Bladet KjÃ¸ttbransjen nr 03 2012 - KjÃ¸tt- og fjÃ¸rfebransjens ...

ansjen 

3 

2012 

F 

Furuseth med 38 millioner i pluss | Slakt for nær 12 milliarder i fjor | Bedring for Angus-bedriftene | intervjuet: Bent Fuglesang 

Solid oppgradering 

for Krosby Kjøtt AS

Matnyttig kunnskap 

for næringsmiddelindustrien. 

createurene.no 

I Scaleit (tidligere Landgraff & Flintab Vekter) fortsetter vi å utvikle 

oss, og har i den senere tid også etablert kontorer i USA og Europa. 

Vi er fortsatt heleiet norsk og frittstående, men den internasjonale 

utvidelsen gjorde et navneskifte naturlig. Samtidig gir internasjonal 

tilknytning oss økt tilgang til industrielle løsninger innenfor næringsmiddelindustrien. 

Vi leverer alle typer veiesystemer, samt flere skreddersydde produkter, 

og skal fortsette å utvikle oss. Men nå under et nytt navn - med ny 

logo og ny visuell profil. 

• Veiesystemer 

• Pakking 

• Merking 

• Sortering 

• Fylling 

• Dosering 

• Inspeksjon 

Landgraff & Flintab Vekter har skiftet navn til Scaleit 

Scaleit AS 

www.scaleit.no 

admin@scaleit.no 

Hovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: +47 64 83 67 50 

Avdeling Nord Skattørvegen 17, 9018 Tromsø, tlf: +47 77 63 73 00 

Avdeling Vest Myrabakken Næringssenter 2, 6010 Ålesund, tlf: +47 70 15 40 90 

Avdeling Sør Kjerrheia 20 A, 4621 Kristiansand, tlf: +47 913 84 780

innhold 

3 Lederkommentaren 4 Gjestekommentaren 5 Nyheter 

10 Blir reglene om forsyningsplikt håndtert likt overfor alle Norturas 

kunder? Dette spørsmålet stiller KLF i et brev til markedsregulator. 

12 En studie fra Det Biovidenskabelige Fakultet og Rigshospitalet i København 

viser at høyt og regelmessig proteininntak gir mennesker både 

raskere oppfattelsesevne og en kortere reaksjonstid. 

14 Tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft har i mange 

år vært en kritisk faktor i kjøtt- og fjørfebransjen. NHO Mat og Landbruk 

har sammen med resten av matindustrien igangsatt et treårig 

kompetanseprosjekt. 

15 Den samlede verdi (engrosprisen) av alt som ble slaktet ved 

norske slakterier i fjor, kom opp i mellom 11 og 12 milliarder kroner. 

I tonnasje utgjør det vel 320 200 tonn. 

16 For å makte å levere det kyllingkvantum 

markedet etterspør, er Jærkylling nå i ferd 

med å bygge opp sitt eget korps av produsenter. 

Thor Ove Vistnes fra Randaberg 

er den aller første. 

18 For første gang siden etableringen for 73 år 

siden, klarte kjøttbedriften Ole Ringdal AS 

i Hellesylt å slakte mer enn 1000 tonn i fjor. 

Men fjoråret bød også på andre høydepunkter 

for denne kjøttbedriften. 

20 Håndverksbedriftene tilsluttet Angusalliansen 

opplevde klar forbedring i driftsresultat 

i fjor. Resultatframgangen var på 

10,2 prosent i fjor i forhold til 2010. 

21 Sist NM i kjøttprodukter gikk av stabelen 

rakk ikke Toten Kjøtt å melde på produkter. 

Denne gang tok Toten-bedriften ingen sjanser 

og var alle først ute med påmelding. 

22 INTERVJUET: Bent Fuglesang, 

styreformann i Prima Gruppen. 

24 De har fulgt hverandre siden Johnny Krosby 

ble ansatt av Erik Yggeseth i skjærebedriften 

Yggeseth AS i 1989. I dag er de partnere i 

Krosby Kjøtt AS. 

26 Styreleder i KLF, Leif Malvin Knutsen, besøkte 

nylig Swaziland og fikk på turen rik anledning til å se nærmere 

på slakteriet som drives av Swaziland Meat Industries (SMI). 

28 Både produksjon og salg av storfekjøtt i Tanzania kan økes 

gjennom forbedringstiltak langs verdikjeden fra gard til forbrukar. 

30 produktnytt 31 Jushjørnet 

32 KLF-nytt 40 Kjøttkryss 

22 

21 

28 

18 

24 

1 

kjøttbransjen 3–2012 2–2012

KLF Open i golf 

Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund og 

KLF Media inviterer til golfturnering på Mørck 

Golfklubb torsdag 14.6. Shotgunstart kl. 12.00 

KLF Open (tidligere Kykelikygolfen) er en uhøytidelig 

golf-turnering som er åpen for alle i egg-, fjørfe- og 

kjøttbransjen. Etter turneringen blir det middag med 

premieutdeling. 

Minimumskrav for å delta er grønt kort og en eller 

annen form for tilknytning til én av de tre bransjene. 

Vi spiller «stableford» med full justering for handicap. 

Startkontingent er satt til kr. 400 pr. spiller. Det inkluderer 

greenfee, premier og middag. Dette takket være 

velvillige sponsorer. Betaling ved frammøte. 

Påmelding og eventuelle spørsmål rettes til 

Per Magnus Breen eller Per A. Sleipnes. 

tlf: 959 94 194 (per magnus) – 922 47 917 (per a). 

e-post: fagtjenesten@pmbreen.no 

eller pas@kjottbransjen.no 

Påmelding så raskt som mulig eller senest 

1. juni. Husk å oppgi ditt handicap. 

Sponsorer er Norsk Kjøtthandel 

(hovedsponsor), NHO Mat og Landbruk, 

BM Food, KLF Media og Norgesfôr. 

hovedsponsor 

Leverandører til Norsk Kjøtthandel AS 

COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO AS 

Velkommen til

Furuseth med 38 millioner i pluss | Slakt for nær 12 milliarder i fjor | Bedring for Angus-bedriftene | intervjuet: Bent Fuglesang 

redaktørens spalte 

bransjen 

abonnementservice 

Kjøttbransjen 

c/o DB Partner as 

Postboks 163 

1319 Bekkestua 

Har vi for lite kylling? 

ansvarlig redaktør: 

Per A. Sleipnes 

telefon oslo: 23 24 44 70 

telefax oslo: 23 24 44 80 

mobiltelefon: 922 47 917 

e-post: pas@kjottbransjen.no 

For første gang siden markedsreguleringen 

på kylling ble historie, ble det i 

begynnelsen av mars søkt om administrativ 

nedsettelse av tollsatsen på kylling i en 

begrenset tidsperiode. Eller sagt på en annen 

måte: Nortura ba om å få importere kylling til 

en kraftig redusert pris for å kunne tilfredsstille 

sine store kunder i dagligvaremarkedet. 

I skrivende stund foreligger det ingen 

avklaring, men når dette leses kan Statens 

Landbruksforvaltning (SLF) ha gitt grønt lys 

for administrativ tollnedsettelse på hel fersk 

kylling. Det vil i praksis si at hvem som helst, 

fram til 22. april, kan importere kylling 

tilsvarende norsk engrospris. 

Saken er interessant ut fra flere 

prinsipielle betraktninger. Importen det her 

er snakk om, kan ikke sies å være spesielt 

verdiskapende. Det er trolig såkalt «kampanjekylling» 

som via norske dagligvarekjeder skal 

selges ut til forbruker for en relativt lav pris. 

Sånn sett kan jo for så vidt dagligvarekjedene 

selv importere uten å gå veien om den største 

kjøttaktøren i Norge. 

Men er virkelig markedssituasjonen 

for kylling av en slik karakter at det er grunnlag 

for administrering av tollsats for kylling? 

Nortura anslår en forventet underdekning på 

en prosent fram til 1. september. Da snakker 

vi om mellom 500 og 700 tonn. Å karakterisere 

denne underdekningen som en betydelig 

markedsubalanse er trolig å gå for langt 

i krisebeskrivelse. 

Ut fra dette resonnement, kunne 

man avhjulpet situasjonen ved å øke konsesjonsgrensene 

for kyllingproduksjon midlertidig. 

I perioder med mangel på melk, gjør man 

dette i melkesektoren. Hvorfor ikke det samme 

kan skje innenfor kyllingproduksjon, er det 

vanskelig å skjønne. 

Bedrifter i privat fjørfebransje 

melder ikke om markedsproblemer knyttet til 

fjørfekjøtt. Her er det gjennom lang tid gjort en 

grundig planleggingsjobb og det er ikke satt i 

verk lavpriskampanjer på hel kylling i perioder 

med råvareknapphet. Her har Nortura noe 

å lære. 

Det er langt mer framtidsrettet 

å øke produksjonen hos norske produsenter 

av fjørfekjøtt, framfor å ty til import. Underdekning 

av kylling bør med andre ord justeres 

så tidlig i verdikjeden som mulig. I den 

forbindelse er det verdt å nevne at Hugaas 

Rugeri i Trøndelag, som leverer egg til kyllingproduksjonen 

på privat side, fikk negativt svar 

på sin søknad om tollnedsettelse på import 

av befruktede egg. 

Den norske kyllingproduksjonen 

er i dag sterkt begrenset av konsesjonsgrenser. 

Dette er en hemsko for utvikling og nyorientering. 

Vi vet at mange kyllingprodusenter har 

kyllinghus som har kapasitet til økt produksjon. 

Kanskje kan denne saken bidra til nytenking 

på dette felt. 

postadresse: 

Fred Olsens gate 5, 

0152 Oslo 

besøksadresse: 

Fred Olsens gate 5, 

3. etasje 

0152 Oslo 

design/ombrekning: 

Morten Hernæs 


07 Aurskog 

trykk: 

07 Aurskog 

annonser: 

A2media AS 

Anita Madshus 


fax: 62 95 16 56 

e-post: anita@a2media.no 

web: www.a2media.no 

abonnement: kr 630,– pr år 

medarbeidere: kr 430,– pr år 

bransjen 

3 

2012 

F 

“– Bedrifter i privat fjørfebransje melder 

ikke om markedsproblemer knyttet til fjørfekjøtt. 

„ 

Solid oppgradering 

for Krosby Kjøtt AS 

Johnny Krosby er på plass 

i nye lokaler. foto: per a. sleipnes 

kjøttbransjen 3–2012 

3

gjestekommentaren 

Hvorfor er enhetlig 

tilsyn vanskelig? 

Av Harald Gjein, adm. dir. i Mattilsynet 

Riksrevisjonen har revidert Mattilsynet, 

og en av konklusjonene er at tilsynet ikke er enhetlig 

nok. Denne kritikken tar Mattilsynet på 

alvor, og vi erkjenner at vi har en utfordring. 

Men siden vi kontinuerlig jobber med enhetlighet, 

vet vi også hvor vanskelig dette er. 

Det er et viktig prinsipp at like saker 

skal behandles likt, og jeg legger stor vekt på at 

de vi fører tilsyn med skal oppleve vedtakene 

våre som forutsigbare og rettferdige. Men en 

stadig større del av regelverket gir rom for 

skjønn og åpner for at brukerne kan velge ulike 

løsninger, bare kravene i regelverket nås. Dette 

skjønnsbaserte regelverket legger opp til fleksibilitet 

og de ulike sakene håndteres av mange 

inspektører landet over. Noe variasjon er derfor 

ikke til å unngå. 

Vi jobber kontinuerlig for å forberede 

oss og har lagt ned store ressurser i et nytt 

elektronisk tilsynssystem som hjelper oss langt 

på vei. Vi rydder også i regelverket for at det 

skal være lettere å forholde seg til. Og selvsagt 

diskuterer vi enhetlighet internt i alle relevante 

fora, nå mer enn noen gang før. Vi har nylig avholdt 

et todagers møte for alle lederne i Mattilsynet 

hvor enhetlighet var tema. 

Vi har store utfordringer å gripe fatt 

i framover, men det er ikke tvil om at opprettelsen 

av Mattilsynet har vært vellykket. Mens vårt 

Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2 

forvaltningsområde tidligere ble ivaretatt av 

nærmere 90 selvstendige kommunale næringsmiddeltilsyn 

og fire ulike statlige etater, har vi i 

dag én tilsynsmyndighet. Vi har helt annen helhetsoversikt 

fra jord til bord nå enn tidligere og 

enhetligheten er langt bedre innenfor vårt forvaltningsområde 

nå enn den før Mattilsynet ble 

opprettet. 

Mattilsynet ble etablert i 2004, og er med 

andre ord en relativt ny etat. Derfor er det både 

bra og nyttig at vi er blitt revidert. Det tar tid å få 

en så stor og omfattende organisasjon til å fungere 

knirkefritt, og denne revisjonen gir oss nyttige 

innspill som vi vil bruke internt. I disse dager 

gjennomfører vi også en stor brukerundersøkelse 

blant 3000 av våre brukere. Vi er opptatt 

av å høre hvordan brukerne oppfatter Mattilsynet 

når vi er ute på tilsyn. Resultatene fra 

“ „ 

denne undersøkelsen vil bli brukt i vår prosess 

for å bli bedre. 

Men selv om vi alltid skal strebe etter å bli 

mest mulig enhetlige, kan vi ikke stikke under 

en stol at det er en utfordring for en stor organisasjon 

å være enhetlig i alt den gjør. Vi fører 

tilsyn med tusenvis av virksomheter som er ulike. 

I tillegg forvalter vi et omfattende regelverk 

som krever bruk av skjønn og lokal kunnskap. 

Brukerne våre understreker også gang på gang 

hvor viktig det er at tilsynsmyndigheten er løsningsorientert 

og fleksibel. 

Mattilsynet ønsker ikke å bli et «firkantet» 

tilsyn. Vi arbeider for å sikre forbrukerne 

trygg mat, og god regeletterlevelse hos brukerne, 

i best mulig dialog og samarbeid med næringen. 

– Vi har store utfordringer å gripe 

fatt i framover, men det er ikke tvil 

om at opprettelsen av Mattilsynet 

har vært vellykket. 

jobbe for 

vs 

jobbe med 

Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings - 

juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen 

et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer 

når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! 

Løsninger finnes 

Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: n.melandso@haavind.no • Marie Vaale-Hallberg E: mvh@haavind.no • T: 22 43 30 00 

www.haavind.no 

kjøttbransjen 3–2012

nyheter 

Nordfjord Kjøtt 

og Rema lanserer 

holdbarhetsindikator 

Kjøttdeig fra Nordfjord Kjøtt er trolig det første 

kjøttprodukt i verden med såkalt holdbarhetsindikator. 

Etter ti års forskning og utvikling ble nylig holdbarhetsindikatoren 

«Keep-it» lansert. 400 gramspakningene 

med kjøttdeig fra Nordfjord Kjøtt er 

utstyrt med denne innretningen og vi snakker 

om en avansert kobling av tid og temperatur, 

tilpasset den enkelte matvare. 

Østlandet 

I første omgang vil indikatoren bli å finne på 

kjøttdeigpakker i enkelte butikker på Østlandet. 

– Vi er i en uttestingsfase og det er for tidlig 

å si noe om fortsettelsen. De første pakkene 

kom ut i butikk i midten av mars. Rema 1000 

gjør dette for å tilfredstille våre kunder, og vi vil 

gjerne få tilbakemeldinger før vi bestemmer oss 

for i hvor stor grad vi vil bruke indikator på ulike 

produkter. Målet er å gi kunden mer informasjon 

om produktet enn det de får i dag. De skal 

kunne være 100 prosent trygge, og se at vi 

behandler produktene på riktig måte, sier ferskvaredirektør 

Tor Erik Aag i Rema 1000. 

Læreprosess 

– Dette er revolusjonerende, ikke bare i Norge. 

Så vidt vi vet er det ingen produkter i verden 

som har en lignende indikator i dag, men vi vet 

at flere jobber med det. Vi har fått en del oppmerksomhet 

fra utenlandske selskaper, sier 

daglig leder Christian Salbu Aasland i Keep-it 

Technologies til Handelsbladet FK. 

Han synes det er helt riktig at de begynner 

med kun ett produkt. 

– Å komme ut i butikk er en læreprosess, og 

vi må sørge for at alt fungerer som det skal fra 

dag én. Så får vi heller vokse etter hvert, sier 

Aasland. 

foto: www.keep-it.no 

5 


nyheter 

Tester fortsatt 20 000 

storfe for kugalskap 

Transport og analyser av 20 000 årlige BSE-prøver 

koster anslagsvis 7–8 millioner kroner pr. år. På landsbasis 

tas det årlig 10 000 stikkprøver av normale storfeslakt 

og omtrent like mange i risikogruppen; det vil si 

selvdøde dyr, individer med mistenkelige kliniske 

symptomer og nødslakt. 

Kugalskap og den tilknyttede 

menneskelige varianten Creutzfeldt-Jakobs 

sykdom er aldri påvist 

i Norge, men EU krever likevel 

fortsatt omfattende testing av 

storfeslakt og andre føre-var-tiltak. 

Ved Fatland Jæren ble 345 

normalslakt og 330 slakt i 

risikogruppen testet for BSE i fjor. 

Slakteriet tar årlig imot rundt 

15 000 storfe for slakting. 

I Mattilsynet mener mange at 

det dreier seg om unødvendig 

BSE 

N 

ressursbruk. Det er også Edgar 

Brun i Veterinærinstituttet enig i. 

– Jeg tror absolutt Norge 

kan redusere på overvåkningen 

av kugalskap uten noen 

som helst fare for norske forbrukere, 

sier Edgar Brun, leder av 

epidemiologi-seksjonen ved 

Veterinærinstituttet til Stavanger 

Aftenblad. 

Økt storfeunderskudd 

En fersk prognose fra Nortura totalmarked 

viser at underskuddet av norskprodusert storfe 

blir stadig større. 

Lavere produksjon er ene og alene 

årsaken til økende underdekning, 

går det frem av prognosen. Prognosert 

underskudd er nå på 9200 

tonn. Det er et historisk høyt nivå, 

ifølge Nortura. 

Frislippet av melkekvotene de 

siste månedene, og justeringen 

fremover, blir trukket frem som en 

del av forklaringen til det raske 

fallet i slaktinga de første 

månedene i år. Likevel er det 

dårlig økonomi som er hovedforklaringen 

på den fallende 

produksjonen av norsk storfekjøtt. 

Nortura mener at situasjonen 

begynner å bli kritisk, og de kjører 

derfor frem bedre økonomi i 

storfeproduksjonen som et av 

hovedinnspillene 

til partene i jordbruksforhandlingene. 

Nortura krever et krafttak for 

produksjon av storfekjøtt i år, og 

en langsiktig handlingsplan for økt 

kjøttproduksjon fra grovfôrbasert 

husdyrhold. Landbruksgiganten 

viser til at grovfôrbasert husdyrhold 

utgjør den viktigste delen av 

matproduksjonen i distriktene, og 

at storfe for den største verdiskapingen 

i kjøttsektoren. Nortura 

opplyser at tendensen er fallende, 

og at i 2012 vil sannsynligvis bare 

85 prosent av det norske forbruket 

bli dekket gjennom norsk storfeproduksjonen. 

VASKEMASKINER 

Nordfjord Kjøtt 

vant salamitest 

Nordfjord Kjøtt ble vinneren 

da nettstedet Klikk.no, 

i samarbeid med Dagbladet, 

smakte seg gjennom mer 

enn 20 varianter av salami. 

6 

KASSEVASKERE, KARVASKERE, KABINETTVASKERE, 

PALLEVASKERE, RØYKVOGNVASKERE 

WWW.NORDICSUPPLY.NO 

Nordic Supply System AS 

6260 SKODJE 

Tel: + 47 70 24 45 00 

Mail: adm@nordicsupply.no 

I panelet satt butikkslaktemester 

og kaptein på kjøttbransjens 

elitelag Siv-Elise Friestad og 

pølsemakermester Tore W. Teigen 

med over 50 års erfaring fra 

kjøttbransjen. Salami, også kalt 

salamipølse og saltpølse, er ei 

tradisjonell spekepølse med 

opprinnelse fra Italia. 

I salamitesten var det ingen 

som fikk sekser på terningen, 

men hele åtte femmere: Nordfjord 

salami, Grilstad jubelsalami, 

Bjerke salami med parmesan, 

Gilde siliana, Grilstad gullsalami, 

Tulip dansk salami, Matmestern 

salami og Spis kryddersalami. 

Seks varianter fikk fire poeng: 

Gilde salami, 

Bjerke Helgeroasalami, 

Bjerke rødvinssalami, 

Tulip dansk 

salami mager 

type, Coop salami 

og Gilde spesialsalami. 

Gilde jegersalami, Jacobs 

utvalgte salami, Grilstad lettere 

jubelsalami og Tulip peppersalami 

ble henvist til terningkast tre, 

mens First Price salami dansk 

type, Salami den originale og Tulip 

hvitløksalami bare fikk to øyne på 

terningen. 

illustrasjonsfoto: colourbox / gjermund alsos (trening) 


nyheter 

illustrasjon: colourbox 

Svak nedgang i internasjonale 

kjøttråvarepriser 

Det internasjonale pengefondets (IMF) matråvareindeks 

gikk opp med 3,4 prosent i februar. Prisen på kjøttråvarer 

gikk imidlertid samlet sett ned med 0,1 prosent i februar. 

