Syndrom Nr 4 - 2002 - Arbeidsmiljøskaddes landsforening
Syndrom Nr 4 - 2002 - Arbeidsmiljøskaddes landsforening
Syndrom Nr 4 - 2002 - Arbeidsmiljøskaddes landsforening
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Syndrom</strong><br />
<strong>Nr</strong> 4 Desember <strong>2002</strong> 16. årgang<br />
Medlemsblad for <strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening<br />
Tilsluttet Norges Handikapforbund
2<strong>Syndrom</strong><br />
<strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
<strong>Syndrom</strong><br />
Medlemsblad for <strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong><br />
Landsforening (A.L.F)<br />
Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)<br />
Besøksadresse:<br />
Schweigaards gate 12<br />
Postadresse:<br />
Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo<br />
Telefon 24 10 24 00<br />
Telefaks 24 10 24 99<br />
E-post helseskader@nhf.no<br />
Kontaktperson i NHF:<br />
Ellen Trondsen<br />
A.L.Fs internettside:<br />
home.no.net/lffl<br />
Ansvarlige redaktør:<br />
A.L.Fs hovedstyre<br />
Sats og layout: Torill Older<br />
Trykk: Allservice AS<br />
A.L.Fs hovedstyre:<br />
Leder:<br />
Lars Kristian Hille<br />
Postboks 168, 4502 Mandal<br />
Telefon 38 26 11 65<br />
Telefaks 38 26 55 62<br />
Mobil 91 30 88 73<br />
Styremedlemmer:<br />
Trond Nilsen<br />
9060 Lyngseidet<br />
Telefon 77 71 38 73<br />
Telefaks 77 71 38 73<br />
Epost trond_e_nilsen@hotmail.com<br />
Oddvar Petersen<br />
Bertramjordet 22, 1251 Oslo<br />
Telefon 22 62 33 72<br />
Mobil 91 82 74 28<br />
Epost ns-elle@online.no<br />
Sven Sørensen<br />
Fredlyveien 20, 4848 Arendal<br />
Telefon 37 01 09 32<br />
Mobil 93 23 41 61<br />
Epost svesoere@c2i.net<br />
Unni Jensen<br />
Bjørnebyveien 19 A, 7025 Trondheim<br />
Telefon 72 55 98 01<br />
Telefaks 72 55 98 01<br />
Varamedlemmer:<br />
Frode Steen Gunstensen<br />
Moen, 6440 Elnesvågen<br />
Telefon 71 26 50 82<br />
Telefaks 71 26 50 82<br />
Mobil 99 74 66 72<br />
Epost frodegunstensen@c2i.net<br />
Elsa Adler Kristiansen<br />
Storgaten 16, 3210 Sandefjord<br />
Telefon 33 46 07 73<br />
Jens Olav Sollie<br />
Gamle Sandvigs vei 21<br />
4816 Kolbjørnsvik<br />
Telefon 37 01 11 25<br />
Mobil 90 60 12 33<br />
Innhold<br />
Leder 3<br />
Fra redaksjonen 4<br />
60 år og nyutdannet etter yrkesskade 5<br />
Messeaktuelle A.L.F 7<br />
Å leve med kronisk sykdom 8<br />
Reagerer du på sterke lukter? 10<br />
Jobben kan gi deg astma og allergi 13<br />
Over 1 100 uførepensjonister tilbake til arbeid 17<br />
Nytt fra lokallagene 18<br />
Isocyanater - risikovurdering og forebyggende tiltak 25<br />
Polyuretan/isocyanater 26<br />
1. juledag med A.L.F attåt 28<br />
Syk av jobben du elsker 28<br />
Enklere og bedre regelverk 29<br />
Slik blir du flådd i forsikringsoppgjør 31<br />
VO-kurs for tillitsvalgte 32<br />
Leder Lars Kristian Hille<br />
Medlem av fagrådet,<br />
Økonomi - administrativt ansvar<br />
Styremedlem Trond Nilsen<br />
Ansvarlig for A.L.Fs<br />
hjemmesider Internett<br />
Styremedlem Sven Sørensen<br />
Ansvarlig for lokallagskontakt<br />
2. varamedlem Elsa Adler Kristiansen<br />
Likemannskontakt<br />
A.L.Fs hovedstyre<br />
Styremedlem Oddvar Petersen<br />
Medlem av fagrådet,<br />
Presse- og prosjektansvarlig<br />
Styremedlem Unni Jensen<br />
Likemannsansvarlig, medansvar<br />
i redaksjonskomiteen <strong>Syndrom</strong><br />
1. varamedlem Frode Steen Gunstensen<br />
Leder for redaksjonskomiteen,<br />
medansvarlig Internett<br />
3. varamedlem Jens Olav Solli<br />
Lokallagskontakt
LEDEREN HAR ORDET<br />
Arbeidsmiljø - Yrkesskade<br />
- Yrkessykdom<br />
For ganske få år siden var oven-<br />
Arbeidstilsynet er 1300 dødsfall<br />
nevnte ord rettet mot ganske spesi-<br />
årlig relatert til påvirkninger av kje-<br />
fikke områder i samfunnet og avgren-<br />
mikalier og helseskadelige stoffer<br />
set til i hovedsak å gjelde sykdom og<br />
i arbeidslivet. Videre medfører<br />
skade innen deler av norsk industri.<br />
slik påvirkning 4650 trygdetilfeller,<br />
1600 sykehusinnleggelser og 1,2<br />
Lars Kristian Hille<br />
Yrkesskade var en grei sak for alle<br />
millioner fraværsdager årlig.<br />
og omhandlet legemsskade og syk-<br />
A.L.F mener det er grunn til å tro at<br />
dom direkte foranlediget av en ar-<br />
det antagelig skjuler seg store mør-<br />
Men det er sterke krefter som vil<br />
beidsulykke, med andre ord ett be-<br />
ketall bak denne analysen, da vi vet<br />
arbeide i mot dette – industri-<br />
grep som håndterte fysiske og syn-<br />
at det er mange sykdoms- og skade-<br />
giganter innen legemiddel, kje-<br />
lige skader og årsaker.<br />
tilfeller som ikke blir meldt som<br />
misk og kosmetikk har klare inter-<br />
yrkesrelatert.<br />
esser i at dette ikke videreføres.<br />
Yrkessykdom var i sin opprinnelige<br />
Det er et paradoks at norske myn-<br />
form ett begrep for sykdom som<br />
I ovennevnte brev sies det klart hvor<br />
digheter på stat-, fylke- og kommune-<br />
skyldtes skadelige faktorer i forbin-<br />
skoen trykker og jeg siterer: «Et ar-<br />
nivå står i fremste rekke for å slippe<br />
delse med yrkesutøvelsen. Støyska-<br />
gument for at sykdommen ikke<br />
for mye «styr» rundt disse problem-<br />
der, løsemiddelskader, forgiftninger<br />
anerkjennes, er at den ikke betrak-<br />
ene.<br />
og ulike skader på grunn av asbest<br />
tes som medisinsk akseptert og<br />
etc. var kjent og akseptert.<br />
vel definert sykdom og ikke har<br />
For våre myndigheter på ulike nivåer<br />
noen sykdomskode i ICD».<br />
skaper dette problemer som er del-<br />
Slik er det ikke lenger når det gjelder<br />
vis ukjente og lite hyggelige å ta tak<br />
yrkessykdommer og vi kan trygt fast-<br />
ICD står for The International Sta-<br />
i. Samtidig som problemløsninger<br />
slå at økningen av sykdommer som<br />
tistical Classification of Diseases<br />
koster penger, er dette ikke noe som<br />
følge av ulike påvirkninger i våre ar-<br />
and Related Healt Problems eller<br />
er ønsket i verdens rikeste land, med<br />
beidsmiljøer øker drastisk og vi har<br />
sagt på norsk den internasjonale<br />
verdens største offentlige penge-<br />
et tilsynsverk og et helsenorge som<br />
klassifisering av sykdommer og til-<br />
behov.<br />
er helt i utakt med denne utvikling.<br />
liggende helseproblemer.<br />
Men det primære for våre myndig-<br />
På side 16 i dette nummeret av<br />
Og dette er meget viktig for våre<br />
heter burde nettopp være at vi ikke<br />
<strong>Syndrom</strong> gjengir vi et brev som er<br />
medlemmer fordi en slik klassifise-<br />
kan være bekjent av at vi til tross for<br />
sendt til Verdens Helseorganisasjon<br />
ring vil frata helsemyndigheten mu-<br />
vår enorme offentlige rikdom godtar<br />
om nettopp dette og den manglende<br />
ligheten til å fraskrive seg at sykdom-<br />
at så mange mennesker invalidise-<br />
kompetanse for å diagnostisere dis-<br />
men eksisterer, samtidig som den vil<br />
res og dør hvert år på grunn av hel-<br />
se påvirkningene hos arbeidstagere<br />
sette press på myndighetene for å<br />
sefarlige arbeidsmiljøer. Det gjelder<br />
over hele landet.<br />
sette fart i arbeidet med registrering<br />
ikke bare våre tilsynsmyndigheter,<br />
av farlige stoffer og lovverk som for-<br />
men også våre politikere på alle plan<br />
Mangelen på diagnoseverktøy og viten<br />
om dette gjør at en meget stor<br />
del av vår befolkning påføres skader<br />
i sine yrkessituasjoner, som igjen<br />
medfører ufattelige lidelser for den<br />
enkelte. Ifølge analyser utført av<br />
byr disse.<br />
I tillegg må vi også ha et kontrollapparat<br />
som kan iverksette tiltak for<br />
å bli kvitt disse problemene i store<br />
deler av vårt samfunn.<br />
er foruroligende tause i sakens anledning.<br />
Kanskje er det slik at såpass mange<br />
mennesker kan ofres på velferdssamfunnets<br />
ego alter.<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
3
FRA REDAKSJONEN<br />
Et lite tilbakeblikk<br />
på år <strong>2002</strong><br />
Unni Jensen<br />
Ja, et år går fort i alle fall for en del<br />
av oss.<br />
I dette året har det hendt en god<br />
del innen vår organisasjon, med<br />
navnebytte fra LFFL og til A.L.F.<br />
Kanskje litt sårt for noen som<br />
har vært med å starte LFFL og<br />
lagt ned masse arbeid og hjertet<br />
sitt i denne. Men vi håper alle våre<br />
medlemmer og lokallag vil gå like<br />
mye inn for A.L.F som de har<br />
gjort for LFFL.<br />
Det blir en spennende tid fremover<br />
for oss alle med mange oppgaver<br />
å ta tak i og løse.<br />
Her i redaksjonen vil vi gi en stor<br />
takk til lokallag som har sendt inn<br />
en stoff til bladet og det håper vi<br />
vil vedvare. Det er hyggelig og<br />
lærerikt å høre om div. tiltak, reiser<br />
og møter som dere har arrangert,<br />
som kanskje gir ideer til flere<br />
lokallag rundt om i vårt land.<br />
Her vi bor i et hjørne av verden<br />
er vi takknemlig for at vi er blitt<br />
skånet for uroligheter og terror,<br />
noe som vi kanskje ikke tenker<br />
over daglig og som vi er blitt alt<br />
for vant til å se på TV. Men dette<br />
at vi bor i et fredelig land er jo en<br />
stor julegave i seg selv.<br />
Nå har vi julen her igjen og i år<br />
tar vi oss kanskje tid til å skrive<br />
et kort eller ta en telefon til en<br />
arbeidskollega som er ute av arbeidslivet<br />
grunnet skader fra sitt<br />
arbeidsmiljø, det vet vi varmer og<br />
blir husket på når hverdagen ser<br />
ganske grå ut.<br />
Her fra redaksjonen vil vi ønske<br />
dere alle en hyggelig julefeiring<br />
og et godt nyttår.<br />
Advokatfirma<br />
Roger Foyn<br />
MNA<br />
• Yrkesskader<br />
• Pasientskader<br />
Tollbugt 24, 0157 Oslo<br />
Telefon: 22 42 59 20<br />
Telefaks: 22 42 62 12<br />
4<strong>Syndrom</strong><br />
<strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
• Trafikkskader<br />
• Strafferett<br />
• Familie arv/skifte<br />
Rådm. Halmrasts vei 18 (Gågata)<br />
1337 Sandvika<br />
Telefon: 67 55 02 65<br />
Telefaks: 67 54 81 01<br />
E-post: rogfo@online.no
60 år og nyutdannet etter yrkesskade<br />
I førti år har Astrid Wang vært frisør. For to år siden innhentet<br />
yrkesskadene henne, hun fikk eksem på fingrene. Etter hvert<br />
var armene, brystet og ryggen dekket av smertefull eksem.<br />
Tungen hovnet opp og hun fikk problemer med å svelge.<br />
Nå har 60-åringen omskolert seg til massør.<br />
Tekst: Vibeke Liane<br />
Foto: Ann-Elin Wang<br />
I 1959 begynte Astrid Wang i<br />
frisørlæra i Oslo. Det skulle bli en<br />
livslang forelskelse. Kun mens<br />
ungene var små tok hun seg fri fra<br />
yrket i et par år. Deretter innredet<br />
hun salong i huset i Sauland i<br />
Telemark. I alle år har hun sørget<br />
for at sambygdingene har hatt<br />
moteriktig frisyre. Særlig har Astrid<br />
Wang vært fascinert av hårfargingens<br />
mange muligheter.<br />
- Jeg har vært klar over at dette er<br />
et utsatt yrke og har alltid beskyttet<br />
meg. Brukt hansker, for seks år<br />
siden installerte jeg punktavsug,<br />
forteller Wang.<br />
Gassmaske og hansker<br />
Etter et par måneder med eksem<br />
oppsøkte Astrid Wang hudlege i<br />
1999.<br />
- Han tok prøver og konstaterte at<br />
jeg er allergisk mot fargestoff og<br />
parfyme. Da forstod jeg at jeg<br />
ikke kunne fortsette i faget.<br />
I ett år var Astrid sykmeldt. Mens<br />
sykdommen herjet på sitt verste<br />
måtte hun bruke hansker og gassmaske<br />
når hun leste avisen. Hun<br />
kunne ikke gå ut, reaksjonene på<br />
parfyme, vaskemidler, bensin og<br />
mange av tilsettingsstoffene vi<br />
omgir oss med var for store. Fremdeles<br />
må hun ha gassmaske på seg<br />
når hun åpner bokser med kjemiske<br />
stoffer og når hun fyller<br />
bensin. Hun får også blemmer på<br />
tunga når hun går forbi folk på<br />
gata som har dynket seg i parfyme.<br />
Hun må velge kosmetikk<br />
og sjampo med omhu.<br />
- Jeg klipper fremdeles håret til<br />
noen av de gamle kundene. Da må<br />
jeg bruke hansker. Det er nok at<br />
håret er behandlet med et kjemisk<br />
middel, og det gjør jo de fleste i<br />
dag, sier Wang.<br />
Mange rammes<br />
Allerede for seks år siden kjente<br />
Astrid Wang de første tegnene til<br />
det hun tror er en reaksjon på<br />
kjemikaliene i hårremediene.<br />
- Jeg hadde vondt i mellomgulvet.<br />
Følte et press. Tanken slo meg at<br />
det kunne være forårsaket av kjemikaliene<br />
jeg omgås i jobben, men<br />
jeg slo det fra meg. Jeg er så<br />
fryktelig glad i faget mitt så jeg lot<br />
være å undersøke det. Jeg har<br />
fremdeles ikke fått konstatert at<br />
det har noe med eksemen å gjøre.<br />
Men jeg innbiller meg at giftene<br />
romsterte inne i kroppen før de slo<br />
ut på hudoverflaten, sier Wang.<br />
Yrkeshygieniker Bjørg Eli Hollund<br />
ved Seksjon for Arbeidsmedisin<br />
ved Universitetet i Bergen<br />
er ekspert på frisørenes helseplager.<br />
Hun tviler på om smertene<br />
i brystet har sammenheng med<br />
eksemen.<br />
- Jeg har aldri vært borte i et slikt<br />
tilfelle. Smertene i brystet har nok<br />
andre årsaker, mener Hollund.<br />
Hun forteller at en finsk undersøkelse<br />
fra 1998 viser at 17 prosent<br />
av frisørene har eksem, og at 13<br />
prosent av tilfellene er relatert til<br />
yrket.<br />
Nytt yrke fra februar<br />
Det er også tilfelle med Astrid<br />
Wang. Legene konkluderte med<br />
at Astrid Wang hadde en yrkesskade,<br />
og at hun ikke lenger kunne<br />
stå i yrket.<br />
- Konsulenten på Aetat foreslo at<br />
jeg skulle jobbe i barnehage. Men<br />
luktene fra de nystelte ungene og<br />
stoffene i såpene er for sterk for<br />
meg. Etter en del fundering fram<br />
og tilbake fant vi ut at jeg kunne<br />
omskolere meg til massør, sier<br />
Wang.<br />
Det siste halvåret har Wang<br />
pendlet til Oslo hvor hun har gått<br />
på Axelsons Body Work School<br />
hvor hun lærer klassisk massasje.<br />
To uker i måneden studerer hun<br />
yrket sammen med medelever<br />
som er halvparten så gamle som<br />
seg. Rikstrygdeverket dekker reiseutgifter<br />
og kurset som koster<br />
25 000 kroner.<br />
- Etter den første kurs-bolken var<br />
jeg verre av eksemen enn noen<br />
gang. Vi trente på hverandre, det<br />
var som om all knaingen fikk fram<br />
reaksjoner, sier Wang. Hun forteller<br />
at hun etter hvert har blitt<br />
bedre og bedre.<br />
- Jeg bruker kremer uten parfyme.<br />
Kundene får også beskjed om å<br />
ikke ta på seg parfyme. Jeg tror<br />
den delen vil gå greit når jeg åpner<br />
massør-praksisen i begynnelsen<br />
av februar. De fleste på Sauland<br />
vet at jeg ikke tåler parfyme, ryktene<br />
løper fort i en liten bygd,<br />
smiler Wang.<br />
Hun håper å kunne bygge på kundekretsen<br />
fra årene som frisør når<br />
hun bygger opp ny praksis.<br />
- Jeg gleder meg, jeg er sikker på<br />
at dette er et yrke jeg kommer til<br />
å trives i, sier hun optimistisk.<br />
Kilde: Arbeidsmiljø v/Paul Norberg<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
5
Emil og Reidun Wærnes<br />
- Sør-Trøndelags pionerer innen likemannsarbeidet<br />
Tekst: Unni S. Jensen<br />
Tidlig på 90-tallet kom Emil<br />
Wærnes inn i den gang LFFL i<br />
Trondheim, via Ragnhild U.<br />
Høyem i NHF lokallag i Sør-<br />
Trøndelag. NHF hadde da holdt<br />
på med likemannsarbeid en tid<br />
og spurte om Reidun Wærnes var<br />
interessert i å være med på kurs<br />
i regi av NHF i likemannsarbeid.<br />
Siden sitt første kurs har de vært<br />
på diverse påfyllingskurs i NHFs<br />
fylkeslag og sentralt i LFFL.<br />
6<strong>Syndrom</strong><br />
<strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
- Hvordan føler dere responsen<br />
og etterspørselen har vært for å<br />
få hjelp fra dere igjennom tidene?<br />
- Det har gått i bølge, men da<br />
opplysningen om billighetserstatning<br />
kom på bordet hadde Emil<br />
Wærnes ca. 50 telefonhenvendelser<br />
på en dag. I den senere<br />
tiden har det vært noe mindre<br />
etterspørsel etter likemannssamtaler,<br />
men dette kan skyldes at vi<br />
ikke har markedsført oss godt nok.<br />
- Hvordan føler dere at dette arbeidet<br />
har gitt dere av erfaringer?<br />
- Likemannsarbeide er en hjelp til<br />
selvhjelp. Den erfaringen vi sitter<br />
igjen med er at vi har hjulpet en<br />
del mennesker både den skadde<br />
Reidun og Emil Wærnes<br />
og deres familier også har dette<br />
arbeidet hjulpet oss til å takle vår<br />
egen situasjon.<br />
- Kan dere huske noen samtaler<br />
og episoder innen dette arbeidet?<br />
- Vi har hatt en del telefonsamtaler<br />
som har vært både tragiske og<br />
heldigvis en del positive.<br />
Takk har vi også fått etter vi har<br />
løst deres problemer og det har<br />
vært drivkraften til å drive likemannsarbeidet<br />
videre.<br />
- Hvordan er likemannsarbeidet<br />
nå i dag her i Sør-Trøndelag?<br />
- Vi har holdt en del likemannssamtale-grupper<br />
med både de<br />
skadde og deres familier, men<br />
dessverre møter det veldig få<br />
personer opp til disse møtene,<br />
selv om vi tar kontakt pr. telefon.<br />
Det har kanskje noe med skadene<br />
å gjøre at man glemmer fort at de<br />
skulle ha møtt på disse møtene.<br />
Sluttreplikken fra våre pionerer<br />
er:<br />
- Vi mener likemannsarbeidet er<br />
det viktigste arbeidet i vår organisasjon<br />
både for den skadde og<br />
deres pårørende.<br />
Vi takker for at Reidun og Emil<br />
Wærnes tok seg tid til denne<br />
samtalen.
