Helse- og sosialetaten - Klepp kommune - politikk

1.INNLEIING..............................................................................................................................3
1.1 PLANPROSESS………………………………………………….…… …………….3
1.2 VERDIGRUNNLAG OG MÅLSETJINGAR.....................................................................3
1.3 STATLEG EVALUERING AV FASTLEGEREFORMEN..................................................4
2. ORGANISERING...................................................................................................................6
2.1 ORGANISERING AV HELSE- OG SOSIALETATEN......................................................6
2.2 ORGANISERING AV HELSEAVDELINGA FRÅ 1/7-2006..............................................7
2.3 ORGANISERING AV FASTLEGANE.............................................................................8
3. FAKTA OM PRIMÆRLEGETENESTA.............................................................................9
3.1 OVERSIKT LEGER OG KOR MANGE AV KVART KJØNN PR. LEGESENTER:............10
2.2 LISTESTORLEIK OG STILLINGAR: ( LISTESTORLEIK 1500 = 100% STILLING)..11
3.3 PASIENTFORDELING..............................................................................................13
3.4 TILGJENGE.............................................................................................................14
3.5 IT-UTSTYR.............................................................................................................16
3.6 SIKKERHET FOR LEGAR........................................................................................16
3.7 KORT BESKRIVELSE AV DRIFTSAVTALANE MELLOM KLEPP OG LEGESENTRA...16
3.8 LEGEVAKTA KLEPP OG TIME...............................................................................18
3.9 ØYEBLIKKELEG HJELP DAGTID:...........................................................................19
3.10 OFFENTLEGE LEGEOPPGÅVER .............................................................................19
3.11 SAMARBEIDSPARTNARAR FOR FASTLEGANE........................................................20
KAPITTEL 4: HANDLINGSPLAN 2007 – 2010..................................................................22
4.1 INFORMASJON........................................................................................................23
4.2 TILGJENGE TIL FASTLEGE.....................................................................................24
4.3 FYSISK TILGJENGE OG GEOGRAFISK LOKALISERING..........................................25
4.4 FOLKEHELSEARBEID, SAMFUNNSMEDISINSK ARBEID OG OFF. LEGEARBEID......26
4.5 SAMARBEID ...........................................................................................................27
4. 6 KOMPETANSE OG KVALITET.................................................................................29
4.7 ARBEIDSMILJØ - SIKKERHET OG TRIVSEL ...........................................................31
4.8 OVERSIKT OVER TILTAK MED ØKTE UTGIFTER…………………………………32

I Klepp skal alle få nødvendig legehjelp når dei treng det
2

1. INNLEIING
1.1 Planprosess
I møte for hovudutval for levekår 2. juni 2005 blei det vedteke å utarbeida ein plan for primærlegetenesta.
Planen skal ha hovudvekt på organisering, service og kapasitet. Det blei sett ned føljande plangruppe:
Kjell Harald Horpestad
Nina B. Steinsholt
Bjarne Lemvik
Solfrid Guddal Søyland
Rolf Bergseth
tillitsvald for legane
avdelingsleiar for heimetenesta,
representant frå helseavdelinga
politikar
kommuneoverlege /sekretær
Plangruppa starta med å samla faktaopplysningar om primærhelsetenesta. Faktadelen la grunnlag for oppstartsamling 15.06.06. På
oppstartsamlinga var der representantar frå sosialkontor, servicetorg, helsestasjon, institusjonstenester, seksjon fysio/ergoterapi,
heimetenesta, etat for skule og barnehage, SUS, seksjon psykiatri, råd for funksjonshemma, seniorrådet, legevakt, lensmann, JDPS,
representantar for samarbeidsutvalet, representantar for legekontora, hovudutval for levekår og kommunalsjef helse- og sosialetaten.
Målet med oppstartsamlinga var å få innspel til planarbeidet både frå brukarane, første- og annenlinjetenestene. Deltakarane blei
utfordra til å gi uttrykk for kva delar/forhold ved legetenesta som fungerer godt i dag og kva som bør bli betre. Mange nyttige innspel
og konkrete forslag kom fram på oppstartsamlinga.
Dette danna grunnlag for det vidare arbeidet med planen.
1.2 Verdigrunnlag og målsetjingar
Helse- og sosialetaten vil at tenester og samarbeid skal byggja på følgjande sentrale verdiar:
• Ærlighet
• Respekt
• Likeverd
• Medverknad
3

