. januar 2002, kan ATC-koder bare benyttes i lokale systemer og bør ikke forsøkes 

rapportert til NPR. I år 2000 og 2001 bør derfor ATC-koder kun benyttes hvis registrerende enhet 

selv har behov for det, og ikke forsøkes rapportert til NPR. Nærmere omtale av dette finnes i del II 

Retningslinjer for koding av medikamentforgiftninger og bivirkninger. 

Nærmere om sverd- og stjernekoder 

Etiologikoder, i boken merket med sverd † 8 og manifestasjonskoder, i boken merket med stjerne * 

ble opprettet i ICD-9, og videreutviklet i ICD-10. De utgjør fra et klassifikasjonssystematisk synspunkt 

det viktigste eksemplet på multippel koding, selv om det her bare er tale om to koder (parkoding). 

Sverd/stjerne-systemet skiller seg fra de øvrige tilfelle av multippel koding ved at det ikke handler 

om tilleggsinformasjon, men om alternativ sortering av mer eller mindre sammenfallende begreper. 

Sverd/stjerne-systemet er et brudd med det generelle klassifikasjonsprinsipp at kodene på samme 

hierarkiske nivå i en klassifikasjon skal være gjensidig eksklusive. Et fenomen som har en kode, skal 

ikke samtidig ha en annen kode eller være representert i en kategori beskrevet av en annen kode. 

Dette prinsipp er brutt ved at de sverd- og stjernekoder som hører sammen har det samme eller et 

delvis overlappende begrepsinnhold. I mange tilfelle er systemet utviklet slik at kombinasjonen av 

sverd- og stjernekode gir en mer presis spesifisering av tilstanden enn sverd- eller stjernekoden 

alene, men dette er ikke det opprinnelige formålet med sverd- og stjernekodeløsningen. Systemet ble 

innført fordi koding kun på underliggende sykdom ofte var utilfredsstillende med henblikk på 

statistikk for gitte spesialfelt, der det var ønskelig å få tilstanden klassifisert under det relevante 

kapitlet for manifestasjonen når denne var behandlingsårsaken, jf Opplæringsheftet for ICD-10, 

2.2.10. Også for DRG-systemet er manifestasjonskoder viktige, fordi det er manifestasjonen av 

tilstanden som er avgjørende for ressursbruken ved utredning og behandling, etiologien er uvesentlig 

i denne forbindelse. 

Sverdkodene - etiologiske diagnosekoder 

I ICD-10 boken er det to karakteristika som varierer for sverdkodene: Om de er forhåndsdefinert og 

om de er sverdmerket, dvs merket med †. 

Sverdkoder som er forhåndsdefinert og merket finnes hvor sammenhengen mellom sverd- og 

stjernekode er sterk og hvor antallet stjernekategorier knyttet til sverdkoden er meget lite - typisk 

bare én. 

Eksempel: 

M05.1† Reumatoid lungesykdom (J99.0*) 

J99.0* Reumatoid lungesykdom (M05.1†) 

Disse kategoriene har nøyaktig samme begrepsinnhold, men er plassert blant henholdsvis bindevevssykdommer 

og lungesykdommer, som uttrykk for at tilstanden er begge deler, og for at den skal 

kunne komme med i statistikk over begge disse sykdomskategoriene. 

8 

I elektroniske utgaver basert på Internet-lesere er vanligvis sverdtegnet † gjengitt som +, fordi sverdtegnet 

mangler i Internet-skrifttypens tegnsett. 

9

Eksempel: 

E10.3 Insulinavhengig diabetes mellitus med øyekomplikasjon 

H36.0* Diabetisk retinopati (E10 -E14† med felles fjerdetegn .3) 

Her finnes sverdmarkeringen av E10 oppført under fjerdetegnsinndelingen for kategoriblokken E10- 

E14, og er ikke gjentatt for hver av tretegnskategoriene E10-E14. Derfor må både sverdmerking, 

fjerde siffer og kompletterende kodetekst til disse kodene oppsøkes under overskriften for kategoriblokken. 

Bare firetegnskoder er gyldige ved registrering. 

I dette tilfelle sier diabeteskoden alene at det foreligger øyekomplikasjon, men ikke hvilken, mens 

øyekoden alene sier hvilken øyekomplikasjon, men ikke hvilken type diabetes mellitus. Stjernekoden 

gir således tilleggsinformasjon til sverdkoden om manifestasjonens art. 

Men dette er ikke alltid tilfelle. I eksemplet Reumatoid lungesykdom var kodenes begrepsinnhold 

identisk. Det finnes også tilfelle hvor manifestasjonskoden på alle måter er mindre presis enn 

etiologikoden: 

Eksempel: 

B00.4† Herpesencefalitt 

G05.1* Encefalitt, myelitt og encefalomyelitt ved 

virussykdommer klassifisert annet sted 

Det eneste formål med stjernekoden er her å kunne få med tilstanden i statistikk over nevrologiske 

tilstander, ikke bare i statistikk over infeksjonssykdommer. For dette formål er det ved utarbeidelsen 

av ICD-10 ikke funnet behov for like presis spesifisering av tilstanden i nevrologisk som i 

infeksjonsmedisinsk statistikk. For alle andre formål enn nevrologisk statistikk er stjernekoden 

overflødig. 

Når det likevel sterkt anbefales å registrere stjernekoder rutinemessig, skyldes dette stjernekodenes 

betydning for Innsatsstyrt finansiering (ISF), ved at det er stjernekodene, ikke sverdkodene som er 

avgjørende for DRG-allokasjon. Se ellers dokumentasjon om dette fra Sosial- og helsedepartementet. 

Oppdatert dokumentasjon vil foreligge mer enn en gang årlig, det anbefales derfor å konsultere 

Sosial- og helsedepartementets Internet-sted for rutiner og regelverk, som per 29.12.2000 har 

følgende adresse: 

http://odin.dep.no/shd/norsk/regelverk/rutiner/index-b-n-a.html 

Her kan man finne nødvendig informasjon. Ved bruk av denne informasjonskilden er det viktig å 

skille mellom bestemmelser som gjelder registrering i sykehusenes pasientsystemer og de som 

gjelder overføring av data fra sykehussystemet til NPR. 

Sverdkoder som ikke er forhåndsdefinert og ikke sverdmerket finnes der stjernekoden ikke er 

like aktuell for sverdkoden, eller hvor antallet (som regel nær beslektede) sverdkoder er så stort at 

sverdmerking er uhensiktsmessig. I disse tilfellene finner man henvisning fra stjernekoden til sverdkoden, 

men ikke omvendt. 

Eksempel: 

G46.5* Rent motorisk lakunært syndrom (I60-I67†) 

Hjernekarsykdommer (I60-I69) 

Blant kodene under I60-I69 finnes det mange mulige etiologikoder, og mange av dem kan ha mange 

andre manifestasjoner enn ovenstående stjernekode. Det er derfor uhensiktsmessig å merke alle 

mulige sverdkoder. 

10

Eksempler: 

D63.0* Anemi ved neoplastisk sykdom (C00-D48†) 

Kapittel II: Svulster (C00-D48) 

D63.8* Anemi ved sykdom klassifisert annet sted 

Kapittel I, kapittel III-XVII 

I det siste eksemplet kan i prinsippet enhver kode i kapitlene I og III-XVII anvendes. I begge tilfelle 

må brukeren selv passe på å velge kode for en tilstand som faktisk kan medføre anemi. 

Stjernekodene – manifestasjonskoder 

Koden for manifestasjon, stjernekoden *, beskriver problemet slik det uttrykkes i et organ(system). 

ICD-10 inneholder på tretegnsnivå 83 stjernekategorier. Alle aktuelle koder er forhåndsdefinerte og 

merket med * i boken. En stjernekode kan ikke benyttes alene. Det er ikke anledning til å definere 

stjernekoder som ikke finnes i boken. 

Selv om flere av de andre mulighetene for parkoding eller multippel koding også kan oppfattes som 

koding av årsak og virkning, er det viktig å være klar over at disse ikke er sverd- og stjernekoder, 

slik at de spesielle reglene og markeringene for sverd- og stjernekoder ikke gjelder der. 

Konvensjoner for presentasjon av sverd/stjerne-forhold i ICD-10 boken og det 

elektroniske søkeverktøyet 

Kategorier der det forekommer sverdmerkede termer er satt opp på tre ulike måter som skal leses 

slik: 

(i) Hvis symbolet † 9 og den tilhørende stjernekoden begge forekommer i kategorioverskriften, 

vil alle termer som sorterer under denne kategorien være underlagt dobbeltklassifikasjon, og 

alle vil ha den samme alternative koden. 

Eksempel: 

A17.0† Tuberkuløs meningitt (G01*) 

Tuberkulose i hjernehinner (cerebrale/spinale) 

Tuberkuløs leptomeningitt 

(ii) Hvis symbolet † forekommer i kategorioverskriften, men uten at den alternative koden gjør 

det, vil alle termer som sorterer under denne kategorien være underlagt dobbeltklassifikasjon, 

men ha ulike alternative koder (som er listet opp bak hver enkelt term). 

9 

I det elektroniske søkeverktøyet er † erstattet med +, fordi † mangler i aktuelle skrifttyper for Internetleseverktøy. 

11

Eksempel: 

A18.1† Tuberkulose i urin- og kjønnsorganer 

Tuberkulose i: 

blære (N33.0*) 

livmorhals (N74.0*) 

mannlige kjønnsorganer (N51.-*) 

nyre (N29.1*) 

urinleder (N29.1*) 

Tuberkuløs infeksjon i kvinnelige bekkenorganer 

(N74.1*) 

(iii) Hvis verken symbolet eller den alternative koden forekommer i overskriften, er ikke kategorien 

som helhet underlagt dobbeltklassifikasjon, men enkeltstående inklusjonstermer kan 

dobbeltklassifiseres. I slike tilfeller er hver enkelt term merket med symbolet og den 

alternative koden. 

Eksempel: 

A54.8 Andre spesifiserte gonokokkinfeksjoner 

Gonokokk-: 

hudlesjoner 

peritonitt† (K67.1*) 

pneumoni† (J17.0*) 

sepsis 

Multippel koding av legemiddelforgiftninger og bivirkninger 

De ulike formene for multippel koding som gjelder for legemiddelforgiftninger er det redegjort for i 

del II av denne kodeveiledningen. 

Multippel koding av diabetes mellitus 

De ulike formene for multippel koding som gjelder for diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner 

er det redegjort for i del III av denne kodeveiledningen. 

Valgfri tilleggskoding med koder som ikke skal brukes alene 

ICD-10 har i flere kapitler kategoriblokker med koder som utelukkende eller i hovedsak er ment som 

tilleggskoder. For disse kategoriblokkene er det oppgitt et av følgende alternativer: 

Koden skal aldri brukes som eneste kode for en tilstand 

Den vil da være ugyldig som eneste diagnosekode for et tilfelle 

Dette gjelder for eksempel kategoriblokken B95-B97 Bakterier, virus og andre 

infeksjonsfremkallende mikroorganismer 

Koden skal brukes som tilleggskode til en tilstand som har kode annetsteds i ICD-10, 

men kan brukes som eneste kode hvis det ikke finnes noen kode den kan være 

tillegsskode til. Dette gjelder for eksempel koder for senfølge etter skader, 

bivirkninger av legemidler og koder for forløsningsmetode 

Man må passe på å lese forklaringene under overskriften til kategoriblokken når man bruker valgfrie 

tilleggskoder. Hvor i ICD-10 det forekommer slike valgfrie tilleggskoder er det redegjort for i 

Vedlegg 1 og Vedlegg 2. 

12

MULTIPPEL KODING - VEDLEGG 1 

Veiledning og eksempler fra Opplæringsheftet for 

ICD-10 

4.2 Koding av hovedtilstand og andre tilstander 

4.2.1 Generelt 

Retningslinjene nedenfor er ment som en støtte i kodingsarbeidet når man er i tvil om 

hvilken kode som skal brukes. Det er viktig å huske at man i registreringsøyeblikket 

ikke kan vite hvordan data vil bli analysert. Man bør derfor alltid kode slik at feilen 

eller skjevheten blir så liten som mulig i tilfelle éntilstandsanalyse skal utføres. 