Messeaktuelle A.L.F<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening med egen stand<br />
på den store HMS Expo <strong>2002</strong> messen som ble avviklet<br />
på Exporamasenteret på Hellerudsletta i Akershus<br />
13. – 15. november.<br />
En bredt sammensatt programkomité<br />
hadde skapt et program<br />
med stor faglig bredde som både<br />
vil bidra til nytenking samt gi<br />
inspirasjon i det daglige HMSarbeidet.<br />
I tillegg til utstillingen pågikk<br />
det forskjellige seminar hver dag.<br />
Det var i alt 20 forskjellige seminarer<br />
som ble avviklet i løpet av<br />
de 3 dagene utstillingen varte.<br />
Seminarene hadde stor bredde og<br />
tok for seg emner fra «Arbeidslivet<br />
i omstilling – på helsa løs» til<br />
«Bedriftshelsetjenesten – fortsatt<br />
en viktig aktør?»<br />
Arbeidmiljøskaddes Landsforening hadde mange aktører som representerte<br />
foreningen på messestanden. Her fra venstre: Tor Østby (styremedlem Østfold),<br />
Rolf Hansen (leder Østfold) og Thor Hasle (styremedlem Akershus).<br />
Tekst og foto: Oddvar Petersen<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening,<br />
med respekt for seg selv og<br />
de målsetningene foreningen har,<br />
valgte å delta på årets store begivenhet<br />
for de som arbeider med<br />
og er opptatt av Helse, Miljø og<br />
sikkerhet.<br />
A.L.F var representert med egen<br />
stand og gjennom en del egenprodusert<br />
informasjonsmateriale<br />
ble det knyttet mange kontakter<br />
som vi håper vil bære frukter til<br />
foreningens beste i tiden fremover.<br />
Det var andre gang at premissegivere,<br />
interesse- og fagorganisasjoner<br />
har gått sammen om å skape<br />
et tverrfaglig nasjonalt HMSarrangement.<br />
Dagsaktuell tematikk, interessante<br />
foredragsholdere og ikke minst<br />
den største og mest representative<br />
norske utstillingen innen HMS,<br />
gjorde HMS Expo <strong>2002</strong> til et<br />
bransjetreff hvor både praktisk<br />
og teoretisk kunnskap om Helse,<br />
Miljø og sikkerhet ble vektlagt.<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening<br />
var representert med forskjellige<br />
tillitsvalgte som var med å<br />
profilere standen vår. Foruten<br />
hovedstyret representert av artikkelforfatter,<br />
så var Akershus, Østfold<br />
og Oslo sterkt representert.<br />
En honnør til de som var med for<br />
å hjelpe til.<br />
A.L.Fs deltagelse var en suksess<br />
og det er klart at dette tiltaket<br />
inspirerer til gjentagelse.<br />
En meget kjent aktør og en av de store på HMS-fronten, Dräger<br />
Safety Norge, fikk også besøk av A.L.F hvor vi gjenoppfrisket<br />
«gamle dager». Her representert ved seniorselger Hege Frøyna.<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
7
8<strong>Syndrom</strong><br />
<strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
Å leve med kronisk sykdom<br />
Når man rammes av en kronisk sykdom, endrer livet seg –<br />
både for den som blir syk, og for de som står en nær.<br />
Sykdommen griper inn i hverdagen og setter nye betingelser<br />
for livsutfoldelsen.<br />
I boka «Å leve med kronisk sykdom - En varig kursendring»<br />
(Cappelen Akademisk Forlag 2001) setter 18 sykepleiere i<br />
sine forskningsarbeider søkelys på hvordan en kronisk<br />
lidelse påvirker opplevelsen av helse og livskvalitet. Boka<br />
bygger på studier av mer enn 1000 personer fra hele landet,<br />
der målet var å synliggjøre erfaringer i forhold til dagligliv,<br />
sosialt nettverk, yrkesliv og helsetjenester. I dette intervjuet<br />
som tar utgangspunkt i boka, skal vi se på hva som menes<br />
med begrepene helse og livskvalitet.<br />
Stipendiat Bjørg Ulvik<br />
intervjuet av Gudrun Vinsrygg<br />
Helse og helbred er gamle begrep<br />
som kommer fra gammelnordisk<br />
hel (frisk), lykke og hellig. Vanligvis<br />
brukes helse og helbred i<br />
betydningen «fravær av sykdom».<br />
Verdens Helseorganisasjon<br />
(WHO) går langt videre og forklarer<br />
helse som «en tilstand av<br />
fullstendig fysisk, psykisk og sosialt<br />
velvære, og ikke bare fravær<br />
av sykdom og svakhet» – og det er<br />
opp til deg selv å vurdere hvor<br />
nær du mener å komme dette<br />
idealet.<br />
- Mange har forsøkt å forklare<br />
hva helse er, og det finnes en hel<br />
rekke definisjoner som vektlegger<br />
ulike sider ved dette begrepet,<br />
sier Bjørg Ulvik, stipendiat ved<br />
Seksjon for sykepleievitenskap,<br />
Universitetet i Bergen, og en av<br />
forfatterne av boka «Å leve med<br />
kronisk sykdom - En varig kursendring».<br />
Ulike syn på helse<br />
Noen retter fokus mot at helse<br />
handler om hvordan en fyller sosiale<br />
roller. Målet er å fylle rollene<br />
på en best mulig måte. Her<br />
kan det lett bli lagt for stor vekt på<br />
hva en gjør i rollene og mindre på<br />
opplevelser knyttet til disse.<br />
Andre ser på helse som en vare.<br />
Om du har helse eller ikke blir<br />
vurdert ut fra en medisinsk norm,<br />
og både kroppslige og sjelelige<br />
feil kan rettes på etter prinsipper<br />
fra forskning og teknologi. Helse<br />
og «den sunne kropp» er nærmest<br />
noe du kan kjøpe eller trene deg<br />
til. Noen sier at helse er det menneskelig<br />
potensial. Det innebærer<br />
at den enkelte har muligheter til å<br />
bruke sine ressurser og tilpasse<br />
seg, unngå å bli syk og fremme<br />
egen helse. Atter andre vektlegger<br />
at helse er en opplevelse av<br />
sammenheng; at du har mennesker<br />
rundt deg som godtar deg,<br />
som du føler deg hjemme hos og<br />
som du har det trivelig sammen<br />
med. Og at det handler både om<br />
god egenomsorg og om hvordan<br />
vi kan hjelpe hverandre til å ha det<br />
bra.<br />
Så er det de som mener at du har<br />
helse hvis du greier å nå målene<br />
du setter deg. En sykdom kan for<br />
eksempel være årsak til uhelse,<br />
men det er ikke sykdommen som<br />
er uhelsen. Det er målene dine<br />
som bestemmer om sykdommen<br />
skal bety helse eller uhelse for<br />
deg. I den grad handlingsevnen er<br />
begrenset av symptomer som<br />
smerte, ubehag, tretthet og invalidisering,<br />
vil dette oftest nedsette<br />
handlingsevnen og dermed bidra<br />
til uhelse. På den annen side vil<br />
opplevelse av velvære kunne føre<br />
til økt handlingsevne og økt helse.<br />
Livskvalitet<br />
- Hva er da livskvalitet?<br />
- I motsetning til helsebegrepet er<br />
livskvalitet et relativt nytt begrep<br />
– selv om spørsmål omkring «det<br />
gode liv» er noe mennesker alltid<br />
har stillet seg. Kvalitet er svært<br />
omfattende og kan referere til<br />
hvordan personer opplever forskjellige<br />
sider av livet – eller livet<br />
som helhet. Den norske psykologen<br />
Siri Næss har utarbeidet fire<br />
kjennetegn på livskvalitet; at man<br />
er aktiv, har samhørighet med<br />
andre, har selvfølelse og har en<br />
grunnstemning av glede eller<br />
lykke. I sykepleieforskning har<br />
livskvalitet vært knyttet til psykologisk<br />
velvære, fysisk velvære,<br />
sosial og mellommenneskelig<br />
velvære og økonomisk og materielt<br />
velvære. Livskvalitet er altså<br />
subjektivt; det er bare du selv som<br />
kan vurdere hvor godt du har det.<br />
- Vi hører stadig mer om «helserelatert<br />
livskvalitet», hva er det?<br />
- I den økende bruken av begrepet<br />
«helserelatert livskvalitet», ligger<br />
en forståelse av at man kan oppleve<br />
god helse og livskvalitet selv<br />
om man har en sykdom, men at<br />
sykdommen også kan påvirke<br />
denne opplevelsen negativt. Å<br />
lære seg å mestre de ulike belastninger<br />
og de begrensningene en<br />
kronisk sykdom betyr, kan være<br />
avgjørende for ens livskvalitet.
De fleste er syke<br />
- Hvor mange i vårt samfunn har<br />
en kronisk sykdom?<br />
- Det er vanskelig å gi et nøyaktig<br />
tall, bl.a. fordi det er vanskelig å<br />
definere hva en kronisk sykdom<br />
er. Men går vi ut fra hvordan folk<br />
«kjenner seg», og ser på Levekårsundersøkelsen<br />
fra Statistisk Sentralbyrå<br />
i 1995, finner vi at 58 %<br />
av de spurte kvinnene og 52 % av<br />
mennene oppga at de hadde en<br />
eller flere «langvarige sykdommer».<br />
I Helseundersøkelsen fra<br />
1998 rapporterte hele 61 % å ha<br />
varig sykdom, og 31 % gav uttrykk<br />
for at sykdommen påvirket<br />
hverdagen deres i noen og/eller<br />
høy grad. Det er altså stadig flere<br />
som mener at de har dårlig helse –<br />
et paradoks fordi investeringer i<br />
helsevesenet stadig øker. Noe av<br />
forklaringen kan være at flere blir<br />
eldre – og at eldre er mer syke enn<br />
yngre. Det kan også skyldes at<br />
flere kjenner etter hvordan de føler<br />
seg; vi har fått en øket bevissthet<br />
rundt symptomer – og senket<br />
toleranse for plager fordi det fokuseres<br />
mye på sykdom i vårt<br />
samfunn. Samtidig er det nok<br />
mange som lider i det stille.<br />
Fire kroniske<br />
sykdomsgrupper<br />
- I boka har dere beskrevet hvordan<br />
det er å leve med hjerte- og<br />
karlidelser, nevrologiske lidelser<br />
(hjerneslag, MS), muskel- og<br />
skjelettplager (bekkenløsning,<br />
fibromyalgi), revmatisme og psoriasis.<br />
Hvilke fellesnevnere har<br />
disse sykdommene?<br />
- Deltagerne i undersøkelsene har<br />
vært gjennom ulike faser i sitt<br />
sykdomsforløp. De har hatt symptomer,<br />
og har gjennomgått en<br />
rekke undersøkelser for å få en<br />
diagnose. De fleste har vært gjennom<br />
sykdomsforverring – og stabile<br />
faser med kontroll på symptomene.<br />
Mye har vært ulikt for<br />
dem, men mange av prosessene<br />
de har gjennomgått med fortvilelse,<br />
stress, smerte og håp, har<br />
vært de samme.<br />
- Hva er forskjellene?<br />
- De er både mange og store, for<br />
eksempel mellom de sykdommene<br />
som er synlige og de som<br />
ikke er det. Personer som lider<br />
av psoriasis kan bli sosialt isolert<br />
på grunn av forlegenhet knyttet<br />
til endret utseende. Personer som<br />
lider av fibromyalgi, kan tvert<br />
imot oppleve at de ikke blir trodd<br />
fordi de ser så friske ut. Studiene<br />
har tatt utgangspunkt i den kroniske<br />
syke sine egne opplevelser:<br />
Det er viktig fordi «den vet best<br />
hvor skoen trykker som har den<br />
på». Det de opplever, er ikke<br />
nødvendigvis i samsvar med<br />
vurderinger andre gjør.<br />
På tross av …<br />
- Kan vi oppleve å ha god helse på<br />
tross av kronisk sykdom?<br />
- Absolutt. Det er bare du selv<br />
som kan si noe fornuftig om hvor<br />
bra du har det. Mange tenker på<br />
helse og funksjonsnivå som viktige<br />
for livskvaliteten, men disse<br />
faktorene er faktisk ikke nødvendige<br />
eller tilstrekkelige verken for<br />
god livskvalitet eller for en meningsfull<br />
tilværelse. Ved kronisk<br />
sykdom må du leve med tilstander<br />
som ikke kan helbredes, og<br />
du kan ha reduserte valg når det<br />
gjelder å utføre oppgaver eller<br />
gjøremål som var viktige før du<br />
ble syk. Da ligger utfordringen<br />
i å fokusere på muligheter i stedet<br />
for begrensninger; å finne frem<br />
til ting som er viktige for deg, og<br />
som du kan makte, på tross av<br />
sykdommen. For eksempel kan<br />
bevegelsesvansker og hjerteplager<br />
hindre deg fra å være så fysisk<br />
aktiv som du gjerne ville, men<br />
de trenger ikke å ha betydning<br />
for intellektuell aktivitet, estetiske<br />
opplevelser eller meningsfulle<br />
relasjoner. Det som blir avgjørende<br />
er hva som har størst betydning<br />
for deg, og i hvilken grad<br />
funksjonsnedsettelsen virker inn<br />
på de områdene du selv mener<br />
er viktige.<br />
Kilde: Helsenytt for alle<br />
Hei, her er jeg igjen for å minne deg<br />
på at du må huske å ta en pause når<br />
du leser <strong>Syndrom</strong>, og tenke etter om<br />
du kanskje har en kommentar til noe<br />
av det du har lest. Se i bladet hvordan<br />
du kommer i kontakt med redaksjonen.<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
9
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
10<br />
Reagerer du på sterke lukter?<br />
- Mange mennesker får allergiliknende symptomer når de<br />
kommer i kontakt med sterke lukter eller røyk. Røde, kløende<br />
øyne, tett, rennende nese, nyseanfall og astma kan da bli<br />
resultatet. Noen kaller dette for «parfymeallergi» eller allergi<br />
overfor sigarettrøyk. Men det er sjelden det er tale om «ekte»<br />
allergi, sier overlege Per Arve Lier ved Medisinsk Klinikk,<br />
Ullevål Sykehus.<br />
- Det er snarere en form for<br />
overfølsomhet. Astma og allergi<br />
er lidelser som øker sterkt i samfunnet<br />
vårt. Aldri har det vært<br />
skrevet så mye om disse sykdommene<br />
og aldri har temaet allergi<br />
blitt viet så stor oppmerksomhet<br />
som i dag. All denne oppmerksomheten<br />
har naturlig nok ført til<br />
at de fleste sitter inne med mye<br />
mer kunnskap om astma og allergi<br />
enn de gjorde tidligere. Men<br />
fokuseringen har også bidratt til<br />
at mange symptomer, som har<br />
helt andre årsaksfaktorer enn allergi,<br />
tolkes som allergi. «Jeg er<br />
så allergisk overfor sigarettrøyk»,<br />
hører vi ofte folk si. Med dette<br />
menes at man får symptomer som<br />
hoste og pustebesvær når man blir<br />
utsatt for røyk. Men selv om den<br />
dette gjelder fra før av har astma,<br />
er det her er ikke tale om allergi i<br />
medisinsk forstand. Det er riktigere<br />
å si at pasienten er overfølsom<br />
overfor røyk og at slimhinnene<br />
er hyperreaktive. Det kan<br />
man være uten at immunforsvaret<br />
nødvendigvis reagerer allergisk,<br />
påpeker Per Arve Lier.<br />
- Hva er hyperreaktivitet?<br />
- Hvis en person reagerer unormalt<br />
sterkt på en liten mengde av<br />
et vanlig stoff (f.eks. røyk, støv,<br />
os, parfyme) eller reagerer på en<br />
unormalt liten dose av et stoff,<br />
sier vi at vedkommende er hyperreaktiv.<br />
Dette må ikke blandes<br />
sammen med «hyperaktiv» som<br />
er en psykiatrisk diagnose. Det<br />
som er felles for pasienter med<br />
«ekte» allergi og de som «bare»<br />
er overfølsomme, er at slimhinnene<br />
i begge tilfeller er hyperreaktive.<br />
Dette betyr at slimhinnene<br />
reagerer unormalt sterkt på<br />
små doser av helt vanlige stoffer.<br />
Til forskjell fra allergi, behøver<br />
ikke immunforsvaret være involvert<br />
når det er tale om hyperreaktive<br />
reaksjoner, presiserer Per<br />
Arve Lier.<br />
Alle kan bli rammet<br />
- Er anlegget for hyperreaktivitet<br />
arvelig?<br />
- Ja, langt på vei. Men dette utelukker<br />
ikke at vi alle sammen kan<br />
bli rammet. Alle nyfødte har for<br />
eksempel hyperreaktive luftveier,<br />
men denne hyperreaktiviteten avtar<br />
gjerne med alderen. Små barn<br />
er i det hele tatt mer hyperreaktive<br />
enn ungdommer og middelaldrende<br />
mennesker. Med tiltakende<br />
alder øker hyperreaktiviteten.<br />
Derfor kan mange eldre mennesker<br />
få hoste eller bli tunge i pusten<br />
når de kommer i kontakt med det<br />
de er overfølsomme for. Mange<br />
eldre mennesker får for eksempel<br />
rennende nese når de kommer inn<br />
fra kulden. Dette kalles gjerne<br />
vasomotorisk rhinitt og skyldes<br />
overfølsomme og hyperreaktive<br />
neseslimhinner. Det er derimot<br />
sjelden det i slike tilfeller er tale<br />
om allergi.<br />
