Hele avisen - Oslo kommune

Oslo kommune 

INFORMASJON 

Nr. 1 – februar 2007 

Informasjonsavis til 

byens innbyggere fra 


Oslonå 

Byarkivet: 

Milevis med 

historie 

Votter og luer fra 

Balder tekstil 

Side 28 

Oslos økologisk 

fotavtrykk 

Demensomsorg: 

Pårørende er 

en stor ressurs 

Side 8 Side 24 

Side 22 

Foto: Scanpix 

Nulltoleranse mot aggressive tiggere og prostituerte 

Oslo skal bli triveligere 

Den nye politvedtekten åpner for å bortvise tiggere og prostituerte som driver 

pågående markedsføring. Også «bygrisene» går tøffere tider i møte. Side 14 

Mer informasjon 

på side 6 

Tannlegevakten har flyttet! 

Tannlegevakten (Xarunta gargaarka degdega ah ee dhakhtarka ilkaha)

SMÅTT & STORT 

Oslonå Nr. 1 – februar 2007 

Nye regler for 

brøyting og strøing 

1. februar tok Samferdselsetaten over ansvaret 

for all brøyting og strøing 

av fortauene i Oslo 

utenfor Ring 1. Innenfor 

Ring 1 har gårdeierne 

fortsatt dette 

ansvaret. 

4 060 

millimeter 

nedbør falt 

det i Oslo i 

1997 – mot 

normalt 

763 millimeter. 

Den grønneste 

bydelen 

Bydel St. Hanshaugen er kåret til «Den 

grønneste bydelen i Oslo». Prisen deles 

ut årlig og gis til den bydelen som har 

miljøsertifisert flest tjenestesteder, 

og hvor flest innbyggere har tatt 

«Miljøsteget». Se også mer om miljø på 

sidene 6–10. 

Mye skjer 

Det er ikke alltid like lett å 

oppdage alt det spennende 

som skjer i Oslo kommune. 

Riksmediene interesserer seg 

stort sett for det spektakulære 

og det som ikke går helt etter 

boka. Derfor vet mange flere 

om Oslo bys søknad om vinter 

OL i 2018, enn at det ikke er 

giftspredning ved Malmøykalven. 

Derfor kjenner flere 

til navnet Murud som gjorde 

stort underslag i Undervisningsbygg, 

enn til Renovasjonsetatens 

innsamling av 

farlige avfall. 

Nyhetsbildet er sammensatt. 

Mediene skal være kritiske. 

Noen av oss mener at 

mediene også har en samfunnsoppgave 

som informatør 

til innbyggerne. Den delen 

er det ikke lett å oppdage i 

spaltene eller i etermediene. 

Derfor legger Oslo kommune 

stor vekt på å bringe informasjonen 

til innbyggerne og 

brukerne. 

Oslo kommunes nettsider 

har mye innhold. Det er stor 

trafikk med flere tusen besøk 

hver dag, døgnet rundt, året 

rundt. Men det er også opplysninger 

og tjenester, nyvinninger 

og spesielle forhold vi 

vil at du som osloboer skal vite 

om. Derfor Oslonå. Vi tror 

mye er ukjent, vi håper det er 

interessant å treffe en del av 

de mange ukjente sliterne i 

Oslo kommunes tjeneste. 

Erik Hansen 

informasjonssjef 


Ris eller ros? 

Send meninger eller spørsmål pr 

brev til: Informasjonsseksjonen, 

Rådhuset, 0037 Oslo 

Informasjonsavis til alle husstander i 

Oslo kommune. Redaksjonen avsluttet 

26. januar 2007. Opplag 270 000. 

Ansvarlig redaktør: 

Kommunaldirektør Nils Holm 

Redaktør: Per Erik Borge 

Tlf.: 913 02 980. 

E-post: pererik.borge@radhuset. 

oslo.kommune.no 

Tekst, foto, layout: MillimeterPress 

Trykk: Agderposten Trykkeri, 

Arendal 

Foto: Scanpix 

Hundedressurområder 

I tråd med ny hundeforskrift for 

båndtvang har hundene fått sine 

egne «friområder». På enkelte 

områder i byen, blant annet 

Hallagerjordet, Jomfrubråtveien og 

Hundesletta i Frognerparken, kan 

hundene boltre seg. 

For mer informasjon, kontakt 

naturforvalter Frode Bye, 

tlf. 23 42 69 56 eller 

informasjonskonsulent 

Trude H. Olsen, tlf. 23 42 68 61. 

9798 innbyggere 

Oslos tettest befolkede. 

Høyeste fødselstall på hundre år 

Oslos fødselstall er nå det høyeste på hundre år. Totalt 538 411 personer bodde i 

Oslo ved utgangen av 2005. Befolkningen økte med 8 565 personer. 

Vi må helt tilbake til 1946 for å finne et år med en sterkere befolkningsvekst i 

Oslo. Det var det 22. året på rad med befolkningsvekst i hovedstaden. Veksten fordeler 

seg omtrent likt på fødselsoverskudd (naturlig tilvekst) og netto innflytting. 

Lave avgifter 

Oslo er blant de kommunene 

som har landets laveste kommunale 

avgifter. For en 

standard rekkehusbolig 

på 120 kvm betales det for 

vann, avløp, renovasjon og feiing 

4 996 kroner i 2006. Til sammenlikning 

ligger landsgjennomsnittet for en 

slik bolig på 7 335 kroner. 

Alle omegnskommunene til Oslo og 

de øvrige større byene i Norge ligger til 

dels betydelig over Oslos avgiftsnivå. 

Kilde: Statistisk årbok for Oslo 2006 

Ferske 

årsberetninger 

Rundt 10. februar kan oslofolk få innblikk 

i arbeidet til de ulike kommunale 

virksomhetene. Da er årsberetningene 

tilgjengelige på papir og internett. 

pr km 2 (01.01.06.) 

på Sagene gjør bydelen til 

Marta Osdal fødte årets nyttårsbarn på Ullevål universitetssykehus fem minutter inn i 

det nye året. Den lille jenta veide 4 954 gram og var 55 centimeter lang. 

Foto: esten borgos 

Ungdommens 

fredspris 

Ungdommens fredspris gikk til Ris, 

Lysejordet og Grindbakken skoler 

under en høytidelig tilstelning 

i Stenhammarsalen i Göteborg. 

Det er femte året prisen deles ut. 

Prisen har sitt utspring i Göteborg- 

Oslo-samarbeidet (GO).GO er et 

samarbeid mellom Oslo kommune, 

Akershus og Østfold 

fylkeskommuner, Göteborg 

stad og Västra Götalandsregionen. 

Målet med 

samarbeidet er å gjøre 

regionen til et mer attraktivt 

og konkurransedyktig 

etablerings- og bosettingsområde 

nasjonalt og 

internasjonalt. 

«Munch – Tegneren» 

Ny utstilling 

i Munchmuseet 

For første gang på flere tiår kan Munchmuseet 

nå invitere til en bredt anlagt 

utstilling av Munchs tegninger. 

Utstillingen vises frem til 9. april. 

Tegningene er selve grunnmuren i Edvard Munchs kunst, og Munchmuseets 

store samling av tegninger er en skattkiste, om enn en nokså 

hemmelig skattkiste for de fleste Munch-elskere. Med denne utstillingen 

åpner museet kistelokket og gir publikum anledning til å se en del av 

det rike innholdet. Kurator for utstillingen har vært Magne Bruteig, førstekonservator 

for grafikk og tegninger ved Munch-museet.

Oslonå Nr. 1 – februar 2007 SMÅTT & STORT 

Nye elektroniske tjenester 

fra Vann- og avløpsetaten 

Nå kan etatens næringslivskunder kjøpe kart, tegninger og andre dokumenter 

med eiendomsinformasjon gjennom markedsplassen Infoland 

på internett. For å få tilgang til Infoland må du ha et brukernavn og et 

passord. Dette får du tildelt når du har opprettet en kundeavtale med 

Norsk Eiendomsinformasjon as. Det gjør du gjennom www.infoland.no 

Ved behov for hjelp, kontakt Norsk Eiendomsinformasjon as på 

tlf. 23 11 39 30. 

343 

ferskvann 

og 78,2 km 

strandlinje 

ligger 

innenfor 

Oslos 

grenser 

«Oslofilmene» i gave 

til alle skolene i Oslo 

Forretningsutvalget i bystyret besluttet i sitt møte 

20. desember å gi Byarkivets og 

Norsk filminstitutts «oslofilmer» til 

alle skolene i Oslo som gave. Dermed 

får elevene en flott mulighet til 

å lære mer om byen i gamle dager. 

Les mer om filmene på side 23. 

Ingen endringer 

for TT-brukere 

Bystyret har vedtatt at 

TT-brukere får samme 

antall fritidsreiser og 

egenandeler i 2007. 

Disse får 150 reiser i 2007: 

■ Spesialbilbrukere 

(også de over 67 år) 

■ Blinde og svaksynte 

(også de over 67 år) 

■ Brukere mellom seks og 67 år 

■ Brukere over 67 år som ikke er 

blinde, svaksynte eller rullestolbrukere, 

får 50 reiser. 

■ Brukere som får innvilget 

TT-kort for første gang etter 

1. juli, får halvert årskvoten. 

Egenandel i 2007: 

■ Personer over 18 år: kr 30 

■ Personer under 18 år: kr 15 

■ Det er egen nattakst, kr 50. 

Foto: terje heiestad 

Nytt apotek ved Legevakten 

Nybygget ved Legevakten skal sørge for at pasienter slipper å reise til det sterkt trafikkbelastede 

jernbanetorget for å skaffe seg medisiner. Apoteket skal drive døgnåpent. Prosjektrådgiver Hanne Aaby 

og direktør Jan-Egil Clausen (bildet) fra Omsorgsbygg KF har nå overlevert bygget til Apotek1-kjeden, 

som skal stå for driften. Apoteket skal åpne 1. mars. 

Foto: audun wik 

Miljøvennlige 

lysløyper 

Deler av lysløypa ved Stovner/ 

Skillebekk er oppgradert med 

nyutviklet lysarmatur og nye 

stolper. Den nye belysningen 

er siste nytt innen miljøvennlig 

lys, og det er første gang 

Friluftsetaten tar dette i bruk. 

Les mer www.friluftsetaten.oslo. 

kommune.no 

21 

forskjellige 

ferskvannsfisker 

finnes 

i Oslo. 

40 

øyer i Oslofjorden 

tilhører 

Oslo 

kommune. 

Skatter fra Shanghai 

Kinas mest prestisjefylte museum, Shanghai 

Museum, viser sine skatter i Kunstindustrimuseet 

fra 1. mars. Utstillingen «Skatter fra Shanghai» 

omfatter 90 praktgjenstander med 

unike objekter i gull, jade, agat og 

sølv, samt bronsekar og porselen. 

De spenner over et stort tidsrom, 

fra det 30. århundret før Kristus til det siste 

keiserdynastiet. Oslo kommune har bidratt med 

en million kroner til realisering av utstillingen. 

Flere av gjenstandene er nye arkeologiske funn og har tidligere aldri vært vist utenfor 

Kina, blant annet flere gullgjenstander og en stor gullkrone som er en halv meter 

høy. I tillegg vil man kunne se keramikk og porselen som omfatter alle de berømte 

kategoriene fra Tang-, Song-, Ming- og Qing-dynastiene. Utstillingen vil ha skattkammerkarakter, 

og den er kommet i stand som et samarbeid mellom Shanghai 

Museum, Oslo Kommune og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. 

Med dette vil Shanghai vise vennskapsbyen Oslo et fantastisk utvalg av sine 

fineste skatter. 

Utstillingen vises frem til mai måned på Kunstindustrimuseet. 

40,5 

prosent av 

Oslos areal 

ligger 300– 

600 moh. 

Kulturhistoriske flyfoto 

Fjellanger Widerøes flyfotosamling ble innkjøpt av 

Oslo kommune i 1980-årene. Fotosamlingen er fra 

1930-tallet og frem til ca 1970. Samlingen gir oss et godt 

innblikk i byutviklingen og har høy kulturhistorisk verdi. 

Basen ligger søkbar på Internett via sidene til Byarkivet. 

www.byarkivet.oslo.kommune.no 

Gullnakkestøtte, 

Liao-dynastiet, 

(907–1125), 

Shanghai Museum 

of Art 

Fornøyde eldre 

97 prosent av brukerne av Oslos eldresentre 

opplever tilbudet som viktig, 

viser en undersøkelse utført av Helseog 

velferdsetaten. Betydningen av å ha 

et eldresenter å gå til øker også med 

brukernes alder. 

Brukerundersøkelsen forteller at 

eldresentrene er noe langt mer enn 

et sted der man får en kopp kaffe eller 

leser avisen. 93 prosent av de spurte 

besøker et eldresenter hver uke, 

53 prosent flere ganger i uken.

SMÅNYTT 

Direktevalg 


i alle bydeler 

Ved kommunevalget til 

høsten skal befolkningen i 

hver bydel velge medlemmer 

til bydelsutvalget gjennom 

direkte valg. Hovedmålet er 

å styrke lokaldemokratiet og 

øke det lokale engasjementet. 

Tekst: Pål Mugaas Foto: Terje Heiestad 

Bydelsvalg har tre ganger tidligere 

vært forsøkt som en prøveordning 

i fire bydeler – sist i 2003. 

I 2007 utvides ordningen til å 

gjelde alle bydelene i Oslo. Dermed 

blir det slutt på at bystyret 

utpeker medlemmene av bydelsutvalget, 

og sammensetningen 

vil i større grad representere den 

politiske stemmeavgivingen til 

befolkningen i bydelen framfor 

Oslo som helhet. 

Hensikten er å videreutvikle 

lokaldemokratiet gjennom økt 

engasjement, økt deltagelse og økt 

muligheten for påvirkning. 

Hjelper på deltakelse 

Ifølge Institutt for samfunnsforsknings 

rapport (2004:5) av Rune 

Karlsen sank valgdeltagelsen i 

Oslo med 1,5 prosentpoeng fra 

1999 til 2003. Imidlertid økte 

deltagelse i kommunevalget i 

de bydelene forsøket gjaldt, med 

4,2 prosentpoeng. 

– Deltagelsen i bydelsvalget 

økte med hele 5,6 prosentpoeng i 

samme periode. Dette kan bety 

at bydelsvalg virker mobiliserende 

i forhold til valgdeltagelsen, 

forteller informasjonsrådgiver 

Kjetil Bjørnsrud i 

bystyrets sekretariat. 

Et annet veldig positivt trekk 

som rapporten trekker frem, 

er at de direkte valgte lokalpolitikerne 

opplever det som mer 

viktig og meningsfullt å være 

direkte valgt av velgerne. Siden 

bydelspolitikerne jo har et stort 

ansvar, så er dette en ikke ubetydelig 

effekt. 

Hva betyr det for deg som skal 

stemme? 

Rent praktisk betyr det ganske 

enkelt at du den 10. september kan 

avgi stemme til to valg: kommunevalg 

og bydelsvalg. Valgene foregår 

samtidig, men du stemmer med to 

forskjellige stemmesedler: 

I tillegg må velgerne selvsagt 

sette seg inn i hva bydelsvalget 

betyr, på samme måte som hva 

kommunevalget betyr. 

Ved bydelsvalget kan også 

andre enn de etablerte partiene 

stille lister, men hittil har det stort 

sett vært de samme partiene som 

stiller lister både til kommunevalget 

og bydelsvalgene. Et listeforslag 

til direkte valg til bydelsutvalg 

kan inneholde minimum syv, og 

maks 21 navn. 

FAKTA: Bydelene 

Oslo er inndelt i 15 bydeler. I hver 

bydel er det etablert en bydelsforvaltning, 

som består av et 

bydelsutvalg (folkevalgt organ) 

og en bydelsadministrasjon, som 

ledes av en bydelsdirektør tilsatt av 

byrådet. 

Høsten 2007 blir det direkte valg til 

bydelsutvalgene samtidig med kommunevalget. 

Den politiske sammensetningen 

av utvalgene gjenspeiler 

dermed stemmeavgivingen i bydelen 

og ikke i Oslo som helhet. 

Dette gjør bydelsutvalgene: 

Bydelsutvalgene skal føre tilsyn 

med bydelens virksomhet og fatte 

avgjørelser i saker som er delegert 

fra bystyret. Ansvaret for behandling 

og forebygging innen helseog 

sosialtjenesten er en av bydelenes 

viktigste oppgaver. Det er bydelsforvaltningene 

som administrerer 

bydelenes førstelinjetjenester innen 

helseog sosialomsorg, barnevern, 

barnehager, kommunale kultur- og 

ungdomstiltak samt fritidsaktiviteter 

for barneskoletrinnet. 

Bydelene kan kjøpe og selge 

tjenester og utveksle tilbud seg 

imellom. 

Møter i bydelsutvalgene er åpne 

for publikum, med mindre annet er 

bestemt ved lov. Innkalling og sakskart 

til møtene skal offentliggjøres. 

Hvordan håndterer du hverdagen? 

Selvhjelpsgrupper er bra for helsen! 

Vil du vite mer? 

Åpent informasjonsmøte 

torsdag 1. mars 18.00-21.00 

Sted: Kirkeveien 61, 6 etg. 

Tlf.: 22 96 15 41 

Selvhjelpsgrupper er: 

• å benytte dine egne 

ressurser 

• for alle 

• gratis 

www.linkoslo.no 

Prosjektet er drevet av Norsk selvhjelpsforum 

og finansiert av Oslo kommune

Oslonå Nr. 1–februar 2007 SMÅNYTT 

Gøy i Frognerparken 

I august ble spaden satt i jorda for den nye lekeborgen i Frognerparken, og 

7. november ble lekeborgen åpnet. Frognerborgen er Norges største, ikke-kommersielle 

lekeanlegg. Her behøver ingen å tenke på inngangspenger. Alt er gratis. 

Anlegget er 20 x 20 meter, har 

tårn som er opp til sju meter høye 

og passer for unger fra tre til ca. 

tolv år. Opptil to hundre unger 

kan rutsje, klatre, hoppe og turne 

samtidig – uten å ha beina på bakken, 

og uten at det blir trangt. 

Lekeløypa gjennom borgen 

har både gyngebroer, sklier, 

klatrevegger og eksperimentelle 

klatretau med tallerkensperrer. 

Her er det utfordringer nok 

både for de modige og de litt mer 

forsiktige. 

Selv om borgen er høy og spennende, 

er den trygg. Fallhøyden er 

innenfor sikkerhetsforskriftene. 

Gummibelegget under lekeapparatene 

er støtabsorberende. En del 

av borgen er tilrettelagt spesielt for 

rullestolbrukere. Anlegget egner 

seg veldig godt til alternative gymtimer 

for skoleklasser og leketurer 

for barnehager. 

I tillegg til selve borgen er det 

lagd en firedobbel huske og en 

sandkasse med lekehus for de aller 

minste. Grusbane og fastmonterte 

griller er også en del av anlegget. 

Lekeborgen ligger til venstre 

innenfor hovedporten fra Kirkeveien 

– på samme sted som den 

gamle lekebåten Mathea lå fram 

til i vår. Da måtte den populære 

skuta rives etter mange års aktiv 

bruk. Samtidig ble gamle forurensinger 

i grunnen fjernet. 

Friluftsetaten er tiltakshaver for 

Frognerborgen. Firmaet Claussen 

og Heyerdahl AS har levert utstyr 

og gummidekke. CH Prosjekt AS 

har bygd anlegget. 

Direktør i Friluftsetaten, Anne R. 

Smedsrud, og dinglende prosjektleder 

Cathrine Løken, er stolte over det nye 

anlegget. 

Foto: Pål Mugaas Foto: Pål Mugaas 

Bedre vann i 

Gamlebyen 

I april starter det opp nytt 

utbedringsarbeid på vannledningsnettet 

i Gamlebyen. 

Det er beregnet å ta omlag 

tre måneder. 

Utbedringsarbeidet på vannledningsnettet 

i og rundt krysset 

Schweigaardsgate/Oslogate/ 

Grønlandsleiret er sluttført, men 

nye utfordringer venter. 

Vannledningene i området er 

fra 1850-tallet og må skiftes ut på 

grunn av fare for vannlekkasjer. 

Selv om rørene er gamle, er vannkvaliteten 

tilfredsstillende. De 

nye vannledningene er av plast 

(polyetylen). Forventet levetid på 

plastrørene er inntil 80 år. 

Trafikken vil gå som normalt 

fordi anleggsarbeidet er konsentrert 

på få steder av gangen. 

Mellom gravepunktene fører man 

inn den nye vannledningen, som 

trekkes til neste gravepunkt. Denne 

anleggsmetoden kalles NO-dig. 

Under anleggsarbeidet i 

grønlandsleiret er det nylig oppdaget 

rustne vannledninger i større 

områder enn først antatt. Arbeidet 

blir derfor utvidet i Grønlandsleiret 

med et kvartal og i Arups gate for 

å hindre vannlekkasjer. Ved Arups 

gate ligger Middelalderruinene, 

og det antas at man kommer til å 

gjøre arkeologiske funn. Ved eventuelle 

større funn kan det bli stans 

i arbeidet i Arups gate inntil seks 

uker. Utbedringsarbeidet i det utvidete 

området vil starte i uke 15 og 

pågå i ca. tre måneder. 

Mer informasjon kan du få 

hos Vann- og avløpsetatens 

kundesenter, tlf. 23 43 72 00 

Ingen giftspredning ved Malmøykalven 

En ny rapport fra SFT om bunnforholdene i Oslo indre havn og området rundt 

dypvannsdeponiet ved Malmøykalven viser at det ikke er spredning av 

forurensende avfall på sjøbunnen i forbindelse med oppryddingen. 

Resultater fra målinger tatt 

innerst i Bjørvika og utover, 

viser ingen spredning fra 

mudringen som til nå har 

vært gjennomført i Bjørvika. 

I nærområdet til deponiet 

ved Malmøykalven, viser 

resultatene at forholdene på 

sjøbunnen er bedre nå enn 

hva de var før mudringen 

startet. Det er heller ingen 

avsetning av nye sedimenter 

i området. Det samme 

gjelder for skråningen langs 

øyene i nærområdet til 

deponiet. Her er dessuten 

forholdene betydelig bedre 

enn i deponiområdet. Dette 

tyder på at nærområdet ikke 

er direkte påvirket av deponeringen. 

I området hvor det foregår 

deponering, er det som 

forventet dårlige bunnforhold 

for organismer. Forholdene 

vil sannsynligvis være 

dårlige under hele deponeringsperioden, 

men vil bli 

bedre etter endt tildekking 

med rene masser. Dette er 

igjen avhengig av oksygenforholdene 

i området. 

Undersøkelsen er gjennomført 

av Norsk institutt 

for vannforskning (NIVA) 

på oppdrag fra SFT. Den 

er en del av en større 

overvåkingsprogram for 

å påvise og dokumentere 

eventuell spredning av 

forurensende avfall på 

sjøbunnen i Oslo havn og 

fra dypvannsdeponiet ved 

Malmøykalven. Programmet 

omfatter også måling 

av miljøgifter i fisk, blåskjell 

og reker. 