4.2.2 Valgfrie tilleggskoder 

I retningslinjene nedenfor er det i noen tilfeller angitt en foretrukket kode for hovedtilstanden 

sammen med en valgfri tilleggskode for ytterligere opplysninger. Den foretrukne 

koden angir hovedtilstanden som vil bli brukt ved énårsaksanalyse. Tilleggskode(r) 

bør tas med av hensyn til flerårsaksanalyse. 

4.2.3 Koding av tilstander der sverd- og stjernesystemet kommer til anvendelse 

Hvis det er relevant, skal både sverd- og stjernekodene brukes for hovedtilstanden, da 

de betegner to ulike innfallsvinkler for én enkelt tilstand. 

Eksempel: Hovedtilstand: 

Meslinger med pneumoni 

Andre tilstander: - 

Velg meslinger med pneumoni som komplikasjon (B05.2†) og pneumoni 

ved virussykdommer klassifisert annet sted (J17.1*). 


Tuberkuløs perikarditt 


Velg tuberkulose i andre spesifiserte organer (A18.8†) og perikarditt som 

manifestasjon ved bakteriesykdommer klassifisert annet sted (I32.0*). 

13


Artritt ved borreliose 


Velg borreliose (A69.2†) og artritt ved borreliose (M01.2*). 

4.2.4 Koding av mistenkte tilstander, symptomer og unormale funn, samt 

tilfeller urelatert til sykdom 

Hvis det gjelder en sykehuspasient, bør den som skal kode være tilbakeholdende med 

å klassifisere hovedtilstanden til kapitlene XVIII og XXI. Hvis det fortsatt ikke har 

lykkes å stille en mer spesifikk diagnose ved endt sykehusopphold, eller det ikke forelå 

noen kodbar sykdom eller skade, kan de ovennevnte kapitlene brukes. Kategoriene 

kan brukes på vanlig måte for andre tilfeller av kontakt med helsetjenesten. 

Hvis hovedtilstanden fortsatt er oppført som "mistenkt", "tvilsom" osv etter en konsultasjon 

eller innleggelse, og det ikke er gitt ytterligere informasjon eller klargjørende 

opplysninger, må den mistenkte diagnosen kodes som stilt. 

Kategori Z03.-, Medisinsk observasjon og vurdering ved mistanke om sykdommer og 

tilstander, gjelder for mistenkte diagnoser som er blitt utelukket etter undersøkelse 

uten at noen annen tilstand er funnet. 


Mistenkt akutt galleblærebetennelse 


Velg akutt galleblærebetennelse (K81.0) som hovedtilstand. 


Innlagt for undersøkelse av mistenkt ondartet svulst i 

livmorhals - mistanken ubegrunnet 

Velg observasjon ved mistanke om ondartet svulst (Z03.1) som 

hovedtilstand. 


Utelukket hjerteinfarkt 


Velg observasjon ved mistanke om hjerteinfarkt (Z03.4) som 


14


Alvorlig epistaxis 


Pasienten på sykehus én dag. Ingen behandling eller undersøkelser angitt. 

Velg epistaxis (R04.0). Dette er akseptabelt fordi pasienten åpenbart ble 

innlagt kun på grunn av den umiddelbare nødssituasjonen. 

NB! Nedenstående avsnitt 4.2.5 omhandler ikke multippel koding men multiple 

tilstander! 

4.2.5 Koding av multiple tilstander 

Hvis det er oppført multiple tilstander i en kategori av typen "Multiple...", og ingen 

bestemt tilstand skiller seg ut, skal koden for "Multiple..."-kategorien brukes som 

foretrukket kode. Valgfrie tilleggskoder kan føyes til for de enkelte opplistede tilstandene. 

10 

Slik koding er særlig relevant for tilstander forbundet med HIV-sykdom, skader og 

følgetilstander. 

4.2.6 Koding av kombinasjonskategorier 

ICD har visse kategorier som åpner for at to tilstander eller én tilstand og en assosiert 

sekundær prosess kan representeres ved én kode. Slike kombinasjonskategorier skal 

brukes som hovedtilstand der relevant informasjon foreligger. Den alfabetiske 

indeksen angir hvor det er tilrettelagt for slike kombinasjoner (under innrykket 

"med"). To eller flere tilstander oppført under hovedtilstand kan være lenket hvis en av 

dem kan betraktes som et beskrivende supplement til den andre. 



Nyresvikt 

Hypertensiv nyresykdom 

Velg hypertensiv nyresykdom med nyresvikt (I12.0) som hovedtilstand. 

10 

Valgfrihet i tilleggskoding etter denne regelen medfører at man ikke kan få noen ensartet 

nasjonal statistikk over de ulike enkelttilstandene som omfattes av slike koder for multiple 

manifestasjoner. Den enkelte registrerende enhet må avgjøre om den for internt bruk har behov 

for slik valgfri tilleggskoding eller ikke. 

15


Glaukom etter øyebetennelser 


Velg glaukom etter øyebetennelser (H40.4) som hovedtilstand. 



Tarmobstruksjon 

Venstresidig lyskebrokk 

Velg enkeltsidig eller uspesifisert lyskebrokk, med obstruksjon, uten 

gangren (K40.3). 



Spesialitet: 

Grå stær. Insulinavhengig diabetes mellitus 

Hypertensjon 

Oftalmologi 

Velg insulinavhengig diabetes mellitus med øyekomplikasjoner (E10.3†) 

og grå stær ved diabetes (H28.0*) som hovedtilstand. 



Spesialitet: 

Ikke-insulinavhengig diabetes mellitus 

Hypertensjon 

Reumatoid artritt 

Grå stær 

Allmennmedisin 

Velg ikke-insulinavhengig diabetes mellitus uten komplikasjoner (E11.9) 

som hovedtilstand. Merk at i dette eksemplet skal man ikke lenke grå stær 

med diabetes mellitus, da bare én av disse tilstandene er oppført som 


4.2.7 Koding av ytre årsaker til morbiditet 

Dette kapitlet er en forenklet versjon av det originale kapittel XX. (I den norske 

utgaven er det engelske originalkapitlet trykt som vedlegg, men originalkoder herfra 

som avviker fra de norske er ikke gyldige, de er bare tatt med for å tillate tolkning av 

utenlandsk kodemateriale). Kodene fra kapittel XX er obligatoriske for alle 

skadetilfeller (kapittel XIX) når den ytre årsaken til skaden er kjent og kan registreres. 

16

Skadested klassifiseres med stedkode (9 numeriske, samt x for ukjent) og den skaddes 

aktivitet i skadeøyeblikket klassifiseres med aktivitetskode (16 alfabetiske). Bruk av 

koder for sted og aktivitet da skaden/ulykken inntraff, gjør det mulig å få frem 

statistikk over antallet av de forskjellige skade- og ulykkestypene. For villet egenskade 

(X6n) og lovlig inngripen, krig (Y3n) registreres bare skadestedet, ikke den skaddes 

aktivitet. 

Det er utviklet et skadeskjema til hjelp ved koding av skader/ulykker. Skjemaet bør 

fylles ut i ambulansen eller i mottakelsen. Det bør ligge i pasientens journal. 

Skadetilfeller skal - hvis mulig 11 - tilleggkodes med en alfanumerisk kode på tre tegn 

som angir den ytre årsaken til skaden, en numerisk kode for skadested og en alfabetisk 

kode for aktivitet. 


Omstendigheter: 

Brudd i lårhals 

Brakk lårhalsen på glatt oppkjørsel da hun skulle 

hente avisen. 

Velg brudd i lårhals (S72.0) som hovedtilstand og fall (W0n) som kode for 

ytre årsak. Stedkoden blir 0 (Bolig og boligområde), mens aktivitetskoden 

blir r (Annen aktivitet). 


Omstendigheter: 

Hjernerystelse 

Fikk hjernerystelse etter fall på sykkel under 

sykkeltrening på vei. 

Velg hjernerystelse (S06.0) som hovedtilstand og transportulykke, syklist 

(V1n) som kode for ytre årsak. Stedkoden blir 1 (Trafikkulykke på gate, 

vei), mens aktivitetskoden blir p (Annen idrett, sport, mosjon). 

4.2.8 Koding av følgetilstander (sekveler) etter visse tilstander 

ICD-10 har noen kategorier som innledes med "Følgetilstander etter..." (B90-B94, 

E64.-, E68, G09, I69.-, O97, T90-T98, Y85-Y89). Disse kan brukes for å angi 

tilstander som ikke lenger foreligger, men som er årsak til et aktuelt problem som er 

under behandling eller til undersøkelse. Koden for "hovedtilstand" er imidlertid koden 

for selve følgetilstanden. Slike koder finnes ofte mot slutten av kapitlene III-XVI. 

Koden for "Følgetilstand etter..." kan føyes til som valgfri tilleggskode. 

11 

Dette innebærer at årsakskode fra kapittel XX skal registreres så sant omstendighetene ved 

skaden er kjent. Bruk av omtalte skadeskjema i sykebil eller skademottak er et godt og 

arbeidssparende hjelpemiddel til dette. Til kodekategorier i kapittel XIX som omhandler 

ukjente, ubestemte eller uklare skadetilstander, komplikasjon til annen skade, og senfølger etter 

skader, er det ikke mulig eller meningsfylt å registrere årsakskode. Dette gjelder 

tretegnskategoriene T78, T79 og T90-98 med tilhørende firetegnskoder. 

17

I sykdomstilfelle hvor det foreligger et antall forskjellige og svært spesifikke følgetilstander, 

og det ikke foreligger opplysninger om at noen av dem skiller seg ut som mer 

alvorlig eller mer ressurskrevende enn de andre, kan man føre opp beskrivelsen 

"Følgetilstand etter..." som "hovedtilstand". Denne kan deretter kodes til den aktuelle 

kategorien. Merk at det er tilstrekkelig at årsakstilstanden er beskrevet som "gammel", 

"foreligger ikke lenger" osv, eller at den resulterende tilstanden er beskrevet som 

"senvirkning av..." eller "følgetilstand etter" for at dette skal gjelde. Det eksisterer 

ingen nedre tidsgrense. 


Dysfasi etter gammelt hjerneinfarkt 


Velg dysfasi (R47.0) som hovedtilstand. Koden for følgetilstander etter 

hjerneinfarkt (I69.3) kan brukes som valgfri tilleggskode. 


Osteoartritt i hofteledd som følge av gammelt 

hoftebrudd 


Velg annen posttraumatisk hofteleddsartrose (M16.5) som hovedtilstand. 

Koden for følgetilstander etter brudd i lårben (T93.1) kan brukes som 

tilleggskode. 


Senvirkning av poliomyelitt 


Velg følgetilstander etter poliomyelitt (B91) som hovedtilstand, da det 

ikke foreligger flere opplysninger. 

4.2.9 Koding av akutte og kroniske tilstander 

Der hovedtilstanden er oppfattet som både akutt (eller subakutt) og kronisk, og ICD 

har separate kategorier eller underkategorier for hver av disse, men ikke for 

kombinasjonen, skal den akutte tilstanden være den foretrukne hovedtilstanden. 

18


Akutt og kronisk galleblærebetennelse 


Velg akutt galleblærebetennelse (K81.0) som hovedtilstand. Koden for 

kronisk galleblærebetennelse (K81.1) kan brukes som valgfri tilleggskode. 

Eksempel 19: Hovedtilstand: 

Akutt forverring av kronisk obstruktiv bronkitt 


Velg uspesifisert kronisk obstruktiv lungesykdom med akutt forverring 

(J44.1) som hovedtilstand, da det finnes en egnet kode for 

kombinasjonen. 

4.2.10 Koding av tilstander og komplikasjoner etter behandling 

I kapittel XIX (T80-T88) er det kategorier for visse komplikasjoner i forbindelse med 

kirurgi og andre inngrep, f. eks. infeksjoner i operasjonssår, mekaniske komplikasjoner 

ved implantater, sjokk osv. De fleste organsystemkapitlene inneholder også 

kategorier for tilstander som oppstår enten som en konsekvens av gitte inngrep og 

teknikker, eller som et resultat av fjerning av et organ, f. eks. lymfødem etter mastektomi 

eller hypotyreose etter strålebehandling. Noen tilstander (f. eks. pneumoni eller 

lungeemboli) som kan oppstå i tiden etter inngrepet, anses ikke som unike entiteter, 12 

og skal derfor kodes på vanlig måte. Imidlertid kan en valgfri tilleggskode fra Y83- 

Y84 brukes for å angi forholdet til et gitt inngrep. 