- Er det andre grupper som også<br />
er utsatte?<br />
- Ja, selv de mest robuste mennesker<br />
kan pådra seg hyperreaktivitet<br />
under spesielle omstendigheter.<br />
Hvis du for eksempel kommer i<br />
skade for å puste inn en spesiell<br />
gass i høy konsentrasjon, kan<br />
dette i seg selv gi opphav til varig<br />
hyperreaktivitet. Det samme er<br />
tilfellet når det gjelder tobakksrøyking.<br />
For store doser av slik<br />
røyk kan føre til at slimhinnene<br />
siden blir hyperreaktive. Dessuten<br />
er det vanlig å bli mer hyperreaktiv<br />
etter en luftveisinfeksjon.<br />
Denne overfølsomheten kan faktisk<br />
vare opptil en måned. I denne<br />
perioden kan man være svært plaget<br />
med hoste og tungpustethet.<br />
- Infeksjoner kan altså fremkalle<br />
hyperreaktivitet...<br />
- Det er riktig. Forkjølelser er,<br />
som vi alle vet, ikke alltid like<br />
enkelt å unngå. Så der er det ikke<br />
så mye man kan gjøre for å forebygge.<br />
Men for å unngå hyperreaktivitet,<br />
bør man i allefall sørge<br />
for å få tatt en influensavaksine.<br />
Er man først blitt syk, kan man ta<br />
enkelte forholdsregler. Dette kan<br />
for eksempel være å ikke utsette<br />
seg for kraftig anstrengelse i sterk<br />
kulde like etter en forkjølelse.<br />
Også opphold i røykfylte, forurensede<br />
lokaler kan forsterke og<br />
forlenge hyperreaktiviteten. Så det<br />
bør man prøve å unngå.<br />
- Hvilke stoffer er det mest vanlig<br />
å reagere på?<br />
- De vanligste stoffene er kald<br />
luft, røyk, trafikkstøv, svevepartikler<br />
og gasser. Ulike typer av<br />
avgassinger fra vegg og gulvmaterialer,<br />
støv på arbeidsplassen,<br />
melstøv samt kjemiske foru-
ensninger (svoveldioksyd og<br />
nitrogendioksyd) kan også skape<br />
spesielle problemer for enkelte<br />
mennesker.<br />
Hyperreaktivitet og<br />
infeksjoner kan forveksles<br />
- Er det noen symptomer man<br />
bør være spesielt oppmerksomme<br />
på?<br />
- Mange blir plaget med røde,<br />
kløende øyne, tett/rennende nese,<br />
nyseanfall, hoste og pustebesvær.<br />
Det viser seg at symptomene fra<br />
bronkiene ofte tolkes som bronkitt<br />
eller en gjenstridig infeksjon<br />
i luftveiene. Dette kan ofte føre til<br />
at pasienten får feil behandling.<br />
De blir satt på antibiotika som<br />
skal hjelpe på infeksjonen. Men<br />
denne behandlingen har ingen<br />
virkning på hyperreaktiviteten.<br />
- Er det dette som er forklaringen<br />
på at antibiotika ikke alltid hjelper?<br />
- Ja, det stemmer. Det er ikke<br />
bare symptomene som er like.<br />
Både når det gjelder infeksjoner<br />
og hyperreaktivitet er slimhinnene<br />
fulle av betennelsesceller. De ser<br />
også svært like ut – til og med når<br />
de granskes under mikroskop.<br />
Men i motsetning til infeksjoner,<br />
skyldes ikke hyperreaktivitet virus<br />
eller bakterier. Forkjølelser<br />
kan imidlertid starte perioder<br />
med økt hyperreaktivitet Det<br />
samme er tilfellet med allergi. For<br />
dem som er allergiske, vil påvirkning<br />
av allergener (pollen, dyr)<br />
kunne føre til hyperreaktivitet.<br />
Dette skjer ofte i pollensesongen<br />
da mange allergikere også reagerer<br />
på stoffer de ellers tåler bra.<br />
Hyperreaktivitet og astma<br />
- Hva er forskjellen på hyperreaktivitet<br />
og astma?<br />
- Hyperreaktivitet og astma er<br />
meget nært beslektede lidelser.<br />
Tidligere så man på astma som en<br />
anfallssykdom. De siste ti årene<br />
har man imidlertid blitt mer oppmerksom<br />
på at også hyperreaktiviteten<br />
er en viktig del av sykdomsbildet<br />
til en astmatiker. Pasienter<br />
som har astma er hyperreaktive,<br />
iallefall i perioder. Ved astma er<br />
det bronkiene våre som er hyperreaktive.<br />
Imidlertid er det mange<br />
mennesker som kan ha hyperreaktive<br />
luftveisslimhinner eller<br />
symptomer fra for eksempel neseslimhinnene<br />
uten at de har klassiske<br />
astmasymptomer, påpeker<br />
Lier.<br />
- Kan overfølsomhet for parfyme<br />
utløse astma?<br />
- Ja, det skjer ikke så sjelden. De<br />
fleste astmatikere reagerer på<br />
parfymelukt, særlig hvis denne<br />
ledsages av andre irritanter, for<br />
eksempel tobakksrøyk. Da er det<br />
samvirket mellom de forskjellige<br />
luftforurensningene man reagerer<br />
på.<br />
- Hvordan kan man vite om det er<br />
hyperreaktivitet, og ikke noe annet,<br />
man lider av?<br />
- Det aller viktigste holdepunktet<br />
er symptomene: Hoste, tungpustethet<br />
og reaksjoner i øyne og<br />
nese. Det går også an å påvise<br />
hyperreaktiviteten i bronkiene direkte,<br />
for eksempel ved å utsette<br />
pasienten for sterk kulde, anstrengelse<br />
eller kjemiske stoffer som<br />
metacholin. Dette er spesialistundersøkelser<br />
som bare gjennomføres<br />
en sjelden gang. En annen<br />
metode, som er lettere å gjennomføre,<br />
er å måle pasientens PEF,<br />
dvs. maksimal luftstrømshastighet<br />
ved utpusting. Dette gjøres ved<br />
hjelp av en PEF-måler. Det er<br />
mulig å påvise hvordan PEF-verdien<br />
blir påvirket av forskjellige<br />
irriterende stoffer. Man kan selv<br />
måle sin egen PEF på ulike tider<br />
på døgnet. Da bør man legge<br />
merke til hvordan verdiene varierer<br />
når man for eksempel blir<br />
utsatt for sigarettrøyk eller sterke<br />
lukter.<br />
Forebygging og<br />
behandling<br />
- Er det noe man kan gjøre for å<br />
forebygge hyperreaktivitet?<br />
- Det viktigste er å unngå å utsette<br />
seg for de stoffene man reagerer<br />
på. Dette forutsetter imidlertid at<br />
de menneskene en har omkring<br />
seg , tar hensyn. Dessverre er dette<br />
ikke alltid tilfelle. For å dempe<br />
hyperreaktiviteten, må man behandle<br />
den betennelsen som er i<br />
slimhinnene. Dette gjøres med<br />
kortison – fortrinnsvis gitt som<br />
lokal spray eller pulver. Undersøkelser<br />
viser at slik behandling<br />
etter hvert får betennelsen til å<br />
avta i styrke. Samtidig blir slimhinnene<br />
mindre hyperreaktive.<br />
Det er derfor ikke bare astmatikere<br />
eller pasienter med allergiske plager<br />
fra nesen som får denne type<br />
behandling. Enkelte pasienter kan<br />
ha nytte av å bruke denne medisinen<br />
i noen uker, for eksempel så<br />
snart de blir forkjølet. Dette kan<br />
føre til at forkjølelsen går mye<br />
hurtigere over enn den ellers ville<br />
ha gjort.<br />
- Når bør man søke lege?<br />
- Hvis man gjentatte ganger har<br />
langvarige og store plager med<br />
for eksempel hoste og tungpustet-<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
11
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
het ved anstrengelse, bør man oppsøke<br />
lege. Da kan man få en behandling<br />
som gjør at man kanskje<br />
slipper litt lettere unna, avslutter<br />
Per Arve Lier.<br />
Stoffer som ofte<br />
gir reaksjoner<br />
Sterke lukter: Ammoniakk, salmiakk,<br />
parfymelukt, limlukt. lakklukt,<br />
malingslukt, terpentinlukt,<br />
lukt fra tusjpenner og løsemidler.<br />
Støv: Asfaltstøv, veistøv, betongstøv,<br />
treskestøv, trestøv, sløydstøv,<br />
krittstøv, melstøv og støv<br />
fra gips og glassvatt.<br />
Os/røyk: Stekeos, stearinos, bålrøyk,<br />
bråtebrannrøyk, sigarettrøyk,<br />
industrirøyk og ovnsrøyk.<br />
Gasser og kjemikalier: Da særlig<br />
nitrogendioksyd og karbondioksid.<br />
Annet: Eksos, fotokopieringsdamp,<br />
kald luft og rå tåke.<br />
I tillegg til dette kan også sterktduftende<br />
blomster som for eksempel<br />
roser, freesia, sjasmin og<br />
syriner utløse plager, da særlig<br />
hos barn med hyperreaktive slimhinner.<br />
Da er det ikke pollenet,<br />
men duften fra blomstene, som<br />
utløser reaksjonen. Det vi kaller<br />
«dårlig luft» er egentlig summen<br />
av en del luftforurensninger. Disse<br />
kan også virke som irritanter for<br />
folk med overfølsomme slimhinner.<br />
(Listen er hentet fra «Allergiske<br />
barn.» Kjell Aas. Cappelen 1993.)<br />
Publisert: 1996<br />
SFT informerer:<br />
Enklere forskrift<br />
om farlige kjemikalier<br />
Seks tidligere forskrifter om farlige kjemikalier er slått<br />
sammen til én forskrift fra 30. juli. Den gjelder<br />
klassifisering, merking, emballering og deklarering av<br />
farlige kjemikalier som importeres, produseres og/<br />
eller omsettes i Norge.<br />
Den forrige forskriften om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier<br />
ble vedtatt i 1997. Den hadde seks utfyllende forskrifter, deriblant<br />
stofflisten. I henhold til EØS-avtalen ble de endret i desember i<br />
fjor for å ta inn bestemmelser i EUs stoffdirektiv og deler av Stoffblandingsdirektivet.<br />
Harmonisering med EU-direktiver<br />
Det er de resterende bestemmelsene i Stoffblandingsdirektivet som<br />
nå tas inn i den samlete forskriften om klassifisering, merking m.v. av<br />
farlige kjemikalier. Revisjonen innebærer nærmest full harmonisering<br />
med tilsvarende EU-direktiver.<br />
Bestemmelser om bekjempningsmidler vil bli implementert gjennom<br />
en henvisning i forskrift om plantevernmidler, i tråd med dagens ordning.<br />
Fra seks til én forskrift<br />
SFT har samtidig med revisjonen av innholdet, slått sammen de tidligere<br />
underforskriftene. Med unntak av forskrift om merking av kjemikalier,<br />
stoff og stoffblandinger som inneholder organiske løsemidler (YL-merking),<br />
har de blitt til omgjort til vedlegg til den reviderte forskriften om<br />
klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.<br />
De viktigste endringene<br />
De viktigste endringene i forskrift om klassifisering, merking m.v. av<br />
farlige kjemikalier er:<br />
Virkeområdet endres og omfatter eksplosiv varer.<br />
Justeringer i klassifisering av kjemikalier. Blant annet strengere krav til<br />
bruk av dyreforsøk og spesifisering av hvilke typer humandata som<br />
kan benyttes ved klassifisering.<br />
Endringer i krav til merking. Deriblant endring av særskilte merkebestemmelser<br />
for stoffblandinger og i generelle bestemmelser for merking<br />
av småemballasje.<br />
Endringer i medlemslandenes unntaksadgang for merking og emballering<br />
av småemballasje/småvolum.<br />
Endringer i muligheten for og prosedyren for hemmeligholdelse av<br />
stoffers kjemiske identitet.<br />
12
Jobben kan gi deg astma og allergi<br />
Hvert år blir tusenvis av mennesker her i landet utsatt for<br />
støv og skadelige gasser på jobb. Slike eksponeringer<br />
kan, for dem som har anlegg for det, føre til utvikling av<br />
allergier og/eller lungesykdommer. Mange må av den grunn<br />
omplasseres, omskoleres eller – i verste fall – uføretrygdes.<br />
- Å bli uføretrygdet er en ulykke for dem som blir rammet, sier<br />
overlege Erik Melbostad. - Derfor legger vi stor vekt på<br />
forebyggende tiltak. Det er mye bedriften selv kan gjøre<br />
for å redusere skadelige eksponeringer...<br />
- I mange virksomheter er det i<br />
dag en risiko for å blir rammet av<br />
yrkessykdom. Men heldigvis har<br />
bedriftene etter hvert blitt svært<br />
flinke til å tenke forebyggende.<br />
Mange av de mest risikable arbeidsoperasjoner<br />
er i dag under<br />
kontroll. Ved en del bedrifter<br />
prøver man for eksempel å automatisere<br />
helseskadelige produksjonsmetoder<br />
ved hjelp av roboter.<br />
Dessuten har man lagt vekt<br />
på å innelukke farlige arbeidsprosesser,<br />
som for eksempel sprøytelakkering.<br />
Mange bedrifter har<br />
også sørget for avtrekk som suger<br />
bort avgasser og partikler i luften.<br />
Men til tross for dette blir mange<br />
mennesker hvert år rammet av<br />
yrkesrelaterte sykdommer sier<br />
Erik Melbostad som er overlege<br />
og spesialist i lungesykdommer. I<br />
mange år har Melbostad forsket<br />
på yrkessykdommer. For tiden<br />
jobber han og flere andre med<br />
landbruket, en sektor hvor det er<br />
stor risiko for å bli rammet av<br />
allergi og lungesykdommer.<br />
- I løpet av de siste årene har vi<br />
gjort undersøkelser på flere yrkesområder<br />
hvor vi vet at det ofte<br />
forekommer yrkesastma og yrkesallergier.<br />
Blant annet har vi sett<br />
nærmere på sektorene sagbruk og<br />
sveising/metallarbeid.<br />
- I hvilke yrker er det størst risiko<br />
for å pådra seg yrkessykdommer?<br />
- Vi snakker sjelden om risikoyrker.<br />
Det viktigste er risikoen<br />
ved helsefarlige eksponeringer.<br />
Selv om vi vet at noen yrker har<br />
større risiko for slike eksponeringer<br />
enn andre, vil det også være<br />
mange andre faktorer som spiller<br />
inn. Hvorvidt du skal bli rammet<br />
av astma og allergi, avhenger for<br />
en stor del av dine arvelige anlegg<br />
for disse sykdommene. Det har<br />
også mye å si om bedriften der du<br />
jobber har innført vernetiltak. Her<br />
er det store forskjeller mellom de<br />
ulike bedriftene. Det er derfor ofte<br />
viktigere å se på den enkelte bedrift<br />
enn på hele sektoren, sier<br />
Erik Melbostad.<br />
Risikogrupper<br />
- Grovt sett deler vi eksponeringene<br />
inn i to: Biologiske og kjemiske.<br />
Biologiske eksponeringer<br />
består ofte av allergener, dvs<br />
allergifremkallende proteiner som<br />
kan finnes i matvarer, fór, strø og<br />
i annet organisk materiale. Disse<br />
eksponeringene er vanlige i for<br />
eksempel landbruk og sagbruk.<br />
På dette området er det dessverre<br />
ikke jobbet så mye forebyggende.<br />
Kjemiske eksponeringer<br />
kan være avgasser fra isocyanater<br />
og polyuretan, stoffer som finnes<br />
i lim og lakk. Her er ansatte i<br />
møbel- og bygningsindustrien en<br />
risikogruppe. Det finnes også en<br />
hel rekke andre stoffer som kan<br />
utløse astma, forteller Erik Melbostad.<br />
- Da tenker jeg først og fremst<br />
på plast-tilsettingsstoffer som for<br />
eksempel resiner, herdere og myknere<br />
som finnes i mange plastprodukter.<br />
- Hvilke andre grupper har størst<br />
risiko for å bli rammet av yrkesbetinget<br />
astma og/eller allergi?<br />
- Det er først og fremst mennesker<br />
som er utstyrt med arvelige anlegg<br />
for disse sykdommene. Har<br />
du anlegg for allergi, er det en<br />
risiko for at du utvikler dyreallergi<br />
hvis du til daglig blir utsatt for<br />
dyrehårstøv. Av den grunn er<br />
dyreallergi særlig utbredt blant<br />
bønder, veterinærer og forskere<br />
som jobber med forsøksdyr. Det<br />
er også mulig å reagere på annet<br />
biologisk materiale. Bakere blir<br />
for eksempel oftere allergisk mot<br />
mel enn andre yrkesgrupper. Dette<br />
skyldes at de ofte inhalerer melstøv.<br />
Når det gjelder kjemiske<br />
eksponeringer, har anlegget ikke<br />
like stor betydning. Enkelte stoffer<br />
som for eksempel isocyanater<br />
(polyuretan) kan ha en så kraftig<br />
virkning på luftveiene at man kan<br />
få astmaanfall uten å ha anlegg<br />
for astma og allergi. Men har du<br />
anlegg for astma og allergi, og<br />
samtidig utsettes for høy grad av<br />
eksponering, er risikoen for å bli<br />
syk stor.<br />
- Frisører nevnes ofte som en<br />
risikogruppe, både når det gjelder<br />
astma og eksem. Hva er årsaken?<br />
- Dette skyldes at frisører blir utsatt<br />
for mange irriterende kjemiske<br />
stoffer i sitt daglige arbeid. De<br />
omgås alt fra hårfarge og permanentvæske<br />
til hårspray. Typiske<br />
