NATOs nye Counterinsurgensy doktrine - Forsvarsakademiet

Forsvarsakademiet
Institut for Militære Operationer
Stabskursus 2010‐2011
Major Rune Wenneberg
NATOs nye
Counterinsurgensy
doktrine
Kan den etterleves av norske styrker?
Med bakgrunn i en analyse av NATOs COIN doktrine og Norges
militære operasjoner i Afghanistan, vurderes potensielle
utfordringer i forhold til Forsvarets evne til å etterleve NATOs
nye COIN doktrine.
Speciale
Veileder: Major Peter Hebo Sølling, IMO
Mai 2011
19590 ord

ABSTRACT
Norwegian Armed Forces have participated in almost all NATO led missions after the cold war. Today
Norwegian forces are fighting an increasing insurgency in Faryab province, Afghanistan. Even though ISAF
are focusing on Counterinsurgency (COIN) in Afghanistan, Norway has not recognized COIN as the
Campaign Theme.
To increase COIN capabilities among its member states, NATO has produced its first COIN doctrine, AJP‐
3.4.4 Counterinsurgency. The Norwegian Army is considering implementing this as a national doctrine.
The thesis identifies the challenges this implementation will have on the Army. Through an analysis of the
doctrine itself, the political and military level, several challenges are identified. The analysis shows that the
Army will not be able to meet the terms of the doctrines key elements. The Army lacks the necessary
capabilities to be able to conduct independent COIN operations. In addition, the Army culture and the
educational system are tuned on conventional warfare. The main reason for this is a political priority on
national security and a humanitarian discourse in Norway.
The necessary means the Army needs in order to establish doctrinally correct COIN capabilities, will
probably never be given political priority.
1

RESUMÈ
Norge er, og har vært, en aktiv deltager i FN‐ og NATO‐operasjoner, både under og etter den kalde krigen.
Til tross for dette er det norske forsvaret i stor grad fokusert mot tradisjonelle og konvensjonelle
kapabiliteter. NATOs dreining mot Counterinsurgency i Afghanistan har ikke blitt fulgt opp av norske styrker
eller politikere i praksis. I den norske ISAF sektoren har opprøret økt i omfang og intensitet uten at en
Counterinsurgency tilnærming har funnet sted. Det er ikke noe felles COIN teorigrunnlag i Forsvaret, heller
ingen nasjonal doktrine. Dette er en av årsakene til en tese om at norske styrker i liten grad har god innsikt
og forståelse for COIN.
NATO har produsert sin første COIN doktrine, AJP‐3.4.4 Counterinsurgency. I mangel av en nasjonal
doktrine, vurderer Hæren å implementere denne som gjeldende doktrine. Oppgaven har til hensikt å
identifisere hvilke utfordringer Forsvaret står overfor i forhold til å etterleve denne doktrinen.
Oppgaven bygges opp gjennom innledningsvis å analysere doktrinen for å identifisere kjernebudskap og
doktrinære måleparametere. Denne analysen gir svar på hva som er kravene for å etterleve doktrine.
Deretter gjennomføres en kvalitativ analyse av det politiske og militære nivået opp mot de doktrinære
måleparametere, som identifiserer ulike utfordringer knyttet til implementeringen.
Kravene for å tilfredsstille doktrinen må anses som meget krevende for både politisk og militært nivå.
Kravene strekker seg fra politisk risikovillighet, via hærens kognitive evne til størrelsen på profesjonelle
avdelinger. Hovedkonklusjonene i analysen peker på at Hæren i liten grad har evne til å etterleve doktrinen
på grunn av manglende politisk prioritet.
Hæren står overfor flere dilemmaer ved en implementering. Analysen av doktrinen peker på at Forsvaret
mangler kritiske kapabiliteter nødvendige for doktrinært å operere riktig. Da dagens Hær er basert på
verneplikt og innrettet mot nasjonale konvensjonelle oppgaver, vil det kreve en politisk omprioritering som
er urealistisk. Norsk politisk miljø og diskurs er preget av lite kontrovers og risikovillighet overfor forsvarsog
sikkerhetspolitiske spørsmål. Dermed oppstår det et dilemma ved at Hæren må kunne delta i COIN
operasjoner uten at den kan etablere nødvendige kapabiliteter. Denne divergensen mellom Forsvarets
behov og politisk prioritet, blir dermed den viktigste overordnede utfordringen Hæren står overfor.
Internt er hovedutfordringen en manglende helhetlig utdanning innenfor COIN. Kravet til både soldater og
offiserer er meget høye, og en etterlevelse krever meget god innsikt og forståelse på alle nivåer. I tillegg
kreves en reel anerkjennelse om at COIN avviker fra konvensjonelle operasjoner, noe som krever en ikkekonvensjonell
kultur. Da Hæren ikke helhetlig utdanner mot dette, opprettholdes en konvensjonell
innretning som er uønsket i COIN.
En annen viktig konklusjon av analysen, er at de profesjonelle avdelingene i Hæren er en avgjørende og
kritisk kapasitet for å lykkes i COIN. Avdelingene er i dag betydelig mindre enn behovet, og disse er de
eneste som vil kunne innfri de høye kravene som må tilfredsstilles i etterlevelsen av doktrinen. Dette peker
tilbake på den manglende politiske prioriteten til å endre Hærens innretting vekk fra verneplikt og
konvensjonelle oppgaver. Analysen viser at denne omprioriteringen er lite sannsynlig, og dermed vil ikke
Hæren kunne etablere COIN kapabiliteter i nær fremtid.
2

INNHOLDSFORTEGNELSE
ABSTRACT ...............................................................................................................................................................1
RESUMÈ ..................................................................................................................................................................2
INNHOLDSFORTEGNELSE .........................................................................................................................................3
1. INNLEDING OG METODE..................................................................................................................................4
1.1. OPPGAVENS HENSIKT OG KONKLUSJON ....................................................................................................................... 4
1.2. BAKGRUNN ........................................................................................................................................................... 4
1.3. MOTIVASJON ........................................................................................................................................................ 6
1.4. PROBLEMFORMULERING.......................................................................................................................................... 6
1.5. NØKKELBEGREPER OG DEFINISJONER .......................................................................................................................... 7
1.6. METODE .............................................................................................................................................................. 8
1.7. TEORI OG EMPIRIVALG...........................................................................................................................................10
1.8. AVGRENSING....................................................................................................................................................... 11
1.9. ANTAGELSER ....................................................................................................................................................... 12
1.10. SVAKHETER VED OPPGAVEN....................................................................................................................................12
1.11. FORMALITETER .................................................................................................................................................... 12
2. COUNTERINSURGENCY DOKTRINEN............................................................................................................... 13
2.1. INNLEDNING........................................................................................................................................................ 13
2.2. OPPBYGGING OG INNHOLD AV AJP‐3.4.4 COIN........................................................................................................ 13
2.3. DOKTRINÆRT INNHOLD..........................................................................................................................................15
2.4. OPPSUMMERING OG IDENTIFISERTE DOKTRINÆRE KRAV ............................................................................................... 23
3. POLITISKE RAMMER FOR COIN....................................................................................................................... 27
3.1. INNLEDING.......................................................................................................................................................... 27
3.2. NORSK FORSVARSPOLITISK KULTUR OG DISKURS.......................................................................................................... 28
3.3. STYRINGSDOKUMENTER.........................................................................................................................................30
3.4. COIN ELLER DELTAGELSE? .....................................................................................................................................33
3.5. OPPSUMMERING OG SAMMENDRAG ........................................................................................................................ 36
4. MILITÆRE BEGRENSINGER ............................................................................................................................. 38
4.1. INNLEDNING........................................................................................................................................................ 38
4.2. EVNE OG KAPASITET TIL COIN I HÆREN.................................................................................................................... 39
4.3. HÆRENS TRENINGSSTANDARD OG KULTUR................................................................................................................. 41
4.4. COIN UTDANNING I HÆREN...................................................................................................................................43
3.5. OPPSUMMERING OG SAMMENDRAG ........................................................................................................................ 46
5. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON .................................................................................................................. 48
LITTERATURLISTE................................................................................................................................................... 50
3

1. INNLEDING OG METODE
1.1. Oppgavens hensikt og konklusjon
Denne oppgaven har til hensikt å identifisere utfordringer Forsvaret vil stå overfor ved en implementering
av NATOs nye Counterinsurgency (COIN) doktrine. Norge står i dag uten en COIN doktrine og et bevisst
forhold til denne operasjonsformen samtidig som norske styrker er involvert i slike operasjoner i
Afghanistan. Oppgaven analyserer NATOs doktrine og Forsvarets evne til å etterleve denne gjennom å
vurdere både politiske og militære faktorer. Hovedkonklusjonen er at Forsvaret mangler evne til å kunne
etterleve doktrinen. Dette skyldes i stor grad en konvensjonell innretning og kultur i Forsvaret påvirket av
manglende COIN utdanning, samt for få styrker med relevante kapabiliteter. De nødvendige endringene
som vil skape forutsetning for en doktrinær etterlevelse, mangler den nødvendige politiske prioritet.
1.2. Bakgrunn
Counterinsurgency er ikke en ny operasjonstype. Ulike former av dette har preget majoriteten av konflikter
og kriger siste par hundre år. Begreper som small wars, gerilja, irregulær, asymmetrisk eller ukonvensjonell
krigføring er begreper som i større eller mindre grad kan knyttes til insurgency eller Counterinsurgensy.
Vestens væpnede styrker har både under og etter den kalde krigen organisert og dimensjonert seg for
konvensjonelle trusler og konvensjonell krigføring. Dette er i stor grad naturlig da dette blir ansett som
avgjørende for å sikre de ulike staters suverenitet. Til tross for en politisk og militær tilnærming til å
forsvare staten mot andre potensielle fiendtlige stater, viser analyser at under 20 prosent av alle konflikter
de siste 200 år har vært mellom stater. 1 Dermed viser dette at ukonvensjonell krigføring er det normale og
konvensjonell krigføring er unntaket.
Til tross for en reduksjon av vestlige styrker etter den kalde krigen, er styrkene fortsatt i stor grad
konvensjonelt innrettet. Disse styrkene, tiltenkt andre typer konflikter, deltar nå i større grad i ikkekonvensjonelle
operasjoner ute blant befolkningen. 2 Til tross for at mange land hadde erfaring fra
Counterinsurgensy operasjoner fra tidligere har de fleste NATO land etter at krigen mot terror startet,
utvist usikkerhet og nøling i forhold til hvordan Counterinsurgensy operasjoner bør gjennomføres. Denne
usikkerheten må anses som naturlig da doktriner, kapabiliteter og kultur i stor grad er tilpasset
konvensjonell krigføring. Et vanlig argument etter den kalde krigen var at hvis en militær enhet behersket
konvensjonell høyintensitetskrigføring kunne den gjøre hva som helst. 3 Det har vært tidvis stor uenighet
hvorvidt en konvensjonell krig inspirert organisasjon og kultur vil fungere under Counterinsurgensy. En av
nyere tids mest anerkjente 4 COIN teoretikere, John Nagl påpekte i sin bok, Learning to Eat Soup with a
1 Correlates of War database. www.correlatesofwar.org/.
2 Smith, Rupert (2005): The Utility of Force. The Art of War in the Mordern World. London: Penguin Books, s. 268‐269.
3 Ulriksen, Ståle (2008): Power to Protect?: The Evolution of Military Structures and Doctrine in Relation to the
Responsibility to Prevent and Protect. (NUPI Report no.7‐2008). Oslo: Norwegian Institute of International Affairs, s.25.
4 Marston, Daniel (Ed); Malkasian, Carter (Ed) (2008): Counterinsurgency in Modern Warfare. Oxford: Osprey
Publishing, s.13.
4

Knife: “The demands of conventional and unconventional warfare differ so greatly that an organization
optimized to succeed in one will have great difficulty in fighting the other” 5
Behovet for en COIN doktrine ble tydeliggjort da amerikanske styrker på midten av 2000‐tallet hadde flere
års erfaring etter 2001 med Counterinsurgensy i Irak og Afghanistan uten at resultatene kunne anses som
gode. 6 En bredt sammensatt gruppe ledet av General Petraeus utviklet og gav ut Field Manual (FM) 3‐24 i
2006. Denne ble raskt tatt i bruk i Irak under the Surge 7 og gav nå de amerikanske styrkene klare prinsipper
og retningslinjer på hvordan Counterinsurgency kampanjen skulle gjennomføres. Petraeus sørget for at FM
3‐24 ble operasjonalisert i praksis 8 fra 2007 og dette var starten på perioden som nøytraliserte det irakiske
insurgency.
Suksessen fra Irak med FM 3‐24 var med på å økte bevisstheten rundt behovet for en COIN doktrine, og
blant annet satte Storbritannia og Frankrike i gang arbeid med å utarbeide egne nasjonale COIN doktriner.
NATO som i 2003 hadde overtatt ansvaret for ISAF styrken i Afghanistan, startet også arbeidet med å
utarbeide sin egen COIN doktrine, AJP‐3.4.4 Counterinsurgensy. I mangel på en NATO COIN doktrine, har
NATO identifisert at en COIN mentalitet og standardisering av teknikker mellom NATO land har vært
vanskelig. 9 Fokuset på COIN som kampanjetema og økte krav til deltagende nasjoner i ISAF ble i stor grad
aktualisert gjennom de profilerte amerikanske generalene Mc Crystal og Petraeus som fra 2009 ledet ISAF
og satte dette på dagsordenen. Da General Mc Crystal overtok som Commander ISAF (COMISAF) i 2009
utgav han COMISAF’s Initial Assessment. Den påpeker blant annet at ISAF må forbedre sin forståelse av
COIN og viktige elementer som er felles for enhver COIN strategi. Videre påpeker han at ISAF ikke i
tilstrekkelig grad utfører grunnleggende COIN i praksis. 10
For Norges del så hadde norske styrker deltatt i operasjoner på Balkan, Irak og Afghanistan uten at man
hadde noen doktrinær tilnærming til COIN. ISAF har de seneste årene operert med Counterinsurgency som
operasjonell tilnærming. Den fremherskende holdningen i det Norske Forsvaret kan sies å være at hvis man
behersker konvensjonell krigføring, så behersker man COIN. 11 Studer viser også at norske styrker før
deployering ikke har noen felles litteratur eller teorier som skal skape en felles forståelse av hvordan COIN
skal gjennomføres 12 . COIN er heller ikke et tema blant norske politikere noe som gjør det mer krevende for
5 Nagel, John A. (2005): Learning to eat Soup with a knife. Chicago: The University of Chicago Press, s.219.
6 Crane, Conrad (2010): United States. I: Rid, Thomas; Keaney, Thomas (Ed.): Understanding Counterinsurgency.
Doctrine, operations and challenges. New York: Routledge. s. 59.
7 Kampanje som USA innledet i 2007 med en økning i antall soldater og blir ansett som starten på en periode der
opprøret i Irak ble slått ned.
8 Crane, Conrad (2010): United States. I: Rid, Thomas; Keaney, Thomas (Ed.): Understanding Counterinsurgency.
Doctrine, operations and challenges. New York: Routledge. s. 70.
9 Ramms, Egon, General(2010): ISAF TRAING REQUIRENMENT FOR A COIN ENVIRONMENT.(NATO document 1170/
JBKEPB/194/10). Brunssum: Allied Joint Force Command, s.1.
https://transnet.act.nato.int/WISE/ACTIPT/JOUIPT/CounterIns/BiSCCOINTr/file/_WFS/IMSM‐0489‐
2010_ENG_NU_COIN%20MSTG%20and%20Impl%20Plan.pdf
10 McChrystal, Stanley, General (2009): COMISAF’S INITIAL ASSESSMENT. Kabul:Headquarters International Security
Assistance Force, s.2‐1.
11 Ravndal, Jacob Aasland (Ed.) (2009): Counterinsurgency ‐ when theory meets reality. (FFI‐rapport 2009/01346).
Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment(FFI), s.26. http://rapporter.ffi.no/rapporter/2009/01346.pdf
12 Reinaas, B. (2008): Counterinsurgency: Norske doktriner og reglement for COIN. Bachleroppgave i militære studier.
Oslo: Krigsskolen. Her i Ravndal, JA (Ed.) (2009), s. 26.
5

Forsvaret å kunne tilpasse seg dette. En ratifisering av AJP‐3.4.4 forplikter Norge i stor grad til å etterleve
prinsippene for COIN beskrevet i doktrinen, selv om en doktrine ikke skal ses på som en oppskrift. Dette
gjelder både i forhold til pre‐deployment trening og gjennomføring av operasjoner. I mangel på en COIN
doktrine kan det påstås at Norges militære bidrag i til ISAF manglet en operativt forpliktende teori for COIN
og dermed vil det kunne være mer tilfeldig hvordan den enkelte kontingentsjef valgte å tilnærme seg COIN.
Det foreligger ingen planer om å utarbeide en egen norsk COIN doktrine. Når AJP‐3.4.4 er ratifisert og
godkjent, er en mulighet at den skal fungere som en nasjonal doktrine for COIN. Det er ikke foretatt noen
utredninger av hvilke konsekvenser dette kan og vil får for Forsvaret eller om Forsvaret er i stand til å
etterleve doktrinen. Oppgaven vil adressere denne problemstillingen.
1.3. Motivasjon
Siden 2001 har Norge hatt militære styrker i Afghanistan. 13 Forsvaret har i en årrekke deltatt direkte og
indirekte i operasjonene som har endret karakter siden starten. Et søk gjennom Forsvarsdepartementets
ugraderte dokumenter og informasjonssider knyttet til militær virksomhet i Afghanistan, viser et til
fullstendig fravær av begrepet COIN, eller opprørsbekjempelse som er den norske oversettelsen. Årsaken til
dette i lys av at ISAF har COIN som tilnærmet kampanjetema er ukjent, men det underbygger relevansen av
oppgaven. En tilsynelatende manglende politisk fokus og prioritet på COIN, kombinert med en manglende
militær forståelse, identifiserer et tydelig behov for en COIN doktrine i det norske Forsvaret. Norge er en
militær småstat med et lite forsvar og er på mange måter ikke representativ for stormaktene i NATO.
Nasjonale særbehov og forhold preger i stor grad den militære organisasjonen, og det er svært naturlig å
tro at dette også gjelder vår evne til å gjennomføre COIN. Dermed er det en logisk slutning at Norge ikke
bare vil ha behov for en COIN doktrine, men en nasjonalt tilpasset COIN doktrine. Denne vil kunne ta
hensyn til nasjonale forhold, både politiske og militære, som på grunn av en småstats natur, vil avvike fra
for eksempel supermakten USA eller organisasjonen NATO. Til tross for dette vurderes en implementering
av NATOs doktrine. Et annet alternativ ville vært å implementere USAs nå velutprøvde FM 3‐24, men på
grunn av USAs unike kapabiliteter og politiske rammer, vil denne sannsynligvis være mindre relevant for
Norge enn AJP‐3.4.4. I mangel på en nasjonal doktrine er det ikke vanskelig å forstå at en nasjonal
implementering av en NATO doktrine er bedre enn ingenting. Relevansen knyttet til denne oppgaven ligger
dermed i å avdekke hvilke konsekvenser og utfordringer dette vil kunne få for Forsvaret.
1.4. Problemformulering
Oppgaven skrives med Counterinsurgensy som hovedtema. Den skal ta utgangspunkt i at Norge vurder å
implementere AJP‐3.4.4 Counterinsurgency som nasjonal COIN doktrine. Temaet gitt av Hærens
Våpenskole var : Implementering av AJP 3.4.4 i det norske forsvar: Hva betyr det for Forsvaret og Hæren?
Da det ikke planlegges med å “oversette” doktrinen til en nasjonal tilpasset doktrine, vil det sannsynligvis
være mange utfordringer knyttet til å etterleve AJP‐3.4.4 i praksis. Oppgaven tar utgangspunkt i å adressere
de utfordringer en implementering av AJP‐3.4.4 vil bety for det norske Forsvaret. Å identifisere problemene
knyttet til implementeringen, og ikke mulighetene, gjør oppgaven mer relevant for Hæren. Problemene vil
dermed være områder som det kan gjøres fremtidige tiltak mot ved en implementering.
13 Forsvarsdepartementet (2011): Kronologisk utvikling av det norske bidraget i Afghanistan. Offisielle internettsider.
Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/utenlandsoperasjoner/kronologisk‐utvikling‐av‐det‐norskebidr.html?id=632365
6

Dermed vil problemformuleringen være:
Med bakgrunn i en analyse av NATOs COIN doktrine og Norges militære operasjoner i Afghanistan,
vurderes potensielle utfordringer i forhold til Forsvarets evne til å etterleve NATOs nye COIN doktrine.
1.5. Nøkkelbegreper og definisjoner
1.5.1. Comprehensive Approach
A means to ensure a coordinated and coherent response to crisis by all relevant actors. 14
NATO har de seneste årene erkjent at konflikter ikke løses med militære midler alene. Dette har ført til en
bred anerkjennelse om viktigheten av en økt koordinering og integrering av national governmental
departments and agencies, Non‐Governmental Orgainsations (NGOs), International Organisations (IOs) og
den private sektor i en allianse eller koalisjonsoperasjon. 15
1.5.2. Counterinsurgency
..COIN is defined as the set of political, economic, social, military, law enforcement, civil and psychological
activities with the aim to defeat insurgency and address any core grievances. 16
Oppgaven vil fokusere på definisjonens militære pilar, men dette vil ses i en Comprehensive Approach og
dermed måtte se de andre pilarene i den militære sammenheng.
I oppgavens kapittel 2 vil begrepet operasjonaliseres gjennom en analyse der viktige elementer
identifiseres og brukes som doktrinære måleparametere i resten av oppgaven.
1.5.3. Implementering
Forstås som en innføring av en endring som skal etterleves primært i praksis. Det betyr blant annet at å
implementere en doktrine er ikke bare å gjøre den gjeldende og tilgjengelig. En implementering er et
høyere ambisjonsnivå som krever kjennskap, lojalitet, samt evne og vilje til å følge den. Det vil også måtte
innebefatte eventuelle organisatoriske, utdanningsmessige og materielle endringer som anses nødvendige.
1.5.4. Kapabilitet, kapasitet
Mens begrepet kapasitet i oppgaven henviser til en fysisk evne en avdeling eller soldat har, rommer
begreper kapabilitet mer. Kapabilitetsbegrepet består av kapasitet (fysisk evne), kompetanse (kognitiv
evne) og organisasjon.
1.5.5. Subtaktisk nivå
Nivået under taktisk nivå. Henviser til soldatene som fysisk er på bakken i misjonsområdet og gjør jobben.
Hierarkisk fra enkeltmannsnivå til kompaninivå med overlapping inn i bataljonsnivået.
14 NATO (2010): Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive, s. 7‐1.
15 NATO (Ukjent): AJP‐3(B) Allied Joint Doctrine for the Conduct of Operations. Ratification Draft, s. 1‐1.
16 NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 1‐3.
7