Eksempel: Hovedtilstand: Hypotyreose etter tyreoidektomi for ett år siden 


Spesialitet: 

Allmennmedisin 

Velg hypotyreose etter behandling (E89.0) som hovedtilstand. 



Spesialitet: 

Kraftig blødning etter tanntrekking 

Smerte 

Odontologi 

Velg blødning som komplikasjon til inngrep (T81.0) som hovedtilstand. 

12 

Med dette menes at de ikke alltid opptrer som komplikasjoner. 

19

5 Kapittelspesifikke merknader 

I dette kapittelet av opplæringsheftet finnes det også enkelte eksempler på multippel 

koding. Her tas bare med de tilfellene som ikke er omtalt i kodeveiledningen. 

B20 -B24 

Humant immunsviktvirus-sykdom [hiv-sykdom] 

En person med svekket immunsystem som følge av hiv-sykdom vil i mange tilfeller 

trenge behandling for flere ulike tilstander i løpet av én og samme konsultasjon eller 

innleggelse (f eks mykobakterie- og cytomegalovirusinfeksjoner). 

Innenfor denne blokken finnes det kategorier og underkategorier for hiv-sykdom med 

ulike sykdommer som er vanlige følgetilstander til hiv. Man kan da velge mellom å 

bruke en av underkategoriene fra blokken B20-B24, og slik klare seg med én kode, 

eller man kan bruke en tretegnskode med spesifiserende tilleggskode. (Vår utheving) 

I Norge anbefaler vi å bruke en firetegnskode fra blokken B20-B24. Hovedtilstanden 

skal angis som hiv-sykdom med flere ledsagende sykdommer, og den aktuelle .7- 

kategorien fra B20-B22 velges. Tilstander som kan klassifiseres til to eller flere underkategorier 

i samme kategori, skal kodes til .7-kategorien innenfor den relevante kategorien 

(f eks B20 eller B21). Underkategori B22.7 skal brukes ved tilstander som kan 

klassifiseres til to eller flere kategorier innenfor B20-B22. Om ønskelig kan tilleggskoder 

fra blokken B20-B24 brukes til å spesifisere de enkelte opplistede tilstandene. 13 

Dersom man velger å bruke en tretegnskode, må koder fra andre steder i klassifikasjonen 

brukes som tilleggskoder for de resulterende tilstandene. (Vår utheving) 

Kommentar: I oversettelsen av ovenstående fra originalutgaven av ICD-10 har det 

sneket seg inn en misforståelse. Den tekst som er kursivert i avsnittene ovenfor gjelder 

bare for land som kun bruker ICD-10 på tretegnsnivå. I Norge er tretegnskoder 

ugyldige hvis det finnes firetegnsinndeling. Det er således instruksjonen for 

firetegnskoding ovenfor som gjelder. Tretegnskoder er ugyldige i kategoriblokken 

B20-B24, med unntak av tretegnskoden B24, hvor firetegnskoder for komplikasjoner 

ikke finnes. 

C97 Multiple primære ondartede svulster med forskjellig utgangspunkt 

C97 skal brukes når to eller flere uavhengige primære ondartede svulster er oppfattet 

som hovedtilstand, uten at noen av svulstene gis forrang. Tilleggskoder kan brukes for 

å angi de enkelte ondartede svulstene som er listet opp. 14 

Kapittel III: Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som 

angår immunsystemet 

Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet, kan skrive seg fra legemidler 

eller andre ytre årsaker. Koder fra kapittel XX evt med ATC-kode kan da brukes som 

valgfrie tilleggskoder 

13 


nasjonal statistikk over de ulike enkelttilstandene som omfattes av slike koder for multiple 

manifestasjoner. Den enkelte registrerende enhet må avgjøre om den for internt bruk har behov 

for slik valgfri tilleggskoding eller ikke. 

14 

Se fotnote på forrige side 

20

Kapittel IV: Endokrine sykdommer, ernærings- og stoffskiftesykdommer 

Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet, kan skyldes legemidler eller 

andre ytre årsaker. Kodene fra kapittel XX og evt ATC- og kjemikaliekoder (vår utheving) 

kan brukes som valgfrie tilleggskoder 

Kommentar: Her er det ved oversettelsen oversett at norsk versjon av ICD-10 ikke 

inneholder spesifiserte årsakskoder for kjemikalier, og ATC-kodeverket kun koder for 

legemidler. Ikke-medisinske kjemikalier som sykdomsårsak kan kodes med koden 

X4n fra kapittel XX. 

E10 -E14 Diabetes mellitus 

Her tas bare overskriften med for fullstendighets skyld, all omtale av diabeteskoding 

er mer utførlig i del III av denne veiledningen. 

E34.0 Karsinoidsyndrom 

Denne koden skal ikke brukes som foretrukket kode for hovedtilstand hvis en karsinoid 

tumor er oppført, med mindre hovedvekten lå på selve det endokrine syndromet. 

Ved koding til svulsten kan E34.0 brukes som valgfri tilleggskode for å angi 

funksjonell aktivitet. 

E64.- Følgetilstander ved feilernæring og andre mangelsykdommer 

E68 Følgetilstander ved hyperalimentasjon 

Disse kodene skal ikke brukes som foretrukne koder for hovedtilstand hvis følgetilstanden 

er spesifisert. Ved koding til den spesifiserte følgetilstanden kan E64.- eller 

E68 brukes som valgfri tilleggskode. 

Kapittel V: Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 

Definisjonene av kategoriene og underkategoriene i dette kapittelet er tatt med for å 

hjelpe behandlende lege å finne frem til riktige "merkelapper" for diagnosen. Koden 

for hovedtilstand skal tilordnes på grunnlag av denne diagnosen, også i tilfeller der det 

kan synes å være uoverensstemmelser mellom den oppførte tilstanden og definisjonen. 

I noen av kategoriene er det lagt inn muligheter for valgfrie tilleggskoder. 

Kapittel VI: Sykdommer i nervesystemet 

Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet kan skyldes legemidler eller 

andre ytre årsaker. Koder fra kapittel XX evt med ATC-koder kan brukes som valgfrie 

tilleggskoder. 

G09 Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet 

Denne koden skal ikke brukes som foretrukket kode for hovedtilstand hvis 

følgetilstanden er spesifisert. Ved koding av tilstanden kan G09 brukes som valgfri 

tilleggskode. Merk at de spesifiserte følgetilstandene til kategoriene G01*, G02*, 

21

G05* og G07* ikke skal tilordnes G09, men heller til de kategoriene som er opprettet 

for følgetilstander etter den underliggende tilstanden, f eks B90-B94. Hvis det ikke 

finnes noen følgetilstandskategori for den underliggende tilstanden, velg da selve den 

underliggende tilstanden. 


Døvhet som følge av tuberkuløs meningitt 

Velg annet spesifisert hørselstap (H91.8) som hovedtilstand. B90.0 

(Følgetilstander etter tuberkulose i sentralnervesystemet) kan brukes som 

valgfri tilleggskode. 


Epilepsi som følge av gammel hjerneabscess 

Velg annen spesifisert epilepsi (G40.8) som hovedtilstand. G09 

(Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet) kan 

brukes som valgfri tilleggskode. 


Lett psykisk utviklingshemning etter encefalitt etter 

immunisering 

Velg lett psykisk utviklingshemning (F70) som hovedtilstand. G09 

(Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet) kan 

brukes som valgfri tilleggskode. 

G81 -G83 Paralytiske syndromer 

Disse kodene skal ikke brukes som foretrukne koder for hovedtilstand dersom en aktuell 

årsak er oppført, med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt 

selve lammelsen. Ved koding til årsaken kan G81-G83 brukes som valgfrie tilleggskoder. 


Hjernekarsykdom med hemiplegi 

Andre tilst.: - 

Velg hjerneslag, ikke spesifisert som blødning eller infarkt (I64) som 

hovedtilstand. G81.9 (Uspesifisert hemiplegi) kan brukes som valgfri 

tilleggskode. 

22


Andre tilst.: 

Hjerneinfarkt for tre år siden 

Lammelse i venstre legg 

Velg monoplegi i underekstremitet (G83.1) som hovedtilstand. I69.3 

(Følgetilstander etter hjerneinfarkt) kan brukes som valgfri tilleggskode. 

Kapittel VII: Sykdommer i øyet og øyets omgivelser 

H54 .- 

Blindhet og svaksynthet 

Dersom årsaken er spesifisert, skal ikke denne koden brukes for hovedtilstanden med 

mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve blindheten. Ved 

koding til selve årsaken kan H54.- brukes som valgfri tilleggskode. 

Kapittel VIII: Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus) 

H90 .- 

H91 .- 

Mekanisk og nevrogent hørselstap 

Annet hørselstap 

Dersom årsaken er spesifisert, skal ikke disse kodene brukes for hovedtilstanden med 

mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve hørselstapet. Ved 

koding til selve årsaken kan H90.- eller H91.- brukes som valgfri tilleggskode. 

Kapittel IX: Sykdommer i sirkulasjonssystemet 

I15. - Sekundær hypertensjon 

Dersom årsaken er spesifisert, skal ikke denne koden brukes for hovedtilstanden med 

mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve hypertensjonen. 

Ved koding til selve årsaken kan I15.- brukes som valgfri tilleggskode. 

I69.- Følgetilstander etter hjernekarsykdom 

Dersom følgetilstanden er spesifisert, skal ikke denne koden brukes for hovedtilstanden. 

Ved koding til følgetilstanden kan I69.- brukes som valgfri tilleggskode. 

Kapittel XV: Svangerskap, fødsel og barseltid 

O80 -O84 

Forløsning 

Bruken av disse kodene til å beskrive hovedtilstanden bør begrenses til tilfeller der 

opplysningene bare angir forløsning eller forløsningsmetode. Kodene O80-O84 kan 

brukes som valgfrie tilleggskoder for å angi en forløsningsmetode eller -type der ingen 

separat datapost eller inngrepsklassifikasjon for dette er i bruk. 

23


Graviditet 


Inngrep: 

Lav tangforløsning 

Velg lav tangforløsning (O81.0) som hovedtilstand hvis ingen andre 

opplysninger foreligger. 


Andre tilst.: 

Inngrep: 

Svangerskap forløst 

Mislykket forsøk på induksjon av fødsel 

Keisersnitt 

Velg uspesifisert mislykket forsøk på induksjon av fødsel (O66.4) som 

hovedtilstand. O82.9 (Uspesifisert forløsning ved keisersnitt) kan brukes 

som valgfri tilleggskode. 


Tvillingsvangerskap forløst 


Inngrep: 

Spontan fødsel 

Velg tvillingsvangerskap (O30.0) som hovedtilstand. O84.0 (Flerfødsel, 

helt spontan) kan føyes til som valgfri tilleggskode. 


Forløsning ved termin, dødt foster, 2800 g 


Inngrep: 

Spontan fødsel 

Velg omsorg for og behandling av mor ved intrauterint dødsfall (O36.4) 

hvis det ikke er mulig å komme frem til en bestemt grunn til at fosteret 

døde. 

Kommentar: Legg merke til at ICD-10 koder for forløsning kun er ment som erstatning 

for manglende prosedyrekoder. I Norge skal prosedyrekoder fra ”Klassifikasjon 

av kirurgiske inngrep” benyttes for registrering av alle forløsninger unntatt ukomplisert 

spontan hodefødsel. De øvrige forløsningskodene fra O80-84 behøver bare brukes 

som diagnosekode hvis ingen annen kode fra kapittel XV registreres, hvilket i praksis 

innebærer at bare O80.0 er nødvendigDe øvrige kodene i kategoriblokken O80-84 

24

ehøves bare hvis registrerende enhet for internt bruk ønsker samlet statistikk over 

forløsningsmetode som inkluderer spontan hodefødsel, og som er mindre spesifisert 

enn prosedyrekodene. 

O98 - 

O99 

Sykdommer hos mor, som kan klassifiseres annet sted, men som 

kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid 

De gitte underkategoriene skal foretrekkes som koder for hovedtilstand fremfor kategorier 

som faller utenfor kapittel XV dersom tilstandene har komplisert graviditeten, 

har blitt forverret av graviditeten, eller har nødvendiggjort obstetrisk behandling. De 

relevante kodene fra andre kapitler kan brukes som valgfrie tilleggskoder for ytterligere 

spesifikasjon av tilstanden. 