risikosituasjoner er når kjemika-<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
13
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
14<br />
liene blir forstøvet, sprayet eller<br />
fordampet ut i luften. Da kan<br />
kjemikaliene komme ned i luftveiene<br />
hvor de kan gjøre skade.<br />
Dette kan også skje ved sprøytelakkering<br />
av biler. Du kan også få<br />
plager når kjemiske stoffer fordamper<br />
eller avgasser. Folk som<br />
driver med lakk- og limearbeid er<br />
i risikosonen. For eksempel produsenter<br />
av parkett og laminat,<br />
møbelprodusenter og produsenter<br />
av sponplater.<br />
Symptomer<br />
- Hvilke symptomer skal man<br />
være på vakt overfor?<br />
- Hvis du blir utsatt for allergener<br />
eller irritanter, vil det første du<br />
merker ofte være kløende og rennende<br />
øyne og tett/rennende nese.<br />
De større partiklene (støv mv.)<br />
deponeres gjerne i nesen. De kan<br />
også komme ned i svelget og der<br />
føre til kløe og irritasjon. Kjemikalier<br />
i damp- eller gassform går<br />
derimot oftere rett ned i lungene.<br />
Symptomene opptrer enten i selve<br />
eksponerings-situasjonen eller en<br />
tid etter selve eksponeringen, og<br />
de kan vedvare utover kvelden og<br />
natten. Blir man utsatt for flere<br />
lignende eksponeringer, vil man<br />
lett kunne få et tilbakefall. Etter<br />
hvert skal det stadig mindre mengder<br />
til før man reagerer. Blir man<br />
ikke utsatt for nye eksponeringer,<br />
vil tilstanden vanligvis bedre seg.<br />
- Hvordan kan man vite at det<br />
er kjemikalier på jobben man<br />
reagerer på - og ikke noe annet?<br />
- Det viktigste er å legge merke til<br />
når du blir dårlig. Får du først og<br />
fremst symptomer mens du er på<br />
jobb? Da er det sannsynlig at det<br />
er noe på jobben du reagerer på.<br />
Det samme kan være tilfelle dersom<br />
du blir dårlig på kvelden etter<br />
eksponering, men ikke i helger og<br />
ferier. Det er viktig å presisere at<br />
symptomene ikke nødvendigvis<br />
behøver å være relatert til arbeidsprosesser<br />
du selv utfører. Det kan<br />
like godt være «naboens» arbeid<br />
som utløser allergien eller astmaen<br />
din.<br />
Mulig å forebygge<br />
- Hva kan man gjøre for å forebygge<br />
yrkessykdommer?<br />
- Det er flere måter man kan forebygge<br />
på. Det ene er å automatisere<br />
deler av arbeidsprosessen.<br />
Mange steder er man gått over til<br />
å la roboter utføre de mest helsefarlige<br />
produksjonsprosessene.<br />
Man kan også innelukke farlige<br />
arbeidsoperasjoner slik at gassene<br />
ikke kommer inn i selve produksjonslokalet.<br />
Mange helsefarlige<br />
arbeidsoperasjoner kan også utføres<br />
utendørs. Dette gjør at eksponeringen<br />
blir redusert. I flere<br />
industribedrifter har man også<br />
installert avtrekk som sørger for<br />
at luftforurensningene blir sugd<br />
ut av lokalet. Det går også an å<br />
installere punktavsug over de enkelte<br />
arbeidsplassene. Noen steder<br />
har man lagt vekt på at de<br />
ansatte skal bruke verneutstyr i<br />
form av støvmaske eller friskluftsmaske.<br />
En friskluftsmaske er veldig effektiv<br />
i det den sørger for konstant<br />
tilførsel av frisk luft under arbeidets<br />
gang. Problemet er at det kan<br />
være vanskelig å få folk til å bruke<br />
slikt verneutstyr. Mange arbeidstakere<br />
opplever nemlig verneutstyret<br />
som vanskelig og tungt å<br />
ha på seg når de jobber.<br />
Kontakt<br />
bedriftshelsetjenesten!<br />
- Hva skal man gjøre hvis man<br />
først har pådratt seg en yrkesrelatert<br />
sykdom?<br />
- Da bør man kontakte bedriftslegen.<br />
Hvis han/hun har mistanke<br />
om at sykdommen virkelig skyldes<br />
arbeidsmiljøet, vil du sannsynligvis<br />
bli henvist videre til en<br />
lungespesialist eller til allergologisk<br />
utredning. Det kan også<br />
være aktuelt å måle lungefunksjonen<br />
i perioder hvor du er utsatt<br />
for eksponeringer og i perioder<br />
hvor du ikke er utsatt for slike<br />
eksponeringer, for eksempel i ferier<br />
eller når du er sykemeldt fra<br />
jobben. Det er viktig at det går<br />
noen uker uten eksponering. Da<br />
er det lettere å kunne fastslå<br />
årsaksforholdene. Det aller viktigste<br />
nå er nemlig å få kartlagt<br />
hva som er årsaken til plagene.<br />
Dette er viktig for at du skal unngå<br />
ytterligere eksponering. Å finne<br />
frem til årsaken er mye viktigere<br />
enn å sykemelde. Hvis bedriftslegen<br />
har fått kjennskap til at en<br />
arbeidstaker er rammet av en yrkessykdom,<br />
skal han sørge for at<br />
det umiddelbart blir satt inn forebyggende<br />
tiltak. Samtidig bør det<br />
vurderes om den som har pådratt<br />
seg sykdommen kan omplasseres<br />
innad i bedriften. Bedriftslegen<br />
bør være med som konsulent i<br />
denne omplasseringen. Slike omplasseringer<br />
forekommer hyppig<br />
i arbeidslivet.<br />
- Hvis det ikke er mulig med<br />
omplassering - hva gjør man da?<br />
- Da kan det være aktuelt med<br />
omskolering. Her kan det offentlige<br />
komme inn med attføringspenger<br />
eller støtte til ny utdanning.<br />
I denne prosessen kan du la
edriftslegen og/eller trygdekontoret<br />
hjelpe deg med å fylle ut en<br />
søknad. Hvis det ikke er bedriftslege<br />
på det stedet der du jobber,<br />
bør du kontakte en annen lege.<br />
Det er veldig viktig at denne prosessen<br />
går raskt. Husk at du alltid<br />
har krav på attføring eller uføretrygd<br />
hvis du er arbeidsufør –<br />
uansett årsaken til dette!<br />
- Kan det bli aktuelt med yrkesskadeerstatning?<br />
- I så fall må enten arbeidsgiveren,<br />
bedriftslegen eller en annen<br />
lege melde fra til trygdekontoret<br />
om at dette dreier seg om en yrkessykdom.<br />
Men du må selv sette<br />
frem krav om erstatning. Her kan<br />
du få hjelp av trygdeetaten. Erfaringen<br />
er at det ofte kan være<br />
vanskelig å årsaksvurdere slike<br />
sykdommer. Det kan for eksempel<br />
være mange årsaker til at man<br />
får astma. Da kan det være godt å<br />
vite at du har krav på yrkesskadeerstatning<br />
dersom det enten kan<br />
påvises eller sannsynliggjøres at<br />
det er yrkeseksponeringer som er<br />
årsaken.<br />
- Hva med ungdommer med<br />
astma eller allergi? Er det noen<br />
yrker de helst bør unngå?<br />
- Det viktigste er å ikke begynne<br />
å røyke. Da utvikler man mye<br />
sjeldnere luftveisplager. I tillegg<br />
bør allergiske ungdommer vise<br />
omhu ved yrkesvalg – og ikke<br />
minst ved valg av arbeidsplass!<br />
Velg fortrinnsvis en arbeidsplass<br />
som du vet har et godt arbeidsmiljø.<br />
Da unngår du å bli utsatt<br />
for helseskadelige eksponeringer<br />
som gjør at du siden må omskoleres,<br />
avslutter Erik Melbostad.<br />
Kilde: Helsenytt for alle<br />
En av ti bakere<br />
utvikler melallergi<br />
Bakeriansatte er særlig utsatt for allergier og astma. En undersøkelse,<br />
viser at en av ti bakere får melallergi. Vi vet også fra<br />
andre undersøkelser at bakeriansatte har 2 - 3 ganger større risiko<br />
for å utvikle astma enn resten av befolkningen. Mange bakere<br />
må slutte i jobben på grunn av sykdom.<br />
Arbeidstilsynet iverksetter nå en bredt anlagt kampanje for å<br />
bedre arbeidsmiljøet i bakerinæringen. Målet er å skape større<br />
trivsel, mindre stress og lavere sykefravær. Dette skal skje ved<br />
å redusere risiko knyttet til luftkvalitet og ved å bedre det<br />
organisatoriske arbeidsmiljøet. Kampanjen tar også sikte på å<br />
skape bevissthet om hvilke oppgaver verne- og helsepersonalet<br />
skal bistå med.<br />
Bedre arbeidsmiljø gir større trivsel, lavere sykefravær, bedre<br />
produktivitet og høyere lønnsomhet. Arbeidstilsynet tar nå et<br />
krafttak overfor en næring hvor de ansatte er meget utsatt for<br />
sykdom, sier prosjektansvarlig Ørnulf Halmrast i Direktoratet for<br />
Arbeidstilsynet.<br />
- Arbeidsmiljøloven har klare regler om krav til både luftkvalitet<br />
og det, organisatoriske arbeidsmiljøet. Vi vil kontrollere arbeidsmiljøet<br />
og der vi finner brudd på reglene, vil vi reagere med<br />
pålegg, sier Halmrast.<br />
Kilde: Arbeidstilsynet<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
15
Generaldirektør Gro Harlem Brundtland<br />
Verdens helseorganisasjon<br />
Avenue Appia<br />
1211 Geneve 27<br />
Sveits<br />
Oslo, 16. september <strong>2002</strong><br />
Sykdomskode for MCS i The International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD)<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforeningen A.L.F. (tidligere Landsforeningen for løsemiddelskadde) består hovedsakelig av medlemmer<br />
som har utviklet en yrkessykdom som følge av helseskadelig kjemisk påvirkning på sitt arbeidssted. Noen har vært utsatt for<br />
skadelige stoffer i 10-20 år eller mer, mens andre har utviklet sykdom etter relativ kort eksponeringstid.<br />
Mange av foreningens medlemmer har utviklet overfølsomhet for kjemiske stoffer.<br />
Denne type hypersensitivitet betegnes oftest i internasjonal faglitteratur som Multiple Chemical Sensitivity (MCS), men det finnes<br />
en rekke andre betegnelser for samme eller tilsvarende fenomen, f.eks. Toxic Induced Loss of Tolerance (TILT), Idiopathic<br />
Environmental Intolerances (IEI) osv. Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammes reagerer med sykdomssymptomer på<br />
kjemiske stoffer selv i meget lave konsentrasjoner. De som blir syke får symptomer fra flere organsystemer, oftest fra sentralnervesystemet<br />
og luftveiene. En del personer får i tillegg psykiske problemer som kan skyldes virkninger av det kjemiske stoffet i<br />
seg selv eller de belastninger som følger av sykdommen. En godt kjente gruppe som lider av MCS (ofte i tillegg til Gulf War<br />
<strong>Syndrom</strong>et) er krigsveteraner som tjenestegjorde under Golfkrigen i 1991.<br />
Hypersensitiviteten kan ikke påvises ved objektive funn ved medisinske utredninger. Tilstanden opptrer relativt ofte sammen med<br />
andre kjemiske helseskader, herunder løsemiddelskader/ toksisk encephalopati, astma, slimhinneproblemer osv.<br />
Mange av foreningens medlemmer har store funksjonshemninger eller er helt invalidisert som følge av lidelsen etter eksponering<br />
i sitt arbeidsmiljø. Likevel får de fleste ikke godkjent overfølsomheten verken som sykdomsdiagnose eller yrkessykdom. Et argument<br />
mot at sykdommen anerkjennes, er at den ikke betraktes som en medisinsk akseptert og vel definert sykdom og ikke har<br />
noen sykdomskode i ICD.<br />
Forskere – ikke minst i USA – har studert sykdommen gjennom mange år, og den er meget grundig beskrevet i svært mange<br />
forskningsrapporter. Flere forskere har utarbeidet kriterier for tilstanden. (Den amerikanske forskeren MR Cullens definisjon fra<br />
1987 er trolig den best kjente og mest benyttede.) Lidelsen er jevnlig tema ved internasjonale fagkonferanser verden over. I 1996<br />
arrangerte International Programme on Chemical Safety en forskerkonferanse om tilstanden.<br />
Årsaken til symptomene er omstridt. I mange medisinske studier erkjennes sammenheng mellom lidelsen og skadelig kjemisk<br />
påvirkning, mens det spesielt i psykiatriske fagmiljøer fortsatt hevdes andre oppfatninger. Personer som rammes av nye sykdommer<br />
hvor legevitenskapen ikke har kunnskap om hvilke biologiske/biokjemiske o.a. mekanismer som fremkaller symptomer, blir<br />
ofte avvist med at sykdommen skyldes psykiske faktorer, eventuelt en primær psykiatrisk lidelse. Begreper som funksjonelle<br />
sykdommer og psykosomatiske lidelser benyttes ofte selv om personen har arbeidet med sterkt helseskadelige stoffer i en årrekke.<br />
Etter mange års forskning innen feltet erkjenner nå de fleste medisinske miljøer at lidelsen er reell og invalidiserende. A.L.F. mener<br />
derfor at sykdommen nå bør føres opp som egen sykdomskode på ICD som somatisk sykdom.<br />
Det synes å være sterke krefter som arbeider mot at MCS skal anerkjennes som en somatisk sykdom. Internasjonale organisasjoner<br />
for MCS pasienter synes å hevde at grunnen til at MCS ikke er anerkjent som egen diagnose, skyldes massivt press fra<br />
industrigiganter, herunder kjemisk industri, legemiddelindustri og kosmetikkindustri.<br />
En anerkjennelse av hypersensitivitetsyndromet vil bedre forholdene for dem som blir rammet. Videre vil en slik anerkjennelse<br />
kunne gi positive virkninger når det gjelder produktkontroll/utvikling av kjemiske produkter, vernetiltak på arbeidssteder og ansvar<br />
for skadevirkninger for produsenten. Det vil forhåpentligvis også kunne bidra til redusert bruk av mer eller mindre helseskadelige<br />
kjemiske stoffer i så godt som ethvert produkt som omgir oss i hverdagen.<br />
Vi vil derfor vennligst anmode om at WHO vurderer kriterier for diagnosen og at den føres opp på ICD.<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
Med vennlig hilsen<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening<br />
Lars Kristian Hille<br />
leder<br />
16
Over 1 100 uførepensjonister tilbake til arbeid<br />
Over 1 100 uførepensjonister har i løpet av det siste året<br />
kommet i arbeid på heltid eller deltid eller trappet opp<br />
arbeidsinnsatsen. – Dette viser at mange uførepensjonister<br />
ønsker å komme tilbake til arbeidslivet, sier trygdedirektør<br />
Arild Sundberg. Det omfattende samarbeidet mellom Aetat<br />
og trygdeetaten gir resultater.<br />
Ved utgangen av september var<br />
det totalt 289 604 uførepensjonister<br />
her i landet. Det tilsvarer<br />
10,1 prosent av den yrkesaktive<br />
befolkningen. Denne andelen har<br />
holdt seg stabil det siste året.<br />
Nedgang i Finnmark<br />
Det er fylkesvise variasjoner. Fra<br />
årsskiftet har det vært en nedgang<br />
i andelen uførepensjonister i<br />
Finnmark på 0,8 prosent. I fylkene<br />
Oslo, Buskerud, Vestfold,<br />
Telemark, Aust-Agder og Troms<br />
har andelen uførepensjonister vært<br />
stabil. Akershus og Rogaland har<br />
den laveste andelen uførepensjonister,<br />
begge med 7,6 prosent.<br />
Høyest andel er det i Aust-Agder<br />
og Hedmark med henholdsvis<br />
12,9 og 12,6 prosent.<br />
– Vi må fokusere på mulighetene<br />
den enkelte har, og jeg utfordrer<br />
arbeidsgivere til å legge til rette<br />
for å utnytte den ressursen uførepensjonistene<br />
representerer, sier<br />
trygdedirektøren.<br />
Flere mottar<br />
rehabiliteringspenger<br />
Ved utgangen av første halvår<br />
<strong>2002</strong> var antallet som mottok<br />
rehabiliteringspenger ca. 45 000<br />
personer, mot 39 000 ved utgangen<br />
av første halvår 2001.<br />
Flest kvinner<br />
Det er flest kvinnelige uførepensjonister.<br />
57,5 prosent av<br />
uførepensjonistene er kvinner.<br />
Blant de nye uførepensjonistene<br />
de første ni månedene i <strong>2002</strong> er<br />
53,6 prosent kvinner.<br />
Blant de nye uførepensjonistene<br />
er gjennomsnittsalderen 51,9 år.<br />
Det har vært en jevn vekst i gjennomsnittalderen<br />
for nye uførepensjonister<br />
de siste fem årene,<br />
fra 51,0 i 1997.<br />
35,6 prosent av de nye uførepensjonistene<br />
har en diagnose<br />
knyttet til muskel- og skjelettsystemet,<br />
mens 23,3 prosent har<br />
en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse.<br />
Andelen nye kvinnelige<br />
uførepensjonister med diagnose<br />
knyttet til muskel- og skjellettsystemet<br />