Mer om rapporten på 

www.sft.no 

Foto: terje heiestad

TannHelse 


Tannlegevakten 

På vakt for deg og tennene 

Noen av Tannlegevaktens pasienter har aldri sett en tannlegestol før og kommer 

først når tannverken ikke er til å holde ut. Det har ført til noen pussige episoder. 

De ansatte har god trening i å takle tannlegeskrekk. 

Tekst: Sigurd Aarvig Foto: Terje Heiestad 

Mange er ikke klar over at Oslo 

kommune har en tannlegevakt 

som er åpen hver kveld mellom 

kl 19.00 og 22.00, i helgene også 

på dagtid fra kl. 11.00 til 14.00. Til 

og med julaften og nyttårsaften 

holder Tannlegevakten åpen i 

noen timer, og det kommer gjerne 

godt med. Hver jul må faktisk 

mange til tannlegen etter å ha 

tygget sprø svor fra svineribba. 

I februar f lytter Tannlegevakten 

fra Tøyen til Galleriet. 

Her blir det både tannlegevakt og 

en spesialavdeling som tar seg av 

kompliserte tannskader og forstyrrelser 

i tannutviklingen. 

Fluor-revolusjon 

Tannlegevakten er en del av 

Tannhelsetjenesten Oslo KF, 

som tradisjonelt har jobbet spesielt 

mot de yngste. Den viktigste 

oppgaven er å skape gode vaner 

for tannhelse som skal vare livet 

ut. Innføringen av fluortannkrem 

på 1970-tallet ble skjellsettende for 

tannhelsen. 

– Pusser du tennene grundig 

med fluortannkrem to ganger 

om dagen, er du godt beskyttet 

mot hull i tennene, sier direktør 

Bjørn Horgen Ellingsen [arabisk] og assis 

[arabisk] 

FaktA: Tannlegevakten flytter fra Tøyen til Galleri Oslo i Schweigårdsgate 6 

( ) TANNLEGEVAKTEN 


 

 

. 

. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Galleri (Galleri Oslo) Oslo) (Tøyen) (Tøyen) / / 

Tannklinikken Tannklinikken Sentrum Sentrum 

6 6Schweigaards gate gate 

.Tøyen .Tøyen 

Kolstadgaten 

( ) 


terende direktør Helge Bakkan i 

Tannhelsetjenesten. 

Ti–femten år etter at fluortannkremen 

kom, var antall hull 

i tennene redusert til en brøkdel. 

Tannhelsetjenesten utvidet da 

etter hvert tilbudet til flere grupper. 

I dag får ungdom opp til 18 år 

gratis tannbehandling, mens 

19–20-åringer betaler 25 prosent. 

Videre har Tannhelsetjenesten 

tilbud til eldre og langtidssyke i 

institusjoner, psykisk utviklingshemmede, 

rusavhengige og 

innsatte i Oslo kretsfengsel og 

Bredtvedt kvinnefengsel. 

ì;gw$+Ø» 

Xì@* 

ƒîyxgŠÆW 

ì;gw$+Ø» 

Xì@* 

ƒîÒyxgŠÆ W14.00 zZ 

Debutanter i stolen 

Til Tannlegevakten kommer alle 

grupper mennesker. En stadig 

større del av pasientene er innvandrere 

som ikke har fått det samme 

tilbudet om tannhelsetjenester 

som nordmenn har. 

En del pasienter, både av norsk 

og annen opprinnelse, avslører 

tydelig at de aldri har vært hos 

tannlegen før, forteller tannlege 

Erling Ursin ved Tannlegevakten. 

– For eksempel kom det en 

gang en mann i 70-årene som [urdu] var 

overbevist om at den gode stolen 

var for tannlegen. Mannen satte 

(ÒÒ\Z»VÕZŠ) 

Tannlegevakten [urdu] 

22.00gzZ 

19.00 xá CÙÒÒ\Z»VÕZŠ~|ztZ £ 

g 11.00 

Galleri Xì@* 

Oslo, ƒîyxgŠÆW Schweigaards 22.00 gate zZ 

6 

(ÒÒ\Z»VÕZŠ) 

Tannlegevakten 

Ì ~yŠ{z´Æ]‡zZyZ ÃgZÂZgzZ 

‹ 

g 19.00 hg]gqàZ 

xá CÙÒÒ\Z»VÕZŠ~|ztZ 

z Tøyen Òt~~gz £ Û 

ÆVzgZŠZ}uzŠÒ*tXÇƒ 

Xì@* 

ƒîÒyxgŠÆ WTannklinikken 14.00 gzZ11.00Sentrum Ì ~yŠ{z´Æ]‡zZyZ x *»kZgzZì;g 

ÃgZÂZgzZ 

ƒv‹ 

~ 

Galleri Xì;gá(Å 

Oslo, Schweigaards Tannlegevakten gate µ 6 Zz ~ 

hg]gqàZ Kolstadgaten z Tøyen~ Òt~~gz Tøyen {zÛ 

´ 

ÆVzgZŠZ}uzŠÒ*tXÇƒ 

Tannklinikken Sentrum x *»kZgzZì;g 

ƒv~ 

Xì;gá(Å 

Tannlegevakten µ Zz~ 

Kolstadgaten ~ Tøyen {z´

Oslonå Nr. 1–februar 2007 renovasjon 

«Vi har god trening 

i å roe ned folk med 

tannlegeskrekk. 

Humoristisk sans 

kan være nyttig når 

vi har dem i stolen.» 

Tannlege Erling Ursin 

Foto: Sigurd Aarvig 

Snart kommer 

Renovasjonsetaten 

hjem til 

deg. Følg med! 

Tannhelsetjenesten Oslo KF har tatt vare 

på gammelt tannlegeutstyr. Fra venstre 

direktør Bjørn Horgen Ellingsen og assisterende 

direktør Helge Bakkan. 

Fakta: Tannlegevakten 

dine 

seg på tannlegekrakken og la 

hodet på brettet, forteller Ursin. 

En annen debutant i tannlegestolen 

var en innvandrerkvinne. 

Hun hadde tydeligvis vært hos en 

gynekolog tidligere. Hun la seg i 

stolen med hodet ned og benene 

i været. 

Bruker humor 

Ursin har også stiftet bekjentskap 

med den voksende gruppen velinformerte 

pasienter som surfer 

etter helsefakta på Internett. 

– Jeg hadde en mann som 

satt med bærbar pc på fanget og 

sjekket alt jeg gjorde. Han ville 

■ Den første tannlegevakten 

ble etablert i 1932 etter initiativ 

fra Christiania Tandlægeselskap 

og ble overtatt av 

Oslo kommune i 1940. 

■ Årlig besøker om lag 9 000 

personer Tannlegevakten. 

■ Tannlegevakten er en del av 

Tannhelsetjenesten Oslo KF. 

■ Tannhelsetjenesten Oslo 

KF har ansvar for tannhelsetilbudet 

til om lag 110 000 

personer i tillegg til dem som 

oppsøker Tannlegevakten. 

■ I februar i år åpner en ny klinikk 

i Galleriet, Schweigaards gate 

6, under navnet Tannklinikken 

Sentrum. Den erstatter blant 

annet Tannlegevakten i 

Kolstadgaten på Tøyen. 

være sikker på at han fikk skikkelig 

behandling! 

Ursin trives svært godt med å 

jobbe ved Tannlegevakten, for her 

er ingen dager like. Behandling 

av pasienter med tannlegeskrekk 

tar han og kollegene som en utfordring. 

– Vi har god trening i å roe 

ned folk med tannlegeskrekk. 

Humoristisk sans kan være nyttig 

når vi har dem i stolen. Med barn 

gjelder det å ha tålmodighet, 

sier Erling Ursin ved Tannlegevakten. 

Tannlegevakten (Xarunta gargaarka degdega ah ee dhakhtarka ilkaha) 

oo guuraysa 

Degmadda Oslo waxaa ku yaala xarun gargaarka deg dega ee dhakhtarka 

ilkaha ah oo furan habeen kasta inta u dhaxaysa 19.00 iyo 22.00 maalmaha 

sabtida iyo axadana furan maalinimada laga bilaabo 11.00 ilaa 14.00. Bisha 

feberweri waxaa ay xarunta ka guuraysaa Tøyen waxaanay u guuraysaa Galleri 

Oslo, Schweigaards gate 6, Tannklinikken Sentrum magac cusub oo ahna waa 

loo bixiyey. Xaruntan cusubi waxay bedeli doontaa sida xarumuhii hore ee ay 

ka mid ahayd” Tannlegevakten i Kolstadgaten på Tøyen. 

Samler inn farlig avfall 

Renovasjonsetaten starter årets innsamling av farlig avfall rett etter påske. Tilbudet organiseres 

bydelsvis og er spesialberegnet på deg som ikke selv har bil og kan komme til gjenbruksstasjonene. 

Informasjon vil bli sendt ut fortløpende i posten til alle husstander – følg med! 


– Vi samlet inn 29 950 kg farlig avfall våren 2006 

og 23 820 kg farlig avfall høsten 2006. Indre by var 

for første gang med på innsamlingen, og der ble det 

samlet inn 5817 kg. Også i 2007 vil vi ha bydelsvise 

innsamlinger vår og høst, forteller informasjonssjef 

Tone Grønning i Renovasjonsetaten. 

Populær henting 

Lastebilene som kjører rundt på innsamlingsrutene, 

tar i gjennomsnitt med seg et par tonn 

tilbake til mottaket hver gang. De bydelsvise aksjonene 

har blitt et veldig populært tilbud. Ved å dra 

ut i bydelene i nærmiljøet til folk blir det lettere 

for dem å levere farlig avfall, og det er mange som 

benytter seg av tilbudet. 

Det er først og fremst maling og elektronikk 

som leveres til bilene som kjører rundt. Dessverre 

Hva er farlig avfall? 

Rengjøringsmidler: Rester av 

rengjøringsmidler som klorin, salmiakk, 

møbelpolish, sølvpuss, bilvask 

og avfettingsmidler (Plumbo). 

Maling, lakk og lim: Rester av 

maling, lakk, beis, lim, sparkel, 

fugemasse, silikon, acryl og ulike 

typer ekspansjonsskum. 

Batterier: Alle oppladbare batterier, 

også bilbatterier og batterier 

til mobiltelefon, barbermaskin, 

fotoapparat og tilsvarende. 

Knappcellebatterier: Alle produkter 

som inneholder knappcellebatterier. 

Slike batterier finnes 

i leker med lyd eller lys, i klokker, 

i musikalske bursdagskort, i sko 

med lys og så videre 

Lysstoffrør og sparepærer: Alle 

lysstoffrør og sparepærer inneholder 

kvikksølv og må leveres som 

farlig avfall. Lever også inn gamle 

kvikksølvtermometre og andre 

produkter som kan inneholde 

kvikksølv. 

Bilprodukter: Kjølevæske, frostvæske, 

spylevæske, bilpleieprodukter 

som bilpolish, bilvask og 

avfettingsmidler. Olje, oljefilter, 

bensinfilter, batterisyre og bensin. 

Se også batterier. 

Spraybokser og gass: Alle spraybokser 

med drivgass, for eksempel 

hårspray, deodorant, barberskum, 

myggspray, glitterspray. Også propan 

og andre gassbeholdere samt 

lightergass. 

Plantevernmidler m.m.: Alle 

insekt- og ugressmidler som maurkverk, 

Basudin, Weeder, Roundup, 

Tenus. Alle giftpreparater som 

rottegift, musegift, antiparasitt og 

soppdrepere. 

Løsemidler: White Spirit, tynner, 

rødsprit, teknisk sprit, lynol og 

terpentin. Også neglelakkfjerner, 

har ikke innsamlingsbilene kapasitet til å ta med 

seg store ting som hvitevarer o.a. 

Rot i boden 

Renovasjonsetaten opplever at innsamlingskampanjen 

er med på å sette avfallssorteringen i fokus, 

og de opplever økt bruk av miljøstasjonene i forbindelse 

med aksjonene. 

Oppfordringen fra Renovasjonsetaten er klar: 

Sjekk garasjen og boder, kjeller og loft, skuffer 

og skap og finn fram alt du har av gamle rengjøringsmidler, 

maling, lakk, spraybokser, knappcellebatterier 

og så videre. Husk at du ikke skal kaste 

farlig avfall sammen med vanlig avfall. Du kan 

levere farlig avfall på RENs gjenbruksstasjoner, 

minigjenbruksstasjoner og miljøstasjoner året 

rundt. 

malingsfjerner, rester av tennvæske 

og tilsvarende. 

Småelektrisk: Elektriske artikler 

regnes ikke som farlig avfall, men 

kan inneholde farlige komponenter 

og må derfor ikke kastes 

sammen med farlig avfall. Vi tar 

imot hårfønere, barbermaskiner, 

brødristere og lignende i miljøstasjonene 

og på hentebilen. 

Er du i tvil om noe er farlig avfall 

eller ikke? Ta det med til oss for 

sikkerhets skyld. 

Informasjon til bedrifter: Bedrifter 

plikter å levere farlig avfall til 

et godkjent mottak. Kommunens 

mottak for farlig avfall ligger i Brobekkveien 

87. 

For mer informasjon, ta kontakt 

med Renovasjonsetaten på 

telefon 23 48 36 50 eller se 

www.ren.oslo.kommune.no

MILJØ 


FAKTA: Oslos økologiske fotavtrykk 

Økologisk fotavtrykk beregnes ut fra hvor store 

arealer som skal til for å produsere menneskenes 

ressursbruk, som f.eks: arealer til dyrket mark 

og beitemark til matproduksjon, skog til energi 

og byggematerialer, malmbrudd og fabrikker til 

metall- og maskinproduksjon etc. Beregningen 

av økologisk fotavtrykk er en indikator som søker 

å uttrykke vår samlede miljøbelastning. 

Metoden kan også brukes til beregning av 

miljøbelastningen av en person eller husholdning. 

Økologisk fotavtrykk uttrykkes i 

måleenheten hektar per person. 

Grønn 

på Grünerløkka 

Endring fra 2002 til 2006 

Oslos økologiske fotavtrykk ble beregnet for 

første gang i 2002 av Vestlandsforskning. I forberedelse 

til rullering av Oslo kommunes byøkologiske 

program ble Oslos økologisk fotavtrykk i 

2006 beregnet på nytt. Over et såpass kort tidsrom 

vil fotavtrykket endre seg relativt lite, selv 

om enkelte underposter har endret seg mye. 

Det økologiske fotavtrykket per innbygger har, 

i takt med både generelle og lokale endringer i 

forbruksmønstre, endret seg fra 7,62 til 8,06 hektar 

per person (fem prosent totaløkning). 

Den mest markante endringen i fotavtrykkregnskapet 

for Oslo kommer i forbindelse med 

flytransport og utgjør en økning på +0,49 ha/ 

person (+50 prosent). Dersom vi tar ut fly fra regnskapet 

har fotavtrykket for Oslo gått ned med 3 

%. Utenlandske flyturer utgjør største delen av 

økningen fra flytransport. En post som utgjør en 

mindre del av det totale fotavtrykket, men som 

har undergått en stor relativ endring, er vareforbruk, 

som har økt med +0,11 ha/person (+25 prosent). 

Andre mindre vesentlige poster som har økt 

relativt mye: forbruk av materialer (bunden energi 

i bolighuset) på +57 prosent, forbruk av fritidsvarer 

og –tjenester på +15 prosent, og utslipp til 

luft fra private bedrifter på +10 prosent. 

Poster som bidrar til å redusere det økologiske 

fotavtrykket, er: forbruk av trevirke på –14 prosent, 

forbruk av mat/sjøarealer på –10 prosent, forbruk 

av mat/klimagassutslipp på –15 prosent, og 

utslipp fra personbil og drosje på –12 prosent. 

To hovedkonklusjoner kan trekkes fra 

fotavtrykkberegningen i 2006: 

■ Frididsforbruket øker 

■ Hverdagsforbruket er forholdsvis stabilt 

– Tar vi miljøsteget, bør kommunen bidra med noe tilbake. Hva 

med å kjøpe en ny bio-buss for hver gitte antall familier som 

blir med på den grønne bølgen. Da kunne man lage en type 

vervekonkurranse hvor vi alle ble vinnere! 

Tekst og foto: Pål Mugaas 

Forslaget fra familien Arnegaard oversendes 

herved de ansvarlige i kommunen. Familien 

har sagt ja til å stille opp for å måle sitt 

økologiske fotavtrykk, og blir fort engasjerte 

når Oslonå kommer på besøk. 

– Men, hva har dere lært om miljø på 

skolen da? Turid Arnegaard prøver å engasjere 

Eirik (13) i problemstillingen. 

– Hø? Kommer det fra sofakroken, der 

Eirik desperat prøver å følge med på tvserien 

om dinosaurer. 

– Skru opp lyden da! 

For familien Arnegaard på Grünerløkka 

er ikke økologiske fotavtrykk noe de tenker 

på til daglig, selv om de voksne er fullstendig 

klar over problemstillingene knyttet til 

CO 2 -utslipp og annen forurensning. 

– Men, hvordan døde dinosaurene ut 

da, Eirik? 

– Ø...en meteor tok rotta på dem, lyder 

det fra sofaen. 

Brutalt klimaskifte 

En meteor som førte til en global fimbulvinter 

for 65 millioner år siden, setter ting 

litt i perspektiv på Grünerløkka i 2006. 

Dinosaurene gikk under på grunn av et 

brutalt klimaskifte. Pattedyrene overtok. Nå 

kan det se ut som om dagens dominerende 

art er i ferd med å lage sin egen «meteor» i 

form av stadig økende CO 2 -utslipp. 

Men Eirik har hatt om miljø på skolen og 

har lært om resirkulering og klimaendringer. 

Det er bare litt vanskelig å konsentrere 

seg… 

– Jeg har hørt at man ikke skal forvente 

all verden fra tenåringer. Hjernen deres er 

visst skrudd litt spesielt i en del år, smiler 

Truls Arnegaard. 

– Å, dere bare prater om miljø. Det er 

mye morsommere å prate om andre ting, 

roper en litt oppgitt Sigrid (9). 

Men også Sigrid har hatt om miljø på 

skolen. Blekkulf husker hun, selv om det 

nok er andre ting som har større interesse 

rett før jul. Dessuten mener hun at hvis 

valget står mellom bil og føttene, så er det 

føttene som er best for miljøet. 

– Og så sparkesykkel. Det er enda 

bedre! 

Bil, biff og bolig 

Far i huset har vært vegetarianer i 

over 20 år. Dermed bidrar han med 

sitt til at familiens forbruk av biff – 

en av de tre b-ene i bil, biff og bolig 

– holdes på et akseptabelt nivå. 

– Vi tror vel at vi har et ganske 

akseptabelt forbruk, men det er klart at 

når både Turid og jeg har jobber hvor vi 

reiser mye til andre deler av kloden, trekker 

jo det opp, i hvert fall om jobben skal 

innkalkuleres i forbruksmønsteret vårt, 

forklarer Truls Arnegaard, som jobber i et 

større internasjonalt konsern. 

Turid, som jobber med urfolk i Norad, 

understreker familiens globale utstrekning 

ved å fortelle om en tur til Grønland. Der 

så hun hvilke problemer inuittene hadde 

når isen ble borte fra de tradisjonelle jaktområdene. 

– Ingen is, ingen sel. Dermed heller 

ikke noe å jakte på, og tap av kultur og 

tradisjoner, forteller hun. Besøket på Grønland 

var en tankevekker. 

Sykkel og bil 

Med arbeidsplass i sentrum bruker Turid 

beina eller sykkelen til jobben. Barna går 

på skole bare noen meter unna, mens Truls 

jobber på Røa og er avhengig av kollektivtransport 

eller bil. 

– Det blir jo bilen av og til, men jeg sykler 

jo også om sommeren. Ellers blir bilen stort 

sett stående når vi endelig har funnet en 

parkeringsplass, smiler han. 

Med en bolig på 75 kvadratmeter er det 

et akseptabelt arealbruk, men familien 

synes at det begynner å bli litt trangt nå 

som barna er såpass store. 

– Vi leter jo etter noe større, det er sant, 

forteller Turid. 

Ta 

miljøsteget! 

SE SIDE 12 

Familien samlet i sofakroken veed juletider. 

Fra venstre Sigrid, Truls Eirik og Turid Arnegaard. 

Økologiske innkjøp 

Turid spøker med at hun har kjøpt «små» 

julegaver som krever lite energi i transporten. 

Truls på sin side er veldig fornøyd med 

at utvalget av økologisk produserte varer er 

blitt bedre i nærbutikken. 

– Økologisk melk, ost, egg og rømme 

får vi tak i. Pluss en del grønnsaker. Det er 

bra. Vi prøver å kjøpe så mye som mulig 

økologisk. Om det er litt dyrere enn ordinære 

varer, så betyr det likevel lite i den 

store sammenhengen, forteller Truls Arnegaard. 

Familiens økologiske fotavtrykk finner 

du nederst på denne siden. 

Truls Arnegaard har vært vegetarianer i over 20 år 

og bidrar med sitt for en bærekraftig livsstil.

Oslonå Nr. 1–februar 2007 MILJØ 

«Omregnet har hver Oslo-innbygger 

et økologisk fotavtrykk på ca. 

80 000 kvadratmeter, noe som tilsvarer 

11 fotballbaner. Hvis alle verdens mennesker 

skulle hatt et tilsvarende forbruk, 

ville vi trengt ytterligere tre jordkloder.» 

Kilde: «Det økologiske fotavtrykket for Oslo kommune», 

Rapport 1/02, Prosus og Vestlandsforskning 2002. 

Fotavtrykket sett i et 

globalt perspektiv 

En osloborger forbruker i gjennomsnitt tre 

ganger mer av verdens ressurser enn det som er 

tilgjengelig dersom alle verdens borgere skulle 

dele verdens ressurser likt seg imellom. 

Eller sagt på en annen måte; dersom hele 

jordens befolkning skulle ha samme forbruk som 

en gjennomsnittlig osloborger, vil vi trenge tre 

kloder til for å tilfredsstille alles behov. Oslos økologiske 

fotavtrykk er med andre ord ikke bærekraftig 

på lengre sikt, særlig ikke dersom man 

ser det i sammenheng med global befolkningsvekst, 

økt global produksjon og forbruk, og FNs 

tusenårsmål om en halvering av verdens fattigdom. 

Til sammenligning kan det nevnes at hele 

jordens fotavtrykk i 2003 overskred jordklodens 

biologisk bæreevne med 25 % – dvs. vi forsyner 

oss av fremtidens naturkapital. 

Hva teller mest hvis vi vil bli 

bedre? 

De tre største faktorene i oslobefolkningens høye 

økologiske fotavtrykk kan karakteriseres ved de 

tre B-ene: Biff, Bil og Bolig (se figuren nedenfor). 