Andre tilst.: 

Toksoplasmose 

Uforløst svangerskap 

Velg protozosykdommer som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid 

(O98.6) som hovedtilstand. B58.9 (Uspesifisert toksoplasmose) kan 

brukes som valgfri tilleggskode for å angi den spesifikke organismen. 

Kapittel XIX: Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker 

Der flere skader er oppført, og ingen av disse peker seg ut som hovedtilstand, velg en 

av kategoriene for tilstander der det foreligger flere skader av: 

•= 

•= 

•= 

samme type i samme kroppsregion (vanligvis fjerdetegnet .7 i kategoriene 

S00-S99) 

ulike typer i samme kroppsregion (vanligvis fjerdetegnet .7 i siste kategori 

innenfor hver enkelt blokk, dvs S09, S19, S29 osv) 

samme type i ulike kroppsregioner (T00-T05). 

Med følgende unntak: 

•= 

•= 

•= 

•= 

for innvendige skader oppført kun med overflatiske skader og/eller åpne sår, 

velg innvendige skader som hovedtilstand 

for brudd på hodeskalle og ansiktsknokler med tilknyttet intrakraniell skade, 

velg den intrakranielle skaden som hovedtilstand 

for intrakraniell blødning oppført kun med andre hodeskader, velg 

intrakraniell blødning som hovedtilstand 

for brudd oppført kun med åpne sår i samme lokalisasjon, velg brudd som 


25

Der flerskadekategoriene er brukt, kan kodene for de enkelte opplistede skadene 

brukes som valgfrie tilleggskoder. 15 Når det gjelder de nevnte unntakene, kan man i 

tillegg til koden for hovedtilstand angi de tilknyttede skadene enten ved hjelp av en 

valgfri tilleggskode eller ett av sifrene som er opprettet for dette formålet. 


Skade i urinblære og urinrør 


Velg skade i flere bekkenorganer (S37.7) som hovedtilstand. S37.2 (Skade 

i urinblære) og S37.3 (Skade i urinrør) kan brukes som valgfrie 

tilleggskoder. 


åpent intrakranielt sår med blødning i lillehjernen 


Velg traumatisk blødning i lillehjernen (S06.8) som hovedtilstand. Om 

ønskelig kan det åpne intrakranielle såret angis ved å føye til koden S01.9 

(åpent sår i hode, uspesifisert del) eller ved å legge til sifferet 1 (med åpent 

intrakranielt sår) til koden S06.8 (S06.8.1). 

T90- 

T98 

Følgetilstander etter skader, forgiftninger og andre konsekvenser av ytre 

årsaker 

Disse kodene skal ikke brukes for hovedtilstand dersom følgetilstanden er spesifisert. 

Ved koding til den spesifiserte følgetilstanden kan T90-T98 brukes som 

tilleggskoder 16 . 

Kapittel XXI: Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med 

helsetjenesten 

15 


nasjonal statistikk over de ulike enkeltskadene som omfattes av slike koder for multiple skademanifestasjoner. 

Den enkelte registrerende enhet må avgjøre om den for internt bruk har behov 

for slik valgfri tilleggskoding eller ikke, og i dette tilfelle er bruken av samlekodene ikke obligatorisk 

slik at den registrerende enhet kan velge å bare registrere kodene for enkeltskadene. 

16 

Det er ikke meningsfylt å legge til årsakskode fra kapittel XX for kodene i denne kategoriblokken 

26

Kodene i dette kapittelet bør brukes som tilleggskoder for tilstander som kan kodes i 

andre kapitler. Noen av kodene i dette kapittelet ligger nær opp til prosedyrekoder. 

Dette gjelder spesielt kodene Z40-Z59. Det er viktig å være oppmerksom på at disse 

kodene ikke skal erstatte prosedyrekodene som brukes i norske sykehus 

27


Oversikt over merknader vedrørende multippel 

koding fra ICD-10 bokutgave 1998, Systematisk 

del 

Tabellen inneholder alle merknader om kategorisering av koder som 

hovedkoder eller tilleggskoder og bestemmelser om tilleggskoding. 

Tabellen er sortert alfanumerisk etter kategori. Med kategori menes kode, 

kategoriblokk eller kapittel. 

Kategori Tekst Merknad 

A50.4 Medfødt nevrosyfilis Bruk hvis mulig tilleggskode for å identifisere 

tilknyttet psykisk lidelse 

B95-B97 

Bakterier, virus og andre infeksjonsfremkallende 

mikroorganismer 

Disse kategoriene skal aldri brukes som 

hovedkoder. De er bare ment å brukes som 

supplement eller tilleggskoder når det er ønskelig 

å angi infeksjonsfremkallende mikroorganisme 

ved sykdommer klassifisert annet sted. Konsulter 

ellers merknad angående B95-B97 i 

opplæringsheftet 

D52.1 Legemiddelutløst folinsyremangelanemi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 

å angi legemiddel 

D59.0 Legemiddelutløst autoimmun hemolytisk anemi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


D59.2 Legemiddelutløst ikke-autoimmun hemolytisk 

anemi 

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


D59.4 Andre ikke-autoimmune hemolytiske anemier Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 

å angi årsak 

D59.6 Hemoglobinuri som skyldes hemolyse forårsaket 

av andre ytre årsaker 



D61.1 Legemiddelutløst aplastisk anemi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


D61.2 Aplastisk anemi som skyldes annen ytre faktor Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


D64.1 Sekundær sideroblastanemi som skyldes sykdom Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi sykdom 

D64.2 Sekundær sideroblastanemi som skyldes 

legemidler og toksiner 

D68.3 Blødningstilstand som skyldes sirkulerende 

antikoagulanter 




å angi tilført antikoagulant 

D69.5 Sekundær trombocytopeni Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


D70 Agranulocytose og nøytropeni Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 

å angi legemiddel hvis legemiddelutløst 

28


D74.8 Andre spesifiserte methemoglobinemier Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


D76.2 Hemofagocyttært syndrom i tilknytning til 

infeksjon 

Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi 

mikroorganisme eller sykdom 

E00 Medfødt jodmangelsyndrom Bruk hvis mulig tilleggskode (F70-F79) for å 

angi eventuell ledsagende mental retardasjon 

E03.2 Hypotyreose som skyldes legemidler og andre 

eksogene stoffer 



E05.8 Annen spesifisert tyreotoksikose Overproduksjon av tyreoideastimulerende 

hormon (TSH) 


å angi ytre årsak 

E06.0 Akutt tyreoiditt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 

angi mikroorganisme 

E06.4 Legemiddelutløst tyreoiditt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E10-E14 Diabetes mellitus Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 

å angi legemiddel hvis legemiddelutløst. 

Konsulter dessuten merknad i opplæringsheftet 

ved bruk av kategoriene 

E15 Ikke-diabetisk hypoglykemisk koma Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX 

for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst 

E16.0 Legemiddelutløst hypoglykemi uten koma Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E22.1 Hyperprolaktinemi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E23.1 Legemiddelutløst hypopituitarisme Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E24.2 Legemiddelutløst Cushings syndrom Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E25.8 Andre spesifiserte adrenogenitale forstyrrelser Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E27.3 Legemiddelutløst binyrebarkinsuffisiens Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E28.0 Østrogenoverskudd Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E28.1 Androgenoverskudd Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E29.1 Testikulær hypofunksjon Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E34.0 Karsinoid syndrom Kan om ønskelig brukes som tilleggskode for å 

angi funksjonell aktivitet i tilknytning til en 

karsinoid tumor. Se kapittel II og merknad 

vedrørende kategorien i opplæringsheftet 

E61 Mangel på andre næringselementer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E66.1 Legemiddelutløst fedme Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


29


E80.2 Annen porfyri Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


E88 Andre metabolske forstyrrelser Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


F48.0 Nevrasteni Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi tidligere 

somatisk lidelse 

F54 

Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser 

forbundet med forstyrrelser eller lidelser 

klassifisert annet sted 

Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi tilnyttet 

somatisk lidelse 

F84.1 Atypisk autisme Bruk tilleggskode (F70-F79) for å angi psykisk 

utviklingshemning 

F84.3 Annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi 

eventuelle nevrologiske tilstander 

F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi fysisk 

vantrivsel eller veksthemning 

F98.1 Ikke-organisk enkoprese Bruk hvis mulig tilleggskode hvis årsaken er 

samtidig obstipasjon 

G04.0 Akutt disseminert encefalitt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 

å angi vaksine 

G06 Intrakraniell og intraspinal abscess og granulom Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


G21.0 Malignt nevroleptika-syndrom Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G21.1 Annen legemiddelutløst sekundær parkinsonisme Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G21.2 Sekundær parkinsonisme som har andre ytre 

årsaker 



G24.0 Legemiddelutløst dystoni Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G25.1 Legemiddelutløst tremor Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G25.3 Myoklonus Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G25.4 Legemiddelutløst chorea Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G25.6 Legemiddelutløste "tics" og andre "tics" med 

organisk opprinnelse 



G40.5 Spesielle epileptiske syndromer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G43 Migrene Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G44.4 Legemiddelutløst hodepine, ikke klassifisert 

annet sted 



G61.1 Serumnevropati Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G62.0 Legemiddelutløst polynevropati Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


30


G62.2 Polynevropati som skyldes andre giftstoffer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 

å angi giftstoff 

G62.8 Andre spesifiserte polynevropatier Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G70.0 Myasthenia gravis Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G70.1 Toksiske nevromuskulære forstyrrelser Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G71.1 Myotone lidelser Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G72.0 Legemiddelutløst myopati Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G72.2 Myopati som skyldes andre giftstoffer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G81 Hemiplegi Denne kategorien skal bare brukes som 

hovedkode når hemiplegi 

(fullstendig/ufullstendig) er registrert uten 

nærmere spesifikasjon, eller er konstatert å være 

gammel eller langvarig, men av uspesifisert 

årsak. Kategorien kan også brukes ved multippel 

koding for å beskrive disse typene hemiplegi 

uansett årsak. Konsulter merknad vedrørende 

kategoriene i opplæringsheftet 

G82 Paraplegi og tetraplegi Denne kategorien skal bare brukes som 

hovedkode når de nevnte tilstander er registrert 

uten nærmere spesifikasjon, eller er konstatert å 

være gamle eller langvarige, men av uspesifisert 


koding for å beskrive disse tilstandene uansett 

årsak. 

G83 Andre syndromer med lammelse Denne kategorien skal bare brukes som 

hovedkode når de nevnte tilstander er registrert 

uten nærmere spesifikasjon, eller er konstatert å 

være gamle eller langvarige, men av uspesifisert 


koding for å beskrive disse tilstandene uansett 

årsak 

G92 Toksisk encefalopati Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G93.7 Reyes syndrom Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX 

G93.8 Andre spesifiserte hjernelidelser Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


G95.8 Andre spesifiserte ryggmargssykdommer 

H18.0 Pigmenteringer og avleiringer i hornhinne 




å angi legemiddel dersom legemiddelutløst 

H26.1 Traumatisk katarakt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


H26.3 Legemiddelutløst katarakt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


31


H35.3 Degenerasjon av makula og bakre pol Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


H40.3 Glaukom etter øyeskader Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi årsak 

H40.4 Glaukom etter øyebetennelser Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi årsak 

H40.5 Glaukom etter andre øyelidelser Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi årsak 

H40.6 Glaukom etter legemiddelbruk Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


H91.0 Ototoksisk hørselstap Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


I20-I25 Iskemiske hjertesykdommer Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi 

tilstedeværelse av hypertensjon 

I30.1 Infeksiøs perikarditt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


I33.0 Akutt og subakutt infeksiøs endokarditt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


I40.0 Infeksiøs myokarditt Septisk myokarditt 

Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


I42.7 Kardiomyopati som skyldes legemidler og andre 

ytre stoffer 



I80 Flebitt og tromboflebitt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


I95.2 Legemiddelutløst hypotensjon Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


J01 Akutt sinusitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


J02.8 Akutt faryngitt som skyldes andre spesifiserte 


J03.8 Akutt tonsillitt som skyldes andre spesifiserte 






J04 Akutt laryngitt og trakeitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


J05 

Akutt obstruktiv laryngitt [falsk krupp] og 

epiglottitt 



J32 Kronisk sinusitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


J36 Peritonsillær abscess Abscess i mandel 

Peritonsillitt 



J37 Kronisk laryngitt og laryngotrakeitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