er 41,7 prosent. Når<br />
det gjelder andelen psykiske lidelser<br />
er det ingen forskjell mellom<br />
menn og kvinner.<br />
Kilde: Trygdeetaten <strong>2002</strong><br />
3 700 vil forsøke seg<br />
i arbeid igjen<br />
Trygdekontorene har det siste året<br />
vært i kontakt med nesten 11 000<br />
uførepensjonister for å drøfte<br />
mulighetene for å komme tilbake<br />
til arbeid eller for å trappe opp<br />
arbeidsinnsatsen. Flere av disse<br />
har selv tatt kontakt med trygdeetaten<br />
for å undersøke mulighetene.<br />
3 700 har hittil sagt at de<br />
gjerne vil forsøke å gå ut i arbeidslivet<br />
igjen, og over 1 100 kommet<br />
i arbeid på heltid eller deltid eller<br />
trappet opp arbeidsinnsatsen,<br />
mens om lag 2 300 ser at de har<br />
behov for bistand fra Aetat på<br />
veien tilbake til arbeid.<br />
Kreftfremkallende kjemikalier og prosesser<br />
Eksempler på kjemikalier som er kreftfremkallende er:<br />
• maling som inneholder kromater eller steinkulltjære<br />
• treimpregneringsmidler som inneholder kreosot eller krom<br />
og arsen (kromtrioksid og arsenpentoksid sammen med<br />
kobber, såkalt CCA-impregnering)<br />
• formaldehydholdige produkter brukt til for eksempel desinfeksjon<br />
bensin (på grunn av benzen)<br />
• noen fargestoffer (for eksempel blykromat i maling)<br />
• trikloreten (trikloretylen, tri) som brukes blant annet til<br />
avfetting og rensing av metall<br />
• toluendiisocyanat som brukes blant annet til produksjon av<br />
skumplast<br />
• krystallinsk silika<br />
• visse typer syntetiske mineralfibre (MMMF)<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
17
NYTT FRA LOKALLAGENE<br />
Vestfold lag<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
Sesongstart<br />
Vi startet opp sesongen den 6.<br />
september med en forsinket<br />
sommerfest i stedet for ordinært<br />
medlemsmøte, da det var mangel<br />
på tema. Vi leide Klubblokalene<br />
til idrettsklubben Falk i Horten.<br />
Serveringen besto av store grønnlandsreker,<br />
rekecoctail, skalldyrkabaret<br />
og gravlaks med tilbehør.<br />
Det ble servert øl, vin og mineralvann<br />
til maten.<br />
Til kaffen serverte vi varm eplekake<br />
med vaniljesaus og iskrem.<br />
Vi hadde produsert eget sanghefte<br />
for anledningen og sanggleden var<br />
stor. Mulig det sporer til å starte<br />
med eget sangkor?<br />
Vi hadde selvfølgelig våre ektefeller<br />
med, for vi hadde dans på<br />
programmet, men det ble lystig<br />
lag rundt bordet, så det ble ikke så<br />
mye tid til dansen.<br />
Alle koste seg fornøyelig og mente<br />
at dette måtte vi gjøre oftere, men<br />
da kanskje med en liten egenandel.<br />
Velkommen til oss på FIF.<br />
Fra festen<br />
6. september.<br />
Jubileum<br />
I forrige nummer av <strong>Syndrom</strong><br />
hadde jeg et innlegg om F.I.Fkontoret<br />
(Funksjonshemmende i<br />
funksjon) og årsaken til at vi<br />
startet opp med kontortid med<br />
veiledertjeneste der.<br />
4. september i år var kontoret 10<br />
år. Det ble feiret med at vi flyttet<br />
ut på fortauet i Storgaten. Vi slo<br />
sammen 4 partytelt og etablerte<br />
oss der. Bordene og stolene fra<br />
kafeen satte vi på utsiden av partyteltene,<br />
slik at vi kunne servere<br />
gratis bløtekake og kaffe til våre<br />
gjester som vi slo av en prat med.<br />
Mange var interessert i å høre om<br />
vår forening A.L.F. Vår lokale<br />
baker sponset oss med ikke mindre<br />
enn 8 store avlange bløtekaker.<br />
2 doble vaffeljern var i<br />
aksjon hele tiden. Inne på kjøkkenet<br />
sto det personer og traktet<br />
kaffe fra 3 kaffetraktere, mens 2<br />
var opptatt med å løpe frem og<br />
tilbake med termoskanner. Det var<br />
rene 17. maistemningen.<br />
18
NYTT FRA LOKALLAGENE<br />
Vår Stand<br />
På kvelden var det fest oppe i<br />
aulaen i samme bygget med inviterte<br />
gjester. Det var mange blant<br />
gjestene som ville gratulere oss<br />
og talerlisten ble etter vært veldig<br />
lang. Jeg kom ut av tellingen når<br />
det gjaldt antall talere, men jeg<br />
hørte i etterkant at det var tretten<br />
talere oppe på talerstolen. Jeg<br />
husker ikke alle nå, men både den<br />
nye og gamle ordføreren var oppe<br />
og takket oss. Likeså sosialsjefen,<br />
og den gamle sosialsjefen som nå<br />
har en høyere stilling sentralt inne<br />
i Oslo. Trygdesjefen takket oss.<br />
Også representanter fra fylket var<br />
på talerstolen og alle hadde bare<br />
ros og godord å si om foretaket.<br />
På FIF-kontoret for å løse<br />
verdensproblemer.<br />
Eva og William utenfor vår stand.<br />
Thore Hansen foran pc en for å få kongekabalen<br />
til å gå opp.<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
19
NYTT FRA LOKALLAGENE<br />
TV-aksjonen «Et nytt liv»<br />
I forbindelse med TV-aksjonen<br />
hadde Buskerud lag av A.L.F<br />
besluttet at inntektene fra loddsalget<br />
på medlemsmøtet mandag<br />
14.10.02 skulle gå til dette gode<br />
formålet. Medlemmene hadde<br />
selv kjøpt med seg premier, i tillegg<br />
til at vi hadde fått noen CDplater<br />
fra TV3 og Warner Music<br />
som vi loddet ut, og vi avsluttet<br />
møtet med en liten auksjon. Vi<br />
var 22 medlemmer til stede som<br />
bidro med 1700 kroner til aksjonen.<br />
Pengene ble overrakt av<br />
A.L.F-foreningens leder til en<br />
rørt og glad aksjonsleder, Lene<br />
Wirum Evensen. Hun har gjort<br />
en flott jobb her i Buskerud, noe<br />
som resultatene fra opptellingen<br />
viser, da det kom inn over 4,6<br />
millioner kroner eller 350 000<br />
mer enn i fjor. På landsbasis har<br />
innsamlingen på nåværende tidspunkt<br />
kommet opp i 138 millioner<br />
kroner. Det ble også satt<br />
ny rekord når det gjaldt antall<br />
bøssebærere. Det forteller meg at<br />
dette var en sak folk virkelig var<br />
engasjert i. Vi har vel alle litt å stri<br />
med, men sammenlignet med de<br />
handikappede i fattige land, har<br />
vi det bra!<br />
Aksjonsleder Lene Wirum Evensen<br />
og leder av A.L.F Buskerud, Jan Arne<br />
Dammen.<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
Høstseminaret til A.L.F Buskerud<br />
Etter en lang og fin sommer, var<br />
tiden nå kommet til det tradisjonelle<br />
høstseminaret til A.L.F Buskerud.<br />
Det er for øvrig ikke helt<br />
riktig, for dette var første gang vi<br />
var samlet under det nye navnet,<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening.<br />
Foreleser<br />
Vi var 28 medlemmer som møttes<br />
fredag i et praktfullt vær på Tyrifjord<br />
Hotell, ved Vikersund.<br />
Som foreleser denne gang hadde<br />
vi greid å få Truls Reiersøl fra Råd<br />
og Veiledningstjenesten i NHF,<br />
Buskerud til å være sammen med<br />
oss. Truls har vært hos oss før, og<br />
han har jobbet mange år i Trygdeetaten.<br />
Medlemmene hos oss setter<br />
stor pris på han, ikke bare for<br />
at han gir mye god informasjon.<br />
Truls er også flink til å få alle til<br />
å delta aktivt, noe som gjør det<br />
veldig trivelig og lærerikt.<br />
Temaer<br />
Av emner som vi var igjennom,<br />
kan nevnes, rettigheter ved yrkesskade,<br />
samordning av pensjon,<br />
medisinrefusjon, ankeprosesser,<br />
grunn og hjelpestønad med mer.<br />
I hele tatt noe for en hver, tilbakemeldingene<br />
jeg har fått har<br />
bare vært positive.<br />
Truls tok også opp timeavtaler,<br />
slik at den enkelte kunne få svar<br />
på sine spørsmål under fire øyne.<br />
Det er jo ikke alltid så lett å få stilt<br />
de riktige spørsmålene når så<br />
mange sitter sammen, så dette var<br />
et veldig populært innslag.<br />
40 Brev<br />
I tillegg ble det tatt opp et par<br />
enkeltsaker i plenum med tillatelse<br />
fra de det gjaldt.<br />
Den ene saken gjaldt medisinrefusjoner,<br />
og hvor vanskelig det<br />
kan være. Mange, for ikke å si<br />
de fleste hadde vel gitt opp, etter<br />
å ha skrevet ca. 40 brev til trygdeetaten<br />
på ett år. Men ikke Kurt, og<br />
det er bra for vi trenger slike som<br />
han. Saken hans kan kanskje<br />
hjelpe oss alle sammen når den en<br />
gang tar slutt. Vi vil følge med, så<br />
stå på., jeg vet at du mange ganger<br />
har hatt lyst til å gi opp. Men du<br />
skal vite at du har mange i ryggen.<br />
Saksbehandlingsfeil<br />
Den andre var saken til Nils Petter<br />
som først fikk godkjent skaden<br />
20
NYTT FRA LOKALLAGENE<br />
sin som yrkesskade, for så å få<br />
den avslått igjen. Når vi har gått<br />
igjennom saken hans virker det<br />
som han har havnet i en konflikt<br />
legene imellom. PROFESJONS-<br />
KAMP? Vi vil følge saken hans<br />
videre. (Oddvar Petersen tok for<br />
øvrig med seg saken da han var<br />
hos oss).<br />
Oppsummering<br />
Som dere ser var det mye vi var<br />
innom denne helgen, Det hele<br />
ble avsluttet med at Jan Arne<br />
overraskende overrakte blomster<br />
til Rita (kona til Truls), for at vi<br />
hadde fått dele Truls med henne<br />
denne helgen.<br />
Foruten alt dette hadde vi det også<br />
veldig artig sammen, noe som vi<br />
for øvrig alltid har. Vi var enige<br />
om at dette er likemannsarbeid i<br />
praksis.<br />
På Horten-besøk<br />
Fire medlemmer av styret i A.L.F Buskerud tok i mot invitasjonen<br />
fra William Leonhardsen, leder av A.L.F Vestfold, til<br />
å komme og bli med på deres styremøte.<br />
Med Jan Sandholt bak rattet og Reiulf Wold, Olav Olavsbråten<br />
og Jan Arne Dammen som passasjerer gikk turen til Horten<br />
denne tirsdagskvelden i oktober.<br />
Vi så dette som veldig nyttig, og starten på et samarbeid over<br />
fylkesgrensene. Vi fikk utvekslet erfaringer og delte tanker og<br />
ideer for fremtiden. Ser dere hos oss i 2003!<br />
Jan Arne Dammen<br />
Så takk for denne gang, og vi ser<br />
fram til neste seminar. Da håper<br />
vi også flere får lyst til å bli med.<br />
Jan Arne Dammen<br />
Hvordan A.L.F Buskerud har markedsført seg<br />
Oddvar var på et medlemsmøte,<br />
der han redegjorde om endringen,<br />
og informerte om Riksrevisjonens<br />
rapport om Arbeidstilsynet.<br />
Vi hadde invitert lokalavisen,<br />
men de ringte under møtet, da de<br />
var blitt forhindret i å komme. De<br />
foretok i stedet et telefonintervju<br />
med Oddvar, slik at vi fikk informasjonen<br />
ut.<br />
Pressen har vi «foret» med info,<br />
bl.a. SYNDROM og vi har sendt<br />
leserinnlegg. Statsbudsjettet har<br />
også skaffet oss spalteplass.<br />
I forbindelse med TV-aksjonen,<br />
fikk vi positiv omtale, både i avisen<br />
og NRK Buskerud.<br />
Foreningens navn lå også ute på<br />
aksjonens internettside.<br />
Det er sendt ut ca. 300 brev om<br />
navneendringen til fagforeninger<br />
og enkelte bedrifter. SYNDROM<br />
og brosjyren «På helsa løs» har vi<br />
lagt ut på legekontorer og sykehuset.<br />
Det er en fin utfordring for oss<br />
å få A.L.F kjent på lik linje med<br />
LFFL.<br />
Vi står på videre, og ser fram til å<br />
høre hva andre fylkeslag gjør, for<br />
SAMMEN ER VI STERKE!<br />
- Når dette skrives er det tidlig i<br />
november, men her på Konnerud<br />
ligger snøen allerede, det får meg<br />
til å tenke på at julen nærmer seg<br />
med stormskritt. Derfor vil jeg på<br />
vegne av styret i A.L.F Buskerud<br />
benytte denne anledningen til og<br />
ønske alle en riktig GOD JUL og<br />
ETT GODT NYTTÅR!<br />
Jan Arne Dammen<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
21
NYTT FRA LOKALLAGENE<br />
Bjørn Knutsen ble født i Bjugn i 1923. Allerede<br />
som ung gutt, 15 år gammel, flyttet han til onkelen<br />
sin i Trondheim som var maler. Etter krigen var<br />
han ansatt i flere malerfirmaer, siste stedet han var<br />
ansatt var hos Aas og Hatlein.<br />
I hele sitt liv var han aktiv i fagbevegelsen, hvor han<br />
var spesielt opptatt av lærlingenes vilkår.<br />
Han var styremedlem i Malernes Forening i en<br />
periode, hvor han og foreningen var tidlig ute med<br />
å påpeke farene med de ulike løsemidlene man<br />
brukte da. På 70 og 80-tallet var han med og<br />
arrangerte kurs om disse temaene.<br />
Bjørn Knutsen var en dyktig tegner og maler, og<br />
hadde omstendighetene vært annerledes, ville han<br />
kanskje valgt en enda mer kunstnerisk levevei.<br />
Minneord<br />
Bjørn Knutsen var et samfunnsengasjert menneske<br />
som var opptatt av de svake i samfunnet, og arbeidet<br />
politisk på den siden som alltid har tatt de svakes<br />
parti.<br />
Etter som helsen ble dårligere, kom han seg ikke<br />
så mye ut, så han leste mye og samlet materiale<br />
som hadde med løsemidler å gjøre og annet faglig<br />
stoff. For sitt engasjement i fagbevegelsen ble han<br />
i år 2000 utnevnt til æresmedlem i Fellesforbundet.<br />
Dessverre kunne han ikke være tilstede i Britannia<br />
under utnevnelsen på grunn av sykdom, så Gerd<br />
Bjørgen fra Malernes Forening overrakte diplom<br />
og nål hjemme hos ham, noe han satte meget stor<br />
pris på.<br />
Familien ønsket i stedet for blomster at tiltenkt oppmerksomhet<br />
ble sendt til oss fordi vi arbeider med<br />
de områdene som Bjørn Knutsen var opptatt av.<br />
Vi lyser fred over hans minne.<br />
Sør-Trøndelag lag av A.L.F<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
22<br />
Nå når vi er midt i en periode med<br />
godt vær til å være inne i – til tross<br />
for at solen gløtter fram mellom<br />
hagelbygene og høstfargene bare<br />
var helt fantastiske – hva annet<br />
kan vi finne på da enn å sette seg<br />
ned å skrive litt til «<strong>Syndrom</strong>et».<br />
Etter alt det regnet, er undertegnede<br />
helt overbevist om at strømprisene<br />
kommer til å falle drastisk.<br />
Først av alt vil vi skryte litt av<br />
«<strong>Syndrom</strong>et» eller rettere sagt –<br />
de som jobber med «<strong>Syndrom</strong>et»<br />
Vi her ute merker den positive<br />
forandringen – vi ser at det jobbes<br />
godt og det er kjekt å lese. Også<br />
det at det kommer når det skal<br />
Småplukk fra Rogaland<br />
er gledelig. Vi ser fram til neste<br />
nummer.<br />
Andre positive ting er «Handikapnytt»<br />
som dumpet ned i postkassen<br />
forleden, der fikk vi faktisk<br />
bevis på at de vet at vi<br />
eksisterer. Det gir oss pågangsmot<br />
til å fortsette å jobbe. Vi føler<br />
at det er viktig at vi blir lagt merke<br />
til og at vi av og til får bevis for<br />
at vi ikke driver forgjeves.<br />
Ellers driver vi for tiden med oppkjøring<br />
til høstens selskapeligheter.<br />
Vi slår til med julebord igjen.<br />
I år reiser vi til Høiland Gård,<br />
Årdal i Ryfylke. En gammel gård<br />
som drives som spise- og overnattingssted.<br />
Vi hadde håpet at flere<br />
hadde villet være med – men vi<br />
blir ca 20 forventningsfulle.<br />
Positivt er det også at vi er blitt<br />
flere medlemmer. Vi håper de vil<br />
være med oss på møtene våre og<br />
de ønskes herved velkommen.<br />
Ellers er vi aktive på kursfronten<br />
når det gjelder likemannsarbeid.<br />
Vi var med både i Trondheim og<br />
Lyngdal. Vi hadde utsendinger til<br />
Oslo og vi skal være med på Gardermoen.<br />
Vi vil ønske alle en fin og framgangsrik<br />
og aktiv vinter.<br />
Hilsen A.L.F Rogaland
NYTT FRA LOKALLAGENE<br />
Sommermøte på feriehjemmet<br />
for Østfold lag av A.L.F<br />
Vi var kun 23 medlemmer som<br />
leder ønsket velkommen i øsende<br />
regnvær. Den samme dag - hele<br />
dagen - frem til like før møtestart<br />
var det strålende vær, men ved<br />
