En rull med historie, i Tobias 1/2006. - Byarkivet

More documents

Recommendations

Info

TOBIAS 1/2006 Papir var kostbart: Lenge pleide man å dele arkene i halve eller kvarte ark. Hele ark ble bare brukt når man skrev til kongen eller hvis det var tingdokumenter. Dette arket er halvt for her var det "bare" den høytærede herr konsituterede byfogd seniør Tollund som ble tilskrevet. 1735. Oslo byarkivs samling etter Stian Finne-Grønn. skrevet bibel på pergament fordret hud fra hele tre hundre sauer. Papiret vant likevel terreng i løpet av middelalderen på bekostning av pergamentet, og ble etter hvert det dominerende. Historikerne antar at ved inngangen til 1500-tallet var omtrent femten prosent av skrivematerialet her i landet papir. Papirtilgangen var rikelig den første halvdelen av 1500-tallet. Da ble papir først og fremst brukt til brevveksling mellom stormenn, til regnskapsbøker, jordebøker og lovbøker, og til trykte skrier fra utlandet. Det vanlige var å skrive brev på den ene siden og bree sammen arket til en pakke. Utenpå påførte man et segl og moakerens navn. På bygdene i Norge holdt pergamentet lenge stand som det foretrukne skrivematerialet, og innpå 1600-tallet ble det fremdeles benyet pergamenter, særlig i Telemark og Buskerud. Fra midten av 1600-tallet overtok papiret fullstendig i Norge. Helt fram til 1800-tallet ble papir produsert for hånd, ark for ark. Kluter av hamp, lin og bomull ble nøye sortert eer grovhet og fargetoner, og knapper og sømmer ble ernet. Dereer ble klutene utsa for gjæring, kuing, vasking og stamping. Papirformer ble dyppet ned i bøtter med fibermasse. Videre ble arkene av sammenfiltrede fibre presset, tørket, gi ekstra motstandsdyktighet med lim, for så å bli presset, tørket og glaet igjen. I 1799 ble det funnet opp en papirmaskin (langviremaskinen) som både formet, tørket og rullet opp papiret. På begynnelsen av 1800-tallet begynte man å bruke klor for å bleke papiret. Da ble det mulig å bruke tekstiler med farge til papirproduksjonen. I rammen eller formen som papirene ble laget i ble det sydd på et merke, som 16
TOBIAS 1/2006 framsto som et vannmerke i det ferdige papiret. Det vanlige var at vannmerket besto av mølleeiernes initialer. Disse vannmerkene gjør det mulig i dag å fastslå hvor, og oe også når, papiret ble produsert. Det samme kan gjelde strukturen i papiret, da mengden av bunntråder i formen varierte fra mølle til mølle. Nye oppfinnelser Inntil sluen av 1600-tallet ble alt papir innført fra utlandet til Norge, først og fremst med hanseatere, hollendere og omstreifende handelsmenn. I 1744 nedla Christian VI forbud mot import av papir til Norge. Skippere som våget å bryte forbudet, skulle få en mulkt på 100 riksdaler eller "6 ukers arbeide i jern". Det ble bestemt at papiret som ble produsert i Norge skulle være like billig og med like god kvalitet som det utenlandske. Det skulle produseres store nok opplag til at store ordre kunne effektueres med det samme. Det tok imidlertid ikke så mange årene før importforbudet ble opphevet Papirets betydning ”Det [papiret] danner grunnlaget for moderne litteratur, og uten det vilde det være helt umulig å samle op det vell av kunnskaper og erfaringer som betinger all utvikling. Med papiret fulgte en veldig forenkling av alt skriftlig samkvem gjennem brev og presse, en betingelse for å drive vitenskapelig forskning”, skrev Haakon Fiskaa i 1940. Europeernes verdensbilde ble radikalt endret og utvidet fra tiden omkring år 1500. Det skyldtes ikke bare oppdagelsene av ”nye” land og kontinenter, men også den raske utbredelsen av informasjon av alle slag. Papiret var på mange måter med på å gjøre at kulturgodene ikke bare var reservert for de velstående. Bøker og aviser var billige å produsere sett i forhold til den enorme mengden av kunnskap de kunne inneholde. Papiret var et viktig grunnlag for å bygge opp det samfunnet vi kjenner i dag. Historisk sett har ennå ikke dagens informasjonsteknologi hatt den samfunnsmessige betydning som den papirbaserte trykk-teknikken har hatt. og erstaet med tollregler. Tilgangen på råvarer var begrenset og de norske møllene hadde problemer med å dekke eerspørselen. Lenge eksporterte Norge store mengder kluter, tauverk, fiskegarn og andre råemner til land som var blant våre største papirleverandører. Eer hvert ble det derfor innført eksportforbud for filler. USA og Storbritannia importerte Ett og ett ark ble produsert for hånd. Papirformer ble dyppet ned i bøtter med fibermasse. Videre ble arkene av sammenfiltrede fibre presset, tørket, gitt ekstra motstandsdyktighet med lim, for så å bli presset, tørket og glattet igjen. Foto fra Seddelfabrikken i Danmark, sannsynligvis tidlig på 1950-tallet. © Silkeborg Lokalhistoriske Arkiv. 17
Page 1 and 2: TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslo
Page 3 and 4: TOBIAS 1/2006 Lenge leve papiret? A
Page 5 and 6: TOBIAS 1/2006 på dem, og man kan e
Page 7 and 8: TOBIAS 1/2006 konvoluer. Løsninger
Page 9 and 10: TOBIAS 1/2006 Jon Bing er forfatter
Page 11 and 12: TOBIAS 1/2006 fortellingen lever i
Page 13 and 14: Historien avmagnetiseras Poetens k
Page 15: TOBIAS 1/2006 Klutepapir på nært
Page 19 and 20: TOBIAS 1/2006 Bentse Brug var lande
Page 21 and 22: TOBIAS 1/2006 Nedre papirmølle/Gla
Page 23 and 24: TOBIAS 1/2006 bare arbeidet dagski.
Page 25 and 26: TOBIAS 1/2006 ARKIVLOKALER: Miljøe
Page 27 and 28: TOBIAS 1/2006 Permanent papir Brev,
Page 29 and 30: TOBIAS 1/2006 29
Page 31 and 32: TOBIAS 1/2006 PAPIRKONSERVERING: -
Page 33 and 34: TOBIAS 1/2006 hengen. Andre faktore
Page 35 and 36: I elektrisitetens barndom "Når man

En rull med historie, i Tobias 1/2006. - Byarkivet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?