Prisen på lam falt med hele 5,8 

prosent, mens prisen på storfekjøtt 

og svinekjøtt økte med 

henholdsvis 1,7 og 2,7 prosent. 

Råvareprisen på fjørfekjøtt økte 

med 0,9 prosent. Sammenliknet 

med januar har prisnedgangen 

avtatt noe. 

Kornprisene gikk samlet sett 

opp med 1,5 prosent i februar. 

Samtlige kornpriser økte. Maisprisen 

økte mest også i februar 

(opp 2,3 prosent), selv om prisøkningen 

har avtatt sammenliknet 

med januar (opp 5,7 prosent). 

Prisen på hvete økte med én 

prosent i februar. Også her var 

økningen større i januar (2,2 

prosent). Prisen på ris og bygg 

gikk opp med hhv. 1,0 og 1,4 

prosent i januar. Det var for begge 

kornslag en negativ prisutvikling 

i januar. De siste 12 månedene 

har prisen på korn i gjennomsnitt 

gått ned med 3,4 prosent. 

Norsvin valgte Nederland 

Norsvin har sagt opp sin avtale med svenske 

Nordic Genetics i forbindelse med rasen Yorkshire 

og har inngått en intensjonsavtale med 

det nederlandske samvirkeselskapet Topigs. 

Det nederlandske selskapet er 

markedsleder i Europa og nest 

størst i verden på svineavl. 

Norsvin har tidligere også hatt 

avtale med et finsk selskap, med 

ifølge Norsvin-leder Willy Finnbakk 

klarte ikke utviklingen i det finske 

og svenske avlsarbeidet å holde 

følge med ambisjonene Norsvin 

har om å skaffe til vei den beste 

genetikken til eiere og kunder. 

De første nederlandske 

Yorkshire-purkene vil ankomme 

Norge i mai og vil etter karantene 

bli krysset med norsk landsvin. 

De nye purkene vil inngå både 

i Norturas Edelgris og smågris 

til KLF-slakteriene. 

ValueSpray = Økt verdiskapning! 

Effektiv og rasjonell inline marineringsløsning 

• Full kontroll på forbruk av marinade 

• Jevn og ensartet fordeling av krydder 

• Minimalt svinn ved skift av marinader 

Marel Norge AS • Tlf 6483 8000 • www.marel.no 

7 


nyheter 

Tilbyr kundene 

tørrmodnet kjøtt 

Centra Colosseum i Oslo er landets første butikk der 

kundene kan følge modningsprosessen i et modningsskap 

som er plassert bak kjøttdisken. 

Spekemat samling 

i Sogndal 

Takket være en idealist hos Centra 

Colosseum satser butikken på en 

mange hundre år gammel modningsteknikk 

for kjøtt. Satsingen 

har vært en suksess, og folk står 

nå i kø for å kjøpe tørrmodnet kjøtt 

av ferskvaresjef Arne Sagedal. 

– Det hele startet med en 

henvendelse fra en av våre kunder 

som etterlyste kjøtt som er modnet 

på gamlemåten, ved henging i luft. 

Vi gjorde noen forsøk, og fant etter 

hvert ut at vi klarte å oppnå en 

kvalitet som var mye bedre enn 

kjøttet som var mørnet i plast- 

emballasje, såkalt våtmodning. 

Nå har vi investert i et eget anlegg 

i butikken, og vi er stolte over å 

føre håndverkstradisjonene videre, 

sier Arne Sagedal, ferskvaresjef 

hos Centra Colosseum. 

Det meste av storfekjøttet som 

ligger i kjøttdisken hans kommer 

fra unge dyr, men for å få best 

mulig resultat, etterspør han kjøtt 

fra kyr som er minst tre år gamle 

og som har kalvet to–tre ganger. 

– Da er marmoreringen mer 

tydelig og kjøttet mye saftigere, 

forklarer Sagedal. 

For femte gang inviterer Animalia i mai alle spekematprodusenter 

i Norge til bransjesamling. I år i Sogndal. 

23.–24. mai står i spekematens 

tegn. Da blir det bransjesamling 

med innlagt bedriftsbesøk ved 

Nortura Sogndal. 

Ett av temaene på samlingen 

blir dagligvarekjedenes krav til 

fornying. 

Reinert Horneland, produktgruppesjef 

ferskvare i NorgesGruppen, 

vil gi klare signaler om hva denne 

dagligvaregiganten forventer seg 

av norske spekematprodusenter. 

Forbrukerholdninger og 

sensorisk beskrivelse av spekeskinke 

er det også satt av tid. 

Dette teamet er det Margrethe 

Hersleth, seniorforsker ved Nofima 

Mat, som tar seg av. 

En suksesshistorie er det også 

satt av plass til og den dreier seg 

om Grilstads langtidsmodnede 

spekeskinke. Geir Johnsen, 

fabrikksjef ved Stranda Spekemat, 

gir til beste denne historien. 

55 millioner på 

bunnlinja for Fatland 

Bunnlinjen til Fatland-konsernet i 2011 var nærmest 

identisk med tilsvarende året før. Det vil si et resultat 

før skatt på 55 millioner kroner. 

Med en omsetning på 2,85 

milliarder kroner i fjor, er det 

selvsagt ikke godt nok, men 

det er lyspunkter. De internasjonale 

virksomhetene har hatt en 

god utvikling det siste året og 

det gjelder særlig huder og skinn. 

Men også etterspørselen etter 

såkalte plussprodukter i Russland 

og Asia er oppløftende for Fatland 

Gruppen. Internasjonal handel 

står nå for 100 millioner kroner 

av gruppens samlede omsetning. 

Fatland-gruppen økte omsetningen 

med åtte prosent i fjor. 

Sliping til næringSmiddelinduStrien 

8 

web: www.slipeservice.no • tlf oslo: 22 32 02 88 • tlf kirkenær: 45 48 33 33 


nyheter 

OEK-omtale 

verdt 50 

millioner 

Presse og PR genererte i 

fjor en omtaleverdi på hele 

50 millioner kroner for 

Opplysningskontoret 

for egg og kjøtt (OEK). 

Både i etermedier og trykte 

medier hadde OEK god gjennomslagskraft 

i fjor. Opplysningskontoret 

sendte ut til sammen 24 

nyhetsaker med riksnyhetsverdi og 

19 lokale nyhetsaker via nyhetsbyrået 

Newswire. Hver sak ble i 

gjennomsnitt tatt inn i 22 ulike 

medier. Den beste saken oppnådde 

hele 141 medieoppslag. 

I tillegg ble 12 saker sendt 

direkte fra OEK til ulike medier. 

I forbindelse med framleggelsen 

av Årsmeldingen for 2011, har 

administrasjonen i OEK regnet på 

annonseverdi og omtaleverdi i 

etermediene og kommet fram til at 

total annonseverdi kom opp i vel 

sju millioner i fjor. Omtaleverdien 

er tre ganger så stor, 21,4 

millioner kroner. I tillegg til 

eter-innslagenes verdi, kommer 

verdien av redaksjonelle oppslag 

basert på presseutsendelser. 

Disse alene ga en omtaleverdi på 

20 millioner kroner. Tar vi så med 

verdien av alle matoppslag i 

magasiner og ukeblader på fem 

millioner kroner, lander vi altså på 

en totalverdi på 50 millioner 

kroner. 

Furuseth med 

38 millioner i pluss 

Furuseth AS oppnådde et resultat før skatt i fjor 

på 38 millioner kroner. Det er på nivå med fjoråret. 

Omsetningen endte på 739 

millioner kroner, mot 693 millioner 

kroner i fjor. I år regner daglig 

leder Harald Furuseth (bildet) med 

å passere 750 millioner kroner i 

omsetning. Han er tilfreds med 

fjorårsresultatet som gir en 

resultatmargin på nær seks 

prosent. Og utsiktene for 2012 

er også gode, påpeker Furuseth. 

– Vi har økt slaktingen av gris 

med 14 prosent så langt i år og 

også storfeslaktingen har vist 

økning. Det gir håp om at vi skal 

passere tre kvart milliard kroner 

i omsetning i år. Utbyggingen 

av anlegget vi nå er i gang med 

får ingen praktisk innvirkning 

på slaktingen i år, sier Harald 

Furuseth. I fjor økte Dal-slakteriet 

slaktingen av storfe med hele 

10 prosent, til tross for generell 

nedgang i tiførselen av storfe her 

i landet i 2011. 

SCANPRO 

- your natural choice 

• kostnadsbesparelse 

• forbedret struktur 

• redusert stekesvinn 

SCANPRO BEEF 1100/F – til saftige burgere 

Saftighet er viktig for alle som ønsker å servere eller selge burgere. Det tilsatte 

kjøttproteinet binder fettet slik at stekesvinnet reduseres, og du får et skikkelig 

saftig sluttprodukt. 

SCANPRO BEEF 1100/F er et funksjonelt kjøttprotein med farge som tilsvarer stekt 

kjøtt, og smaksprofil lik roastbeef. 

Kontakt oss i dag, så forteller vi deg gjerne hvordan du lager saftige burgere. 

Oslo, Norge 

Tlf.: +47 22 88 46 00 

Fax:+47 22 88 46 46 

www.abcorneliussen.no 

Gråsten, Danmark 

Tel.: +45 74 35 35 35 

Fax: +45 74 35 35 36 

www.bhj.com 

9 


kjøttmarkedet 

Hvordan håndteres 

forsyningsplikten? 

OSLO: Blir reglene om forsyningsplikt håndtert likt overfor 

alle Norturas kunder? Dette spørsmålet stiller KLF i et brev 

til markedsregulator. Også i innspillet til årets jordbruksforhandlinger 

blir dette temaet tatt opp. 

Det er bl.a. underskuddet på lam i fjor høst som 

er årsaken til at KLF har engasjert seg i denne 

saken. Mange av bedriftene i privat kjøttbransje 

opplevde kraftig underdekning i forsyningene av 

lam, samtidig som Nortura forsikret at det var 

nok lam i markedet. De fleste vet hva som ble 

resultatet – manko på lam i innspurten av pinnekjøttsesongen. 

– Vi er urolig for situasjonen. Det kan se ut 

som våre medlemsbedrifter, som er Norturas 

kunder, ikke fikk sin rettmessige andel slakt. 

Derfor har vi i brevs form rettet konkrete spørsmål 

til markedsregulator om saken, forteller 

markeds- og prognosesjef i KLF Endre Myhr. 

Beregningsgrunnlag 

Det KLF i første rekke ønsker svar på, er hvordan 

tilførselstall sammenstiles og verifiseres. 

Hva som inngår i tilførselen og hva som ligger til 

grunn for beregning av dekningsprosent er et 

annet viktig forhold å få avklart. 

Private kjøttbedrifter som kjøper råstoff av 

Nortura, må levere en bestilling/prognose på 

ukesnivå i november året før leveranseåret. 

Kjøttbransjen har fått signaler fra enkelte bedrifter 

som går ut på at det er svært vanskelig å 

få økt bestillingene slik at de kan sikre større 

leveranser med tanke på nye kundeavtaler. 

Markedsreguleringen begrenser på denne måten 

konkurransen i senere ledd. Det kan ta opp 

til 14 måneder før en bedrift får anledning til å 

øke sin bestilling. 

Dokumentasjon og innsyn 

– Forsyningsplikten av helt slakt skal sikre lik 

tilgang på råvarer for alle aktører i kjøttbran- 

Opptatt av bondens rammebetingelser 

OSLO: I det 10 siders lange innspillet 

til årets jordbruksforhandlinger, 

markerer KLF også at organisasjonen 

er opptatt av bondens muligheter og 

rammebetingelser. 

I tillegg pirkes det på en rekke detaljer i de 

kompliserte markedsordningen. Detaljer som har 

stor betydning for de private kjøtt- og fjørfebedriftene. 

Jordbruksavtalen legger føringene for den 

viktigste enkeltkostnaden i verdikjeden gjennom 

å fastsette målpriser på engrosnivå for de 

fleste produksjoner innenfor kjøtt og egg. Avtalepartene 

har frasagt seg ansvaret for storfeprisnivået 

ved å la Nortura alene beslutte engrosprisen 

på storfe. For kylling er ansvaret for 

å hente ut en hensiktsmessig pris fra markedet 

overlatt til alle aktørene i markedet på lik måte. 

I dag er det til sammen 2500–3000 bønder 

som står for produksjon av ca 250 000 tonn 

egg, svine- og fjørfekjøtt. I innspillet slås det 

fast at norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri 

er avhengig av bønder som tør og vil 

satse i et slikt omfang som disse gjør. 

– Regelverk må uformes slik at volumproduksjoner 

er økonomisk interessante der arealfaktoren 

ikke er en sterkt begrensende faktor. 

Et viktig virkemiddel er økte konsesjonsgrenser 

for kylling og egg. Disse må justeres slik at 

en produksjonsenhet kan oppnå et omfang på 

minst ett årsverk, heter det i innspillet. 

Det må dessuten etableres et forutsigbart 

system for justering av konsesjonsgrense. Det 

er snart 10 år siden grensene ble justert. 

– I praksis betyr det at effektivisering og produksjonsforbedring 

av dyrematerialet hos for 

eksempel svineprodusenter som ligger opp mot 

konsesjonsgrensen ikke blir vektlagt. En løsning 

der konsesjonsgrensen automatisk økes en viss 

prosent (1–3) pr år kan være et alternativ. Dette 

gjelder alle konsesjonsbelagte produksjoner. 

I årets uttalelse har KLF i større grad enn tidligere 

konsentrert oppmerksomheten mot det 

kortsiktige perspektivet for jordbruksavtalens 

virkeområde samt en del detaljer med store 

følgekonsekvenser. 

10 

bakgrunnsillustrasjon: børge sandnes 


kjøttmarkedet 

illustrasjonsfoto 

sjen. Den skal være rettferdig og vi har bedt om dokumentasjon 

på hvordan etterspørselen styres/avkortes og hvordan spekulative 

bestillinger skilles fra reelle. KLF har bedt om svar på hvordan 

dette ble gjort i 2011. Ble bestillinger avkortet, eller fikk 

kundene bestille fritt, spør Endre Myhr (bildet). 

Han presiserer at god dokumentasjon og rettferdig håndtering 

er nødvendig for å sikre troverdighet og legitimitet for markedsreguleringen. 

Og informasjonen må gjøres tilgjengelig for alle parter, slik at 

gjensidig misstro kan bli redusert. Det er inntrykket bladet sitter 

igjen med på bakgrunn av samtaler med bedrifter i privat kjøttbransje. 

Tilgjengelig 

Også i innspillet til vårens jordbruksforhandlinger 

blir dette temaet tatt opp. 

Den løpende forsyningen begrenses av 

råvaretilgangen og kundene får en leveranse 

ut fra dekningsprosenten. 

– Informasjon om hva som inngår i tilførsler 

og etterspørselen når dekningsprosenten 

beregnes, er noe markedsregulator 

holder for seg selv. Én av aktørene i verdikjeden 

sitter altså alene og kjenner til kundenes/konkurrentenes råvarebehov. 

Når slik informasjon er tilgjengelig der, bør den også 

være åpent tilgjengelig for de øvrige virksomheter, heter det 

bl.a. i innspillet. 

Vi gjør service på 

maskiner 

Tapemaskin S8 

Tapemaskin SK2 

VI KAN HJELPE DEG MED: 

- Service på alle typer av SIAT maskiner 

- Reservedeler til alle typer SIAT maskiner 

- Serviceavtaler og regelmessig gjennomgang 

Ring oss i dag på 23 30 26 00 eller klikk 

www.pallpack.no for en nærmere prat! 

11 


ny viten 

Kjøttspisere 

blir klokere og raskere 

KØBENHAVN: En studie fra Det 

Biovidenskabelige Fakultet og 

Rigshospitalet i København 

viser at høyt og regelmessig 

proteininntak gir mennesker 

både raskere oppfattelsesevne 

og en kortere reaksjonstid. 

Av Johan Erichs, frilanser 

forbedret reaksjonsevne: Kjøtt øker evnen 

til å ta raske beslutninger, fastslår professor 

og overlege Jens Kondrup ved LIFE og Det 

Biovidenskabelige Fakultet. 

Resultatet fra forsøket er unikt i den forstand at 

det er første gang at et observert proteininntak 

over lang tid viser en vedvarende positivt effekt 

på individets kognitive egenskaper og reaksjonsevne. 

Effekten viser seg ved at visse signalemner 

i hjernen stimuleres gjennom det forhøyede 

inntaket av protein. 

Forsøkspersonene, 23 friske menn i alderen 

19–31 år, ble delt inn to grupper. En gruppe fikk 

i løpet av tre uker og tre ganger om dagen i 

forbindelse med måltider en spesiell proteinrik 

kost basert på animalsk protein, i første rekke i 

form av storfe, – svinekjøtt og melk. Medlemmene 

i denne gruppen konsumerte ca. tre gram 

pr. kilo kroppsvekt om dagen. Den andre gruppen 

inntok protein basert på det som normalt 

anbefales i generelle kostholdsråd i de nordiske 

landene. Det vil si 1,5 gram pr. kilo kroppsvikt 

pr. dag. 

Høyt proteininntak 

Professor Jens Kondrup, ved LIFE og Det Biovidenskabelige 

Fakultet og overlege ved Ernæringsenheten 

på Rigshospitalet i København 

håper at studien om protein blir fulgt opp og 

lagt merke til av andre vitenskapelige instanser. 

– Nå har vi testet menn og det ville vært interessant 

å se om studien får samme utfall når 

det gjelder kvinner. Også gruppen eldre personer 

ville vært interessant å teste. Denne gruppen 

personer ville trolig kunne få et enda større 

utbytte av et økt proteininntak enn hva forsøksgruppen 

hadde. Tidligere studier vi har gjort har 

vist tydelig sammenheng mellom forbedret reaksjonstid 

og forhøyet fysisk livskvalitet. Den 

forbindelsen skulle vært interessant å få ytterligere 

styrket, sier Jens Kondrup. 

Den økte proteinmengden påvirket ikke i nevneverdig 

grad de rent fysiske prestasjonene hos 

forsøkspersonene. 

– Men innenfor ekstreme reaksjonsidretter 

som eksempelvis bordtennis, skulle økt proteininntak 

kunne ha en betydelig effekt. Men det 

har vi ikke undersøkt. 

I Danmark anbefales ca. 1,2 gram protein pr. 

kilo kroppsvekt pr. døgn. 

– Vår studie kan bidra til at en økning i de 

daglige anbefalingene når det gjelder proteininntak 

kan bli aktuell. 

Under studiens gang, ble forsøkspersonene 

testet og det ble konstatert at den gruppe som 

overkonsumerte protein fikk en betydelig bedre 

oppfattelse- og reaksjonsevne utfra ulike kognitive 

tester og tester for å sjekke reaksjonstiden. 

Ved tidigere studier har de registrerbare effektene 

av proteinet oppstått allerede én til to 

timer etter det proteinrike måltidet. 

Risikofritt 

I studien har i første rekke kjøttprotein blitt 

brukt. 

– Vårt forsøksresultat viser effekten av animalsk 

protein – i særdeleshet kjøttprotein. I studien 

har vi benyttet svin- og storfekjøtt. 

Your dedicated partner in meat 

Lørenveien 37 ■ P.O. Box 360 Økern ■ 0513 Oslo ■ www.noridane.com 

Martin Ravn ■ daglig leder 

e-post: mr@noridane.com 

mobil: 414 99 010 

Lars Person ■ salgssjef 

e-post: lp@noridane.com 

mobil: 905 46 545 

Lillann Samuelsen ■ salgskoordinator 

e-post: ls@noridane.com 

mobil: 930 64 511 

Thomas Odgaard ■ salgssupport 

e-post: to@noridane.com 

mobil: 917 39 837 

12 


TINE INGREDIENS 

Vi blander oss i det meste ® 

illustrasjonsfoto: colourbox 

Meningen med studien var å 

undersøke hvordan den kognitive 

funksjonen og muskelfunksjonen 

blir påvirket av et høyere 

proteininntak. Resultatene viste 

at muskelfunksjonen ikke ble 

påvirket men at den kognitive 

funksjonen ble påvirket. Ulike 

databaserte tester viste at forsøkspersonene 

som inntok mer 

protein enn normalt, gjorde færre 

feil og svarte raskere på 

spørsmål og oppgaver enn den 

sammenlignbare gruppen av forsøkspersoner. 

Forklaringen er at de personene 

som konsumerte den mest 

proteinrike kosten fikk en økt 

mengde aminosyrer i blodet. 

Disse aminosyrene antas å øke 

hjernens innhold av de signalsubstanser 

som leder til raskere 

reaksjoner i ulike hjernefunksjoner. 

Resultatene av studien vil bli 

brukt for å raskere oppnå tilfriskning 

hos pasienter som 

gjennom økt proteininntak kan 

giss mulighet til økt fysisk effektivitet, 

raskere leging, og bedre 

immunforsvarsfunksjoner. 

– Disse effektene kan forhåpentligvis 

bli tydeligere med ett 

større proteininntak. 

Risiko forbundet med et høyere 

proteininntak ser ikke Jens 

Kondrup. 