Målsetjingar
I tråd med sentrale og kommunale målsetting har helse- og sosialetaten sett følgjande hovudmål:
• Helse- og sosialetaten skal gjennom sine tenester bidra til å skape likeverd for den enkelte innbyggjar i Klepp.
• Helse- og sosialetaten sine tenester skal vere i tråd med lover, forskrifter, allment aksepterte faglege normer og etiske retningslinjer.
• Helse- og sosialetaten skal gi fleksible og forutsigbare tenester.
• Helse- og sosialetaten skal ved tildeling av tenester, leggje vekt på hjelpebehov ut frå vurdering av funksjon og diagnose.
• Helse- og sosialetaten vil arbeide for at tenestetilbodet blir samordna og heilskapleg for den einskilde brukar.
• Helse- og sosialetaten skal gjennom sine tenester førebyggje skade, sjukdom og sosiale problem, og bidra til at det legges til rette
for at den enkelte kan utvikle og bevare sin livskvalitet og helse.
• Helse- og sosialetaten vil arbeida for at brukarmedverknad skal vera eit viktig prinsipp både på individnivå og systemnivå.
• Helse- og sosialetaten vil arbeide for at brukarane får høve til å bu heime så lenge som mogleg og at det blir minst mogleg flytting
mellom ulike tenestetilbod og forvaltningsnivå.
1.3 Statleg evaluering av fastlegereformen
Evalueringa av fastlegereformen 2001-2005 ved Norsk Forskningsråd ga nokre haldepunkt i forhold til korleis legetenesta i
kommunene fungerer etter innføringa av fastlegeordninga.
Det har blitt betre legedekking i dei fleste kommunane og stor stabilitet blant legane. På motsett side har det vore vanskeleg å bytta lege
grunna for få opne lister. Dette problemet har vi også hatt i Klepp, men frå september 2006 har det vore tri opne lister.
På landsbasis er det generelt betre tilgjenge, men like fullt er opplevinga frå brukarane at ventetida til fastlegen er for lang og tilgjenge
på telefonen for dårleg. Desse forholda synes å fungera tilfredstillande i Klepp ut fra den statistikken som ligg føre.
4

Kontinuiteten er betra og kommunane er stort sett nøgde med fastlegane, men opplever at dei har få andre reiskap å styra
allmennlegetenesta etter enn dialog og samarbeid.
Både fastlegane sjølv og deira samarbeidspartnarar set pris på at fastlegeordninga klart definerer kven som har ansvar for kvar einskild
pasient. Det er likevel eit potensiale for betre samarbeidsrutiner på fleire nivå.
5

2. Organisering.
2.1 Helse og sosialetetan
Kvalitetshåndbok nivå 2
Etatskontoret
Helse- og sosialetaten
Kommunalsjef
Stab:
Kommuneoverlege
Rådgivere
Økonomikonsulent
Merkantil leder og servicetorg m/daglig leder
IT konsulent
Helseavdeling Sosialavdeleling Avd. for institusjonstjenester Avd. for heimetjenester
T:\KVALITETSSIKRING helse- og sosial\nivå 2\kap. 3.2 etatskontoretdoc.doc Høst 2006
6

2.2 Organisering av helseavdelinga frå 1/7-2006
Avdelingsleder
Stab
Kleppetunet
Legesenter
Legetjenester
Seksjon psykiatri Seksjon fysio- ergoterapi Seksjon legevakt Seksjon helsestasjon
inkl. jordmortjeneste
seksjonsleder seksjonsleder seksjonsleder seksjonsleder
Seksjonsleder psykiatri og avdelingsleder er pt. samme person. Kommuneoverlegen har alltid ansvaret for legetjenesten, og
veksler med seksjonsleder psykiatri om avdelingslederansvaret i helseavdelingen hvert annet år.
Høst 2006
7

2.3 Organisering av fastlegane
Fastlegane er organiserte budsjettmessig i helseavdelinga med kommuneoverlegen som budsjettansvarleg. Fastlegane er i deltidsjobbar i
kommunen i linje under kommuneoverlegen på lik linje med andre lønsmottakarar. Som fastlegar mottar dei per capita - tilskot fra
kommunen og er derfor fagleg sett under tilsyn av Fylkeslegen i Rogaland.
Kommunen har ansvar for at legetenesta i kommunen er organisert på ein forsvarleg måte i samsvar med resurser og tilgjenge. Fastlegane
sjølv er ansvarleg for det tilbodet som vert gitt på legesentra.
Fastlegane treng ein avtale med kommunen for å kunna driva praksis i kommunane der dei også mottek refusjon fra Folketrygden.
Betalingssatsane på legekontora er då fastsett i normaltariffen.
For å regulera samarbeidet med kommunene er det i fastlegeordninga oppretta samarbeidsutval som i Klepp består av to fastlegar, ordførar og
kommunalsjef for helse og sosial. Utvalet skal ha like mange frå kommunen som frå legane. Leiinga av utvalet skiftar mellom kommune og
legane kvart 2. år. Kommuneoverlegen er sekretær og har ikkje stemmerett.
Saker for samarbeidsutvalet er:
- Fastlegeordninga slik den er skildra i lov, forskrift og avtaleverk.
- Planlegging av kommunen si allmennlegeteneste mht kapasitet og lokalisering
- Oppretting av legeheimlar
- Flytting av praksis
- Mellombels legemangel
- Kollegial fråversdekning og vikarordningar
- Fordeling og tilplikting av offentlege legeoppgåver
- Kvalitetsarbeid
- Forslag til rapporteringsrutinar
- Generelt om listelengde og listereduksjon
- Organisering av legevakt
- Fordeling av legevakt etter kontortid og augenblikkeleg hjelp på dagtid, herunder vaktfritak.
- Suspensjon av ordninga
8