J68 

J69 

J70 

Lungesykdommer som skyldes innånding av 

kjemikalier, gasser, røyk og damp 

Lungesykdom forårsaket av faste stoffer og 

væsker 

Åndedrettstilstander forårsaket av andre ytre 

stoffer 







32


J86 Pyotoraks Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


K03.8 Andre spesifiserte sykdommer i tennenes 

hardvev 

K06.2 Traumatiske skader i tannkjøtt og tannløs 

kjevekam 


å angi bestråling, hvis strålingsutløst 



K10.2 Betennelsestilstander i kjeve Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 

å angi bestråling, hvis strålingsutløst 

K20 Øsofagitt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


K22.1 Sår i spiserør Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


K25 Sår i magesekk Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


K26 Sår i tolvfingertarm (ulcus duodeni) Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


K52.1 Toksisk gastroenteritt og kolitt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 

å angi toksisk agens 

K59.3 Megacolon, ikke klassifisert annet sted Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


K65.0 Akutt peritonitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


K65.8 Annen spesifisert peritonitt (peritonitis) Bruk hvis mulig tilleggskode, f eks K85 , for å 

angi årsak 

K71 Toksisk leversykdom Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L00-L08 Infeksjoner i hud og underhud Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


L10.5 Legemiddelutløst pemfigus Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L23.3 Allergisk kontaktdermatitt som skyldes 

legemidler i kontakt med hud 

L24.4 Toksisk kontaktdermatitt som skyldes legemidler 

i kontakt med hud 

L25.1 Uspesifisert kontaktdermatitt som skyldes 

legemidler i kontakt med hud 







L27.0 Generalisert hudreaksjon som skyldes legemidler Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L27.1 Lokalisert hudreaksjon som skyldes legemidler Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L43.2 Lichenoid legemiddelreaksjon Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L53.0 Toksisk erytem Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L56.0 Fototoksisk legemiddelreaksjon Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L56.1 Fotoallergisk legemiddelreaksjon Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


33


L64.0 Legemiddelutløst androgen alopesi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L65 Annet hårtap uten arrdannelse Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L68.0 Hirsutisme Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L68.1 Hypertrichosis lanuginosa acquisita Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L71.0 Perioral dermatitt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


L93 Lupus erythematosus Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


M00.8 Artritt og polyartritt som skyldes andre 

spesifiserte bakterielle mikroorganismer 



M10.2 Legemiddelutløst urinsyregikt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


M32.0 Legemiddelutløst systemisk lupus erythematosus Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


M34.2 Systemisk sklerose utløst av legemidler og 

kjemikalier 



M46.3 Infeksjon i mellomvirvelskive Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


M60.0 Infeksiøs myositt Tropisk pyomyositt 


angi mikroorganisme. 

M65.0 Abscess i seneskjede Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B96) for å 


M80.4 Legemiddelutløst osteoporose med patologisk 

brudd 



M81.4 Legemiddelutløst osteoporose Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


M83.5 Legemiddelutløst osteomalasi hos voksne Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


M86 Osteomyelitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


M87.1 Osteonekrose som skyldes legemidler Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 


M89.6 Osteopati etter poliomyelitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B91) for å angi 

tidligere poliomyelitt 

N00-N08 Glomerulære sykdommer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 

å angi ytre årsak eller kode fra kategoriblokken 

N17-N19 ved nyresvikt 

N10 Akutt tubulointerstitiell nefritt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N11 Kronisk tubulointerstitiell nefritt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


34


N13.6 Pyonefrose Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N14 

Tubulointerstitielle og tubulære tilstander utløst 

av legemidler og tungmetaller 



N17-N19 Nyresvikt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for 

å angi ytre agens 

N30 Cystitt Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi 

mikroorganisme (B95-B97) eller forårsakende 

ytre faktor (kap. XX) 

N34 Uretritt og uretrasyndrom Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N39.0 Urinveisinfeksjon med uspesifisert lokalisasjon Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N41 Infeksjonssykdommer i blærehalskjertel Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N43.1 Infisert hydrocele Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N45 Orkitt og epididymitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N48.1 Balanopostitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N48.2 Andre betennelsestilstander i penis Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N48.4 Impotens med organisk årsak Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi årsak 

N49 

Betennelsestilstander i mannlige kjønnsorganer, 

ikke klassifisert annet sted 



N70 Salpingitt og ooforitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N71 Infeksjonssykdom i livmor, unntatt livmorhals Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N72 Infeksjonssykdom i livmorhals Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å 


N73 

N76 

Andre infeksjonssykdommer i kvinnelige 

bekkenorganer 

Annen betennelse i skjede og ytre kvinnelige 

kjønnsorganer 





O00 Svangerskap utenfor livmoren Bruk om ønskelig tilleggskode fra kategori O08.- 

for å angi eventuelle komplikasjoner 

O01 Blæremola Bruk hvis mulig tilleggskode fra kategori O08.- 

for å angi eventuell komplikasjon 

O02 Andre unormale utfall av befruktning Bruk hvis mulig tilleggskode fra kategori O08.- 

for å angi eventuell komplikasjon 

O84 Flerfødsel Bruk hvis mulig tilleggskode (O80 -O83) for å 

angi forløsningsmetode for hvert foster eller barn 

O85 Sepsis i barseltid Bruk hvis mulig tilleggskode (B95 -B97) for å 


35


O96 

O98 

O99 

Dødsfall av enhver obstetrisk årsak, som 

inntreffer mer enn 42 dager, men mindre enn ett 

år etter fødsel 

Infeksjonssykdommer og parasittsykdommer hos 

mor, som kan klassifiseres annet sted, men som 

kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid 

Andre sykdommer hos mor, som kan 

klassifiseres annet sted, men som kompliserer 

svangerskap , fødsel og barseltid 

P02.3 Foster og nyfødt påvirket av placentalt 

transfusjonssyndrom 

P04.1 Foster og nyfødt påvirket av annen 

medisinering av mor 

P04.4 Foster og nyfødt påvirket av mors bruk av 

vanedannende legemidler 

P58.4 Gulsott hos nyfødt som skyldes legemidler eller 

toksiner overført fra mor eller gitt til nyfødt 

P96.1 Abstinenssymptomer hos nyfødt som følge av 

mors bruk av vanedannende legemidler 


obstetrisk dødsårsak 

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel I for å 

angi spesifikk tilstand 

Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi spesifikk 

tilstand 


følgetilstand hos foster og nyfødt 

NB! Anvisning av tilleggskoding mangler i 

boken, men sammenholdt med øvrige tilfelle 

antas det at følgende merknad er falt ut: 

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX 

for å angi legemiddel 













R00.1 Uspesifisert bradykardi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX 


R78.0 Funn av alkohol i blod Bruk hvis mulig tilleggskode for ytre årsak 

(Y90.-) for detaljer angående alkoholnivå. 

T31 

T32 

T4n-T50 

Brannskader klassifisert etter størrelse på berørt 

kroppsoverflate 

Etseskader klassifisert etter størrelse på berørt 

kroppsoverflate 

Forgiftning med legemidler og biologiske 

substanser 

Denne kategorien kan bare brukes som 

hovedkode når brannskadens lokalisasjon er 

uspesifisert. Den kan om ønskelig brukes som 

tilleggskode for kategoriene T20-T29 når 

lokalisasjonen er spesifisert 

Denne kategorien kan bare brukes som 

hovedkode når etseskadens lokalisasjon er 

uspesifisert. Den kan om ønskelig brukes som 

tilleggskode for kategoriene T20-T29 når 

lokalisasjonen er spesifisert 

Denne kategoriblokken brukes til å beskrive 

forgiftninger med legemidler mv. Bruk gjerne en 

tilleggskode fra kapittel XX (X4n eller Y4n- 

Y84) for å beskrive årsaken til forgiftningen. 

36

T4n 


Forgiftning med terapeutiske legemidler og 

biologiske substanser 

For kjente legemidler skal ATC-kode oppgis i 

tillegg til koden T4n. Dersom legemidlet er 

delvis kjent, skal ATC-koden brukes med så 

mange tegn som informasjonsgrunnlaget tillater. 

Dersom det bare foreligger informasjon om 

hvilken hovedgruppe legemidlet tilhører, brukes 

bare ett tegn (jf. liste over hovedgrupper i 

kapittel XX ved Y4n) 

T41.0 Inhalasjonsanestetika Oppgi ATC-kode på egnet nivå 

T41.1 Anestetika gitt parenteralt Oppgi ATC-kode 

T41.2 Andre og uspesifiserte generelle anestetika Oppgi ATC-kode om mulig 

T50.8 Diagnostiske midler Oppgi ATC-kode med så mange tegn som 

informasjonsgrunnlaget tilsier 

T74 Mishandlingssyndromer Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi aktuell 

skade 

T78 Skadevirkninger, ikke klassifisert annet sted Denne kategorien skal bare brukes som 

hovedkode når det er nødvendig å beskrive 

virkninger som ikke kan klassifiseres annet sted, 

dvs virkninger av ukjente, ubestemte eller uklare 

årsaker. Ved bruk av flere koder kan denne 

kategorien brukes som tilleggskode for å angi 

virkningene av tilstander klassifisert annet sted 

T79.3 Posttraumatisk sårinfeksjon, ikke klassifisert 

annet sted 

T80-T88 

T90-T98 

Komplikasjoner til kirurgisk og medisinsk 

behandling, ikke klassifisert annet sted 

Følgetilstander etter skader, forgiftninger og 

andre konsekvenser av ytre årsaker 

Kapittel XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall 




å angi involverte instrumenter samt detaljer om 

omstendighetene. 

Bruk tilleggskode (B95-B97) for å angi 

mikroorganisme, hvis denne er kjent 

Disse kategoriene skal brukes for å angi 

tilstander under S00-S99 og T00-T88 som årsak 

til senvirkninger, som selv er klassifisert annet 

sted. Følgetilstandene inkluderer de som er 

spesifisert som slike, eller som senvirkninger, 

og de som er til stede ett år eller mer etter den 

akutte skaden 

Dette kapitlet, som i tidligere revisjoner av ICD 

utgjorde en tilleggsklassifikasjon, er nå en del 

av hovedklassifikasjonen, og brukes for å 

klassifisere de ytre hendelser og omstendigheter 

som fører til skade, forgiftning eller andre 

negative effekter. Koder fra dette kapitlet skal 

brukes i tillegg til koder fra andre kapitler av 

ICD-10 som klassifiserer den medisinske 

tilstanden eller konsekvensen av den ytre 

skadeårsaken. Ved å bruke en kombinasjon av 

to eller flere koder får man en komplett 

beskrivelse av skaden og dens ytre årsak. Ofte 

vil den medisinske konsekvens kunne 

klassifiseres under kapittel XIX, Skader, 

forgiftninger og visse andre konsekvenser av 

ytre årsaker (S00-T98), men en del tilstander 

utløst av ytre årsaker kan også finnes under 

kapitlene I til XVIII. For alle slike bør man så 

langt som mulig bruke koder fra kapittel XX 

som tilleggsinformasjon 

37


Y4n-Y84 

Y4n 

Komplikasjoner ved medisinsk og kirurgisk 

behandling 

Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller 

biologiske substanser i terapeutiske doser 

Skadens natur skal beskrives med en hovedkode 

fra kapittel XIX (T4n-T50 og T80-T88). Koder 

fra dette kapitlet brukes i tillegg for å beskrive 

skadeårsak eller skademekanisme 

For kjente legemidler skal ATC-kode oppgis i 

tillegg til årsakskoden Y4n. Dersom legemidlet 

er delvis kjent, skal ATC-koden brukes med så 

mange tegn som informasjonsgrunnlaget tillater. 

Dersom det bare foreligger informasjon om 

hvilken hovedgruppe legemidlet tilhører, brukes 

bare ett tegn (jf liste over hovedgrupper 

nedenfor) 

Y48.0 Inhalasjonsanestetika Oppgi ATC-kode på egnet nivå 

Y48.1 Parenteralt administrerte anestetika Oppgi ATC-kode 

Y48.2 Andre og upesifiserte generelle anestetika Oppgi ATC-kode om mulig 

Y48.3 Lokalanestetika Oppgi ATC-kode 

Y57 

Y90-Y98 

Kapittel 

XXI 

Bivirkning av andre og ikke spesifiserte 

legemidler, diagnostika eller ikke-terapeutiske 

preparater 

Tilleggsinformasjon om andre faktorer som kan 

være medvirkende til sykdom eller død 

klassifisert annet sted 

Faktorer som har betydning for helsetilstand og 

kontakt med helsetjenesten 

For kjente diagnostika og ikke-terapeutiske 

preparater oppgis ATC-kode med så mange tegn 

som informasjonsgrunnlaget tilsier 

Disse kategoriene kan om ønskelig brukes for å 

gi tilleggsinformasjon om årsaker til sykdom 

eller død. Kategoriene skal ikke brukes alene 

som en beskrivende kode for noen medisinsk 

tilstand eller som dødsårsak 

Kategoriene Z00-Z99 omfatter kontaktårsaker. 