– WHO har konstatert at det 

ikke finns noen negativ effekt, 

forutsatt att man har en normal 

nyrefunksjon. 

Oppsving for kjøtt 

Winnie Pauli er leder for avdelningen 

Mat, Måltid og Næring i 

der danske bransjeorganisasjonen 

Landbrug & Fødevarer. 

Hun mener resultatene kan gi 

støtet til at de myndigheter som 

overvåker næringsmiddelbransjen 

begynner å diskutere om 

anbefalingene av det daglige 

inntaket av protein skal økes. 

– Den nye fellesnordiske anbefalingen 

når det gjelder næringsmidler, 

skal godkjennes i 

juni dette år og de nye danske 

kostrådene skal være på plass 

senest november i år, sier Winnie 

Pauli. Hun fortsetter: 

– Kjøtt har i visse konsumentgrupper 

tidligere hatt en negativ 

klang. Slagord som «Spis mindre 

kjøtt» og «Meatless Mondays» har 

fått mange tilhengere. Men nå 

kan vi argumentere utifra et vitenskaplig 

resultat og forklare at 

kjøttprotein kan bidra til å forbedre 

livskvaliteten på mange ulike 

måter. Forhåpentligvis kan denne 

studien og andre med lignende 

resultat bidra til at interessen for 

kjøtt som næringsmiddel øker ytterligere, 

sier Winnie Pauli. 

Melk har i uminnelige tider vært brukt i matlaging. Så lenge det 

har vært industriell matvareproduksjon, har derfor melk vært en 

viktig ingrediens inn i svært mange produkter. Melk gir fylde, 

næringsverdi og konsistens til sluttproduktet. 

Fersk melk og melkepulver er, ut fra tørrstoffinnholdet, identiske 

produkter. Forskjellen ligger i vanninnhold og prosessering. I 

prinsippet kan produktene byttes ut med hverandre ved å justere 

vannmengden. Selv om næringsinnholdet er tilnærmet det samme, 

kan det likevel være store forskjeller i produktegenskapene. 

Reseptenes totaløkonomi vil påvirkes av hvilke melkeingredienser 

som brukes. 

Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og 

kundene, sammen skaper vi produktene. 

www.tineingrediens.no 

13 


kompetanseutvikling 

Hvordan rekruttere 

norsk ungdom til kjøttfagene? 

OSLO: Tilstrekkelig tilgang på 

kompetent arbeidskraft har i 

mange år vært en kritisk faktor 

i kjøtt- og fjørfebransjen. NHO 

Mat og Landbruk har sammen 

med resten av matindustrien 

igangsatt et treårig kompetanseprosjekt 

med det betegnende 

navnet FEED. 

At dette med rekruttering og kompetanseutvikling 

er en utfordring kjøttbransjen har felles 

med de fleste tradisjonelle industri- og håndverksfag, 

er ingen trøst. Snarere tvert om. 

Løsningen har for mange bedrifter vært innleie 

av fagarbeidere fra utlandet. Dette har tilsynelatende 

fungert godt, og noen bedrifter har 

nedprioritert, eller nedlagt arbeidet med rekruttering 

av norsk ungdom gjennom fagopplæringen, 

ut fra en filosofi om at «det nytter ikke allikevel». 

Men gode eksempler landet rundt viser 

at det absolutt nytter å jobbe målrettet med rekruttering. 

14 

Kompetanselekkasje 

– Det som gjør bedrifter konkurransedyktige er 

nettopp det at man bygger seg opp erfaring, lærer 

av sine feil og blir dyktigere. De aller fleste 

varer og tjenester som produseres her i landet 

består av en stor del kompetanse så å si innbakt 

i det ferdige produktet. Mange bransjer 

utenom vår har etter hvert opplevd utfordringen 

med at man mister kompetansen når arbeiderne 

reiser hjem. I kjøtt- og fjørfebransjen, hvor 

råvarekostnadenes andel av de totale kostnader 

kan ligge opptil 90 prosent, og fortjenestemarginene 

er svært lave, er det avgjørende viktig å 

ha en solid grunnstamme med dyktige fagarbeidere 

som har et langsiktig perspektiv på sin 

jobb og et godt forhold til bedriften de jobber i, 

påpeker Espen Lynghaug, spesialrådgiver utdanning 

og kompetanse i NHO Mat og Landbruk. 

Kjøttbransjens Elitelag 

Det finnes nå flere gode eksempler på at det 

nytter å gjøre noe med rekrutteringen. FEEDprosjektet 

har avdekket at det er behov for både 

mer teknisk kompetanse i matindustrien, og rom 

for nye fagbrev enn de tradisjonelle håndverksfagene. 

Men vi behøver også flere slaktere, kjøttskjærere 

og pølsemakere, ifølge Lynghaug. 

– Det aller beste verktøyet for å øke søkningen 

til kjøttfagene er å la ungdommen få møte 

bransjen. Det har vist seg at bedrifter som bevisst 

har latt sine medarbeidere få lov til å drive 

med skolebesøk, som åpner bedriften for elever 

og samarbeider tett med lokale skoler, får resultater. 

Mange av de som er ute på slike rekrutteringsjobber 

har fått verdifull erfaring i kommunikasjon 

og rekruttering gjennom deltagelse 

på Kjøttbransjens Elitelag, understreker han. 

Aksjon lærebedrift 

Til nå har utfordringen for kjøttbransjen vært å 

få nok ungdom til å søke seg til en kjøttfaglig 

utdanning. Vi har altså hatt flere læreplasser 

enn søkere. Det har i det siste dukket opp en for 

vår bransje ny utfordring i at ledelsen i en del 

bedrifter ikke er tydelig nok på at man skal 

satse på lærlinger. 

– Når avgjørelsen om en skal ta inn en lærling 

eller ikke skal gjøres på den enkelte avdeling, 

kan fagopplæring bli en budsjettmessig 

salderingspost. Resultatet kan bli at vi rekrutterer 

ungdom inn til en bransje som ikke er klar 

til å ta imot dem, samtidig som vi bekymrer oss 

for lav rekruttering og at gjestearbeiderne flytter 

hjem igjen. Løsningen er nok at rekruttering og 

fagopplæring forankres i toppledelsen i bedriften, 

og at det derfra kommer tydelige signaler 

om at man skal ta inn lærlinger. Fordi kompetanse 

handler dypest sett om konkurransekraft, 

avslutter Espen Lynghaug. 


slakting 

Slakt for vel 

11 milliarder i fjor 

illustrasjonsfoto: colourbox 

OSLO: Den samlede verdi (engrosprisen) av alt som ble slaktet 

ved norske slakteriet i fjor, kom opp i mellom 11 og 12 milliarder 

kroner. I tonnasje utgjør det vel 321 200 tonn. Og KLFslakteriene 

slakter mer på bekostning av Nortura-slakteriene. 

Av Per A. Sleipnes 

321 000 tonn er tilnærmet identisk med slaktevolumet 

året før. Økningen var på beskjedne 

712 tonn. Og mens Norturas slakting altså ble 

redusert med 1,7 prosent, økte slaktingen ved 

KLF slakteriene med 4,6 prosent.. 

Ferske tall fra Statens Landbruksforvaltning 

(SLF) viser at KLF-slakteriene håndterte vel 

4400 tonn mer slakt i fjor. I Nortura-slakteriene 

gikk tonnasjen tilbake med 3800 tonn. 

Endret slakteandel 

Av totalkvantumet på vel 321 000 tonn, sto Nortura 

for nær 219 000 tonn, eller 68 prosent. Da 

er Nærbø Kyllingslakt inkludert. Kyllingen fra 

dette slakteriet gikk i stor utstrekning til foredling 

ved Jærkylling AS. 

Norturas samlede slaktetonnasje i 2010 var 

drøyt 222 000. Tar vi kun utgangspunkt i rødt 

kjøtt, havnet denne tonnasjen på vel 157 000 

tonn for Nortura og 77 200 tonn i KLF. Andelsmessig 

for rødt kjøtt i fjor, blir bildet 66,9 prosent 

for Nortura og 33,1 prosent for KLF. Tilsvarende 

tall året før var henholdsvis 67,9 og 32,1 prosent. 

Forus-økning 

Ser vi på de enkelte slakteriene er det verdt å 

merke seg at slaktingen ved Nortura Sarpsborg 

ble redusert med nær 1000 tonn i fjor. Landets 

største slakteri, Nortura Rudshøgda, fortsetter 

trenden med nedgang i slaktevolumet, mens 

landets nest største slakteri, Nortura Stavanger, 

økte sin slakting i 2011. At Nortura Førde og 

Nortura Malvik slaktet mye mer i fjor enn året 

før, skyldes strukturelle forhold. 

Tilbake for Horn 

Fatland Oslo opplevde den største slakteøkningen 

i den frittstående del av bransjen. Mye tyder 

på at mange svineprodusenter har byttet fra 

Nortura Sarpsborg til Fatland Oslo. Også Prima 

Gruppen opplevde en flott utvikling i fjor med en 

økning i slaktemengden på nær 11 prosent. 

Også Furuseth økte sin slakting noe i fjor, mens 

et slakteri som Horns Slakteri i Lofoten for første 

gang på fem år fikk nedgang i slaktingen. 

Ytterøykylling vokser 

Når det gjelder hvitt kjøtt, økte den totale slaktingen 

med vel 1000 tonn i fjor. Nortura Rakkestad 

økte mest, mens Nortura Elverum fikk en 

tilsvarende reduksjon i slaktingen. Også Nærbø 

Kyllingslakt slaktet mye mindre i fjor sammenlignet 

med året før. Verdt å merke seg er at 

Ytterøykylling økte sin slaktetonnasje av fjørfe 

med hele 43 prosent. Som desidert lillebror i 

«fjørfefamilien», dreier det seg ikke om de helt 

store volumene for Ytterøykylling, men slakteøkningen 

er allikevel imponerende. 

Slakteutviklingen 

de fire siste årene 

Slakterier 

(rødt kjøtt) 

2011 2010 2009 2008 

Nortura, Rudshøgda 25 355 25 711 26 596 26 763 

Nortura, Forus 20 421 20 028 19 762 19 041 

Nortura, Steinkjer 18 479 17 914 17 338 17 593 

Nortura Malvik 16 146 5 848 

Nortura, Tønsberg 15 971 16 065 16 588 16 662 

Fatland Jæren 13 490 13 658 12 731 12 665 

Furuseth AS 12 849 12 677 11 851 11 340 

Fatland, Oslo 12 183 10 507 9 053 8 626 

Nortura, Førde 11 285 9 057 8 453 9 006 

Fatland, Ølen 10 235 9 553 8 963 8 674 

Nortura, Sarpsborg 9 612 10 587 11 229 11 740 

Prima Slakt 9 442 8 555 7 449 6 813 

Nortura, Bjerka 9 419 10 045 9 992 5 979 

Nortura, Sandeid 8 371 8 224 7 917 8 756 

Nortura, Egersund 7 015 7 537 7 884 8 072 

Midt-Norge Slakteri, 6 541 6 690 6 474 6 559 

Levanger 

Nortura, Otta 5 053 4 163 4 956 4 910 

Nortura, Målselv 4 465 4 632 4 286 4 252 

Nortura, Gol 3 609 3 578 3 595 3 761 

Slakthuset 

3 155 2 762 2 245 2 015 

Eidsmo-Dullum 

Horns Slakteri AS 2 571 2 692 2 191 1 874 

Nordfjord Kjøtt Slakt 2 516 2 638 2 457 2 174 

Helgeland 

1 831 1 712 323 

Samvirkeslakteri 

Nortura, Ålesund 1 505 6 469 7 035 7 440 

Røros Slakteri 1 308 1 238 1 313 1 277 

Ole Ringdal AS 1 056 990 

Fjørfeslakterier 2011 2010 

Nortura Rakkestad 24 841 22 344 

Nortura Elverum 21 763 22 301 

Norsk Kylling 19 506 19 551 

Nærbø Kyllingslakt 14 851 16 265 

Ytterøykylling 2 186 1 528 

15 


fjørfe 

Jærkylling-produsent 

klarfor sitt første kylling-innsett 

RANDABERG: For å makte å levere det kyllingkvantum markedet 

etterspør, er Jærkylling nå i ferd med å bygge opp sitt eget korps av 

produsenter. Thor Ove Vistnes fra Randaberg er den aller første av 

fem produsenter som bygger helt nytt for å være best mulig forberedt. 

16 


Om tre uker vil det aller første innsett av kyllinger 

være på plass i det nye driftsbygget på gården 

lengst nord på Jæren. Det vil si 21 500 

daggamle kyllinger på et produksjonsarel på 

1200 kvadratmeter. Vistnes legger opp til fem 

innsett i år og med det blir han en viktig brikke 

i Jærkyllings satsing på eget råstoff til sin foredlingsaktivitet 

på Nærbø. I dag kjøper Jærkylling 

det aller meste av sitt råstoff fra Nærbø 

Kyllingslakt AS som eies av Nortura og Jærkylling 

med halvparten hver. Men kyllingene kommer 

fra Nortura-produsenter. Det blir det en 

endring på nå. 

fem millioner: Dette kyllinghuset på 1200 kvadratmeter har kostet kyllingprodusent 

Thor Ove Vistnes nær fem millioner kroner. 

Jærkylling med kraftig vekst 

RANDABERG/HÅ: Omsetningsmessig vil Jærkylling vokse med 20 prosent i år. 

Årets omsetning vil passere 600 millioner kroner, mot 506 millioner i fjor. 

Totalt for hele kyllingbransjen ble slaktingen 

redusert med 754 tonn i 2011. Samlet ble 

det ved landets seks kyllingslakterier slaktet 

73 619 tonn, en nedgang på en prosent i 

forhold til 2010. 

Slaktingen av kalkun derimot økte med 

seks prosent i fjor. Vel 9000 tonn kalkun ble 

slaktet i fjor. Ser vi på egg, viser statistikk at 

innveiingen av egg for alle våre eggpakkerier 

økte med 26 tonn i fjor. Det er tilnærmet uendret 

i forhold til 2010. 

Fem millioner 

– Jeg har investert nær fem millioner kroner i 

dette kyllinghuset og for meg er det selvsagt en 

stor satsing. I første omgang må jeg ha en jobb 

i tillegg til å være kyllingbonde. Det bl.a. for å 

makte å nedbetale gjelden i løpet av 15 år. Med 

et dekningsbidrag på mellom fem og seks kroner 

pr. kylling, tror jeg det er fullt mulig. Kyllingmarkedet 

tror jeg er i fortsatt vekst og jeg 

har stor tro på det samarbeid jeg nå har innledet 

med Jærkylling, sier Vistnes. 

I tillegg til kyllingproduksjon, har han 20 

ammekyr av Charolaise-typen. Gården er på 

75 mål og Vistnes har leid ut sin melkekvote 

på 125 000 tonn. 

Fellesfølelse 

Han overtok gården i januar for to år siden etter 

at faren gikk bort. Visnes hadde i utgangspunktet 

planer om å bli lærer, men valgte å kullkaste 

disse planene. 

– Nå ivrer jeg etter å komme i gang med 

dette. Jeg har fått svært god oppfølging av Jærkylling 

hele veien og Hallstein Bø har virkelig 

klart å skape entusiasme rundt denne kyllingsatsingen. 

Jeg føler vi er en gruppe produsenter 

som har en stor grad av fellesfølelse, selv om vi 

er selvstendige leverandører. Dette ser veldig 

bra ut, konstaterer Vistnes. 

20 produsenter 

Og han får full støtte av daglig leder Hallstein Bø 

på Jærkylling. Bø har brukt mye ressurser på å 

rekruttere nye produsenter og akkurat nå er 

fem produsenter i ferd med å oppføre sine nye 

kyllinghus, mens fire andre er i en planprosess. 

I till til disse ni, har Jærkylling siden i august 

2011 mottatt kylling fra 11 produsenter som 

tidligere var tilsluttet Prima Gruppen. Disse har 

i gjennomsnitt levert 150 tonn kylling pr. måned 

de siste åtte månedene. Men Bø fastslår at en 

ny æra nå innledes når helt nye produsenter 

starter nærmest med blanke ark. 

Trenger mange nye 

– I øyeblikket klarer vi ikke å få dekket hele vårt 

behov via Nærbø Kyllingslakt. Og med en forventet 

forbruksvekst på fem–seks prosent pr. år de 

nærmeste årene, er det svært viktig for oss å få 

på plass de nye produsentene så raskt som mulig. 

Tidligere hadde Nortura praktisk talt enerett 

på kyllingprodusenter til Nærbø Kyllingslakt. Etter 


fjørfe 

mye ressurser: Daglig leder Hallstein Bø på 

Nærkylling har brukt mye ressurser på å 

rekruttere nye produsenter og akkurat 

nå er fem produsenter i ferd med 

å oppføre sine nye kyllinghus. 

Thor Ove Vistnes er en av disse. 

dommen i Jæren tingrett i fjor på denne tiden, 

har vi nå adgang til å bygge opp vår egen produsentmasse. 

Og vi trenger mellom 15 og 20 nye 

produsenter hvert eneste år om vi skal holde tritt 

med markedsutviklingen, påpeker Hallstein Bø. 

Nortura-overganger? 

– Betyr det at Jærkylling nå ser på Norturaprodusenter 

med tanke på «overgang»? 

– Vi regner som sikkert at en del av dagens 

Nortura-produsenter vil velge oss på ett eller 

annet tidspunkt. Hvor mange er selvsagt vanskelig 

å si og vi har ikke gjort noe spesielt framstøt 

mot disse. Men det ligger i kortene at konkurransen 

om kyllingprodusentene på Jæren vil 

hardne til i årene som kommer. Det har selvsagt 

ikke Thor Ove Vistnes noe i mot. Han er dessuten 

opptatt av hvilke rammebetingelser våre 

myndigheter setter for den virksomhet han starter 

opp i disse dager. 

To jobber 

– Med en konsesjonsgrense på 180 000 kyllinger 

årlig, ville jeg hatt mulighet til å konsentrere 

all min oppmerksomhet mot det jeg nå tar fatt 

på. Med dagens grense på 120 000 kylling, er 

jeg nødt til å dele meg på to jobber. Slik bør det 

ikke være. Mitt høyeste ønske nå er at vi får en 

endring på dette området. Og bygget jeg har 

reist, vil enkelt kunne håndtere 180 000 kylling 

årlig, sier Vistnes. 

iPad til alle 

produsenter 

RANDABERG/HÅ: Jærkylling gjør 

rapportering og systematisering 

enklere for sine produsenter. 

Gratis iPad sørger for det. 

I en stresset hverdag må vi finne metoder 

som gjør det administrative arbeidet enda 

mer smidig. Vi har valgt å la våre produsenter 

få gratis tilgang til en iPad. Ved 

hjelp av denne kan produsentene kontinuerlig 

holde oversikt og informere oss 

om hva som skjer i virksomheten. Prognoser 

for leveringsmengder, kalkyler etc. 

– Vi er oppatt av å legge til rett for 

våre produsenter, sier Hallstein Bø. 

Nortura mangler 600 000 kyllinger 

OSLO: Norges største leverandør 

av hvitt kjøtt, Nortura, klarer ikke 

å produsere nok kylling. 

Nortura mangler 600 000 kyllinger og ba nylig 

SLF om administrativ tollnedsettelse slik 

det er ble åpnet for import. Årsaken til kyllingmangelen 

er ifølge Nortura at det i vinter 

har blitt klekket for få egg! 

– Det er ingen hemmelighet at det har 

vært klekket færre kyllinger enn normalt. Så 

langt i år har det vært klekket fem prosent 

færre egg, noe som utgjør 600 000 kyllinger, 

sier informasjonsdirektør i Nortura, Nina 

Sundqvist. 

KLF på sin side er opptatt av å sikre størst 

mulig produksjon hos norske bønder fremfor 

å øke importen. 

– Den norske produksjonen av kylling er i 

dag sterkt begrenset av konsesjonsgrensene.Mindre 

grep fra politisk hold kan få flere 

produsenter til raskt å øke produksjonsvolumet 

å øke norsk kyllingproduksjon. Vi er 

sikre på at økt norsk produksjon ved underskudd 

er den beste strategien både for norske 

bønder og våre medlemsbedrifter – altså 

for hele verdikjeden. Underdekning av kylling 

bør som en konsekvens av en slik strategi 

justeres tidligst mulig i verdikjeden med prioritet 

på egg til foreldredyr til rugeegghøner, 

deretter rugeegg, sier markeds- og prognosesjef 

i KLF, Endre Myhr. 

17 

illustrasjon: colourbox 


slakteri 

Oppløftende utvikling ved 

HELLESYLT: For første gang 

siden etableringen for 73 år 

siden, klarte kjøttprodusenten 

Ole Ringdal AS i Hellesylt å 

slakte mer enn 1000 tonn i 

fjor. Men fjoråret bød også på 

flere andre høydepunkter for 

denne tradisjonsrike kjøttbedriften. 

I første rekke et 

godt økonomisk resultat. 


Resultatmarginen passerte i fjor 10 prosent og 

det må sies å være oppløftende anno 2011 i 

kjøttbransjen. 

omprofilert: Logoen er endret og også 

bilene som transporterer levende dyr, 

slakt og kjøttvarer er omprofilerte. 