1.6. Metode
Problemformuleringen peker på å identifisere eventuelle utfordringer Forsvaret vil stå overfor i forhold til å
etterleve en norsk militær implementering av NATOs nye COIN doktrine. Metoden for å svare på
problemformuleringen er forenklet å innledningsvis bruke doktrinen til å svare på “hva ønsker vi
(doktrinært) å gjøre?” Deretter gjennom en kvalitativ analyse av de eventuelle politiske føringer Forsvaret
måtte ha gjennom å spørre “Hva får vi lov til?”. Avslutningsvis gjennomføres en kvalitativ analyse av den
militære virkeligheten gjennom å identifisere “Hva er vi i stand til å gjøre?” Dette identifiserer
utfordringene som oppsummeres avslutningsvis.
KAP 1: INNLEDING
KAP 2: COIN DOKTRINE
”Hva ønsker vi å gjøre”?
• AJP‐3.4.4 Counterinsurgency
METODE: Redegørende Analyse
OUTPUT: ”Doktrinære
måleparametre”
KAP 3: NORSKE POLITISKE RAMMER
”Hva får vi lov til”?
“Hva har vi fått lov til”?
• Doktinære måleparametre
• Offisielle styringsdokumenter
• Politisk kultur og diskurs
• Poliske ambisjoner og praksis ift ISAF
METODE: Kvalitativ analyse
OUTPUT: Formelle og uformelle utfordringer
KAP 4: MILITÆRE RAMMER
”Hva er vi i stand til å gjøre”?
“Hva har vi gjort”?
• Doktinære måleparametre
• Politiske utfordringer
• Evne og kapasitet
• Kultur og treningsstandard
• Utdanning
METODE: Kvalitativ analyse
OUTPUT: Organisatoriske, strukturelle og kulturelle
utfordringer
KAP 5: KONKLUSJON
OUTPUT: Viktigste utfordringer ved etterlevelse av doktrinen
8

1.6.1. Doktrine/ Hva ønsker vi å gjøre?
For å svare på “ hva ønsker vi å gjøre?”, vil det være behov for å finne representative “måleparametere” fra
doktrinen. Parameterne skal gjenspeile kjernen i doktrinen og representere anerkjente viktige elementer i
COIN. Disse vil brukes til den videre analyse for å svare på problemformuleringen. Dermed vil det
innledningsvis være naturlig å analysere hva doktrinen selv mener er kjernen i COIN. Doktrinen er helhetlig
og omhandler mer enn de militære virkemidlene. Analysen må dermed identifisere elementer som er
representative for den militære søylen, men som samtidig ivaretar krevet om helhet. Selv om oppgaven
benytter empiri fra Afghanistan, men skal identifisere generelle utfordringer, må måleparameterne være av
en allmenngyldig karakter.
Svakheten med denne tilnærmingen er at doktrinen er omfattende og helhetlig og dermed gir ikke
oppgaven rom for å analysere hele innholdet. Selv ved å identifisere et relativt stort antall måleparametere
vil det kunne være viktige forhold som ikke blir identifisert og som dermed kan føre til feile konklusjoner.
Dette søkes kompensert gjennom å identifisere relativt mange og ulike, samt identifisere parametere som
peker på både det politiske og det militære nivået.
De identifiserte doktrinære måleparameterne vil brukes videre på en induktiv måte for å analysere om
disse vil medføre utfordringer for Forsvaret.
1.6.2. Politiske faktorer/ Hva kan vi gjøre?
Forsvarets kapabiliteter henger tett sammen med politiske prioriter og føringer. En analyse uten å vurdere
det politiske nivået vil bli snever og ufullstendig. For å identifisere hva Forsvaret har av politiske føringer,
begrensinger og handlefrihet til å implementere doktrinen, gjennomføres en kvalitativ analyse av relevante
politiske faktorer.
Bruk av Forsvarsdepartementets white papers, strategidokumenter og andre relevante offentlige
styringsdokumenter analyseres opp mot de doktrinære måleparametere for å identifisere eventuelt
utfordringer i forhold til en implementering av doktrinen. Dette vil gi grunnlag for å analysere de formelle
politiske føringer mens en analyse av den politiske kultur og diskurs gir de mer uformelle påvirkningen.
Avslutningsvis vil en analyse av hvordan det politiske nivået i praksis forholder seg til oppdraget i
Afghanistan, identifisere politiske indikatorer for fremtidige COIN operasjoner.
Ved å sammenligne konklusjonene fra den kvalitative analysen opp mot de doktrinære måleparameterne
vil det gi delvis svar på problemformuleringen ved å identifisere enkelte politiske utfordringer som direkte
vil påvirke evnen til å implementere doktrinen. Videre vil analysen identifisere faktorer som vil påvirke
Forsvaret og dermed nyttes i analysen av det militære nivået.
Svakheten ved denne modellen er at empiri fra kun Afghanistan ikke trenger å være gjeldende for
fremtidige COIN operasjoner. Gjennom å tilstrebe bruk av eksempler som må anses å være representative
kan ulempen delvis kompenseres.
1.6.3. Militære faktorer/ Hva er vi stand til å gjøre?
Det siste steget vil være identifisere de utfordringene Forsvaret står overfor ved en nasjonal innføring av ny
COIN doktrine gjennom å spørre; “hva er vi i stand til å gjøre?” Hensikten vil dermed være å analysere den
militære organisasjons evne til implementeringen. Oppgavens begrensing gir ikke mulighet for å belyse alle
aspekter ved de militære utfordringene. Organisasjon, teknologi, materiell, utdanningssystem og
9

treningsstandard er bare noen eksempler på områder som kunne være interessante. Besvarelsen vil
dermed begrenses til å fokusere på Hærens utdanning, kapasitet og kultur ref pkt 1.8.
Med utgangspunkt i de doktrinære måleparametere spisses disse ytterligere opp mot reelle militære
utfordringer i å etterleve og tilpasse seg en COIN doktrine. Konklusjonene og funnene i kapittel 3 inndras i
analysen for å sette det i rammen av politiske begrensinger. Bruk av ulike kilder, både offisielle og
uoffisielle vil kunne gi et empirisk grunnlag for analysen. Dette gir forutsetninger å identifisere utfordringer
Hæren har i forhold til å tilfredsstille måleparameterne.
Konklusjonene i denne analysen vil direkte svare på problemformuleringen i form av identifiserte
utfordringer ved en etterlevelse av doktrinen.
Svakheten ved denne modellen er at den kun vil identifisere deler av de militære utfordringene. Selv om de
valgte måleparameterne må anses som representative vil det kunne være andre faktorer som f vil kunne gi
andre konklusjoner. Kun bruk av ugradert materiale begrenser dybden i analysen, men kompenseres ved å
trekke antatte allmenngyldige konklusjoner.
1.6.4. Konklusjon
De viktigste konklusjonene som direkte peker på problemformuleringen i kapittel 3 og 4 sammenfattes,
vektes og oppsummeres i dette siste kapittelet. Den sammenfattende konklusjonen vil dermed peke på de
utfordringene som er identifisert underveis og presenteres sammen med årsakene til utfordringene. Der
det er naturlig vil konklusjonene også kunne peke i retning av løsninger på utfordringene.
1.7. Teori og empirivalg
Da problemformuleringen har til hensikt å vurdere norsk evne til å implementere AJP‐3.4.4
Counterinsurgency, blir denne doktrinen det viktigste teoridokumentet. AJP‐3.4.4 Counterinsurgensy
Ratification Draft 2 er ikke et endelig dokument, men det forventes ikke å få store innholdsmessige
endringer når den ratifiseres ref antagelsene i pkt 1.9. NATO doktriner er av natur ulik klassiske akademiske
teoridokumenter. AJP serien av doktriner er “Keystone” doktriner som blant annet innebærer at de
godkjennes med konsensus fra alle medlemslandene 17 . Dette vil si at den dermed kan påstås å være en
kompromissløsning som ikke alle vurderer til å være optimal. Til tross for dette ratifiserer landene kun
doktrinene etter en lang og grundig prosess og innholdet er noe medlemslandene skal stå inne for før
godkjenning. Operasjoner i NATO rammen er multinasjonale og dermed vil godkjente doktriner ofte være
den eneste felles faglige plattformen deltagende nasjoner har. Doktriner av må av natur ses på som “Best
practice” 18 innenfor det feltet den beskriver. Den inneholder alliansens erfaringer og hvordan prinsipper
skal praktiseres i nåtid og nær fremtid. AJP‐3.4.4 kan påstås å være en doktrine med mest empirisk
grunnlag bak seg da den inkorporerer blant annet alliansens nylige erfaringer i COIN fra operasjoner i Irak
og Afghanistan. Doktrinen må dermed ses på som et meget relevant og riktig teorigrunnlag for denne
oppgaven.
Det empiriske grunnlaget vil i stor grad bli hentet fra Norges deltagelse i Afghanistan. De erfaringer og
observasjoner som er gjort gjennom en årrekke, er det mest representative norske styrker har deltatt på i
17 NATO (2010): AJP‐1(D) Allied Joint Doctrine, s. 1‐2.
18 Ibid. s. 1‐1.
10

elasjon til en COIN kampanje. Fra subtaktisk til politisk nivå er det gjort erfaringer som må kunne anses for
å være representative for de ulike nivåene.
1.8. Avgrensing
En av oppgavens viktigste avgrensing er at norske styrkebidrag skal ha eget Area of Operation (AAO) 19 ,
være Lead Nation 20 og selv stille hovedbidragene til den militære enheten nødvendig for å kunne etterleve
doktinen. Dette er identisk med hvordan det norske Provincial Reconstruction Team (PRT) opererer i
Faryab provins, Afghanistan og som er det empiriske grunnlaget.
Oppgaven vil begrense seg til å fokusere på Hærens evne til å etterleve doktrinen. Hæren er, og vil være,
hovedleverandør til eventuelle COIN operasjoner. Derimot er Forsvarets organisasjon slik at Hæren aldri vil
gjennomføre en slik operasjon alene. Derfor omhandler problemformuleringen Forsvarets utfordringer og
ikke Hærens. Gjennom en avgrensning med fokus på Hæren vil oppgaven bli mer helhetlig. Avgrensingen
fokuserer på empiri fra det norske styrkebidraget i Afghanistan. Bidraget har flere ganger endret størrelse,
kapabiliteter og oppdrag, men er normalt i størrelsesorden 500‐550 soldater. Styrkebidraget som helhet er
et Joint bidrag fra alle forsvarsgrener, men med Hæren som hoved‐bidragsyter.
AJP‐3.4.4 er en generisk doktrine som adresserer COIN generelt. Til tross for at problemformuleringen skal
besvares generelt, vil analysene begrenses til ISAF og Afghanistan da det empiriske grunnlaget for norske
militære operasjoner i ISAF er godt. Norge forventes å stå i Afghanistan så lenge NATO er forpliktet der.
Denne operasjonen er en kompleks multinasjonal NATO ledet operasjon med FN mandat som har en
Comprehensive Approach tilnærming. Det norske styrkebidraget er på en antatt maksimal størrelse av hva
Forsvaret kan opprettholde over tid. Dette gjør ISAF til en begrensing i oppgaven som dermed blir
representativ for eventuelle fremtidige norske COIN operasjoner.
Selv om problemformuleringen skal identifisere utfordringer knyttet til AJP‐3.4.4 Counterinsurgency vil hele
doktrinen være for stor å ta hensyn til. Da doktrinen er svært omfattende og beskrivende, også innenfor
ikke‐militære virkemidler. Dermed vil bruken av doktrinen begrenses til enkelte doktrinære
måleparametere ref pkt 1.6.1. Måleparameterne vil ta utgangspunkt i militære faktorer som påvirker den
taktiske utførelsen.
Problemformuleringen skal gi svar på “Forsvarets evne” til å etterleve ny doktrine. Begrepet Forsvarets
evne er svært generelt og vil kunne omhandle ulike områder som vil være for omfattende å drøfte i en
oppgave. Da den i tillegg kun er basert på åpne kilder, vil den begrense seg til mer generelle trender og
indikatorer, ikke detaljer.
COIN og COIN doktrinen omhandler i stor grad samvirket av militære, politiske, økonomiske og sivile
virkemidler. Det vil være naturlig å se konklusjoner i relasjon til alle virkemidlene, men oppgaven vil i den
grad det er mulig, begrenses til de militære virkemidlene og konklusjoner knyttet til dette.
Oppgaven vil ikke omhandle Special Operation Forces (SOF), selv om den norske Hæren har slike styrker og
bruker dem i operasjoner tilsvarende COIN.
19 “..An operational area defined by a joint commander for land or maritime forces to conduct military activities.[..]”
NATO (2010): AAP‐6. NATO GLOSSARY OF TERMS AND DEFINITIONS, s.2‐A‐17.
20 Ansvarlig nasjon i tildelt AAO.
11

1.9. Antagelser
AJP‐3.4.4 Counterinsurgensy er ikke ratifisert av alle nasjoner og dermed ikke formelt gjeldende som
doktrine. Det antas at doktrinen, når den formelt ratifiseres, ikke vil ha så store endringer at det det vil
endre konklusjonene i denne oppgaven. Videre antas det at Norge uten forbehold vil ratifisere doktrinen og
dermed forplikte seg til å implementere den etter beste evne.
Oppgaven vil gjennomføre en kvalitativ analyse av det politiske nivået. Denne type analyse vil bli særdeles
omfattende hvis alle faktorer som reelt påvirker politiske beslutninger og politisk logikk skal inkluderes.
Dette vil ikke være mulig i rammen av denne oppgaven, men den politiske faktoren er avgjørende for
oppgavens validitet. En antagelse om at de analyserte dokumenter, uttalelser og handlinger er
representative for det politiske nivået er dermed nødvendig. Kravene til validitet og reliabilitet i valg av
data og empiri blir dermed viktig. Bruk av nye og ikke‐kontroversielle kilder innenfor relativt samme
tidsperiode vil skape en viss konsekvens med tanke på at ulike politiske perioder har ulike prioriteringer.
1.10. Svakheter ved oppgaven
Forutsetninger, fokus og oppdrag har endret seg underveis i ISAF/ Afghanistan, både for Norske styrker og
ISAF generelt. Dette gjør at en induktiv analyse kan resultere i gale slutninger. Dette kan kompenseres
gjennom perspektivering av konklusjonene, identifisere nyere erfaringer og velge faktorer som anses som
allmenne og representative.
Bruk av kun ugraderte kilder reduserer dybden på dybden oppgaven. På ulike områder som for eksempel
kapasiteter vil det være behov for å generalisere i større grad og se mer på indikatorer enn detaljer. Bruk av
graderte opplysninger vil kunne gitt andre konklusjoner. Kravet til reliabilitet og validitet til kilder
opprettholdes ved at kilder ikke må anses som kontroversielle men være representative for temaet det
representer.
Problemformuleringen etterspør utfordringer knyttet til implementeringen av doktrinen på grunn av behov
for å begrense oppgaven. Et relativt ensidig fokus på utfordringer, og ikke muligheter gjør at oppgaven
mangler helhetlige konklusjoner. Dette krever bevissthet av leseren at det kan ligge mange muligheter som
ikke oppgaven drøfter.
1.11. Formaliteter
Oppgaven skrives på norsk bokmål. Da oppgaven skrives ved en dansk institusjon vil språket tilpasses noe
for å øke forståelsen for danskspråklige lesere. Dette innebærer blant annet at engelske ord og faguttrykk
foretrekkes i stedet for særnorske ord, utrykk og navn.
Målgruppen for oppgaven anses å være offiserer med generell, men ikke spesiell, innsikt i temaet. Dette vil
begrense omfanget av forklaringer og definisjoner på generelle militære begreper.
12

2. Counterinsurgency doktrinen
2.1. Innledning
Hensikten med dette kapitlet er å identifisere viktige doktrinære måleparametere gjennom en analyse av
AJP‐3.4.4 COIN. Parameterne skal være representative for hva som må anses som kjernen i doktrinen. Det
vil si at de må anses som allmenngyldige og ikke bare være representativ for ISAF og Afghanistan.
Parameterne vil brukes videre i oppgaven for kunne belyse problemformuleringen. Parameterne
presenteres som krav det politiske og militære nivået må oppfylle for å tilfredsstille doktrinens
kjernebudskap.
Doktrinen beskriver i stor grad COIN i en Comprehensive Approach ramme og omfatter dermed mer enn
bare den militære søylen i COIN. Oppgavens begrensing og fokus vil dermed fokusere primært på de
militære aspektene i doktrinen som vil vare aktuell for Hæren i Norge å implementere.
2.2. Oppbygging og innhold av AJP­3.4.4 COIN
Doktrinen har til hensikt å veilede NATO Commanders, staber og avdelinger i planlegging og gjennomføring
av Counterinsurgency. Den har også til hensikt å informere sivile aktører om hvordan militære kan
understøtte operasjoner i en Comprehensive Approach tilnærming. Videre skal den kunne brukes på både
operasjonelt og taktisk nivå. Doktrinen må anses som relativt omfattende og den belyser og beskriver
mange aspekter ved COIN, både normativt og deskriptivt. 21 Språket er relativt lett tilgjengelig og det kan
sannsynligvis ses i sammenheng med at den også skal ha en sivil målgruppe.
2.2.1. Oppbygging av doktinen
• Chapter 1­ Introduction
Første kapitlet, som er introduksjonen til doktrinen, plaserer COIN som et “Campaign theme ” 22 og beskriver
i COIN i kontekst til det operative miljøet. Videre beskrives viktigheten av Comprehensive Approach og
kravene for å forstå hvordan et bredt spekter av militære aktiviteter henger sammen med COIN. 23
• Chapter 2­ The Operational Environment
Her beskrives kompleksiteten av det operative miljøet i COIN og dets mange bestanddeler. Dette inkluderer
aktører, irregulær aktivitet inkludert insurgents rolle. 24
21 Doktrinen har deler som beskriver forventet handling og hva som skal til for å oppnå suksess. Samtidig har den deler
som årsaksforklarer, perspektiverer og forklarer sammenhenger.
22 Campaign theme beskriver hvilken type operasjon og hvor den i utgangspunktet befinner seg på konfliktskalaen.
Theme vil kunne endre seg under en operasjon og overlappe med andre themes og må ikke ses lineært på. AJP‐3(B), s.
1‐3, beskriver ikke COIN som Campaign Theme men noe som inngår i Security som beskrives som ett av fire themes. I
AJP‐3.2 Land Operations, s.1‐3, beskrives derimot COIN som eget Theme. Det samme gjør AJP‐3.4.4, s. 1‐1. Oppgaven
behandler COIN som Campain Theme.
23 NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 1‐2.
24 Ibid. s. 1‐2.
13

• Chapter 3­ Insurgency and Counter Insurgency
Doktrinen beskriver videre forskjellen på insurgency og counterinsurgency med de forutsetninger og vilkår
som fører til insurgency. Dynamikken og sårbarheten i insurgency beskrives videre for å kunne skape
innsikt og dermed forutsetning for COIN.
Basert på analyser av historiske og nyere operativ erfaring, beskrives videre COINs egenskaper og
særegenheter i forhold til andre Campaign themes. Disse skal understøtte og supplere de mer generelle
prinsipper for operasjoner. 25
• Chapter 4­ Planning for Counterinsurgency
Kapitlet fokuserer på planleggingen av NATOs militære bidrag på det operasjonelle nivået. Planlegging av
kampanjer er i COIN identisk med andre operasjonsformer, men planmessige særegenheter og spesielle
forhold knyttet til COIN utdypes og forklares.
• Chapter 5: The Military Contribution
Det avsluttende kapitlet snevrer inn doktrinen og fokuserer i større grad på på det militære bidraget i en
COIN kampanje. Dette er fokusert på det utøvende taktiske nivået
2.2.2. Innholdets relevans i forhold til problemformuleringen
De deler av innholdet i doktrinen som understøtter løsningen på problemformuleringen må adressere,
kapabiliteter, handlinger, ferdigheter og holdninger som Forsvaret må inneha for å implementere
doktrinen. Dermed vil de deler av doktrinen som for eksempel beskriver operasjonsmiljøet, ikke være like
relevante i denne oppgaven. Dette er i stor grad forhold som vil være til stede uavhengig av hvordan norske
styrker opererer eller hvilke kapabiliteter avdelingen besitter.
Forståelsen av operasjonsmiljøet og faktorer som påvirker insurgency, er selvsagt avgjørende for Forsvarets
evne til å gjennomføre COIN doktrinært riktig. Derimot er det handlingen som utøves som til sist vil gi et
resultat som kan peke på hvorvidt en operasjon har vært vellykket. Det vil si at de deler av doktrinen som
beskriver hvordan en COIN kampanje skal gjennomføres, vil dermed være meget relevant som et
doktrinært måleparameter i oppgaven. Da oppgaven i tillegg skal fokusere på det taktiske nivået vil dette
ekskludere deler av doktrinen.
Attributes in Counterinsurgency beskriver egenskaper og kjennetegn og må ses på som suksesskriterier for å
adressere en COIN operasjon doktrinært riktig. Dette er faktorer som bygger både på historiske‐ og nye
operative erfaringer. Dermed blir Attributes relevante for å identifisere viktige doktrinære egenskaper da
de på mange måter definerer en COIN operasjon.
The Military Contribution kapitlet beskriver i stor grad kravene til en taktisk avdeling som gjennom å
beskytte sivilbefolkningen og neutralise 26 Insurgents, oppnår hensikten med det militære bidraget i COIN.
Dette militære fokuset ses samtidig i kontekst med andre aktører og militærets evne til å tilpasse seg en
25 Ibid. s. 1‐2.
26 Norsk begrep er “Nøytralisere”. Definisjonen er:“Rendering an enemy element temporarily incapable of interfering
with the operation” Fra STANAG 2287. Her i: Hæren (2010): Stabshåndbok for Hæren. Heggelia: Generalinspektøren
for Hæren. s. 216.
14