møtestart «himmelen åpnet seg».<br />
DET ØSTE NED!<br />
Leder orienterte om videoen som<br />
var innspilt – utrolig fin video.<br />
Dessverre var det ingen maskin<br />
på feriehjemmet – så vi fikk dessverre<br />
ikke sett den.<br />
Leder refererte for øvrig til møtet<br />
han hadde vært på i Oslo i hovedstyret.<br />
Dette for å hjelpe til med et<br />
opplegg med fagforeningene,<br />
Handikapforbundet og Sosialdepartementet.<br />
Dette for å endre formålet<br />
for foreningen - slik at foreningen<br />
kan fange flere.<br />
Ute «datt regnet ned» men Bjarne<br />
grillet. Regnet og vinden tok nesten<br />
maten – og spisingen måtte<br />
selvsagt foregå innendørs. Vi koset<br />
oss, og etter deilig grillmat<br />
var det kaffe og deilig bløtekake.<br />
Dessverre la det dårlige været en<br />
demper på oss – idet det var umulig<br />
å være ute.<br />
Vi hadde selvsagt lotteri med flere<br />
fine gevinster – som innbrakte en<br />
god del i kassen.<br />
Vi få som hadde møtt opp hadde<br />
det dog hyggelig – men var enige<br />
om at «værguden» neste år måtte<br />
sørge for finere vær – og at flere<br />
da vil møte.<br />
Else-Marie<br />
Forskjellig fra turen til Skeikampen i 2001 reiste vi nå<br />
med egne biler. Ikke som tidligere med buss. Dette<br />
erfarte vi var lite «sosialt» i forhold til tidligere turer.<br />
Tåken møtte oss fredag – men inne var alt lyst og<br />
vennlig. Vi møttes til lunsj – som var usedvanlig flott<br />
og velsmakende. Nydelig for både øye og gane.<br />
Flere hvilte etter lunsj, noen gikk tur, og andre gjorde<br />
ingenting. Til middagen på kvelden var alle igjen<br />
samlet. Velsmakende – som alltid. For øvrig passerte<br />
fredagskvelden stille.<br />
Lørdag, etter en herlig frokost, gjorde alle hva de selv<br />
ville - noen gikk tur, andre kjørte tur. Værguden var<br />
heller ikke i dag på vår side. TJOKKAN lå tykk.<br />
Høsttur til Skeikampen<br />
Lunsjen, like god som alltid, ble inntatt. En tur til<br />
fjells består hovedsakelig av god mat.<br />
Middagen var igjen felles – og etter denne møttes vi<br />
alle i «baren». Her hadde vi det utrolig hyggelig, og<br />
både praten og latteren satt løst. Dansemusikken var<br />
herlig – passet for oss og dansen gikk livlig.<br />
Dessverre – som alle gode ting – det tar slutt. Etter<br />
lunsj søndag gikk turen hjemover.<br />
Igjen må det anmerkes – flere bør kunne delta.<br />
Men summa sumarium – vi som deltok var alle<br />
utrolig fornøyde, og gleder oss alt til neste høsttur.<br />
Else-Marie<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
23
NYTT FRA LOKALLAGENE<br />
Aust-Agder lag på tur til Valldal<br />
1. dag - tirsdag<br />
Vi reiste fra Harebakken tirsdag<br />
18. juni kl. 08.00.<br />
Første stopp var ved Holmestrand<br />
hvor vi hadde kaffe på kafeen som<br />
går over E18. Været var flott.<br />
Kjørte videre mot Oslo, fulgte så<br />
E6 mot Hamar. Hadde stopp ved<br />
en rasteplass hvor vi spiste deilige<br />
hjemmesmurte smørbrød.<br />
I kveldinga fant vi en koselig hytte<br />
ved Hunderfossen, hvor vi lagde<br />
oss en god middag.<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
2. dag - onsdag<br />
Reiste videre mot Valldal med en<br />
stopp på Dombås.<br />
Fra Dombås kjørte vi av E6 og tok<br />
veien mot Åndalsnes. Underveis<br />
rasta vi med medbrakt nistepakke<br />
fra frokost.<br />
Passerte Trollveggen og videre<br />
opp Trollstigen. Det var litt regn<br />
og tåke, men en flott opplevelse.<br />
Kom til Valldal hvor vi fant en<br />
koselig hytte.<br />
3. dag - torsdag<br />
Smurte oss niste, og la ut på tur til<br />
Tafjord, hvor Zakaniasdammen<br />
er. Demningen rager 96 meter og<br />
var bygd i 1967. Den er en av<br />
Europas høyeste magasindemninger.<br />
På tilbaketuren var vi på Tafjord-<br />
Naustet hvor det hang bilder fra<br />
Tafjordulykka 7. april 1934.<br />
Da raste det ut 7 millioner kubikk<br />
stein som dannet flodbølger opp til<br />
64 meter høye.<br />
I alt 40 mennesker omkom og<br />
mange ble skadet.<br />
Vi reiste tilbake til hytta og slappet<br />
av. Om kvelden tok vi en tur<br />
mot Trollstigen for det var så fint<br />
vær.<br />
4. dag - fredag<br />
I dag hadde Sven tenkt at vi skulle<br />
ta en tur til fjellgarden Mulddalen.<br />
Thorsland ble igjen ved bilen, vi<br />
andre brukte ca. 1,5 timer opp.<br />
Da vi kom opp var det litt av en<br />
utsikt og der rant den 200 meter<br />
lange Mulddalsfossen ut. Turen<br />
ned gikk greit.<br />
Etterpå handlet vi og koste oss på<br />
hytta, hvor vi hadde noen lattersalver<br />
utover kvelden.<br />
5. dag - lørdag<br />
I dag går turen hjemover. Vi kjørte<br />
mot Geiranger med alle bratte<br />
bakker og svinger.<br />
Kjørte over fjellet hvor isen lå på<br />
vannet, og videre over Valdresflya<br />
til Beitostølen.<br />
Kjørte videre og fant oss en hytte<br />
på Golsfjellet.<br />
6. dag - søndag<br />
På morgenen hørte vi gjøken gol.<br />
Vi koste oss med frokost før turen<br />
gikk videre over Geilo og nedover<br />
langs Numedalslågen.<br />
Ved Lampeland tok vi en pause<br />
med middag.<br />
Siste stopp før vi var hjemme<br />
igjen.<br />
En flott tur!<br />
24
Isocyanater<br />
- risikovurdering og forebyggende tiltak<br />
Rapport fra Nordisk møte: Det er ønskelig å samordne<br />
risikovurderinger og tiltak i nordisk sammenheng på et<br />
faglig grunnlag. Derfor ble det avholdt et nordisk tilsynsmøte<br />
i København, initiert av Arbeidstilsynet i Norge og<br />
finansiert av Nordisk Ministerråd.<br />
De nordiske tilsynsmyndighetene møttes for å undersøke<br />
mulighetene for en helhetlig strategi for å møte disse<br />
problemene og for å utarbeide en faglig konsensus som<br />
grunnlag for risikovurderinger og tiltak på lang sikt.<br />
Myndighetene ønsket dessuten oversikt over relevante og<br />
effektive tiltak som kan implementeres umiddelbart. Møtet<br />
kom frem til konsensus om følgende:<br />
Med isocyanater menes både<br />
monomerer og prepolymerer.<br />
Sensibiliserende egenskaper er<br />
kun vist ved di- og høyere isocyanater,<br />
ikke ved eksponering<br />
for metylisocyanat eller andre<br />
monoisocyanater.<br />
Det bør stilles krav til opplæring<br />
av arbeidstakere som kan utsettes<br />
for isocyanater både i forbindelse<br />
med primær og sekundær<br />
eksponering (termisk dekomponering,<br />
sliping, varmepåvirkning<br />
av PUR).<br />
Sekundær eksponering kan være<br />
et større problem enn primær eksponering,<br />
fordi omfang og nivå<br />
er ukjent og mange av de eksponerte<br />
kjenner ikke til at de er, eller<br />
har vært, eksponert.<br />
Sekundær eksponering utgjør en<br />
stor utfordring både med hensyn<br />
til risikovurdering og risikohåndtering<br />
(risk assessment and<br />
management)<br />
Primær eksponering synes å være<br />
under rimelig god kontroll med<br />
hensyn til myndighetenes rolle.<br />
Et unntak er spørsmålene om<br />
mulige effekter av eksponering<br />
mot hud.<br />
Håndtering av uherdede isocyanater<br />
bør skje uten eksponering<br />
mot hud av hensyn til irritative<br />
effekter, mulig luftveis-sensibiliserende<br />
effekter via eksponering<br />
av hud og fare for systemtoksiske<br />
effekter gjennom hudopptak.<br />
Det er behov for å anvende nye<br />
målemetoder, særlig der det foreligger<br />
blandingseksponering i<br />
partikkel- og gassfase.<br />
På dette grunnlaget kom man frem<br />
til en rekke felles anbefalinger om<br />
hvordan problemet bør gripes an<br />
og følges opp.<br />
Har du noe på hjertet – del det med andre!<br />
Redaksjonen vil rette en stor takk<br />
til alle bidragsytere, som er med<br />
på og lage et mer aktuelt medlemsblad.<br />
Som dere ser er lokallagene<br />
nå blitt flinke til å bidra med<br />
lokallagstoff.<br />
Redaksjonen vil fortsatt komme<br />
med en sterk oppfordring til alle<br />
lagene om å komme med stoff til<br />
<strong>Syndrom</strong>. Skulle det være ting du<br />
synes er for lite å skrive om ta en<br />
telefon til redaksjonen så kan vi<br />
vurdere det sammen, og så ordner<br />
vi et utkast under samtalen.<br />
Er det noen som vet om aktuelle<br />
annonsører eller aktuelle bidragsytere,<br />
ta kontakt med dem<br />
eller tips redaksjonen i <strong>Syndrom</strong>.<br />
Klarer vi å lage et bra medlemsblad,<br />
klarer vi også å få flere annonsører.<br />
Noe som igjen er med<br />
på å gi deg som leser et bedre<br />
medlemsblad.<br />
Så send ditt bidrag til redaksjonen,<br />
så kan vi la andre medlemmer<br />
av A.L.F dele dine erfaringer.<br />
Praktiske opplysninger:<br />
Skriver dere på PC, send det på<br />
en diskett eller per e-post. Du kan<br />
også skrive for hånd. Det går også<br />
greit.<br />
Adresse:<br />
Epost: frodegunstensen@c2i.net<br />
Post: Moen<br />
6440 Elnesvågen<br />
Telefon/-faks 71 26 50 82<br />
Mobil: 99 74 66 72<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
25
Polyuretan/isocyanater<br />
Det er oppdaget ny risiko forbundet<br />
med kjemiske produkter og<br />
plast- og gummimateriale som<br />
inneholder polyuretan. Når polyuretan<br />
varmes opp, frigjøres det<br />
farlige stoffer – isocyanater. Disse<br />
kan skade luftveiene og forårsake<br />
astma. Tidligere målinger viste<br />
som regel svært lave mengder av<br />
isocyanater. Nye metoder viser<br />
derimot at verdiene kan bli svært<br />
høye. Grunnen er at de gamle<br />
målemetodene ikke tok med alle<br />
de isocyanatene som kan dannes<br />
ved oppvarming av materiale som<br />
inneholder polyuretan.<br />
Når materiale som inneholder<br />
polyuretan bearbeides eller varmes<br />
opp (for eksempel når man<br />
sveiser, varmherder, skjærer eller<br />
lodder), dannes blant annet<br />
isocyanater. Det er tilstrekkelig at<br />
temperaturen blir høy i ett lite<br />
punkt for at isocyanater skal dannes.<br />
Man regner med at prosessen<br />
begynner ved omlag 150-200 º C.<br />
Isocyanater lukter ikke.<br />
Det er grunn til å tro at luftveiene<br />
kan bli påvirket selv av svært kortvarig<br />
eksponering, hvis verdiene<br />
er høye nok. I verste fall kan det<br />
være nok med noen få åndedrag<br />
for at luftveiene skal skades.<br />
Hvor finnes isocyanater?<br />
Isocyanater finnes i produkter som<br />
inneholder polyuretan. Dette blir<br />
blant annet brukt i: skumgummi<br />
til møbelstopp og madrasser lim<br />
og fugemasse lakk - maling - overflatebehandling<br />
bilinteriør<br />
isolasjon og fyllstoff rundt dører<br />
og vinduer, isolasjon på kabler/<br />
ledninger elektroniske kretskort<br />
tekstilbelegg på regntøy, skosåler<br />
flytemiddel i båter Vanlige bransjer<br />
der dette forekommer, er blant<br />
annet bygg og anlegg, mekanisk<br />
industri, bilverksteder, støperier<br />
og i elektronisk industri. Når<br />
polyuretan varmes opp, frigjøres<br />
isocyanater til luften. Arbeid som<br />
kan gi risiko for eksponering er<br />
f.eks.:<br />
• billakkering<br />
• overflatebehandling med plastholdig<br />
maling eller lakk<br />
• møbelproduksjon<br />
• sveising, lodding og skjæring<br />
av overflatebehandlet metall<br />
• produksjon og bearbeiding av<br />
uretanskumplast<br />
• herding av polyester, polyetre<br />
og epoxyharpikser<br />
• kjernelaging i støperier<br />
• brannslukking i hus, skip, biler<br />
Brann utgjør stor risiko for utslipp<br />
av isocyanatgasser. Ved en<br />
brann oppstår det også andre gasser<br />
som er akutt giftige.<br />
Helserisiko<br />
Isocyanater kan gi flere symptomer.<br />
Vanligst er problemer med<br />
åndedrettet, for eksempel tett eller<br />
rennende nese, snue, irritasjonshoste<br />
eller neseblod. Hodepine,<br />
eller at man kjenner seg tung<br />
i hodet, forekommer også. Man<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforenings<br />
hovedstyre og redaksjon ønsker alle<br />
medlemmer og samarbeidspartnere en<br />
velsignet jul og et fredfylt nytt år.<br />
26
kan også få nedsatt lungefunksjon,<br />
noe som blant annet gjør at det<br />
blir tyngre å puste når man anstrenger<br />
seg. Det kan være vanskelig<br />
å merke at man har nedsatt<br />
lungefunksjon, men det kan måles<br />
hos legen/bedriftshelsetjenesten.<br />
I verste fall kan man få astma, og<br />
den vil man ha resten av livet. Da<br />
vil man kunne få astma-anfall<br />
hver gang man kommer i kontakt<br />
med isocyanater. Astma kan også<br />
medføre at luftveiene blir mer følsomme<br />
for støv og lukter. Da kan<br />
astmaanfall bli utløst av andre<br />
faktorer også, slik som parfyme,<br />
eksos eller løsemidler.<br />
Isocyanater kan også forårsake<br />
kontaktallergi, dvs eksem.<br />
Symptomene kan melde seg mens<br />
du er på jobben, men det hender<br />
også at de ikke opptrer før flere<br />
timer etterpå. Symptomene forsvinner<br />
ofte når man er borte fra<br />
jobb noen dager.<br />
Informasjon og merking<br />
Det skal stå oppgitt i HMS-databladet<br />
for et stoff, hvorvidt det<br />
inneholder isocyanater. Den som<br />
bruker et produkt har ofte tilgang<br />
til denne informasjonen, mens<br />
den som bearbeider ferdig materiale<br />
sjelden har det. Be om informasjon<br />
fra produsenten.<br />
Under punkt 2 i HMS-databladet<br />
skal det framgå om det finnes<br />
isocyanater i produktet. Det finnes<br />
alltid en risiko for at isocyanater<br />
kan avgis ved oppvarming.<br />
Dette skal leverandøren oppgi på<br />
databladet.<br />
Et produkt som inneholder isocyanater,<br />
skal dessuten merkes med<br />
teksten «Inneholder isocyanater.<br />
Se opplysninger fra produsent»<br />
på etiketten.<br />
Det kan imidlertid hende at farlige<br />
mengder isocyanater avgis<br />
ved oppvarming, selv om det ikke<br />
er angitt på HMS-databladet. Det<br />
vil også være tilfeller der man<br />
ikke har HMS-databladet tilgjengelig.<br />
Det sikreste er derfor å ha som<br />
utgangspunkt at alt aktuelt materiale<br />
vil avgi isocyanater ved<br />
oppvarming.<br />
Vernetiltak<br />
Kontroller om noen av de produktene<br />
du kommer i kontakt med<br />
inneholder isocyanater eller polyuretan.<br />
Hvis du ikke er sikker, så<br />
gå ut fra at skumplast, isolerskum,<br />
understells behandling for biler,<br />
lim, maling og lakk som skal<br />
tåle store påkjenninger, kan inneholde<br />
isocyanater. Ta forholdsregler,<br />
slik at du slipper å puste<br />
inn damp, røyk og tåke.<br />
Undersøk om det går an å bytte til<br />
produkter som ikke inneholder<br />
isocyanater.<br />
Hvis du må bruke et produkt som<br />
inneholder polyuretan, så unngå<br />
å varme materialet over 150 ºC.<br />
Hvis du merker ubehag når du<br />
varmer til lavere temperaturer, kan<br />
det skyldes isocyanater. Vær for-<br />
Tegn abonnement på SYNDROM<br />
Tidskrift for <strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening (A.L.F)<br />
Navn<br />
Adresse<br />
siktig hvis du jobber med reparasjoner<br />
eller vedlikehold eller hvis<br />
du kommer til å søle.<br />
Hvis du må sveise, slipe eller<br />
skjære, bruk åndedrettsvern med<br />
frisklufttilførsel. Maske med kullfilter<br />
beskytter ikke mot isocyanater.<br />
For å unngå at isocyanater spres<br />
til andre arbeidstakere, bør arbeidet<br />
utføres i et ventilert rom som<br />
er atskilt fra de andre arbeidsplassene.<br />
Normer for konsentrasjon<br />
Arbeidstilsynet krever at isocyanater<br />