Ny logo 

Inspirert av den gode utviklingen i fjor, valgte 

bedriftsledelsen å tenke ny profil. Poenget var å 

tydeliggjøre produktkvaliteten og styrke profileringen 

ut mot viktige kundegrupper i storhusholdning- 

og dagligvaremarkedet. I den forbindelse 

ble det i fjor lagt ned et omfattende arbeid 

knyttet til markedsføring. Logoen er endret, 

emballasje har fått ny design og også bilene 

som transporterer levende dyr, slakt og kjøttvarer 

er omprofilerte. 

Kortreist 

– Dette var en dyd av nødvendighet for oss. 

Nå står vi fram for omverdenen med et enkelt, 

tydelig og ensartet budskap. Det er; Ringdal – 

med kortreist og gode kjøttvarer. I vår kommunikasjon 

med omverdenen bygger vi opp under de 

mye spekemat: Spekemat er et viktig 

enkeltprodukt for Ole Ringdal AS. 

Her studerer daglig leder Ole Arnstein 

Ringdal et skinkeprodukt som skal 

ut på markedet. 

positive verdiene som ligger i begrepet «Ringdal». 

Og ikke minst landskapet og historien bak 

bedriften. Mer enn en million kroner har vi brukt 

på dette omprofileringsarbeidet og det tror jeg 

vil vise seg å være vel anvendte penger, fastslår 

daglig leder Ole Arnstein Ringdal. 

73 år 

Det var hans bestefar Ole Arthur Ringdal som 

etablerte virksomheten i Hellesylt i 1938. Gründeren 

reiste rundt på gårdene i området og 

kjøpte slaktedyr på mål. Han etablerte etter 

hvert et unikt kontaktnett til bønder i Hellesyltregionen, 

men i dag har Ole Ringdal AS produsenter 

fra store deler av Møre og Romsdal i tillegg 

til Nordfjord. Og det er storfe og småfe det 

dreier seg om. Griseslaktingen ble det slutt på 

ved årsskiftet. 

2600 storfe 

– Vi opplevde et oppløftende slakteår i fjor. En 

økning på vel 60 tonn er ikke mye på papiret, 

men vi snaker om seks–sju prosent økning. Og 

når størstedelen av denne tonnasjen er storfe, 

så er vi svært tilfredse. I tider der selvforsyningsgraden 

av storfe er dårligere enn på lenge, 

er vi stolte over å kunne levere kortreist storfekjøtt 

til våre kunder, sier Ole Ringdal. 2600 

storfe ble slaktet på anlegget i fjor. 

18 

Ole Ringdal AS i tall 

Omsetningen i fjor kom opp i 170 millioner kroner 

og resultatet før skatt endte på 18 millioner kroner. 

60 personer er fast ansatt, men i høstsesongen arbeider 

opp mot 90 personer i bedriften. Totalt blir 

3000 tonn kjøttvarer distribuert til kunder praktisk 

talt over hele landet. 70 prosent av kundene befinner 

seg i dagligvaresegmentet. 


slakteri 

Ole Ringdal AS 

Fotball-pølser 

Ole Ringdal AS er i årenes løp utvidet en rekke 

ganger. Og Ole Arnstein Ringdal utelukker ikke 

nye utvidelser. 

– Vi må fortsatt utvikle virksomheten og om 

tilførslene av slakt fortsetter å øke, trenger vi 

mer plass. Men vi har ikke konkrete planer pr. 

1000 tonn: 2600 storfe eller rundt 1000 tonn ble slaktet på anlegget i fjor. 

dags dato. Men, som du antyder, har vi lange 

tradisjoner og god erfaring med gradvise utbygginger, 

sier Ringdal som er ekstra stolt over å 

være hovedleverandør av grillpølser til Aalesund 

fotballklubb. 

– Det har så avgjort en markedsmessig positiv 

ringvirkning for oss, fastslår Ole Arnstein Ringdal. 

Therma Industri AS 

Ole Deviksvei 4, 0666 OSLO 

Tlf.: 22 97 05 13 – Fax: 22 97 05 14 

Salg, service 

og installasjon 

av kulde- og 

varmepumpeanlegg 

Tekno 

Therm 

avd 

Po 

Tlf 

Samarbeid om kastrat-prosjekt 

HELLESYLT/HARAMSØY: Ole Ringdal AS har innledet et tett samarbeid med 

storfeprodusent Rune Haram på Haramsøy nord for Ålesund. Dette 

samarbeidet er bl.a. knyttet til kjøttproduksjon med basis i kastrater. 

Therma Industri AS 

Ole Deviksvei 4 

0666 Oslo 

Tlf.: 22 97 05 13 

Fax: 22 97 05 14 

avd. Trondheim 

Postboks 5508 

7480 Nidarvoll 

Mobil: 932 84 214 

Det treårige 

prosjektet er 

delfinansiert 

med 300 000 

kroner av 

Midt-Norsk 

Forskningsfond 

og Nofima Mat 

er en annen 

viktig medspiller. 

– Vi vet fra 

land som USA 

og Frankrike 

at kjøttkvaliteten på kastrater er bedre enn 

tilsvarende kvalitet på kjøtt fra okser. Nå har 

vi fått en unik anledning til å teste dette kjøttet 

her hjemme. Første prøveproduksjon ble 

slaktet høsten 2009 og nå skal vi gjennom en 

ny runde, bl.a. ved hjelp av kresne kokker. Så 

langt er erfaringene gode og samarbeidet 

med Ole Ringdal har vært avgjørende i så 

måte, forteller Rune Haram (bildet). Han leverer 

alt sitt slakt til Hellesylt. 

Harams gård består av 55 melkekyr og han 

understreker at det er en typisk distriktsproduksjon. 

Grovfôr og naturlige beiteressurser er hva 

det handler om, følgelig mindre kraftfôr. 

– Dette er jo tråd med det som sies i den 

nylig framlagte landbruksmeldingen, poengterer 

Haram. 

I tillegg til produksjon av melk (500 tonn) 

og kjøtt, leverer han årlig 130 tonn egg. 

Haram regner med å levere 25 saktevoksende 

kastrater pr. år de nærmeste årene. 

avd. Bodø 

Postboks 462 

8001 Bodø 

Tlf.: 75 56 49 10 

Fax: 75 56 49 11 

avd. Ålesund 

Kalvøyvegen 20 

6014 Ålesund 

Mobil: 918 26 852 

www.therma.no 

19 


håndverk 

Bedring i driftsresultatet 

for Angus-alliansen 

OSLO: Håndverksbedriftene 

tilsluttet Angus-alliansen 

opplevde klar forbedring i 

driftsresultat i fjor. Størst 

driftsmargin i fjor hadde 

Solheim Kjøtt med 8,5 

prosent. 


Mens bedriftene i Angus-samarbeidet (minus 

Brødr. Diskerud og T. Snørteland AS) fikk et driftsresultat 

i 2010 på vel 7,6 millioner kroner, var 

tilsvarende resultat i fjor 8,4 millioner kroner. 

Sju av de 10 bedriftene som omfattes av statistikken, 

hadde positiv utvikling i driftsresultatet. 

En bedrift opplevde tilnærmet uforandret 

utvikling (Hole Kjøtt AS i Ålesund), mens Jens 

Eide AS og Håland Kjøtt fikk en negativ utvikling. 

20 

Økt omsetning 

Ser vi på omsetningen i de 10 bedriftene, endte 

denne på vel 210, 4 millioner kroner i fjor, mot 

207,7 millioner kroner året før. Det tilsvarer en 

økning på 1,3 prosent. Størst prosentvis økning 

fikk Gaupset AS med hele 8,7 prosent, mens Håland 

kjøtt opplevde den største prosentvise nedgangen 

i omsetningen. Det skyldes i første rekke 

at denne bedriften la ned ett av sine tre utsalg i 

fjor. Kun en Angus-bedrift opplevde salgsmessig 

Angus-omsetning i millioner kroner 2011 og 2010. 

firma 2011 2010 endring 

Alf Strøm-Larsen AS 71,6 68,6 4,4 % 

Håland Kjøtt AS 26,8 31,0 -13,4 % 

Gunnar Ruud AS 20,1 20,2 -0,5 % 

Solheim Kjøtt AS 16,8 15,8 5,9 % 

Jens Eide AS 15,4 15,0 3,2 % 

Gaupset AS 14,3 13,1 8,7 % 

Anni’s Pølsemakeri A S 13,9 13,1 5,3 % 

Hole Kjøtt AS 12,2 12,1 0,8 % 

Th. A. Abrahamsen AS 12,0 11,5 4,2 % 

Thoresen 

7,5 7,4 1,5 % 

Slakterforretning AS 

sum 210,5 207,8 1,3 % 

økte mest: Børge Løvik i Gaupset AS i Kristiansund hadde den største omsetningsveksten i fjor med 

8,7 prosent. foto: georg mathiesen 

tilbakegang i fjor. Denne bedriften, Gunnar Ruud 

AS, fikk allikevel økt sitt driftsresultat fra 789 000 

kroner til vel en million kroner. 

Lover godt 

– Det er mye godt å si om resultatutviklingen til 

våre håndverksbedrifter. Og i den sammenheng 

er det interessant å registrere at majoriteten av 

bedriftene har framgang både i omsetning og 

driftsresultat. Det lover godt for det året vi er 

inne i nå. Og når det gjelder Håland Kjøtt, tror 

jeg omstruktureringsgrepene som ble gjort i 

fjor, allerede i år vil bidra til hyggelige tall for 

bedriften. Vi snakker om en bedrift med et betydelig 

potensial og med godt lederskap, påpeker 

Bjørn Bentsen som gjennom flere år har fulgt 

bedriftene på nært hold. Han har dessuten kjørt 

prosesser med tanke på resultatforbedring. 

Interessant er det å merke seg at en bedrift 

som Th. A. Abrahamsen i Larvik nå synes å ha 

fått framgang både på og resultatutvikling. Omsetningen 

økte med 4,2 prosent i fjor, mens driftsresultatet 

økte fra vel 50 000 kroner i 2010 til 

306 000 kroner i fjor 

Thoresen 

Også Thoresen Slakteforretning i Steinkjer har 

snudd en negativ trend i driftsresultatet. Alf 

Strøm-Larsen AS er fortsatt desidert størst med 

en omsetning på 71,6 millioner i fjor. Bedriften 

oppnådde i fjor et driftsresultat på 3,9 millioner 

kroner. Det gir en driftsmargin på 5,5 prosent. 

Håland Kjøtt er fortsatt nest størst, mens Thoresen 

Slakterforretning hadde den laveste omsetning 

i fjor med 7,5 millioner kroner. 


Basiskurs i diplomfagutdanningen 

i kjøttfag 

1. samling: 4.–6. september 2012 

2. samling: 16.–17. januar 2013 

3. samling: 10.–11. april 2013 

4. samling: 13. juni 2013 (eksamen) 

10 studiepoeng 

Universitetet for miljø- og biovitenskap 

Senter for etter- og videreutdanning 

www.matalliansen.no

diplomfag 

utdanningen 

Oppnådde bedre lønnsomhet 

i baconproduksjonen 

Skånsom tromling av svinesidene gir kjøttbedriften H.O. Grindheim As 

betydelig bedre kalkyler innenfor baconproduksjonen. Tromling gir 

fem prosent økt tilvekst, samtidig som svinnet reduseres tilsvarende. 

Ved produksjon av 25 tonn bacon oppnår bedriften en innsparing på 

45 000 kroner. 

Det er prosjektarbeid i forbindelse med diplomfagutdanningen 

i kjøttfag som har ledet fram 

til disse resultatene. Sandra Sagstad og Ingart 

Haugen har gått bacon-produksjonen nærmere 

etter i sømmene og tatt utgangspunkt i en ny 

produksjonsmetode. Den kan vise seg å være 

god butikk for den tradisjonsrike Bergenbedriften. 

Redusert svinnprosent 

For baconproduksjon er nemlig viktig for Grindheim 

i Bergen. I fjor produserte bedriften drøyt 

25 tonn rene baconprodukter. Største artikkel er 

sliced bacon. 

– Vi så at det var potensial både for bedre 

utnyttelse av bacon innenfor tillatte produktverdier 

og at det var rom for kvalitetsforbedring. 

Derfor valgte vi å se nærmere på dette i forbindelse 

med diplomfagarbeidet. Prosjektets mål 

var da også å øke inntjeningen ved å redusere 

svinnprosenten samt å utnytte mest mulig av 

produktet ved bl.a. å bruke avskjæret til nye 

produkter, forklarer Ingart Haugen. 

Saltopptak viktig 

Sammen med Sandra Sagstad lagde han milepælplan 

med de ulike fasene i baconproduksjonen. 

Hovedinnsatsen i prosjektet var rettet mot 

salteprosess og tromling. 

– I den forbindelse er saltopptak viktig. Det vi 

gjorde i dette prosjektet var å endre fra tørr til 

flytende fosfat. Dessuten reduserte vi lakestyrken 

med en grad. Laken sprøytes inn i produktet. 

Ved deretter å tromle baconsidene oppnår vi 

bedre vannbinding og saltfordeling. Det gir i sin 

tur mørere bacon med nedre smak, sier Sandra 

Sagstad som understreker at tromlingen må 

foregå med lav hastighet og kort tromletid. 

Flytende laktat 

Våre tester viste at det ikke kan være mindre 

enn 200 kilo ferdig sprøytet bacon. Den optimale 

mengden er mellom 400 og 400 kilo trommelen. 

Total tromletid må være maksimum fem timer. 

Når baconet er anbrakt i trommelen blir evt. 

restlake i vognen tatt med for å unngå væsketap 

underveis i prosessen. Vi tilsetter også flytende 

laktat, påpeker Sandra Sagstad. 

– Vi så at det var potensial både for bedre 

utnyttelse av bacon innefor tillatte produktverdier 

og at det var rom for kvalitetsforbedring, sier 

Sandra Sagstad og Ingart Haugen. 

– Hva så med røykingen? 

– Ved røyking av bacon hos Grindheim benyttes 

halvvarm røyk (55 grader celsius). Det 

handler om 20 minutter tørketid og deretter 20 

minutter røyketid, påpeker Ingart Haugen. 

Diplomutdanningen i kjøttfag 

Diplomutdanning i kjøttfag er et utdanningstilbud 

som bygger på svennebrev i et av kjøttfagene. 

Utdanningen er tenkt å være en viktig 

byggestein i et helhetlig etter- og videreutdanningstilbud 

for kjøtt- og fjørfeindustrien og for 

dagligvarehandelen. 

graf: umb 

Utdanningen er utviklet og blir 

gjennomført som et samarbeid mellom 

NHO Mat og Landbruk, Nofima, Animalia 

og Universitetet for miljø- og biovitenskap. 

Omfang 

Basiskurset i kjøttfag er den største bestanddelen 

i diplomutdanningen. Basiskurset er 

på 8 kursdager, (3+2+2+1), samt et utviklingsprosjekt 

i egen bedrift. Basiskurset avsluttes 

med en eksamenspresentasjon av utviklingsprosjektet. 

I tillegg til basiskurset, består diplomutdanningen 

av to valgfrie fordypingskurs. Pr dags 

dato har NHO Mat og Landbruk godkjent ca 

40 kurstitler som fordypingskurs til diplomutdanningen. 

Godkjenning av andre kurs vurderes etter 

søknad. 

SEVU har oversikt over hvilke kurs som er 

godkjent. 

Diplom fra NHO Mat og Landbruk 

Gjennomført basiskurs og utviklingsprosjekt, 

samt to fordypingskurs gir diplom fra NHO Mat 

og Landbruk. Deltakere som har fagbrev innen 

kjøttfagene kan knytte diplomet til sitt 

svennebrev etter bestått eksamen.

diplomfag 

utdanningen 

Kan spare 170 000 kroner 

årlig på mindre tinesvinn 

Gjennom bedre råvarehåndtering 

er det mulig å forbedre 

kvaliteten på Stabburets 

leverpostei og samtidig spare 

betydelig pengebeløp på mindre 

tinesvinn. Det ble slått fast i 

diplomfagoppgaven til Rino 

Johansen og Espen Østhaug 

for tre år siden. 

– Ved bl.a. å redusere tinesvinnet og kontrollere 

temperatur før produksjonen gjennom å få bort 

oppveiing av leverråvaren i produksjonslokalet, 

er det mulig å oppnå et jevnere sluttprodukt og 

ikke minst bevare næringsstoffene i levra. Også 

mattryggheten er mulig å forbedre, konkluderte 

Johansen og Østhaug. 

1100 tonn lever 

Tidligere råvarehåndtering i forbindelse med 

leverposteiproduksjonen Stabburets anlegg på 

Råbekken var ikke optimal. Frossen lever ble 

transportert fra fryserom til mottak for utpakking. 

Blokker av lever ble pakket ut i grinder 

og satt til temperering. Dette bidro til variabel 

tining og høyt tinesvinn. 

– Vi har regnet ut at med et forbruk på 1100 

tonn lever i året og med et snitt på tre prosent 

tinesvinn, renner det ut 33 tonn blodvann i sluket 

hvert år. Dette koster oss godt og vel 200 000 

kroner årlig, fastslår Espen Østhaug. 

Med det nye systemet vil tinesvinnet bli redusert 

til 0,5 prosent. Det tilsvarer 34 000 kroner. 

Dermed sparer bedriften vel 170 000 kroner hvert 

år på å forbedre dette tinesvinnet. 

Leverblanding med salt 

Og her er prosessen som Østhaug og kollega 

Johansen mener funger langt bedre både ut fra 

et miljøsynspunkt og et produktforbedringssynspunkt. 

– Framfor å tine lever i grinder og deretter 

sende grindene ut i produksjonslokalet for oppveiing 

i vogner, lager vi en leverblanding med 

salt (premiks) som tempereres til -4 grader og 

kvernes. Deretter føres kvernet lever på transportbånd 

fra kvern til silo hvor salt tilsettes. 

Saltet blandes inn og tempereres til mellom -2 

og 0 grader i løpet av 12–15 timer. Temperaturkontroll 

får vi ved hjelp av påmontert kjølekappe 

på silo. Med dette unngår vi oppveiing i produksjonslokalet, 

færre vogner i omløp, bedre hygiene, 

bedre mattrygghet og mindre svinn, sier 

Rino Johansen. 

De har brukt et drøyt halvår på forbedringsprosjektet ved Stabburet utenfor Fredrikstad, 

Rino Johansen og Espen Østhaug. 

Stor investering 

Men for at forbedringstiltakene som de to 

diplomfagarbeiderne har påpekt skal kunne bli 

satt ut ti live, må det investeres mellom 500 000 

og en million kroner i anlegget utenfor Fredrikstad. 

Det meste til en silo med kjølekappe, rørverk 

og transportør. Men at det vil løfte posteiproduksjonen 

ved Stabburet inn i framtiden, 

er Rino Johansen og Espen Østhaug ikke i tvil 

om. 

Fem diplomfagarbeidere på tre år 

Ansatte fra H. O. Grindheim i Bergen har vært svært aktive 

i forbindelse med Diplomfagutdanningen. Hele fem personer 

fra bedriften har sikret seg status som diplomfagarbeidere 

og det representerer er en fjerdedel av arbeidsstokken. 

Da Diplomfagutdanningen kom i gang i 2007, 

deltok Grindheim med tre ansatte. Også da 

dreide det seg om prosessoptimalisering. 

– Svinnproblematikk knyttet til stekte 

steiker var tema den gang og det var svært 

nyttig for oss. Den dag i dag produserer vi 

dette produktet i tråd med de endringer/ 

justeringer som diplomfagoppgavene foreskrev. 

Det handler både om verdifull kunnskapspåfyll, 

men også om det å gi våre 

ansatte mulighet til å komme ut av bedriften 

å få nye impulser. Det bidrar til overskudd og 

inspirasjon, sier daglig leder Audun Grindheim 

(bildet).

diplomfag 

utdanningen 

Info 

Videreutdanningskurs (10 studiepoeng) 

Bedriften trenger fagarbeidere som er aktive 

bidragsytere i arbeid med kvalitet, økonomi, 

marked og innovasjon. Basiskurset i kjøttfag 

skal gi deg en dypere forståelse for sentrale 

prosesser i ulike deler av verdikjeden. Kurset 

tar for seg verdikjeden og ser på denne «fra 

bord, og bakover til bås». 

Hva skal deltakerne lære – og hvordan? 

På hver samling blir det forelesninger og 

demonstrasjoner fra ulike fagpersoner. 

I tillegg til selvstudier må deltakerne være 

aktive i praktiske øvelser, gruppearbeid og 

presentasjoner på samlingene. Alle deltakere 

må gjennomføre et utviklingsprosjekt i 

tilknytning til egen bedrift i løpet av kurset. 

Deltakerne får veiledning underveis. 

Når kurset er gjennomført skal deltakerne ha: 

l økt helhetsforståelse av kjøtt som råvare i 

produksjons-/foredlingskjeden 

l større forutsetninger for å bidra med sin 

kjøttfaglige kompetanse i bedriftens produktutvikling 

l kjennskap til forbrukernes behov og hvilken 

betydning dette kan ha for ulike deler av 

produksjon, foredling og omsetning av 

kjøttvare 

l ferdigheter i prosjektarbeid som arbeidsmetode 

i bedriften 

l kunne formidle kunnskap og prosjektresultater 

til ledere og kolleger 

l bidra med konstruktive forbedringsforslag 

i egen bedrift på områder som hygiene, 

økonomi, mattrygghet, miljø. 