Vareforbruk ligger rett bak boligen. Ønsker du å 

beregne ditt personlig økologiske fotavtrykk, kan 

du bruke kalkulatoren på 

www.vestforsk.no/miljo/klimakalkulator 

Kilde: Det økologiske fotavtrykk for Oslo kommune 2006 

– Dokumentasjonsrapport. Vestlandsforskning 2006 

Seksjonsleder Tom Kristoffersen i Samferdselsetaten er godt fornøyd med prosjektet. 

Smarte lys sparer energi 

Med innføringen av intelligent lysarmatur reduserer Samferdselsetaten 

energiforbruket med opp mot 70 prosent samtidig 

som de fjerner gammel PCB-holdig armatur. Oslo kommune ble 

nylig tildelt «The Greenlight Partner Award» for prosjektet. 


fakta: Familien Arnegaards økologiske fotavtrykk 

100000 

80000 

60000 

40000 

20000 

0 

58617 

33 350 

33 100 

Totalt din profil 

Snitt for «Ola og Kari Nordmann» 

Gjeldende norske miljømålsettinger 

Bærekraftnivå 

* Finnes ingen Norsk målsetTing 

16 775 

34 941 

7500 

6600 

1500 

84 990 

23 100 

*1 

8700 

Energiforbruk (kwh/år) CO 2 (kg/år) Fotavtrykk (m 2 /år) 

Flyreiser ødelegger 

Det hjelper lite å bo 

tett og spise grønt 

når arbeidslivet 

krever at du reiser 

jorden rundt hele 

tiden. For familien 

Arnegaard, hvor 

begge de voksne 

har internasjonale 

jobber, blir resultatet 

nedslående totalt 

sett, selv om de privat 

scorer bra. 

I forbindelse med utskifting 

av PCB-holdige armaturer 

etter direktiv gitt av 

myndighetene har Samferdselsetaten 

benyttet 

anledningen til å innføre 

en ny teknologi som gjør 

gatelysene «intelligente». 

Prosjektet har pågått siden 

2005. 

Fjernstyrte lys 

Målet er at ved utgangen av 

2007 skal om lag 20 000 

av Oslos 55 000 lamper ha 

denne type styring. 

I hovedtrekk går løsningen 

ut på å kunne 

fjernstyre lyset ved hjelp av 

elektroniske komponenter i 

armaturene. Disse styres av 

signaler fra refleksmålere. 

Behovet for lys vil være 

avhengig av trafikkmengde, 

hastighet og veioverflatens 

reflekspåvirkning av lyset. 

Det siste kan deles i tre 

kategorier, våt asfalt (nesten 

ingen refleks), tørr asfalt 

(middels refleks) og snødekket 

veibane (god refleks). 

ENOVA har gitt støtte til 

prosjektet, og anser dette 

som det største utendørs 

lysprosjektet som pågår i 

Norge med tanke på energisparing. 

Målsettingen for Samferdselsetaten 

er nå å få 

årlige bevilgninger til å 

bytte alle lampene til den 

nye teknologien. Beregninger 

som er gjort, viser 

at investeringen vil være 

tilbakebetalt i løpet av 

syv–åtte års drift. 

Du kan lese mer om 

hvordan systemet virker, på 

www.samferdselsetaten. 

oslo.kommune.no 

FAKTA: Greenlight organisasjonen 

■ Organisasjonen er et EU-støttet 

prosjekt, igangsatt på initiativ fra EU. 

Formålet er å fremme energieffektiv 

belysning. 

■ I forbindelse med Frankfurtmessen 

«Light and Builiding», som avholdes annethvert år, 

deles det ut priser for beste løsninger. 

■ Prisene deles kun ut til medlemmer som har vist særlig 

gode resultater. 

■ Medlemmene er kommuner, byggherrer, rådgivere 

og belysningsindustri med inntresse for å vektlegge 

energieffektive løsninger. 

■ Oslo vant pris for sitt prosjekt med intelligent 

veibelysning i 2006. 

www.eu-greenlight.org

10 MILJØ 


Tøffe 3,0 CO 2 -tak for å nå Kyoto 

Kyotoavtalen 

2,5 

forutsetter at Norge i 2012 bare kan ha én 

prosent høyere utslipp av klimagasser enn i 1990. 

2,0 

I 2004 var utslippene i Oslo økt med elleve prosent siden 1991. 

Veien frem krever kraftige tiltak. 

1,5 

Tekst: Pål Mugaas 

1,0 

Å oppfylle Kyotoavtalen blir en tøff oppgave både for Oslo kommune og 

for 0,5 Norge. Oslos utslipp er nå litt over landsgjennomsnitt per innbygger. 

Selv om utslippet per innbygger i 2004 (ca. 2,5 tonn) faktisk var litt lavere 

0,0 

enn 1991-nivået, År 

var det totale 1995 utslippet 2000 om lag 2003 100 000 tonn 2004 høyere. 

En del av tiltakene spises dermed opp av økt befolkningsmengde. 

8 

Veitrafikk er den dominerende utslippskilden i Oslo og sto for mer 

7 

enn 50 prosent av totalen i 2004. Trass i dette kjøres det faktisk betydelig 

6 

mindre bil i Oslo enn gjennomsnittet for landet. Men andre steder bidrar 

jordbruk 5 og industri sterkere til å trekke opp utslippet. 

4Et forhold som bidrar til å bedre Oslos utslipp, er at avfallsdeponiet har 

begrenset 3 sine utslipp gjennom perioden. En betydelig del av avfallet har 

i mange 

2 

år blitt brent i avfallsforbrenningsanlegg i stedet for å bli lagt på 

fylling, og en del av den metangassen som oppstår ved nedbryting av 

1 

søppel på deponiet, samles opp og brennes for å redusere utslippene. 

0 

Ifølge Stockholm Kyotoavtalen Göteborg skal Malmö industrilandene Oslo København senest i 2012 Reykjavik ha redusert Helsinkisine 

utslipp med i gjennomsnitt 5,2 Kilde: prosent Nordic Larger sammenlignet Cities Environment med Indicators, 1990-nivå. 

August 2003 

Antall tonn CO2 pr innbygger Total CO2 utslipp, 1000 tonn CO2 ekv. 

Kloakkens 

forunderlige 

kretsløp 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

3,0 

År 

1991 

1995 2000 2003 2004 

Klimagassutslipp unntatt avfall 

Grafen viser klimagassutslipp (CO 2 + CH 4 ) i tonn CO 2 -ekvivalenter per innbygger 

fordelt etter sektor. 

Kilde: SSB 

Tonn CO2 ekv. per innbygger 

2,5 

2,0 3,0 

1,5 2,5 

1,0 2,0 

0,5 1,5 

0,0 1,0 

År 1991 

1995 2000 2003 2004 

Klimagassutslipp 0,5 

inklusive avfall 

8 

Grafen viser klimagassutslipp (CO 2 + CH 4 ) i tonn CO 2 – ekvivalenter per innbygger 

0,0 med 7 avfall År og totalt 1991 utslipp. 1995 Totalt utslipp 2000 fra hele Oslo 2003vises på den 2004grå linjen. 

 

6 

8 

5 

7 

4 

6 

3 

5 

2 

4 

1 

3 

0 

2 

1 

Stockholm Göteborg Malmö Oslo København Reykjavik Helsinki 

Kilde: Nordic Larger Cities Environment Indicators, August 2003 

3,00 

Stockholm Göteborg Malmö Oslo København Reykjavik Helsinki 

Oslo 2,5 best i Norden 

Klimagassutslipp – De nordiske storbyene sammenlignet i år 2000. 


2,0 3,0 


1,5 2,5 

1,0 2,0 

0,5 1,5 

0,0 1,0 

År 1991 

1995 2000 2003 2004 

0,5 

0,0 

År 1991 

1995 2000 2003 2004 

Antall tonn CO2 Antall pr innbygger tonn CO2 pr innbygger Total CO2 utslipp, Total 1000 CO2 tonn utslipp, CO2 1000 ekv. tonn CO2 ekv. 

Kilde: SSB 

Tonn CO2 ekv. Tonn per innbygger CO2 ekv. per innbygger 

På ordførerens kontor har toalettlokket en inskripsjon. Der står det «Energigjenvinning 

i samarbeid med Viken Fjernvarme». Gjenvinning av varme fra 

avløpsvannet i kloakken gir årlig nok varme til 9 000 av Oslos husstander. 


Bak en blå dør rett inn i fjellveggen 

på Skøyen finner du Vikens 

varmepumpesentral. Går du 

gjennom døren, blir du møtt av 

en diskret eim av kloakk. Men hva 

har så kloakk med oppvarming å 

gjøre? 

– Her kommer kloakken fra 

VEAS-tunnelen (på vei til Slemmestad) 

inn til anlegget vårt. Hver 

gang du trekker ned i toalettet, 

bidrar du til å hjelpe til med miljøvennlig 

oppvarming av Oslo, forteller 

avdelingsleder Stein Randby 

i Viken Fjernvarme. 

Systemet for varmegjenvinning 

fra kloakkvannet er det samme 

som gjelder om du installerer 

en varmepumpe i din egen bolig 

– noe mange etter hvert har blitt 

familiære med. Hovedforskjellen 

er selvsagt dimensjonene og varmekilden. 

Store dimensjoner 

Etter en runde gjennom filtreringsanlegget 

pumpes kloakken 

gjennom en diger varmepumpe. 

Varmen som tas ut, avgis til fjernvarmeledningsnettet 

som bringer 

varmt vann rundt til husstandene 

i området. Vannet i de gigantiske 

– og godt isolerte – varmeledningene 

som er gravd ned over store 

deler av Oslo sentrum (fra Groruddalen 

i øst til Smestad i vest ), 

holder opp til 120 °C når det går 

ut fra Skøyen. På vei tilbake er 

temperaturen rundt 60 °C. Varme- 

Kombinasjonstiltak 

Miljøfartsgrense og 

salting gir effekt på 

riksveg 4 og ring 3. 


Miljøfartsgrense, med nedsetting 

av farten fra 80 til 60 km/t, 

ble startet som et prøveprosjekt 

på riksveg 4 fra Sinsenkrysset 

til Grorud vinteren 2004/2005. 

Resultatet var at svevestøvet ble 

redusert med 39 prosent, i tillegg 

til en merkbar reduksjon i støynivået 

(2 dba). 

Prosjektet er videreført i år, 

men samtidig er det innført 

støvdemping ved bruk av magnesiumklorid. 

I år er prosjektet også 

utvidet til å gjelde hele ring 3. 

Mindre svevestøv 

– Stasjonen ved rv4 (ved Aker 

sykehus) har til og med november 

2006 vært den stasjonen som hatt 

færre overskridelser (8) av grenseverdien 

for svevestøv (PM10), enn 

alle de andre målestasjonene, unntatt 

bakgrunnsstasjonen ved Aker 

Sykehus. Det forklarer Susanne 

Lützenkirchen, avdelingsingeniør 

for luftkvalitet i Helse og Velferdsetaten. 

Lützenkirchen forteller at årets 

resultat ikke er direkte sammenlignbart 

med prøveprosjektet,

Oslonå Nr. 1–februar 2007 MILJØ 11 

Kaldt vann inn og 

varmt vann ut. Det 

er dimensjoner 

over anlegget på 

Skøyen. 

– Vi fant et slips her en gang, men eieren ville ikke ha det tilbake, 

forteller driftsleder Sven Ole Smith. 

En rist sørger for at større partikler og uønskede gjenstander 

ikke følger med kloakken. 

FAKTA: Fjernvarme 

Driftsleder Sven Ole Smith og avdelingsleder Stein Randby foran selve krumtappen i 

systemet, varmepumpen. 

FAKTA: Viktig for CO 2 

Utbyggingen av fjernvarme er av Oslo kommune identifisert som et av de 

viktigste tiltakene for å redusere lokal forurensning og klimagassutslipp i 

Oslo. I Oslo reduserer fjernvarme bruken av fyringsolje med 45 000 tonn 

per år. Dette gir en reduksjon i CO 2 -utslipp tilsvarende årsbruken av 45 000 

biler i bytrafikken som hver kjører 10 000 km per år i Oslo. 

Kilde: Viken Fjernvarme 

■ Et fjernvarmeanlegg er en 

sentral som forsyner husholdninger, 

næringsbygg 

og andre forbrukere med 

varmt vann til oppvarming, 

ventilasjon, varmt tappevann 

eller snøsmelteanlegg. 

Varmetransporten skjer 

gjennom isolerte rør, og varmen 

benyttes hovedsakelig 

til oppvarming av bygninger 

og varmt tappevann. 

■ Fjernvarmeanlegg kan 

utnytte energi som ellers 

ville gått tapt, og som utvinnes 

fra avfall, kloakk og overskuddsvarme 

fra industrien. 

Det varme vannet i fjernvarmeanlegg 

kan også produseres 

ved hjelp av biobrensel, 

varmepumper, elektrisitet, 

gass, olje og kull. 

Kilde: forbrukerportalen.no 

tapet er tatt ut som oppvarming 

av boliger og varmtvann. Neste 

gang du står på badet, kan du jo 

tenke på at det kanskje er forrige 

toalettbesøk som sørger for at du 

har varmt vann i sparedusjen. 

– Helst burde folk gå mer ut 

og drikke øl og spise om kveldene 

hele uka gjennom, spøker driftsleder 

Sven Ole Smith. 

Da hadde nemlig temperaturen 

på kloakken vært jevnere gjennom 

døgnet, påpeker han. 

«Ideelt sett bør mellom 

60 og 75 prosent av 

energiforbruket i Oslo 

være fra fornybare kilder.» 

Stein Randby, Viken Fjernvarme 

Del av større helhet 

Anlegget på Skøyen kostet 90 millioner 

og har vært i bruk siden 

januar 2006. Det produserer 

90 000 000 kWh årlig, noe 

som tilsvarer oppvarmingsbehovet 

i minst 9 000 leiligheter. 

60 000 000 av disse kWh-ene er 

tatt direkte ut fra kloakken. 

Men anlegget er ikke alene. 

Fjernvarmenettet i Oslo utvides 

stadig. På Klemetsrud skal søppelforbrenningsanlegget 

utvides, 

samtidig som det også skal bygges 

et biogassanlegg for matavfall på 

samme sted. Og både Brobekk og 

Klemetsrud får anlegg for utsortering 

av matavfall. 

Gjenvinningsanleggene på Brobekk 

og Klemetsrud leverer i dag 

om lag halvparten av energien i 

fjernvarmenettet. 

Energi fra avfall 

– Ideelt sett bør mellom 60 og 75 

prosent av energiforbruket i Oslo 

være fra fornybare kilder, forteller 

en engasjert Stein Randby. 

Det gir en optimal utnyttelse 

både miljømessig og økonomisk, 

mener han. 

En utvidelse av energiproduksjonen 

fra avfall og annet biobrensel 

vil erstatte bruk av olje som 

energikilde i fjernvarmenettet og 

dermed øke bruken av fornybar 

energi. Samtidig vil energiutnyttelsesgraden 

ved anleggene øke til 

nær 100 %. Det er anslått at Oslo 

og Akershus i 2010 vil ha et udekket 

behov for energigjenvinningskapasitet 

på 250–300 000 tonn 

restavfall i året, selv med økt sortering 

og materialgjenvinning. 

som nytter 

ettersom støvdemping med magnesiumklorid 

har kommet som 

tilleggstiltak. 

Dette siste tiltaket er gjennomført 

på alle statlige veier i Oslo. 

– Men hvis vi sammenligner 

med året før miljøfartsgrensen ble 

etablert, så var det kun målestasjonen 

på Løren som registrerte 

flere overskridelser av grenseverdien 

enn rv4. 

Oslo kommune og Statens vegvesen 

er sammen om prosjektet, 

og luftkvaliteten måles jevnlig ved 

11 målepunkter i Oslo. 

Fuktig vær gir bedre luft 

Den snørike våren og den våte 

FAKTA: Dette reduserer forurensing fra transport 

■ Skinnegående kollektivtransport 

■ Bompengeringen med omlegging 

av veinettet, for eksempel tunneler 

■ Økt andel miljøvennlige kjøretøy 

■ Samordnet areal og transportplanlegging. 

Fortetting ved kollektivknutepunkter, 

styrking av de 

kollektive transporttjenester og 

andre tiltak 

høsten og vinteren har også bidratt 

til bedre resultater for luftkvaliteten 


– Vått vær fører generelt til få 

■ Piggdekkgebyr 

■ Mobilitetsplanlegging 

■ Hastighetsreduksjon 

■ Utslippsreduksjoner fra tyngre 

kjøretøy: Ettermontering av 

partikkelfilter på kommunens 

dieselbiler og busser. 

■ Redusert avgift på svovelfritt 

drivstoff 

■ Økt rengjøring og fukting av 

veibanen 

■ Bedre rensing av luften i tunneler 

overskridelser av grenseverdien 

på PM10 på grunn av oppvirvlet 

veistøv, fordi fuktigheten binder 

støvet, forklarer Susanne Lützenkirchen. 

Dette gjelder imidlertid 

hele byen og vil ikke ha noe å si 

når man sammenligner målestasjonene 

med hverandre. 

Fakta: Miljøfartsgrense 

Under prøveprosjektet 

ble den 

reelle hastigheten 

redusert 

med 10 km/t. 

Fire av fem spurte mente at det 

var et akseptabelt tiltak, og det 

førte heller ikke til dårligere 

trafikkavvikling på strekningen. 

Vil du vite mer om luftkvaliteten 

i Oslo, kan du sjekke 

www.luftkvalitet.info

12 utdanning 


Ta miljøsteget 

- det du gjør teller! 

De store miljøproblemene er summen 

av alle de små handlingene. Derfor er 

valgene dine viktige for klima og miljøet. 

Her har du fire eksempler på det. 

1GÅ ELLER SYKLE PÅ KORTE TURER. En av 4 turer med bil 

er på under 3 km. Hvis Oslos innbyggere hadde latt bilen stå på 

turer under 3 km, ville de spart miljøet for 106.500 tonn CO2 i 

løpet av et år. Det tilsvarer 53.250 reiser tur/retur til Gran Canaria 

for én person. 

2 

TA VARE PÅ PC EN DIN. I følge beregninger utført av FN går 

det med 240 kilo fossilt brensel for å produsere én PC. Hvis alle 

Oslos innbyggere utsetter PC-kjøpet ett år, sparer vi miljøet for 

391.000 tonn CO2. Det tilsvarer det årlige utslippet fra mer enn 

150.000 privatbiler. 

3 

SPISE MER GRØNT. Produksjon av én kilo oksekjøtt gir 22,3 

kilo CO2-utslipp. Hvis Oslos innbyggere hadde spist én pakke kjøttdeig 

mindre i uka, ville det spart miljøet for i overkant av 251.000 

tonn CO2. Det tilsvarer det årlige utslippet fra omtrent 97.000 

privatbiler. 

4 

VELGE TOG I STEDET FOR FLY. En flyreise tur retur Oslo 

Bergen gir 200 kg mer CO2-utslipp enn en togtur. Hvis alle Oslos 

innbyggere hadde valgt å bruke toget i stedet for fly på en tur til 

Bergen hadde dette spart miljøet for ca 105.000 tonn CO2. 

PÅ 1-2-3-4 ville vi totalt spart 853.500 tonn CO2 utslipp. Over 1,5 

tonn CO2 utslipp pr innbygger i Oslo. Nå flyr ikke alle til Bergen, 

og pc, kjøttdeig og bilturer deles ofte i husholdningene, men det 

finnes nok av andre tiltak og supplere med. 

Se flere eksempler og referanser for utregningene på gronnhverdag.no/ostlandet 

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre sitt! 

INNKJØP AVFALL 

ENERGI 

TRANSPORT 

HUSKELISTE 

Kan henges på kjøleskap eller oppslagstavle 

mine miljøvaner 

Jeg vil: Kryss av det som passer for deg 

sykle eller gå på korte turer 

la barna gå til skolen 

reise kollektivt 

kjøre piggfritt 

være med i bildeleordning 

ta tog istenfor fly hvis det er mulig 

betale klimaavgift på flyreiser (www.mittklima.no) 

ha mellom 18 og 22 grader i oppholdsrom 

slå av lys og ovner i rom som ikke er i bruk 

dusje kort og montere sparedusj 

slå elektriske apparater helt av når de ikke er i bruk 

bytte ut gamle vedovner med nye rentbrennende* 

bytte ut olje- og parafinovn med varmepumpe eller pelletsovn* 

* Oslo kommune gir støtte. Se www.oslo.kommune.no 

si nei takk til reklame i postkassa 

reparere i stede for å kjøpe nytt 

kildesortere og levere til gjenvinning 

levere farlig avfall til miljøstasjon 

levere elektriske produkter til forhandlier eller 

til gjenbruksstasjon 

unngå engangsprodukter 

spise mer grønnsaker og mindre kjøtt 

velge økologiske produkter 

velge produkter med Svanemerke 

velg produkter merket med Fairtrade 

Flere tips på www.gronnhverdag.no 

Oslo kommunes miljøvisjon: 

- Vi skal overlevere byen i en bedre miljøtilstand til 

den neste generasjonen enn vi selv mottok den. 

Byøkologisk program 2002-2014 

Vil du vite mer om Oslo kommunes miljøarbeid? 

Se www.oslo.kommune.no eller ta 

turen innom Grønt Inspirasjonssenter. 

Grønt Inspirasjonssenter har nå åpnet dørene 

på Miljøhuset i Grensen 9b 

- Informasjon og miljøtips 

- Aktuelle temautstillinger 

- Gratis økologisk kaffe og te 

- Salg av miljøvennlig produkter 

- Barneaktiviteter hver første lørdag i måneden 

- Åpent 12-17 (16) 

- www.gi9.no 

Velkommen! 

JA! Jeg tar miljøsteget 

Ved å ta Miljøsteget blir jeg deltaker i Grønn Hverdag helt gratis. Jeg får 

tips og informasjon som gjør det enklere for meg å velge miljøvennlig. 

NAVN: ........................................................................................................................ 

ADRESSE: ........................................................................................................................ 

POSTNR. ........................... STED: ............................................................................ 

EPOST: ........................................................................................................................ 

Jeg ønsker å motta Grønn Hverdag Magasin pr. post pr. epost 

Send inn denne slippen til Grønn Hverdag, Grensen 9b , 0159 Oslo 

 

Du kan også ta Miljøsteget på web: www.gronnhverdag.no/miljosteget, på 

epost:ostlandet@gronnhverdag.no, på telefon: 23 10 95 45 eller ved å 

komme innom Grønt Inspirasjonssenter i Grensen 9b.

Oslonå Nr. 1–februar 2007 øvelse oslo 2006 13 

Mannskap fra forskjellige beredskapsgrupper 

fikk en tøff test. 

Røyk og kaos møtte dem som skulle hjelpe da 

t-banen ble angrepet. 

165 skadde og 53 døde var resultatet av 

aksjonen. 

Beredskapsrommet er hjernen i en krisesituasjon. 