Kategoriene i dette kapitlet bør brukes som en 

tilleggskategori, og der det foreligger en tilstand 

som kan klassifiseres i kategoriene A00-Y89, 

bør denne beskrivelsen av sykdom, skade, lyte 

eller ytre årsak oppgis først 

Z37 Resultat av forløsning Denne kategorien er ment å være en tilleggskode 

for å kunne registrere resultatet av forløsningen i 

morens journal 

38


Krav til datasystemer vedrørende registrering av 

ICD-10 og NCSP 

Kilde: Teknisk implementasjonsguide for ICD-10, 1999 

En arbeidsgruppe i Norge har i november 1998 utarbeidet et notat i form 

av en guide for teknisk implementering av kodeverk. I et avsnitt om 

forhold som datasystemer må ivareta når det gjelder diagnoser og 

prosedyrer fremgår bl a: 

En mer fullstendig implementasjon av alle de nye kodingsreglene og en 

bedre støtte for selve kodingsprosessen krever at IT-løsningene blant 

annet ivaretar mulighetene for: 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

•= 

Registrering av type kodeverk med versjon 

ICD-10 koder (A5) 

NCSP-N koder (A5) 

ATC koder (A7) 

Morfologi SNOMED (A6) 

Ubegrenset antall tilleggskoder både for hoveddiagnose og 

bidiagnoser 

Registrering av ubegrenset antall bidiagnoser 

Par/dobbel, eventuelt. multippel koding med relasjon og rekkefølge 

i koderekken 

Relasjoner og rekkefølge av bidiagnoser 

Mulighet for registrering av ubegrenset antall prosedyrekoder 

Ubegrenset antall tilleggskoder for prosedyrekoder 

Kobling mellom diagnosekoder og en eller flere prosedyrekoder 

Ta vare på prioritet/rekkefølge i prosedyrekoder 

39


Definisjoner fra Administrativ definisjonskatalog 

for somatiske sykehus, tredje utgave, 1999 

Merk at noen termer er definert med gyldighet for hhv DRG og ICD-10 pga ulik 

terminologi i de to systemene. 

Nr Term Definisjon/Anmerkning 

18 Diagnose En navngitt bestemmelse av en sykdom, skade, annen tilstand eller 

helseproblem hos en pasient. 

51 Kode En bokstav- og/eller tallkombinasjon, eventuelt med skilletegn i form av for 

eksempel punktum eller mellomrom, som utvetydig representerer en 

kategori i et medisinsk kodeverk. 

38 Hovedtilstand 

(ICD-10) 

Den diagnose uttrykt med en eller flere diagnosekoder som er hovedårsaken 

til en omsorgsepisode. 

3 Annen tilstand 

(ICD-10) 

Annen tilstand eller helseproblem som eksisterer samtidig med 

hovedtilstanden eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og 

som blir gjenstand for undersøkelse og behandling, som det må tas hensyn 

til, eller som får konsekvenser for behandlingen av pasienten. 

36 Hoveddiagnose 

(DRG) 

Den diagnosekode som alene, eller sammen med relevant bidiagnose 

(DRG) eller relevant kirurgisk inngrep, avgjør hvilken diagnoserelatert 

gruppe (DRG) en omsorgsepisode tilhører. 

12 Bidiagnose (DRG) Annen diagnosekode enn koden for hoveddiagnose, som har betydning for 

ressursbruk i tillegg til hoveddiagnosen. 

37 Hovedkode Den viktigste og først oppførte kode fra medisinsk kodeverk når en tilstand 

eller et tiltak kodes med mer enn en kode. 

Aktuelt i ICD-10 og NCSP og ved overføring av koder fra disse 

klassifikasjonene til DRG-systemet 

97 Tilleggskode Annen kode fra medisinsk kodeverk som gir tilleggsinformasjon om 

tilstanden eller tiltaket. 

Aktuelt i ICD-10 og NCSP og ved overføring av koder fra disse 

klassifikasjonene til DRG-systemet 

40

Del II: Retningslinjer for koding av 

medikamentforgiftninger og 

bivirkninger 

Forfatter: Glen Thorsen 

Retningslinjene er utarbeidet som hjelpemiddel i brukerstøttevirksomhet 

for ICD-10 etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. De er basert 

på bokutgaven ICD-10 - Norsk utgave 1998 og 2000, Elektronisk 

søkeverktøy ICD-10 - versjon 2.1 for år 2000 (elektronisk bokutgave med 

søkefunksjoner) og Opplæringshefte for ICD-10. 

Innledning 

Det første som må avgjøres er om det dreier seg om en forgiftning, inklusive overdosering 

av klinisk betydning - dvs uhell, villet egenskade eller påført med hensikt av 

annen person, eller om det dreier seg om bivirkning ved terapeutisk bruk av legemiddelet. 

Forgiftning med legemidler - multippel koding 

Korrekt kode for selve forgiftningen er T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler 

og biologiske substanser. 

Forgiftninger med legemidler skal ha som tilleggskode en ATC-kode 17 (første 

tilleggskode), og dessuten en årsakskode (andre tilleggskode) fra kapittel XX, for 

eksempel X6n Villet egenskade, kan også være X4n hvis man vet at det var et uhell, 

eller X8n Voldsskade, overfall (villet skade på annen person, uansett fremgangsmåte), 

hvis det en sjelden gang skulle være en slik forbrytelse. 

Det kan også settes koder for giftvirkning og bakenforliggende tilstand, se nedenfor. 

Disse kodene utgjør tilsammen én tilstand (diagnose), som prinsipielt etter ICD-10 kan 

være en hovedtilstand eller annen tilstand (tidligere kalt bidiagnose - se for øvrig om 

hoved- og andre tilstander i denne veiledningens Del I om multippel koding), men vil 

nok vanligvis være hovedtilstand. Men det er ikke slik at første kode er hovedtilstand 

og de øvrige kodene andre tilstander. 

Legemiddelforgiftninger er det mest avanserte eksemplet på multippel koding i 

ICD-10. Kodereglene gjør at man kan registrere hva forgiftningen skyldes (legemiddel), 

skadeårsak (hvordan forgiftningen oppsto), hvilket legemiddel det gjaldt, hvilken 

17 

Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister – WHO-klassifikasjon av legemidler. Se 

avsnittet ”Registrering av ATC-koder” om gjennomføring av denne regelen. 

41

giftvirkning legemiddelet hadde og ev patologisk tilstand som førte til forgiftningen. I 

eksemplet nedenfor er alle disse mulighetene benyttet for å karakterisere én tilstand. 

Eksempel: Ekstrem utnyttelse av mulippel koding: 

T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og biologiske substanser 

X6n.0 Villet egenskade, skadested bolig 18 

C01A A05 Digoxin 

I44.2 Totalt atrioventrikulært blokk 

F32.9 Uspesifisert depressiv episode 

Her har man altså man villet kode depresjon som årsak til selvforgiftningen, og da 

kommer den sist i koderekkefølgen. Den vil helt klart ikke være hovedtilstand, for 

hovedtilstanden bestemmes ikke av den etiologiske begivenhetsrekkefølge Hovedtilstanden 

er hovedårsaken til innleggelse eller det viktigste kliniske problem, som 

krever mest ressurser under det aktuelle avdelingsopphold. I de fleste tilfelle, hvor det 

antagelig ikke foreligger noen mer presis psykiatrisk diagnose, er det riktig å velge en 

uspesifisert kode. 

Men det kan argumenteres for at forutsetningen da er at depresjonen utløser tiltak - 

behandling, spesiell overvåkning m.h.t. recidivfare, e.l. - i medisinsk avdeling. Hvis 

pasienten i eksemplet ovenfor overføres så snart forgiftningen er ferdigbehandlet til 

psykiatrisk avdeling eller poliklinikk for hjelp med depresjonsproblemet, kan det være 

korrekt å sløyfe den psykiatriske diagnosen, som vil bli hovedtilstanden ved diagnoseregistrering 

under det påfølgende psykiatriske kontakttilfellet. 

Det kan også hevdes at de to siste kodene i kodesekvensen er selvstendige tilstander, 

som bare har etiologisk sammenheng, ikke er deler av forgiftningstilstanden. 

Multippel koding av én tilstand er en funksjonalitet ved kodesystemet som tillater 

statistisk bearbeidelse av ulike aspekter av tilstanden. Men forutsetningen for at den 

kan brukes til noe nyttig er at pasientsystemet tillater kobling av diagnosekoder til 

hverandre, slik at man kan avlese sammenhengen mellom dem. Hittil er pasientsystemene 

stort sett ikke tilpasset multippel koding, men forventes å bli det i løpet av få år. 

Hvis man ønsker å betrakte alle kodene i ekstremeksemplet ovenfor som ulike aspekter 

av én tilstand, kan altså ICD-10 understøtte slik registrering. Men forutsetningen 

for statistisk gjenvinning av elementene fra en så sammensatt registrering i korrekt 

sammenheng er jo et system som i eksempelet også kan identifisere hvilken diagnosekode 

som representerer behandlingsindikasjonen for det medikament som forårsaket 

forgiftningen, og hvilken som var uttrykk for selve giftvirkningen. Det vil nok i praksis 

si en ad hoc løsning, for eksempel i en forgiftningsdatabase. 

Bivirkninger 

Ved bivirkninger er koderegelen noe annerledes, da er det virkningen som oppføres 

først, deretter skadeårsak, og så ATC-kode. (Se for øvrig eget avsnitt om ATC-koder til 

sist i denne veiledningen.). 

18 

Ved denne årsakskoden legges det bare til siffer for skadested, ikke bokstav for aktivitet, jf 

Del I, Annen multippel koding – Koder fra kapittel XX 

42

Eksempel: Paracetamolskade på lever: 

K71.1 Toksisk leversykdom med levernekrose 

Y4n Bivirkning av legemidler eller biologiske substanser i terapeutisk 

dose 

N02B E01 Paracetamol 

Et vanlig spesialtilfelle er hypoglykemi på grunn av insulin eller andre antidiabetika 

hos diabetikere, hvor doseringen har vært innenfor terapeutisk område, men pasienten 

ikke har spist, eller har vanskelig regulerbar diabetes med tendens til hypoglykemi. Da 

er det to muligheter, og her er dessverre ICD-10 helt ulogisk, men det er en 

internasjonal konvensjon som vi ikke ensidig kan endre i Norge. 

Hvis hypoglykemien ikke medfører bevissthetstap, er første kode E16.0 Legemiddelutløst 

hypoglykemi uten koma, neste kode Y4n som ovenfor, og tredje kode ATCkoden 

for aktuelle insulinpreparat eller perorale antidiabeticum. Hvis diabetikeren går 

i koma på grunn av hypoglykemien, er det (dessverre, kan man mene) slik at kode for 

diabeteskoma skal brukes, det vil bli E10.0 ved type I diabetes og E11.0 ved type II. 

Som det fremgår av eksklusjonsmerknad til Y4n, er det en rekke ikke-terapeutiske 

legemidler, inklusive anestesimidler, gasser, droger og vaksiner som ikke skal kodes 

som Y4n - se Y41-Y59. 

Hvis ingen legemiddelrelatert kode finnes i kapitlene I-XVIII, skal man bruke kode fra 

kapittel XIX, som da føres opp først (se også andre koder under T88). 

Eksempel: Bivirkning uten egen kode i kapittel I-XVIII: 

T88.7 Annen og ikke spesifisert bivirkning av legemiddel 

Y4n Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i 

terapeutiske doser, skadested helseinstitusjon, aktivitet annen 

I tillegg skal man igjen etter Y4n føre opp ATC-kode for substansen. 