Faglig nivå 

Kurset bygger på grunnutdanningen i kjøttfagene, 

og ligger på et høyere nivå. Kurset er 

åpent for alle. 

Faglige ressurser 

Professor Bjørg Egelandsdal ved Institutt 

for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved 

UMB er faglig ansvarlig for kurset. Kurset 

gjennomføres i samarbeid med Nofima og 

Animalia. 

Eksamensform 

Eksamen gjennomføres i form av et 

utviklingsprosjekt i egen bedrift. 

Utviklingsprosjektet skal presenteres for 

deltakere og sensor på siste samling. 

Universitetseksamen 

Deltakere som skal gå opp til 

universitetseksamen må i tillegg til 

den muntlige presentasjonen dokumentere 

utviklingsprosjektet i en skriftlig 

oppgave. Oppgaven vurderes bestått/ikke 

bestått. Gjennomført kurs og bestått 

eksamen gir 10 studiepoeng i universitetssystemet. 

Tid og sted 

1. samling: 4.−6. september 2012 

2. samling: 16.−17. januar 2013 

3. samling: 10.−11. april 2013 

4. samling: 13. juni 2013 (eksamen) 

Samlingene vil foregå på Nofima i Ås. 

Kursavgift 

Kursavgiften er kr 28 000. Kursavgiften 

inkluderer kursmateriell, lisens til elektronisk 

klasserom, lunsj og kaffepauser. Utgifter til 

reise og opphold må dekkes utenom. 

Påmelding 

Påmelding via våre nettsider, 

www.matalliansen.no, derfra klikker 

du deg inn på kurssiden. 

Overnatting 

Det kan reserveres rom på Thon Hotel Ski, 

gjennom SEVU innen påmeldingsfristen 

29. juni 2012. Pris for enkeltrom m/frokost 

er kr 1100 pr døgn. (Med forbehold om 

prisendringer). 

Påmeldingsfrist 29. juni 2012 

Påmelding er bindende. Avmelding etter 

påmeldingsfristens utløp belastes med en 

avgift på kr 8000. Ved avmelding senere enn 10 

virkedager før kursstart, eller ved manglende 

fremmøte belastes full kursavgift. Vi tar 

forbehold om at det er tilstrekkelig antall 

påmeldte til at kurset kan holdes. 

design: morten hernæs, 07 aurskog

nm i kjøttprodukter 2012 

Toten Kjøtt 

først ute med 

NM-påmelding 

BØVERBU: Sist NM i kjøttprodukter 

gikk av stabelen rakk ikke 

Toten Kjøtt å melde på produkter. 

Denne gang tok Totenbedriften 

ingen sjanser og var 

alle først ute med påmelding. 


– En misforståelse internt gjorde at vi dessverre 

ikke fikk vært med for to år siden. Den tabben 

ville vi ikke gjøre to ganger på rad. Derfor var vi 

raskt ute denne gang. At vi var aller først ute med 

påmelding, var jo morsomt. NM i kjøttprodukter er 

årets høydepunkt og for oss en selvfølge å være 

med på, sier daglig leder Rolf Selmer Hansen. 

38 millioner 

Seks produkter har han meldt på denne gang. 

Det er grill- og wienerpølser, medisterkaker, 

kjøttpudding, maskinstekte medisterkaker, samt 

karbonadekaker. Det vil si et tverrsnitt av produksjonen. 

For det handler i stor utstrekning om 

farse- og farseprodukter for Toten Kjøtt. Medisterfarse 

blir produsert hele året og utgjør 20 

prosent av totalomsetningen på 38 millioner 

kroner. I tillegg kommer produkter basert på 

farse (pølser og ulike stekte kaker). 

Det er dagligvarebutikker i Hedmark, Oppland 

og Akershus som utgjør den viktigste kundegruppen 

for Toten kjøtt. Den 37 år gamle bedriften 

har funnet sin plass i markedet og Rolf Selmer 

Hansen er såre fornøyd med denne 

«plasseringen» 

Viktig arena 

– Vi ser på oss selv om en nisjeleverandør, selv 

om produktene vi lager må sies å være tradisjonelle 

volumprodukter. Vi har imidlertid klart å 

skape et lokalt image som går hjem hos forbrukeren. 

Det handler selvsagt om produktkvalitet 

og i så måte er NM i kjøttprodukter en viktig 

arena for oss. Her får vi bekreftet hvor vi står 

rent kvalitetsmessig og kan gjøre nødvendige 

justeringer ut fra de tilbakemeldinger vi får fra 

dommerne i NM, sier Selmer Hansen. 

raskt ute: Monica Ødeli Hansen og Rolf Selmer-Hansen var i år aller raskest ute med påmelding til 

NM i kjøttprodukter. foto: georg mathiesen 

20 produktlinjer 

Men det handler ikke bare om farseprodukter. 

Ulike typer av spekemat utgjør 20 prosent av 

omsetningen. Disse produktene er såpass spesielle 

at bedriften har valgt å ikke melde noen 

av disse på i årets NM. 

– Toten Kjøtt har utviklet seg fra å være et 

tradisjonelt pølsemakeri med mange vareslag, 

til en foredlingsbedrift med smalere spekter og 

større volum. I dag har vi rundt 20 produktlinjer 

og vi deltar i NM med seks av disse. Overgangen 

til et smalere produktspekter gjorde logistikken 

enklere. Vi fikk mindre stress med å 

etterfylle butikkhyllene. Det ble færre klager og 

mer positivt å være på jobb for de ansatte, sier 

Rolf Selmer Hansen. 

Gode marginer 

2011 ble det beste året i bedriftens historie. Det 

skyldes blant annet økt salg men også kloke 

råvareinnkjøp. Resultatet landet på 1,7 millioner 

kroner etter skatt og det tilsvarer en resultatmargin 

på nær fem prosent. Bedriften er nøye 

med å pløye årlige overskudd inn i driften og de 

siste 10 årene har man brukt en million kroner 

hvert eneste år på oppgraderinger og modernisering 

i anlegget. Det innebærer god stekekapasitet 

ved bl.a. stekelinje med frysetunnel. 

– Vi steker over 4000 kilo karbonader 

og medisterkaker pr. uke, men vi har fortsatt 

ledig kapasitet, sier Selmer Hansen. 

I dag har rundt 20 personer sitt daglige virke 

ved Toten Kjøtt. 

21 


intervjuet 

– Norturas elendighet 

OSLO: – Når Norturas konsernsjef 

slår fast at ingen tjener 

penger på kjøtt i Norge, 

må det være feil. Mange 

KLF-bedrifter, med nøyaktig 

samme kjernevirksomhet som 

Nortura, har en brukbar lønnsomhet 

på slakting og foredling 

av kjøtt. Det faktum 

må ikke underslås! 


Bent Fuglesang er både engasjert og ikke så 

rent lite provosert når vi ber han kommentere 

Nortura-topp Runar Larsens konklusjoner i forbindelse 

med framleggelsen av Norturas 2011- 

tall tidligere i vinter. Larsens «elendighetsbeskrivelse» 

stemmer ikke med det inntrykk 

Fuglesang har av den økonomiske utvikling i 

kjøttbransjen det siste året. 

Taktisk utspill? 

– Fra mitt ståsted synes jeg å registrere at de 

fleste av bedriftene utenfor kjøttsamvirket i stor 

utstrekning har god kontroll over inntekter og 

22 

“– Jeg skjønner ikke 

at konsernsjef 

„ 

Runar 

Larsen kan mene at det 

ikke er mulig å tjene penger 

i norsk kjøttbransje. 

kostnader og leverer akseptable resultater. Jeg 

skjønner ikke at konsernsjef Runar Larsen kan 

mene at det ikke er mulig å tjene penger i norsk 

kjøttbransje. Enten så snakker Larsen mot bedre 

vitende, eller så er det et taktisk utspill 

nå rett før årets jordbruksoppgjør, sier Bent 

Fuglesang. 

Vil analysere 

Hans hovedpoeng er at svært mange bedrifter i 

norsk kjøttbransje er godt organisert og er lønnsomme 

fordi de, ser muligheter, er innovative 

og finner fornuftige løsninger. 

– Jeg vil hevde at KLFs mange bedrifter har 

signifikant bedre lønnsomhet enn sin konkurrent 

i landbrukssamvirket, til tross for at rammebetingelsene 

i mange sammenhenger kanskje 

er dårligere. Hvorfor det er slik kunne være 

en oppgave for NILF (Norsk Landbruksøkonomisk 

forskning) å utrede. 

Ukultur 

– Har du noen teorier? 

– Jeg tror mye av forklaringen ligger i det 

faktum at man på privat side må skape resultater. 

Det handler om mot til å gjennomføre helt 

konkrete og nødvendige tiltak. I Nortura har det 

tradisjonelt ikke vært kultur for kontinuerlig ver- 


intervjuet 

sbeskrivelse er feil 

“– Mitt bestemte inntrykk er at Nortura 

legger lista oppsiktsvekkende lavt når de går ut 

og presenterer tall og framtidsvyer. 

„ 

diskapning. Sannsynligvis har dette med eierskapet 

og mangel på lederkompetanse og organisering 

å gjøre. 

“ „ 

kan skape økt konkurransekraft. 

Dårligere for Gilde 

– Allikevel er det vel et faktum at man i kjøttsamvirket 

har tatt grep og at man så konturene 

av dette i 2011-tallene som ble lagt fram tidligere 

i år? 

– Mitt bestemte inntrykk er at Nortura legger 

lista oppsiktsvekkende lavt når de presenterer 

2011-resultatet som tilfredsstillende og akseptabelt. 

Dette er ikke gode tall. Nortura SA har 

gjort det betydelig dårligere enn hva man gjennom 

mediene kan ha fått inntrykk av. Gilde på 

sin side har fått redusert sin omsetning i dagligvaremarkedet 

med halvannen prosent, og det er 

mye. Driftsmarginen er 1,3 prosent, og resultat 

før skatt 192 millioner kroner av et nettosalg på 

16 600 millioner kroner. 

Uhensiktsmessig 

Bent Fuglesang mener Nortura har alle forutsetninger 

for å tjene penger. Det skyldes bl.a. selskapets 

store volumer og sterke politiske stilling 

i dagens Norge. Som markedsregulator kan 

Nortura påvirke rammebetingelsene i sin favør, 

men han. 

– Jeg tror personlig at Nortura i det lange løp 

hadde stått seg bedre om ansvaret for denne 

reguleringen hadde blitt fjernet fra selskapets 

skuldre. Dagens modell er på alle måter ulogisk 

og uhensiktsmessig. Det har vi fått flere bevis 

på det siste året. Jeg tror rollen som markedsregulator 

legger en demper på evnen til nytenkning 

og nyorientering, sier Fuglesang. 

Kjedelig dokument 

– Du nevnte landbruksmeldingen. Har du tiltro 

Norsk landbrukspolitikk burde i langt større 

grad fokusert på kartlegging av hvor vi faktisk 

til at den kan lette på det politiske trykket du 

påpeker i kjøttsektoren her i landet? 

Dessverre er det liten grunn til å håpe og tro 

at denne kan bidra til noe som helst. Jeg opplever 

meldingen som et kjedelig dokument uten 

nødvendig reformvilje. Det er farlig både for 

landbruk og næringsmiddelindustri når myndighetene 

blir bremsekloss mot reform. Dokumentet 

tar ikke inn over seg det økende press Norge 

som lite land utsettes for med hensyn til åpnere 

grenser. Ei heller dette med konsesjonsgrenser 

som på mange måte legger lokk over nyskaping 

og kreativitet. Norsk landbrukspolitikk burde i 

langt større grad fokusert på kartlegging av 

hvor vi faktisk kan skape økt konkurransekraft. 

– Tror du dette er mulig? 

– Kjøttslag som svin og kylling krevet lite arbeidskraft 

og med tilgang på fôr til internasjonale 

priser, burde vi kunne skape konkurransekraft 

i disse to sektorene. Så kan vi produserer 

lam og kjøtt i deler av landet med rike beiteressurser. 

Det kan ikke være slik at vi på død og liv 

skal gjøre absolutt alt alle steder i vårt langstrakte 

land, sier en engasjert Fuglesang. 

Åtte år i 

Prima-styret 

I august 2004 kom Bent Fuglesang inn 

i Prima-styret som formann. Han har 

tidligere vært konsernsjef i Orkla Foods 

i tillegg til at han har hatt styreverv i 

en rekke store næringsmiddelbedrifter. 

I dag sitter 74-åringen i styret i fire 

ulike selskaper i tillegg til Prima Gruppen. 

23 


produksjon 

Kraftig oppgradering 

ved Krosby AS på Kalbakken 

OSLO: De har fulgt hverandre 

siden Johnny Krosby ble 

ansatt av Erik Yggeseth i 

skjærebedriften Yggeseth AS 

i 1989. I dag er de partnere i 

Krosby AS og har investert 

nær tre millioner kroner i 

nye produksjonslokaler på 

Kalbakken i Oslo. 


hakker: Pølsemaker Atle Strand betjener hakka. 

tett samarbeid: Ringen ser ut til å være sluttet for Johnny Krosby 

og Erik Yggeseth via samarbeidet om Krosby Kjøtt AS. 

24 

Endelig ser ringen ut til å være sluttet for Erik 

Yggeseth og Johnny Krosby. I godt og vel 10 år 

var sistnevnte ansatt i skjærebedriften lenger 

oppe i Groruddalen. Da Yggeseth sluttet i Rommen-bedriften, 

valgte Krosby kort tid etter å 

gjøre det samme. Han overtok den gang Ryen 

Kjøtt etter Ulf Ryen. I 10 år drev Krosby denne 

tradisjonsrike bedriften før han ved forrige årsskifte 

valgte å stole på sitt eget gode navn og 

rykte og byttet først navn og senere lokalisering 

av bedriften. Da valgte han også å få inn sin 

gamle sjef som styreleder, partner og ikke minst 

rådgiver. 

Utviklingsplan 

– Sammen er vi sterke! Jeg er den som tar 

hånd om kunder og er høyt og lavt hele tiden. 

Erik tar seg av det strukturelle og det som har 

med administrative rutiner i bedriften å gjøre. 

Systematisering og grundig oppfølging av kunder 

og råvareleverandører, er derfor den største 

endringen. Vi har i felleskap laget en utviklingsplan 

som vi er tro mot. Vi utfyller hverandre 

svært godt og jeg hadde vel ikke satset såpass 

tungt uten en dreven bransjemann som Erik i 

ryggen, sier Johnny Krosby. Selv sitter han og 

familien på 75 prosent av aksjene, mens Erik 

Yggeseth sitter på de øvrige 25 prosentene. 

Det er store kontraster fra det slitte og lite 

tidsmessige anlegget Krosby drev Ryen Kjøtt fra 

på Ammerud, og til det som møter oss i dag på 

Kalbakken. 

Bedre sporing 

– Vi hadde tidligere 150 kvadratmeter lokaler til 

rådighet på Ammerud. Her har vi 850 kvadratmeter. 

Det er installert moderne produksjonsog 

datautstyr som gjør oss i stand til å følge opp 

våre kunders ønsker enda bedre. I det ligger 

også at sporingsdelen er blitt langt bedre her, 

sier Krosby på vår runde rundt i produksjonslokalene. 

Alt er planlagt med det for øye å få en 

tryggest mulig produksjon av de produktene 

bedriftene leverer inn til restaurantog storkjøkkenmarkedet, 

forklarer han. I det ligger 

også tilfredsstillelse av de krav til mattrygghet 

som Mattilsynet stiller. 

Kjøper fra andre 

– Er det andre forskjeller i driften bortsett fra 

bedre lokaliteter og forbedret logistikk? 

– Litt spøkefullt sagt, etter 10 år uten, har vi nå 

endelig kunnet kjøpe oss både jekketralle og en 

liten truck. Litt mer alvorlig; vi har valgt å ikke 

satse på produksjon av varmebehandlede produkter. 

Disse kjøper vi i dag fra samarbeidspart- 


produksjon 

hamburgere: John Åge Klarholm i full gang med dagens produksjon av hamburgere. 

nere i kjøttbransjen, fortrinnsvis Finsbråten, Voss 

Kjøttindustri og Åkerberg Skoglunn. Skulle vi satset 

på denne type produkter, ville investeringene 

blitt langt større. Nå konsentrerer vi oss om skjæring/utbening 

og produksjon av hamburgere og rå 

pølser – alt myntet på kresne kunder i restaurantog 

storhusholdningsmarkedet. Dette er en produksjon 

vi kan prege og styre selv, sier Krosby. 

Kiel-tur 

Det var under en bransjetur til Kiel i 2010, at 

spiren til samarbeidet mellom Krosby og Yggeseth 

ble sådd. 

– Johnny kom til meg og luftet noen utfordringer 

og muligheter. Jeg var så heldig å ha 

han som dyktig medarbeider i Yggeseth AS 

gjennom mange år og vi fant derfor raskt samarbeidstonen. 

At det lå et stort potensial i virksomheten, 

ble jeg raskt klar over. Så begynte 

ballen å rulle og for halvannen måned siden var 

vi i gang her på Kalbakken. Nå har vi en kundeportefølje 

i restaurantmarkedet i stor-Oslo på 

mellom 150 og 200 bedrifter. I gjennomsnitt 

leverer vi nå til et femtitall av disse hver eneste 

uke, sier Erik Yggeseth. 

24 millioner 

Krosby AS omsatte i fjor for nær 24 millioner 

kroner og en resultatmargin på mer enn fem prosent. 

Salgsmålet i år er 30 millioner kroner. Bedriften 

har nå en utbeningskapasitet på 10 tonn 

kjøtt pr. uke og nær tre tonn hamburgere og rå 

pølser. I dag er to personer knyttet til produksjonen. 

Målet er etter hvert å øke antallet medarbeidere, 

slik at kapasiteten kan nyttes fullt ut. 

– Hamburgere og rå pølser er vel produkter 

som burde være attraktive også i dagligvaremarkedet? 

– Så absolutt og vi ser et potensial her. 

I Europa er rå pølser et stort produkt i dagligvarebutikker 

med høy ferskvareprofil og for oss 

ville det passet godt med noen kunder i dette 

markedssegmentet. Samtidig er vi svært klare på 

at Krosby først og fremst skal være en partner og 

i en viss utstrekning også problemløser for restaurantbransjen. 

Det er vår høye servicegrad, 

parret med kvalitetsprodukter, vi lever av. Derfor 

har vi også valgt å produserer mye på basis av 

kundens egne resepter, sier Johnny Krosby. 

Høy servicegrad 

Og bare for å anskueliggjøre dette: Rundt 80 

prosent av det som går ut av biffer, fileter, hamburgere 

og pølser, kommer som ordrer i løpet av 

natten. Det betyr at servicegraden må være høy 

og kundetilpasningen likeså. Slik er det å være 

en liten nisjebedrift. Vi sier praktisk talt aldri nei 

til noen, påpeker Krosby. 

Størst utvalg på marinade 

til årets grillsesong! 

Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo 

tlf: 22 32 00 33 • fax: 22 32 00 34 

e-post: worp@online.no • web: www.worldpac.no 

25 


fokus på afrika 

– Swazi-prosjektet mer vellykk 

OSLO: – Satsingen i Swaziland, 

i nært samarbeid med Norad, 

har vist seg å være både 

viktig og riktig. Og vårt engasjement 

i dette lille afrikanske 

landet handler ikke bare om å 

være mottaker av kjøtt. 

Styreleder i KLF, Leif Malvin Knutsen, besøkte nylig 

Swaziland og fikk på turen rik anledning til å 

se nærmere på slakteriet som drives av Swaziland 

Meat Industries (SMI). Dette er KLFs samarbeidspartner 

i landet. Knutsen lot seg begeistre 

over det han så og opplevde på denne turen. 

500 tonn 

– Jeg fikk en grundig gjennomgang av både slakteri, 

skjæreavdeling, produksjon og salg. Det ble i 

fjor slaktet 7400 storfe med en gjennomsnittsvekt 

på noe over 200 kilo, altså ikke mer enn 1500 

tonn. Sett i denne sammenheng er eksport av 

500 tonn benfritt kjøtt til Norge ganske mye. Men 

bestanden av storfe i Swaziland er betydelig større 

og bør gi grunnlag for å flerdoble slaktingen. 

Målet for 2012 er 9000 storfe. Etter norske forhold 

er slakteriet lite effektivt, men er likevel godt 

nok i de nærmeste årene, forklarer Knutsen. 

Norad-støtte 

Det er nå sju år siden privat kjøttbransje for aller 

første gang etablerte kontakt med Swaziland 

Meet Industries. KLF ønsket å sikre fremtidig 

tilgang på Afrika-kjøtt for medlemmene – på 

mange måter et svar på Norturas satsing i 

Uganda. Et pilotprosjekt, støttet av Norad med 

300 000 kroner, ble satt i gang. Dermed begynte 

snøballen å rulle. Tre år senere ble slakteriet 

godkjent for eksport og Stortinget vedtok en 

importkvote på 500 tonn. Samtidig ble et treårig 

Norad-støttet prosjekt etablert for å forbedre 

slakteriet og sikre råvaretilgang. 