Kontroll på Karl 

Johan. Bombene 

har eksplodert, og 

katastrofen er et 

faktum. 

Øvelse gjør mester 

Da det «smalt» i bygatene i forbindelse med øvelse Oslo 2006, var allerede 80 prosent av øvelsen fullført. 

Mesteparten var gjort på forhånd, kan avdelingssjef Willy Olsen i Beredskapsetaten fortelle. 

Tekst: Pål Mugaas Foto: Beredskapsetaten 

Det var en svært nyttig øvelse for Oslo kommune. 

Det er den entydige konklusjonen etter 

gjennomføringen av øvelsen, som involverte i 

overkant av 5 000 personer. 

– Poenget med en øvelse er jo å øve!, samt 

å avdekke om det er noen steder hvor prosedyrene 

ikke fungerer fullgodt, understreker 

Willy Olsen. 

Både Olsen og beredskapssjef Jon B. Berntsen 

fremhever det spesielt nyttige i å få kjørt 

en øvelse over lengre tid. 

– Ettersom øvelsen varte i tretti timer i ett 

strekk, fikk vi testet ut prosedyrer ved vaktskifte 

og overføring av informasjon mellom 

dem som var på jobb, og dem som kom til. 

Dette var spesielt nyttig, forklarer Berntsen. 

Dårlig informasjonsflyt 

Både Olsen og Berntsen er meget fornøyd 

med øvelsen, og alle tilbakemeldinger fra de 

involverte partene er entydige på at det var en 

svært god og nyttig øvelse, som fikk avdekket 

en del ting som det ikke er så lett å fange opp 

i det teoretiske planverket. 

– Øvelsen avdekket noen mangler ved informasjonsflyten 

mellom de forskjellige aktørene. 

Blant annet var det store utfordringer vedrørende 

informasjonsutveksling mellom Legevaktens 

medisinske enhet og politiets pårørendesenter. 

Pårørendesenteret fikk også erfare at 

når politiets data- og informasjonssystem faller 

bort, blir trykket på innsatspersonellet meget 

stort, forteller Willy Olsen. 

Oslo kommune testet også ut et nytt telefonisystem 

i samarbeid med Telenor og Fylkesmannen. 

Dette systemet skal kunne håndtere 

masseanrop fra befolkningen uten at det bryter 

sammen eller går i sperr. Systemet, som 

Dette var øvelse Oslo 2006 

■ Øvelsen ble gjennomført fra 17. oktober kl. 

0800 til 18. oktober kl. 1400 – 30 timer i ett. 

■ Målet var å øve på samfunnets evne til å håndtere 

omfattende terroranslag og katastrofer. 

■ Målgruppen for øvelsen var politisk og 

administrativ ledelse i departement og 

deres underliggende etater, fylke, kommune, 

redningsledelsen, samt aktuelle 

beredskaps- og redningsressurser. 

■ Bakteppet for øvelsen var en terrorhandling. 

håndteres via kommunens hovedsentralbord 

(02 180), fungerte tilfredsstillende. 

Et problem som ble avdekket, var at det oppsto 

uklarheter om hvilke hendelser som var en 

del av den store fellesøvelsen, og hvilke hendelser 

som var enkeltetaters øvelser i øvelsen. 

Øvelsen avdekket også enkelte svikt i rutinene 

for den videre varslingen av etater, bydeler 

og byrådsavdelinger etter at utrykningsenhetene 

ble varslet fra 110-sentralen. 

Kunne vært tøffere 

En del av øvelsen ble nok ikke så tøff som de 

involverte hadde trodd på forhånd. Ifølge Willy 

Olsen var det litt for lite trykk på deler av kommunens 

beredskapsnettverk. 

– Det kom ikke nok oppdrag eller bestillinger 

til å holde trykket høyt nok for alle de 

involverte. I en reell situasjon ville det nok vært 

en betraktelig høyere stressfaktor. Alle ville 

ha oppført seg annerledes, også pressen. Nå 

var det forholdsvis lavt medietrykk på de kommunikasjonsansvarlige. 

De som jobbet som 

markører og skulle spille skadde og forvirrede 

sivile, var heller ikke «paniske» nok hele tiden; 

noe som selvsagt er vanskelig å få til med et så 

stort innslag av frivillige, påpeker han. 

– Jeg må understreke at jeg er svært fornøyd 

med innsatsen til de enkelte bydelene, etatene 

og virksomhetene i kommunen både før og 

under øvelsen. Også evalueringsdeltakelsen 

har vært meget bra. Politikerne i kommunen 

har gjennom sitt engasjement vist at de tar 

arbeid med beredskap og sikkerhet svært alvorlig, 

forteller Jon B. Berntsen. 

– Byrådslederen, byrådet, ordføreren og 

kommunaldirektørene var tilgjengelige under 

hele øvelsen. Under briefingene var det fulltallig 

oppmøte. Beredskapsetaten ga orienteringer 

og situasjons- og statusrapporter, og politikerne 

var aktive og stilte kritiske spørsmål. 

Jeg opplever at de utviser en stor interesse for 

arbeidet og målene våre, understreker han. 

Raskt på plass 

En viktig lærdom av øvelsen var faktisk at 

mange etater og bydeler er så raske til å etablere 

prosedyrene og komme i beredskapsmodus, 

at de blir sittende og vente på signaler 

ovenfra. 

– For enkelte tok det bare to minutter å organisere 

seg, mens det naturlig nok tar lengre tid 

å få stabsapparatet på plass. Dermed blir det en 

del ventetid som kan utnyttes bedre, forteller 

Willy Olsen. 

– Øvelsen viste med tydelighet at Oslo har 

innsatspersonell som er meget dyktige og profesjonelle 

i arbeid sitt. Det viktige fremover 

nå blir å få implementert erfaringen fra øvelsen 

inn i planverket til de forskjellige etatene, 

avslutter Olsen. 

Hvordan ble det øvd? 

Under Øvelse Oslo 2006 

ble det øvd på følgende 

hovedmomenter: 

■ Samspillet og koordineringen 

mellom lokal, regional og 

sentral kriseledelse. 

■ Bruken av den nasjonale 

krisestøtteenheten. 

■ Informasjonsstrategi på flere 

nivåer (lokal, regional og sentral). 

■ Bruken av og koordineringen 

mellom samfunnets totale 

rednings- og beredskapsressurser 

– herunder også 

private bedrifter og frivillige 

organisasjoner. 

■ Evne og kapasitet til å håndtere 

flere parallelle skadesteder 

med høyrisiko til samme tid. 

■ Skadestedsinnsats og 

prioritering. 

■ Mottak og behandling 

av masseskadde/mange 

pasienter. 

■ Alle nivåer fra redningsmannskaper 

på skadestedet 

til strategisk ledelse i 

departementene.

14 NY Politivedtekt 


Vil volden til livs 

Helse- og sosialkomiteen avholdt onsdag 17. januar en åpen 

høring om voldssituasjonen i Oslo sentrum. Hensikten var å få 

fram hvordan voldsutviklingen har vært i sentrum over lengre 

tid og hvordan voldssituasjonen faktisk er i dag. 

Dørvakt 

Kent Korsell. 

Et viktig deltema for høringen var skjenkepolitikkens betydning for voldsutøvelsen. 

På høringen deltok Barnevernsvakten, Rusmiddeletaten og Næringsetaten samt inviterte 

representanter for utelivsnæringen, bransjeorganisasjoner, politiet, natteravnene samt andre 

organisasjoner, fagforeninger og Byrådsavdeling for næring og kultur. 

Ny politivedtekt for Oslo fra 2007 

Skal gi triveligere by 

Den nye politivedtekten i Oslo kommune har som ambisjon å gjøre hverdagen mer levelig, 

med mindre forsøpling og mindre aggressive prostituerte og tiggere. 

Vedtekten trer trolig i kraft i løpet av vinteren eller våren. 

Tekst: Kai Lofthus Foto: Terje Heiestad 

Man kunne tro at man leste en dansk avis fra 

i går: «Det er et sørgeligt Factum, at drukkenskaben 

er tiltaget i en ganske betydelig Grad 

heri Byen i de sidste Aar», og at problemet er 

like relevant for Oslo som København. Men 

dette er en 131 år gammel bekymring, fra C.F. 

Irgens Steen ved Christiania Politikammer. 

Selv med sitt offentlige mandat så Steen 

et behov for oppdaterte «Politivædtægter». 

5. november 1875 skrev han et brev til Christiania 

Magistrat (byrådet). Mannskapet hans 

hadde i løpet av årets første ni måneder arrestert 

7 684 drukkenbolter som manglet evne til 

å la sine medborgere være i fred. Det var en 

tidobling i forhold til det siste tiåret. 

Bare en måned senere hadde magistraten 

revidert politivedtekten til å inneholde et forbud 

om «at vise sig paa offentlig Gade, Vei eller 

Plads i synlig beruset Tilstand.» Det ga politiet 

klarere retningslinjer for sitt arbeid (straffeloven 

ble ikke introdusert før i 1902). 

Modernisering av vedtekten 

Vedtekten – som senest ble oppdatert i 1996 

– er like viktige i dag, men omfatter mye mer 

enn fyll. Den er ment å regulere det som er i 

konflikt med ro, orden og fri ferdsel, og som 

gjerne er for mildt til å bli påtalt etter straffeloven. 

Strafferammen er likevel betydelig: bøter 

eller fengsel i inntil tre måneder. 

Den seneste moderniseringen av vedtekten 

startet i fjor sommer med et initiativ fra byrådet. 

Høyres Fabian Stang ledet arbeidsgruppen 

i bystyret. 

– Idealistisk sett er det trist at vi i det hele 

tatt trenger vedtekten for å hindre tilgrising, 

forsøpling og plagsom adferd. Vi må likevel ta 

Ligg unna sprayboksen! 

til etterretning at verden er slik at et regelverk 

er nødvendig, sa han i bystyrebehandlingen. 

Vil unngå stigmatisering 

Oslo er blitt en bankett for tiggere og prostituerte. 

Rusmiddeletatens direktør Lilleba Fauske 

sier seg enig i vedtekten der det er snakk om 

pågående og aggressiv atferd, 

men advarte i høringsuttalelsen 

mot «stigmatisering og bortvisning 

av etatens aktuelle eller 

potensielle tjenestemottagere.» 

Byens visepolitimester Roger 

Andresen sier at de, i samarbeid 

med internasjonale kolleger, 

blant annet vil gjøre det mindre 

attraktivt for bakmenn å trafikkere 

mennesker hit. Vedtekten 

alene vil ikke forby tigging eller 

prostitusjon. 

– Bakmennene følger med i 

nyheter og på lovverket, og sender 

ikke folk til steder hvor det 

er lave inntektsmuligheter. Vedtekten innføres 

ikke for å stigmatisere noen, det blir å 

snu diskusjonen på hodet. De samme regler 

for oppførsel må gjelde både for dem som har 

det dårligere og bedre enn andre, sier han i et 

intervju med Oslonå. 

For det er tross alt mye plagsomt man utsettes 

for på en ferd gjennom Karl Johans gate og 

omegn på kveldstid. Og de aller fleste ønsker å 

gjennomføre planene for kvelden uten å skulle 

argumentere hardnakket mot seksualisert u- 

hjelp, få en gratis rose mot «tips» eller å finne 

på stadig nye avvisninger av trekkspilltiggere 

med løse royaltyavtaler i utlandet. 

Ingen softgun! 

Visepolitimester Roger 

Andresen skal gjøre det 

mindre attraktivt med 

traffiking i Oslos gater. 

Vedtektene er også ment som en guide 

for dem som lever etter «ute-av-syne-uteav-sinn»-tankegangen 

og setter fra seg 

gamle biler og sykler hvor det er mest 

lempelig for dem. De som føler den personlige 

friheten til å kaste fra seg sneiper 

eller avfall hvor som helst, skal også bli 

pålagt en frihet til å rydde 

opp etter seg før de eventuelt 

blir tatt på fersken. 

Nulltoleranse på 

forsøpling 

I 1897 var magistraten liberal 

og mente at det ikke «er 

rimeligt i Politivædtægter 

at indtage forbud, hvorefter 

det skulde blive strafbart 

at kaste fra sig Papir 

o.l. «…paa gaden.» Men 110 

år senere skal det ikke lenger 

være noen tvil: både politiet og 

trafikkbetjenter (som også er 

opplært til å håndheve mindre deler av vedtekten) 

kan gi deg en klekkelig bot om du ikke 

forstår hvorfor folk plages av søppelet ditt. 

Arbeidet med den nye vedtekten ble ferdigstilt 

sist november. Før den innføres i løpet av 

vinteren eller våren, skal den gjennomgåes 

av Politidirektoratet og Justisdepartementet, 

blant annet for å sikre at politiet ikke gis for 

vide fullmakter i forhold til annen lovgivning. 

Justisdepartementet svarte ikke på henvendelse 

fra Oslonå, og kommunen selv har heller 

ikke fått noen tilbakemelding om når den blir 

stadfestet. 

Husk at skating ikke 

skal plage andre.

Oslonå Nr. 1–februar 2007 NY POLITIVEDTEKT 15 

Leder av 

Natteravnene, 

Lars 

Norbom. 

Politibetjent 

Stig Gaustad. 

«Idealistisk sett er det trist 

at vi i det hele tatt trenger 

vedtekten for å hindre 

tilgrising, forsøpling og 

plagsom adferd.» 

Høyres Fabian Stang 

i bystyredebatten. 

Slik blir du mønsterborger! 

Folk flest setter pris på: 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

At du sørger for å opprettholde den alminnelige 

natteroen mellom kl. 23.00 og 06.00. 

At du kaster alle typer søppel og sigarettsneiper der 

det hører hjemme. 

At du urinerer på toalettet, og ikke på gaten eller i 

bygårder. 

At du sørger for å kvitte deg med vrakede sykler og 

biler der det er ment at de skal kastes. 

At du ikke går rundt med softgun, luftvåpen osv. og 

dermed skremmer noen. 

At du ikke lar bilen stå på tomgang. 

At du ikke skater, sykler eller går på rulleskøyter så det 

plager andre. 

At du ikke griser til vegger osv. med maling, spray osv. 

At du søker om tillatelse for å synge eller spille musikk 

på offentlig sted. Det samme gjelder om du skal bruke 

høyttalere, megafon osv. (Du har sikkert et hellig mål 

eller synes du er kjempeflink, og har mange som vil 

høre på deg; men du er ikke den eneste.) 

Det finnes også flere vedtekter, bare så det er nevnt: 

www.trafikketaten.oslo.kommune.no/miljo/politivedtekt_for_oslo 

Kommunen skal ta snøen 

Snørydding på fortau i Ring 2 vil bli overtatt av 

kommunen. Dette skjer fra 1. februar, uavhengig 

av når vedtekten ellers trer i kraft. Det innebærer 

samtidig at gårdeiere fortsatt skal ta 

ansvar for fri ferdsel på fortau ved takras og 

snarest rydde taket. I indre by (innenfor Ring 1) 

plikter fortsatt gårdeier å sørge for at fortauene er 

tilgjengelige for allmennheten. 

Trafikketaten bidrar! 

Du trodde muligens at Trafikketatens betjenter 

bare er ute for å se etter feilparkerte biler, men de 

er offentlige tjenestemenn og også opplært til å 

håndheve mindre deler av politivedtekten. De har 

med andre ord like stor myndighet som politiet 

til å utstede gebyrer (opptil 500 kroner) om de 

for eksempel ser at du kaster 

søppel på gaten. Det betyr 

likevel ikke at de har like 

utvidede fullmakter som 

politiet, og eventuelle 

endringer 

i den etatens 

miljøoppgaver 

er avhengige 

av det forestående 

vedtaket 

om gjennomføring 

av vedtektene 

slik de nå 

er formulert.

16 OSLOKRIMINALITETEN 


Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre 

Uskyldig i skuddl 

Romjulshelgen i 2000 endret livet seg for Anne-Lisbeth Solvang. Det var den 

dagen banken hun jobbet i, ble utsatt for et brutalt ran. Siden har livet vært en 

kamp for å komme seg videre. Fire og et halvt år senere fikk hun kontakt med 

Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre. 


– Jeg har brukt seks år av livet 

mitt på dette. De skulle ha vært 

brukt til andre ting, forteller en 

lavmælt Anne-Lisbeth Solvang. 

Forkledd som politimann kom 

raneren inn i lokalet tidlig på morgenen. 

Det skulle bli opptakten til 

Anne-Lisbeths mareritt. 

Vill skyting 

– Først trodde jeg at det var en 

ekte politimann. Det var ikke før 

han sparket og skjøt i døren ved 

siden av der jeg satt, at det virkelig 

gikk opp for meg at jeg ble ranet. 

På grunn av den uoversiktlige 

situasjonen ble jeg vanvittig redd 

for at han skulle gjøre kollegene 

mine noe, og den redselen har 

sittet i kroppen siden og gitt meg 

mye angst. Jeg var også redd for 

at han skulle være sint fordi jeg 

ikke slapp ham inn med en gang, 

forteller hun. 

Ranet var et av de mer brutale 

i Oslo i senere tid. Det ble avfyrt 

skudd inne i lokalet, og under 

flukten tømte raneren 13 skudd i 

en politibil. Heldigvis kom ingen 

fysisk til skade. 

Men det er ikke alltid skadene 

er synlige. 

Videopptak, løgn og frifinnelse 

Raneren kom seg unna, men 

politiet mente å identifisere ham 

ved hjelp av opptakene fra videokameraene 

i banken. Rettssaken 

kom opp tre år senere. Den antatt 

skyldige ble frikjent. Heller ikke 

anken fra påtalemyndighetene 

førte frem. 

Anne-Lisbeth Solvang var én av 

to som satt i informasjonsskranken 

den morgenen. Hun vitnet i 

domstolen, men kunne ikke med 

sikkerhet si at det var den mistenkte 

som stod foran henne. 

– Har du sett tiltalte før? spurte 

dommeren. Jeg så ham i øynene 

to ganger under ranet, men siden 

han da hadde uniform og maske 

på, kunne jeg ikke være hundre 

prosent sikker på at det var ham, 


Livet snudd opp ned 

Ranet endret fullstendig livet til 

Anne-Lisbeth Solvang. Bankens 

rutiner for håndtering av dem 

som hadde vært utsatt for ran, 

strakk ikke til, og det tok lang tid 

for henne å bygge 

seg opp igjen. 

– Jeg puttet det 

under en stol, og 

det var ikke så lurt. 

En stund fikk jeg 

blant mye annet 

også angst bare 

jeg så refleksstriper 

på en bukse. Det minnet meg 

om politiuniformer. Jeg hadde en 

stor redsel for å bli stoppet i politikontroll, 


– Jeg følte blant annet også at 

kundene skulle «lure meg» hele 

tiden, og måtte stille mange kontrollspørsmål 

for å kontrollere. 

Slik kunne jeg ikke ha det. Jeg 

hadde trodd at jeg kunne mestre 

det bedre, sier Anne-Lisbeth Solvang. 

Arbeidsgiveren var heller 

ikke så imøtekommende og 

hun måtte selv dekke utgiftene 

til bl.a. coaching, fysioterapeut 

og healer. Psykolog gikk banken 

etter hvert med på å betale, selv 

om de i utgangspunktet mente at 

det hadde gått for lang tid før hun 

benyttet seg av muligheten. 

Teamet fra Rådgivningskontoret. Fra venstre Dag Halgard, Tina Holst-Larsen og 

Arne Blindheim. 

«Jeg jobbet mye 

med meg selv. 

Både med healer 

og psykolog…» 

Tok kontakt med Rådgivningskontoret 

Men Anne-Lisbeth Solvang trengte 

mer hjelp. Etter å ha lest om Rådgivningskontoret 

i en artikkel i 

Dagbladet Magasinet, tok hun 

kontakt. Det var i mai 2005. 

Jurist og rådgiver Tina Holst- 

Larsen er en av tre som jobber på 

kontoret i Oslo. Hun ble Anne- 

Lisbeth Solvangs kontaktperson 

og støtte. 

Sammen har de jobbet med 

saken hennes og søkt om voldsoffer-erstatning. 

Solvang er tilkjent 

30 000 i erstatning fra Kontoret 

for voldsoffererstatning. 

Det er 

et beløp som skal 

være til erstatning 

for tort og svie. 

– Det er et lavt 

beløp, og vi har 

klaget avgjørelsen 

inn for Erstatningsnemnda. 

Erstatningsnemnda behandler 

klager på avgjørelser tatt av 

Kontoret for voldsoffererstatning, 

forteller Holst-Larsen. 

Ikke fysiske skader 

Solvang har brukt mye penger 

på en coaching-utdannelse etter 

at hun opplevde det positive i å 

møte en coach som hjalp henne 

med situasjonen hun var i. 

– Jeg jobbet mye med meg selv. 

Både med healer og psykolog, i tillegg 

til at jeg gikk hos en coach og 

fikk hjelp til å se raneren i øynene 

under rettssaken. 

Ett av problemene for mange 

voldsofre er at skadene ofte ikke 

er av fysisk art. 

– Hadde jeg enda blitt skutt 

i armen og fått en fysisk skade, 

hadde jeg kanskje blitt godkjent 

som 80 prosent ufør og fått yrkesskadeforsikring. 

Slik det er nå, 

vil ikke bedriftslegen i banken gå 

med på at jeg er arbeidsufør. Det 

burde ha vært en form for nasjonalt 

senter med kompetanse som 

alle ransofre kunne gå til, forteller 

hun. 

I fjor sluttet hun i banken og 

gikk av med førtidspensjon. 

– Det viktigste for meg er å få 

aksept og forståelse for den situasjonen 

jeg har vært gjennom. Rådgivningskontoret 

har hjulpet meg 

mye. De har hørt på meg fra første 

stund og hjulpet meg med å søke 

erstatning, avslutter Anne-Lisbeth 

Solvang. 

FAKTA: Skal du vitne i en rettssak? 

Mange gruer seg til å vitne i rettssaker, 

særlig hvis det er første gang, 

eller hvis saken er mer personlig for 

den som vitner. Når du blir stevnet 

(innkalt som vitne), får du opplysninger 

om rettighetene dine, men 

mange har behov for ekstra informasjon, 

og noen trenger også en 

person å støtte seg til under selve 

rettssaken. Dersom du blir stevnet 

som vitne i en rettssak, kan du ta 

kontakt med Rådgivningskontoret 

for kriminalitetsofre. 

RKK tilbyr støtte til den som skal 

være vitne, både før, under og etter 

rettssaken. 

RKK kan orientere deg om 

hvordan en rettssak foregår, og om 

hva som kreves av deg når du skal 

vitne. Det kan også være mulig å 

be om følge til rettslokalet, og at 

noen er der sammen med deg. 

Vitnestøtte har et eget pilotprosjekt 

i samarbeid med Røde 

Kors og Domstolsadministrasjonen 

i Oslo og Trondheim, og det utføres 

av frivillige. RKK trenger frivillige 

som kan være vitnestøtte. Er dette 

noe for deg, ta kontakt med RKK. 