Oversikt over bivirkninger i ICD-10 

Listen nedenfor er koder som har merknader med henvisning til kode i kapittel XX 

med eventuell tilhørende ATC-kode som tilleggskoder: 

D52.1 Legemiddelutløst folinsyremangelanemi 

D59.0 Legemiddelutløst autoimmun hemolytisk anemi 

D59.2 Legemiddelutløst ikke-autoimmun hemolytisk anemi 

D61.1 Legemiddelutløst aplastisk anemi 

D59.4 Andre ikke-autoimmune hemolytiske anemier 

D64.2 Sekundær sideroblastanemi som skyldes legemidler og toksiner 

D68.3 Blødningstilstand som skyldes sirkulerende antikoagulanter 

D70 Agranulocytose og nøytropeni 

D74.8 Andre spesifiserte methemoglobinemier 

43

E03.2 Hypotyreose som skyldes legemidler og andre eksogene stoffer 

E06.4 Legemiddelutløst tyreoiditt 

E10 Insulinavhengig diabetes mellitus (Husk fjerdetegnsiffer) 

E11 Ikke insulinavhengig diabetes mellitus (Husk fjerdetegnsiffer) 

E13 Andre spesifiserte typer diabetes mellitus (Husk fjerdetegnsiffer) 

E14 Uspesifisert diabetes mellitus (Husk fjerdetegnsiffer) 

E15 Ikke-diabetisk hypoglykemisk koma 

E16.0 Legemiddelutløst hypoglykemi uten koma 

E22.1 Hyperprolaktinemi 

E23.1 Legemiddelutløst hypopituitarisme 

E24.2 Legemiddelutløst Cushings syndrom 

E25.8 Andre spesifiserte adrenogenitale forstyrrelser 

E27.3 Legemiddelutløst binyrebarkinsuffisiens 

E28.0 Østrogenoverskudd 

E28.1 Androgenoverskudd 

E29.1 Testikulær hypofunksjon 

E61 Mangel på andre næringselementer (Husk fjerdetegnsiffer) 

E66.1 Legemiddelutløst fedme 

E80.2 Annen porfyri 

E88 Andre metabolske forstyrrelser (Husk fjerdetegnsiffer) 

G04.0 Akutt disseminert encefalitt 

G21.0 Malignt nevroleptika-syndrom 

G21.1 Annen legemiddelutløst sekundær parkinsonisme 

G24.0 Legemiddelutløst dystoni (eller dyskinesi) 

G25.1 Legemiddelutløst tremor 

G25.3 Myoklonus (inklusive legemiddelutløst) 

G25.4 Legemiddelutløst chorea 

G25.6 Legemiddelutløste "tics" og andre "tics" med organisk 

opprinnelse 

G43 Migrene (Husk fjerdetegnsiffer) 

G40.5 Spesielle epileptiske syndromer 

G44.4 Legemiddelutløst hodepine, ikke klassifisert annet sted 

(innebærer at ved hodepine på grunn av de andre kodene 

ovenfor i G21-G25 skal koden ikke brukes) 

G62.0 Legemiddelutløst polynevropati 

G70.0 Myasthenia gravis 

G71.1 Myotone lidelser 

44

G72.0 Legemiddelutløst myopati 

G92 Toksisk encefalopati 

G93.7 Reyes syndrom 

G95.8 Andre spesifiserte ryggmargssykdommer (inklusive bl a 

legemiddelutløst myelopati) 

H18.0 Pigmenteringer og avleiringer i hornhinne 

H26.3 Legemiddelutløst katarakt 

H35.3 Degenerasjon av makula og bakre pol 

H40.6 Glaukom etter legemiddelbruk 

H91.0 Ototoksisk hørselstap 

I80 Flebitt og tromboflebitt (Husk fjerdetegnsiffer) 

I95.2 Legemiddelutløst hypotensjon 

J70.2 Akutte legemiddelutløste interstitielle lungesykdommer 

J70.3 Kroniske legemiddelutløste interstitielle lungesykdommer 

J70.4 Uspesifisert legemiddelutløst interstitiell lungesykdom 

K22.1 Sår i spiserør 

K25 Sår i magesekk 

K26 Sår i tolvfingertarm 

K52.1 Toksisk gastroenteritt og kolitt 

K71.0 Toksisk leversykdom med kolestase 

K71.1 Toksisk leversykdom med levernekrose 

K71.2 Toksisk leversykdom med akutt hepatitt 

K71.3 Toksisk leversykdom med kronisk persisterende hepatitt 

K71.4 Toksisk leversykdom med kronisk lobær hepatitt 

K71.5 Toksisk leversykdom med kronisk aktiv hepatitt 

K71.6 Toksisk leversykdom med hepatitt, ikke klassifisert annet sted 

K71.7 Toksisk leversykdom med fibrose og cirrhose i lever 

K71.8 Toksisk leversykdom med andre spesifiserte forstyrrelser i lever 

K71.9 Uspesifisert toksisk leversykdom 

L10.5 Legemiddelutløst pemfigus 

L23.3 Allergisk kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt med 

hud 

L24.4 Toksisk kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt med 

hud 

L51.1 Bulløst erythema multiforme 

Stevens-Johnsons syndrom 

L25.1 Uspesifisert kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt 

med hud 

45

L27.0 Generalisert hudreaksjon som skyldes legemidler 

L27.1 Lokalisert hudreaksjon som skyldes legemidler 

L43.2 Lichenoid legemiddelreaksjon 

L56.0 Fototoksisk legemiddelreaksjon 

L56.1 Fotoallergisk legemiddelreaksjon 

L64.0 Legemiddelutløst androgen alopesi 

L65 Annet hårtap uten arrdannelse (Husk fjerdetegnsiffer) 

L68.0 Hirsutisme 

L68.1 Hypertrichosis lanuginosa acquisita 

L71.0 Perioral dermatitt 

L93 Lupus erythematosus (Husk fjerdetegnsiffer) 

M10.2 Legemiddelutløst urinsyregikt 

M32.0 Legemiddelutløst systemisk lupus erythematosus 

M342 Systemisk sklerose utløst av legemidler og kjemikalier 

M80.4 Legemiddelutløst osteoporose med patologisk brudd 

M81.4 Legemiddelutløst osteoporose (uten spesifisert patologisk 

brudd) 

M83.5 Legemiddelutløst osteomalasi hos voksne 

M871 Osteonekrose som skyldes legemidler 

N14.0 Nefropati som følge av analgetika 

N14.1 Nefropati utløst av andre legemidler og biologiske stoffer 

N14.2 Nefropati utløst av uspesifiserte legemidler og biologiske stoffer 

P04.0 Foster og nyfødt påvirket av anestesi og analgetika gitt til mor 

under svangerskap, fødsel og forløsning 1 

P04.1 Foster og nyfødt påvirket av annen medisinering av mor 1 

P04.4 Foster og nyfødt påvirket av mors bruk av vanedannende 

legemidler 1 

P58.4 Gulsott hos nyfødt som skyldes legemidler eller toksiner 

overført fra mor eller gitt til nyfødt 

P96.1 Abstinenssymptomer hos nyfødt som følge av mors bruk av 

vanedannende legemidler 1 

R00.1 Uspesifisert bradykardi 

Denne listen over bivirkninger er så nær som mulig komplett, og skulle gi en rimelig 

god oversikt over hva som finnes i ICD-10. Kodetekstene er i de fleste tilfelle tekstene 

fra den alfabetiske indeksen, og er ikke alltid identiske med kodeteksten i hovedoppførelsen 

i bokens systematiske del. 

1 

Merknad om tilleggskode mangler i boken, antagelig ved en lapsus. 

46

Registrering av ATC-koder 

Da ICD-10 med disse reglene ble tatt i bruk i Norge i 1999, kunne sykehusenes 

pasientsystemer ikke motta ATC-koder ved diagnoseregistrering, slik norsk utgave av 

ICD-10 forutsetter. Dette skulle etter Sosial- og helsedepartemmentets bestemmelse 

være på plass til 1. januar 2000, men blir neppe implementert før 2002, fordi Norsk 

Pasientregister (NPR) ikke kan motta ATC-koder fra sykehusenes tertialsrapporter før 

2002. 

Av den grunn kan ATC-koder bare anbefales registrert for lokalt bruk i sykehussystemer 

som kan motta dem i full lengde, og bruk av avkortede ATC-koder frarådes 

av nedenfor nevnte grunner. Men hvis sykehussystemet rapporterer komplette ATCkoder 

avkortet til NPR-format som bidiagnose ved tertialsvis uttrekk til NPR, vil de i 

de fleste tilfelle bli ignorert som ugyldige ICD-10 koder og ikke ha noen betydning for 

DRG-beregning. 

Som nevnt finnes ATC-kodene ved siden av preparatnavnet i Felleskatalogen, i tillegg 

til at koderegisteret ”Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister” finnes foran i 

katalogen (del c, gule sider). 

Reglene i norsk ICD-10 tillater registrering av de første kjente tegn i koden hvis 

nøyaktig preparatidentitet er ukjent, uten noe krav til minmumsantall tegn i koden. 

Under Y4n i ICD-10 boken er hovedgruppene i ATC-kodeverket oppført med 

bokstavkode. Dette er ikke slik å forstå at bokstaven skal erstatte den lille n i koden 

eller tilføyes som femte tegn i koden. ATC-kodene, uansett lengde, skal føres opp som 

egne koder i diagnoseregistreringen, ikke som tilleggstegn i ICD-10 koder. 

Eksempel: ATC-registrering av legemiddel medkomplett kode, og på fem tegns nivå: 

N06A X03 mianserin (Tolvon ® ) 

N06A X andre antidepressiva 

NB! Hvis ikke sykehusets pasientsystem identifiserer hvilket kodeverk koden tilhører, 

kan bruk av forkortet ATC-kode føre til feilregistrering av diagnose. Det samme 

gjelder for Norsk Pasientregister, som ikke kan registrere kodeverkstilhøringhet for 

diagnosekoder, og som har en begrensning på fem tegn i koden 

Eksempel: ATC-kode for ikke næremere kjent betablokker, og ICD-10 kode: 

C07 betablokkere (ATC kode) 

C07 Ondartet svulst i ørespyttkjertel (ICD-10 kode) 

Dette er en uheldig forvekslingsmulighet. Fordi datasystemene som regel sløyfer 

punktum og mellomrom i kodene, kan forveksling i verste fall skje helt opp til fem 

tegns kodelengde. Av denne grunn bør kodeverksidentifikasjon kreves av 

diagnoseregistreringssystemet. 

Ny datamodell for Norsk Pasientregister som skal tas i bruk fra 1. januar 2002 vil løse 

disse problemene, og tilsvarende funksjonalitet vil bli krevet av sykehusenes pasientsystemer. 

47

DEL III: Retningslinjer for koding av 

diabetes mellitus og sykdommens 

komplikasjoner 


Retningslinjene er utarbeidet som hjelpemiddel i brukerstøttevirksomhet 

for ICD-10 etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. De er basert 

på bokutgaven ICD-10 - Norsk utgave 1998 og 2000, Elektronisk 

søkeverktøy ICD-10 - versjon 2.1 for år 2000 (elektronisk bokutgave med 

søkefunksjoner) og Opplæringshefte for ICD-10. 

Diabetes mellitus utenom graviditet 

For koding av diabetes mellitus hos ikke-gravide brukes koder i kategoriblokken E10- 

E14. Under norske forhold vil det stort sett være E10 og E11 som er aktuelle. 

Tretegnskoder er ikke gyldige 

For disse kodene gjelder det samme som for alle ICD-10 koder: Hvis det innenfor en 

tretegnsgruppe finnes spesifiserte koder med et fjerde tegn (siffer etter punktum) skal 

disse alltid brukes. Sykehusenes datasystemer skal være utformet slik at tretegnskoder 

i så fall forkastes. Tretegnskoder godtas bare hvis fjerdetegnssiffer ikke finnes, for 

eksempel: E15 Ikke-diabetisk hypoglykemisk koma. 

Men fjerdetegnssifferet er ikke alltid oppført for hver enkelt tretegnsgruppe. Dette er 

nettopp tilfelle for diabetes, hvor fjerdetegnssiffer er spesifisert under kategoriblokkoverskriften 

Diabetes mellitus (E10-E14). Det betyr at de samme sifrene gjelder alle 

tretegnsgruppene E10-E14, og at ingen av disse kodene er gyldige uten 

fjerdetegnssiffer. 

Som regel vil det være én av de komplikasjoner som er listet opp under fjerde siffer 

.0-.6 som har betydning for det aktuelle oppholdet. Da brukes den, selv om pasienten 

har flere komplikasjoner. Hvis mer enn en komplikasjon har omtrent samme 

betydning, bruker man .7 19 . Uten komplikasjon er .9. Det er viktig å bruke riktig kode 

for komplikasjon, blant annet fordi det har betydning for DRG. 