Comprehensive Approach. Gjennom å identifisere sentrale og relevante deler av dette kapitlet vil det
direkte understøtte kravet til hva som er relevant i doktrinen for videre analyse.
2.3. Doktrinært innhold
2.3.1. Grunnleggende forståelse av COIN
For å se helheten i forhold til å forstå hvilke doktrinære måleparametre som er relevante, vil det være
avklarende å belyse bakgrunnen og filosofien i doktrinen.
Insurgency is defined as the actions of an organised, often ideologically motivated, group or
movement that seeks to effect or prevent political change of a governing authority within a region,
focused on persuading or coercing the population through the use of violence and subversion. 27
Dette står i motsetning til Counterinsurgency som er definert i punkt 1.5.2. Selv om de er prinsipielt
forskjellige, må de alltid ses i sammenheng for å forstå COIN teori. Insurgents vil forsøke å tvinge frem en
endring av den politiske makten, mens Counterinsurgents forsøker å stanse insurgents og dermed
underbygge den oppfattede legitimiteten til Host Nation (HN)regjeringen. 28 Denne tvekampen mellom
Insurgents og Counterinsurgents handler i stor grad om hvem som har befolkningens tillit. Andre teorier og
metoder i Counterinsurgensy har hatt tilnærminger som mer direkte ser dette som en isolert voldelig kamp
mellom to asymmetriske motstandere. Det videre arbeidet vil vise at NATOs syn på Counterinsurgensy må i
liten grad oppfattes som en fysisk kamp, men en kamp som i stor grad utkjempes på den kognitive arenaen
der befolkingen er målet.
Både Insurgents og Counterinsurgents benytter seg av en rekke ulike virkemidler og taktikker. Dette
inkluderer politiske, militære, økonomiske, sosiale, informasjon og infrastrukturelle aktiviteter. 29 De ulike
virkemidler og aktiviteter må ses på som både politiske og militære, og de henger i stor grad sammen.
Militære handlinger og virkemidler vil nesten alltid ha politiske konsekvenser. Dette innebærer at politiske
hensyn alltid må gå foran de militære, og valgte militære handlinger må alltid understøtte politiske
hensikter og målsetninger. Det kan påstås at dette alltid har vært gjeldende, også i konvensjonell krigføring.
Forskjellen vil i stor grad være at i COIN, vil sammensmeltingen av nivåer finne sted helt ned på soldatnivå
der den enkeltes handlinger kan, og vil, få strategiske konsekvenser. Dette er ikke unikt kun for COIN, men
må anses som en viktig mekanisme som det må tas hensyn til.
Prinsipielt er det sivile myndigheter som har, og må ta ansvaret for å etablere samfunnsmessige oppgaver
og skape en intern sikkerhetssituasjon som gir mulighet for stabilitet og oppbygning. 30 Virkeligheten er ofte
slik at dette ikke er mulig og dermed vil militære få oppgaver og ansvarsfelt som ligger utenfor normal
doktrine. Typer oppgaver vil i stor grad endre seg fra tidlig i en operasjon til sluttfasene, og dette krever en
stor grad av fleksibilitet og helhetsforståelse hos de militære styrkene, ut over hva som er normalt.
Selv om oppgavene vil strekke seg fra rene kampoppdrag til å drifte sivile samfunnsoppgaver, ligger mye av
suksessen i hvordan befolkningen oppfatter operasjonen. Både sivilt og militært ligger det et stort ansvar å
27 Ibid. s. 1‐3.
28 Ibid.
29 Ibid.
30 Ibid. s. 1‐4.
15

understøtte intensjoner med handlinger 31 . Suksessen er i stor grad knyttet til evnen å synkronisere militær
aktivitet med sivil innsats, både GOs og NGOs. Da både insurgents og counterinsurgents kjemper om
befolkningens støtte, ligger nøkkelen til seier i befolkningen hos begge parter.
Selv om partene kjemper om det samme er virkemidlene svært ulike og asymmetriske. Mens NATO følger
internasjonale konvensjoner og regler, og skal være et eksempel til etterfølgelse, gjelder ikke det samme
for Insurgents. Counterinsurgents må forvente å forholde seg til og bekjempe en miks av insurgency,
terrorisme, kriminalitet og uorden. 32 Even til å skape den helt avgjørende sikkerheten som kreves for å
skape stabilitet, er en særdeles komplisert og krevende oppgave for militære styrker. Dette krever en evne
til å benytte alle former for militær aktivitet 33 . Doktrinen beskriver at dette må anføres av “attributes of
COIN” 34
2.3.2. Attributter
I tillegg til krigføringens prinsipper, har NATO utviklet “Attributes of COIN” som er karakteristika og
egenskaper som ønskes fulgt under operasjoner. Disse er basert på historiske og nyere operative erfaringer
og må ses på som suksesskriterier og kjernen i hvordan NATO ønsker å gjennomføre COIN.
Gjennom å analysere nye operasjonserfaringer og historiske eksempler, har NATO identifisert flere
kjennetegn på hva som definerer Counterinsurgensy. Dette gir en helhetlig forståelse av denne type
operasjon, og vil være viktig i planlegging og gjennomføring av COIN.
Hovedpoengene fra Attributes of COIN presenteres og knyttes sammen, men med fokus på hva det vil
innebære for en militær avdeling å tilfredsstille doktrinen innenfor de ulike områdene.
Politisk prioritet
Tydelige og realistiske politiske mål må etableres før en COIN kampanje kan initieres. Den militære delen av
COIN må tilpasses og rettes inn mot disse politiske målsettingene. Når det er et motsetningsforhold mellom
politisk og militært nivå, skal det politiske gis prioritet. Dette inkluderer en Comprehensive approach som
vil styre operasjonen mot ønskede mål og effekt. Insurgents vil av natur forsøke å angripe direkte og
indirekte den politiske vilje som ligger bak operasjonen, både regionalt og internasjonalt. 35
For militære avdelinger vil dette først og fremst kreve en holdnings og kulturendring i forhold til hvordan de
tradisjonell tenker. Å ikke alltid være i stand til å gjøre det som er fagmilitært riktig vil sannsynligvis øke
risikoen for egne styrker og dette må være godtatt og kjent både militært og politisk i hjemlandet. I tillegg
vil den innsikten som kreves i å koordinere politiske og militære virkemidler på alle nivå kreve en
organisatorisk kapasitet som ivaretar dette, samt et mandat til å integrere tett med ikke‐militære aktører.
Kamp om befolkningen, ikke mot dem
Befolkningen vil normalt være hovedfokuset i COIN, og i de fleste tilfeller tyngdepunktet i operasjonen. I
stor grad er COIN og insurgency en kamp om befolkningens støtte og tillit. For å øke tilliten må de militære
31 Ibid.
32 Ibid. s. 1‐4.
33 AJP‐3.3 beskriver Military activities som offensive, defensive, stability and enabeling. Alle aktiviteter kan bli brutt
ned til taktiske handlinger.
34 NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 1‐5.
35 Ibid. s. 3‐23.
16

styrker prioritere sann og riktig informasjon som skal understøtte Host Nation og NATOs målsettinger,
samtidig som Insurgents undergraves. En dyp forståelse, integrering og involvering overfor sivilbefolkningen
er en naturlig del av militærets oppgaver i COIN. Denne integrasjonen med lokalbefolkningen setter ofte
militære sjefer i er sikkehetsdilemma. Desto mer styrkene integreres og spres blant befolkningen,
reduseres styrkebeskyttelsen tilsvarende. Prioriteres styrkebeskyttelse, reduseres evnen til å løse oppdrag.
Denne balansen må finnes og justeres fortløpende. Evnen til å akseptere risiko henger dermed tett
sammen med evnen til å lykkes.
I motsetning til konvensjonell krigføring må alle militære handlinger overfor fienden først og fremst ses i
sammenheng med hvilken effekt de har på sivilbefolkningen. Dette betyr at handlinger rettet mot
Insurgents som er ansett militært nødvendige og ønskelige, ikke nødvendigvis blir gjennomført hvis det gir
en negativ effekt overfor befolkningen. 36
Det sikkerhetsdilemmaet som en spredning av styrkene ut blant sivilbefolkningen innebærer, må de
militære avdelingene være i stand til å håndtere. Det innebærer at avdelingene må ha en organisasjon,
fleksibilitet og treningsstandard som tillater et tidvis fragmentert operasjonsmønster med mindre
avdelinger ute blant befolkningen. Avdelingen må være både logistisk og sikkerhetsmessig i stand til å
understøtte dette for å redusere risikoen. I tillegg vil økt risikotakning statistisk gi høyere egne tap, noe som
må være forankret både politisk og i avdelingene.
Viktigheten av legitimitet
COIN er avhengig av å skape og underbygge legitimitet. Dette gjelder både befolkningens oppfattelse av
Host Nation styre og sikkerhetsstyrker, NATOs legitimitet overfor HN og det internasjonale samfunn. COIN
vil være nytteløst hvis HN ikke kan etablere og vedlikeholde legitimitet i befolkningen. Å understøtte dette
er en viktig oppgave for NATO styrker og dette kan blant annet gjøres gjennom å vise at HN har evne til å
etablere sikkerhet og grunnleggende samfunnstjenester. 37
Opprørere vil av natur forsøke å øke egen legitimitet på bekostning av NATO og HN, noe som alltid vil kreve
en stor innsats å motvirke.
Avdelingene må tilpasses og organiseres for å samarbeide tett med HN og underbygge deres troverdighet
og legitimitet. Avdelingene må ha kapasitet til å understøtte HN med det som gir best effekt i forhold til å
bygge legitimitet. Da dette vil endre seg, vil fleksibilitet og et spekter av kapasiteter være nødvendig.
Legitimitet skapes i felten gjennom handlinger. Dette krever at avdelinger og soldatene må være
eksemplariske i opptreden og kulturell forståelse. I tillegg vil utilsiktede skader (Collateral Damage) være
kontraproduktivt, og som oftest underbygge Insurgents legitimitet. Dette innebærer at avdelingene må
være i stand til å ta økt risiko for å unngå sivile tap, selv om det kan være militært nødvendig med det
motsatte. Dette krever erfarne og profesjonelle avdelinger som kan akseptere og operere under lite
gunstige forutsettinger. For å understøtte egen legitimitet og undergrave Insurgents vil kapasiteter
innenfor Psychological Operations (Psy Ops)/ Information Operations (Info Ops) være en viktig
styrkemultiplikator.
36 Ibid.s. 3‐23 ‐ 3‐24.
37 Ibid. s. 3‐24 ‐ 3‐25.
17

Etterretningsdrevne operasjoner
Effektiv etterretning, forståelse av kulturelle, politiske og sosio‐økonomiske faktorer er avgjørende i COIN.
Dette skapes gjennom tett integrasjon med lokalbefolkningen og aktørene i misjonsområdet. Operasjonene
må være etterretningsdrevet og tilpasset operasjonens stadige endrende forutsetninger. Etterretning og
informasjonsoperasjoner må koordineres og ses i sammenheng for å gi maksimal effekt overfor
lokalbefolkningen. 38
I etterretningsdrevne operasjoner skal avdelingen kunne reagere og operere i forhold til den reelle
situasjonen og identifiserte operative behov, og ikke bare i henhold til planer og prosedyrer. Å gjennomføre
etterretningsdrevne operasjoner krever mer enn gode etterretninger. Hurtig reaksjon og fleksibilitet vil
kreves av avdelingene som skal utnytte de mulighetene som vil kunne oppstå. Spesielt krevende vil det
være å raskt analysere konsekvensene for befolkningen og koordinere med andre aktører som kan og bør
støtte militære handlinger for å gi nødvendig legitimitet. Det vil kreve avdelinger med god COIN forståelse,
høy treningsstandard og et stab‐ og støtteapparat som håndterer alle ulike aspekter med etterretning.
Enhetlig innsats (Unity of effort)
Kompleksiteten og antall aktører i COIN gir av natur en organisatorisk friksjon som må reduseres. Evnen til
enhetlig innsats gjennom Comprehensive approach, felles forståelse, koordinering og samarbeid til tross for
ulikhet, er helt avgjørende. Samarbeid mellom sivile og militære institusjoner, etablering av felles mål og
aktiv bruk av liaisonering blir viktig. Koordineringen skal prinsipielt koordineres av HN gjennom å kombinere
politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige løsninger. Dette gjelder på alle nivåer fra det laveste taktiske til
det politiske nivå. 39
Liaisonering, koordinering og synkronisering av aktivitet for å oppnå samme målsetninger på tvers av
nasjoner, kulturer og organisasjoner, er en enormt krevende. Dette krever både rett militær
organisasjonskultur og en organisasjon tilpasset dette. I tillegg er mandat eller myndighet til å gjennomføre
dette på tvers av tradisjonelle ansvarsinndelinger, helt avgjørende.
Nøytraliser opprøret og isoler opprørerne fra deres støtte
For å slå opprørerne må de isoleres fysisk og psykologisk fra befolkningen som de normalt henter sin støtte
fra. Ved å adressere kjernen i misnøyen som mater opprøret, vil insurgents isoleres og HN øker sin
legitimitet. Tilnærmingen skal være i en comprehensive approach ramme, som vil øke evnen til å
nøytralisere opprøret på sikt. Mange tilnærminger, metoder og virkemidler vil måtte påvirke evnen til
isolering. Ulike typer isolering som fysisk‐, økonomisk‐ og psykologisk isolasjon vil kreve ulike kapabiliteter
og virkemidler som skal gjennomføres og koordineres. NATO styrkene må være i stand til å operere i hele
konfliktspektret fra rene offensive kampoperasjoner til indirekte støtte av HN. 40
Igjen vil dette være en krevende om omfattende oppgave for militære styrker. Evnen og mandatet til tett
koordinering på tvers av alle aktører vil være utslagsgivende for å oppnå de synergiene Comprehensive
Approach krever. Even til tradisjonelle militære kapabiliteter som å angripe og slå Insurgents på slagmarken
vil være avgjørende, samtidig som komplimenterende kapabiliteter som Psy Ops/ Info Ops også er viktig.
38 Ibid. s. 3‐25 ‐ 3‐26.
39 Ibid. s. 3‐26.
40 NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 3‐26 ‐ 3‐28.
18

Evnen til å bruke makt i COIN vil alltid skape paradokset der det å drepe opprørere kan være
kontraproduktivt gjennom at flere skapes på sikt.
Vær forberedt på en langvarig kampanje
Opprør er av natur langvarige, og kan vare i tiår viser de fleste historiske eksempler. Det er avgjørende at
NATO‐landene i COIN tenker og tilrettelegger for en langvarig innsats. Dette må være politisk forankret og
anerkjent. I tillegg er forståelsen av at en bekjempelse av opprøret ikke betyr slutten på en COIN kampanje
viktig. 41
Langvarige operative forpliktelser sliter på de militære kapasitetene som leveres. Selv om oppdraget,
situasjonen, og dermed det militæret behovet endres underveis, vil det være logisk å stille relevante
styrkebidrag som har forutsetning for å vedlikeholdes lenge. Hvis nasjonale behov og kapasiteter blir
viktigere enn de behovene NATO har for styrkebidragene, vil dette kunne medføre liten effekt eller
kontraproduktivitet i operasjonen.
Sikkerhet i rammen av rettsikkerhet er avgjørende
Å etablere et minimums sikkerhetsnivå for befolkningen, er en av pilarene i COIN. Uten sikkerhet for
befolkingen og vennligsinnede aktører, vil opprøret ha grobunn for videre vekst og suksess. Ofte vil det
være lange perioder der de militære, av sikkerhetsmessige årsaker, er de eneste med kapasitet til å operere
i områder. Å gi befolkningen grunnleggende samfunnsmessige tjenester er ikke en militær oppgave, men
dette må man være forbedret på å levere inntil sikkerhetssituasjonen tillater GOs og NGOs å overta
oppgavene. Målet er å redusere volden og dette skal skje i rammen av rettsikkerhet slik at HN
sikkerhetsinstitusjoner selv kan overta dette ansvaret. COIN må understøtte og tilrettelegge for HNs
rettsikkerhet, som må baseres og tilpasses lokale skikker og tradisjoner. 42
Evnen til å etablere og vedlikeholde tilstrekkelig sikkerhet vil være en av kjerneoppgavene for en militær
avdeling. Uten denne evnen vil en avdelingen ha liten nytteverdi i COIN. Dette krever robuste, godt
utrustede og relativt store avdelinger som er i stand til å håndtere alle typer sikkerhetsutfordringer.
Sikkerhet skapes ikke fra leirene, men ute i felt blant lokalbefolkningen hvor utfordringene er. Dermed må
avdelingene være i stand til over tid å operere hvor som helst. Avdelingens størrelse, fleksibilitet og
robusthet vil også være avgjørende for den unormale oppgaven det er å tilfredsstille befolkningens
grunnleggende behov. I tillegg til krav om mange ulike kapasiteter, vil mandat og nasjonalpolitisk
handlefrihet til denne type oppgave være nødvendig.
Evnen til å skape og vedlikeholde sikkerhet må også kombineres med evnen til utdanning, mentorering og
operasjonell partnering med HN sikkerhetsstyrker. Dette krever en organisatorisk kapasitet og en
treningsstandard tilpasset oppgaven, noe konvensjonelle styrker normalt ikke har.
Overlat ansvaret til lokale styrker snarest
Insurgents bør primært bekjempes av HN sikkerhetsstyrker. NATO avdelinger må ha evne og vilje til å støtte
dette, samt ved behov, selv ta ansvaret i perioder. Da dette vil kunne oppfattes som at Insurgents kjemper
41 Ibid. s. 3‐28.
42 Ibid. s. 3‐28 ‐ 3‐29.
19

mot en okkupasjonsstyrke, skal ansvaret for å bekjempe Insurgents overlates til HN når mulig. Tiltak som
underbygger deres evne til å overta sikkerhetsansvaret, vil måtte prioriteres. 43
For de militære styrkene vil dette sammenfalle med kravene i forrige paragraf med evne til utdanning,
mentorering og partnering. Etter hvert som kampansvaret overtas av HN, vil det fortsatt være behov for
Combat Support og Combat Service Support for HN kampstyrker for å gi nødvendig støtte uten å fremstå
som en kjempende okkupasjonsstyrke. I perioden der det går mot en overgang av NATO kampansvar til HN,
vil det være viktig å prioritere indirekte støtte til HN på bekosting av kortsiktige gevinster ved selv å
nedkjempe opprøret direkte.
Lær og tilpass raskt
Den siden som er raskest og mest effektiv i å lære og tilpasse teknikker og forståelse, vil kunne ta initiativet
i kampanjen. COIN vil av natur endre karakter under operasjonen og evnen til systematisk å utnytte Lessons
Learned, er avgjørende. 44
Even til hurtigst å tilpasse seg krever en stor grad av fleksibilitet i hele den militære organisasjonen. Alle
elementer må være fleksible og inneha endringsberedskap. Dette innebærer blant annet at de militære
organisasjonene ikke må være for spesialiserte, men inneha høy nok treningsstandard til å være effektiv
innenfor mange felt. Organisatorisk og kapasitetsmessig må avdelingene være store nok til endrede
oppgaver og krav. Dette vil kreve mer enn å sende misjonstrente konvensjonelle styrker som kun er trent
og forberedt på spesifikke oppgaver.
2.3.3. Det militære bidraget i COIN
Hensikten med det militære bidraget i COIN kan kort oppsummeres med å beskytte befolkningen og
nøytralisere Insurgents. Ved å lykkes med dette skapes gode forutsettinger for HN og andre aktører som får
tilgang på befolkningen, og dermed kan adressere kjernen i problemet. Til tross for at det militære bidraget
understøtter HN sine politiske målsetninger, og nøytraliserer Insurgents militære kapasitet, er dette ingen
garanti for å lykkes i COIN. 45
Doktrinen beskriver en analyse av hva det innebærer for en militær avdeling å beskytte befolkningen og
nøytralisere Insurgents. Brutt ned til militære taktiske målsettinger skal styrken være i stand til å: sikre
befolkningen, isolere Insurgents fra deres støtte og nøytralisere Insurgents militære organisasjon. 46 Dette er
oppgaver som i stor grad vil kreve militær væpnet innsats, men må ses i sammenheng og koordineres med
andre virkemidler og aktører. En analyse av hva dette vil innebære av krav for norske militære styrker vil
hjelpe å identifisere doktrinære måleparametere for å senere å belyse oppgavens problemformulering.
Sikre 47 befolkningen
Manglende evne til å tilfredsstille befolkningens krav til fysisk sikkerhet, kan undergrave grunnlaget for
stabilitet hvis befolkningen sloss for å overleve. Selv om det fokuseres på befolkningens sikkerhet betyr det
43 Ibid. s. 3‐29 ‐ 3‐30.
44 Ibid. s. 3‐30.
45 Ibid. s. 5‐1.
46 Ibid. s. 5‐12.
47 “Gain possession of a position or terrain feature, with or without force, and to make such disposition as will prevent,
as far as possible, its destruction or loss by enemy action.” Fra STANAG 2287. Her i: Hæren (2010): Stabshåndbok for
Hæren. Heggelia: Generalinspektøren for Hæren. s. 217.
20

ikke at man ikke skal fokusere på motstanderen. Tvert i mot så vil kampen om befolkningens sikkerhet
foregå blant befolkningen. Når mennesker har grunnleggende behov for sikkerhet er det ofte uvesentlig
hvem som hjelper dem. Det vil si at Insurgents på denne måten vil kunne vinne befolkningens støtte ved å
gi den en relativ følelse av sikkerhet. Å vinne konkurransen om å gi befolkningen sikkerhet er dermed viktig
og noe som vil stimulere økonomisk vekst, HN støtte og stabilitet. 48
Militære avdelinger må for å løse denne oppgaven ha en god evne til Force Protection, samt evne til å
operere fragmentert og spredt i perioder for å kunne gi beskyttelse i flere områder. Dermed krever det
både militær evne og politisk vilje til å spre styrkene, noe som igjen vil kunne gi redusert handlefrihet.
Treningsstandard og materiell til å operere i mindre enheter med økt risiko kan også være påkrevet. Dette
krever evne til å understøtte med C2, logistikk, etterretning og QRF styrker til et fragmentert
operasjonsområde.
Isolere Insurgents fra deres støtte
For å kunne slå Insurgents krever det at de fratas sin støtte gjennom å isolere dem fra ressurser og miljøer
som understøtter dem. Ved å klare dette vil Counterinsurgents oppnå handlefrihet til å gjennomføre
militære operasjoner. Å nekte Insurgents sikre områder, vil være avgjørende i enhver COIN operasjon.
Dette gjelder både lokalt og internasjonalt og krever dermed tett samarbeid med alle aktører for å oppnå
dette. I tillegg må Insurgents organisasjon lokaliseres og nøytraliseres, både direkte og indirekte. Dette kan
og vil innebære en fysisk ødeleggelse av ulike celler i en Insurgents organisasjon som er nødvendig for å
fungere. 49
God og presis etterretning og evne til å samarbeide tett med lokale sikkerhetsstyrker vil være avgjørende
for militære avdelinger som skal isolere Insurgents. Avdelingen må være meget mobil og være i stand til å
operere og bli understøttet i hele operasjonsområdet. Dette krever evne og vilje til å ta risiko, reagere raskt
i tillegg til en stor grad av fleksibilitet.
Nøytralisere Insurgents militære organisasjon
Ved å nøytralisere Insurgents militære‐ eller væpnede organisasjon, fratas de evnen til å utøve vold. Det er
mange tilnærminger og kombinasjoner av løsninger for å oppnå denne målsettingen. Å skape
forutsetninger som tvinger insurgents til å sloss konvensjonelt, noe som vil favorisere NATO styrker, er en
tilnærming. Insurgents kan forsøkes slått og bekjempes fullstendig hvis egne styrker klarer å isolere dem.
Uansett tilnærming vil det være vanskelig å unngå å bli dratt inn i kamphandlinger og forutsettinger som
favoriserer Insurgent, som for eksempel tettbebyggelse. Til tross for dette er det avgjørende å kontinuerlig
skape en følelse av usikkerhet og redusere deres bevegelsesfrihet, som er en forutsetningfor å overleve. De
må stadig tvinges til omgruppere og flytte ved å etablere “oilspots” 50 i insurgents områder. Over tid vil
kombinasjoner av dette svekke deres organisasjon. Den optimale løsningen anses å bygge kapasitet hos HN
sikkerhetsstyrker til kunne gjennomføre denne type operasjoner selv. Å gradvis understøtte HN i økte
48 NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 5‐12 ‐ 5‐13.
49 Ibid. s. 5‐13.
50 Består av to faser. Først kreves det at Counterinsurgents fullstendig kontrollerer et isolert område, deretter er
hensikten å utvide disse områdene til store kontrollerte områder. Ibid. s. 5‐14.
21