Tlf.: 22 05 44 60 

e-post: rkk@online.no 

www.kriminalitetsofre.no

Oslonå Nr. 1–februar 2007 KOMMUNALE STEMMER 17 

injen 

«Jeg har brukt seks år 

av livet mitt på dette. 

De skulle ha vært brukt 

til andre ting.» 

Anne-Lisbeth Solvang 

Per 10. desember i 2006 hadde Tore A. Hansen og de andre på gatebruksseksjonen 7470 midlertidige skiltvedtak. – Jeg sier som 

Albert Nordengen sa under en pressekonferanse da han gikk tom for argumenter: «En by der det ikke graves, er en død by.» 

Anne-Lisbeth Solvang har 

fått hjelp fra Rådgivningskontoret 

for kriminalitetsofre. 

Fakta: RKK 

FAKTA: Hva kan RKK hjelpe med? 

Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre 

(RKK) skal være 

et supplement til offentlige 

instanser og hjelpeapparat, og 

er politisk og religiøst nøytralt. 

Tjenesten er gratis, og driften 

finansieres av Justisdepartementet. 

De ansatte har taushetsplikt, 

og all hjelp blir gitt 

ut ifra klientens behov. Rådgivningskontoret 

for kriminalitetsofre 

(RKK) er et tilbud 

til personer som har opplevd 

vold eller annen kriminalitet. 

Hvem kan få hjelp? 

Tilbudet er først og fremst 

for deg som har vært utsatt 

for kriminalitet, men også 

andre enn den som selv ble 

utsatt, kan bli påvirket av 

kriminaliteten. Derfor tar RKK 

også imot pårørende, venner, 

kolleger og familie. Tilbudet 

om bistand fra RKK er åpent 

for alle, enten forholdet er 

politianmeldt eller ikke. Vitner, 

både i straffesaker og i sivile 

saker, kan få praktisk hjelp og 

støtte ved rådgivningskontorene. 

Du kan selvfølgelig kontakte 

RKK anonymt. Kontoret 

tar ikke kontakt med andre 

etater eller parter i saken uten 

at du samtykker. 

Overgrep reduserer livskvaliteten, tryggheten 

og rettsfølelsen hos dem som rammes. Rådgivningskontoret 

tilbyr noen å snakke med 

når du synes det er vanskelig. 

RKK skal være et trygt holdepunkt og gi 

medmenneskelig støtte og hjelp i en vanskelig 

livssituasjon. RKK gir både råd, veiledning 

og praktisk hjelp. Du kan få informasjon og hjelp 

til å kontakte det øvrige hjelpeapparatet, politi og 

rettsvesen. RKK gir deg også informasjon om gangen i en straffesak 

fra anmeldelse til dom. 

RKK gir informasjon om hvilke rettigheter du har som offer for 

kriminalitet og kan hjelpe deg med å utarbeide søknad om voldsofferog 

billighetserstatning. 

Samferdselsetatens 

hukommelse 

Tore A. Hansen er overingeniør i kommunens samferdselsetat og kjenner hver 

avkrok i Oslo. Hver gang det graves og bygges i byen, er det han og de andre på 

gatebruksseksjonen som er ansvarlige for trafikkomlegginger i byens gater. 

Tekst: Guro Aardal Hagen Foto: Terje Heiestad 

Hva går jobben din ut på? 

– Jeg har ansvaret for å fatte midlertidige 

vedtak om begrensning av trafikk, reduserte 

akseltrykk ved telehiv, stenge veier 

og lage parkeringsrestriksjoner under 

vårrengjøringen. 

Jeg må ofte ut for å møte entreprenører 

som helst vil stenge hele gaten der 

de bygger. For oss er trafikkavviklingen 

det viktige, og vårt krav er at minimum 

3,5 meter kjørebane og et fortau skal 

være fritt. Hittil i år har det tatt helt av 

på grunn av byggeboomen, og vi har 

hatt 7470 midletidige skiltvedtak (per 

10.12.2006). 

Jeg samarbeider også mye med politiet. 

Slik det er nå, er de nødt til å ringe 

meg for å finne ut om trafikkomlegginger, 

men det jobbes med et kartsystem 

slik at de kan sjekke det selv. Det er litt 

skummelt at all informasjon ligger i mitt 

hode. Da jeg ramlet og brakk noen ribbbein 

for et par år siden, var det en fra 

politiet som påpekte at det var bra det 

ikke gikk ut over hodet. 

Beskriv en vanlig arbeidsdag. 

– Vi gir gravetillatelser og leier ut veigrunn, 

som for eksempel i Akersgata 

der de bygger om det gamle Aftenposten-bygget. 

Jeg får også fryktelig mange 

telefoner fra entreprenører og publikum. 

Mange ringer særlig under vårrengjøringen 

for å klage over at bilen er tauet 

bort. 

Får du mange klager fra publikum? 

– Hvor mange vet jeg ikke. Vi får en del 

e-post, og dem velger jeg å svare på over 

telefon. Det fungerer veldig bra når jeg 

får forklart situasjonen for folk. Vi har en 

del gjengangere blant klagerne, og det er 

stor forskjell på øst- og vestsiden av byen. 

Det kommer flest klager fra vest. 

AV 43 000 

I OSLO KOMMUNE 

Tore A. Hansen 

Alder: 60 år 

Sivilstatus: Gift, to barn, 

tre barnebarn. 

Stilling: Overingeniør 

i kommunens samferdselsetat. 

Utdanning: Ingeniør fra 

Oslo ingeniørskole. 

Tidligere yrkeserfaring: 

To år som praktikant på 

bygg. 

Interesser utenom 

jobben: Driver med 

hobbyvinlegging. Har 

et sommersted ved 

Oslofjorden, er glad i å 

være ute i båt, hogger 

mye trær for vedens 

skyld og liker å gå 

på ski. 

«Jeg samarbeider 

også mye med 

politiet. Slik det 

er nå, er de nødt 

til å ringe meg for 

å finne ut om trafikkomlegginger.» 

Hvorfor begynte du i jobben? 

– Jeg har alltid vært interessert i trafikk. 

Da jeg var guttunge, telte jeg biler på 

Carl Berner. Fra 5. klasse på Tøyen skole 

var jeg med i skolepatruljen, der jeg 

senere ble patruljefører og leder for skolepatruljen. 

Den gangen representerte jeg 

skolen i en trafikkonkurranse. Jeg tror 

ikke vi vant, men det var tett oppunder. 

Etter militæret begynte jeg å jobbe i vegvesenet, 

og har holdt på med det jeg gjør 

nå siden 1970. Det har vært en enorm 

trafikkøkning siden jeg startet. 

Hva er det morsomste? 

– Det skjer så mye uforutsett hele tiden. 

Jobben er veldig utfordrende, og du vet 

aldri hva du går til om morgenen. Jeg 

må ta mye på sparket, men jeg synes 

det er veldig interessant og morsomt. 

Dette er en jobb du ikke lærer på noen 

skole, og det er veldig viktig å være godt 

kjent i byen. 

Det har vært mange morsomme episoder, 

en av dem var på begynnelsen av 

1990-tallet, da vi måtte stenge Bispegaten 

en helg. All trafikk måtte gå om 

Bispelokket, og mens jeg sto der med 

politiet, stoppet en drosje. I baksetet satt 

en gråtende brud som var en halvtime 

for sent ute til kirken. Det løste seg heldigvis 

da hun fikk politieskorte. 

Hva har vært din største utfordring? 

– Under sykkel-VM i 1993 måtte vi 

stenge trafikken i hele sentrum, og E18 

mellom Bispegataen og Lier. Vi hadde ti 

lastebiler med totalt 30 mann som gjorde 

om skiltene. Selv stod jeg og styrte alt 

fra kameraer hos Veisentralen. Det hjalp 

nok at vi hadde informert publikum om 

stengte veier tre måneder i forveien, det 

var ikke en bil å se. Det var ganske utrolig 

at det gikk så bra.

Nationaltheatret 

7. juni-plassen 

Har du lyst til å bli med og bestemme hvordan blomstene 

langs paradegaten vår skal være neste sommer? 

Da har du sjansen nå. Friluftsetaten og Levende Oslo 

inviterer deg til å stemme på ditt favorittforslag. 

Byen vår er vakker, spesielt om 

sommeren, når 131 000 sommerblomster 

danner en fargesprakende 

ramme om bylivet. Ofte 

haster vi gjennom byen med travle 

skritt og lukkede sanser. Om vi 

stopper opp og løfter blikket, ser vi 

at byens sentrum flommer over av 

fargerike og spennende blomsterkomposisjoner. 

Det gir oss energi 

og gode opplevelser. Vi er ekstra 

stolte av Oslo om sommeren! 

Oslonå Nr. 5 – november 2006 

På neste side ser du fem ulike forslag 

til hvordan de 60 sirkelrunde 

bedene langs Karl Johans gate kan 

se ut sommeren 2007. 

Forslagene er laget av elever 

fra Gjennestad gartnerskole, og 

har fått navnene Sommerflørt, 

Sol dråper, Flammehav, Parade 

og Symfoni. Elevene er veldig 

spente på hvilket av forslagene 

oslofolk syns er finest. Vi i kommunen 

håper at du engasjerer deg 

og gir din stemme til det forslaget 

FRIST: 12. november 2006 

Send inn svarslippen eller 

gi din stemme på: 

www.fri.oslo.kommune.no 

Samarbeidsprosjekt mellom 

Oslo kommune, staten og 

privat næringsliv i sentrum 

representert ved Byfolk og 

Oslo Handelstands forening. 

Levende Oslo skal bidra til å 

gjøre sentrum mer attraktivt 

og tilgjengelig for byens 

befolkning og besøkende. 

Levende Oslo samarbeider 

med Friluftsetaten om gjennomføring 

av konkurransen 

for utforming av blomsterbedene 

langs Karl Johan 

sommeren 2007. 

Oslonå Nr. 5–november 2006 

Eidsvolls plass 

du liker best. Forslagene finner du 

også på Friluftsetatens nettsider. 

Her kan du også lese mer om de 

enkelte forslagene. 

Slik stemmer du 

Du kan stemme ved å sende inn 

slippen under, eller du kan gi din 

stemme elektronisk på www.fri. 

oslo. kommune.no. Siste frist for 

å avgi stemme er 12. november. 

Vinnerforslaget blir presentert i 

Oslonå på nyåret. 

FAKTA: Friluftsetaten 

Isbegonia. Nærmest inntil trestammene 

plantes et felt med rosa 

Is begoniaer. På begge sider av det rosa 

feltet fylles bedet til randen med hvite 

Isbegoniar. De rosa Isbegoniaene danner 

en gjennomgående linje fra bed til 

bed. Lengderetningen i beplantingen 

markeres samtidig som bedene knyttes 

til hverandre. Eleganse og helhet 

oppnås når alle bedene plantes etter 

samme prinsipp. Paradegaten i hjertet 

av Oslo har et pulserende liv. Mangfoldet 

i bybildet gjenspeiles i fargevalget 

på plantene, fra det lyseste lyse mot 

det mørke og dunkle. Hvitt og grønt 

lyser opp, rosa og burgunder gir dybde 

til en pulserende gate. Dag møter natt 

som i en blomstrende parade. 

Det er Friluftsetaten som har ansvar for blomsterprakten i de kommunale 

bedene i sentrum av byen. De fleste bedene får nytt design, nye farger og 

nye blomstersorter hvert år. 

128 000 løkblomster blomstret i de kommunale bedene på 

forsommeren. 

131 000 sommerblomster blomstret i de kommunale bedene 

til langt ut på høsten. 

14 000 roser fordelt på ca. 150 arter blomstret i Frognerparken. 

18 000 løkblomster blomstret i Torshovparken, på St. Hanshaugen og i 

Tøyen kulturpark i vår. 250 skolebarn satte blomsterløkene i jorda i fjor 

høst – sammen med Friluftsetaten. 

Tusenvis av sommerblomster blomstret i flere «Barnas bed» i byen i 

sommer. 100 barnehagebarn sådde og plantet ut blomstene sammen 

med Friluftsetaten. 

Blomsterprakten drives fram på miljøvennlig vis. 

1 

Praktspragle er en bladplante med fargesterkt bladverk. Med nyanser i gult, oransje og burgunder vil Praktspraglen lyse opp 

under lindetrærnes løvtak på Karl Johan. Innramming med Sølvkrans skal knytte hvert av de 60 sirkelformede bedene til 

hverandre. Sekvenser med fire like bed etter hverandre utgjør plantemønsteret. 

Hvert av bedene fylles med Praktspragler i én farge. Bedene gir assosiasjoner til et flammehav i gult, oransje og rødt, og vil 

gi en opplevelse av sterke, klare farger mot et grått dekke. Med intense farger i gult, oransje og burgunder skal beplantingen 

gjenspeile en bølge av fargerike blader. En blondekant av Sølvkrans ytterst i hvert av bedene skal sørge for en myk overgang 

mellom beplantingen og gangarealene. 

2 3 4 5 

Soldråper 

Røde Flittigliser og oransje Fløyelsblomster 

utgjør beplantingen med 

det sommerlige navnet Soldråper. 

Fløyelsblomster rammer inn røde Flittigliser 

og den lave, oransjee kransen 

av Fløyelsblomster vil sørge for en 

gradvis nedtrapping av beplantingen 

mot gangarealene. På lang avstand 

skal man lett kunne få øye på de fargerike 

bedene. For å skape et mest mulig 

enhetlig og ryddig uttrykk plantes alle 

bedene etter ett og samme mønster. 

Variasjon i plantemønsteret oppnås 

ut på sommeren etter hvert som 

Flittiglisene brer seg mellom Fløyelsblomstene. 

Beplantingen vil flomme 

over av farger gjennom hele sommeren 

og skal bidra til en fargeglad og 

hyggelig vandring langs Karl Johan. 

KLIPP UT 

med gullgule orkidélignende blomster 

og en dyp rød. Blomstene plantes i 

sekvenser på åtte gule og åtte røde 

bed fra Stortinget mot Slottet. Lammeøre, 

en staude med sølvgrønne fløyelsaktige 

blader, brukes som avgrensing 

mot gangarealene både i de gule 

og de røde bedene. Det rammer det 

hele inn, myke og gode som to barnekinn. 

Røde og gule Flittigliser skaper en 

lekende og sommerlig stemning. 

Blomsterfargene knytter sammen 

beplantningen og bygningene rundt 

paradegaten. Det er valgt lettstelte, 

blomstervillige planter som 

symboliserer sommer, glede og 

kjærlighet. 

Klipp ut og send inn ditt forslag – porto er allerede betalt 

Jeg stemmer på følgende forslag: 

Kryss av 

1. Flammehav 

2. Parade 

3. Soldråper 

4. Sommerflørt 

5. Symfoni 

danner rosa Verbenaer og blå fiolette 

Salvier beplantingen Symfoni. 

Verbenaer vil danne et rosa teppe 

i bunnen av hvert bed. Blåfiolette 

Salvier titter mer enn gjerne opp 

mellom de rosa skjønnhetene for å vise 

seg frem. Beplantingen blir lekende 

og lett med hvert bed fylt til randen 

av herlige blomster. De sprudlende og 

lekende bedene skal være enkle å få 

øye på selv på lang avstand. Selv om 

plante mønsteret varierer noe fra bed 

til bed, vil beplantingen oppleves som 

en sammenhengende linje av blomster 

langs hele Karl Johan. Det er måten 

man setter sammen de tradisjonelle 

plantene på som gjør en planting 

utradisjonell. 

Adressaten betaler 

for sending i Norge 

Distribueres av 

Posten Norge 


Friluftsetaten 

Svarsending 1092 

0090 Oslo 

18 KONKURRANSE om blomsterutsmykning 


Suveren vinner av blomsterkonkurransen 

Symfoni langs Karl Johan til 

Halvparten av alle som stemte i konkurransen om blomsterdesign langs 

Karl Johans gate, vil at bedene i sommer skal fylles med Symfoni – en herlig 

sukkertøyblanding av rosa Verbena og blåfiolett Salvie. 

Tekst: Anne Aakervik Foto: Lena Nesset 

LESERNE HAR TALT: 

Slik blir 

sommeren 

på Karl Johan 

8 KONKURRANSE OM BLOMSTERUTSMYKNING 

DU 

bestemmer 

utformingen 

av sommerblomsterbed! 

Rop på sommer'n 

– Ja, det blir Symfoni i alle de 

seksti sirkelrunde bedene fra 

Stortinget til Nationaltheatret til 

sommeren, bekrefter Ann-Mari 

Nylund, seksjonsleder og blomsteransvarlig 

i Friluftsetaten. 

– så kommer'n! 

Levende Oslo 

Parade 

Beplantingen består av to sorter 

KLIPP UT 

Flammehav 

KONKURRANSE OM BLOMSTERUTSMYKNING 9 

Rosa verbena og blåfiolett salvie skal pryde bedene langs Karl 

Johans gate i sommer. Fotomanipulasjon: Kristine Gjedal Faksimile oslonå 05/2006 

Sommerflørt 

Det benyttes to sorter Flittiglise, en 

Symfoni 

Som en herlig sukkertøyblanding 

– I midten av juni erstattes 

vårens stemorsblomster med 

«folkets sommerblomstfavoritt», 

Symfoni. Da vil paradegaten vår 

garantert bugne av planter i glade 

farger og lekende mønstre. 

Vi gleder oss! 

Stor interesse 

Det var i november i fjor at Friluftsetaten 

og Levende Oslo inviterte 

til avstemning om hvordan 

blomsterbedene langs hovedgaten 

skulle se ut til sommeren. Studenter 

fra Gjennestad gartnerskole 

hadde laget fem forskjellige 

forslag: Flammehav, Parade, Soldråper, 

Sommerflørt og Symfoni. 

Forslagene ble presentert i Oslonå 

og på kommunens nettsider, og 

Oslos befolkning ble oppfordret 

til å stemme på sin favoritt. Hele 

1 127 avgitte stemmer viser at interessen 

for sommerblomster er stor. 

Symfoni stakk av med halvparten 

av stemmene, mens resten fordelte 

seg temmelig jevnt på de andre 

forslagene. Dermed fikk konkurransen 

en suveren vinner – og 

ingen tapere. 

Gode forslag 

– Vi er imponerte over bidragene 

fra Gjennestad-studentene, sier 

Yngvar Hegrenes. sekretariatsleder 

for Levende Oslo. 

– Vinnerforslaget vil definitivt 

bidra til Levende Oslos målsetting 

om å gjøre sentrum mer attraktivt 

for byens befolkning og besø-

Oslonå Nr. 1–februar 2007 sykehjemsetaten 19 

De glade vinnerne fra venstre: 

Per Eivind Bjørkgård, Silje Farmen, 

Vibeke Eikeberg, Dennis Knutsen og 

Ida Birkeli. Anders Østerdahl var ikke 

tilstede da bildet ble tatt. 

Den nye etaten skal blant annet sørge for bedre koordinering av tilbudene. Her er det beboere ved Silurveien Sykehjem som 

koser seg med servering og sosialt samvær på terrassen. 

Ny etat på plass 

Siden 1. januar er ansvaret for drift av kommunale sykehjem blitt overført fra 

bydelene til den nyopprettede Sykehjemsetaten. Opprettelsen av Sykehjemsetaten 

og overføringen av driftsansvaret skjedde etter vedtak i bystyret i 

fjor sommer. Etaten skal sørge for bedre drift av sykehjem og tilpasning av 

tjenestetilbudet. 

Tekst: Kai Lofthus Foto: Elena Prieto Landalucie 

sommeren 

kende. Alle forslagene inspirerer 

oss. De er ulike både i farger, 

plantesorter og komposisjon, men 

gode er de alle sammen. Hvem 

vet, kanskje dukker flere av dem 

opp i årene som kommer? 

Symfoni – et fargespill i samklang 

Bak det spenstige vinnerforslaget 

står det tre jenter og tre gutter 

i alderen 18 til 46 år. Gruppen 

synes det var en morsom og inspirerende 

oppgave å utforme bedene 

langs Karl Johan, og veldig gøy at 

nettopp de gikk av med seieren. 

–Veldig motiverende med et 

prosjekt som nå faktisk skal gjennomføres, 

sier Dennis Knutsen 

(18). 

De sprudlende bedene vil være 

iøynefallende på Oslos paradegate 

og være lett synlige også fra lang 

avstand. Rosa verbenaer vil danne 

et teppe i bunnen av bedene, mens 

de blå salviene vil titte opp og 

bidra til å gi bedene dybde. 

– Utgangspunktet vårt var at 

vi ønsket å lage noe annerledes 

– med valg av blomsterkombinasjon 

som flere vil legge merke til, 

sier Vibeke Eikeberg (21). 

– Vi har valgt å bruke blomster 

med sterke farger som utfyller hverandre, 

og som gir en god sommerfølelse, 

tilføyer Ida Birkeli (21) 

Planter ut selv 

I midten av juni skal elevene fra 

Gjennestad gartnerskole være med 

Friluftsetaten og plante ut årets 

sommerblomster. Vinnerne synes 

det er stas at deres forslag vil pryde 

Oslos paradegate til sommeren. 

– Vi ønsket å prøve noe nytt 

og spennende og å gi Karl Johan 

et helt nytt fargespekter enn hva 

det tidligere har hatt – Forandring 

fryder, sier Silje Farmen (30). 

– Nå gleder vi oss til selve 

utplantingen i juni og til å se det 

ferdige resultatet, avslutter Per 

Eivind Bjørkgård (18). 

Under midlertidig ledelse av 

etatsdirektør Marit Langfeldt 

Ege er Sykehjemsetaten godt 

i gang med arbeidet med å nå 

Sykehjemsetatens målsetninger. 

Disse er bedre utnyttelse 

av sykehjemskapasiteten i Oslo 

samt et mer differensiert og brukertilpasset 

tilbud til den enkelte 

sykehjemsbeboer. 

– Jeg er stolt av den entusiasme, 

innsatsvilje og dyktighet 

den ferske staben utviser i 

arbeidet sitt, sier etatsdirektør 

Marit Langfeldt Ege. Jeg vil også 

berømme bydelen og sykehjemmenes 

samarbeid, noe som har 

lettet oppstarten av Sykehjemsetaten 

og overføringen av driftsansvaret 

fra bydel til etat. 

Enklere tilpasning 

Etterspørselen etter sykehjemsplasser 

i Oslo varierer over et 

lengre tidsrom, og der hvor 

bydelene tidligere kunne ha 

problemer med å tilpasse antall 

sykehjemsplasser etter behov, vil 

Sykehjemsetaten lettere kunne 

styre og tilpasse både kapasitet 

og utforming av tjenestetilbud. 

– Ved å samle ressursene på 

ett sted blir det lettere for Oslo 

kommune å utvikle tilfredsstillende 

tilbud til dem med spesielle 

behov, fortsettet Marit Langfeldt 

Ege. 