Bistand 

– En viktig milepæl som virkelig har hatt positiv 

betydning for den videre utvikling. Viktig var det 

gjennomgang: – Jeg fikk en grundig 

gjennomgang av både slakteri, skjæreavdeling, 

produksjon og salg, sier styreformann i KLF, Leif 

Malvin Knutsen etter sitt Swaziland-besøk. 

også at Norsk Kjøtthandel i 2009 fikk oppgaven 

med å importere og markedsføre kjøttet i Norge. 

Det samme med etablering av The Embiveni 

Foundation. Dette fondet får inntekter gjennom 

handelen med Norge og yter økonomisk bistand 

til ulike prosjekter for hjelpetrengende i Swaziland 

(i størrelsesorden ca 200 000 kroner årsbasis). 

Her går med andre ord bistand og business 

hånd i hånd, sier KLF-direktør Bjørn-Ole 

Juul- Hansen. 

vignettillustrasjon: david jones (jordklode) / colurbox 

26 

Animalia gikk gjennom 

skjæremønsteret 

OSLO: I løpet av en uke i februar, gjennomgikk fagkonsulent Per-Håkon Bjørnstad 

fra Animalia skjæremønster og skjærerutiner ved slakteriet i Swaziland. 

– Flinke folk, god hygiene og brukbar vareflyt. 

Det var hovedinntrykket. Men skal slakteriet 

makte å øke skjæringen, må skjærehallen forbedres 

og oppgraderes. Det manglet dessuten 

noe på funksjonalitet, forteller Bjørnstad. 

I løpet av den uken han hadde til rådighet, 

overleverte han skjæremaler og instruerte skjærestaben 

i hvordan vi i Norge ønsker biffer og 

fileter fra SMI. 

I utgangspunktet tok de signalene veldig 

raskt, men de falt litt tilbake til «gamle synder». 

Men dette er kun en tilpasning og de ansatte 

i skjæreavdelingen er tilpasningsdyktige. Men 

det er liten tvil om det er i denne avdelingen 

man har de største utfordringene, påpeker 

Bjørnstad. 

i aksjon: Deler av skjærestaben 

i aksjon ved SMIs anlegg i Swaziland. 



et enn forventet 

Deleier i SMI 

En annen viktig milepæl var da KLF 

i fjor kjøpte fire prosent av aksjene i 

SMI. Med dette kjøpet oppfylles Norads 

forventning om KLF-investering 

i prosjektet. Naturlig da at KLFs 

styreformann ønsket å se bedriften 

med egne øyne. Dine inntrykk fra 

det praktiske arbeid på slakteriet? 

– Rent hygienemessig står slaktingen 

ikke tilbake fra den som 

drives her i landet. Når det gjelder 

skjærdelen av virksomheten er 

denne langt mindre effektiv enn 

tilsvarende virksomhet i Norge. 

Biffene og filetene blir først skåret 

etter Swaziland-standard og 

deretter vakuumpakket. Etter at negative 

svar på salmonellaprøver blir 

registrert, blir biffene og filetene tatt 

opp igjen og pusset etter norsk 

standard. Også dette arbeidet tok 

lang tid, men det var nok viktigere å 

unngå å skjære bort for mye av 

stykningsdelene enn det var å tenke 

på lønnskostnader. Etter mitt skjønn 

var sluttproduktene av god kvalitet. 

Biprodukter etterspurt 

– Hva med foredling? Er det noe 

SMI prioriterer i oppbyggingen av 

virksomheten? 

– Foredlingsdelen betyr ikke noe 

for eksporten til Norge, men er 

selvfølgelig viktig for å få anvendt 

hele dyret. Det produseres mye 

pølser og kaker – både basert på 

fet billigvare med 30 prosent fett og 

magre produkter til en langt høyere 

pris. Det ble også produsert pålegg 

og porsjonspakkede kjøttprodukter. 

Kylling og kalkun var også viktige 

råvarer. Også biprodukter av storfe 

og gris var etterspurte varer, og her 

var det en betydelig import. I den 

sammenheng kan det være mulig 

å eksportere biprodukter fra Norge. 

I dag kommer mye fra Brasil, sier 

Knutsen. 

Markedsmessig er SMI i praksis 

eneleverandør av produkter fra 

kjøtt, kylling og kalkun til Pick & 

Pay, en av de største stormarkedskjedene 

i dette afrikanske landet. 

I tillegg leverer SMI til storhusholdningsbransjen. 

Swaziland er først og fremst et 

jordbruksland. Produksjon av sukker 

er klart viktigst. Men også flere 

andre vekster som bananer og 

mais produseres det mye av. Disse 

produksjonene gir biprodukter som 

brukes som fôr på feedlot-gårdene. 

I tillegg til KLFs styreleder, var 

mattrygghetsjef i KLF, Mette Juberg 

Varan, med på turen til Swaziland. 

Hun brukte hele uken på opplæring 

og revisjon på slakteriet. 

BRANSJESAMLING 

SPEKEMAT 

SOGNDAL 

23.- 24. MAI 

For femte gang har Animalia gleden av å invitere alle 

spekematprodusenter i Norge til bransjesamling. På 

programmet kan vi blant annet friste med: 

• Dagligvarekjedenes krav til fornying 

Utfordring til bransjen v. Reinert Horneland, 

produktgruppesjef ferskvare i NorgesGruppen 

• Bedriftsbesøk Nortura Sogndal 

• Forbrukerholdninger og sensorisk beskrivelse 

av spekeskinke 

Margrethe Hersleth, seniorforsker i Nofima Mat 

• Fermentering, utfordringer ved lavere syredannelse 

og saltreduksjon 

• Fenalår fra Norge 

Per Berg, styreleder Fenalår fra Norge SA 

• Pinnekjøtt fra Norge 

Fremdrift og interesse, åpen diskusjon innledes 

av Geir Inge Høistad, fabrikksjef Nortura Tynset 

For mer informasjon og påmelding: 

www.animalia.no/spekemat2012 

Epost: elin.brunsdon@animalia.no 

Mobil: 48 16 53 50 

Påmelding innen 23. april 

27 



…og mye å forbedre også i Tanzania 

Både produksjon og sal av storfekjøt i Tanzania kan aukast gjennom forbetringstiltak 

langs verdikjeda frå gard til forbrukar. I samarbeid mellom Sokoine University of Agriculture, 

UMB, NVH og Nofima er det nyleg sett i gang eit bistandsprosjekt på dette temaet. 

Målet er å gje folk i Tanzania meir og betre kjøt, men ikkje å starta eksport. 

Av Oddvin Sørheim (Nofima) og Lars Olav Eik (Noragric/UMB) 

28 

Kjøtproduksjon på storfe i Tanzania skil seg på 

mange måtar frå norsk produksjon. Slaktedyra 

er som regel av rasen Zebu. Dette er ganske 

små, men hardføre dyr, som klarar seg godt i 

tørkeperiodar med lite beite og er motstandsdyktige 

mot sjukdomar. Tanzania har om lag 20 

millionar storfe, men kjøtproduksjonen er likevel 

svært låg. Dyra tapar kroppsvekt gjennom tørketida 

og legg på seg når regnet og graset 

kjem. Difor tek det lang tida før dyra kan slaktast, 

og mange dyr døyr av sjukdom eller 

fôrmangel og kyrne kalvar ofte berre kvart andre 

år. Me har sett at dyra ofte blir slakta i fasar 

der dei enten er i dårleg hald eller er for gamle 

til å gje god kjøtkvalitet. Som eit forbetringstiltak, 

vil det i prosjektet bli gjort forsøk der storfe 

frå vanleg beiting vil bli samanlikna med ekstra 

energirik fôring. Dyra vil bli slakta når dei er 

mest mogeleg slaktemodne. Effekten av denne 

behandlinga på slaktevekt, klassifisering, kjøtkvalitet 

og mørhet vil bli undersøkt. Resultata vil 

gje grunnlag for rådgjeving til bønder og nomadefolk 

som held storfe. 

Slakting 

Tanzania har manglar i infrastruktur, til dømes i 

jamn straumforsyning, som igjen fører til at ei 

kjølekjede for kjøt er vanskeleg å få til. Landet 

har eit fåtals slakteri i eller i nærleiken av dei 

store byane. Dei dyra som ikkje går til slakteri, 

blir leverte til enkle slakteplassar. Me vitja det 

kommunale slakteriet Arusha Meat Co. i turistbyen 

Arusha nord i landet. Slaktinga her føregår 

i prinsippet slik som på norske slakteri med bedøving 

i felle med boltpistol og dei vanlege 

trinna vidare i slakteprosessen. Etter avbløding 

vart skrottane lagt på ei tralle på golvet for splitting 

av brystkassen. Den største skilnaden er at 

kjøtet blir levert til kunden rett etter slakting, 

utan etterfølgjande mørning. Slakteria er ikkje 

EU-godkjende, slik at dei er berre innretta på 

innanriks omsetjing. Tanzania importerer for 

tida ein del heilt kjøt og kjøtvarer frå nabolandet 

Kenya, men minimalt frå andre verdsdeler. 

Slaktebutikkar 

Mykje av omsetjinga av storfekjøt føregår i såkalla 

«butcher shops» eller slaktebutikkar. Dette er små 

enkle lokale utan kjøling. Eigarane av slaktebutikkane 

går først på auksjonar, kjøper dei slaktedyra 

dei vil ha, leverer dei så på slakteriet, betaler for 

leigeslakting og hentar til sist skrottane og køyrer 

dei sjølv til butikken. Skrottane veg 100–150 kg. 

Kjøt frå morgonslaktinga blir som regel selt og ete i 

løpet av 12–15 timar. Noko kjøt blir frose same dag, 

og ein liten del går til møyrning. For folk flest er det 

eit kvalitetsstempel at kjøtet er dagferskt. Men 

denne måten å handtera kjøtet på gjer det truleg 

seigt, på grunn av varmeforkorting av musklane og 

ingen tid til møyrning. I tillegg er kjøtet temmeleg 

magert. Møyrt kjøt blir etterspurt på turisthotella, 

men er truleg ikkje så viktig for folk flest som gjerne 

kokar kjøtet. Hygienen både på slakteri og i slaktebutikkar 

kan forbetrast, og dette vil me arbeida vidare 

med i prosjektet. For slaktebutikkane vil me sjå 

på opprusting av utstyr og kjølefasilitetar. 

I løpet av besøket gjorde me saman med forskarar 

og studentar omfattande intervju med folk 

langs verdikjeda for å høyra deira meining om 

kvalitet og system for storfekjøt. Me møtte stor 

velvilje, og intervjua føregjekk delvis på swahili 

og engelsk. Intervjua omfatta gardar med kjøtog 

fôrproduksjon, slakteri, transportørar av slakt, 

slaktebutikkar, pølsemakeri, supermarknader, 

restaurantar og kaféar, lokal- og turisthotell og 

forbrukarar. I storbyane finst det moderne supermarknader 

med kjølediskar, og dei dyrare turisthotella 

har også bra fasilitetar. Desse undersøkjingane 

gav oss viktige svar for seinare arbeid. 

FoU i Tanzania 

Prosjektet er ein del av programmet «Enhancing 

Pro-poor Innovations in Natural resources and 

Agricultural Value-chains» (EPINAV), som blir koordinert 

av Noragric på UMB. Dette programmet har 

ca. 15 delprosjekt, der prosjektet på storfe kalla 

«Increasing market share of locally produced beef 

through improved cattle husbandry, slaughter 

operations and meat preservation strategies» inngår. 

Frå den store prosjektgruppa som er med frå 

Tanzania vil me særleg trekka fram Daniel Mushi, 

som tok doktorgraden sin på produksjon og kvalitet 

på småfekjøt ved UMB i 2009, og som omfatta 

forsking både her i landet og i Tanzania. Han fekk 

kunnskap om moderne slakteridrift på Nortura på 

Gol. Denne kunnskapen har han teke med 

seg til heimlandet og nytta i forsøk 

på lokalt småfe og storfe. 

Nortura Gol er også 

samarbeidspart i 

dette nye prosjektet 

i Tanzania, 

noko me 

verdset høgt. 

vignettillustrasjon: david jones (jordklode) / colurbox 


Effektiv pakking - nesten uansett behov 

Toppforseglingsmaskinen VISION 

- for middels høy produksjonskapasitet. 

Formfylleforsegling/dyptrekker 

FLEXI - for middels produksjonskapasitet. 

Formfylleforsegling/dyptrekker 

PROGRESS - for alle typer produksjon. 

DYNATEC utvikler solide og effektive pakkelinjer for kjøttindustrien. 

Sammen med Veripack, leverer vi dyptrekkere og toppforseglingsmaskiner 

som blant annet bidrar til å bedre arbeidsmiljø og øke 

lønnsomhet. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon. 

bing design 

Dyptrekker ENTRY - for små og middels 

store produksjoner. 

R 

optimalE løsningE r for matindustriE n 

DYNATEC AS, tlf: 69 83 80 10, mail: DYNATEC@DYNATEC.no, web:DYNATEC.no 

29 


produktnyheter 

Ny temperaturlogger for 

IK-Mat temperaturkontroll 

Lascar Electronics (UK), kjent for sine prisgunstige 

og kompakte temperaturloggere, har 

nå utvidet EasyLog-serien med en ny logger. 

Fraværsregistrering for 

næringsmiddelindustrien 

Astrow Suite fra Time Recorder Co AS er 

spesielt tilpasset næringsmiddelindustrien for 

å kunne gi bedriften bedre lønnsomhet. 

EasyLog USB-1-LCD er en batteridrevet, 

vanntett (IP67 med lokket 

på) temperaturlogger med LCDdisplay 

og bryter for å veksle 

mellom øyeblikkstemperatur, samt 

minimums- og maksimumstemperatur 

siden loggingen startet. 

EasyLog USB-1-LCD er i likhet 

med øvrige EasyLog-loggere 

utstyrt med lysdioder som gjør 

det lett å se om temperaturen har 

vært utenfor alarmgrensene som 

ble satt ved programmering av 

loggeren. Loggeren har minne for 

16 000 målinger og kan logge i 

opp til seks måneder ved 15 

minutters loggeintervall før minnet 

er fullt. Deretter kan loggeren 

tømmes ved å koble til PC eller 

Lascars DataPad PDA. Den 

medfølgende PC-program-varen, 

som kjører på Windows 2000, XP, 

Vista og 7, gjør det enkelt å 

konfigurere og lese av loggeren. 

Med en pris på under kr 700 

eks mva representerer EasyLog 

USB-1-LCD en prisgunstig løsning 

for IK-Mat temperaturkontroll av 

kjøle- og fryseanlegg. For mer 

informasjon gå til importørens 

nettside på: www.detektor.no 

Astrow Suite dekker behovet og 

kvalitetssikrer time og fraværsregistrering 

i bedriften med en høy 

kvalitet. Løsningen gir bedriften 

mulighet for å tilby sine ansatte 

en konto i egen timebank. 

De ansatte kan da spare opp tid 

i tidbanken i hektiske perioder, og 

avspasere tiden i rolige perioder. 

Dette sparer bedriften for høye 

overtidsutbetalinger og gir de 

ansatte bedre fleksibilitet. 

Astrow Suite dekker også 

kravene til HMS (tilstede/ 

fraværsoversikt) 

samt overføring til bedriftens 

lønnssystem. 

Opplæring av systemansvarlige 

og nøkkelpersonell tilpasses til 

den enkelte bedrift. 

Time Recorder Co AS er kjent 

for å levere svært gode løsninger 

til konkurransedyktige priser og betingelser. 

www.timerecorder.no 

Superraskt digitaltermometer fra Hasvold 

Firmaet Hasvold AS 

presenterer Thermapen, 

et superraskt 

digitaltermometer fra 

ETI England. 

Termometeret er over 50 prosent 

raskere enn tradisjonelle 

digitaltermometre, og oppnår 

eksakt temperatur på kun fire 

sekunder. 

temperaturområde: -49,9/+299,9 

grader celsius. 

Termometerhuset er vanntett og 

med foldbar stikkføler for sikker 

oppbevaring. Det er biomaster 

behandlet, hvilket hemmer 

bakterievekst. 

Sporbart sertifikat er inkludert. 

www.hasvold.no 

30 

nr. 4 kommer ut en uke 

senere enn opprinnelig planlagt på 

grunn av NM i kjøttprodukter. I denne 

utgaven presenterer vi resultatlisten 

bransjenKjøttbransjen 

fra årets NM i et eget bilag. 


jushjørnet 

Utvalg foreslår omfattende 

endringer i konkurranseloven 

Av Anne Beate Saga Hammerstad, advokat i Haavind og medlem av Konkurranselovutvalget 

14. februar i år ble 

Konkurranselovutvalgets 

utredning, 

NOU 2012:7 «Mer 

effektiv konkurranselov», 

levert til 

Fornyings- administrasjons- 

og kirkedepartementet. 

Endringsforslagene 

knytter seg særlig til regelverket for kontroll 

med fusjoner og oppkjøp samt Konkurransetilsynets 

etterforskning og håndheving av 

brudd på konkurranseloven. 

Den mest praktiske endringen for kjøttbransjen 

vil trolig være at det foreslås en betydelig økning 

fra dagens lave terskler for meldeplikt for 

fusjoner og oppkjøp. 

Utvalgets forslag har høringsfrist 16. mai. 

Departementet vil legge frem et lovforslag om 

endringer i konkurranseloven for Stortinget våren 

2013. I denne artikkelen vil vi trekke frem 

noen av de viktigste forslagene fra utvalget. 

Forbudsbestemmelsene 

Konkurranseloven setter i dag forbud mot konkurransebegrensende 

samarbeid og mot misbruk 

av dominerende stilling. Forbudene bygger 

på tilsvarende forbud i EU/EØS. Utvalget foreslår 

ingen endringer i disse bestemmelsene. 

Utviklingen etter at dagens lov ble vedtatt tilsier 

et fortsatt behov for like regler i Norge og EU/ 

EØS. 

Endringer i fusjonsregelverket 

Utvalget foreslår omfattende endringer i regelverket 

om fusjoner og oppkjøp. Blant de viktigste 

forslagene er en betydelig økning av terskelverdiene 

for meldeplikten. Dette medfører 

at de minste oppkjøpene ikke lenger trenger å 

meldes til Konkurransetilsynet. Etter dagens lov 

må fusjoner og oppkjøp meldes dersom de selskapene 

som berøres har en samlet omsetning 

i Norge på 50 millioner kroner. Det er likevel 

ikke meldeplikt dersom bare et av selskapene 

har omsetning i Norge over 20 millioner kroner. 

Dersom utvalgets forslag får gjennomslag, vil 

meldeplikten først inntre når virksomhetene har 

samlet omsetning i Norge på 1 milliard kroner, 

og mer enn én av virksomhetene har omsetning 

over 100 millioner kroner. Terskelverdiene i Norge 

vil da ligge på nivå med våre naboland Sverige 

og Danmark. Det er anslått at omtrent 70 prosent 

av dagens meldinger vil bortfalle med de 

nye terskelverdiene. For bedrifter som slipper 

unna meldeplikten, kan fusjonen eller oppkjøpet 

gjennomføres med en gang, uten å vente på 

klarering fra Konkurransetilsynet. 

Dagens ordning med alminnelig og fullstendig 

melding foreslås også endret av utvalget. 

Dersom en fusjon eller et oppkjøp omfattes av 

meldeplikten etter de nye reglene, skal det kun 

sendes inn én melding, som blir mer omfattende 

enn dagens alminnelige melding. Samtidig 

foreslår utvalget at det kan inngis forenklet melding 

for enkelte oppkjøp, fusjoner eller joint 

ventures, for eksempel hvis de involverte bedriftene 

ikke har overlappende virksomhet. 

Nærmere regler om forenklet melding foreslås 

regulert i forskrift. 

Utvalget foreslår også endringer for å få til en 

mer effektiv fusjonsprosess, og at sakene kan 

løses raskere enn etter dagens system. For eksempel 

foreslås det at partene kan foreslå tiltak 

som gjør at oppkjøpet kan godkjennes på et tidlig 

stadium. 

Amnestiordningen 

Amnestiordningen i konkurranseloven innebærer 

at den første bedriften som melder fra om 

ulovlig samarbeid til Konkurransetilsynet, slipper 

å betale overtredelsesgebyr (bot). Ordningen 

regnes som et effektivt virkemiddel både til 

å oppdage skjult ulovlig samarbeid (karteller), 

og til å hindre at bedriftene deltar i slikt samarbeid. 

Utvalget foreslår endringer i amnestiordningen, 

som skal få flere bedrifter til å melde 

seg til Konkurransetilsynet. Både bedriften som 

melder fra og de ansatte i bedriften, skal etter 

forslaget både slippe bot og straff. Videre foreslås 

det at informasjonen som bedriften gir til 

tilsynet under amnestiordningen skal unntas offentlighet 

for ikke å øke risikoen for erstatningssøksmål 

fra kunder og konkurrenter. 