ikke skal slippe ut i lufta i<br />
sterkere konsentrasjon enn 1 gram<br />
per 30 000 m³. Det vil si at<br />
1 gram krever et luftrom som er<br />
30 x 100 m i areal, og 10 m høyt.<br />
Opplæring<br />
Arbeidsgiver har plikt til å gi deg<br />
informasjon om kjemikaliene på<br />
arbeidsplassen og hvilken risiko<br />
de medfører. Du har krav på<br />
opplæring i bruk av utstyret som<br />
brukes og i vernetiltak som er<br />
nødvendig for at jobben skal<br />
kunne gjøres sikkert.<br />
Kilde: Arbeidstilsynet<br />
Postnr/-sted<br />
Fire utgaver i året. Abonnementspris kr 100,- pr. år.<br />
Sendes A.L.F, Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
27
1. juledag med A.L.F attåt<br />
organisasjoner og er basert på<br />
bestemmelser om reklamefrie sendinger<br />
på høytidsdager.<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
28<br />
Tor Østby (Østfold) i en scene fra A.L.Fs «relamefilm».<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening<br />
har fått godkjent en søknad<br />
om tildeling av reklametid på TV2,<br />
1. juledag.<br />
Syk av jobben du elsker<br />
Du kan bli syk av en jobb du<br />
stortrives i. Men trivselen<br />
gjør at du tåler stresset og<br />
belastningen bedre. Det sier<br />
overlege Håkon Leira ved<br />
Arbeidsmedisinsk avdeling<br />
ved St. Olavs hospital.<br />
Tekst/foto Agnete Weisser<br />
Han advarer mot å tegne et for<br />
enkelt bilde av sammenhengen<br />
mellom arbeid og sykdom. Sist<br />
uke sa to Sintef-forskere til Adresseavisen<br />
at det store flertall trives<br />
i jobben, og at arbeidssituasjonen<br />
ikke kan ha skylden for det store<br />
sykefraværet. Dagen etter forelå<br />
en undersøkelse fra Arbeidstilsynet<br />
som viser at 40 prosent av oss<br />
får helseplager av jobbstress. Hva<br />
skal en stakkar tro?<br />
Forskning på bestilling<br />
- Resultatene avhenger mye av<br />
hvordan spørsmålene stilles, og<br />
Landsforeningen har produsert en<br />
«reklamefilm» for å gjøre foreningen<br />
bedre kjent og TV er vel det<br />
beste mediet å komme med på.<br />
Sendetiden er gratis for veldedige<br />
ofte også av hvem som har betalt<br />
undersøkelsen. Og selv om sykefraværet<br />
i Norge kan synes høyt,<br />
er det ikke slik at vi alle til stadighet<br />
er borte fra jobben. Det er et<br />
mindretall, ca. 20 prosent, som<br />
står for åtti prosent av sykefraværet.<br />
Da blir det viktig å finne<br />
ut hva det er med dette mindretallet,<br />
sier Leira. Han peker på at<br />
helsen fremdeles følger sosiale<br />
skillelinjer i Norge.<br />
- På toppen finner vi dem som har<br />
alt - god inntekt og god helse. På<br />
bunnen finner vi dem med dårlig<br />
helse, dårlig inntekt og ofte dårlig<br />
arbeidsmiljø. En drosjesjåfør i<br />
Oslo lever i gjennomsnitt ni år<br />
kortere enn en advokat i samme<br />
by. Ut i fra dette bildet blir det feil<br />
å generalisere om sykefravær, sier<br />
Leira.<br />
- De aller fleste av oss vil si at vi<br />
blir mer eller mindre stresset på<br />
jobben. Når stress blir vedvarende,<br />
Vi anbefaler alle lokallag av A.L.F<br />
å gå til anskaffelse av denne filmen,<br />
som finnes i VHS-versjon<br />
og på CD-rom. Dette kan med<br />
stor fordel brukes lokalt i forbindelse<br />
med forskjellige aktiviteter<br />
og gir laget en bedre profil.<br />
Settet med begge versjonene kan<br />
bestilles hos A.L.F sentralt eller<br />
hos Ellen Trondsen, NHF, Oslo.<br />
Prisen er kr 600 per sett for lokallag<br />
og kr 1200 for andre interesserte.<br />
Styret<br />
Vi får stor helseuttelling når vi gjør<br />
noe med arbeidsmiljøet. Det er mye<br />
vanskeligere å få den enkelte til å endre<br />
vaner, sier overlege Håkon Leira.<br />
og du verken har kontroll over<br />
situasjonen eller utsikter til at den<br />
skal bedre seg, kan det slite på<br />
helsa. Tenk deg en omsorgsarbeider<br />
i kommunen. Kollegaen blir<br />
syk, og hun må gjøre dobbelt arbeid.<br />
Hvis hun vet at de vil få nye<br />
vikarer dagen etter, er situasjonen<br />
til å holde ut. Men hvis hun derimot<br />
hører at kommunen tvert imot<br />
skal kutte ytterligere ned på bemanningen,<br />
kan arbeidspresset bli<br />
uutholdelig og føre til for eksempel<br />
mageproblemer eller muskelog<br />
skjelettlidelser, sier Leira.
Enklere og bedre regelverk<br />
for merking av farlige kjemikalier<br />
Importører av kjemikalier skal få en lettere tilværelse. Et<br />
enklere regelverk vil også gi miljøgevinster når statsrådene<br />
Børge Brende og Victor Norman forenkler regelverket for<br />
farlige kjemikalier.<br />
Miljøvernminister Børge Brende<br />
har sammen med arbeids- og administrasjonsminister<br />
Victor Norman<br />
fastsatt endringer i forskrift<br />
om klassifisering og merking av<br />
farlige kjemikalier. Endringene<br />
forbedrer og styrker regelverket<br />
på området, samtidig som seks<br />
forskrifter er slått sammen til én<br />
som en del av regjeringens arbeid<br />
med forenkling av regelverk.<br />
- Et enklere og mer oversiktlig<br />
regelverk vil gjøre det lettere for<br />
bedriftene å følge opp. Derfor er<br />
dette også god miljøpolitikk, sier<br />
miljøvernminister Børge Brende.<br />
Forbedringer av regelverket<br />
Endringene er en implementering<br />
av nye EU-direktiver i henhold til<br />
EØS-avtalen, og vil gi økt beskyttelse<br />
av helse og miljø. Blant endringene<br />
er:<br />
Det introduseres nye merkebestemmelser<br />
for stoffblandinger,<br />
med advarselssetninger om allergi<br />
og brannfare. Informasjon om<br />
helse, miljø og sikkerhet vil dessuten<br />
bli tilgjengelig for en del stoffblandinger<br />
som ikke er klassifisert<br />
som farlige, men som inneholder<br />
stoffer med farlige egenskaper.<br />
Eksplosive varer blir omfattet av<br />
forskriftens virkeområde. Det stilles<br />
krav til klassifisering for farlige<br />
egenskaper samt deklarering<br />
til Produktregisteret.<br />
Færre forskrifter<br />
Regler vedrørende klassifisering<br />
og merking av farlige kjemikalier<br />
besto av en hovedforskrift og fem<br />
utfyllende forskrifter, i tillegg til<br />
forskrift om YL-merking (yrkeshygiensk<br />
luftbehov). Som et ledd<br />
i arbeidet med forenkling av regelverk<br />
er nå disse seks forskriftene<br />
slått sammen til én forskrift.<br />
Forskrift om YL-merking består<br />
som tidligere.<br />
Kilde: Pressemelding nr: 44/<strong>2002</strong><br />
Statens forurensningstilsyn<br />
Midler fra Extra-spillet fordelt<br />
A.L.F fikk tommelen ned for bevilgninger<br />
til forebyggende tiltak.<br />
Årets tildeling av midler fra overskuddet<br />
i Extra-spillet, som avvikles<br />
på NRK tirsdager, ble<br />
offentliggjort 21. november.<br />
Midlene fordeles av Helse og<br />
Rehabilitering og skal tildeles til<br />
organisasjoner og lag på bakgrunn<br />
av søknad og etter bestemte kriterier.<br />
Overskuddet i Extra-spillet siste<br />
år var på hele 188,4 millioner kroner.<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening<br />
hadde igjennom NHF søkt<br />
om tildeling av totalt kr 653 000<br />
til to prosjekt som omhandlet eksponering<br />
av løsemidler og redusering<br />
av risiko for billakkerere.<br />
Begge prosjektene skulle utføres<br />
ved arbeidsmedisinsk avdeling<br />
ved St. Olavs Hospital i Trondheim<br />
av hhv. Håkon Lasse Leira<br />
og Kristin Svendsen.<br />
Tidligere har Landsforeningen for<br />
Løsemiddelskadde blitt tilgodesett<br />
med midler til forskning, men<br />
denne gang var det ikke oss som<br />
kunne nyte godt av noe av overskuddet<br />
i Extra-spillet.<br />
A.L.F vil selvsagt prøve igjen til<br />
neste års tildeling. Norges Handikapforbund<br />
hadde søkt om totalt<br />
15 659 000 kroner, men fikk<br />
«bare» innvilget vel 5 millioner<br />
kroner.<br />
Oddvar Petersen<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
29
Turer med hurtigruten<br />
BLI MED MS «TROLLFJORD» PÅ «VERDENS VAKRESTE SJØREISE»<br />
Trondheim – Kirkenes – Trondheim<br />
30. mai – 7. juni 2003<br />
Pris pr. person:<br />
Ordinær fra kr. 12 052,-<br />
Senior fra kr. 10 948,-<br />
Prisene gjelder pr. person i innvendig dobbellugar med dusj/wc<br />
Inkl. helpensjon<br />
DRA PÅ JOMFRUTUR I PÅSKA MED NYE MS «MIDNATSOL»<br />
Trondheim – Kirkenes – Trondheim<br />
17. - 25. april 2003<br />
Pris pr. person fra: u/67 år kr 9 384,-<br />
o/67 år kr 8 004,-<br />
Prisene gjelder pr. person i innvendig dobbellugar med dusj/wc<br />
Inkl. helpensjon<br />
PÅSKETUR TIL SJØS!<br />
Nye MS «FINNMARKEN»<br />
Trondheim – Bergen – Trondheim<br />
18. - 21. april 2003<br />
Pris pr. pers. i uspesifisert dobbellugar kr. 2 725,-<br />
Pakken inkluderer: 18/4 middag, 19/4 frokost & aftens, 20/4 frokost, 21/4 frokost<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
30<br />
PÅMELDING/INFORMASJON:<br />
KLÆBURUTEN AS<br />
TLF. 73 82 25 00
Her kommer fem nye av i alt 50 triks forsikringsselskapene bruker for<br />
å flå deg i forsikringsoppgjør. Flere følger i neste nr. av <strong>Syndrom</strong><br />
Slik blir du flådd i forsikringsoppgjør<br />
Blir du utsatt for en personskade på jobben eller når du<br />
kjører bil, må du forhandle frem et oppgjør med forsikringsselskapet.<br />
Selv om policy i forsikringsselskapene<br />
er at «skadelidte skal ha riktig oppgjør», opplever en del<br />
skadelidte at forsikringsselskapet forsøker å fastsette<br />
erstatningen lavest mulig. Her er et utvalg på 50 triks som<br />
det kan tenkes at forsikringsselskapet vil bruke ett eller<br />
flere av. Vi råder deg til å sjekke at ingen av disse triksene blir<br />
brukt på deg.<br />
Av Lars Olav Skårber<br />
16. Yrkesskadetrikset<br />
Siden rettshjelpsforsikringen de<br />
fleste har gjennom bilforsikringen<br />
og gjennom kollektiv hjemfor-sikring<br />
ikke dekker yrkesskade – kan<br />
forsikringsselskapene tilby lavere<br />
oppgjør ved yrkesskade. De vet at<br />
det skal mer til før du går til sak<br />
når du risikerer å måtte betale ti<br />
tusener av kroner til egen advokat.<br />
17. Tape på noe-trikset<br />
Forsikringsadvokatene vet at<br />
domstolene søker mellomløsninger<br />
når det er mulig. Dessuten vet<br />
de at et eventuelt forlik vil kreve<br />
kompromiss. De legger tilbudet<br />
lavere enn de egentlig mener det<br />
bør være fordi de vet at de vanligvis<br />
må tape på noe ved dom eller<br />
forlik. De oppnår med andre ord<br />
at du feilaktig tror du delvis har<br />
vunnet ved dom eller forlik.<br />
18. Avslå salær-trikset<br />
Forsikringsselskapet skal som en<br />
erstatningspost under forsikringen<br />
dekke dine advokatutgifter, men<br />
hevder at advokatens salær ikke<br />
er «dekningsmessig» fordi kravet<br />
er for høyt.<br />
Samtidig sier forsikringsselskapet<br />
til advokaten at salæret dekkes<br />
likevel dersom «vi får løst<br />
saken». Hensikten er å øke forliksviljen<br />
hos advokaten på din<br />
bekostning, siden advokaten vet<br />
at det er vanskelig å få inn salær<br />
fra skadelidte når selskapet i korrespondansen<br />
sier kravet er for<br />
høyt.<br />
19. Salæret er ikke<br />
fakturert-trikset<br />
Når du blir skadet og får en krafig<br />
inntektssvikt har du ikke penger<br />
til å betale dyre advokatregninger.<br />
I stedet for å kreve inn penger fra<br />
deg som i neste omgang kreves<br />
refundert av forsikringsselskapet,<br />
skriver derfor din advokat regningen<br />
direkte til forsikringsselskapet.<br />
Forsikringsselskapet kan utnytte<br />
dette og hevde at siden du<br />
ikke er fakturert for advokatens<br />
krav er kravet neppe reelt; det er<br />
sikkert satt altfor høyt.<br />
20. Rund sum-trikset<br />
I stedet for å avslå advokatens<br />
salærkrav i brev, gir forsikringsselskapet<br />
advokaten beskjed på<br />
telefonen om at det blir tvist om<br />
salæret, men tilbyr i stedet å utbetale<br />
hele erstatningen med delvis<br />
dekning av advokatsalær som en<br />
uspesifisert «rund sum». Da inviteres<br />
advokaten til å ta det salæret<br />
som ble krevd av den runde summen<br />
på din bekostning.<br />
Nye medlemmer<br />
<strong>Syndrom</strong> ønsker alle nye medlemmer velkommen<br />
til <strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening (A.L.F)<br />
Østfold 1<br />
Akershus 3<br />
Oslo 3<br />
Hedmark 0<br />
Oppland 1<br />
Buskerud 1<br />
Vestfold 1<br />
Telemark 0<br />
Aust-Agder 1<br />
Vest-Agder 0<br />
Rogaland 2<br />
Hordaland 4<br />
Sogn og Fjordane 0<br />
Møre 1<br />
Sør-Trøndelag 1<br />
Nord-Trøndelag 0<br />
Nordland 2<br />
Troms 0<br />
Finnmark 0<br />
Totalt 21<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
31
VO-kurs for tillitsvalgte<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening<br />
kurser sine tillitsvalgte<br />
i prosjektarbeid.<br />
Et viktig skritt i arbeidet med å<br />
dyktiggjøre foreningens tillitsvalgte<br />
til å igangsette interne<br />
og eksterne tiltak/prosjekt i<br />
egen regi.<br />
Tekst: Oddvar Petersen<br />
Foto: Geir Werner<br />
Kurset ble avholdt på Kiel-ferja<br />
Kronprinsesse Ragnhild i tiden<br />
11.- 13. november.<br />
Målgruppen denne gang var<br />
A.L.Fs lokallagsledere/tillitsvalgte<br />
i Østfold, Akershus, Oslo,<br />
Buskerud, Vestfold, Telemark og<br />
Oppland.<br />
Bakgrunn<br />
Hovedstyret i A.L.F har ønske<br />
om å øke lokallagenes kunnskap<br />
om prosjektarbeid i lokallagenes<br />
regi. Dette er kunnskap som det<br />
blir stadig mer viktig å tilegne seg<br />
fordi det i første rekke er ønskelig<br />
at lokallagene i større utstrekning<br />
Interesserte og engasjerte kursdeltakere følger nøye med på Hannes belæringer.<br />
og på egne initiativ, tar tak i aktuelle<br />
utfordringer på lokalplan.<br />
Det er også veldig viktig å få et<br />
innblikk i hvordan man finansierer<br />
forskjellige tiltak, da midler<br />
til slik aktivitet i økende grad tildeles<br />
som øremerkede prosjektmidler.<br />
Målsetting<br />
Øke tryggheten og kunnskapene<br />
hos den enkelte deltaker til å kunne<br />
igangsette og gjennomføre ulike<br />
prosjekter i regi av lokallaget eller<br />
hovedstyret og til å kunne delta<br />
i ulike prosjektgrupper igangsatt<br />
av andre. Videre å kunne bruke<br />
prosjektmetodikk som verktøy for<br />
å målrette og effektivisere også<br />
ordinære driftstiltak.<br />
Læringsmål<br />
• Definisjon på prosjekt vs.<br />
ordinær drift<br />
• Planlegging<br />
• Gjennomføring<br />
• Evaluering, rapport, regnskap<br />
og oppfølging<br />
Metode/lærer<br />
Gruppe og plenum styrt av styremedlem<br />
og prosjektansvarlig,<br />
Oddvar Petersen og organisasjonskonsulent<br />
Hanne Grimstvedt,<br />
Norges Handikapforbund.<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
32<br />
Pausene ble brukt til diskusjoner og meningsutvekslinger. Fra venstre: Tor Ole Larsen<br />
(Akershus), Tor Østby (Østfold), William Leonhardsen (Vestfold), Hanne Grimstvedt<br />
(org.konsulent NHF), Jan Arne Dammen (Buskerud), Oddvar Petersen (hovedstyret)<br />
og Eldbjørg Juvik (Oslo). John Andrén (Telemark) var ikke til stede da bildet ble tatt.<br />
Kurset viste seg å være et lærerikt<br />
og populært tiltak, som deltakerne<br />
var veldig fornøyd med.<br />
Hovedstyret i A.L.F vil arrangere<br />
et tilsvarende kurs for de som<br />
ikke fikk muligheten denne gang.<br />
Forhåpentligvis kan dette skje i<br />
første halvdel av 2003.