operative kapasiteter som å kunne lede offensive operasjoner i de mest krevende områdene, er noe som
må tilstrebes. 51
Evnen til å slå en militær motstander kinetisk er en grunnleggende kapasitet enhver militær kampavdeling
må ha, også i COIN. Uten evne og vilje til å sloss og vinne i alle former for terreng og klima, vil det være
enkelt for Insurgents å utnytte denne svakheten. Dermed vil det være avgjørende å ha en meget høy
treningsstandard og materiell som gir en relativ fordel overfor en motstander. Også her kreves det både
politisk og militær evne og vilje til å gjennomføre kampoperasjoner og kunne godta de eventuelle negative
konsekvenser av dette, som sivile tap og negativ presse. Evnen til å samtidig trene og støtte HN
sikkerhetsstyrker i å overta kamprollen, bør og må prioriteres høyt.
I motsetning til en Combat kampanje, må det militære bidraget i COIN balansere og koordinere maktbruk
og virkemidler i mye større grad. Evnen til å ta de rette hensynene og de riktige vurderingene, stiller store
krav til militære avdelinger, fra generalen til den menige soldat på bakken. Doktrinen beskriver flere hensyn
militære avdelinger må ta når militære virkemidler brukes i COIN. Mens Attributes in COIN i punkt 2.3.2 i
stor grad beskriver en helhetlig tilnærming på COIN, beskriver kapittel 5 ‐ The Military Contribution,
spesifikt hva som kreves av militære avdelinger. Dette er hensyn som vil være relevant for en norsk
avdeling som skal etterleve doktrinen. De hensyn doktrinen mener militære avdelinger må ta henger tett
sammen med allerede beskrevne attributter. De militære hensyn doktrinen beskriver er: 52
• Be Aware that Insurgents Often Have the Advantage of Asymmetry
• Identify the Actors and Discriminate Between Them
• Requirement for a Highly Proactive Command
• Need for Flexible Military Action
• Need for Force Protection
• Necessity to Continually Learn and Adapt
• Win the Battle of Perception
• Building Influence with the Local Population
Den umiddelbare sammenhengen med de mer helhetlige attributter viser at doktrinen har en stor grad av
sammenheng og er relativt konsekvent med tanke på fokus og prioriteter. Da de fleste av disse faktorene
allerede er beskrevet, drøftes noen for å belyse utfordringene bredere.
Behov for proaktiv ledelse.
For å oppnå langsiktig positiv effekt må militære sjefer utvikle en forståelse av lokal toleranse for bruk av
makt. Dette gjelder både NATO styrker og lokale sikkerhetsstyrker. Under slike forhold må sjefer og deres
staber være fleksible og inneha evnen til å beskrive hensikten entydig i hele organisasjonen. Sjefer må ha
evnen til å skape og utnytte taktiske muligheter øyeblikkelig. Dette vil kreve en desentralisert ledelse som
tillater taktisk initiativ. Ledere på laveste nivå må tillates å samarbeide og jobbe direkte med sivile og andre
51 Ibid. s. 5‐13 ‐ 5‐14.
52 Ibid. s. 5‐1 ‐ 5‐10.
22

aktører uten å ha behov for å få dette godkjent. I COIN har ofte taktisk aktivitet strategisk effekt og dermed
må både ansvar og ressurser være tilgjengelig for et lavt taktisk nivå. 53
Desentralisert ledelse og delegering av ansvar er noe den norske Hæren i teorien skal etterleve til daglig
under operasjoner i rammen av ledelsesformen Intensjonsbasert ledelse. 54 Selv om Hærens doktrine
beskriver denne ledelsesformen, gjør COIN sin egenart med strategiske konsekvenser for subtaktiske
handlinger, komplekst operasjonsmiljø, mange aktører og medias tilstedeværelse at en mer oppdragsbasert
ledelse er mer naturlig. For militære avdelinger vil dermed utfordringen ligge i etablere et høyt utdannings
og erfaringsnivå på de lavere ledere, og en reel evne til å gjennomføre intensjonsbasert ledelse.
Behov for fleksible militære styrker.
Da insurgents normalt tilpasser, endrer seg og utvikler operasjonskonseptet sitt over tid, ofte hurtig, har
militære Counterinsurgents behov for å minimum reagere på dette. Optimalt bør styrken kunne være
proaktiv i forhold til Insurgents. For å lykke med dette må militære avdelinger forstå sine egne
kapabiliteter, styrker og svakheter på samme måte som motstanderens. De militære virkemidlene må være
fleksible og tilpasse seg over tid, slik at Insurgents kan formes og holdes i ubalanse. 55
Det er flere forhold som vil påvirke evnen en militær avdeling har til å endre kapabiliteter og være fleksibel
over tid. For å endre en allerede eksisterende styrke i et misjonsområde til andre kapabiliteter, vil det ofte
kreve en høy treningsstandard og erfaringsnivå. Avdelingen må ha en organisasjonsform og materiellpark
som av natur tillater endringer. Det vil si at en design to cost 56 avdeling som er minimumsutrustet, trent og
bemannet til en eller få oppgaver, vanskelig vil kunne endre seg. For å tilpasse seg endringer over tid, eller
helst ligge i forkant av dem, kreves det at nasjonen har politisk evne og vilje til raskt å endre det nasjonale
militære styrkebidraget. I tillegg vil endringer av styrkebidragets sammensetning, kapabiliteter og størrelse
kreve at Forsvaret hjemme har de etterspurte kapabilitetene, og er i stand til å vedlikeholde det over tid. En
kapasitet, selv om den formelt finnes i Forsvaret vil i praksis kreve lang forberedelsestid og opptrening for å
kunne deployeres.
2.4. Oppsummering og identifiserte doktrinære krav
AJP‐3.4.4 er en omfattende og helhetlig doktrine som peker på mange aspekter ved COIN. Analysen viser at
det er mange sammenfattende krav som må stilles til Norge og Forsvaret, skal kjernen i doktrinen kunne
etterleves i praksis og dermed implementeres. Det synes tydelig at COIN er en meget krevende
operasjonsform for en militær avdeling skal den lykkes med doktrinens kjernebudskap. Hverken politisk
eller fagmilitært vil det være tilstrekkelig å bare “delta” med styrker i en operasjon. Dermed vil det være
stor forskjell på å bare delta i en COIN operasjon og å gjennomføre COIN reelt. Skal COIN gjennomføres, vil
målrettet innsats, kunnskap, vilje samt rett type avdelinger være avgjørende. Skal Forsvaret ha
forutsetninger for å lykkes med dette, vil det stille store krav til både det politiske og det militære nivået.
Fra politisk nivå vil det kreve forståelse og innsikt i COIN og Comprehensive Approach for å være i stand til å
tilrettelegge for en militær suksess. Selv om alltid nasjonale politiske hensyn må tas, vil en tilfredstillelse av
53 Ibid. s. 5‐7.
54 Forsvarsstaben (2004): Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Oslo: Forsvarsstaben, s. 83‐87.
55 NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2, s. 5‐7
56 Enhet som er konstruert basert på stramme økonomiske rammer, ikke operative behov.
23

doktrinens krav kreve mer av politikere og embedsmenn enn hva som er normalt under for eksempel
konvensjonell militær anvendelse. Da COIN vil kreve at militære styrker tar økt risiko og opptrer relativt
“ukonvensjonelt” i forhold til hva befolkningen normalt forventer av Forsvaret, krever dette uforbeholdent
politisk støtte. Den politiske evnen og viljen til å ta tap, tåle negativ presse i perioder og godta at norske
styrker må ta økt risiko for å løse oppdrag, blir dermed vesentlig. Da avdelingene som behøves må være
relativt, store, robuste og inneha mange ulike kapabiliteter, krever det vilje til å ta kostnadene ved å
etablere, deployere og vedlikeholde slike avdelinger. Normalt vil dette være en av de største utfordringene
da kostnadene knyttet til et styrkebidrag kan bli en faktor der nasjonale politiske hensyn overstyrer de
militære reelle behovene. Ikke bare skal relativt store styrkebidrag kunne opprettholdes, de må også kunne
endres og byttes relativt raskt med andre kapasiteter etter hvert som COIN operasjonen endrer form, og
dermed behov. Endrede styrkebidrag og kapabiliteter medfører normalt økte kostnader og vil dermed være
en politisk utfordring. Avslutningsvis må det politiske nivå ikke gi norske avdelinger så mange caveats 57 at
de ikke kan operere fritt og raskt tilpasse endringer knyttet seg alliansen, HN, operasjonsmønster og
Insurgents. Dette innebærer også full handlefrihet og mandat til å koordinere, integrere og samarbeide
med alle typer aktører i operasjonen for å være i stand til å tilfredsstille kravene til Comprehensive
Approach og doktrinen.
Kravene Forsvaret må tilfredsstille for å etterleve doktrinens budskap er også krevende og omfattende. For
å lykkes med en implementering av doktrinen vil det kreve en kultur og en holding som erkjenner at COIN
på mange områder er svært ulik konvensjonelle operasjoner. Dette vil først og fremst fordre god forståelse
og innsikt i de mekanismer som COIN krever for å lykkes, og en relativt dyp forståelse for teorien bak.
Denne forståelsen vil kreve utdanning og erfaring innenfor området og er like avgjørende på soldatnivå som
generalsnivå. Som for det politiske nivået, innebærer denne forståelsen også erkjennelsen av at de militære
virkemidlene ikke er det viktigste, men kun et av mange virkemidler som skal koordineres og tilpasses
andre virkemidler og politiske målsettinger. Denne erkjennelsen kan påstås bør være normal på et
operasjonelt nivå, men at den i COIN er like viktig på et subtaktisk nivå, vil kreve et kulturelt
paradigmeskifte.
Spennet i oppgaver og kompleksiteten i operasjonsmiljøet er meget stort. Kombinert med et krav om å ta
høy risiko, krever dette meget profesjonelle styrker. Kravene til den enkelte soldat og avdelingene som
deltar, er så store at kun erfarne, selekterte og godt utdannende heltidssoldater må anses som gode nok.
Dette henger også sammen med en allerede høyteknologisk og krevende hverdag soldater må forholde seg
til i en moderne hær. Når konsekvensene av enkeltmenns handlinger og holdninger, kan og vil få strategiske
konsekvenser, må kravene til profesjonalitet være store. Denne profesjonaliteten vil også settes på prøve
da avdelingen skal ha evne og vilje til å sloss og vinne over Insurgents med begrensinger som de normalt
ikke må ta hensyn til i konvensjonell krig. Evnen til å forstå og tolke komplekse situasjoner, veksle mellom
ulike virkemidler, stridsformer og ta politiske og sivile hensyn, er en oppgave kun kan løses av meget
dyktige og erfarne styrker.
Det vil være mange faktorer som påvirker behovet for kapabiliteter hos en norsk avdeling som skal
gjennomføre COIN. Det som synes gjennomgående og relativt generisk basert på analysen av doktrinen, er
57 Caveats er de politiske restriksjonene som politisk pålegges en militær styrke. For eksempel hadde den norske
utrykningsstyrken rundt 2007‐2009 caveats for forbød dem å deployere til det urolige Sør‐Afghanistan. Til tross for at
ISAF flere ganger anmodet om dette og avdelingen selv var villig, ble det aldri gjennomført.
24

ehovet for relativt mange boots on the ground 58 . COIN er kampen om befolkningen og må foregå ute blant
befolkningen. Dette krever en stor tilstedeværelse av soldater på bakken med kontaktflate mot
sivilbefolkningen og lokale aktører. De skal i tillegg sørge for sikkerheten til disse parallelt med at Insurgents
skal nøytraliseres. Dermed vil dette kreve infanterisoldater i et relativt stort antall som kan kombinere og
veksle mellom ulike oppgaver og oppdrag. Evne og vilje til tidvis å operere i mindre enheter med økt risiko,
vil også være avgjørende. I tillegg skal avdelingen være i stand til å trene, mentorere og tilrettelegge for HN
sikkerhetsstyrker. Dette spennet krever og underbygger behovet for erfarne, profesjonelle styrker av en
viss størrelse. For at en slik styrke skal kunne fungere både generisk under fiendtlige feltforhold, men også
med de unike kravene i COIN, vil en stor balansert understøttelse være nødvendig. Først og fremst er COIN
meget etterretningskrevende og denne kapasiteten vil måtte være relativt større enn i en konvensjonell
operasjon. 59 I tillegg må for eksempel logistikk og sanitet måtte være i stand til å understøtte et
fragmentert operasjonsmiljø med enheter spredt over store områder. Dette er kapasiteter som normalt
støtter store samlede enheter. Kombineres dette med at Hæren må ha kapasitet til å endre styrkebidraget
og vedlikeholde det over tid, vil det være svært krevende for en småstats forsvar.
Kravet om at avdelingen er organisert, trent og utrustet til å opptre fleksibelt og med endrede
forutsettinger, må også anses som ufravikelig i en tilfredstillelse av de doktrinære kravene. Organisasjonen
må videre kunne samarbeide, liaisonere og dele informasjon med en rekke aktører. Dette er en generisk
militær avdeling i liten grad i stand til, så en organisatorisk tilpassing til dette kravet må også være en
forutsetning som må tilfredsstilles.
Oppsummert og forkortet kan de doktrinære måleparameterne som analysen av AJP‐3.4.4 har identifisert
beskrives som følgende krav:
Doktrinære krav til politisk nivå
• Innsikt og forståelse for COIN teori og doktrine på blant politikere og byråkrater på
Forsvarsdepartement nivå.
• Politisk vilje og prioritet til å gjennomføre COIN, ikke bare delta i en COIN operasjon, samt
akseptere den politiske risikoen dette kan medføre.
• Politisk støtte til avdelingen i utlandet for å ta risiko og tap, opptre ukonvensjonelt og tåle negativ
presseomtale.
• Vilje til å bidra med et relativt stort og dyrt styrkebidrag over tid, i stor grad styrt av fagmilitært
behov.
• Vilje og evne til å tilpasse styrkebidraget til endrede behov raskt.
• Meget få eller ingen nasjonale Caviets på styrkebidraget
• Mandat og handlefrihet til styrkebidraget til å integrere, koordinere og samkjøre sivil og militær
innsats i operasjonsområdet.
Doktrinære krav til militært nivå
• Høyt utdanningsnivå innenfor COIN på alle nivåer.
58 De bakkestyrker som til enhver tid er tilgjengelig for å fysisk gjennomføre operasjoner og kamphandlinger.
Støtteavdelinger inngår ikke i begrepet.
59 En norsk kampbataljon i en konvensjonell rolle har normalt kun 3‐4 etterretningsbefal, noe som må anses som svært
utilstrekkelig i COIN.
25

• En kultur og holding på alle nivåer som i praksis erkjenner hva som kreves for å lykkes i COIN i
motsetning til konvensjonell krig.
• Kun bruk av profesjonelle og erfarne enheter i alle roller som direkte skal gjennomføre COIN.
• Relativt stor og balansert understøttet styrke med stor andel boots on the ground .
• Fleksible avdelinger som er trent og utrustet til å ta risiko, gå i kamp, samarbeide med alle aktører
og operere fleksibelt, herunder i mindre grupper blant lokalbefolkningen.
• Organisatorisk og kognitiv evne til å lede, trene, liaisonere og mentorere HN sikkerhetsstyrker og
andre sivile aktører.
• Understøttet av kritiske kapasiteter som etterretning, Psy Ops, sanitet og logistikk som kan
understøtte et fragmentert operasjonsmønster.
26

3. POLITISKE RAMMER FOR COIN
Carrying out a successful counterinsurgency campaign takes a substantial amount of money, and even
more importantly, a substantial amount of political will 60 .
3.1. Innleding
Den parlamentariske kontrollen det politiske nivået fører over Forsvaret er ikke bare en forutsetning for et
moderne demokrati, men også et premiss for at Forsvaret løser pålagte oppgaver slik storting, regjering og
dermed slik det norske folket ønsker det. Det politiske nivået kontrollerer og påvirker Forsvaret på ulike
måter, både direkte og indirekte. Denne påvirkningen er i stor grad bevisst, men mange av politiske tiltak
og føringer vil kunne få utilsiktede konsekvenser for blant annet Forsvarets kapabiliteter og prioriteter. Et
eksempel på dette er at en prioritering på et område, vil kunne skape en intern nedprioritering på et annet.
Den samme effekten vil den politiske kultur og diskurs ha på Forsvaret. I en multinasjonal NATO ledet
operasjon som ISAF er det NATO som avgjør hvilket kampanjetema operasjonen har, og hvordan oppdraget
skal løses. Derimot kan og vil de ulike nasjonene ha nasjonale begrensinger, fokus og prioriteter som ofte
avviker fra NATOs krav og behov. Norge og enkelte andre NATO stater har blitt beskylt for ikke å bidra mot
et felles mål i Afghanistan. 61 Til tross for at Norge på den ene siden stiller seg bak NATO operasjoner vil de
på den andre siden kunne pålegge nasjonale styrker restriksjoner som er direkte motstridende med
operasjonens hensikt. Dermed er for eksempel norske styrkers evne til å gjennomføre COIN i Afghanistan, i
stor grad påvirket av nasjonale politiske prioriteringer og føringer.
Forsvarets evne til å implementere COIN doktrinen generelt, og COIN i Afghanistan spesielt, vil i stor grad
være påvirket av ulike forhold på det politiske nivået. Faktorer som ressurstildeling, prioriteter,
begrensinger, formelle oppgaver og nasjonalpolitiske hensyn er noe av det som i stor grad vil sette rammer
og forutsetninger for Forsvaret.
Dette kapitlet har til hensikt å analysere om det politiske nivået antas å tilfredsstille kravene som er de
identifiserte doktrinære måleparameterne i kapittel 2, og dermed identifisere deler av svaret på oppgavens
problemformulering.
Da Forsvarets evne til COIN påvirkes av det politiske nivå, også indirekte, vil en avlyse av den
forsvarspolitiske kulturen og diskurs identifisere relevante faktorer for problemformuleringen. Dette vil i
stor grad identifisere de uformelle faktorer som ikke direkte kan leses i styringsdokumenter, men som
likevel påvirker Forsvaret. En analyse av de formelle politiske føringer og rammefaktorer Forsvaret må
forholde seg til, vil peke på faktorer som mer direkte påvirker Forsvarets evne. Som kapittel 2 identifiserte,
er det vesentlig med politisk kjennskap og vilje til å gjennomføre COIN. En analyse av det politiske nivåets
innsikt og fokus på COIN som operasjonsform, vil dermed kunne gi en mer helhetlig analyse av det politiske
60 Marston, Daniel Dr.(2008): Lessons in 21st‐Century Counterinsurgency. I: Marston, Daniel (Ed); Malkasian, Carter
(Ed): Counterinsurgency in Modern Warfare. Oxford: Osprey Publishing. s. 240.
61 Shabab, Safwan B (2010): NATO’s Dillema: Assets Specificity ande the Challenge of Securing Afghansistan. I:
Cornell International Affair Review. Volume 3/ Issue2/ Spring/ Summer 2010, s. 34.
27

nivåets skapelse av forutsetningfor norsk COIN evne. Dette ses på i rammen av ISAF, der det er et uttalt
ønske fra NATO om å gjennomføre COIN tilnærmet doktrinært.
3.2. Norsk forsvarspolitisk kultur og diskurs
I Norge er det er i liten grad en tydelig eller aktiv forsvars‐ og sikkerhetspolitisk. I følge tidligere forsvarssjef
General (R) Sverre Diesen er en av Forsvarets største utfordringer, at forsvarspolitikk ikke har vært noe
spesielt prestisjefylt eller interessant område for norske politikere. Han mener at Norge som småstat ikke
opplever de internasjonale forpliktelsene eller interessene som stormaktene må forholde seg til.
Forsvarssektoren gir små muligheter til positive markeringer i de områdene som opptar norske velgere.
Forsvarspolitikk assosieres med store kostnader knyttet til kontroversielle operasjoner i utlandet der det
følger med ansvar for tap av menneskeliv og store materielle verdier. 62 Denne tilnærmingen kan delvis
passe inn i Rupert Smits påstand om at demokratiske regjeringer i dag opplever det viktigere å
opprettholde støtten i folket, enn å ta risiko med styrker i utlandet 63 . Dermed vil forsvarspolitikken i stor
grad kunne bli preget av en lite risikovillig og kontroversiell politikk der det vil være liten interesse i å
utfordre velgernes noe likegyldige holding 64 overfor operasjoner i utlandet. En slik tilnærming vil videre
kunne gi utfordringer for de rammer Forsvaret vil ha behov for i forbindelse med blant annet å kunne
gjennomføre COIN operasjoner.
Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) peker også på politiske utfordringer Forsvaret møter i forsøket på å
gjennomføre COIN:
Norwegian experiences from Afghanistan expose a number of challenges that the Norwegian Armed
Forces are facing to successfully contribute to larger COIN campaigns. In terms of force
contributions, there is a certain degree of ambiguity between the political discourse and its
corresponding decision making. In addition, there are problems of civil‐military cooperation,
interagency planning and lack of doctrinal guidance tools. 65
Instituttet peker videre på at et av tiltakene for å fokusere norsk innsats i Afghanistan; “ Strategi for
helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan” 66 , som skal være regjeringens
føringer for norsk innsats i Afghanistan, peker i retning av en COIN tankegang. FFI mener dokumentet er
helt uten konkrete føringer for hvordan dens uttalte mål skal operasjonaliseres på bakkenivå. Denne
unnfallenheten i et dokument som kunne, og burde, gitt nasjonale føringer på operasjonen i Afghanistan,
62 Diesen, Sverre (2010): Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020. Oslo: Cappelen Damm. s. 229‐230.
63 Smith, Rupert (2005): The Utility of Force. The Art of War in the Mordern World. London: Penguin Books. s. 292‐293.
64 Spørreundersøkelser gjort før stortingsvalget i 2009 viser at utenrikspolitikk og forsvarspolitikk er blant de mist
viktige sakene i valget med henholdsvis 3% og 1 % av velgere som mener det er viktig. Sett i sammenheng med skoleog
miljøpolitikk vil dermed som har 33 % og 24 % peker dette på at kontroversielle forsvars og sikkerhetsspørsmål ikke
er lite trolig.
Helljesen, Vilde (28.08.2009): Skole og miljø viktigst for velgerne. NRK. Hentet fra:
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6751557
65 Ravndal, Jacob Aasland (Ed.) (2009): Counterinsurgency ‐ when theory meets reality. (FFI‐rapport 2009/01346).
Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment(FFI), s.5.
66 Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet (2009): Strategi for helhetlig norsk sivil og
militær innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan. Oslo: Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og
Justisdepartementet. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Strategi_Norge‐i‐Faryab‐
Afghanistan.pdf
28

underbygger tesen om en forsvarspolitisk kultur som ikke våger å være tydelig overfor for Forsvarets behov
da det nasjonalt vil oppfattes som kontroversielt og gi negativ oppmerksomhet.
Det er flere faktorer som peker på manglende vilje hos det norske politiske nivået til å ta politisk upopulære
beslutninger for å tilfredstillelse fagmilitære‐ eller alliansebehov. For å tilrettelegge politisk gjennom blant
annet mandat, ressurser, risiko og handlefrihet for styrkene, vil det kreve kontroversielle beslutninger. Å
tilrettelegge for noe som kan oppfattes som negativt, kontroversielt og som samtidig kan identifisere
politikere med noe feilslått, vil kreve politisk mot innenfor en sektor der dette ikke tidligere har vært sett.
Når nasjonens eksistens ikke står på spill, vil politisk solidaritet og nasjonalfelleskapstankegang bare
unntaksvis tåle feilslåtte operasjoner. 67
Norsk forsvars‐, sikkerhets og utenrikspolitikk har etter den kalde krigens slutt hatt vanskelig for å tilpasse
seg det endrede mønstret i internasjonale operasjoner. Andre sammenlignbare land som Danmark, har i
større grad akseptert og godtatt at endringene blant annet kan medføre kamphandlinger og offensive
operasjoner. Selv om Norge har deltatt i de fleste operasjoner siden 90‐tallet, har landet vært motvillig til å
delta aktivt i kamphandlinger. 68 Den politiske diskursen i Norge er, og har i liten grad vært preget av
militære eller sikkerhetspolitiske forklaringer når norske styrkebidrag har vært omtalt. I stor grad er det
humanitær innsats og internasjonale forpliktelser som rettferdiggjør norsk deltagelse i operasjoner. 69
Denne tilnærming kan ses i sammenheng med norsk politikk som etter 90‐tallet har lagt ned en stor innsats
i humanitær støtte og fredsmegling i mange konflikter. 70 Norsk utenrikspolitikk har i stor grad vært adskilt
fra forsvarspolitikk da den har vært preget av en fredsmentalitet og diskurs som beskriver Norge og
nordmenn som fredelige. Det anses som svært risikabelt for norske politikere å utfordre dette synet
gjennom en mer proaktiv bruk av norske militære styrker. 71
En politisk kultur og diskurs som er preget av å fremstille Norge som en ikke‐aggressiv fredsnasjon, vil lett
kunne identifisere seg med flere av elementene ved COIN. Erkjennelsen av at militære virkemidler ikke er
det viktigste, politisk prioritet i operasjonen og fokus på folket, ikke fienden, vil passe inn i en slik kontekst.
Derimot vil en slik kultur i mindre grad kunne godta at det kreves kampavdelinger og kamphandlinger samt
at det må tas stor risiko for egne styrker, og godta risikoen for utilsiktede sivile tap. Dette og flere av
elementene ved COIN vil i Norge kreve kontroversielle og politisk upopulære beslutninger og prioriteter.
Selv om mye av dette vil kunne skjules i dagens politiske diskurs, og dermed ikke skape debatt, vil en
rendyrket COIN operasjon i utlandet medføre mye politisk kontrovers. Dermed gir dette indikasjoner om at
en fremtidig norsk COIN operasjon kunne møte manglende politisk vilje for å tilrettelegge og prioritere de
doktrinære kravene.
67 Heier, Tormod (2010): Stabiliseringsoppdrag i Afghanistan: En militær gjøkunge? I: Nyhamar, Tore (Ed.): Utfordringer
og Strategi i Freds‐ og Stabiliseringsoperasjoner. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 80.
68 Jakobsen, Peter Viggo (2006): The Nordic peacekeeping model: Rise, fall, resurgence? I: International Peacekeeping
Vol. 13 IssuE , 2006. s. 389‐390.
69 Saxi, Håkon Lunde (2010): Norwegian and Danish defence policy. A comperative stydy of the post‐Cold War era. I:
Defence and Security Studies, 1/2010. Oslo: Norwegian Institute for Defence Studies, s. 96.
70 Skånland, Øystein Haga (2010): Norway is a peace nation: A discourse analytic reading of the Norwegian peace
engangement. I: Cooperation and Conflict 2010 45:34. s. 48.
71 Saxi, Håkon Lunde (2010): Norwegian and Danish defence policy. A comperative stydy of the post‐Cold War era. I:
Defence and Security Studies, 1/2010. Oslo: Norwegian Institute for Defence Studies, s. 95.
29