Representantane til samarbeidsutvalet vert valde i allmennlegeutvalet som skal finnast i kvar kommune. Alle fastlegane har møteplikt i dette
utvalet og kan her koma med innspel til legane i samarbeidsutvalet.
Allmennlegeutvalet skal bidra til nødvendig samarbeid mellom legane i kommunene for å ivareta oppgåvene til legane i fastlegeordninga.
Allmennlegeutvalet representerer allmennlegene overfor kommunen.
Utvalet har fullmakt til å:
- Velja representantar for legane til samarbeidsutvalet
- Fremja saker overfor samarbeidsutvalet
- Bistå legane sine representantar i samarbeidsutvalet med rådgjeving.
Fastlegeordninga er avtaleregulert i
- ASA 4301 : Avtale mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdep., Kommunens Sentralforbund og NAVU/dei regionale
helseforetaka på den eine side og Den norske lægeforening på den andre sida, om økonomiske vilkår for allmennleger med
kommunal fastlegeavtale og spesialister med fylkeskommunal avtalepraksis.
- ASA 4310 : Rammeavtale mellom KS og Den norske lægeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordninga i kommunene.
3 FAKTA OM PRIMÆRLEGETENESTA
Klepp kommune har fire legesentre, Klepp legesenter som ligg i Prestevegen v. Kleppheimen, Orstad legesenter på Orstad, Krossen
legekontor i Kleppelundsvegen og Kleppetunet legesenter som held til i Kleppetunet i Olav Hålandsveg.
9

3.1 Oversikt leger og kor mange av kvart kjønn pr. legesenter:
Klepp
legesenter
Kleppetunet
legesenter
Krossen
legekontor
Orstad
legesenter
Totalt i
kommunen
Antal legar 3 3 3 5 14
Kvinnelege legar 2 2 2 2 8
Mannlege legar 1 1 1 3 6
10

2.2 Listestorleik og stillingar: ( listestorleik 1500 = 100% stilling)
Orstad legesenter: (Hausten 2006)
Namn lege F.år Liste
storleik
Ledig
kapasitet
Spes.
Allmenn
Annen
spesialitet
Bistillingar
Str. Bistilling
%
Rolf Bergseth 1952 910 0 X Spes Kommuneoverlege 60
Samfunnsmed
Kjell Harald Horpestad 1964 1277 0 X Helsestasjon 10,67
Finn Johansen 1960 821 0 X stedfortredar
kom.legen 2t/v
JDPS
5,33
50
Maria H. Punte 1957 934 0 X Turnusveiledar
Tilsynslege, Bukollektivet
Heimetenesta
Elisabeth Honningsvåg 1971 Vikar 60% Tilsynslege
På Nærlandheimen
Turnuslege
Bio ingeniør 1,0 stilling
Legesekretær 1,0 stilling
Sjukepleiarar 1,4 stilling
Klepp legesenter (Hausten 2006)
Namn lege F.år Liste
storleik
Ledig
kapasitet
Spes.
allmennmed
Annen
spesialitet
Bistillingar
Eva A. Haugedal 1953 1323 0 X Turnusveileder
helsestasjon
Oddvar Høie 1946 1296 0 X Spes Helsestasjon
Samfunnsmed Tilsynslege Institusjon
Magni Sønnesyn 1960 1169 0 X Psykiatri prosjekt
JDPS 4,5 t/v 12
Turnuslege
Bio ingeniør 80%
Sjukepleiarar (80 + 60)%
= 140% stillingar
Legesekretær 60%
8
10,67
2,6
20
Str.bistilling
%
8
10,67
3
25,33
11