ARBEIDSMILJØSKADDES LANDSFORENING<br />
Hvem er vi, hva gjør vi, hva vil vi ?<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening (A.L.F) er en partipolitisk<br />
og religiøst uavhengig interesseorganisasjon for<br />
personer med sykdommer eller skader som er eller kan<br />
mistenkes å ha sammenheng med arbeidsmiljøforhold.<br />
Initiativet til foreningen ble tatt og styres av arbeidsmiljøskadde<br />
selv.<br />
A.L.F skal fremstå som et ressursorgan i arbeidet med<br />
å forebygge og informere om løsemiddel- og andre<br />
arbeidsmiljøskader relatert til omgang med helseskadelige<br />
stoffer, og å gi opplysninger til de som vil vite mer om<br />
disse problemene.<br />
A.L.F har likemannstilbud i alle lokallag. Likemannsarbeid<br />
går ut på at personer innen A.L.F, gjennom private samtaler,<br />
deler erfaringer med andre som har liten eller ingen<br />
kjennskap til problematikken rundt skader eller sykdommer<br />
ervervet i forbindelse med utøvelse av sitt yrke. Dette<br />
er en viktig del av arbeidet A.L.F gjør.<br />
A.L.F skal foruten det å ivareta interessene til de med<br />
ervervete sykdommer og skader grunnet arbeidsmiljøet,<br />
også ivareta interessene til de pårørende.<br />
A.L.F skal ivareta interessene til de som kan være utsatt<br />
for å bli påført sykdommer eller varige skader under utøvelse<br />
av sine yrker.<br />
A.L.F skal arbeide for å bedre forholdene i forbindelse<br />
med diagnostiseringen av sykdommer og skader grunnet<br />
arbeidsmiljøet.<br />
A.L.F skal drive informasjonsarbeid om skadevirkninger<br />
og konsekvenser, og hva en bør ta hensyn til for å unngå<br />
skader, for eksempel bruk av nødvendig og hensiktsmessig<br />
verneutstyr.<br />
A.L.F skal arbeide for å opprette rehabiliteringstilbud for<br />
arbeidsmiljøskadde i Norge.<br />
A.L.F skal markere foreningen i sammenhenger der risikoen<br />
for skader er stor.<br />
A.L.F søker alltid å ha et tett samarbeid med de offentlige<br />
myndigheter, fagforeninger, bedriftshelsetjenester,<br />
arbeidsgivere og verneombud.<br />
A.L.F er tilsluttet Norges Handikapforbund og vi kan tilby<br />
de samme medlemsfordeler som andre NHF-medlemmer<br />
får.<br />
A.L.F er landsomfattende med lokallag/kontakter i alle<br />
fylker.<br />
A.L.F utgir et eget medlemsblad, «<strong>Syndrom</strong>». Bladet utgis<br />
4 ganger per år og presenterer aktuelt stoff, nytt fra<br />
lokallagene og annen viktig informasjon.<br />
A.L.F har et eget fagråd sammensatt av eksperter innenfor<br />
jus, psykologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin, trygdekompetanse<br />
og sosialt arbeid.<br />
Vårt arbeid bygger på at alle mennesker har samme<br />
grunnleggende behov og at alle mennesker er likeverdige.<br />
På bakgrunn av dette aksepterer vi ikke at sykdom eller<br />
skader skal resultere i økonomiske eller sosiale ulikheter.<br />
Vi vil, bl.a. gjennom samtaler med pårørende, øke kunnskapen<br />
og forståelsen for de arbeidsmiljøskaddes problemer<br />
med å mestre hverdagen sosialt.<br />
Vi vil gjennom vårt informasjonsarbeid og ved hjelp av<br />
våre erfaringer og kunnskaper øke motivasjonen hos<br />
yrkesutøvere og bedriftsledere til å arbeide aktivt for å<br />
bedre helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i bedrifter hvor<br />
dette er nødvendig. Vi vil arrangere kurs og seminarer<br />
hvor helsepersonell, bedriftsledere, vernepersonell og<br />
yrkesutøvere kan delta.<br />
JA, jeg ønsker å melde meg inn i <strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening<br />
Navn ______________________________________________________<br />
Adresse ____________________________________________________<br />
Sendes<br />
i frankert<br />
konvolutt.<br />
Postnr __________ Sted<br />
______________________________________<br />
Epostadr ___________________________________________________<br />
Løsemiddel-/kjemisk/annen arbeidsmiljøskade<br />
Husstandsmedlem/pårørende<br />
Interessemedlem<br />
Ønsker opplysninger om kollektivt medlemskap<br />
Arbiedsmiljøskaddes<br />
Landsforening<br />
Postboks 9217 Grønland<br />
0134 OSLO<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
33
Hva er løsemidler ?<br />
Løsemidler er væsker som løser opp faste stoffer.<br />
Løsemidlene vil under bruk gå over i damp eller gassform<br />
og trekkes ned i lungene via åndedrettet og føres videre<br />
ut i kroppen via blodbanen. Mange løsemidler har evnen<br />
til å trenge gjennom huden og føres videre rundt i kroppen.<br />
På grunn av halverings- tiden blir organiske løsemidler<br />
lagret i kroppens fettvev og kan forvolde skade i<br />
hjerne og nerve- cellene. På grunn av sine kjemiske egenskaper<br />
kan de over tid skade sentralnervesystemet. De<br />
kan også skade slimhinner og indre organer som lever og<br />
nyrer.<br />
Hva er Isocyanater?<br />
Isocyanater er ikke et løsemiddel, men et kjemisk stoff<br />
som finnes i en hel rekke produkter som benyttes bl.a. i<br />
bil, møbel og bygningsbransjen. De som arbeider i bilbransjen,<br />
f. eks. med oppretting, billakkering og bilglass,<br />
kommer i kontakt med isocyanater gjennom kjemikalier,<br />
lim og lakkprodukter. Dessuten vet man at isocyanater<br />
frigjøres ved oppvarming. Dett er spesielt aktuelt ved sveising<br />
og annet mekanisk arbeid som utvikler varme og som<br />
foretas på lakkerte og andre behandlete flater. Det har<br />
lenge vært kjent at kontakt med isocyanater kan medføre<br />
akutte og kroniske helseskader, som for eksempel lunge<br />
og hudsykdommer. Nyere forskning har vist at dette problemet<br />
sannsynligvis er mye mer omfattende enn man<br />
tidligere har trodd.<br />
Hva er MCS? (Multi kjemisk overfølsomhet)<br />
Mange yrkesaktive, som har fått ødelagt helsa på grunn<br />
av skadelig kjemisk påvirkning, har i tillegg utviklet MCS.<br />
Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammes reagerer<br />
med sykdomssymptomer på kjemiske stoffer, selv i<br />
meget lave konsentrasjoner. Tilstanden opptrer relativt ofte<br />
sammen med andre helseskader, som for eksempel<br />
løsemiddelskader, astma og skader på slimhinner.<br />
De som blir syke får symptomer fra flere organsystemer,<br />
oftest fra sentralnervesystemet og luftveiene. En del personer<br />
får i tillegg psykiske problemer, som kan skyldes<br />
virkninger av det kjemiske stoffet i seg selv, eller belastninger<br />
som følge av sykdommen.<br />
Pårørende<br />
Når en person blir utsatt for en skade relatert til bruk av<br />
helseskadelige stoffer, får dette store konsekvenser for<br />
familien. Det vil igjen gi seg utslag i den skaddes situasjon<br />
og kan i mange tilfeller medføre til psykiske belastninger<br />
for alle, i tillegg til sykdommen. Det er derfor viktig<br />
at de pårørende, sammen med den skadde, blir informert<br />
om hva en løsemiddelskade eller annen kjemisk helseskade<br />
innebærer, hvorfor den skadde har endret personlighet<br />
og hvordan en best skal takle en vanskelig familiær<br />
situasjon.<br />
Mangel på slik kunnskap hos de pårørende skaper ofte<br />
unødige konflikter. <strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong> Landsforening har<br />
som et av de viktigste formålene å tilrettelegge for en større<br />
forståelse og kunnskap omkring denne problematikken.<br />
Vansker med å mestre aggressivitet er et sosialt handikap.<br />
For å skjule sine problemer med det er det vanlig at<br />
den skadde isolerer seg, og ofte er det ektefellen som<br />
må representere familien utad.<br />
Med andre ord får den skadde ofte stadig færre kontakter<br />
med andre, og blir mer og mer avhengig av sin ektefelle<br />
og øvrige familie.<br />
Løsemiddel- og andre kjemiske helseskader kan i mange tilfeller<br />
ikke helbredes, men man kan lære seg å leve med dem.<br />
MEDLEMSFORDELER<br />
Som hovedmedlem i Arbeidsmiljøskadde Landsforening (A.L.F) er du i tillegg fullverdig medlem i Norges Handikapforbund.<br />
Du får en rekke gode, nyttige og varierte medlemstilbud både igjennom A.L.F og NHF. Medlemskontigenten må<br />
være betalt for å kunne benytte seg av medlemsfordelene.<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
34<br />
Råd og veiledningstjeneste.<br />
Rettighetsinformasjon.<br />
Rabattordninger på: Bensin, hotellopphold,<br />
feriereiser og bilutleie.<br />
Bli medlem nå!<br />
Medlemskontigent per 1.1.<strong>2002</strong><br />
Kr 270,- for hovedmedlemmer/interessemedlemmer<br />
Kr 135,- for husstandsmedlemmer<br />
Gunstige forsikringsordninger.<br />
Medlemskap i NAF til redusert pris.<br />
NHFs feriehytte m/anneks kan<br />
leies til svært gunstige priser.
ASPOAS<br />
- oppbevaringssystem for løsemidler, maling og brannfarlige væsker ol.<br />
ASPO A.S, Postboks 5072, 4004 Stavanger Tlf: 99 15 35 37<br />
Epost: aspoas@online.no Internett: www.aspoas.com<br />
<strong>Syndrom</strong> <strong>Nr</strong> 4 - <strong>2002</strong><br />
35
ISSN 0802-6092<br />
B-blad Returadresse:<br />
<strong>Arbeidsmiljøskaddes</strong><br />
Landsforening<br />
Postboks 9217 Grønland<br />
0134 OSLO<br />
A.L.Fs lokallag og kontaktpersoner<br />
Akershus lag av A.L.F<br />
Leder Tor Ole Larsen<br />
Fetveien 290, 1900 Fetsund<br />
Telefon: (p) 63 88 44 98<br />
Aust-Agder lag av A.L.F<br />
Leder Jens Olav Solli<br />
Gml. Sandvigsvei 21<br />
4816 Kolbjørnsvik<br />
Telefon: (p) 37 01 11 25<br />
Mobil: 90 60 12 33<br />
Buskerud lag av A.L.F<br />
Leder Jan Arne Dammen<br />
Revefaret 47, 3033 Drammen<br />
Telefon: (p) 32 88 55 07<br />
Mobil: 90 59 31 53<br />
Epost: arnedamm@online.no<br />
Finnmark<br />
Norges Handikapforbund<br />
Postboks 332, 9615 Hammerfest<br />
Telefon: 78 41 70 88<br />
Hedmark lag av A.L.F<br />
Leder Hermod Telebond<br />
Parkveien 46, 2335 Stange<br />
Telefon: (p) 62 57 17 11<br />
Hordaland lag av A.L.F<br />
Leder Roald Fonnes<br />
Øyjordsveien 71, 5038 Bergen<br />
Telefon: (p) 55 33 09 30<br />
Møre og Romsdal lag av A.L.F<br />
Leder Frode Steen Gunstensen<br />
Moen, 6440 Elnesvågen<br />
Telefon: (p) 71 26 50 82<br />
Nordland<br />
Norges Handikapforbund<br />
Sjøgata 15, 8006 Bodø<br />
Telefon: 75 69 12 00<br />
Nord-Trøndelag lag av A.L.F<br />
Leder Bjørg Ø. Mostad<br />
Myraveien 6, 7710 Sparbu<br />
Telefon: (p) 74 14 35 11<br />
Oppland lag av A.L.F<br />
Leder Tove Kalbakken<br />
Austadfeltvn 130, 2838 Snertingdal<br />
Telefon: (p) 61 18 32 99<br />
Oslo lag av A.L.F<br />
Leder Eldbjørg Juvik<br />
Edv. Munchs vei 59, 1063 Oslo<br />
Telefon: (p) 22 32 00 13<br />
Rogaland lag av A.L.F<br />
Leder Jenny T. Hadland<br />
Brekken, 4360 Varhaug<br />
Telefon: (p) 51 43 06 25<br />
Song og Fjordane<br />
Norges Handikapforbund<br />
Postboks 382, 6801 Førde<br />
Telefon: 57 82 26 68<br />
Epost: nhf-sf@online.no<br />
Sør-Trøndelag lag av A.L.F<br />
Leder Grethe Lian<br />
Postboks 3520<br />
7419 TRONDHEIM<br />
Telefon: (p) 73 52 81 23<br />
Telemark lag av A.L.F<br />
Leder John Andrén<br />
Porsgrunnsvegen 19 A, 3730 Skien<br />
Telefon: (p) 35 52 12 83<br />
Troms lag av A.L.F<br />
Leder Leif G. Morland<br />
Venusveien 40, 9024 Tomasjord<br />
Telefon: (p) 77 63 95 96<br />
Internettadr.: www.mamut.com/troms<br />
Vest-Agder lag av A.L.F<br />
Leder Lars Kristian Hille<br />
Postboks 168, 4502 Mandal<br />
Telefon: (p) 38 26 11 65<br />
Vestfold lag av A.L.F<br />
Leder William Leonhardsen<br />
Ferjegata 5, 3187 Horten<br />
Telefon: (p) 33 04 42 10<br />
Østfold lag av A.L.F<br />
Leder Rolf Hansen<br />
Carl Sibberns vei 7 A, 1598 Moss<br />
Telefon: (p) 69 25 48 36