Avslutning av saker på vilkår 

Konkurransetilsynet kan i dag inngå uformelle 

avtaler med bedrifter i saker som dreier seg om 

brudd på forbudene i loven. I noen tilfeller har 

Konkurransetilsynet avsluttet sin saksbehandling, 

fordi en bedrift på bakgrunn av innspill fra 

Konkurransetilsynet har endret avtalene sine. 

Utvalget foreslår at bedriftene kan påta seg bindende 

forpliktelser overfor Konkurransetilsynet, 

som avhjelper de konkurransemessige bekymringer 

tilsynet måtte ha. Konkurransetilsynet 

treffer deretter vedtak om at saken avsluttes på 

disse bindende vilkårene. Saken løses effektivt, 

uten at det er nødvendig for Konkurransetilsynet 

å fastslå om bedriftene har brutt forbudene 

i konkurranseloven. Samtidig kan Konkurransetilsynet 

håndheve brudd på vedtaket. 

Beslag på bakgrunn av «dawn raid» 

I dag kan Konkurransetilsynet ta med seg originale 

dokumenter når de er på kontrollbesøk 

(såkalt «dawn raid»). Utvalget foreslår at dette 

endres slik at Konkurransetilsynet som hovedregel 

bare kan ta med kopier, og la bedriftene 

beholde originalene. Det foreslås også at rettens 

beslutning om bevissikring i større grad 

skal angi hva kontrollen dreier seg om. Forslagene 

vil gjøre det enklere for bedriften å vite 

hva Konkurransetilsynet mistenker den for. Utvalget 

foreslår i tillegg egne regler om databeslag. 

Bedriften skal få kopi av speilkopier som 

Konkurransetilsynet tar av bedriftens servere, 

harddisker mv. Bedriften skal også ha rett til å 

ha en representant til stede når Konkurransetilsynet 

gjennomgår databeslaget, for å kunne 

luke ut beslagsfritt materiale (advokatkorrespondanse). 

Utvalgets forslag vil styrke bedriftens 

rettigheter overfor Konkurransetilsynet, 

sammenlignet med dagens lov. 

Ta kontakt 

Ta gjerne kontakt med advokat Marie 

Vaale-Hallberg i Haavind dersom du 

har spørsmål eller kommentarer til 

denne artikkelen. Det samme gjelder 

dersom du har spørsmål eller behov 

for juridisk bistand. 

grunnlag: norma cornes 

31 


tematittel inn her -nytt 

Følg oss på Twitter og lik oss på Facebook! 

Samfunnskontakt 

siden sist 

• Nortura har for lite kylling 

og ønsker å importere. De har søkt 

om administrativ tollnedsettelse. KLF ønsker 

ikke å åpne opp for import og sendte 12. 

mars over innspill og begrunnelse til SLF. 

• Oppslag i Nationen rundt markedsreguleringen 

13.03 – «KLF støtter Virke-krav». 

• I forbindelse med årets jordbruksforhandlinger 

har KLF gjennomgått sin uttalelse med 

Norges Bondelag. 

• Stortingsmeldinga om Landbruks- og 

matpolitikken er nå lagt frem. KLF har i 

etterkant sendt over synspunkter til 

Landbruks- og matdepartementet og har 

fulgt disse opp overfor de politiske partiene. 

• Kronikk i Nasjonen 1. mars: Dagens 

organisering av markedsreguleringen i 

landbruket bidrar ikke til måloppnåelse 

og virker ikke etter hensikten. 

KLF til et 

sted nær deg! 

22.–25. mai drar KLF landet rundt for å treffe 

bedriftene. 

Tema vil variere fra sted til sted, men vi 

vil være innom markedsituasjonen, krav og 

tilsyns-problematikk, markedsordningene, 

forsyningsplikt, Jordbruksoppgjøret og 

Landbruks – og matmeldingen. Spill gjerne 

inn tema du tror kan være av interesse for 

flere i din region. 

dATO sted HOTEll tidspunkt 

22. mai Stavanger Rica Airport Hotell 10.00–13.00 

23. mai Oslo Thon Hotell Opera 10.00–13.00 

24. mai Tromsø Scandic hotell 14.00–17.00 

25. mai Trondheim Radisson Blu Hotell, 

Trondheim airport 

10.00–13.00 

Møtene avholdes på flyplasshoteller unntatt i 

Oslo. 

Tilby skinkeposer 

til kundene! 

KLF tilbyr skinkeposer i ren bomull, med spile 

av nylontråd, som sikrer at posen holdes ute 

fra spekeskinken/fenalåret, samt knytebånd. 

De er vaskbare og har stoff av god kvalitet. 

• Normal 65 x 45 cm, med en spile 

• Stor 80 x 45 cm, med to spiler 

• Andre skinkeposer 60 cm x 42 cm med en 

spile (uten mulighet for etikett) 

Alle normale og store skinkeposer er pakket 

enkeltvis i plast med etikett. Etiketten har strekkode 

(EAN13) for enkel håndtering i kasse. Påtrykk 

av logo, firmanavn og lignende kan ordnes. 

Les mer om posene og send inn bestilling 

på KLFs hjemmesider: www.kjottbransjen.no 

Kåringsarrangement NM i 2012 

Med Oslos beste utsikt i ærverdige lokaler 

skal edelt metall og statuetter deles ut på 

Sjømannsskolen i Oslo 10. mai. Lukter du 

medaljer og vil være med på spenning, jubel 

og feiring sammen med dine kollegaer og 

bransjevenner? Da er kåringsarrangementet 

i årets konkurranse stedet der bedriften med 

ledelse, produksjon og marked-/salgspersonell 

må være til stede. 

Dagen starter med fagseminar på ettermiddagen, 

og fortsetter inn i en tre-retters middag. 

Klassepriser vil bli delt ut under fagseminaret, 

Norgesmestertitlene deles ut under middagen. 

Vi tar bilder av vinnere både under og etter 

prisutdelingen. Bildene kan brukes av bedriften 

selv, og vil også bli brukt av KLF for å få mediedekning 

av vinnerne lokalt. 

Festarrangementet er åpent for deltakere i 

NM-konkurransen, KLFs øvrige medlemmer, 

sponsorer og andre inviterte gjester. Mer 

informasjon om påmelding, program og pris 

legges ut på KLFs nettsider i månedsskiftet 

mars/april. 

administrerende direktør 

Bjørn-Ole Juul-Hansen 


bjorn-ole@kjottbransjen.no 

økonomisjef 

Judith Granli 


judith@kjottbransjen.no 

kommunikasjonsansvarlig 

Svein-Erik Eide 


svein-erik.eide@kjottbransjen.no 

Fred Olsens gate 5 

0152 Oslo 

tlf: 23 24 44 70 

fax: 23 24 44 80 

www.kjottbransjen.no 

markeds- og prognosesjef 

Endre Myhr 


endre@kjottbransjen.no 

fagsjef egg/fjørfe 

Marlene Furnes Bagley 


marlene@kjottbransjen.no 

mattrygghets- og kvalitetssjef 

Mette Juberg Varan 

mobiltelefon: 901 03 455 

mette@kjottbransjen.no 

sjefsveterinær 

Ida Cathrine Olsen 


ida@kjottbransjen.no 

kontorsjef 

Randi Spidsberg 


randi@kjottbransjen.no 

spesialveterinær 

Odd Magne Karlsen 


odd.magne@kjottbransjen.no 

32 


ansjeregister 

Tlf. 23 37 19 70 

Fax: 23 37 19 71 

www.CFS.com 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

Tärna, 

strimla, 

portionera, 

skiva med TREIF! 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 

Vi dekker ditt bemanningsbehov! 



Tlf 45 Vi dekker 000 900 ditt – bemanningsbehov! 

email: info@db-partner.no 

Tlf 45 000 

Tlf 45900 000 900 – email: 

email: 

info@db-partner.no 

info@db-partner.no 

Tlf 45 000 

www.db-partner.no 

900 Tlf 45 000 900 www.db-partner.no 

– email: info@db-partner.no 



www.tine.no 

tlf: 03080 

opplysning og fagbistand / Leverandører 

RIKTIG TARM ER VIKTIG! 

Vi har alle typer naturtarmer. 

• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, 

soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. 

• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft 

tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. 

• Kroktarm 38/40. 

Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, 

og vi hjelper dere gjerne med valg 

av riktig tarm tilpasset deres produksjon. 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

NORILIA AS 

Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad 

Tlf: 69 36 34 93 

Faks: 73 56 49 08 

www.norilia.no 

Fryselager/logistikksenter 

sentralt på Vestlandet 

Jovegen 67, 5514 Haugesund 

e-post: post@permanor.no / tlf: 52 71 48 41 

www.permanor.no 

Tärna, 

strimla, 

portionera, 

skiva med TREIF! 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 

Bemanningsspesialisten 

Velkommen til www.adecco.no 

For spørsmål, ta kontakt med med Susanne Gina Bjørheim. Berg, Tlf Tlf 977 9755100947 

412 

WWW.CSB-SYSTEM.COM 

Cryovac leverer 

totale systemløsninger 

vakuumpakkelinjer, krympeposer 

og film med og uten trykk, BDF, 

skumskåler / LID-film/absorbenter 

Sealed Air Norge AS, as 

Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging 

Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda 

OSLO 

tel. 22 6233 07 0200, 11 50, fax 6233 22 070250 

11 51 

www.sealedair-emea.com 

CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke 

for Cryovac Inc., ett datterselskap av 

Sealed Air Corporation 

WWW.CSB-SYSTEM.C 

Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige 

Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144 

Kjenner du dine konkurrenters 

suksess oppskrift? 

Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele 

verden har med suksess satset på CSB System 

Xworks as, PO.Box 308, 1387 ASKER 

Tlf: 926 60 390 

lars@xworks.no, www.csb-system.com 

Er din bedrift opptatt 

av trygg mat? 

Kontakt oss for mer 

info om kvalitetsledelse 

og digital sporbarhet! 

WWW.CSB-SYSTEM. 

COM 

WWW.CSB-SYSTEM.C 

«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER 

FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» 

Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, 

Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 34, 

E-mail: worp@online.no. Web: www.worldpac.no 

33 


opplysning og fagbistand / Leverandører 

bransjeregister 

ANIMALIA 

Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! 

Krydder og tilsettinger 

for store smaksopplevelser 

www.animalia.no 

OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08 17:30 Side 1 

tlf: 64 8316 00 • web: www.culinarhoff.no 

Rådgivning og opplæring tilpasset 

ditt behov, enten du jobber 

med egg, kjøtt eller fjørfe. 

Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10 

Epost: animalia@animalia.no 

Besøk oss på 

matprat.no/bransje 

Brukernavn: bransje 

Passord: kj0tt (ø = null) 

Benytt Grønt 

Punkt-merket 

på emballasjen 

og vis at du tar 

miljøansvar 

Lørenveien 40 

Postboks 395 Økern, 0513 Oslo 

Telefon: 23 18 30 00 

Telefaks: 73 56 48 01 

E-mail: post@matprat.no 

VIL DU HA DIN ANNONSE 

I BRANSJEREGISTERET? 

mobil: 901 106 88. 


mobil: 952 07 531 / fax: 69 97 04 44 

e-post: britt@k-o-m.no 

Spesialtilpassede maskinløsninger 

VI KAN MATANALYSER! 

Norges største matlaboratorium 

utfører kjemiske, mikrobiologiske og 

sensoriske laboratorieanalyser og rådgiving 

innen områdene miljø, 

mat og fôr. 

I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte. 

Eurofins Norsk Matanalyse AS T| 09450 

Møllebakken 50, Kambo F| 21 00 51 10 

Spesialtilpassede 

Tlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07 

maskinløsninger 

97 17 • www.hjmnorge.com 1538 Moss 

abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu mat@eurofins.no 

Tlf.: 74 Tlf.: 07 14 7415 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 7417 07 97 • www.hjmnorge.com 

17 • Annonse_Brenntag 22.02.11 09.37 Side 1 

www.eurofins.no 

RAPS Scandinavia AS 

Flavour for Your success 

Industriservice for 

næringsmiddelindustrien 

med intelligente blandinger 

og funksjonalitet! 

Tlf 32 23 83 00 

Fax 32 23 83 01 

E-post: info@raps.no 

Internett: www.raps.no 

Ring oss på 67 06 72 00 

eller les på www.nordfalks.no 

hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52 

.indd hjm.indd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:52 

34 

Din totalleverandør av: 

● Natur- og kunsttarmer 

● Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer 

● Stivelser 

● Proteiner 

● Hjelpe- og tilsetningsstoffer 

● Emballasje (nett, poser, film) 

Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo 

TLF: 22 88 46 00 FAKS: 22 88 46 46 

office@abcorneliussen.no 

www.abcorneliussen.no 

Brenntag Nordic AS 

Boks 144, 1740 Borgenhaugen 

Tlf. 69102500 - Faks: 69102501 

norge.order@brenntag-nordic.com 

Vi tilbyr: 

• Krydder, krydderblandinger og aromaer 

• Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler 

• Budenheimfosfater og fosfatblandinger 

• Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. 

• Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) 

• Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg 

• Leiepakking og blanding 

• Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og 

funksjonelleblandinger 


ansjeregister 

Slakteribedrifter 

Eidsmo Slakteri AS 

adresse: 7228 Kvål 

tlf: 72 87 70 30 

e-post: post@eidsmo.no 

web: www.eidsmo.no 

Eidsmo Kjøtt AS 

adresse: 7228 Kvål 

mobil: 913 94 241 

fax: 72 87 70 40 

e-post: arnt@eidsmo.no 

Oppdal Spekemat AS 

adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal 

tlf: 72 40 01 40 

fax: 72 42 20 60 

e-post: post@oppdalspekemat.no 

Slak 

adresse: 7228 Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: post@slakthuset.no • web: www.slakthuset.no 

Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000 

e-post: furuseth@furuseth.no • web: www.furuseth.no 

SLAKTERI AS 

E18 – SENTER – 4790 LILLESAND 

Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180 

e-mail: jenseide@slaktereide.no 

Fatland Skjeggerød gruppen 

Slakteri og kjøttindustri bedrifter 

Fatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS 

23 17 63 50 

Prof. Birkelandsv. 30A 

1081 Oslo 

53 77 55 00 

P.b. 241 

5588 Ølen 

51 68 21 00 

Hommersåkv. 250 

4311 Hommersåk 

tlf.: 75 00 72 25 

mobil: 974 71 331 

Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund 

e-post: post@helgelandslakt.com 

web: www.helgelandslakt.no 

FATLAND 

Fatland Sandefjord AS 

33 48 52 00 

Fokserød 

3233 Sandefjord 

Fatland Hud og Skinn AS 

55 32 48 00 

Nedre Blekeveien 14 

5003 Bergen 

Fatland Gjestal Ull AS 

Karmøy: 52 84 30 15 

Lofoten: 76 08 00 72 

Hommersåk: 51 66 93 93 

P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes 

TIBE 12040 

Vi trur på lokal produksjon, 

lokal mattradisjon, 

velsmakande og kortreist mat! 

Ole Ringdal AS 

Tlf: 70 26 91 00 

post@oleringdal.no 

N-6218 Hellesylt 

Fax: 70 26 9111 

www.oleringdal.no 

Prima Slakt AS PrimaKjøtt AS Prima Fevang AS 

web: www.primagruppen.no telefon: 51 79 86 00 

35 


kjøttbedrifter 


Kjøl- og frysehotell 

Drammen 

Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 

Faks: 32 87 23 35 

E-post: kunde@coolingpartner.no 

www.coolingpartner.no 

nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si 


De beste råvarene. 

De beste produktene. 

Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva 

Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27 

E-post: post@aasheimkjott.no 

www.aasheimkjott.no 

STORKJØKKENKUNDER! 

Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være 

den rette «Meny Partner» for Dem! 

KRONE 

Kjøttprodukter AS 

Prof. Birkelandsv. 28A, 

1081 OSLO 

Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: 

Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 

E-mail: kontor@gilberg.no 

Skoleveien 4 

2380 Brumunddal 

tlf.: 23 28 75 00 

fax: 23 28 75 01 

STORKJØKKENKUNDER! 

Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være 

den rette «Meny Partner» for Dem! 

Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: 

Storhusholdningsgrossisten 

Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 

E-mail: kontor@gilberg.no 

Totalleverandør av matvarer 

og tilbehør til storhusholdning. 

Skoleveien 4 

Vi har også egen storkjøpbutikk! 

2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten 

tlf.: 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: kontor@gilberg.no 

adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal 

Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad 

Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612 

e-mail: john.haugen@c2i.net 


T.T Eikestøls Eftf. Jon Ertnes Ans 

4640 SØGNE 1511 MOSS 

Tlf.: 38 05 07 00 Tlf.: 69 27 65 50 

Fax.: 38 05 07 00 Fax: 69 27 65 52 

R Skretting AS 

4360 VARHAUG 

Tlf.: 51 43 02 16 

Fax: 51 43 13 92 

Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta 

tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16 

e-post: post@aronmat.no 

web: www.aronmat.no 

Leiv Vidar AS 

Birkebeinerveien 2 

3517 Hønefoss 

tlf.: 32 11 20 00 

fax: 32 11 20 01 

e-post: post@leiv-vidar.no 

web: www.leiv-vidar.no 

Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda 

Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50 

E-post: post@tind.com 

Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01 

www.gabbas.no 

Røroskjøtt as 

Brutippen 23 

2550 Os i Østerdalen 

e-mail: 

post@roroskjott.no 

GABBAS.indd 1 

tlf: 62 49 74 17 

Tlf. 61 19 40 50 

15-01-07 15:26:04 

www.totenkjott.no 

• Salg til grossister 

• Råvarer til kjøttindustrien 

• Salg fra eget tollager 

Importør av kjøtt og vilt 

Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. 

TLF: 22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: post@ultimatas.no 

adresse: Haukeveien 7, 

Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal 

tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no 

Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12 

36 

Axel Andersen A /S 

KJØTTENGROS 

N. Ekervei 49, 3045 Drammen 

Telefon: 32 80 76 80 

Telefax: 32 80 76 90 

tlf: 77 60 06 30 

e-post: 

post@ingebrigtsen-kjott.no 

Brovold.indd 1 web: 

15- 

www.ingebrigtsen-kjott.no 


ansjeregister 

Fax: 22 65 96 84 

KonTiki Foods 

1. 

TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk 

OPPLEV SMAKEN AV BRUKSOMRÅDE: VERDEN Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i spesialfarger 

IMPORTØR AV FRYSTE OG 

KJØLTE KJØTTVARER SORT (i overprint på PMS 200) 

PMS 200 

Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | PMS Tlf: 33 871 14 (gull) 16 70 

www.kontikifoods.no | www.naturkott.com 

Kjøttbedrifter 

Tlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 31 

2.A. 

TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering, 

display materiell i CMYK farger 

C35 - M100 - Y100 - K0Anders Postboks 190 

C15 - M100 - Y100 - K0Vassbotnv. 62 

6101 Volda 

C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 

Sønsebergveien, 3295 Helgeroa 

TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51 

www. bjerkemat.no 

2.B. 

TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering, 

display materiell i CMYK farger 

VIL DU HA 

DIN ANNONSE 

I BRANSJE- 

REGISTERET? 

A2media AS 

v/Anita Madshus 

mobil: 901 106 88. 


web: a2media.no 

Jærkylling 

Næringsvegen 23, 4365 Nærbø 

Tlf. 51 79 85 80 

Vestfold Fugl 

Borgeskogen 42, 3160 Stokke 

Tlf. 33 30 58 00 

Den Stolte Hane 

Storgata 14, 2815 Gjøvik 

Tlf. 61 18 91 40 

Cardinal Foods Ski 

Eggpakkeri 

Glynitveien 9, 1400 Ski 

Tlf. 64 85 63 00 

Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslo 

www.cardinalfoods.no 

C15 - M100 - Y100 - K0 

C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 

Pindslevn. 1B 

PB. 1063 

3204 SANDEFJORD 

Tlf.: 33 47 17 00 

Fax: 33 47 17 01 

E-mail: post@perskjokken.no 

Salgskontor Trondheim 3. 

Brøttemsvegen 109, 7072 Heimdal TRYKK: Sort/hvitt - offset 

tlf: 72 56 55 09 fax: 72 56 55 10 

e-post: ordre@ytteroykylling.no BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk 

Trykksaker i èn farge 

Kløverkjøtt as 

Pålegg – Spekemat 

Biffcity 

4. 6390 Vestnes 

TRYKK: 

tlf: 71 18 CMYK 88 50 + 1 spesialfarge - offset 

BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i spesialfarger 

STORKJØKKEN- 

tlf. 77 60 20 00 

LEVERANDØR 

C40 - M100 - Y100 - K0 e-poSt: poSt@mydland.no 

C15 - M100 - Y100 - K0 Hulderveien 14, 9016 tromSø 

Toppemyr PMS 7 

871 (gull) 

www.mydland.no 

5136 Mjølkeråen 

Tlf 55 53 81 81 

Fax 55 53 81 96 

kjøtt og viltprodukter 

5. 

TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og 

folie (skjæring) 

BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger 

PMS 200 (rød) STORKJØKKEN- 

PMS 871 (gull) LEVERANDØR 

Toppemyr 7 

5136 Mjølkeråen 

Tlf 55 53 81 81 

Fax 55 53 81 96 

Kjøttvarer med ekte 

håndverkskvalitet 

SMEDSTUEN GÅRD AS 

INDUSTRIVEGEN 82 

2072 DAL 

TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04 

POST@SMEDSTUEN.NO WWW.SMEDSTUEN.NO 

37 


kjøttbedrifter 

Toma mat_1_04 17-11-06 07:47 Side 1 


FINSBRÅTEN AS 

Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL 

www.finsbraten.no 

tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80 

KJØTT, PØLSER & PÅLEGG 

TOMA MAT AS 

Postboks 2064, 5504 Haugesund 

Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10 

E-mail: post@tomamat.no 

www.tomamat.no 

Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no 

Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 66 56 00 www.solbergpettersen.no 

Ropnesveien 78, 78, 9100 9100 Kvaløysletta - Tlf. Tlf. 77 77 66 66 56 56 00 00 - www.solbergpettersen.no 

Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp 

Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11 

E-post: post@roarstang.no 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

Påleggspesialisten 

e annonse Mjåvannsveien 36 

angus 30-11-06 butikkene 13:13 annonse Side 30-11-06 1 

13:13 Side 1 

4628 Kristiansand 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 tlf.: 76 96 96 20 

e-post: tom.drangsholt@sorlandskjott.no 

e-post: firmapost@kuraas.no 

ordretlf.: 38 18 30 44 

tikkene annonse tlf.: 22 07 86 90. 30-11-06 fax: 22 07 86 99. 13:13 fax: www.kjottnett.com Side 1 

web: www.kuraas.no angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

SOLHEIM KJØTT AS 

Solheimsgt. 25 

Haraldsgt. 136 

Keiser Wilhelmsgt. 30 Vogtsgt. 53 

ØTT AS 

SOLHEIM 5037 Solheimsvik OSCAR KJØTT HAALAND 

AS 

BRØDRENE 

OSCAR 5500 Haugesund 

HAALAND 

HOLE Torggt.4 

BRØDRENE 

KJØTT AS 6003 HOLE A. Ålesund STRØM-LARSEN KJØTT AS 

AS0477 A. Oslo 

STRØM-LARSEN AS 

SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND 

BRØDRENE 

HOLE KJØTT AS 

A. STRØM-LARSEN AS 

Solheimsgt. Tlf. 55 Haraldsgt. 29 29 25 

48 136 DISKERUD Haraldsgt. Tlf. 52 72 68 136 

AS00 

Keiser 1850 DISKERUD Mysen Wilhelmsgt. AS 

30 Tlf. Keiser 70 Vogtsgt. 12 Wilhelmsgt. 66 95 53 

30 

Tlf. Vogtsgt. 22 09 31 53 

80 

ik Solheimsgt. Fax 55 29 90 25 16 

Haraldsgt. Fax 52 72 136 48 28 Tlf: DISKERUD 69891706AS 

Fax Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 87 65 30 Fax Vogtsgt. 22 22 08 5377 

EIM KJØTT 5037 5037 AS 

Solheimsvik 

5500 Haugesund Torggt.4 

post@solheimkjott.no 

Solheimsvik 

OSCAR HAALAND 

5500 Haugesund 

6003 

5500 finn.haaland@gmail.com 

Haugesund BRØDRENE 

Torggt.4 

Ålesund 

Fax: Torggt.4 

69890600 

HOLE KJØTT AS SOLHEIM 6003 0477 Ålesund 

Oslo 

6003 Ålesund 

KJØTT A. STRØM-LARSEN AS 

0477 str.laras@online.no 

0477 OSCAR AS 

Oslo 

8 

Oslo 

HAALAND 

BRØDRENE 

oddb-hol@online.no 

sgt. 25 

Tlf. 55 29 Tlf. 29 52 48 

72 68 00 1850 

Tlf. www.solheimkjott.no 

29 48 

Haraldsgt. 136 

Tlf. 52 Mysen 

72 Tlf. www.slakter-haaland.no 

DISKERUD 68 00 

Tlf. 68 00 

AS 

1850 70 12 Mysen 

66 95 

mettebj2@online.no 

1850 Mysen Keiser Wilhelmsgt. Solheimsgt. 30 

Tlf. Tlf. 70 22 12 09 

Tlf. 25 

66 31 

66 Vogtsgt. 95 

80 

95 

53 

Tlf. www.strom-larsen.no 

Tlf. Haraldsgt. 22 09 31 09 31 136 

80 

6 

80 

DISKERUD 

Solheimsvik 

Fax 55 29 Fax 90 52 16 

72 48 28 Tlf: 

Fax 55 29 90 165500 Haugesund 

Fax 69891706 

52 Fax 52 Torggt.4 

72 48 28 

Fax Tlf: 69891706 

12 87 65 

72 48 28 Tlf: 69891706 

6003 Ålesund 5037 Fax Fax 

Fax Solheimsvik 

70 22 12 22 87 08 

70 12 87 

0477 65 

77 

65 

Oslo 

Fax Fax 5500 22 22 Haugesund 

22 08 77 

jott.no 

22 08 77 Torggt.4 

29 29 48 


finn.haaland@gmail.com Fax: 


TH. A. ABRAHAMSEN Tlf. 52 72 AS 68 00 

finn.haaland@gmail.com 

69890600 oddb-hol@online.no 


1850 Mysen 

Fax: 69890600 

Fax: 69890600 Tlf. 70 12 66 95Tlf. 55 


str.laras@online.no 

29 29 48 


Tlf. 22 09 31 80 

str.laras@online.no 

tt.no 

JENS str.laras@online.no 

Tlf. 52 EIDE 72 68 00 1850 Mysen 

29 90 16 

www.solheimkjott.no 

www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no 


Kongegt. 18 Fax 52 72 48 28 

www.slakter-haaland.no 

Fax 55 29 90 16 

www.slakter-haaland.no 

Tlf: 69891706 


www.strom-larsen.no 


Fax 22 22 08 77 


Fax 70 12 87 65 

KJØTTFORRETNING www.strom-larsen.no 

Fax 52 72 48 28 AS Tlf: 6989170 

solheimkjott.no AMSEN AS 

3256 Larvik 


Fax: 69890600 oddb-hol@online.no post@solheimkjott.no str.laras@online.no E-18 finn.haaland@gmail.com 

Senter 

Fax: 698906 

olheimkjott.no 

TH. A. ABRAHAMSEN TH. Tlf. A. 33 ABRAHAMSEN 18 11 45www.slakter-haaland.no 

AS 

JENS EIDE 


AS 


JENS 4790 JENS www.slakter-haaland.no 

EIDE 


Lillesand EIDE 

mettebj2@on 

Kongegt. 18 

KJØTTFORRETNING AS 

KJØTTFORRETNING AS 

Kongegt. Fax 33 18 1816 95 

Tlf. KJØTTFORRETNING 37 27 02 28 AS 

. ABRAHAMSEN 3256 3256 thaabrah@online.no 

AS 

Larvik 

E-18 Senter 

Larvik 

TH. A. ABRAHAMSEN JENS EIDE AS 

E-18 Senter 

5 

Fax E-18 37 27 Senter 

01 80 

gt. 18 

Tlf. 33 18 11 45 

4790 Lillesand 

Tlf. 11 45 

Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING jei-a@online.no 

4790 4790 AS 

Lillesand 

5 

Lillesand 

Larvik 

Fax Fax THORESEN 

33 18 16 95 

Tlf. 37 27 02 28 

3256 Larvik 

33 18 16 95 

E-18 Senter 

Tlf. 37 27 02 28 

e.no 

Tlf. 02 28 

18 11 45 

thaabrah@online.no 

Fax 37 27 01 80 

BUTIKKENE D. 

thaabrah@online.no 

SLAKTERFORRETNING AS 

Tlf. 33 18 11 454790 Lillesand 

Fax Fax ROSENBERG 37 27 01 80 

jei-a@online.no 

37 27 01 80AS 

18 16 95 

1900 Svein Jarlsgt. 14 

Fax 33 18 16 95Tlf. 37 27 02 28 



Fetsund 

ah@online.no 

THORESEN 

THORESEN 

7713 Steinkjer 

thaabrah@online.no Fax 37 27 01 80 Tlf. 63 88 11 08 

RETNING AS 

SLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING Tlf: 74161788 

AS 

BUTIKKENE 

BUTIKKENE 

D. ROSENBERG AS 

AS HÅLAND KJØTT BUTIKKENE 

HÅLAND KJØTT jei-a@online.no Fax GAUPSET D. D. 63 ROSENBERG 88 

ROSENBERG 12 02 AS 

AS 

4 

AS 

ESEN 

Svein Fax: Jarlsgt. 74165077 

14 

1900 Fetsund 

dros@online.no 

Svein Jarlsgt. THORESEN 

Industriveien 1900 Fetsund 

11 b 

14angus butikkene Avd. annonse Kleppe 30-11-06 13:13 Side 1 Avd. Sandnes 

1900 Fetsund 

TERFORRETNING 7713 thoresen@angus.no 

Steinkjer 

Tlf. 63 88 11 08 

T. SNØRTELAND BUTIKKENE 

GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS 

BU 

7713 SLAKTERFORRETNING AS 

Steinkjer AS 

Presteveien 6 post@haland-kjott.no Kirkegata 1 D. ROSENBERG AS 

6517 Tlf. 63 Kristiansund 88 11 08 N 

Tlf. 11 08 

arlsgt. 14 

Tlf: www.thoresen.angus.no 

74161788 

Fax 63 88 12 02 

Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 

Tlf: 74161788 

4352 Kleppe 

Svein 4307 Jarlsgt. Sandnes 141900 Fetsund 

Tlf: Fax 71 6358 8806 1250 

02 

COPYRIGHT (C) 2008 - ALL www.haland-kjott.no 

RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO ASFax 63 88 12 02 

Steinkjer 

Fax: 74165077 


4280 Skudneshavn 0654 Oslo 

4352 Kleppe 

Fax: 74165077 

Tlf: 51 78 69 50 

7713 Tlf: Steinkjer 51 67 30 Tlf. 50 63 88 11 08 

Fax: dros@online.no 71 58 06 51 

s.no 


161788 

thoresen@angus.no 

T. SNØRTELAND GUNNAR 

ANNI’S PØLSEMAKERI 

T. Tlf: SNØRTELAND 

RUUD AS HÅLAND 

52828132 Tlf. GUNNAR KJØTT 

22 19 59 RUUD AS 

80 

Tlf: 51786950 

thoresen@angus.no 

T. SNØRTELAND 

GUNNAR RUUD AS 

Tlf: HÅLAND 

74161788 

KJØTT 

HÅLAND KJØTT Fax 63 AS 

88 

AS12 02 angus@gaupset.no 

ngus.no 

2630 RINGEBU 

Fax: 52829467 

Fax 22 67 99 11 

Fax: 51786951 

165077 

www.thoresen.angus.no 

Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. Kirkevn. 16 7 Presteveien Norderhovsgt. 6 

7 

www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 

Fax: Presteveien 

Presteveien 74165077 

6 

4280 Skudneshavn 0654 Tlf. 61 28 03 54 

T. Snørteland 

post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 6 


en@angus.no 

T. SNØRTELAND SOLHEIM KJØTT 4280 Oslo 

4280 AS 

Skudneshavn 4352 

Skudneshavn GUNNAR RUUD OSCAR AS 

0654 Kleppe 

0654 HAALAND 

Oslo 

Oslo 

HÅLAND KJØTT BRØDRENE thoresen@angus.no 

AS 

4352 Kleppe 

EMAKERI 

4352 T. SNØRTELAND A. STRØM-LARS GUNNAR R 

Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 

Kleppe 


horesen.angus.no 

ANNI’S Tlf: PØLSEMAKERI 

52828132 Tlf. ANNI’S Solheimsgt. 25 

PØLSEMAKERI 

Kirkevn. 16 

Tlf: 22 52828132 19 59 80 Tlf: 

Tlf: 52828132 

Norderhovsgt. Haraldsgt. 7 

Tlf. 51786950 

22 

Tlf. 136 

19 

19 Presteveien 59 80 

59 80 

6DISKERUD www.thoresen.angus.no 

Tlf: 51786950 

Tlf: 51786950 

AS Keiser Wilhelmsgt. Kirkevn. 3016 

Vogtsgt. Norderhovsgt 53 

PØLSEMAKERI 

2630 RINGEBU 

Fax: 52829467 Fax 2630 RINGEBU 

42805037 Skudneshavn Solheimsvik 

Fax: 22 52829467 

99 11 Fax: 

Fax: 52829467 0654 Oslo 5500 Fax 51786951 

Haugesund 

22 67 

Fax 22 67 4352 99 

99 Kleppe 

11 

11 

Torggt.4 

Fax: 51786951 

Fax: 4280 Skudneshavn 0477 Oslo 0654 Oslo 

4 

51786951 

6003 Ålesund 

S PØLSEMAKERI 2630 Tlf. 61 Ringebu 

28 T. Snørteland 

03 54 

post@gunnarruud.no 

Tlf. 03 54 

Tlf: 52828132 Tlf. 55 29 29 48 

T. Snørteland 

h-kjotte@frisurf.no 

T. Snørteland Tlf. 22 19 59 80 Tlf. 52 post@gunnarruud.no 

post@gunnarruud.no 

72 68 00 Tlf: 517869501850 ANNI’S Mysen 



PØLSEMAKERI Tlf. 70 12 66 Tlf: 9552828132 

Tlf. 22 Tlf. 09 22 31 19 80 59 

8 

RINGEBU Tlf: Fax 61 28 

tsnorteland@start.no 

03 11 54 

48 

www.gunnarruud.no 

Fax 55 29 90 16 

Fax 61 28 11 48 

Fax: 52829467 



Fax 22 67 99 Fax 11 52 www.gunnarruud.no 

www.gunnarruud.no 

72 48 Fax: 28 51786951 Tlf: 2630 69891706 RINGEBU Fax 70 12 87 Fax: 6552829467 

Fax 22 Fax 22 22 08 67 77 99 

28 03 3854 

Fax: 61 28 11 48T. Snørteland post@solheimkjott.no post@gunnarruud.no finn.haaland@gmail.com h-kjotte@frisurf.no Fax: Tlf. 69890600 61 28 03 54 oddb-hol@online.no T. Snørteland str.laras@online.no post@gunnar 

28 11 48 


www.solheimkjott.no www.gunnarruud.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no 

Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.nowww.strom-larsen.n 

www.gunnarr 


OSCAR HAALAND 

TH. A. ABRAHAMSEN AS 

Kongegt. 18 

BRØDRENE 

DISKERUD AS 


A. STRØM-LARSEN AS 

JENS EIDE 

KJØTTFORRETN

ansjeregister 

Kjøttbedrifter 

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy 

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no 

SPIS Grilstad 

Norges største, private 

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø 

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø 

tlf 74 15 Inderøy 60 00 – www.inderoysodd.no 

Slakteri AS - 7670 Inderøy 

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no 

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd. 

Inderøy tlf 74 15 60 00 Slakteri – www.inderoysodd. AS 

tlf 74 15 60 00 – www. 

Inderøy Slakteri AS - 7 

tlf 74 15 60 00 – www.ind 

Felles sentralbord: 73 

rilstad AS 

SPIS Grilstad AS 

, private kjøttbedrift Norges største, private kjøttbedrift 


Norges største, private kjøttbedrift 


Norges største, private kjøttbedrift 

lbord: 73 82 Grilstad 39 00 AS er en Felles av Norges sentralbord: største produsenter 73 82 39 av 00kjøttprodukter, og er den klare markedsleder Felles sentralbord: på spekemat 73 82 73 i Norge. 39 8200 

39 00 

Vi har også sterke produktserier innen pålegg og andre kjøttvarer, og en betydelig markedsandel innen storkjøkkenmarkedet. 

telefon: 73 82 39 00 

e-post: firmapost@grilstad.no 

spesialist 

på 

halal 

adresse: Pottemakerveien 4, 0954 Oslo 

Telefon: 22 25 40 06 / Telefaks: 22 16 59 09 

E-post: post@kkf.no 

Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn. 

tlf.: 77 18 93 50. web: www.dyroymat.no 

adresse: Stanseveien 27D, 0976 Oslo 

Tlf sentralbord: 99 42 60 60 • Faks: 22 25 56 64 

E-post: post@krosbykjott.no 

Web: www.krosbykjott.no 

Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik 

telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10 

tlf: 62 55 00 40 

e-post: firmapost@norskprotein.no 

web: www.norskprotein.no 

www.jaeder.no 

• Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! 

• Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner 

til Storhusholdningsmarkedet! 

• Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, 

kyllingprodukter og karbonader 

Taga Foods Norge AS 

Taga Foods Norge AS 

Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim 

Pb.6178 Tlf: 73 94 Sluppen, 94 00, Fax: 743573 Trondheim 94 94 01 

Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 

www.taga.no 

www.taga.no 

Lervikveien 26 – 1626 Manstad 

Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670 

E-post: wiener@oivind-karlsen.no 


39

kryssord 

Gliste 

Kjøttprodukt 

Opprinnelig 

Slaktedyr 

I tillegg 

Utrop 

Barn 

Træl 

Elv 

Pluss 

Doktor 

Teori 

Raider 

Fagområde 

Kjøttfagperson 

Sliten 

Musikk 

Ytret 

Skjelve 

Innvie 

Ivrig 

Grunnstoff 

Bolig 

Like 

M. fl. 

Europeisk 

Norge 

Prep. 

Først 

Tid 

Dyret 

Banker 

Retning 

Nederlaget 

Kosthold 

Desinfiserte 

Innful 

Student 

Pille 

Rosen 

Tøy 

Frue 

Støl 

Finnes 

Gjelde 

Fase 

Om 

Tankesystemet 

Kjøttbedrift 

Hodeplagg 

Serveringssted 

En 

smule 

Vekten 

(fork.) 

Hendene 

Overdrevne 

Klirring 

Ister 

Ledelse 

Mål 

Energi 

Sammentrengt 

Mann 

Helle 

Nappene 

Lure 

Ryke 

Styring 

Tirre 

Fersk 

Drive 

matauk 

Tull 

Krenke 

Snudd 

Fugl 

Synsorgan 

Festemiddel 

Kraft 

Vekt 

Fisk 

Egen 

Ha 

det 

moro 

Tresort 

Vekt 

Tak 

Herre 

Hell 

Søk 

Spøkefugler 

D.y. 

Areal 

Elv 

Raske 

Miniski 

Fase 

Kingel 

40 

Løsningsordet i kryssordet i nr. 2 var «Toten eggpakkeri» og den heldige vinneren ble 

Anne Lise Limstrand, Ågskaret. To kilo kvalitetsspekemat fra Finsbråten kommer i posten. Bokstavene i de grå feltene 

danner løsningsordet. Send dette inn til pas@kjottbransjen.no og bli med på trekningen av Finsbråten-spekemat. 


NK Import A/S 

NK Import A/S 

NK Import NK AS Import AS 

Importør av storfekjøtt fra 

Swaziland 

COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO AS 

COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l COPYRIGHT UTVIKLET (C) AV 2008 CATENO - ALL ASRIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO AS 

NK IMPORT AS 

Professor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo 

tlf: 22 07 86 90 • fax: 22 07 86 99 • e-post: kontor@nkhandel.com 

web: www.kjottnett.com

Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua 

Den gode veien til badedraktsesongen! 

Våren er rett rundt hjørnet, sommeren står for tur og det blir varmere både 

i luften og i vannet. For alle som har opplevd denne sesongen tidligere 

betyr dette én ting: Det er på tide å finne frem de tynne, lette klærne fra i 

fjor – badetøyet inkludert – og gjøre opp status. 

Etter en lang og kanskje passiv vinter er det slett ikke sikkert den er utelukkende 

positiv, men heldigvis har MatPrat lansert et konsept vi kaller 

sunt, hot og spicy. En samling oppskrifter basert på magert kjøtt av svin, 

kylling og storfe, 18 spennende retter hentet fra hele verden. Enkle å 

lage, gode å spise, fulle av proteiner, vitaminer og kun 2-5% fett. Det har 

sjelden vært morsommere å komme tilbake i matchvekt igjen! 

v 

Huskeliste! 

Strimlet svinekjøtt 

v 

V 

V 

Biffkjøtt 

Kyllingfilet 

Svin ytrefilet 

PRODUKT: Strimlet svinekjøtt 2-5 % fett 

KICKWOK 

KAMPANJEPERIODE: 

I uke 16 –17 vil MatPrat kjøre en stor kampanje på Internett og TV. 

Kampanjen vil bygge på januarkampanjen med samme tema, og blir 

en stor og synlig kampanje for sunt kjøtt fra svin, kylling og storfe. 

Oppskriftene finner du på matprat.no – fyll opp disken din med 

magert kjøtt, og oppdag at sunn mat også kan være lønnsom mat! 

KANAL/ 

UKE 

TV2 

TV3 

TV 

Norge 

TV2 

Zebra 

Bliss 

Viasat 

4 

FEM 

Nat. 

Geo. 

MAX 

Fox 

Crime 

Internett* 

16 • • • • • • • • • • • 

17 • • • • • • • • • • • 

* dagbladet.no (digitalt bilag), TV2.no (digitalt bilag), vg.no, Spotify, klikk.no, VG Mobil

Bladet KjÃ¸ttbransjen nr 03 2012 - KjÃ¸tt- og fjÃ¸rfebransjens ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?