3.3. Styringsdokumenter
Mens den politiske kulturen og diskursen påvirker Forsvarets evne mer indirekte, vil de politiske offisielle
styringsdokumentene direkte påvirke og styre prioriteter og kapabiliteter. Det er en rekke dokumenter som
regulerer Forsvarets virksomhet både i inn‐ og utland. De mest fremtredende og langsiktige dokumentene
er Forsvarets langtidsplaner i form av en Stortingsproporsjon som gir retning og prioriteter med et fire til
fem års perspektiv. Gjeldende langtidsplan er St.prp. nr. 48 (2007‐2008) som inneholder regjeringens
prioriteringer og anbefalinger for den videre utviklingen av forsvarssektoren i perioden 2009‐2012 og
videre fremover. 72 Blant annet basert på denne, har forsvarsdepartementet utgitt Evne til innsats‐
Strategisk konsept for Forsvaret. Konseptet angir sikkerhets‐ og forsvarspolitiske rammer som Forsvaret
skal bygge på de nærmeste årene. 73 I tillegg utgir Forsvarsdepartementet årlige proposisjoner basert på det
årlige statsbudsjett (og linjene i gjeldende langtidsplan) som gir hovedmål og prioriteringer i neste
budsjettår. Egne proposisjoner knyttet til for eksempel Afghanistan, utgis ved behov samt at
iverksettelsesbrev for ulike gjennomføringsår gir mål, oppdrag, føringer og rammer til forsvarssjefen for
gjennomføringen av virksomheten i et kalenderår. 74 Et samarbeidsprosjekt mellom Utenriksdepartementet,
Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet utgav i tillegg Strategi for helhetlig norsk sivil og militær
innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan i 2009.
De overnevnte dokumenter gir innledningsvis et inntrykk av å være relativt konsekvent og det synes å være
en sammenheng mellom langtidsplaner, konsepter og årlige proposisjoner med tanke på tematikk, budskap
og prioriteringer. Dokumentene later til å underbygge den forsvarspolitiske kultur og diskurs som er
beskrevet i punkt 3.2. Dette kommer til uttrykk blant annet gjennom et tydelig fokus på legitimitet for
operasjoner nasjonalt og internasjonalt, samt på verdier og menneskerettigheter. Videre er det det verd å
merke seg at all omtale av internasjonale operasjoner blir omtalt som samlebegrepet Fredsstøttene
operasjoner. Begrepet er en norsk oversettelse av Peacesupport operations (PSO) 75 og dekker i henhold til
NATOs doktriner bare en del av de operasjoner som NATO opererer under. PSO er normalt knyttet til FN
operasjoner og underbygger påstanden om en forsvarspolitisk diskurs som ønsker å identifisere seg som en
humanitær fredsnasjon.
Langtidsplanen peker på at Norge må og bør delta i Fredsstøttende operasjoner og peker overfladisk på at
norske avdelinger kan bidra med kvalitet. 76 Det omtales flere steder at Forsvaret må ha evne til å delta i
operasjoner, men ingen dokumenter peker på eller omtaler en oppbygning eller økning av COIN‐relevante
72 Forsvarsdepartementet (2008): St.prp.nr 48 (2007‐2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og
verdier. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 14. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/pages/2061722/PDFS/STP200720080048000DDDPDFS.pdf
73 Forsvarsdepartementet (2009): Evne til innsats. Strategisk konsept for Forsvaret. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 4.
Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Evne‐til‐innsats_strategisk‐konsept‐for‐Forsvaret.pdf
74 Forsvarsdepartementet (2010): Iverksettingsbrev for Forsvaret for gjennomføringsåret 2011. Oslo:
Forsvarsdepartementet, s. 5. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/upload/FD/Budsjettdokumenter/IVB‐
2011_30des2010.pdf
75 “An operation that impartially makes use of diplomatic, civil and military means, normally in pursuit of United
Nations Charter purposes and principles, to restore or maintain peace. Such operations may include conflict
prevention, peacemaking, peace enforcement, peacekeeping, peacebuilding and/or humanitarian operations.”
NATO (2010): AAP‐6. NATO GLOSSARY OF TERMS AND DEFINITIONS, s. 2‐P‐3.
76 Forsvarsdepartementet (2008): St.prp.nr 48 (2007‐2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og
verdier. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 36.
30

kapabiliteter som for eksempel profesjonelle infanteri enheter. Derimot er dokumentet mer tydelig på å
fordele byrden på tvers av forsvarsgrener, og ikke sette likhetstegn mellom ambisjonsnivå og størrelse på
deltagelsen. 77 Forsvarssjefen understreker også dette gjennom å måtte anbefale bruk av hele
strukturbredden i Forsvaret da opprettholdelse av substansielle bidrag fra Hæren ikke anses som
realiserbart. 78 Dette vil kunne innebære en tilnærming der det er viktigere å delta enn å gjøre det som
anses fagmilitært riktig. Ved at Norge som en småstat har begrensede militære ressurser, vil det være
vanskelig å tilfredsstille det høye ambisjonsnivået en COIN operasjon vil kreve hvis den skal gjennomføres
doktrinært riktig. Kravet til et relativt stort antall soldater med høy profesjonalitet, kunnskap og evne til å
operere fleksibelt og med høy risiko vil vanskelig kunne tilfredsstilles når belasting skal fordeles på et
forsvar som fortsatt er basert på verneplikt. Manglende fokus på det militære ambisjonsnivået som en
COIN operasjon krever, kommer også til uttrykk i Forsvarsdepartementets krav og forutsetninger for å delta
i operasjoner. Forutsetningene som Norge stiller for militær deltagelse er; Mandat, Regler for maktbruk,
Kommando og kontroll, Beskyttelse og Sanitet 79 . Alle kravene går på nasjonal og internasjonal legitimitet,
samt forutsetninger for styrken til å redusere muligheten for egne tap. Dette er faktorer som er viktige,
men da det ikke stilles krav til effektivitet kan det underbygge vanskelige rammefaktorer for en COIN
operasjon. Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for 2011 som gir Forsvaret oppgaver og setter
ambisjonsnivå, gir for eksempel ikke Hæren noen referanser utover å delta og stille styrker til operasjonene
i Afghanistan. 80 Dermed er det ikke noen formelle politiske pålegg som vil gjøre at Hæren vil prioritere en
kapabilitetsoppbygging tilpasset COIN. Med det daglige ressurspresset Hæren og andre forsvarsgrener
opplever, vil kun kapabiliteter som er politikk etterspurt bli prioritert eller realisert.
Styringsdokumentene identifiserer helt i henhold til doktrinære krav at innsatsen i Afghanistan er langvarig
både gjennom at det konseptuelt skal stilles krav til oppnåelse før avslutning 81 og gjennom politiske
forpliktelser i Afghanistan. 82 Selv om det er en entydig politisk vilje til fortsatt militær norsk militær
deltagelse, er det like tydelig at den militære evnen til å vedlikeholde relevante styrkebidrag, ikke er
tilstede. Fokuset og prioriteten på det norske styrkebidraget dreies i stor grad mot en “exit‐strategi” som
går ut på å prioritere oppbygging av Afghansk kapasitet og eierskap, og gradvis overføre sikkerhetsansvaret
til Afghanske myndigheter. Dette gjøres gjennom å styrke kapasiteten til afghanske sikkerhetsstyrker med
mentorering, trening og partnering under operasjoner. 83 Fokuset på lokale sikkerhetsstyrker er doktrinært
riktig og viktig, men det må ses i rammen av styrkebidragets helhetlige kapabiliteter.
77 Ibid.
78 Ibid. s. 156.
79 Ibid. s. 59‐60.
80 Forsvarsdepartementet (2010): Iverksettingsbrev for Forsvaret for gjennomføringsåret 2011. Oslo:
Forsvarsdepartementet, s. 55‐56.
81 Forsvarsdepartementet (2008): St.prp.nr 48 (2007‐2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og
verdier. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 61.
82 Faremo, Grethe, Forsvarsminister (2010): 2011‐et år for endring i Afghanistan. Artikkel publisert i Dagbladet
11.05.2010. Hentet fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler‐og‐artikler‐avforsvarsminister‐gr/2010/2011‐‐et‐ar‐for‐endring‐i‐Afghanistan.html?id=604390
83 Forsvarsdepartementet (2010): Prop.69S (2009‐2010) Norske Styrkebidrag til Afghanistan og utgifter i 2010. s. 1.
Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/2320684/PDFS/PRP200920100069000DDDPDFS.pdf
31

Sikkerhetssituasjonen har gradvis forverret seg i den norske sektoren. Norske styrker kommer oftere og
oftere i kamp med opprørere og opprørsaktiviteten øker, noe som også erkjennes politisk. 84 Denne
negative dreningen burde doktrinært føre til en justering og tilpassing for å helhetlig nøytralisere opprøret.
Den justeringen av styrkebidraget som fra politisk hold gjennomføres, er å fjerne den norske
kampavdelingen, avslutte mentorering av en afghansk infanteribataljon til et mindre politimentorteam,
samt styrke mentorering på Brigade‐ og korpsnivå. Videre skal kapasiteten øke innenfor transport. 85 Denne
omleggingen skyldes blant annet manglende kapasitet i Hæren til å videreføre de kapabilitetene 86 som
adresserer opprøret som kampavdelinger og mentorering av afghanske infanteristyrker. Denne
kapabilitetsmangelen i Hæren kommenteres i liten grad politisk 87 og det pålegges ikke noen tiltak som skal
rette på dette. Uten kapasitet til å vedlikeholde operative leveranser i forhold til hva som er fagmilitært og
doktrinært riktig, vil Hæren kunne komme i et dilemma der de enten ikke kan levere ønskede kapabiliteter,
eller de må levere kapabiliteter som ikke er etterspurt. Uansett vil dette kunne føre til en dreining bort fra
operasjonens sentrale hensikt.
Omleggingen vekk fra kampavdelinger har skjedd til tross for at norske styrker siden 2010 har havnet i
betydelig flere kamphandlinger. Mens det for to‐tre år siden kun unntaksvis ble løsnet skudd, var den norske
styrken i Faryab i 2010 involvert i 99 ulike skyteepisoder. 88 Dette kombinert med at mens Norge hadde kun
4 drepte i kamp fra 2001 til 2009 har ytterligere 6 blitt drept siden 2010 89 selv om styrkebidraget ikke har
økt. Det kan og vil være mange årsaker til denne politiske tilnærmingen på økt opprørsvirksomhet i norsk
ansvarsområde, men den valgte løsningen må sies å være ikke‐doktrinær. Dette eksemplet gir i alle fall
indikasjoner på manglende risikovilje til å gjennomføre det som er fagmilitært riktig.
Det politiske styringsdokumentet “Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab‐provinsen i
Afghanistan” har som nevnt i punkt 3.2, fått kritikk for å ikke operasjonalisere hvordan resultater skal
oppnås. Dokumentet peker på mange områder som underbygger en COIN mentalitet og en Comprehensive
Approach tilnærming. Fokus på å bistå Afghanske myndigheter, støtte kapasitetsøkning innenfor afghanske
sikkerhetsstyrker og styrket koordinering mellom sivile og militære aktører, 90 er noen av områdene som
understøtter en doktrinær tilnærming. Der dokumentet i stor grad avviker fra doktrinen er den klare
adskillelsen mellom de militære og de sivile aktørene. Selv om alle aktører skal koordinere og samordne
innsatsen i regionen, skal rollene mellom sivil og militær innsats tydeliggjøres. Den norske sivile
84 Forsvarsdepartementet (2010): Prop. 1S (2010‐2011) Proposisjon til Stortinget. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 88.
Hentet fra: http://www.regjeringen.no/pages/14272206/PDFS/PRP201020110001_FDDDDPDFS.pdf
85 Forsvarsdepartementet (2011): Norsk bidrag til Afghanistan i 2012. Artikkel på Forsvarsdepartementets offisielle
informasjonsside 15.04.2011. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2011/norsk‐bidragtil‐afghanistan‐i‐2012.html?id=640611
86 Forsvaret (2011): Forsvarets årsrapport 2010. Oslo: Forsvaret. s. 42 ‐44. Hentet fra
http://forsvaret.no/arsrapport2010/Documents/forsvarets‐arsapport‐2010.pdf
87 Mangelen er identifisert både politisk og i den offentlige debatten men ingen av de analyserte politiske dokumenter
adresserer denne problemstillingen.
88 Intervju med norsk kontingentsjef i Afghanistan, Oberst Anne Rydning. Torbjørnsen, Eirik (14.04.2011): Norske
soldater i 99 trefninger. P4. Hentet fra http://www.p4.no/story.aspx?id=406324
89
iCasualties.org fører statistikk på tapstall fra ulike land. Hentet fra
http://icasualties.org/oef/Nationality.aspx?hndQry=Norway (14.04.2011)
90
Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet (2009): Strategi for helhetlig norsk sivil og
militær innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan. Oslo: Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og
Justisdepartementet.
32

komponenten trekkes også fysisk ut av PRTen. Relativt store norske bistandsmidler brukes i det norske
AAO uten at den militære komponenten har reel eller formell påvirkning til å skape en Comprehensive
tilnærming der alle virkemidler nyttes mot samme målsetninger. Sjefen for den norske PRT gikk i 2010
offentlig ut og kritiserte denne politiske tilnærmingen året etter den ble utgitt.
“ ..mitt oppdrag vært å støtte afghanske myndigheter i effektiv opprørsbekjempelse langs tre
operasjonslinjer; sikkerhet, utvikling og godt styresett, i tråd med ISAFs strategi. Strategien
forutsetter tett koordinering mellom sivil og militær innsats. I denne strategien er bruken av norske
bistandsmidler kontroversiell. Jeg ser dessverre at konsekvensene av den norske modellen kan vise
seg å være et stadig voksende opprør, med økende forskjeller og mistro mellom befolkningen og
myndighetene i Faryab”. 91
I følge Oberst Solberg skaper denne tilnærmingen økt støtte i blant opprørerne og han etterspør en
koordinering av innstasen som underbygger den lokale ledelsen og isolerer opprørerne, helt i henhold til
doktrinen. Dette noe særnorske fokuset på å adskille sivil og militær innsats har vært en del av
samfunnsdebatten rundt norsk bistandspolitikk 92 og underbygger også det tidligere identifiserte selvbildet
av Norge som en humanitær nasjon.
3.4. COIN eller deltagelse?
Å tilrettelegge fra politisk nivå for at Hæren og Forsvaret skal kunne gjennomføre COIN i henhold til
doktrinen, krever en bevissthet omkring operasjonsformen. Da COIN er så substansielt ulikt fredsbevarende
operasjoner eller konvensjonell krig, må både erkjennelsen av operasjonsform og kjennskap til den være en
forutsetning fra politisk nivå hvis Forsvaret skal lykkes i dette.
NATOs nye strategiske konsept som ble vedtatt i Lisboa høsten 2010 peker konkret på at medlemsstatene
og alliansen har behov for å øke evnen til blant annet Crisis Management gjennom å; “..further develop
doctrine and military capabilities for expeditionary operations, including counterinsurgency, stabilization
and reconstruction operations” 93 Selv om dette ikke må ses på som en forpliktelse til å omstille Forsvaret,
har Norge formellt vært med på å ønske denne tilnærmingen. Dette behovet for en drening i alliansen mot
blant annet COIN, er basert på erfaringer NATO har hatt i Afghanistan med ISAF oppdraget. 94
NATOs ISAF oppdrag har utviklet seg og endret karakter siden oppstarten. Manglende fokus på COIN har
vært identifisert som en av årsakene til at konflikten har fått utvikle seg negativt og opprøret spre seg både
i intensitet og geografisk utstrekning. Manglende evne til å trene, utruste og tenke COIN har bedret seg
91 Solberg, Rune (2010): Bistand på ville veier. Kronikk i Aftenposten 06.12.10. Hentet fra
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3935369.ece
92 Se f.eks. kronikk av Jan Egeland ‐ Direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og professor ved Universitet i
Stavanger i Aftenposten den 19.04.11 http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/egeland/article4098133.ece
93 NATO (2010): Active Engagement, Modern Defence. Strategic Concept for the Defence and Security of the Members
of the North Atlantic Treaty Organisation adopted by Heads of State and Government in Lisbon. 19 nov 2010. Pkt 25.
Hentet fra http://www.nato.int/cps/en/natolive/official_texts_68580.htm
94 Ibid. pkt 21.
33

noe, men er fortsatt en stor utfordring. 95 Selv om det tidligere kunne settes spørsmålstegn ved å
klassifisere operasjonen som COIN, er ISAF selv relativt tydelig på operasjonsfokus:
96 Mission: NATO‐ISAF aims to prevent Afghanistan from once again becoming a haven for terrorists,
to help provide security, and to contribute to a better future for the Afghan people. NATO‐ISAF, as
part of the overall International Community effort and as mandated by the United Nations Security
Council, is working to create the conditions whereby the Government of Afghanistan is able to
exercise its authority throughout the country.
To carry out its mission, ISAF conducts population‐centric counterinsurgency operations in
partnership with Afghan National Security Forces (ANSF) and provides support to the Government
and International Community in Security Sector Reform, including mentoring, training and
operational support to the Afghan National Army and the Afghan National Police.
NATO‐ISAF key priorities in Afghanistan are:
•Protect the Afghan people
•Build the capacity of the Afghan Security Forces so they can take lead responsibility for security in
their own country;
•Counter the insurgency and
•Enable the delivery of stronger governance and development.
Denne mission statement fra Commander ISAF General David H. Petraeus, har et entydig COIN fokus og det
beskrives på en måte som er identifiserbart med ordlyden og innholdet i AJP‐3.4.4 Counterinsurgency. Både
han og hans forgjenger General Stanley A McChrystal, har vært entydige overfor deltagende nasjoner i ISAF
at COIN er løsningen til å komme videre i Afghanistan. Begge gav tidlig i sin periode ut COMISAF’s
Counterinsurgensy Guidance 97 som soldater fra alle land og gradsnivå skulle etterleve. Også innholdet og
budskapene i disse direktivene er meget gjenkjennbare med AJP‐3.4.4. General McChrystal var også tydelig
da han overtok ISAF i 2009 at COIN var det kampanjetemaet som ville gi effekt:
“..This is a different kind of fight. We must conduct classic counterinsurgency operations in an
environment that is uniquely complex. Three regional insurgencies have intersected with a dynamic
blend of local power struggles in a country damages by 30 years of conflict. This makes for a
95 Marston, Daniel Dr.(2008): Lessons in 21st‐Century Counterinsurgency. I: Marston, Daniel (Ed); Malkasian, Carter
(Ed): Counterinsurgency in Modern Warfare. Oxford: Osprey Publishing. s. 220.
96 ISAF (2011): International Security Assistance Force (ISAF): Key Facts and Figures. Kabul: ISAF HQ. Hentet fra
http://www.isaf.nato.int/images/stories/File/Placemats/PLACEMAT.MARCH%2004..pdf
97 McChrystal, Stanley, General (2009): ISAF Commander’s Counterinsurgency Guidance. Kabul: Headquarters
International Security Assistance Force. Hentet fra
http://www.nato.int/isaf/docu/official_texts/counterinsurgency_guidance.pdf
Petraeus, David, General (2010): COMISAF’s Counterinsurgency Guidance. Kabul: Headquarters International Security
Assistance Force. Hentet fra http://www.isaf.nato.int/images/stories/File/COMISAF‐
Guidance/COIN%20Guidance%2001%20Aug%2010.pdf
34

situation that defies simple solutions or quick fixes. Success [i Afghanistan] demands a
comprehensive counterinsurgency (COIN) campaign”. 98
Han påpekte videre at ISAF var organisert som en konvensjonell styrke og hadde en konvensjonell
mentalitet. Dette gjorde at ISAF var dårlig forberedt og uegnet til COIN. 99 En av de viktigste endringene som
ble anbefalt var å forbedre utførelsen og forståelsen av grunnleggende COIN. 100 Denne relativt klare
erkjennelsen var en generell erkjennelse overfor ISAF som helhet, og ikke direkte rettet mot norske styrker.
Derimot er det ingen empiri som peker på at dette ikke kan anses som meget beskrivende for norske ISAF
styrker. Fra amerikansk forskerhold pekes det på manglende evne blant europeiske nasjoner til å
organisere, gjennomføre og understøtte en COIN tilnærming i ISAF. De peker på at i motsetning til USA,
mangler det politisk vilje til å forstå og erkjenne hva som kreves for å gjennomføre COIN. 101 Et viktig aspekt
ved NATOs manglende evne til å gjennomføre en helhetlig og konsekvent COIN kampanje i ISAF, er at
deltagende nasjoner ikke er har lik oppfattelse og syn på hva ISAFs fokus skal være. Flere nasjoner
insisterte i flere år at Peacekeeping og Nationbuilding , ikke kampoperasjoner eller COIN, var ISAFs viktigste
oppgaver. Manglende evne hos europeiske land til å bygge COIN kapabiliteter forklares blant annet ved
behov for å tilfredsstille nasjonal politikk og opinion. 102 Denne holdningen kan sies å gjenspeile Norges
holdning og diskurs nasjonalt. Om dette har vært en bevisst eller ubevisst tilnærming er det vanskelig å
vurdere. Det har vært flere indikasjoner blant høyerestående embedsmenn i Forsvars‐ og
Utenriksdepartementet at det ikke er prinsippene eller tenkningen rundt COIN det er noe i veien med, men
manglende politisk vilje og evne til å etterleve disse. 103 En norsk politisk annerkjennelse av at COIN er
løsningen i Afghanistan, ville blant annet kunne medføre en erkjennelse av at det ville være behov for en
betydelig økning av kampavdelinger som vil være i stand til å beskytte befolkningen og holde områder fri
for insurgents. Dette ville også indirekte innebære en økning i kamphandlinger og dermed egne tap som
man har sett hos land som har erkjenner denne mentaliteten. Sett i lys av at dette ville være svært
kontroversielle politiske beslutninger, som sannsynligvis ville gitt negativ politisk omtale nasjonalt, kan
dette forklare hvorfor norske politikere ikke har omfavnet COIN som norsk kampanjetema i ISAF.
Selv om enkelte av elementene i COIN teori kan gjenkjennes i norske politiske styringsdokumenter, er det
ingen henvisninger til COIN eller det norske begrepet opprørsbekjempelse. Det er funnet kun en henvisning
til ordet opprører (Insurgents) som peker på økt opprørsaktivitet i de norske områdene. 104 Basert på søk
ved Forsvarsdepartementets nettsider 105 finnes kun en henvisning til opprørsbekjempelse som er i en
artikkel skrevet av forsvarsministeren.
98 McChrystal, Stanley, General (2009): COMISAF’S INITIAL ASSESSMENT. Kabul: Headquarters International Security
Assistance Force. s. 1‐1.
99 Ibid. s 1‐2
100 Ibid.
101 Nagel, John; Weitz, Richard (2010): Counterinsurgency and the future of NATO. I: Transatlantic Paper series, No1
October 2010. Chicago: Chicago: Chicago Counsil on Global Affairs. s. 2. Hentet fra
http://www.thechicagocouncil.org/userfiles/file/task%20force%20reports/Trans‐Atlantic_Papers_1_Nagl_Weitz.pdf
102 Ibid. s.3
103 Håvoll, Harald; Reichborn, Erik (2011): Småstaters møte med irregulære trusler‐utfordringer og konsekvenser for
Forsvaret. Volume 1, Issue 1. Oslo: Forsvarets Høyskole. s. 54.
104 Forsvarsdepartementet (2010): Prop. 1S (2010‐2011) Proposisjon til Stortinget. Oslo: Forsvarsdepartementet, s.88.
105 Søkemotoren på denne siden gir treff i alle stortingsproposisjoner og stortingsmeldinger, taler, pressemeldinger og
offentlige utredelser, rapporter, høringer og planer.
35