19 

ICD-10 tillater at man i tillegg til .7-koden legger til koder med siste siffer svarende til hver 

enkelt komplikasjon som valgfri tilleggskoding. Slik frivillig koding vil forutsette ensartet 

anvendelse innenfor den registrerende kliniske enhet, og vil ikke kunne brukes til statistikk ved 

sentral rapportering. 

48

Hva er insulinavhengig diabetes? 

Det er uheldig at insulinavhengig og ikke insulinavhengig er brukt i ICD-10 kodetekstene 

istedenfor type I og type II eller juvenil og aldersdiabetes, fordi betegnelsen 

”insulinavhengig” bare betegner typen, og ikke har noe med om pasienten faktisk 

bruker insulin å gjøre. Aldersdiabetiker som bruker insulin har altså ”ikke insulinavhengig” 

diabetes. Det henger igjen fra litt gammel engelsk terminologi ”insulin 

dependent” - IDDM og NIDDM, og er oversatt fra den engelske originalen, hvor 

tekstene ble laget for cirka 10 år siden. 

Coma diabeticum, hypoglykemi med og uten 

bevissthetstap 

Som man vil se av fjerdetegnsifrene under avsnittsoverskriften, kan det ikke skilles 

mellom vanlig diabetisk koma, hyperosmolært diabeteskoma og hypoglykemisk sjokk 

med bevissthetstap (koma). Men som vist senere, skal det legges til ATC-kode 20 for 

insulin eller peroralt antidiabeticum ved hypoglykemisk sjokk, og dette vil skille 

registreringen fra coma diabeticum. 

Man kan være uenig i systematikken på dette punkt, men slik er det bare, ICD-10 er en 

internasjonal konvensjon som vi er bundet av som medlemmer av WHO, og løsningen 

for disse komplikasjonene er ikke noe vi har funnet på i Norge. 

Med koma eller hypoglykemi med bevissthetstap skal altså siste siffer være .0, ved 

diabetisk ketoacidose uten (kjent) koma skal det være .1. 

Diabetes med hypoglykemi på grunn av behandling uten koma har følgende kode: 

E16.0 Legemiddelutløst hypoglykemi uten koma 

Både ved hypoglykemi kodet som E10.0, E11.0 og E16.0, anbefales det å spesifisere 

den medikamentelle årsak. Det gjøres ved tilleggskoding fra kapittel XIX (Skader, 

forgiftninger og ...), kapittel XX (Ytre årsaker...) og ATC-kode for substans. ATCkoden 

finnes under preparatnavnet i Felleskatalogen, men for insulinene kan det være 

tungvint å lete frem hvilken av kodene som gjelder når det er ført opp flere typer i 

samme katalogoppførelse. Alternativet er å slå opp i koderegisteret ”Anatomisk 

terapeutisk kjemisk legemiddelregister” som finnes foran i katalogen (del c, gule 

sider). 

Ved hypoglykemi på grunn av åpenbar overdosering – altså dosering utenom 

terapeutisk nivå - er det korrekt å bruke følgende kodetyper, hvorav de tre første 

betegner hovedtilstanden, og diabetes-koden ”annen tilstand”. 

20 

Om foreløpige begrensninger i bruk av ATC-koder, se avsnittet ”Registrering av ATCkoder” 

til sist i del II av kodeveiledningen. 

49

Eksempel: 

Hovedtilstand: 

Forgiftning: T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og 

biologiske substanser 

Årsakskode: X4n Forgiftning, etsing og annen påvirkning av giftige 

substanser som følge av ulykke 21 

ATC-kode: A10A B01 humant monokomponent insulin 

(Insulin Actrapid ® ) 

Annen tilstand: 

Grunnsykdom: 

E10.9 Insulinavhengig diabetes mellitus 

Det finnes andre årsaksmuligheter som er mindre aktuelle – for eksempel villet egenskade 

(X6n) eller villet forgifting av annen person (X8n) 

Ved hypoglykemi som skyldes vanskelig regulerbar diabetes, eller manglende fødeinntak, 

uten at det kan sies direkte å være noen feildosering kodes tilstanden som 

bivirkning: 

Eksempel med bevissthetstap: 

E11.0 Ikke insulinavhengig diabetes med koma (inklusive 

hypoglykemisk, min tilføyelse) 

T88.7 Annen og ikke spesifisert bivirkning av legemiddel 

A10B B01 glibenklamid (Daonil ® ) 

Y4n Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske 

substanser i terapeutiske doser 

Istedenfor E11.0, kan det som nevnt være E16.0 Legemiddelutløst hypoglykemi uten 

koma. Denne koden gjelder både hos diabetiker og hos ikke-diabetiker som har fått i 

seg medikament som kan utløse hypoglykemi. 

Det kan fortone seg som ulogisk å bruke E16.0 for hypoglykemi ved type I diabetes, 

fordi gruppeoverskriften til E16 er Andre forstyrrelser i bukspyttkjertelens hormonsekresjon, 

og hypoglykemien skyldes jo ikke forstyrrelse av hormonsekresjonen, som 

er tilnærmet lik null, men tilførsel av hormonet selv. Det er likevel korrekt å bruke 

E16.0 i ovennevnte tilfelle, det er bare avsnittsoverskriften som er noe mindre presis 

enn man skulle ønske (det kunne gjerne ha vært presisert, for eksempel i en inklusjonsmerknad, 

at kategoriblokken også omfatter hypoglykemi av annen årsak). Det er 

ikke helt uvanlig med denne mangel på presisjon i ICD-10, slik at kategoriblokkene og 

tretegnsgruppene i ICD-10 kan inneholde koder som passer der som manifestasjon, 

selv om de etiologisk ikke riktig stemmer med overskriften. ICD-10 er ikke en medisinsk 

lærebok, bare en konvensjon for sykdomsstatistikk, og den valgte systematiske 

plassering av hypoglykemi uten koma hos diabetikere er koden E16.0. 

21 

Inklusive aksidentell overdosering. Husk å legge til siffer for sted og bokstav for aktivitet 

ved ulykkeshendelsen, som beskrevet i Del I om multippel koding. 

50

Det gjenstår nå bare å kunne kode legemiddelutløst hypoglykemi med koma hos en 

ikke-diabetiker, og da skal man bruke koden som ble nevnt som eksempel på gyldig 

tretegnskode: 

E15 Ikke-diabetisk hypoglykemisk koma 

E15 omfatter både legemiddelutløst hypoglykemi og hypoglykemi på grunn av 

insulom og annet, men hvis den er legemiddelutløst, skal ATC-kode legges til om 

mulig. Er det insulom, blir det tilleggskode for svulsten fra kapittel II. (Ved insulom 

med mindre alvorlig hypoglykemi, vil det være naturlig å sette svulstkoden som første 

kode, med E16.1 Annen hypoglykemi som tilleggskode for tumors funksjonelle 

aktivitet.) 

Dessuten har man nødløsningen E16.2 for uspesifisert hypoglykemi hvis man ikke får 

stillet noen nærmere diagnose. 

Diabetes mellitus under svangerskap 

Under svangerskap brukes følgende koder for diabetes mellitus: 

O24 

Diabetes mellitus under svangerskap 

Inkl: Under fødsel og i barseltid 

O24.0 Foruteksisterende diabetes mellitus, insulinavhengig 

O24.1 Foruteksisterende diabetes mellitus, ikke insulinavhengig 

O24.2 Foruteksisterende underernæringsrelatert diabetes mellitus 

O24.3 Uspesifisert foruteksisterende diabetes mellitus 

O24.4 Diabetes mellitus som oppstår under svangerskap 

Svangerskapsdiabetes INA 

O24.9 Uspesifisert diabetes mellitus under svangerskap 

Som man vil se er fjerde siffer disponert på annen måte her enn under E10-E14, slik at 

det ikke finnes noen kode for svangerskapsdiabetes med diabeteskoma eller hypoglykemi 

med bevissthetstap. Uten bevissthetstap vil E16.0 være gyldig for hypoglykemi 

også under svangerskap, og O24-kode bør brukes som tilleggskode for grunnsykdommen. 

Igjen er det tale om en internasjonalt omforent løsning som vi er bundet av, 

selv om vi kanskje kunne ha tenkt oss andre løsninger. 

51

Del IV: Veiledning i koding av kronisk 

obstruktiv lungesykdom 


Veiledningen er utarbeidet som hjelpemiddel i brukerstøttevirksomhet for 

ICD-10 etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Den er motivert 

i erfaring fra undersøkelse av kodepraksis ved tre norske sykehus, og 

basert på Elektronisk søkeverktøy ICD-10 - versjon 2.1 for år 2000 

(elektronisk bokutgave med søkefunksjoner). 

Hva er KOLS? 

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en kombinasjon av astma, kronisk 

bronkitt og eventuelt lungeemfysem. Alle disse tre tilstandene kan hver for seg også 

opptre alene. 

Sykdommen er karakterisert ved hyppig opptreden av akutte forverrelser som forårsaker 

innleggelse i sykehus eller konsultasjon ved lungepoliklinikk. Forverrelsene kan 

skyldes øket obstruktivt besvær (astmakomponenten), akutt infeksjon (bronkittkomponenten), 

eller (i forbindelse med emfysem eller kombinasjonen av komponentene) 

respirasjonssvikt. Ofte dominerer enten infeksjonsmomentet eller respirasjonsbesværet. 

Hva er problemet? 

Ved undersøkelse av kodepraksis ved medisinske avdelinger har det vist seg at akuttinnleggelser 

for forverrelser av KOLS som beskrevet ovenfor ofte feilkodes, tildels 

med feil DRG som resultatet. Dette kan føre til både for lav og for høy refusjon i forhold 

til korrekt koding. 

Den feilen som ofte gjøres er at det velges som hovedtilstand kode for den enkeltkomponenten 

som er mest fremtredende, for eksempel akutt astma-anfall (J46 Akutt alvorlig 

astma), eller akutt bronkitt uten angitt mikrobe (J20.9 Uspesifisert akutt bronkitt). 

I særlig alvorlige tilfelle velges ofte J96.0 Akutt respirasjonssvikt 

Samtidig har man satt koden for vanlig KOLS (J44.9 Uspesifisert kronisk obstruktiv 

lungesykdom) som ”annen tilstand” (bidiagnose i DRG-systemet). 

Dette er ikke korrekt. Astma og bronkitt inngår i slike tilfelle i KOLS-diagnosen, og 

det finnes egne koder for akutte forverrelser av KOLS. Når det gjelder J96.0 Akutt 

respirasjonssvikt er det heller ikke korrekt å bruke denne koden ved KOLS. Ser man 

på rubrikkteksten til tretegnskoden J96, er den ” Respirasjonssvikt, ikke klassifisert 

annet sted” (vår utheving). Den underordnede koden J96.0 arver denne betingelsen, 

selv om den ikke eksplisitt er gjentatt i kodeteksten, slik det også ellers er vanlig i 

52

ICD-10 at ikke alle ledd i rubrikkteksten til tretegnskategoriene gjentas i teksten til 

firetegnskodene. 

Riktig koding av KOLS med akutt forverrelse 

Forverrelse med overveiende infeksjonspreg, men uten påvist pneumoni 

Hvis innleggelsen gjelder akutt pneumoni, er det rimelig å kode pneumonien som 

hovedtilstand og KOLS som annen tilstand. 

Men ofte er det tale om en akutt dyp infeksjon i luftveiene – eller akutt forverrelse av 

kronisk purulent bronkitt - hos en KOLS-pasient uten at det påvises pneumoni. 

Korrekt kode er da: 

J44.0 Kronisk obstruktiv lungesykdom med akutt infeksjon i nedre luftveier 

Forverrelse med overveiende pustebesvær eller respirasjonssvikt 

Korrekt kode er: 

J44.1 Uspesifisert kronisk obstruktiv lungesykdom med akutt forverring 

Forverrelse med behov for mekanisk respirasjonsstøtte, ev respiratorbehandling 

I disse tilfellene må det tilleggskodes med kode fra de midlertidige nasjonale 

særkodene for respirasjonsstøtte i ”Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999”, en av 

følgende: 

TG6 01 Respiratorbehandling 

TG6 10 Behandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 

TG6 20 Behandling med bifasisk positivt luftveistrykk (BiPAP) 

Dette er viktig for å få korrekt DRG. 

53

Ã pne rapport - KITHs

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

Ãpne rapport - KITHs