– Der hvor den enkelte bydel 

tidligere kanskje ikke hadde 

kapasitet til å spesialtilpasse 

tilbudet til enkelte tunge brukergrupper, 

kan vi i større grad 

skaffe oss oversikt over behovene 

og fokusere ressursene der det 

er nødvendig. Videre vil ikke 

bydelen lenger sitte med den 

økonomiske risikoen hvis det blir 

endring i etterspørselen innenfor 

bydelen.Dette er en 

vinn-vinn situasjon 

for alle parter, men 

det er ingen tvil om 

at det er hensynet 

til brukernes behov 

som er den viktigste 

årsaken til omorganiseringen, 

sier Marit 

Langfeldt Ege. 

Marit Langfeldt Ege. 

FAKTA: Ny sykehjemsetat 

Fritt brukervalg 

Oslo kommune har fritt brukervalg 

av sykehjem. Det betyr at 

brukere som har fått innvilget 

varig sykehjemsopphold, har rett 

til å velge fritt mellom sykehjemmene 

i Oslo, uavhengig av hvor i 

Oslo de er bosatt. 

– Ved at vi kan utvikle et 

felles kvalitetssikrings- og kompetansehevingssystem 

for hele 

Oslo kommune, sikrer vi at alle 

får den tjenesten de 

trenger, uavhengig 

av hvor de ønsker 

å være hen, avslutter 

Marit Langfeldt 

Ege. 

Marit Langfeldt 

Ege fungerer som 

etatsdirektør i Sykehjemsetaten 

frem til 

8. mars, hvor nytilsatte 

Bente Holm 

Meidell overtar. Marit Langfeldt 

Ege går da tilbake til sin stilling 

som bydelsdirektør i Bydel 

Gamle Oslo. 

■ Sykehjemmene ble inntil nyttår driftet av bydelene. Systemet har 

ikke fungert godt nok, blant annet fordi bydelene har ulikt behov for 

sykehjemsplasser. Mens det er mangel på plasser i enkelte bydeler, er 

det ledige plasser i andre. 

■ Etaten skal gjøre det lettere for deg å velge sykehjem. Pasienter 

med dårligere helse og spesielle behov – for eksempel de som har 

alderspsykiatriske lidelser eller Parkinson – skal bli ekstra tilgodesett 

med det nye opplegget. Et koordinert fagmiljø i etaten vil tilstrebe 

bedre planlegging og tilpasninger av tilbudet til den enkelte. De 

kommunale sykehjemmene skal fortsatt være kommunale og drives 

på samme måte som før. Du skal fortsatt søke sykehjemsplass via 

bydelen. 

■ Sykehjemsetaten har lokaler i Nedre Slottsgate 3. Her kommer det 

også et informasjonssenter hvor du kan finne informasjon om dine 

rettigheter.

20 næringsutvikling 


Oslo-regionen har de beste fiskeforskerne i verden. 

Nå vil de gjøre laksen til vegetarianer. Professor 

Øystein Lie og Oslo Teknopol skal sørge for at 

ideene deres ser dagens lys. 

Tekst: Guro Aardal Hagen Foto: Pål Mugaas 

Fiskeforsker 

mot strømmen 

Øystein Lie har bakgrunn som 

professor i genetikk ved Norges 

veterinærhøgskole. Han er gründeren 

bak bioteknologiselskapet 

GenoMar, som kommersialiserer 

tilapia, den viktigste hvitfisken i 

internasjonal akvakultur. Nå har 

Lie og Oslo Teknopol laget strategidokumentet 

MareLife, som tar 

for seg naturvitenskapelig basert 

innovasjon og næringsutvikling 

mot havet. 

– Jeg fant ut at Oslo-regionen 

er internasjonalt ledende når det 

gjelder samlede intellektuelle og 

materielle ressurser rettet mot 

biomarin næringsutvikling. Det 

viser katalogen over forskningsprosjekter, 

forskergrupper, allianser 

og kommersielle aktører. 

Herunder kommer de største og 

mest trendsettende oppdrettsog 

bioteknologibedriftene, forvalterog 

investormiljøene, sier Lie. 

Alger på menyen 

Professoren forteller at det blant 

annet forskes på å bruke alger og 

plantebasert fôr til oppdrettsfisk, 

i stedet for å male opp marine 

fiskearter, noe som utgjør et 

ressursproblem. 

– En fascinerende miljøvennlig 

løsning kan være å dyrke «multipurpose»-alger 

som produserer 

mat, fiskefôr, det røde naturlige 

fargestoffet til laksen og det forurensningsfrie 

drivstoffet hydrogen. 

Algene kunne dyrkes på sollys, 

avfall og utslipp fra industrien 

vår som CO2 og nitrogenholdige 

forbindelser. Oslo-regionen er 

i verdenstoppen på dette feltet, 

sier Lie. 

Oppdrettsindustrien skal samtidig 

styrkes gjennom forskning 

på nye avlsmetoder, nye måter å 

kontrollere sykdom på fisk samt 

kommersielle, markedsmessige og 

vitenskapelige tiltak for å få høyere 

pris for eksisterende produkter. 

Skal utrede ideene 

For å bygge morgendagens biomarine 

kunnskapsindustri skal en 

gruppe utrede det Lie kaller 

flaggskip-prosjektene og de beste 

enkeltidéene fra strategidokumentet 

MareLife. 

– Det ligger store utfordringer 

knyttet til næringen, som 

uraffinert råvareleverandør med 

mangelfull kvalitetssikring, dokumentasjon 

og markedsprofesjonalisering. 

I tillegg må det finnes ut 

hvordan de smarte vitenskapelige 

idéene kan kobles til smart kapital, 

sier han. 

En gruppe med folk fra forskningsmiljøene 

ved Universitetet 

for biovitenskap på Ås, Universitetet 

og veterinærmiljøene i Oslo, 

det offentlige støtteapparatet, 

finansmiljøer og tunge oppdrettsog 

bioteknologiaktører, skal enes 

om hvilke prosjekter med et globalt 

perspektiv som skal drives 

frem fra regionen. 

Pris for norsk oppfinnelse 

Maritim forskning i Oslo-regionen 

handler likevel ikke bare om fisk. 

Rensing av ballastvann i skipsfarten, 

er et eksempel på forskning 

som allerede har satt Oslo-regionen 

på kartet. Ballastvann regnes 

som den største kilden til forurensing 

av havet, og i 2006 vant firmaet 

OceanSaver en prestisjefull 

pris for et system som fjerner 

miljøgifter fra dette vannet. I dag 

Oslo Teknopol: 

Motor for norsk næringsliv 

Oslo-regionen er et av områdene i Europa med størst potensial 

for innovasjon. Oslo Teknopol tar jobben med å styrke 

næringsmiljøer og sette regionen på verdenskartet. 

Tekst: Guro Aardal Hagen Foto: John Hughes 

– Oslo-regionen er særlig god på fem 

næringsområder: maritim, energi og miljø, 

IKT, Life science (bioteknologi m.m.) og 

kultur. Vi har jobbet siden 2002 med å 

styrke disse klyngene. Målet vårt er å være 

best i verdensklassen på enkelte områder 

innenfor disse, sier Knut Halvorsen, daglig 

leder i Oslo Teknopol. 

Oslo Teknopol er en interkommunal 

nonprofitt-organisasjon som driver 

næringsutvikling i Oslo-regionen. 

– Vi jobber for å markere regionen 

internasjonalt og fremheve de viktigste 

fordelene ved å investere, bo og jobbe i 

området. Oslo-regionen bør bli enda mer 

allsidig, flerkulturell og synlig internasjonalt. 

De fem næringsområdene, eller 

klyngene, utgjør kjernen av hva vi skal leve 

av i fremtiden, det er viktig å stimulere 

dem, og da må vi trekke til oss flinke folk 

fra hele verden, sier Halvorsen. 

Dytter frem gründere 

Oslo Teknopol jobber tett med Innovasjon 

Norge og har blant annet 

bidratt til å stifte nettverksorganisasjonen 

Connect, som hjelper 

gründere med å presentere forretningsideen 

sin. 

– Med gratis hjelp fra Connect 

øker sannsynligheten for at 

gründere får penger fra private. 

I tillegg forsøker vi å koble sterke 

bedrifter opp mot investorer og 

avanserte underleverandører for å utvikle 

store, viktige prosjekter, sier Halvorsen. 

Kultur og fisk 

Innenfor næringsområdet kultur har Oslo 

Teknopol dratt i gang Akerselva Innovasjon 

og Oslo Culture Network, som er ett 

av de fem klyngenettverkene der aktører 

Knut Halvorsen . 

i kulturlivet får hjelp til å 

starte opp bedrifter. Et viktig 

grep er etableringen av 

inkubatoren IKADA som 

ligger ved Akerselva. Der 

får man tilgang til billige 

lokaler, etablererstipend, 

råd og veiledning til å starte 

opp virksomheter, særlig 

innen arkitektur, design, 

men også samfunnsfag. 

Nå rettes søkelyset mot havet. 

– Vi etablerer prosjektet MareLife, som 

skal utnytte mulighetene vi har for å få 

høyere verdiskapning og flere arbeidsplasser 

basert på den sterke marine forskningen 

vi har i denne regionen, sier Knut 

Halvorsen.

Oslonå Nr. 1–februar 2007 næringsutvikling 21 

IKADA holder til i de gamle industrilokalene i Sagveien 19. Dermed er huset igjen senter for næringsutvikling i Mølla-området. 

Det kreative huset 

Oslo Culture Network er en av de fem nettverksgruppene som skal styrkes i 

Oslo-regionen. Formålet er å hjelpe kulturaktører til å starte opp bedrifter. 

Tekst: Guro Aardal Hagen Foto:Pål Mugaas 

samarbeider firmaet blant annet 

med Innovasjon Norge, Statoil og 

flere rederier for å få kommersialisert 

oppfinnelsen. Firmaet har 

allerede skaffet seg kontakter i 

Kina og Japan. 

Professor Øystein Lie er glad i laks, 

men satser heller på hvitfisken tapia 

når det gjelder fremtiden. Maritim 

forskning er stor industri i Osloregionen. 

– De fem gruppene Oslo Teknopol retter seg mot, 

er definert som de mest konkurransedyktige 

næringsfeltene i Oslo-regionen. Det kan kanskje 

virke rart at kultur dukker opp her, sier leder for 

Oslo Culture Network Karl Otto Ellefsen. 

– Men innen arkitektur og design 

er nesten alt, både utdanning og 

næring, konsentrert i Oslo-regionen. 

Norge står sterkt på disse feltene og 

kan selge dem internasjonalt, sier 

Ellefsen, som også er rektor for Arkitektur- 

og designhøgskolen i Oslo. 

Kaloritellende handleposer 

Det første Oslo Culture Network bidro 

med, var etableringen av inkubatoren 

IKADA, der kulturaktører tilbys etablererstipend 

og veiledning for å starte 

opp virksomheter. 

– Det andre vi jobber med, er et senter for interaksjonsdesign. 

Det er et viktig prosjekt fordi vi er 

inne i en periode der den digitale teknologien tas 

i bruk, sier Ellefsen. 

Han trekker fram handleposer som teller hvor 

mye du har handlet for, og kanskje hvor mange 

Karl Otto Ellefsen er leder 

for Oslo Cukture Network. 

kalorier du kar kjøpt, som et eksempel på fremtidig 

interaksjonsdesign. 

Det tredje prosjektet Oslo Culture Network satser 

på i år, er oppbygging av en arkitektur-triennale. 

Det er en begivenhet som skjer i Oslo hvert 

tredje år. 

– Det er ikke alle prosjekter vi 

bygger fra grunnen, vi løfter også 

eksisterende prosjekter og gir dem 

større betydning internasjonalt, sier 

Ellefsen. 

Skal bli lønnsomt 

Han fremhever næringsaspektet som 

det viktigste i det kulturelle klyngenettverket. 

Oslo Culture Network har derfor 

knyttet til seg flere samarbeidspartnere, 

blant dem Telenor, ABB, Sintef, 

Akerselva Innovasjon og Norsk Designråd. 

– Dette er nettverk som skal frembringe resultater, 

ellers dør de. Nettverkene er uformelle, og alt 

baseres på at folk er med fordi de ser seg tjent med 

dem, avslutter Ellefsen. 

FAKTA: Oslo Teknopol 

Et interkommunalt selskap 

som driver næringsutvikling og 

profilering av Oslo-regionens 

kunnskaps- og næringsmiljøer. 

Formålet er å utvikle hele 

regionens næringsliv. Etablert 

av Oslo kommune og Akershus 

fylkeskommune og fungerer 

som sekretariat for fem klyngenettverk 

som er etablert i 

regionen. 

Mer informasjon: 

www.oslo.teknopol.no 

OSLO TEKNOPOL: (f.v.) Martine Lien 

Engerud, Jan Erik Grindheim, Therese 

Holm Thorvaldsen, Malin Gjellestad, 

Ann Camilla Schulze-Krogh, Knut 

Halvorsen, Kevin Gallagher, Erling Fossen, 

Maria Komendantova, Jostein Ryssevik, 

Anne Egge Thorsheim og Susanne 

Werner. Elisabeth Olaussen, Dilek Ayhan 

og Morten Fraas var ikke til stede.

22 eldreomsorg 


Eldreomsorg for demensrammede: 

Hjelpepleier Charlotte 

Gjellestad, Grethe Elisabeth 

Eriksen og pårørende Einar 

Karlsen er strålende fornøyde 

med ordningen. 

Mer innflytelse 

for pårørende 

Systematisk samarbeid mellom ansatte og pårørende sørger for at demensrammede 

får det bedre i hverdagen på sykehjemmet. På Manglerudhjemmet 

er de godt i gang med et prøveprosjekt initiert av GERIA, Oslo kommunes 

ressurssenter for demens og alderspsykiatri. 


– Det handler om å systematisere arbeidet slik at 

både vi og de pårørende kan bidra best mulig til det 

som oppleves som godt for den enkelte bruker. Samtidig 

er det viktig at de pårørende opplever at de kan 

bidra på en positiv måte, forteller avdelingssykepleier 

Grete Giæver ved Manglerudhjemmet. 

Gjennom en innkomstsamtale kartlegges alt fra 

daglige rutiner, matvaner og hårfrisyre til åndelige 

behov. Informasjon utveksles om sykdommen, men 

også om tidligere liv og interesser. Litt senere møtes 

partene til en ny samtale. Der er målet å komme 

frem til hva som vil gjøre hverdagen god for den 

demensrammede. De ansatte på sykehjemmet ønsker 

også at det skal bli lettere for pårørende å komme på 

besøk. Ut fra dette kan pårørende og ansatte inngå 

avtale om samarbeid og fordele konkrete tiltak seg 

imellom for å nå målet de har satt seg. 

God hjelp 

Einar Karlsen er pårørende for sin svigerinne Grethe 

Elisabeth Eriksen, som har vært på Manglerudhjemmet 

i to år. Han er svært fornøyd med samarbeidet. 

– Det var veldig positivt at vi ble innkalt til møte før 

hun kom på hjemmet. Her fikk vi masse informasjon, 

og det ble laget et opplegg for henne og oss, forteller 

han. Einar Karlsen er innom tre til fire ganger i uken 

og besøker sin svigerinne. Grethe Giæver forteller at 

Einar Karlsen og ansatte på avdelingen har hatt samarbeidssamtale 

og gjort avtale om konkrete tiltak. 

– Sammen har vi blitt enige om at vi på avdelingen 

skal forsøke å motivere Einars svigerinne til å delta 

på fellesaktiviteter. I tillegg hadde Einar et ønske om 

at avdelingen skulle legge til rette for at han kan ha 

en god opplevelse sammen med sin svigerinne når 

han kommer på besøk. Han har mest lyst til å sitte 

i fellesstuen når han er her, gjerne med litt kaffe og 

kake for å skape en hyggelig atmosfære. Det synes vi 

er hyggelig å bidra med. Einar kommer ofte på besøk 

og er en ressurs for oss alle, forteller Giæver. 

Lage modeller 

I tillegg til målet om å utvide pårørendes muligheter 

for å delta, skal prosjektet øke de ansattes kompetanse 

i forhold til samhandling med pårørende og 

utvikle en modell for pårørendearbeid. 

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på kursene 

vi har holdt for pleiepersonalet, forteller avdelingssykepleier 

Grete Giæver. 

– Det er viktig at det er realisme i hva man kan 

bidra med, både fra pleiere og pårørendes side. At vi 

gjennom samtalene kartlegger hva brukeren trives 

med. Et eksempel jeg kan nevne, er at vi har en 

bruker som trives veldig godt med å få lov til å være 

med og hente og dele ut ting fra vaskeriet. Dette minner 

mye om tidligere arbeidsoppgaver, og oppfattes 

som en god ting å gjøre, avslutter hun mens hun 

titter ned på sansehagen som er anlagt ved sykehjemmet. 

Pål Cato slapper av med en kopp kaffe i fellesrommet 

etter at han har vært og fått dagens dose av medisiner. 

FAKTA: Demens og pårørendesamarbeid 

■ «Å ha det godt i hverdagen» er tittelen på GERIAs nyeste rapport. Den tar for seg resultatene fra ressurssenterets 

prosjekt om pårørendearbeid på sykehjem. 

■ På bakgrunn av erfaringene fra prosjektet har GERIA utviklet et opplæringsprogram om pårørendesamarbeid på 

sykehjem. I opplæringen står samarbeidssamtalen sentralt, i tillegg til at opplæringen tar opp hvordan man best 

mulig kan oppnå en felles forståelse av hva som er godt for den demensrammede, og hvordan ansatte kan bidra til 

at pårørende synes det er positivt å besøke sykehjemmet. Opplæringsprogrammet retter seg både mot ansatte og 

pårørende. 

■ Rapporten er skrevet av Reidun Ingebretsen fra NOVA, Solfrid Rosenvold Lyngroth og Daisy Tamber, begge fra 

GERIA. For mer informasjon om GERIAs pårørendearbeid samt opplæringsprogrammet ta kontakt på tlf 22 11 77 52 

eller se www.geria.no. Rapporten med samtalebrosjyre kan bestilles på e-post geria@radhuset.oslo.kommune. 

no og koster kr 150. 

Pål Cato tar medisinen sin i medisinrommet..

Oslonå Nr. 1–februar 2007 rusavhengighet 23 

Villa Mar på Sagene: 

– De dagene i uka det går bra, er når jeg er her, sier Vala (24), den yngste i Villa Mar. 

Et gult trehus på Sagene skaper en trygg ramme for rusavhengige når de henter medisinen sin. 

■ MAR Oslo er en del av Rusmiddeletaten 

i Oslo kommune. 

■ MAR Oslo skal behandle 

og ha oppfølgingsansvar 

for pasienter i medikamentassistert 

rehabilitering i Oslo 

kommune. MAR Oslo skal gi 

råd og veiledning til fastleger 

og samarbeidspartnerne i 

bydelene. 

Tiltak som er organisert 

under MAR Oslo: 

■ MAR Oslo poliklinikk 

■ Villa Mar Sagene, Villa Mar 

Øst, Villa Mar Bygdøy allé og 

Klinikk Motivasjon. 

Les mer på www.rusmiddeletaten.oslo.kommune.no 


Metadonbrukernes 

fristed 

Egentlig burde vi vært her om sommeren. 

Både personalet og brukerne i Villa 

Mar peker ut på det velstelte veksthuset 

som ligger rett ved den grønne Voldsløkka. 

Til og med en liten dam har de 

laget i fellesskap. 

Hovedmålet for Villa Mar er å sikre 

håndtering av medisinen til rusavhengige 

som er under medikamentell rehabilitering. 

Det vil si at de får metadon og 

subutex og slipper heroinen. Men rammene 

rundt inntaket av medisinen er ikke 

uvesentlige. 

Et fristed 

– Før hentet jeg medisinen på Ullevål. Jeg 

sto bak en strek og ventet på tur. De første 

gangene jeg kom til Villa Mar, hentet jeg 

medisinen rett før klokka tre og løp av 

sted. Etter hvert ble jeg her mer og mer, 

forteller Vala. 

Nå er huset blitt et fristed for henne. Et 

sted å treffe folk. 

– Her er det trygt. Du 

kan komme hit også når 

du ikke har det greit, sier 

hun. 

Vala setter stor pris på 

at huset er brukerstyrt, og at det er liten 

avstand mellom personalet og brukerne. 

«Det er en trygghet 

i veggene her.» 

Stig, bruker av Villa Mar 

Etter opptrapping 

Villa Mar er en del av Oslo kommunes 

rusomsorg og holder til flere steder i byen. 

Tilbudet er for pasienter som har gått 

lenge på medikament. De fleste har startet 

behandlingen ved LAR Øst, som er en 

del av spesialisthelsetjenesten. LAR står 

for legemiddelassistert rehabilitering. Den 

daglige dosen med metadon eller subutex 

må tilpasses den enkelte. 

Etter opptrappingen henter de fleste 

medisinen sin på apoteket eller ved et 

MAR/LAR-tiltak. Om lag 25 som sokner 

til Bydel Sagene og Bydel Nordre Aker, får 

medisinen på Villa Mar Sagene. Etterpå 

kan de sette seg ned i stua og ta en kaffe, 

og de kan spise gratis lunsj. En gang i 

uken serveres middag. 

Noen kommer hit bare på grunn av det 

sosiale. De kan benytte datamaskiner med 

tilgang til Internett og delta i spill om de 

ønsker. Høstturneringen i backgammon 

er populær. 

Vise folkeskikk 

Daglig leder Tore Hoff Dalen ved Villa 

Mar Sagene forteller at noen av brukerne 

har søkt hit selv, andre er henvist hit. De 

yngste er i 20-årene, de 

eldste godt over femti. 

Alle som jobber i huset, 

har lang erfaring fra 

rusomsorg. 

Villa Mar legger vekt på omsorg og 

ivaretakelse. Brukerne skal kunne søke 

beskyttelse, støtte og møte respekt. Husreglene 

er få og kan i grunnen oppsummeres 

i én hovedregel: Du skal vise folkeskikk. 

– Alle skal vaske hendene, oppføre seg 

ordentlig, og så skal vi ikke ha pengediskusjoner 

eller krangling, sier sosialkonsulent 

Hanne Bjørgan, som jobber halv 

tid i villaen. 

– Hvis du er veldig rusa, kan du få 

beskjed om å gå, sier John (34). 

– Men du blir ønsket velkommen igjen 

i morgen, sier Hanne. 

John syns det er godt å jobbe i hagen 

om sommeren. Han liker å treffe folk. 

– Sitter du for lenge alene, kan du ta livet 

av deg til slutt, sier han. 

Mer styring på livet 

Stig (45) kommer daglig og benytter 

muligheten til å få et ordentlig måltid 

mat. 

– Jeg føler meg veldig på rett plass. Her 

er kjente ansikter, pluss noen til. Et sted 

vi kan sette oss ned etter at vi har drukket 

medisinen. 

Han har vært metadonklient i over sju 

år. 

– Jeg klarer ikke å mestre livet mitt 

uten. Medisinen fjerner en tredjedel av 

problemet mitt, hjelper meg å ha mer 

styring på livet. Jeg tar ikke heroin mer. 