“..ISAFs hovedfokus har endret seg fra opprørsbekjempelse til beskyttelse av befolkningen”. 106
Uten å legge for mye vekt i denne uttalelsen, som er en selvmotsigelse da kjernen i opprørsbekjempelse er
beskyttelse av befolkningen, peker den i alle fall på en tendens der den doktrinære forståelsen av COIN ikke
er tilstede.
Det er videre tydelig at fokuset på COIN som ledelsen i ISAF prioriterer, ikke gjenspeiler eller henvises til på
politisk nivå i Norge. Det vil si at det ikke er sammenheng med tanke på terminologi, doktrinehenvisninger
eller diskurs mellom ISAF sentralt og norsk politisk nivå med tanke på COIN. Denne divergensen utelukker
ikke enhver forutsetning for norske styrkers evne til å gjennomføre COIN, men uten felles begrepsapparat
og en ikke eksiterende politisk fokus på dette vil det vanskeliggjøre rammene og forståelsen for COIN.
3.5. Oppsummering og sammendrag
De identifiserte doktrinære måleparameterne i punkt 2.4, peker på hvilke krav som må stilles til det
politiske nivået for å tilrettelegge og understøtte Forsvarets evne til å implementere NATOs nye COIN
doktrine. Dette kapitlets analyse av det norske politiske systemet, sett i relasjon til Afghanistan,
identifiserer flere faktorer som vil kunne skape utfordringer for Forsvaret.
Den forsvars‐ og sikkerhetspolitiske kultur og diskurs forventes i liten grad å tillate kontroversielle
beslutninger knyttet til operasjoner i utlandet. Dermed vil nødvendige risikofulle politiske beslutninger som
vil være nødvendig for å gjennomføre COIN, sannsynligvis mangle. Dette kan være beslutninger om å
akseptere økt risiko for norske styrker, en bevist økning i kamphandlinger og et robust styrkebidrag med
relativt store og profesjonelle kampavdelinger. Dette er beslutninger som vil kunne medføre økte norske
tap og perioder med mye kamphandlinger der negativ medie omtale må forventes.
Det er en tydelig og manglende sammenheng mellom ISAF sitt identifiserte behov for COIN‐ fokus,
kunnskap og organisering hos styrkebidragende nasjoner, og de norske offisielle styringsdokumentene.
Denne divergensen kommer også til uttrykk i en manglende politisk erkjennelse om at norske styrker i ISAF
er engasjert i en COIN kampanje. Den nødvendige politiske viljen til å gjennomføre COIN, som anses
nødvendig for å lykkes med COIN, er dermed ikke tilstede. I tillegg har det ikke vært indikasjoner på å
tilrettelegge for det ambisjonsnivået Forsvaret må etterstrebe, og dermed peker det på at det er politisk
viktigere å delta enn å lykkes. COIN kapabiliteter, selv om de er kritisk lave i Hæren, skal ikke styrkes eller
prioriteres. Dette kan tvinge Hæren til å delta med styrker som er tilgjengelige, ikke styrker som er
etterspurte.
Selv om den politiske diskurs knyttet til Afghanistan er preget av mange viktige COIN elementer, er det ikke
en helhetlig konsepttilnærming til dette. Manglende henvisninger, debatt eller referanser til COIN gir også
en indikasjon på manglende nødvendige innsikt og forståelse for COIN blant politikere, embedsmenn og
byråkrater med ansvar for å tilrettelegge Forsvarets aktivitet. Dette vil vanskeligjøre en helhetlig COIN
tilnærming i en NATO allianse. Et eksempel på dette er den særnorske tilnærmingen med å skille sivil og
militær innsats som gjør det umulig for norske styrker å doktrinært gjennomføre COIN riktig.
106 Faremo, Grethe, Forsvarsminister (2010): 2011‐et år for endring i Afghanistan. Artikkel publisert i Dagbladet
11.05.2010.
36

Videre er det indiksjoner som peker på manglende evne til å organisere og tilpasse operasjonen etter
fagmilitære behov. Dette har kommet til uttrykk gjennom redusert norsk operativ evne i Afghanistan når
sikkerhets situasjon har forverret seg og opprøret har økt i omfang og intensitet.
COIN er en politisk drevet og politisk styrt operasjonsform. Uten en bevisst og helhetlig politisk innsats vil
Forsvaret ikke være i stand til å gjennomføre COIN, men kun delta i militære operasjoner i et komplekst
operasjonsmiljø med opprørsaktivitet. Basert på empiri fra Afghanistan er det klare indikasjoner på at det
norske politiske system i liten grad vil understøtte en norsk militær etterlevelse av COIN doktrinen i
fremtiden.
37

4. MILITÆRE BEGRENSINGER
“…Western militaries too often neglect to study insurgency. They falsely believe that armies trained to win
large conventional wars are automatically prepared to win small, unconventional ones. […]The military
forces that successfully defeat insurgencies are usually those able to overcome their institutional inclination
to wage conventional war against insurgents. They learn how to practice COIN and apply that
knowledge.” 107
4.1. Innledning
Hæren har siden slutten av andre verdenskrig levert styrkebidrag til ulike typer operasjoner utenfor landets
grenser. Evnen til å levere soldater med norsk flagg på skulderen var mulig selv i perioder med ren
verneplikt, mobiliseringshær og entydig fokus på nasjonalt forsvar. Forskjellen er stor fra å delta med
utrente reservestyrker i fredsbevarende operasjoner, til å lykkes i fremtidige COIN kampanjer. Skal
Forsvaret og Hæren være i stand til å implementere AJP‐3.4.4 Counterinsurgency, og etterleve denne i
praksis, vil det kreve svært mye av organisasjonen internt. I tillegg vil de politiske rammene som er belyst
tidligere i oppgaven være en forutsetning. Kravene som doktrinen stiller til det militære nivået er krevende
og ambisiøse for en liten hær i en militær småstat. Det vil kreve en hær med høyt utdanningsnivå innenfor
COIN, rett kultur, evne til å levere og vedlikeholde alle relevante kapabiliteter, samt lære og tilpasse seg
fortløpende. Styrkebidraget må bestå av et relativt stort antall erfarne, robuste og profesjonelle soldater
som er godt utstyrt. De må kunne være fleksible og i stand til å gjennomføre kampoperasjoner, samarbeide
med alle lokale aktører, trene lokale sikkerhetsstyrker og samtidig opptre respektfullt med kulturell takt og
tone. Dette samsvarer godt med tidligere forsvarssjef Sverre Diesens syn på krav til hæravdelinger i en
COIN rolle:
“…Spesielt for hæravdelingene på bakken krever dette[COIN] enheter som er annerledes organisert,
utrustet og trent enn styrker for symmetrisk krig. De må likevel ha mange av de samme individuelle
ferdighetene og kunnskapene som trengs under høyintensitetsoperasjoner. (…) I tillegg kommer alle
de kunnskapene som gjør opprørsbekjempelsen spesiell og vanskelig i forståelse av den sivile
innsatsens betydning, forståelse av kulturen i det land de opererer og nødvendig disiplin til å
begrense maktbruken også i truende situasjoner hvis sivile liv kan komme i fare. Evne til
counterinsurgency‐operasjoner er med andre ord en tilleggskapasitet for avdelinger som i
utgangspunktet er trent for høyintensitetsoperasjoner, men da med annet utstyr og annen teknikk
og taktikk.” 108
Dette kapitlet vil analysere enkelte faktorer ved Hæren for dermed å identifisere noen av utfordringene
Hæren står overfor ved en implementering. Analysen vil bli sett i relasjon til konklusjonene fra kapittel 3,
Politiske begrensinger. I en komplisert og sammensatt organisasjon som en Hær, i rammen av et nasjonalt
forsvar, er det mange faktorer som vil påvirke evnen til å implementere doktrinen. Oppgaven gir ikke
107 United States Department of the Army (2007): FM 3‐24, Counterinsurgency Field Manual. Chicago og London: The
Universety of Chicago Press, s. lii.
108 Diesen, Sverre (2010): Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020. Oslo: Cappelen Damm. s. 95‐96.
38

mulighet til å analysere alle, men innledningsvis vil en analyse av Hærens kapabiliteter til å levere i henhold
til identifiserte doktrinære krav, avdekke relevante utfordringer. Selv om denne analysen kun kan
gjennomføres basert på ugraderte dokumenter, vil den kunne peke på viktige konseptuelle svakheter.
Hærens treningsstandard og kultur vil også avdekke svakheter ved doktrineimplementeringen.
Avslutningsvis vil en analyse av Hærens utdanningssystem identifisere i hvilken grad Hæren investerer i en
helt avgjørende forståelse og innsikt i COIN.
4.2. Evne og kapasitet til COIN i Hæren
Analysen av AJP‐3.4.4 peker blant annet på at styrkebidraget til Counterinsurgents må være relativt stort og
profesjonelt for å kunne etterleve doktrinen. For en militær småstat som Norge vil en ambisjon om å
gjennomføre COIN som Lead Nation med eget Area of Operasjon, gi Hæren store utfordringer med tanke på
leveranser til styrkebidraget.
Brigadenivået er forutsetning for Hærens leveranser til Afghanistan i følge Generalinspektøren for
Hæren. 109 Hærens operative kapasiteter består i 2011 av kun en selvstendig mekanisert brigade, Hans
Majestets Kongens Garde, grensevakten og Spesialstyrker. Brigaden består av 3 kampbataljoner,
artilleribataljon, ingeniørbataljon, etterretningsbataljon, sambandsbataljon, Combat Service and Support
bataljon, sanitetsbataljon og militærpoliti kompani. 110 Med unntak av de profesjonelle miljøene i en
kampbataljon og etterretningsbataljon, er resten av Brigaden basert på verneplikt. 111 Til tross for at
brigaden utdanner ca. 2500 soldater hvert år 112 anser Hærsjefen at Hæren er for liten til å løse pålagte
oppgaver i utlandet 113 noe som også Forsvarsdepartementet 114 og Forsvarssjefen gir uttrykk for 115 .
Forsvarssjefen påpeker at enkelte operative kapasiteter i Hæren må anses som kritisk lave. Norge hadde
per 3.januar 2011, 526 soldater i Afghanistan. 116 . Dette er personell fordelt på ulike funksjoner, men
majoriteten er direkte eller indirekte tilknyttet Norges ansvarsområde i PRT Faryab, og skal dermed delta i
den eventuelle COIN operasjonen Norge har ansvaret for. Til tross for at COIN doktrinært vil være krevende
personellmessig med tanke på stridende infanterisoldater, er Norges bidrag av denne personellkategorien
liten. Sjefen for PRT Faryab i 2010 uttalte at han kun har 63 soldater som er av denne kategorien. 117 Det vil
109 Opedal, Per Sverre (2010): Å bygge en Hær. Foredrag i Oslo Militære Samfund 8. Februar 2010. s. 6. Hentet fra
http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2010/2010‐02‐08_GIH.pdf
110 Forsvarsdepartementet (2011): Fakta om Forsvaret 2011. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 20. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Fakta2011_norsk_korrigert_29‐03‐2011.pdf
111 Basert på gjennomgang av Brigadens avdelinger på Forsvarets offisielle nettsider:
http://Forsvaret.no/om‐Forsvaret/avdelinger‐i‐Forsvaret/heren/brigadenord/Sider/brigadenord.aspx og
http://Forsvaret.no/utdanning‐karriere/velg‐utdanning/spesialstyrker‐spesielle‐tjenester/Sider/spesialstyrkerspesielle‐tjenester.aspx
112 Forsvaret (2010): Hæren: Innsikt. Informasjonshefte. Bardufoss: Hærstaben. s.13. Hentet fra
http://www.amot.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/2524/epdd_id/5285
113 Opedal, Per Sverre (2010): Hva svarer Generalinspektøren om situasjonen i Hæren? Intervju i Offiserbladet 1/2010.
Hentet fra http://www.offisersbladet.no/images/offisersbladet1001/
114 Eide, Espen Barth, daværende Statssekretær Forsvarsdepartementet (2010): Barth Eide svarer på Offiserbladets
spørsmål om Hæren. Ibid. s. 6‐7.
115 Bakkeli, Tom (2011): Hæren trengte hvileperiode. Intervju med Forsvarssjef Harald Sunde i VG den 25.02.2011.
Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10030050
116
Forsvarsdepartementet (2011): Fakta om Forsvaret 2011. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 34.
117 Solberg, Rune (2010): Intervju i forbindelse med en dokumentar om norske styrker i Afghanistan med NRK. Hentet
fra http://www.nrk.no/multimedia/1.7606205
39

si kun ca. 12 % av det norske styrkebidraget i Afghanistan vil direkte være i stand til å understøtte en COIN
kampanje med kritiske funksjoner som beskyttelse av folket og bekjempelse av Insurgents. Selv med denne
relativt lave andelen Boots on the ground i form av stridende soldater, opplever Hæren store utfordringer
ved å vedlikeholde styrkeleveransen. Dette er den offisielle årsaken til at Norge trekker ut infanteribidraget
i PRT fra 2012. 118 Denne tilnærmingen underbygger også funnene i kapittel 3 om at bred deltagelse fra hele
Forsvaret er viktigere enn å delta med etterspurte kapasiteter, og at dette vil kunne resultere i at Norge
stiller de kapasiteter de kan, ikke de som trengs.
De operative kapabiliteter i Hæren som vil være relevant for leveranser er ulike, og behovene i en
operasjon vil endre seg. I tillegg vil ulike operasjoner vil ha ulike behov. Oppgaven gir ikke rom for å
analysere alle Hærens kapabiliteter opp mot evne til å stille relevante styrkebidrag i COIN. Da detaljer
knyttet til kapabiliteter er gradert informasjon, vil en slik analyse med ugradert materiale kunne bli
ufullstendig og misvisende. Hærens identifiserte kapabilitetsproblem knyttet til leveranser av
kampavdelinger anses dermed å være representativt for Hærens relevante COIN kapabiliteter generelt.
Leveranser av andre typer avdelinger og kapabiliteter enn det som finnes i Hærens vedtatte operative
struktur i Norge gir også andre utfordringer. Å måtte spesialtilpasse alle styrkekomponentene til noe
spesifikt, vil være ekstra ressurskrevende med tanke på oppbygging og samtrening. Denne økte
ressursbruken som er et resultat av manglende vilje til å følge fagmilitære råd og standardiserte
strukturelementer, vil kunne redusere Hærens kapabilitet til fremtidige COIN operasjoner. Knappe resurser
som kritisk personell, penger og tid må brukes på å brannslokking gjennom å tilpasse seg politisk ønskede
leveranser, ikke å langsiktig bygge opp relevante kapabiliteter.
Basert på dagens situasjon i Afghanistan, er det klare indikasjoner på fremtidige leveranseutfordringer. Skal
Hæren i fremtiden stille styrkebidrag over tid som tilfredsstiller doktrinære krav, vil det dermed kreve en
omlegging av kapabilitetsproduksjonen i Hæren. Selv med en en målsetning om at utviklingen av den
operative struktur skal være relevant for både nasjonale og internasjonale oppgaver 119 er en strukturell
tilpassing mot operasjoner i utlandet ikke en prioritert oppgave i Regjerningens langtidsplan. 120 Tvert i mot
presiseres viktigheten av nasjonale kapasiteter for bruk i nordområdene. Det dilemmaet som Hæren synes
å oppleve, mellom å måtte velge konvensjonelle kapabiliteter til bruk i NATO artikkel 5 senarioer, eller
kapabiliteter tilpasset spesielle operasjoner som COIN, er ikke bare en utfordring for militære småstater.
Selv i Storbritannia oppleves dilemmaet i forhold til hvilke konflikter Hæren skal tilpasses. 121 Det tyder
dermed på at uten en klar politisk prioritering og omlegging av Hærens kapabiliteter, vil det være lite
sannsynlig at det er mulig å levere relevante avdelinger til fremtidige COIN operasjoner. Da funnene i
kapittel 3 peker på tendenser om at norsk deltagelse er viktigere enn resultater i Afghanistan, vil det være
usannsynlig at denne politiske prioritetsendringen vil finne sted. Dermed vil ikke Hærens fremtidige COIN
kapasiteter øke, og evnen til en doktrinær tilnærming reduseres.
118 Forsvarsdepartementet (2011): Norsk bidrag til Afghanistan i 2012. Artikkel på Forsvarsdepartementets offisielle
informasjonsside 15.04.2011.
119 Forsvarsdepartementet (2009): Evne til innsats. Strategisk konsept for Forsvaret. Oslo: Forsvarsdepartementet, s.
74‐75.
120 Forsvarsdepartementet (2008): St.prp.nr 48 (2007‐2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og
verdier. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 12‐14.
121 Richards, Sir David (2010): Land Forces in an Era of Change. I: Military Technology. 6/2010. Moench
Verlagsgesellschaft Mbh. s .54‐56.
40

Det var vært gjort tiltak for å i større grad utnytte større deler av Hæren til operasjoner. Et vedtak om å
innføre en modell for misjonsspesifikk trening skulle øke kvaliteten på soldater og avdelinger som kom rett
fra førstegangstjeneste. En modell der det skulle gjennomføres 6 måneders ekstra trening etter
førstegangstjeneste, skulle gi gode nok styrker til å kunne operere i blant annet Afghanistan. 122 Til tross for
dette ble det infanteri styrkebidraget som ble trent etter den nye modellen, underkjent rett før avreise til
Afghanistan i 2009. En ikke profesjonell enhet var valgt for å avlaste de profesjonelle enhetene som hadde
hatt høy slitasje og belasting de siste årene. De ble ikke funnet gode nok til å operere i norsk sektor og
måtte på kort varsel erstattes av en enhet fra det profesjonelle miljøet, 123 den avdelingen de var satt til å
avlaste. Dette gir klare indikasjoner på at Hæren i dag ikke er i stand til å øke kapabiliteten sin uten at
forutsetningene endres. Denne endringen må inneholde en kapabilitets økning, herunder en styrking av de
profesjonelle miljøene. Som tidligere identifisert er det ikke politisk vilje til dette og dermed utfordrer det
Hæren COIN evne i fremtiden.
Denne begrensingen er en naturlig konsekvens av å være en militær småstat med en liten hær som er
politisk pålagt å opprettholde en nasjonal konvensjonell kapabilitet. Selv om Hæren ikke synes å ha
kapasitet til å gjennomføre den type COIN kampanje som oppgaven begrenser seg til, utelukker dette ikke
at Hæren kan støtte en annen Lead Nation med gode og relevante COIN kapabiliteter som kan gi politisk
gevinst nasjonalt og internasjonalt.
4.3. Hærens treningsstandard og kultur
Tilfredstillelse av de doktrinære kravene i COIN, er også i stor grad avhengig av de rette menneskene, ikke
bare størrelse, organisasjon og kapasiteter. Kapittel 3 identifiserer et stort behov for profesjonelle og
erfarne enheter som er fleksible og tilpasset hele konfliktspektret. Kravene som stilles til kunnskap,
ferdigheter og forståelse for COIN er krevende og erkjennelsen av dette har blant annet medført at COIN
kalles PhD warfare. 124 I tillegg forventes det et meget høyt stridsteknisk nivå på både avdelinger og
soldater. Et høyt nivå er avgjørende for å kunne operere i det farlige og fiendtlige miljøet som en COIN
operasjon vil kunne medføre. Et for lavt stridsteknisk nivå vil øke risikoen for egne tap av soldater, noe som
ikke vil være politisk akseptert eller ville bli godtatt av opinionen. I en hær som består grunnleggende av
vernepliktige, vil dette måtte medføre utfordringer. Basert på dagens krav til soldatenes nivå, er personell
som fullfører 12 måneders førstegangstjeneste i Hæren; “…egentlig bare i stand til å løse vakt‐ og
sikringsoppdrag eller andre enkle oppdrag som ikke innebærer høyintensitets strid med komplekst samvirke
mellom troppearter i høyt tempo”. 125 Dette utelukker dermed selv enkle funksjoner innenfor COIN. Selv om
erkjennelsen om betydelig økte krav til våre soldater medførte en etablering av enkelte profesjonelle
miljøer i 2003 126 , viser eksemplet ovenfor ved at Hæren ikke er i stand til å vedlikeholde et relativt
begrenset infanteri‐styrkebidrag, at dette miljøet er for lite. De fleste relevante kapasiteter og kapabiliteter
122 Hærens Våpenskole (2010): Hærens utdanningsprogram –GSU2 –Operasjonsspesifikk trening. Rena: Hærens
Våpenskole. s. 11.
123 Eide, Espen Barth, daværende Statssekretær Forsvarsdepartementet (2010): Barth Eide svarer på Offiserbladets
spørsmål om Hæren. Ibid. s. 6‐7.
124 Håvoll, Harald; Reichborn, Erik (2011): Småstaters møte med irregulære trusler‐utfordringer og konsekvenser for
Forsvaret. Volume 1, Issue 1. Oslo: Forsvarets Høyskole. s. 25.
125 Diesen, Sverre (2010): Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020. Oslo: Cappelen Damm. s. 127.
126 Heier, Tormod (2010): Stabiliseringsoppdrag i Afghanistan: En militær gjøkunge? I: Nyhamar, Tore (Ed.):
Utfordringer og Strategi i Freds‐ og Stabiliseringsoperasjoner. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 100.
41

og dermed personell, vil være knyttet til de profesjonelle miljøene. Dette innebærer at de miljøene som vil
kunne tilfredsstille kravene til COIN, eller tilsvarende operasjoner, vil måtte ta en meget høy belasting for å
fylle et styrkebidrag over tid. 127 Dette er også en av hovedårsakene til at Forsvaret må omstille
virksomheten sin bort fra kampavdelinger i Afghanistan i 2012. 128 i strid med hva som ville vært en
doktrinær tilnærming.
Da egenarten til COIN er slik at konsekvensene av enkeltmenns handlinger og holdninger kan og vil få
strategiske konsekvenser, må kravene til profesjonalitet være store. Ved å sende avdelinger, offiserer eller
soldater som ikke er gode nok, vil dette ikke bare øke risikoen for soldatene eller redusere operativ evne.
Effekten av dårlige vurderinger og handlinger på subtaktisk nivå, vil kunne gi strategiske konsekvenser blant
annet som et resultat av medietettheten i operasjonsområdet. Dette vil igjen raskt kunne få politiske
konsekvenser, både nasjonalt og internasjonalt. Relativt små enkelthendelser vil på grunn av denne
dynamikken kunne få større oppmerksomhet enn for eksempel manglende resultatoppnåelser over tid.
Dermed vil bruk av styrker som ikke innehar rette egenskaper i en COIN operasjon, utgjøre en stor politisk
risiko. Dette vil også være gjeldene selv om operasjonen ikke er politisk definert som COIN, da mange av
mekanismene vil være de samme. For Hæren vil dette innebære et dilemma. Manglende kapasitet til å å
vedlikeholde et høyt nivå på avdelingen kan løses ved å utnytte størrelsen på Hæren, og sende avdelinger
med lavere treningsstandard. Dette vil gi økt politisk risiko, men tilfredsstiller kravet om å levere styrker i
henhold til politiske formelle krav. Da analysen i kapittel 3 peker på manglende politisk risikovillighet
overfor dette temaet, vil det ikke være akseptabelt for Hæren å sende styrker som vil kunne skape negativ
politisk oppmerksomhet. Dette dilemmaet setter Hæren i en paradoksal posisjon i forhold til å etterleve
COIN doktrinen. Den må levere styrker med høy kvalitet og med de rette kapabiliteter mens den skal
fortsette styrkeproduksjon av styrker som ikke tilfredsstiller disse kravene, uten å kunne øke kapabiliteten
som er nødvendig for pågående operasjoner. Dette paradokset setter Hæren i en situasjon som peker på at
den vanskelig vil kunne tilfredsstille alle kravene i COIN samtidig.
En god forståelse og en erkjennelse av at COIN på svært mange områder er ulik konvensjonell krigføring, er
tidligere identifisert som avgjørende. Skal Hæren være i stand til å implementere doktrinen, krever det en
kultur som ivaretar alle COIN aspektene som avviker fra konvensjonell krig. Deler av de profesjonelle
hærstyrkene som er relevante i en COIN rolle, har blitt beskylt for å inneha en krigerkultur som er aggressiv
og fiendeorientert. I COIN senarioer har de vist tendenser til å overfokusere på å oppsøke og ødelegge
insurgents‐ledere. 129 Dette beskriver egenskaper som er riktige og viktige i en konvensjonell ramme, og
som må anses som normale for profesjonelle kampavdelinger. Denne aggressive krigerkulturen har på en
side blitt beskylt for å være uegnet for COIN, 130 mens Forsvarets sjefspsykolog beskriver dette som en
“sunn krigerkultur”. Han peker på at kulturen assosieres med noe negativt, men ansees å forvalte gode
verdier og er tilpasset de oppgavene de har. 131 Dette peker på at de profesjonelle avdelingene vil måtte
justere den eksisterende krigerkulturen noe rettet mot COIN. Da de anses for å ha gode og rette
127 Forsvaret (2011): Forsvarets årsrapport 2010. Oslo: Forsvaret. s. 42.
128 Hopperstad, Morten (2011): Afghanistan‐oppdraget sliter ut Hæren. Intervju med Forsvarsminister Grete Faremo i
VG 29.04.2011. Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10092840
129 Håvoll, Harald; Reichborn, Erik (2011): Småstaters møte med irregulære trusler‐utfordringer og konsekvenser for
Forsvaret. Volume 1, Issue 1. Oslo: Forsvarets Høyskole. s. 51
130 Ibid. s. 52.
131 Reichelt, Jon Gerard (2010): Krig ‐ for amatører? I: Norsk militært tidsskrift. Nr 5‐6 2010. s.33.
42

holdninger, må de betraktes å være egnet til denne tilpassingen, hvis forholdene og prioritetene er tilstede
for dette i Hæren. Tradisjonelt har norske styrker etter den kalde krigen hatt en kultur som tilfredsstiller de
oppgavene Norge hadde under den kalde krigen: territorialt forsvar (i en konvensjonell ramme) og ikkerobust
peacekeeping. 132 Det er naturlig at virksomheten, og dermed, kulturen, snevres inn mot de
oppgaver man kjenner best og de doktrinene som sitter i ryggmargen og gir en følelse av mestring i en
krevende hverdag. 133 Norge har ikke en COIN doktrine eller en felles teoritilnærming til hva COIN er.
Forsvarets doktrine for landoperasjoner som er gjeldende hær doktrine omtaler ikke COIN 134 og
undersøkelser i Hæren peker på at avdelinger som trener for Afghanistan ikke har noen litteratur, teori eller
COIN retningslinjer å forholde seg til. 135 Dette underbygges også ved en gjennomgang av Hærens nye
treningsprogram for utenlands styrker. Ingen henvisninger til COIN inngår i treningsprogrammet selv om
elementer som kulturforståelse og regler for maktbruk inngår. 136 Å bygge en kultur i Hæren som ivaretar
COIN mentaliteten uten nødvendig referansegrunnlag, må anses som vanskelig. Ved en implementering av
AJP‐3.4.4, vil denne bli det teoretiske referansegrunnlaget. Uten en klar og entydig prioritering og fokus på
en kulturendring mot COIN, vil eksisterende kultur neppe bli utfordret bare fordi en ny doktrine er innført.
Dermed vil bevisstheten og prioriteringen av denne kulturtilnærmingen være avgjørende for om Hæren,
eller relevante avdelinger kan, og ønsker å gjennomføre en kulturell transformasjon.
4.4. COIN utdanning i Hæren
For å forstå, implementere og etterleve en COIN doktrine, vil det være helt avgjørende at offiserene som
utdanner avdelinger, planlegger, tilrettelegger og leder operasjonene, har innsikt og kunnskap om COIN.
Analysen av Hæren så langt peker på flere faktorer som henger tett sammen med personellets utdanning
innenfor COIN. Dette må da anses som en av de viktigste faktorene som vil påvirke problemformuleringen.
Tradisjonelt er norske offiserer utdannet med den kalde krigens realiteter gjennom å fokusere på
konvensjonell krig i rammen av en artikkel 5 operasjon på norsk jord. Utdanningssystemet for norske
offiserer har hatt en viss grad av endring over tid så ulike generasjoner av offiserer har hatt ulik utdannelse.
Dagens utdanningssystem består at 3 trinn.
4.4.1. Befalsskole (grunnleggende befalsutdanning)
Befalsskole er en toårlig grunnleggende befalsutdannelse av befal og fremtidige offiserer. Studiet består av
ett års utdanning etterfulgt av ett års praksisperiode. 137 Sersjantene som uteksamineres fra befalsskolen,
går inn i stillinger som lagfører, vognkommandører og nestkommanderende i tropp. De vil etter
132 Saxi, Håkon Lunde (2010): Norwegian and Danish defence policy. A comperative stydy of the post‐Cold War era. I:
Defence and Security Studies, 1/2010. Oslo: Norwegian Institute for Defence Studies, s. 118.
133 Heier, Tormod (2010): Stabiliseringsoppdrag i Afghanistan: En militær gjøkunge? I: Nyhamar, Tore (Ed.):
Utfordringer og Strategi i Freds‐ og Stabiliseringsoperasjoner. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 93.
134 Forsvarsstaben (2004): Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Oslo: Forsvarsstaben. Den beskriver kun den
tradisjonelle FN tilnærmingen med fredsopprettende, fredsbevarende og humanitære operasjoner. s. 133‐140.
135 Ravndal, Jacob Aasland (Ed.) (2009): Counterinsurgency ‐ when theory meets reality. (FFI‐rapport 2009/01346).
Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment(FFI), s.26.
136 Hærens Våpenskole (2010): Hærens utdanningsprogram –GSU2 –Operasjonsspesifikk trening. Rena: Hærens
Våpenskole.
137 Forsvaret (2011): Hærens befalsskole. Forsvarets offisielle utdanningsnettsted. Hentet her
http://Forsvaret.no/utdanning‐karriere/utdanningssteder/befalsskoler/hbs/Sider/hbs.aspx den 11.04.2011.
43

praksisperioden kunne bli avdelingsbefal ,som er den norske ekvivalent til en non‐commissioned officer 138 ,
og dermed være den befalskategorien med størst kontaktflate overfor soldater. Denne gruppen vil dermed
påvirke hvordan soldatene trenes, og gjennomfører operasjoner i praksis. Avdelingsbefal vil normalt ikke
videreutdannes utover korte kurs før de må gå av på aldersgrense ved 35. Det vil kunne gi maksimalt 15 års
tjeneste med befalsskole som siste utdanningsnivå. Noen av disse vil bli selektert til Krigsskole, normalt før
fylte 30 år. Avdelingsbefal må påstås å være ryggraden på sub‐taktisk nivå under operasjoner i utlandet. De
gjennomfører og leder patruljer, informasjonsinnhenting og samtaler med lokalbefolkningen. På mange
måter er de kontaktflaten til de lokale både gjennom hvordan soldatene opptrer og hva de sier og gjør. Av
taktiske avdelinger vil avdelingsbefal lede og direkte påvirke over 90 % av styrken og dermed ha stor
innvirkning på hvorvidt COIN prinsipper forstås, formidles og etterleves i praksis blant soldatene. Dermed
vil dette nivåets feilaktige handlinger kunne få politiske og strategiske konsekvenser.
Hærens befalsskoles studiehåndbok beskriver skolens faglige innhold, emner og pensum. En gjennomgang
av studiehåndboken gir ingen indikatorer på at det skal undervises i COIN eller fagområder som indirekte
ville gitt en forståelse. 139 Det vil si at Hæren formelt ikke utdanner, eller er forpliktet til å utdanne, sine
befalsskoleelever innenfor dette fagområdet. Det vil teoretisk være mulig å få opplæring og innsikt i COIN i
praksisperiodene i avdelinger, men da dette ikke er formalisert vurderes det ikke videre. En manglende
institusjonell utdanning i COIN for Hærens avdelingsbefal må anses som svært uheldig for Hærens evne til å
etterleve og forstå COIN teori i praksis. Spesielt kritisk er det at et manglende utdanningsnivå på den
befalsgruppen som primært har til hensikt å trene og lede mindre avdelinger. Dette vil kunne medføre at
forståelsen og innsikten hos soldatene som skal gjennomføre COIN operasjoner kan svikte.
4.4.2. Krigsskole (grunnleggende offisersutdanning)
Krigsskolen er Hærens grunnleggende offisersutdannelse. Den er treårig og gir en Bachelorgrad i militære
studier. Utdannelsen Krigsskolen gir, skal dekke perioden fra troppsjef, via kompanisjef til stabstjeneste på
majorsnivå. Det vi si normalt et tidsspenn på 10‐15 år før eventuelt neste utdanningstrinn. I denne
perioden er norske hæroffiserer forventet å ha flere deployeringer til internasjonale operasjoner. Alle
troppsjefer, kompanisjefer og majoriteten av stabsoffiserer til det norske bidraget i ISAF vil ha Krigsskolen
som høyeste utdanning. Utdannelsen gitt på Krigsskolen vil dermed være en viktig faktor på hvorvidt disse
offiserene vil forstå og etterleve prinsippene i COIN. Dette utdanningsnivået er de som planlegger og
gjennomfører all taktisk aktivitet i et misjonsområde og vil dermed ha avgjørende påvirkning på resultatet
av en eventuell COIN.
Krigsskolens studiehåndbok viser en klar prioritering og fokus på COIN og fredsstøttende operasjoner. 140
Studiet inneholder en 23 ukers modul i Fredsstøtteoperasjoner og opprørsbekjempning [COIN] som blant
annet følger en historisk kronologisk linje fra klassisk opprørsbekjempning på 50‐tallet, via
fredsstøtteoperasjoner frem til dagens operasjoner i Afghanistan. Det inngår videre interkulturell
kommunikasjon som må anses som viktig i COIN. Modulen inneholder også ulike årsaker til opprør og de
138 Anses for å være ryggraden i de fleste Hærer. Består av korporaler, sersjanter i andre land, og er meget erfarne
soldater. I Norge er de fra Sersjant til Løytnant, men har samme funksjoner. De har normalt ansvaret for trening,
utdanning, disiplin, forberedelse til oppdrag og lede mindre enheter under oppdrag.
139 Hærens Befalsskole (2010): Studiehåndbok 2010−2012. Rena: Hærens Befalsskole.
140 Krigsskolen (2010): Studiehåndbok Krigsskolen 2010–2011. Bachelor i militære studier ledelse og landmakt treårig
utdanning. Hentet fra http://www.krigsskolen.no/downloads/2010%20Studiehandbok%20operativ%2010‐06.pdf.
44

viktigste teorier og strategier rundt opprørsbevegelser med vekt på ideene rundt revolusjonær krigføring og
opprørsbekjempning. 141 Til sammenligning er modulen konvensjonell krigføring identisk i lengde som
Fredsstøtteoperasjoner og opprørsbekjempning, noe som underbygger prioriteten som legges i faget.
Denne prioriteten på COIN kom først i 2007 slik at offiserer uteksaminert før dette ikke har tilsvarende
utdanning. 142
Konklusjonen er at dagens offiserer som uteksamineres fra Krigsskolen, har et meget godt grunnlag for å
forstå og etterleve prinsippene for COIN. Hæren har på dette nivået tatt et utdanningsmessig ansvar og
prioritert dette høyt.
4.4.3. Stabsskole (Videregående offisersutdanning)
Stabsstudiet ved Forsvarets høgskole tilbyr landets høyeste fagmilitære utdanning. Stabs‐ og masterstudiet
er et akademisk og militært profesjonsstudium, som kvalifiserer for tjeneste i ledende stillinger i Forsvaret
og ved internasjonale avdelinger. 143 Studiet er enten ettårig eller toårlig for et lite antall hvis Mastergrad
skal oppnås, og bygger på grunnleggende og videregående befals‐ og offisersutdannelse. Kun det ettårlige
studiet omtales her da kun et fåtall offiserer gjennomfører masterstudiet, som ikke er obligatorisk for
videregående offisersutdanning. Offiserer utdannet ved stabsskolen vil normalt bekle stillinger som sjefer
for norske bidrag i utlandet, samt operasjonsoffiser. Det vil si at all overordnet operasjonsplanlegging,
synkronisering med andre aktører i misjonsområdet, policyplanlegging og utarbeidelse av langsiktige
operasjonsplaner vil være områder som påvirkes av utdannelsen gitt ved stabsskolen.
Utdannelsen har ikke et stort fokus på COIN, men temaet ivaretas delvis i flere av modulene. Både under
Militærhistorie og teori og Fellesoperasjoner ivaretas COIN. I militærhistorie og teori modulen fokuseres det
på hvordan doktrine og konseptutvikling henger sammen med nyere erfaringer, og spesielt COIN. Videre
beskriver studiehåndboken at studentene skal kunne problematisere ulike former for militær
maktanvendelse som befinner seg mellom disse to ytterpunktene, herunder operasjoner for opprør
bekjempelse (COIN) og fredsoperasjoner. 144
Under modulen Fellesoperasjoner sier studiehåndboken: Studentene skal tilegne seg kunnskaper om
utvalgte væpnede konflikter (tilfellestudier), og herunder kunne gjennomføre en kritisk analyse av ulike
operasjonskonsepter. “..Studentene skal tilegne seg kunnskaper om militære styrkers rolle og prinsipielle
anvendelse i opprørsbekjempelse [COIN]. “ 145 Dette beskriver et utdanningsmål som burde gi et
minimumsnivå i å forstå en COIN operasjon, men ikke gi dyp innsikt. En gjennomgang av studiets
pensumliste 146 viser at det er kun 3 artikler på totalt 51 sider som direkte er knyttet til COIN og COIN teori. I
tillegg er det pensum knyttet til casestudier av Vietnamkrigen og Sovjetunionens krig i Afghanistan som
indirekte omhandler COIN. Det må også bemerkes at selv om pensumet omfatter store deler av NATO
141 Ibid. s. 29.
142 Bekreftet på e‐post den 06.05.2011 av Kaptein Didrik Ellefsen ved Krigsskolen som har utarbeidet modulen.
143 Forsvaret (2011): Forsvarets høgskole. Forsvarets offisielle utdanningsnettsted. Hentet fra
http://hogskolene.Forsvaret.no/Forsvarets‐hogskole/studier/stabsstudiet/Sider/stabsstudiet.aspx den 11.04.2011.
144 Forsvarets Høgskole (2010): Studiehåndbok for Stabs‐ og masterstudiet Forsvarets høgskole 2010 – 2011. Oslo:
Forsvarets Høgskole s. 22. Hentet fra http://hogskolene.Forsvaret.no/Forsvaretshogskole/studier/masterstudiet/Documents/FSTS_Studiehåndboka_2010‐11.pdf..
145 Ibid. s. 31.
146 Ibid.
45

doktrinene, er ikke AJP‐3.4.4 på pensumlisten. Heller ikke noen andre relevante COIN doktriner som for
eksempel amerikanske FM 3‐24 Counterinsurgency er med.
Selv om stabsstudiet omhandler COIN, vil det begrensede fokuset ikke anses som tilstrekkelig for offiserer
med ingen eller liten bakgrunn i COIN. Spesielt må fraværet av NATOs COIN doktrine i pensumet kan anses
som et utdanningsmessig hull. For en fremtidig sjef for norske styrker i utlandet vil det dermed være
avgjørende at selvstudier og egeninnsats i å kjenne til og forstå COIN må legges til grunn for å ha god nok
innsikt og forståelse. Konklusjonen er dermed at stabsskolen ikke tilfredsstiller utdanningsbehovet norske
offiserer har for å kunne ha tilfredsstillende innsikt i COIN til å etterleve AJP‐3.4.4.
4.4.4. Hærens utdanningssystem helhetlig
Analysene av de tre utdanningsnivåene identifiserer en manglende helhetlig tilnærming til utdanning i
COIN. Fraværet av COIN utdanning på det grunnleggende nivået vil kunne vanskeliggjøre en etterlevelse av
COIN doktrinen da det utøvende soldatnivået kan mangle befal med innsikt og forståelse for COIN.
Tilstedeværelse av avdelingsbefal med god innsikt i dette vil være et produkt av individuell interesse og de
respektive avdelingers egenutdannelse av befal, ikke et institusjonelt ansvar. Konsekvensene av manglende
COIN forståelse på det laveste nivået kan få store konsekvenser på det strategiske nivået gjennom negativ
eksponering i media og dermed utilsiktet påvirke operasjonen politisk.
Den manglende COIN utdanningen på Befalsskolen er i stor grad kompensert på Krigsskolen. Dette nivået
må anses som godt ivaretatt. Til tross for dette vil en offiser som kommer ut av Krigsskolen måtte forholde
seg til under‐ og overordnede som ikke har samme kunnskap. Det vil gjøre det vanskelig å få forståelse og
gjennomslag og dermed er det en mulighet at kunnskapen ikke blir tatt i bruk. Dette vil være en utfordring
helt til generasjonen med god COIN utdanning selv kommer i høyere sjefsstillinger og har undergitte med
samme utdanningsnivå. Da dette fortsatt er mange år inn i fremtiden, vil effekten av en god COIN
utdannelse på Krigsskolen ikke kunne utnyttes fullt ut på mange år.
Dagens COIN fokus på Stabsskolen er tilpasset nivået på Krigsskolen. Utfordringen ligger i at offiserene som
uteksamineres på Krigsskolen med god COIN utdanning, ikke vil starte på Stabskole før om tidligst 10 år.
Dagens elever på Stabsskolen har liten til ingen formell utdanningsbakgrunn innenfor COIN og dermed
uteksamineres med relativt lav COIN forståelse. Dagens utdanningssystem i Hæren gir dermed flere
utfordringer til en eventuell etterlevelse av COIN doktrinen. Ulike utdanningsnivåer innenfor ulike
gradsnivåer og offisers generasjoner gjør det vanskelig å helhetlig implementere en COIN doktrine. Dette vil
kunne gi ulik fortolkning og ulik forståelse, noe som er svært uheldig i en operasjonsform som krever en
helhetlig og lik forståelse.
Manglende utdanning innenfor COIN vil videre gi en negativ effekt på den ønskede evne til å utdanne og
opplære lokale sikkerhetsstyrker. Da lokale sikkerhetsstyrker over tid skal overta ansvaret for COIN i eget
land, er også de avhengig av å forstå og kjenne til hvordan COIN gjennomføres. Ved at treningen og
mentoreringen gjennomføres av offiserer og styrker med manglende innsikt vil de ikke kunne bygge opp
relevant kompetanse, men sannsynligvis fokusere på konvensjonelle kapasiteter.
3.5. Oppsummering og sammendrag
Dette kapitlet har analysert faktorer ved Hæren som vil skape utfordringer for en implementering av COIN
doktrinen. Denne analysen er gjort med bakgrunn i norsk Afghanistan deltagelse, og i relasjon til de
46

egrensingene det politiske nivået setter for Hæren og Forsvaret. Ved å bruke de doktrinære kravene til det
militære nivået som ble identifisert i kapittel 2, har flere utfordringer Hæren står overfor blitt identifisert.
Hovedutfordringene er knyttet til størrelsen på Hærens profesjonelle avdelinger og manglende helhetlig
utdanning i COIN. Et utdanningssystem som ikke ivaretar det høye kravet som stilles til alle militære nivåer,
vil kunne generere usikkerhet, misforståelser og utilsiktede politiske konsekvenser. Spesielt vil manglende
utdanning av de laveste nivåene, gi negative effekter både operasjonelt, men også strategisk. Manglende
kunnskap, innsikt og forståelse for COIN vil ikke bare kunne gjøre norske styrker lite effektive overfor et
insurgency, men i stor grad påvirke evnen til å utdanne lokale sikkerhetstyrker. Faren for at lokale
sikkerhetsstyrker opplæres og mentoreres med en uønsket konvensjonell tilnærming, vil være stor. Dermed
undergraves en viktig faktor i COIN; evnen til å sette HN i stand til selv å håndtere insurgents.
Kulturen og holdningene som Hæren representerer, er i stor grad tilpasset konvensjonell krigføring og
nasjonale oppgaver. Det anses som mulig å tilpasse dette til COIN på grunn av et høyt nivå på de
profesjonelle avdelingene, men dette vil kreve en prioritet som Hæren neppe vil kunne etterleve.
Hærens evne til å produsere og vedlikeholde relativt store styrker med relevante COIN kapabiliteter er lav.
Selv et relativt lite styrkebidrag, som må anses som doktrinært for lite, klarer ikke Hæren å vedlikeholde
over tid. Dermed vil det være store utfordringer knyttet til fremtidig evne til ikke bare å kunne gjennomføre
COIN, men også å lykkes med det. På grunn av at kun de profesjonelle avdelingene har ferdigheter og
erfaring nok til å operere i COIN, vil det kun være en økning av disse avdelingene som vil gi Hæren de
kapabilitetene som kreves. Dette syntes det ikke å være politisk vilje til, og dermed vil denne evnen ikke bli
etablert.
Skal Hæren gjøre nødvendige endringer for å sette seg selv i stand til å implementere COIN doktrinen, vil
det kreve mer enn kun interne tiltak. Hæren vil måtte prioritere bort konvensjonelle og tradisjonelle
kapabiliteter for å øke tilsvarende innenfor COIN. Uten en politisk drening av prioritet og midler som vil
kunne øke relevante COIN kapabiliteter, vil Hæren ikke endre dette i nevneverdig grad. Da denne politiske
prioriteten ikke er å tilstede, vil Hæren også i fremtiden mangle evnen til å gjennomføre COIN doktrinært
riktig.
47