Det er en trygghet i veggene her. Ingen 

tvang, sier Stig. 

Huset er åpent på hverdager. Før jul ble 

det servert julegrøt med mandel i. Av og 

til arrangeres utflukter, og billetter tilbys 

til fotball- og ishockeykamper. Brukerne 

kan også få hjelp til å oppsøke offentlige 

kontorer. 

– Men dere må komme igjen til sommeren, 

da er det fint her! 

Brukerne Stig (45), Vala (24) og John (34)) samlet foran inngangsdøren til VillaMar. Alle opplever trygghet her. 

For Stig er det viktig med et sted å slappe av etter medisinen. 

FAKTA: MAR OSLO

24 BYARKIVET 


FAKTA: Oslo Byarkiv 

Byarkivet er Oslo kommunes fagorgan for arkiv. Det ble 

opprettet i 1992 og har 16 ansatte. Byarkivet inngår i dag som en 

del av Kultur- og idrettsetaten. 

Byarkivet arbeider for at kommunens arkiver skal la seg bevare 

for ettertiden, og for at de skal gi grunnlag for effektiv saksbehandling 

og god service overfor byens innbyggere. 

■ Formidler kunnskap om kommunens og Oslo bys historie 

og utvikling, og gjør arkivmateriale tilgjengelig for byens 

innbyggere. 

■ Oppbevarer 17 000 hyllemeter med papirarkiver, 

byggetegninger, kart, 600 000 fotografier og stadige flere 

Hva skjer med digital informasjon over lengre tid? Problemstillingene for arkivarene er mange. 

Digitale utfordringer 

Selv om oppbevaring av papirbaserte arkiv kan være problematisk og kreve dyre 

og plasskrevende løsninger, er dette en forholdsvis enkel prosess sett i forhold til de 

utfordringer som ligger i våre stadig større digitale arkiver. 

Tekst: Pål Mugaas 

Skatterestansebok 1680 

Skatterestanseboka fra 

1680 er ett av Byarkivets 

eldste bevarte dokumenter 

og kanskje også det 

vakreste. Sirlige bokstaver 

snirkler seg til ord og navn 

over byens borgere som 

skyldte skatt til kongen 

– Kristian 5. Magistraten 

hadde det øverste ansvaret 

for at alle skattene til kronen 

ble betalt. Magistraten var 

kommunens sentraladministrasjon 

og besto på 1600- 

tallet av en magistratspresident 

og sju rådmenn. 

Et artig poeng ved 

restanseregisteret er at byens magistrat møtte seg selv i døra 

da de vel 15 000 utestående riksdalerne skulle inndrives. Rådmann 

Thomas Bertelssen skyldte både grunnskatt, smørskatt, 

famileskatt og koppskatt, til sammen hele 178 riksdaler. 

Bildet viser skatterestanseregisterets sluttdokument hvor alle 

rådmennene har skrevet under med sine segl. 

For Byarkivet, som skal ta vare på 

kommunal informasjon, er det en 

stor utfordring at mer og mer av 

informasjonen kun finnes i digital 

form. Alle som har jobbet med 

data i noen år, vet at lagringsformater 

og operativsystemer stadig 

endrer seg. Hvem kan vel lese 

de gamle 5 1/4 ” diskettene i dag? 

I tillegg varer lagringsmaterialene 

i forholdsvis kort tid. En CD eller 

DVD har kanskje en fysisk holdbarhetstid 

på mellom 30 og 100 år hvis 

vi er heldige. 

– Selv om vi har god kontroll på 

bevaringen av de kommunale saksarkivene, 

står utfordringene likevel 

i kø. Særlig gjelder dette dokumenter 

som tradisjonelt har falt utenom 

journalføringssystemene, som for 

eksempel kart, foto og dokumentasjon 

som er blitt fanget opp i fagsystemer. 

Dette jobber vi med fortløpende, 

forteller spesialkonsulent 

Anne Marit Noraker. 

– Med dagens gigantiske produksjon 

blir det jo utrolig mengde elektroniske 

data. Hva med for eksempel 

e-post? Hvem velger egentlig ut 

hva som skal bevares? 

– Det er innholdet som avgjør 

om noe er bevaringsverdig, ikke 

dokumentets form. Selv om så å si 

alle kommunens virksomheter journalfører 

og lagrer sine dokumenter 

elektronisk, er hovedregelen fortsatt 

slik at det skal tas papirutskrifter av 

samtlige journalførte dokumenter. 

Nå er imidlertid de første virksomhetene 

i ferd med å innføre fullelektronisk 

arkiv uten et parallelt 

papirarkiv. 

– Hvordan sikrer man at dataene 

kan tolkes i fremtiden? 

– Kommunens virksomheter 

deponerer sine elektroniske journaler 

og uttrekk fra utvalgte fagsystemer/databaser 

til Byarkivet hvert 

femte år. Det er viktig at dette skjer 

ofte, for dette tvinger virksomhetene 

til hyppig å gjøre noe aktivt med 

basene for å sikre bevaring for fremtiden. 

De teknologiske skiftene skjer 

raskt, og elektronisk arkivmateriale 

kan automatisk bli kassert dersom 

man ikke gjør noe aktivt for å bevare 

det. Dette er ikke minst viktig i forbindelse 

med omorganiseringer, 

konkurranseutsetting og skifte av 

forvaltningstilknytning. 

Dataene som skal bevares, legges 

på et godkjent lagringsmedium for 

langtidslagring. For tiden er dette 

CD-R-plater. Disse konverteres til 

nye formater og medier med jevne 

mellomrom i Byarkivet, forteller 

Noraker. 

Aker blir til Oslo 

25. juni 1946 vedtok herredsstyret i Aker at det skulle fremmes 

forslag for Stortinget om at Oslo og landkommunen 

Aker skulle sluttes sammen til en bykommune fra 1. januar 

1948. Med dette var punktum satt for den største kommunalpolitiske 

sak som overhode har vært til behandling her i 

landet. Med sammenslutningen ble byens areal 16-doblet, og 

byen fikk tilgang til sårt etterlengtet byggegrunn. Her starter 

også historien om de nye drabantbyene. 

Dokumentet er finansrådmannens innstilling til herredsstyret. 

Spørsmålet om sammenslutning av Oslo og landkommunen 

Aker var med jevne mellomrom oppe til diskusjon 

de tre tiårene før 1948. Med den 

radikaliseringen som 

krigen førte med 

seg, fikk Arbeiderpartiet 

i 1946 for 

første og eneste 

gang ordføreren i 

Aker. Dermed var 

det duket for flertall 

i herredsstyret 

for sammenslutning. 

Byarkivar Ellen Røsjø 

viser stolt frem det aller 

helligste i arkivet. Bjølsen 

valsemølles kongelige 

privilegiebrev fra 1651. 

Et arkiv er samfunnets kollektive hukommelse. Derfor 

har det også en viktig demokratisk funksjon, understreker 

Ellen Røsjø. 

– Det kan være spørsmål om å finne ut om folk har 

krav på erstatning på grunn av mangelfull skolegang eller 

på grunn av andre faktorer. Da er vi nødt til å ha offentlige 

arkiver å lete i. Byarkivet oppbevarer først og fremst 

dokumenter fra den kommunale forvaltningen og bystyret. 

Samtidig er det også viktig at arkivene gjenspeiler så mye 

som mulig av virkeligheten. At så mange som mulig får 

sin historie dokumentert, forteller byarkivaren. 

Dokumenterer innvandring 

Dessverre er det ikke så mye (ca. en kilometer) fra 

privat, bedrifts- eller organisasjonslivet som kan arkiveres 

i Oslo Byarkiv. Til det er kapasiteten for liten og 

midlene for små. Kommunens egne arkivoppgaver må 

prioriteres. Ellen Røsjø håper på statlige støtteordninger 

ved neste statsbudsjett slik at byens hukommelse kan 

bli mer flerstemt, men foreløpig må hun klare seg uten. 

Likevel gjøres det en god del arbeid for å sikre deler av 

Oslos privatarkiver. Ikke minst brenner Røsjø for arkiver 

som kan dokumentere innvandrerbefolkningen i byen 

de siste førti–femti årene.

Oslonå Nr. 1–februar 2007 BYARKIVET 25 

elektroniske arkiver. Arkiver fra Oslo kommune, 

fra tidligere Aker kommune og ulike private 

bedrifter, institusjoner og organisasjoner. 

Hovedsaklig fra 1837 og fram til i dag. Det 

eldste skriver seg fra midten av 1600-tallet. 

■ Brukerne er kommunens virksomheter 

og etater, forskere, studenter, skoleelever, 

slektsgranskere, historielag og media. 

Adresse: Maridalsveien 3, 

0178 Oslo 

www.byarkivet.oslo. 

kommune.no 

TILBUD TIL PUBLIKUM 

NETTSIDER: Byarkivets nettsider 

inneholder søkbare databaser 

over flyfoto, foto, ulike 

registre, gallerier, artikler og 

nyhetsstoff www.byarkivet.oslo.kommune.no. 

TOBIAS – BYENS HUKOMMELSE: Tidsskrift for 

arkiv og Oslo-historie. Sendes ut som tidsskrift og 

ligger søkbart tilgjengelig på Byarkivets nettsider. 

Her finner du lokalhistoriske artikler om alt fra 

byens sykehus, skoler og parker til utvikling av 

boligområder og offentlig kommunikasjon. 

Du kan også lese om arkivfaglige 

artikler om hvilke prinsipper som 

ligger til grunn for bevaring av arkiv. 

Tobias er oppkalt etter Tobias i Kardemommebys 

tårn, som var hukommelsen 

i Torbjørn Egners eventyrunivers. 

LESESAL: Her kan man få veiledning i bruk 

av ulike typer kildemateriale og originalkilder til 

gjennomsyn. I tillegg finnes et omfattende bibliotek 

med Oslo-litteratur. Åpningstider: torsdager 

kl 1200–1800, øvrige hverdager kl 0900–1500. 

SKRIFTLIGE FORESPØRSLER: Skriv til Byarkivet 

om du trenger å få dokumentert egne rettigheter 

og interesser knyttet til eldre saksbehandling i 

Oslo kommune! Eksempler: saker vedrørende 

barnevernsgransking og billighetserstatningsordninger, 

mangelfull skolegang og mangelfulle 

personalarkiver. 

ARRANGEMENTER: Publikum inviteres med 

jevne mellomrom til filmkvelder, utstillinger, 

foredrag og omvisninger i Byarkivets magasiner. 

Følg med på Byarkivets nettsider! 

17 kilometer 

kollektiv hukommelse 

Sjefen over 17 kilometer med arkiv mener hun har altfor lite plass. 

– Det er så mye vi skulle tatt vare på, og dessverre altfor mye som 

forsvinner. Et demokratisk problem, mener fungerende byarkivar 

Ellen Røsjø. Hun brenner for Oslo som innvandrings- og industriby. 


– Vi har tatt initiativ til og fått ansvaret for arkivene til 

Nordic Black Theatre, MIRA-senteret, Gambisk forening og 

Fremmedarbeiderforeningen, i tillegg til Pakistan Workers 

Welfare Union, for å nevne noen. Dette har vi fått til gjennom 

prosjektet «Oslos multikulturelle arkiver». Arbeidet 

startet i 2004 og er støttet av ABM-Utvikling, stiftelsen 

Fritt Ord og Norsk kulturråd, forteller Røsjø. 

Fra Sverige og Pakistan 

At byens mange innvandrerorganisasjoner får tatt vare på 

sin egen historie, er ekstremt viktig, understreker Røsjø. 

– Tenk på at Oslo har en femtedel av 

«…arkivene 

gjenspeiler så 

mye som mulig av 

virkeligheten.» 

landets befolkning og nesten 40 prosent 

skoleelever med flerkulturell bakgrunn. For 

dem er det viktig at historien tas vare på 

slik den ble sett gjennom øynene til deres 

besteforeldre og foreldre. Da blir byens 

arkiver relevante også for dem. Og majoritetsbefolkningen 

kan forstå mer om vårt 

samfunns utvikling gjennom dette perspektivet. 

– Heldigvis har vi greid å få den verdensberømte bluessangerinnen 

Ruth Reeses minnealbum som del av MiRAsenterets 

arkiv. Hun var en av de tidligste ildsjelene i det 

antirasistiske integreringsarbeidet i Oslo, og har betydd 

enormt mye for mange opp gjennom årene, smiler Røsjø. 

Hun trekker paralleller til boken om norsk innvandringshistorie 

som kom for et par år siden. Den omhandler blant 

annet perioden fra 1855 til 1900, da byens befolkning ble 

mer enn syvdoblet. Ved århundreskiftet var seks prosent 

av byens befolkning født i Sverige og nesten åtte prosent i 

utlandet. Det var snakk om stor innvandring. 

– Veldig mye av kildebruken når det 

gjelder tidligere tiders innvandrere, kommer 

fra de offentlige arkivene. Da blir det 

naturlig nok en «ovenfra og ned»-vinkling 

på historien. Slik er det på 

god vei til å bli nå også, hvis 

ikke innvandrernes egne 

arkiver tas vare på. Her har 

vi i dag en viktig oppgave, 

understreker Røsjø. 

Vil slå kloa i Freia 

Det er ikke bare organisasjonslivet som er 

viktig å dokumentere for Røsjø, som har skrevet hovedoppgave 

om Jøtuls jernstøperi. Også kunnskapen om byens 

industrielle utvikling lider under at det ikke tas skikkelig 

vare på mye av dokumentasjonen. 

«Veldig mye av 

kildebruken når 

det gjelder tidligere 

tiders innvandrere 

kommer 

fra de offentlige 

arkivene.» 

– Jeg skulle gjerne slått kloa i arkivene til for eksempel 

gamle Vulkan (Vulkan Jernstøberi & mekaniske Værksted) 

og Hjula veveri her på Grünerløkka, smiler Røsjø. 

AS Vulkan ble etablert i 1884 og var en betydelig støperibedrift 

og mekanisk verksted, beliggende ved Akerselva 

i Oslo, rett nedenfor der Byarkivet ligger i dag. Hjula veveri 

var i sin tid den største arbeidsplassen langs Akerselva, 

med nesten 1 000 ansatte. 

I dag står byens gjenværende industri 

overfor nye problemstillinger. Blant annet 

gjennom oppkjøp. 

– Du vet, når Kraft Foods kjøper opp 

Freia, så vet man jo aldri hva som skjer 

med arkivene. Tenk deg all den historien 

som ligger der! Det hadde vært forferdelig 

om den delen av byens hukommelse skulle 

forsvinne. 

Og at Oslo har vært en handels- og 

industriby gjennom lang tid, blir også 

tydelig da Oslonå avslutningsvis ber om 

å få se det objektet byarkivaren er stoltest av. 

– Det må bli Bjølsen Valsemølle sitt kongelige privilegiebrev 

av 1651, smiler Ellen Røsjø.

26 BYARKIVET 


Hva gjør du 

i arkivet? 

Spesialkonsulent Anette 

Wallmann og nysgjerrige 

publikummere i arkivet. 

Lars-Jørgen Sandberg, 

arkivar i Riksarkivet 

– Jeg er på seminar og lærer 

om bevaring av kommunale 

elektroniske arkiver. Riksarkivet 

samarbeider en del med 

Oslo byarkiv og har jevnlig 

kontakt med mange av de 

ansatte her. 

Arnhild Solfjell, 

6. klassing ved Skøyen skole 

– Jeg har vært her med klassen 

min. Vi lærte hvordan du 

kan finne informasjon om 

personer som har levd i Oslo, 

og hva man måtte vite om 

dem. Vi fikk også se et skuespill 

om hvordan det var å leve 

i Oslo for hundre år siden. Jeg 

synes det var mest gøy å se på 

skuespillet. 

Natt i byarkivet 

Åtti spente osloborgere fant veien til Byarkivets åpne nattevandring 

en regntung torsdag før jul. De ble ikke skuffet. 


Odd Ristesund, 

lokalhistoriker, Lilleborg 

– Jeg ser etter dokumentasjon 

om Kampen bad for en 

eldre person jeg kjenner som 

vokste opp på Kampen. Finner 

jeg mye interessant, kommer 

jeg til å skrive en artikkel om 

badet for Kampen historielag. 

Det hører til sjeldenhetene at Byarkivet åpner 

det aller helligste for publikum, men under 

«åpen natt»-arrangementet ble grupper på 

inntil femten nysgjerrige vist rundt i byens 

arkiver under kyndig og engasjert veiledning 

fra de ansatte. 

– Det er mye død og elendighet i disse 

gamle papirene, forteller spesialkonsulent 

Anette Walmann, mens hun åpner en gammel 

protokoll fra Sunnhetskommisjonens 

arkiver. 

– Her er alt sirlig oppstilt, med navn, stilling, 

alder, sykdom og smittekilde. Det var 

mange som led av syfilis og andre veneriske 

sykdommer, forteller hun. 

Syfilis i byens annaler 

Historien om Martin, som døde av syfilis bare 

halvannet år gammel i 1861, forteller oss om 

fattigdommen og elendigheten i det gamle 

Oslo. 

Martin ble «smittet av piken Ida, som 

senere har bodd i Akersgata 6», fortelles det i 

den gamle protokollen. 

Byens historie står ekstra levende fram når 

den leses direkte ut av originalpapirene i sene 

kveldstimer. 

Ekskrementer og døde dyr 

I løpet av nattevandringen fikk deltakerne se 

gamle kart og protokoller, og de fikk en lyninnføring 

i rakkerens byhistorie – heldigvis 

uten lukteffekter. 

For dem som akkurat har betalt tre–fire 

millioner for en leiligheter i fasjonable Pilestredet 

Park, kan det jo være morsomt å vite at den 

er anlagt på den gamle «Nattmannshaugen». 

Dette var ett av stedene hvor rakkeren – eller 

nattmannen, som han også ble kalt – tømte 

byborgernes latriner og tok imot døde dyr til 

kompostering. I 1823 ble stanken så ille at man 

bestemte seg for å flytte det til «Korpehaugen» 

– nåværende Stensparken ved Fagerborg kirke. 

Rakkerstredet ble omdøpt til Pilestredet, og 

senere ble jo også Rikshospitalet anlagt her. 

Til tider var stanken og avrenningen fra Nattmannshaugen 

så ille at det medførte flere klagebrev. 

Disse finnes selvsagt også i arkivet. 

– Hesteåtsler og dammer med møkk fløt 

over hele området, smiler spesialkonsulent 

Øystein Eike, mens han leser fra de gamle 

klagebrevene. 

Oslonå anbefaler alle å ta en tur neste gang 

arkivet åpner dørene. 

Berit Rannestad, 

ansatt i Oslo kommunes 

vederlagsutvalg 

– Jeg får hjelp av Byarkivet til å 

finne fram til dokumentasjon 

om tidligere barnevernsbarn 

som har søkt om vederlag 

for alvorlige overgrep og 

omsorgssvikt. Vi i vederlagsordningen 

har fått uvurderlig 

hjelp av Byarkivet i arbeidet 

med å behandle disse 

søknadene. 

Arkivet er fullt av 

bøker og protokoller 

hvor du enn snur deg. 

Inne i de grå arkivboksene 

fins det mennesker av kjøtt 

og blod.

Oslonå Nr. 1–februar 2007 BYARKIVET 27 

Fantastiske Oslo-filmer 

Om du tilhører den eldre generasjon osloborgere og har lyst på et gjensyn med livet på 50- og 

60-tallet, eller om du lurer på hvordan byen egentlig var den gangen, er det bare å benke seg 

med de to DVD-samlingene som er gitt ut av Oslo Byarkiv og Norsk Filminstitutt. Begge består av 

et knippe utvalgte filmer som viser det tidstypiske for perioden. 

Anmeldt av: Pål Mugaas 

Oslo og Norge var i en oppgangsog 

ekspansjonstid etter krigen. 

Det gamle måtte vike for det nye, 

og fremtidsoptimismen var stor. 

Samtidig var det et stort behov for 

informasjon, og dagens byborgere 

kan takke daværende direktør for 

Oslo Kinematografer, Kristoffer 

Aamot, for at mye av dagliglivet 

– men også det litt spesielle med 

Oslo – ble festet til rullene. Totalt ble 

det lagd 160 opplysningsfilmer om 

Oslo i perioden fra 1947 til 1980. 

Fløting og industri 

Etter mye dyktig arkivarbeid og 

omstendelig restaurering 

er nå mange av 

kortfilmene tilgjengelige 

på dvd. Hver av de 

to dvd-boksene inneholder 

24 filmer. 

Med filmtitler som 

«Vi bygger rådhus i 

Vika», «En by i vekst» 

og «Gass har fremtiden 

for seg. Oslo 

Gassverk» er du sikret 

timevis med god underholdning 

og fengslende 

fortellinger. Alt i den litt 

naivistiske fortellertradisjonen 

fra 50-tallet. 

Husker du havnelivet 

i Oslo, med de store verftene 

og alt det manuelle 

arbeidet på brygga? Eller 

hva med å følge 

fløtinga på 

Akerselva 

og se hvor 

mye vann 

som egentlig fosset gjennom sluket 

i Bjørnsjøhelvete den gangen de 

sindige karene slapp vann og stokker 

gjennom hele Nordmarka? 

Byens liv og levned 

Men om du skal se én film som prøver 

å gi et fullstendig bilde av Oslo 

i 1950, må det bli «Oslo – 24 timer 

av byens liv» av Per G. Jonson. 

Denne finnes på DVD-en «By og 

mark, fjord og park». Her følger 

vi lille Truls og familien hans gjennom 

et helt døgn. Med Truls som 

ledestjerne sveiper Jonson innom 

alle samfunnslag og yrker. Truls 

møter statsråder og veiarbeidere, 

sykepleiere og bryggesjauere. Han 

redder en liten jente fra å bli overkjørt, 

men havner selv på sykehus 

– det går selvsagt bra. Filmen tar 

oss gjennom arbeidsliv og fritid, fra 

gatemusikanter som underholder 

hjemmeværende husmødre, til 

Oslos natteliv. Her skimter vi forøvrig 

Henki Kolstad i baren på Regnbuen 

i en kort sekvens. 

Aamot hadde også som mål at 

disse filmene skulle være arkivfilmer. 

De skulle dokumentere byens 

liv for etterslekten. Det greide han 

til gangs. Løp og kjøp! 

Engasjert ungdom 

og kanskje skimter vi 

et spøkelse i arkivet. 

Hvem vet? 

Skoleelever danser i Byarkivet! 

Spesialkonsulent Øystein 

Eike med ett av de gamle 

kartene over Oslo. 