5. Sammendrag og konklusjon
Hensikten med dette kapitlet er avslutningsvis å oppsummere kort og konkludere de funnene som er gjort i
oppgaven. Oppgaven har tatt utgangspunkt i følgende problemformulering:
Med bakgrunn i en analyse av NATOs COIN doktrine og Norges militære operasjoner i Afghanistan,
vurderes potensielle utfordringer i forhold til Forsvarets evne til å etterleve NATOs nye COIN doktrine.
Innledningsvis gjennom å analysere doktrinen, ble doktrinære måleparametere identifisert. Disse
representerer kjernen i doktrinen, og som må tilfredsstilles for at Forsvaret skal kunne etterleve den.
Deretter har en analyse av det politiske og det militære nivået, identifisert utfordringer Forsvaret står
overfor i å etterleve måleparameterne. Disse utfordringene peker direkte på problemformuleringen og
svarer på denne.
Overordnet er hovedkonklusjonen at Hæren mangler relevante kapabiliteter til å etterleve COIN doktrinen
på grunn av manglende politisk prioritet. Divergensen mellom politisk prioritet og militært behov skaper et
dilemma for Forsvaret da de ikke får etablert COIN kapabiliteten, men samtidig må være i stand til å delta
på slike operasjoner. Den nødvendige politiske prioriteten til å gjennomføre COIN anses dermed som den
viktigste overordnede utfordringen for Forsvarets evne til å etterleve doktrinen.
Analysen av AJP‐3.4.4 Counterinsurgency avdekket flere ulike krav som må tilfredsstilles hvis en doktrinært
riktig etterlevelse skal være mulig for Forsvaret. Kravene strekker seg fra blant annet behov for spesifikke
organisatoriske kapasiteter, via kognitiv evne og kultur til utdanningssystem. Å lykkes i COIN er svært
krevende og Forsvaret må kunne gjennomføre det med en helhetlig tilnærming som krever at de fleste
doktrinære krav må kunne etterleves samtidig. Analysen har vist at utfordringene for Hæren og Forsvaret
er så mange og store at en etterlevelse av doktrinen må anses som lite sannsynlig.
Oppgaven har identifisert at en forutsetning for å etterleve doktrinen, krever en reel erkjennelse av at COIN
avviker fra konvensjonell krig. Denne anerkjennelsen skapes i stor grad gjennom utdanning og dagens
utdanningssystem vurderes til å være den interne hovedutfordringen Forsvaret står overfor. Til tross for
solid og god COIN utdanning i deler av Hærens utdanningssystem, er det store mangler i forhold til en
helhetlig COIN utdanning. Primært opprettholdes en konvensjonell tilnærming, noe som gir flere
utfordringer. En av konsekvensene er at det bidrar til å skape og vedlikeholde en uønsket konvensjonell og
fiendeorientert kultur i Hæren. Dette vil dermed overføres til lokale sikkerhetsstyrker som skal opplæres. I
tillegg vil dagens utdanningssystem skape manglende innsikt og forståelse som også vil kunne gi utilsiktede
negative politiske konsekvenser. Inntil utdanningssystemet prioriterer COIN vil det fortsette å skape
utfordringer på mange plan.
Hæren har en konvensjonell innretning i kapabiliteter, kultur og fokus som gjør det utfordrende å etterleve
kravene for å lykkes i COIN. Spesielt blant de profesjonelle avdelingene vil en justering av innretningen mot
COIN være mulig, men i dag prioriteres dette ikke. En identifisert årsak til dette, er en fraværende politisk
prioritet og bevissthet i forhold til å gjennomføre COIN. Dette resulterer i at Hæren ikke kan prioritere COIN
kapabiliteter på bekosting av politisk etterspurte kapabiliteter. Denne manglende prioriteringen setter
Hæren i flere dilemmaer som gjør at COIN relaterte kapabiliteter må nedprioriteres.
48

Fokus og prioritet på tradisjonelle og konvensjonelle oppgaver gir ikke grunnlag for å øke størrelsen på de
profesjonelle avdelingene. Disse begrensede styrkene er en kritisk kapasitet da de må anses som de eneste
relevante styrkene Forsvaret har for å gjennomføre COIN. Dette kommer av de høye kravene til
profesjonalitet, fleksibilitet og evne til å operere i hele konfliktspektret. Høye krav til både kvalitet og ikke
minst kvantitet på styrkene, gjør at størrelsen på de profesjonelle avdelingene blir en av Hærens
hovedutfordringer. Rett utdanning vil gjøre Hæren i stand til å etterleve deler av doktrinens kjerne, og
derfor anses utdanning som viktigst, men uten tilstrekkelig og riktige styrker vil en helhetlig etterlevelse
ikke være mulig, dermed anses dette som en avgjørende utfordring.
En annen utfordring er knyttet til den norske policyen med en klar seperasjon av militær og sivil innstas.
Denne særnorske innstillingen er avvikende fra doktrinen, og medfører at norske styrker på dette området
ikke kan følge NATOs tilnærming. Videre har empiri fra Afghanistan vist at Norge fra politisk hold avviker fra
ISAF og NATOs relativt tydelige fokus på COIN i Afghanistan. Da COIN er en politisk drevet og styrt
operasjonsform vil norske styrker ikke kunne gjennomføre det uten en nasjonal politisk erkjennelse. En
fremtidig COIN operasjonen vil dermed kreve en annen norsk politisk tilnærming og prioritet enn den som
er vist i Afghanistan.
På grunn av oppgavens begrensing adresserer den kun utfordringene en implementering av doktrinen
medfører, og ikke eventuelle muligheter og fordeler Forsvaret kunne ha i etterlevelsen av den. I tillegg har
kun ugraderte kilder vært brukt. Dette gjør at ikke alle aspekter ved en implementering er avdekket, og at
oppgaven kun belyser deler av temaet. Derimot må de valgte faktorer ses på som forhold som uavhengig av
oppgavens begrensinger anses som gjeldene, og at konklusjonene selvstendig må anses som pålitelige
indikasjoner. Da kun Afghanistan er brukt som empiri vil spesielt de politiske faktorene ikke nødvendigvis
være representative for andre fremtidige oppdrag. Derimot anses de for å gi relevante indikasjoner for
kommende operasjoner, da beslutninger og prioriteter anses for å være representative for norsk politikk.
Oppgaves konklusjoner peker på andre interessante tilnærminger som kan undersøkes. Utfordringene som
er identifisert er i stor grad resultater knyttet til oppgavens begrensinger i forhold til at Norge er Lead
Nation i et eget Area of Operation. En kombinasjon av en liten konvensjonelt innrettet hær, i rammen av en
politisk kultur preget av humanitær innsats og fredsarbeid, har vist å være et dårlig grunnlag for COIN. Skal
det norske Forsvaret kunne lykkes i å etterleve NATOs nye COIN doktrine, krever det dermed en annen type
militær deltagelse og andre politiske rammer. Muligens vil norsk deltagelse med relevante
enkeltkapabiliteter under et annet NATO‐land med bedre forutsetninger, være en måte å etterleve den på.
49

LITTERATURLISTE
Bakkeli, Tom (2011): Hæren trengte hvileperiode. Intervju med Forsvarssjef Harald Sunde i VG den
25.02.2011. Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10030050
Correlates of War database. www.correlatesofwar.org/.
Crane, Conrad (2010): United States. I: Rid, Thomas; Keaney, Thomas (Ed.): Understanding
Counterinsurgency. Doctrine, operations and challenges. New York: Routledge.
Diesen, Sverre (2010): Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020. Oslo: Cappelen Damm.
Eide, Espen Barth, daværende Statssekretær i Forsvarsdepartementet (2010): Barth Eide svarer på
Offiserbladets spørsmål om Hæren. Intervju i Offiserbladet 1/2010. Hentet fra
http://www.offisersbladet.no/images/offisersbladet1001/
Faremo, Grethe, Forsvarsminister (2010): 2011‐et år for endring i Afghanistan. Artikkel publisert i
Dagbladet 11.05.2010. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler‐og‐artikler‐avforsvarsminister‐gr/2010/2011‐‐et‐ar‐for‐endring‐i‐Afghanistan.html?id=604390
Forsvaret (2010): Hæren: Innsikt. Informasjonshefte. Bardufoss: Hærstaben. s.13. Hentet fra
http://www.amot.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/2524/epdd_id/5285
Forsvaret (2011): Forsvarets høgskole. Forsvarets offisielle utdanningsnettsted. Hentet fra
http://hogskolene.Forsvaret.no/Forsvaretshogskole/studier/stabsstudiet/Sider/stabsstudiet.aspx
Forsvaret (2011): Forsvarets årsrapport 2010. s. 42 ‐44. Oslo: Forsvaret. Hentet fra
http://forsvaret.no/arsrapport2010/Documents/forsvarets‐arsapport‐2010.pdf
Forsvaret (2011): Hærens befalsskole. Forsvarets offisielle utdanningsnettsted. Hentet fra
http://Forsvaret.no/utdanning‐karriere/utdanningssteder/befalsskoler/hbs/Sider/hbs.aspx
den 11.04.2011.
Forsvaret (2011): Offisielle internettsider. http://Forsvaret.no/om‐Forsvaret/avdelinger‐i‐
Forsvaret/heren/brigadenord/Sider/brigadenord.aspx og http://Forsvaret.no/utdanningkarriere/velg‐utdanning/spesialstyrker‐spesielle‐tjenester/Sider/spesialstyrker‐spesielletjenester.aspx
Forsvarets Høgskole (2010): Studiehåndbok for Stabs‐ og masterstudiet Forsvarets høgskole 2010 – 2011.
Oslo: Forsvarets Høgskole. Hentet fra http://hogskolene.Forsvaret.no/Forsvaretshogskole/studier/masterstudiet/Documents/FSTS_Studiehåndboka_2010‐11.pdf
50

Forsvarsdepartementet (2008): St.prp.nr 48 (2007‐2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser
og verdier. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/pages/2061722/PDFS/STP200720080048000DDDPDFS.pdf
Forsvarsdepartementet (2009): Evne til innsats. Strategisk konsept for Forsvaret. Oslo:
Forsvarsdepartementet. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Evne‐til‐innsats_strategisk‐konsept‐for‐
Forsvaret.pdf
Forsvarsdepartementet (2010): Iverksettingsbrev for Forsvaret for gjennomføringsåret 2011. Oslo:
Forsvarsdepartementet. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/upload/FD/Budsjettdokumenter/IVB‐2011_30des2010.pdf
Forsvarsdepartementet (2010): Prop. 1S (2010‐2011) Proposisjon til Stortinget. Oslo:
Forsvarsdepartementet. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/pages/14272206/PDFS/PRP201020110001_FDDDDPDFS.pdf
Forsvarsdepartementet (2010): Prop.69S (2009‐2010) Norske Styrkebidrag til Afghanistan og utgifter i
2010. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/pages/2320684/PDFS/PRP200920100069000DDDPDFS.pdf
Forsvarsdepartementet (2011): Fakta om Forsvaret 2011. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Fakta2011_norsk_korrigert_29‐03‐
2011.pdf
Forsvarsdepartementet (2011): Kronologisk utvikling av det norske bidraget i Afghanistan. Offisielle
internettsider. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/utenlandsoperasjoner/kronologisk‐utvikling‐avdet‐norske‐bidr.html?id=632365
Forsvarsdepartementet (2011): Norsk bidrag til Afghanistan i 2012. Artikkel på Forsvarsdepartementets
offisielle informasjonsside 15.04.2011. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2011/norsk‐bidrag‐til‐afghanistan‐i‐
2012.html?id=640611
Forsvarsstaben (2004): Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Oslo: Forsvarsstaben.
Heier, Tormod (2010): Stabiliseringsoppdrag i Afghanistan: En militær gjøkunge? I: Nyhamar, Tore (Ed.):
Utfordringer og Strategi i Freds‐ og Stabiliseringsoperasjoner. Oslo: Abstrakt Forlag.
Helljesen, Vilde (28.08.2009): Skole og miljø viktigst for velgerne. NRK. Hentet fra:
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2009/1.6751557
Hopperstad, Morten (2011): Afghanistan‐oppdraget sliter ut Hæren. Intervju med Forsvarsminister Grete
Faremo i VG 29.04.2011. Hentet fra
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10092840
Hæren (2010): Stabshåndbok for Hæren. Heggelia: Generalinspektøren for Hæren.
51

Hærens Befalsskole (2010): Studiehåndbok 2010−2012. Rena: Hærens Befalsskole.
Hærens Våpenskole (2010): Hærens utdanningsprogram –GSU2 –Operasjonsspesifikk trening. Rena:
Hærens Våpenskole.
Håvoll, Harald; Reichborn, Erik (2011): Småstaters møte med irregulære trusler‐utfordringer og
konsekvenser for Forsvaret. Volume 1, Issue 1. Oslo: Forsvarets Høyskole..
iCasualties.org fører statistikk på tapstall fra ulike land. Hentet fra
http://icasualties.org/oef/Nationality.aspx?hndQry=Norway (14.04.2011)
ISAF (2011): International Security Assistance Force (ISAF): Key Facts and Figures. Kabul: ISAF HQ. Hentet fra
http://www.isaf.nato.int/images/stories/File/Placemats/PLACEMAT.MARCH%2004..pdf
Jakobsen, Peter Viggo (2006): The Nordic peacekeeping model: Rise, fall, resurgence? I: International
Peacekeeping Vol. 13 IssuE , 2006.
Krigsskolen (2010): Studiehåndbok Krigsskolen 2010–2011. Bachelor i militære studier ledelse og landmakt
treårig
Marston, Daniel (Ed); Malkasian, Carter (Ed) (2008): Counterinsurgency in Modern Warfare. Oxford: Osprey
Publishing.
McChrystal, Stanley, General (2009): COMISAF’S INITIAL ASSESSMENT. Kabul: Headquarters International
Security Assistance Force.
McChrystal, Stanley, General (2009): ISAF Commander’s Counterinsurgency Guidance. Kabul: Headquarters
International Security Assistance Force. Hentet fra
http://www.nato.int/isaf/docu/official_texts/counterinsurgency_guidance.pdf
Nagel, John A. (2005): Learning to eat Soup with a knife. Chicago: The University of Chicago Press
Nagel, John; Weitz, Richard (2010): Counterinsurgency and the future of NATO. I: Transatlantic Paper
series, No1 October 2010. Chicago: Chicago Counsil on Global Affairs. s. 2. Hentet fra
http://www.thechicagocouncil.org/userfiles/file/task%20force%20reports/Trans‐
Atlantic_Papers_1_Nagl_Weitz.pdf
NATO (2009): AJP‐3.2 Land Operations.
NATO (2010): AAP‐6. NATO GLOSSARY OF TERMS AND DEFINITIONS.
NATO (2010): Active Engagement, Modern Defence. Strategic Concept for the Defence and Security of the
Members of the North Atlantic Treaty Organisation adopted by Heads of State and
Government in Lisbon. 19 nov 2010. Hentet fra
http://www.nato.int/cps/en/natolive/official_texts_68580.htm
NATO (2010): AJP‐1(D) Allied Joint Doctrine.
52

NATO (2010): Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive.
NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Counterinsurgency (COIN)‐ AJP‐3.4.4. Ratification Draft 2.
NATO (Ukjent): AJP‐3(B) Allied Joint Doctrine for the Conduct of Operations. Ratification Draft.
Opedal, Per Sverre (2010). Å bygge en Hær. Foredrag i Oslo Militære Samfund 8. Februar 2010. Hentet fra
http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2010/2010‐02‐08_GIH.pdf
Opedal, Per Sverre (2010): Hva svarer Generalinspektøren om situasjonen i Hæren? Intervju i Offiserbladet
1/2010. Hentet fra http://www.offisersbladet.no/images/offisersbladet1001/
Petraeus, David, General (2010): COMISAF’s Counterinsurgency Guidance. Kabul: Headquarters
International Security Assistance Force. Hentet fra
http://www.isaf.nato.int/images/stories/File/COMISAF‐
Guidance/COIN%20Guidance%2001%20Aug%2010.pdf
Ramms, Egon, General (2010): ISAF TRAING REQUIRENMENT FOR A COIN ENVIRONMENT.(NATO document
1170/ JBKEPB/194/10). Brunssum: Allied Joint Force Command.
https://transnet.act.nato.int/WISE/ACTIPT/JOUIPT/CounterIns/BiSCCOINTr/file/_WFS/IMSM‐
0489‐2010_ENG_NU_COIN%20MSTG%20and%20Impl%20Plan.pdf
Ravndal, Jacob Aasland (Ed.) (2009): Counterinsurgency ‐ when theory meets reality. (FFI‐rapport
2009/01346). Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment (FFI). Hentet fra
http://rapporter.ffi.no/rapporter/2009/01346.pdf
Reichelt, Jon Gerard (2010). Krig ‐ for amatører? I: Norsk militært tidsskrift. Nr 5‐6 2010.
Richards, Sir David (2010): Land Forces in an Era of Change. I: Military Technology. 6/2010. Moench
Verlagsgesellschaft Mbh.
Saxi, Håkon Lunde (2010): Norwegian and Danish defence policy. A comperative stydy of the post‐Cold War
era. I: Defence and Security Studies, 1/2010. Oslo: Norwegian Institute for Defence Studies.
Shabab, Safwan B (2010): NATO’s Dillema: Assets Specificity ande the Challenge of Securing Afghansistan. I:
Cornell International Affair Review. Volume 3/ Issue2/ Spring/ Summer 2010.
Skånland, Øystein Haga (2010): Norway is a peace nation: A discourse analytic reading of the Norwegian
peace engangement. I: Cooperation and Conflict 2010 45:34.
Smith, Rupert (2005): The Utility of Force. The Art of War in the Mordern World. London: Penguin Books.
Solberg, Rune (2010). Intervju i forbindelse med en dokumentar om norske styrker i Afghanistan med NRK.
Hentet fra http://www.nrk.no/multimedia/1.7606205
Solberg, Rune (2010): Bistand på ville veier. Kronikk i Aftenposten 06.12.10. Hentet fra
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3935369.ece
Torbjørnsen, Eirik (14.04.2011): Norske soldater i 99 trefninger. Intervju med norsk kontingentsjef i
53

Afghanistan, Oberst Anne Rydning.:. P4. Hentet fra http://www.p4.no/story.aspx?id=406324
Ulriksen, Ståle (2008). Power to Protect?: The Evolution of Military Structures and Doctrine in Relation to the
Responsibility to Prevent and Protect. (NUPI Report no.7‐2008). Oslo: Norwegian Institute of
International Affairs.
United States Department of the Army (2007): FM 3‐24, Counterinsurgency Field Manual. Chicago og
London: The University of Chicago Press.
Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet(2009): Strategi for helhetlig norsk
sivil og militær innsats i Faryab‐provinsen i Afghanistan. Hentet fra:
http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Strategi_Norge‐i‐Faryab‐Afghanistan.pdf
Støttelitteratur
Haugen, Jan Bjørnar (2009): Opprørsbekjempelse‐doktrine og praksis. FM 3‐24 og the Surge.
Masteroppgave i militære studier ved Forsvarets stabsskole, Oslo.
Vistisen, Niels Klingenberg (2011): The operational level that disappeard? I: Militært Tidsskrift, nr. 4‐januar
2001.
Rotmann, Philip; Tohn, Davis; Wharton, Jarod (2009): Learning Under Fire: Progress and Dissent in the US
Military. I: Survival, vol.51 no.4 2009.
Gentile, Gian P, Lt.Col (2007): Eating soup with a spoon. I: Armed Forces Journal, September 2009.
Bjerga, Kjell Inge; Haaland, Torunn Laugen (2010): Development of Military Doctrine: The Particular Case of
Small States. I: The Journal of Strategic Studies, Vol.33, No.4, 505‐533, August 2010.
Kerzer, Joshua (2008): ISAF in Afghanistan, or learning to love counterinsurgency. I: Options Politiqes,
Septembre 2008.
Graterud, Torgeir Colonel (2009): Norwegian Special Forces: Their Role in Future Counterinsurgency
Operations. Strategy Reaserch Project ved U.S. Army War College, Carlisle Barracks.
Håvoll, Harald (2008): COIN Revisited. Lessons of the classical literature on counterinsurgency and its
applicability to the Afghan hybrid insurgery. (NUPI Report, Security in Practice No.13). Oslo:
Norwegian Institute of International Affairs.
Gimmingsrud, Trond; Pedersen, Hans‐Marius (2009): Small Nation, Big Difference; How the Norwegian
Armed Forces Should Conduct Counterinsurgency Operations. Thesis ved Naval Postgraduate
School, Monterey, California.
NATO (2010): Counter Insurgency (COIN) Task Force Training Requirements and Implementation – 26
August 2010. NATO document IMSM‐0489‐2010.
NATO (2010): Allied Joint Doctrine for Non‐Article 5 Crisis Response Operations AJP‐3.4(A). Ratification Draft
1.
54

Ricks, Thomas E (2009): The Gamble. General Petraeus and the untold story of the American Surge in Iraq,
2006‐2008. New York: Penguin Group.
Kilcullen, David (2009): The Accidental Guerilla. London: Hurst & Co.
Kilcullen, David (2010): Counterinsurgency. London Hurst & Co.
Galula, David (1964): Counterinsurgency Warfare. Theory and Practice. Westport: Praeger.
Vaagland, Per Olav (2009): Opprørsbekjempelse. Olso: Forsvarsmuseet.
Nyhamer, Tore (2009): Counterinsurgency Field Manual 3‐24 and operations. (FFI‐rapport 2009/01342).
Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment.
55