Det er ikke så ofte det blir danset i Byarkivets magasiner! Det ble det 

imidlertid gjort til gagns da Nordic Black Theatre og Oslos skoleelever 

inntok Byarkivet. To år på rad har Byarkivet kunnet ønske skoleelever 

velkommen via tilbud i Den kulturelle skolesekken. Særlig populært var 

tilbudet «Fortida er ikke hva den en gang var», hvor elevene fikk være med 

på teaterforestilling i magasinet! Blant metervis av reoler med historiske 

dokumenter fikk ca. tre hundre elever i løpet av en uke i oktober bli kjent 

med ukjente kapitler fra Kristianias historie omkring år 1900. Manus til 

teaterstykket er skrevet av Cliff Moustache med utgangspunkt i kilder fra 

Byarkivet. Gjennom teaterstykket fikk elevene «møte» personer som har 

levd i Kristiania omkring år 1900. Slik fikk de en opplevelse av det som skjuler seg i de grå arkivboksene, er historier 

om mennesker av kjøtt og blod. Et knippe skuespillere fra Nordic Black Theatre gjorde det til en helt spesiell opplevelse!

28 arbeidsliv for alle 


Balder Tekstil er en sikker arbeidsplass: 

Trygge jobber gir 

votter og filleryer 

Det er ikke mange profesjonelle produsenter av votter og filleryer igjen i Norge, men på Frogner 

finner du en av dem. I Balder Tekstil A S lager 22 ansatte både klær, gardiner og andre tekstilvarer. 

En stor del er bestilte varer som leveres rett til private hjem, hytter og bedrifter. 


Camilla Scheele Samuelsen vever 

fillerye. Kunden kan bestemme farge og 

mønster. 

Balder Tekstil sprang ut fra Holmenkollen 

dagsenter for 20 år siden og har siden gjennomgått 

en del endringer. HVPU (Helsevern 

for psykisk utviklingshemmede) bevilget ekstra 

midler ved oppstart. Da HVPU-reformen kom, 

søkte Balder Tekstil om å bli godkjent som 

arbeidsmarkedstiltak. I dag er Balder Tekstil 

AS et kommunalt eid VTA, som står for Varig, 

Tilrettelagt Arbeid. 

– Først og fremst skal dette være en trygg 

arbeidsplass for mennesker som ville ha problemer 

med å fungere i en ordinær jobb, forteller 

daglig leder Jorunn Ringås. 

To avdelinger 

Virksomheten drives over tre etasjer i Balders 

gate, en sidegate fra Frognerveien. Virksomheten 

er organisert i to avdelinger, én med hovedvekt 

på søm og strikking, og den andre med 

hovedvekt på veving. Kvinnene er i flertall, bare 

tre av de ansatte er menn. 

Ved en strikkemaskin sitter Marianne Olsen 

(32) og lager votter i myk finull. Hun har vært 

ansatt på Balder Tekstil i åtte år, og maskene 

går raskt unna. I tillegg til votter strikker hun 

sjal, pulsvanter, luer og sokker. 

– Er du glad i jobben? 

Marianne nikker og ser opp: 

– Ellers hadde jeg ikke vært her! 

Kjersti Wiese (43) er ferdig med å sy bånd 

til forklær. Nå flytter hun over til en maskin 

som kutter stoff til lommer og syr overkasting 

samtidig. Kjersti er en av de to som har vært 

med helt fra starten i 1986. I likhet med de 

andre jobber hun fra ni til tre. En dag i uken 

har Kjersti fri. 

Varig arbeid 

Betegnelsen «varig, tilrettelagt arbeid» betyr 

at de ansatte kan jobbe her så lenge tilbudet 

passer for dem, og at arbeidsoppgavene er tilrettelagt 

for den enkelte. 

– Intensjonen til myndighetene er at flest 

mulig skal være i arbeid. Vi har individuelle 

planer for hver enkelt, og noen forlater oss 

etter en stund for å jobbe andre steder. Det 

viktigste for mange av dem som jobber her, er 

å være trygge i arbeidsoppgavene de utfører, for 

dermed å kunne produsere håndverk av høy 

kvalitet, sier daglig leder Jorunn Ringås. 

Alle de yrkeshemmede i bedriften har videregående 

skole. Noen av dem har lært søm og 

veving på skolen, men i dag har nesten ingen 

skoler dette tilbudet lenger. Én har fagbrev i 

håndverks- og tekstilfag. 

Jorunn Ringås har lang tekstilfaglig og 

pedagogisk utdanning. Hun jobbet ved Holmenkollen 

dagsenter før hun fikk ansvaret for 

å bygge opp det som etter hvert er blitt Balder 

Tekstil. Sammen med seg har hun en stab av 

fagutdannede som lager design og veileder 

arbeidstakerne. 

Skaffer seg oppdrag 

Balder Tekstil har eget utsalg i første etasje og 

selger noen varer gjennom andre butikker. I 

tillegg deltar de i anbudskonkurranser. De får 

også oppdrag fra interiørarkitekter. Blant annet 

har Balder tekstil vevd filleryer til fyrvokterboligen 

på Heggholmen fyr og puter til benkene 

i Ris kirke, hvor både vev- og sømavdelingen 

var involvert. 

– Styrken vår er at vi kan lage skreddersydde 

ting i små kvanta. Du må ikke bestille 500 spisebrikker 

for å få egen design hos oss. Derfor konkurrerer 

vi ikke med Ikea og Nille, sier Ringås. 

Bedriften legger vekt på å bruke gode materialer. 

For eksempel må garnet til ullvarene 

Kjersti Wiese syr forklelommer. Hun har jobbet i Balder Tekstil helt siden bedriften ble 

etablert. 

Ina Gordon liker både finsøm og annet arbeid. Nå gjør hun forarbeid til filleryer. 

Fingrene til Marianne Olsen jobber raskt 

på strikkemaskinen.

Oslonå Nr. 1–februar 2007 arbeidsliv for alle 29 

«Styrken vår er at vi kan 

lage skreddersydde ting i 

små kvanta.» 

Daglig leder Jorunn Ringås med 

husreglene i Balder Tekstil. Kanskje 

noe for andre bedrifter også? 

være av høy kvalitet. Filleryene, som utgjør en 

stor del av produksjonen, er basert på gjenbruk. 

De produseres av kassert sengetøy og 

gardiner som folk til dels leverer inn. 

Vevavdelingen 

Vevingen foregår i første etasje og underetasjen. 

Ved en av vevene sitter Camilla Scheele 

Samuelsen (24), som ble ansatt på Balder Tekstil 

i 2005. Hun holder på med en fillerye og 

slår veven hardt så filleryen skal bli solid. 

– Jeg lærte å veve hjemme. Der hadde jeg 

en liten vev, forteller Camilla. 

Hun har jobbet i andre bedrifter tidligere. 

Nå trives hun på Balder Tekstil. 

– Jeg kjente noen som var her, og jeg er glad 

over å få jobben. Jeg har lyst til å jobbe videre 

her, sier Camilla. 

Linn Schøyen (25) vever pledd. Hun hadde 

litt veving på Hartvig Nissen skole og har 

fått opplæring etter at hun begynte på Balder 

Tekstil for tre år siden. Linn jobber på en av 

de tre vevene som er tilkoplet en datamaskin. 

Dataprogrammet gjør arbeidet mer effektivt. 

Når Linn tråkker ned én pedal, trekkes flere 

tråder på en gang. 

Dessverre ble dette dataprogrammet utviklet 

idet vevfaget var på vei bort fra skolen. 

Programvaren er ikke videreutviklet og passer 

dermed ikke nye datamaskiner, men Balder 

Tekstil har skaffet seg pent brukte pc-er som 

gjør stor nytte. 

Timebetaling 

De yrkeshemmede har uføretrygd som grunnlønn. 

For arbeidet på Balder Tekstil får de en 

timelønn på 12–24 kroner timen. Den høyeste 

timelønnen får de med fagbrev. Hvis driften 

går godt, vanker en ekstra bonus til jul. 

Oslo kommune eier aksjene, mens staten, 

kommunen og bydelen betaler en fast sum per 

funksjonshemmet som er i arbeid på Balder 

Tekstil. Produksjonen skal gi nok inntekter til 

å dekke materialkostnadene, bonuslønnen til 

de ansatte og markedsføring. 

– Noen slike bedrifter i andre kommuner 

har fått så knappe midler at de må øke sin inntjening 

på egenproduksjon betraktelig. Dette 

har igjen ført til at arbeidsplasser som i sin 

tid ble opprettet for å gi arbeid til utviklingshemmede, 

overtas av andre og mer produktive 

yrkeshemmede. Det er min kjepphest at dette 

ikke skal skje her. Heldigvis har vi fått tilstrekkelig 

betalt for tjenestene våre, sier Jorunn Ringås. 

Hun er glad for at bedriften har rekruttert 

flere unge de siste årene, noe som er positivt 

for miljøet. 

– Vi har en utrolig trivelig og positiv gjeng 

her. Jeg har aldri en kjedelig dag, sier den daglige 

lederen ved Balder Tekstil. 

FAKTA: Balder Tekstil 

Balder Tekstil AS holder til 

i Balders gate 12, like ved 

Frogner kino. 

Eier: Oslo kommune 

(100 prosent). 

Formål: Gi arbeid for 

yrkeshemmede fra Oslo. 

Målgruppe: Primært psykisk 

utviklingshemmede, men også 

andre yrkeshemmede kan søke 

om jobb. 

Produksjon: Håndvevde, 

strikkede og sydde produkter. 

Åpningstider: 09.00–15.30, 

torsdager til 18.00, 

lørdager stengt.

30 BYhistorie 


Historiske bybilder 

Sønsterud sykkel- og sportsforretning, 

Nygata 2 på Vaterland. 

Foto: Ørnelund, 1956 

Steen & Strøm, byens moderne 

stormagasin. 

Foto: Randulf Kure, 1962 

Fra småbutikker til kjøpe 

Oslos handelsstand gjennomgikk en kraftig strukturendring i 60-, 70- og 80-årene. De gamle 

småbutikkene forsvant, og de store samvirkelagene og kjøpesentrene overtok mer og mer. 

Oslo Bymuseum 

Frogner hovedgård 

Frognervn 67 

Tlf. 23 28 41 70 

www.oslobymuseum.no 

Åpningstider: 

Tir kl 12 - 19 

Ons – søn kl 12 – 16 

Mandag stengt 

Entré kr 50,-/20,- 

Gratis entré lørdager 

Allerede i 1974 stod 415 supermarkeder for 31 

prosent av dagligvareomsetningen i Norge, til 

tross for at det da var registrert 9 477 dagligvareforretninger. 

Ifølge Aftenposten av 26. september 

samme år, var det imidlertid nærmere 

3 000 av disse som hadde en årsomsetning 

på under 500 000 kroner. Selv i 1974 var nok 

dette helt på kanten av eksistensminimum. I 

løpet av 1973 ble det da også nedlagt 615 forretninger 

over hele landet. For øvrig var den 

totale omsetningen i dagligvarehandelen i 1974 

på 12,8 milliarder kroner. 

I forbindelse med utbyggingen av de nye 

drabantbyene i Oslo, ble det etablert nærbutikker, 

men disse hadde ofte for dårlig kapasitet, 

og den sterke utbyggingen av de store kjøpesentrene 

utenfor byen på 70- og 80-tallet må 

ses i sammenheng med dette. 

For raskt for pensjonistene 

Gamle avisklipp fra 70-tallet viser med all 

tydelighet at ikke alle satte pris på de store 

endringene. Ikke minst var det mange eldre 

som var bekymret for hvordan det skulle gå 

når de måtte inn og handle i de «raske» supermarkedene. 

«Jeg kan ikke klare meg i disse kassa-køene 

i supermarkedet. Alt går så fort, og er man ikke 

så rask, blir varene blandet med varene til den 

som kommer etter i køen. Dessuten orker hverken 

jeg eller mannen min å bære tungt lenger… 

Hos Reidun Huser har vi alltid kunnet bestille 

varer som hun har bragt hjem til oss». 

Det uttale Solveig Michelsen til Aftenposten 

den 23. desember 1977 i forbindelse med at 

butikken til Huser måtte flytte fra lokalene i 

krysset Trondheimsveien/Rosenhoffgata. 

Kreativ omstilling 

I 1979 var dagligvarer og klær på retrett på 

Frogner. Kunst og antikviteter overtok. 

«Ja, selv i gamle Bygningsartikelcompagniet 

på Drammensveien (som nu bare heter Bygg), 

kan man få kjøpt Knut Ruhmor.» 

I den samme artikkelen kan vi lese at 

«Hans Høegh har omgjort sin store blomsterforetning 

i Bygdø Allé til Kunst – og blomster. 

En hattesalong i samme gate er blitt kunst- og 

hattesalong». 

(Morgenbladet 8.12.1979). 

Kreativiteten i omstillingen var i hvert 

fall stor. På slutten av 80-tallet overtok som 

kjent mange innvandrere rollen som lokale 

kjøpmenn i Oslo. Spesielt gjaldt det innenfor 

grønnsakshandelen, men det er en annen 

historie.

Oslonå Nr. 1–februar 2007 byhistorie 31 

Fra fargehandelen på Veitvet senter. Foto: Atelier Rude, 1958 

Anseth-Kjøp elektrisk forretning, Hausmanns gate 6. Foto: Atelier Rude, 1965 

Brødrene Sørensens garnforretning, Øvre Slottsgate 18. 

Foto: Atelier Rude, 1964 

sentre 

Oslo Samvirkelags snarkjøp 

på Lambertseter. 


Stoffavdelingen hos Brødrene Dobloug manufakturforretning i Storgata 1. 


A.E. Olsens Eftf. 

Kolonialforretning 

i Tordenskiolds 

gate 12 i Vika. 

Foto: Atelier Rude, 

1967 

Grøndahls 

flygel- og 

pianoforretning, 

plateavdelingen. 

Foto: Atelier Rude, 

1959 

FAKTA: Oslo Bymuseums fotosamling 

■ Fotosamlingen består av alt fra negativarkiver etter profesjonelle 

fotografer og amatører, til enkeltbilder og album fra privatfolk og 

bedrifter. Samlingen inneholder totalt om lag en million bilder på ulike 

registreringsnivåer. 

■ Motivene er byprospekter, portretter og bilder av folk i arbeid, fritids- og 

foreningsliv. 

■ Det eldste materialet er fra 1860-årene og det nyeste fra innpå 1980-tallet. 

■ Samlingen er mye brukt av forfattere og forlag, studenter og forskere. Også 

lokalhistorisk interesserte oppsøker samlingen. Mange bedrifter, institusjoner 

og sameier kjøper forstørrelser av gamle fotografier til utsmykning. 

■ Dataregistrering og digitalisering av bildene har åpnet nye muligheter 

for effektiv gjenfinning og presentasjon. Det arbeides med å gjøre 

samlingen tilgjengelig via internett. 

■ Besøk i samlingen må forhåndsavtales.

32 SMÅTT & STORT 

Oslonå Nr 1 – februar 2007 

OL-by i 2018? 

Tromsø, Trondheim eller 

Oslo? Hvor skal egentlig 

OL avholdes, og hva 

synes du om at Oslo 

søker? 

Bente Kløvvik 

St. Hanshaugen 

Det hadde vært 

fint om Oslo 

søkte OL. Da 

kunne jeg jo leie 

ut leiligheten 

min. 

Jeg er litt 

interessert i vintersport, men ikke 

så mye. Var nok mer interessert før. 

Tror ikke jeg hadde sett på noen av 

arrangementene. 

Kjenner du byen din? www.byarkivet.oslo.kommune.no 

Vet du hvor dette bildet er tatt? 

Svar og send gjerne noen tilleggsopplysninger 

til: Informasjonssenteret, 

Oslo rådhus, 0037 Oslo. 

E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no 

Merk konvolutten eller e-posten med 

«Fotokonkurranse Oslonå» 

Forrige gang var det Tøyengata vi viste bilde av. Fotografen 

stod med Grønlandsleiret i ryggen og bildet var hentet fra 

arkivet etter Byggedirektøren. Ukjent fotograf. Året var 1943. 

Det var mange som hadde dette riktig. Vi har trukket ut en 

som får bokpremie og to som får bærenett. 

B. Andersson 

Øyvindsvei 7 

0590 OSLO 

Olga Hillemoen 

Biskop Jens Nielssesgt 18b 

0659 OSLO 

Ingrid Løkken 

Haugerudvn 82 

0674 OSLO 

Hvor er 

dette? 

Petra Berntsson 

Grünerløkka 

Det hadde vært 

veldig moro! 

Man har jo aldri 

snøgaranti, men 

jeg tror det ville 

gå fint. 

I det siste 

har jeg faktisk begynt å følge med på 

isdans. Det er veldig imponerende å se 

hva det går an å få til på et par skøyter. 

Jeg følger med både på OL og VM. 

Bernt Selstad 

Grünerløkka 

Det har jeg ingen 

sterke meninger 

om. Det er det 

samme for meg 

om det blir Oslo 

eller noe anet 

sted. 

Jeg følger lite med på vintersport 

og ville nok ikke vært på noen av 

arrangementene. Det er mulig jeg ville 

sett litt på tv. 

Pål Baade 

Sofienberg 

Jeg er nordfra, 

så for meg er det 

fint med både 

Tromsø og Oslo. 

Er tilhenger av 

begge. 

Jeg var en uke 

på Lillehammer da det var OL der, og 

det var fantastisk bra. Er veldig glad 

i vintersport, og spesielt i skiskyting 

og hopp. Følger med på TV og ville 

nok definitivt gå på noen av arrangementene 


– Det er jo meg! 

Det er ikke hver dag en av leserne av Oslonå finner 

seg selv på det historiske bildet på baksiden av 

avisen, men akkurat det var faktisk tilfellet med 

bildet fra Tøyengata i forrige utgave. 


Da avisen kom i posten, måtte Eva Kay 

Karlsen (78) slå på tråden til Byarkivaren 

for å få en større utgave av bildet. 

Hun måtte sjekke nøyere for å 

være på den sikre siden ettersom 

bildet var så lite. 

– Jeg pleide å være mye i Tøyengata, 

og akkurat den kjolen og strikkejakken 

kjente jeg igjen med en gang, 

forteller Eva til Oslonå over en kopp 

kaffe på Alibaba Restaurant i krysset 

Tøyengata/Grønlandsleiret. 

– Akkurat her vi sitter nå, lå butikken 

til slakter Jens Andersen. Du ser 

skiltet på bildet. Nå er det restaurant 

her, men jeg synes det er bra at ting 

forandrer seg. Noe annet ville jo vært 

rart, forteller hun. 

Hele livet i øst 

Som ekte østkantjente har Eva Kay 

Karlsen holdt seg i området hele livet. 

– Jeg vokste opp på Kampen med 

en far som var arkitekt og en mor 

som var syerske. Mormor og bestefar 

bodde rett her borte i Heimdalsgata. 

Nå bor jeg på Etterstad. Dit flyttet jeg 

for 56 år siden, og har trivdes godt der 

siden, forteller hun. 

I 1943, da bildet av Eva ble tatt, gikk 

det trikk opp Tøyengata og videre 

gjennom Hagegata til Brinken på 

Kampen; men Eva og de andre ungene 

brukte stort sett beina. Det var betraktelig 

mindre trafikk den gangen. 

– Vi var mye og lekte ved bassenget 

på Vahls plass. Den gangen 

hadde jo kommunen råd til å ha vann 

i dem, og om vinteren kunne vi gå på 

skøyter der oppe. Nå er det bare til 

nedfalls. Det er synd. 

– Og så var det jo mye hest og 

kjerre i bruk før folk fikk biler. Både 

melkemannen og bakeren kom med 

hest, for ikke å snakke om ølet fra 

Schous bryggeri borte på Grünerløkka. 

Jeg husker godt den gamle 

ølgampen med masse hår på beina. 

Det var så trygt den gangen, vi kunne 

leke over alt, forteller hun. 

Krigsminner 

Men, alt var jo ikke bare idyll heller. 

1943 var midt under krigen, og Eva 

Kay Karlsen har mange minner fra 

den gangen. Ikke alle like trivelige. 

– Du vet kanskje ikke at Akerselva 

ble minelagt av engelskmennene. 

Det var mye båter oppover langs elva 

den gangen og veldig trivelig der om 

sommeren. Da minene ble oppdaget, 

måtte jeg løpe hjem til tanta mi og 

fortelle henne at hun måtte evakuere. 

Heldigvis skjedde det ikke noe. 

På grunn av krigen ble det ikke 

noen konfirmasjon på Eva. Hun, og 

mange andre, ble heller «krigskonfirmanter» 

i Vålerenga kirke da freden 

kom i 1945. 

– Vi ville jo ikke ha noe med den 

nazifiserte kirka å gjøre under krigen, 


Nye tider 

Eva Kay Karlsen har ingen ting i mot 

at ting endrer seg i Oslo. Det er bare 

naturlig i en storby, mener hun. Men 

hun synes at utviklingen ikke nødvendigvis 

har blitt noe bedre selv om 

nordmenn har blitt rikere. 

– I 1945 da jeg begynte å jobbe 

tjente jeg 248,50 i måneden. Jeg 

husker godt at jeg måtte spare lenge 

før jeg hadde råd til å kjøpe min første 

vinterkåpe. Den var rød. Jeg tror 

ikke folk er noe lykkeligere med mye 

penger. Mange blir bare grådigere, 

mener hun. 

I dag lever Eva Kay Karlsen alene på 

Etterstad sammen med hunden sin, 

en chihuahua som heter Mikky. 

– Det er den fjerde hunden jeg har 

hatt, men nå er han litt syk stakkar. 

Men, vi får oss nå en tur ut tre ganger 

om dagen likevel, smiler hun. 

Viktige telefonnummer i Oslo kommune 

Brann 110 

Politi 112 

Ambulanse 113 


02 180 

Bydelene 

Bydel Alna.........................................................02 180 

Bydel Bjerke.....................................................02 180 

Bydel Frogner..................................................02 180 

Bydel Gamle Oslo...........................................02 180 

Bydel Grorud....................................................02 180 

Bydel Grünerløkka.........................................02 180 

Bydel Nordre Aker..........................................02 180 

Bydel Nordstrand...........................................02 180 

Bydel Sagene...................................................02 180 

Bydel St. Hanshaugen..................................02 180 

Bydel Stovner..................................................02 180 

Bydel Søndre Nordstrand............................02 180 

Bydel Ullern......................................................02 180 

Bydel Vestre Aker...........................................02 180 

Bydel Østensjø................................................02 180 

Viktige telefoner 

Legevakten ............................................ 22 93 22 93 

Tannlegevakten.................................... 22 67 30 00 

RUStelefonen...................................................08 588 

Barnevernvakten............................22 70 55 80/81 

Sosial vakttjeneste (døgnåpen)...... 23 48 70 90 

Voldtektsmottaket (døgnåpent)..... 23 48 70 90 

Vern for eldre.......................................... 800 30 196 

Trafikketatens sambandssentral 

(døgnåpen)......................................... 23 48 21 00 

Vann- og avløpsetaten 

(døgnåpen vakttelefon).................. 23 43 79 00 

Samferdselsetaten 

(kundesenter og 

døgnåpen vakttelefon)...................... 810 00 190 

www.oslo.kommune.no

Hele avisen - Oslo kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?