Krossen legesenter (Hausten 2006)
Namn lege F.år Liste
storleik
Ledig
kapasitet
Spes.
allmennmed
Annen
spesialitet
Bistillingar
Geir P. Gilje 1973 1000 17 Tilsynslege institusjon 18,69
Randi Schreiner 1947 1242 0 X Pediatri Helsestasjon 20
Else Britt Strassegger 1953 1595 0 X Praksiskonsulent SUS 15
PK 5
5,34
Bio ingeniør 80% stilling
Sjukepleiearar (60+40)% =
100% stilling
Legesekretær 80% stilling
Str.bistilling
%
Kleppetunet legesenter (Hausten 2006)
Namn lege F.år Liste
Ledig Spes. Annen Bistillingar
storleik kapasitet allmennmed spesialitet
Farkad Abdal-Razzak 1965 1409 91 X Flyktningar 5,34
Inger Karlsen Ree 1977 994 0 Helsestasjon for ungdom 5,34
Andrea Tapken 1967 812 638 X
Bio ingeniør 60 % stilling
Sjukepleiarar (50+50 +90
+60+30)% =280% stillingar
Str.bistilling
%
Legestillingar brukt til samfunnsmedisinsk og offentleg legearbeid: 1,96 stilling. Fordelt pr. lege: 0,14 stilling.
12

3.3 Pasientfordeling
Aldersfordeling av pasientane på legane etter kjønn på legen
0 - 20 20 - 60 60 – 80 80 +
Lege mann 29,33 % 51,83 % 15,83 % 3,33 % 103,32 %
Lege kvinne 32,57 % 55,00 % 11,00 % 2,00 % 100,57 %
60,00 %
50,00 %
40,00 %
30,00 %
20,00 %
10,00 %
Lege mann
Lege kvinne
Mannlege leger i Klepp ser ut til å ha fleire eldre på listene sine enn
dei kvinnelege legane. Oppslag i media om at dei kvinnelege legane
skal ha fleire eldre på sine lister, synes ikkje å vera tilfelle i Klepp
0,00 %
0 - 20 20 - 60 60 - 80 80 +
Fordeling av pasientar etter kjønn på pasientar / legar
60
Kvinnelege legar: Sum listestorleik tot: 7781= 100%
Sum kv pas. 4148 = 53,31 %
Sum m pas 3601 = 46,28 %
50
40
30
20
kv pas
man pas
Mannlege legar: listestorleik tot 6749 = 100%
Sum kv pas 2947 = 43,67%
Sum m pas 3788 = 56,13 %
10
0
Kv lege
Mann lege
13

Posttilhørighet
Kleppetunet Krossen Orstad Klepp
Legesenter legekontor legesenter legesenter
% % % %
Kleppe 50 60,33 12,50 54,67
Klepp stasjon 11,6 8,33 35 5,67
Bryne 11 13,67 9,25 15
Kvernaland 4,3 2 28,75 1,33
Orre 8 5,67 2,75 9,67
Voll 5,33 5 1,75 5,33
Andre 12,37 5 10 8,33
Totalt 100 100 100 100
70
60
50
40
30
20
10
0
Kleppe
Klepp stasjon
Bryne
Kverneland
Orre
Voll
Andre
Kleppetunet
legesenter
Krossen legekontor
Orstad legesenter
Klepp
legesenter
Det er tydeleg at pasientane stort sett søker til legesenter der dei har lokal tilhørighet. Orstad legesenter har tydeleg større gruppe
frå Klepp stasjon og frå Kvernaland enn dei andre legesentra
Ein del av Klepp si befolkning på Orstad har Kverneland postnummer, og ein del av befolkninga i Tu har Bryne postnummer.
3.4 Tilgjenge
Leger i Klepp-, Time- og Hå kommune
Mannleg lege Kvinneleg lege Totalt
Time 9 3 12
Klepp 6 8 14
Hå 4 9 13
Lege mann Lege kvinne Totalt
Rogaland 199 91 290
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Mannleg lege
Kvinneleg
lege
Totalt
Time
Klepp
Hå
14

Ventetid vanleg Ventetid øyeblikkeleg hjelp
konsultasjon
Klepp legesenter Frå 5 dager til to veker Same dag, full dekning, men hos lege
som har akutthjelp denne dagen. (ikkje
fastlege)
Orstad legesenter Frå 6 til 23 dager Same dag om mogleg, evt bruke en
annen lege for å få dette til.
Krossen
legekontor
Frå 4 dager til ein månad Same dag, fortrinnsvis fastlege, men
evt. bruka ein annan lege
Kleppetunet
legesenter
Frå 4 – 11 dager Same dag om mogleg, evt bruka ein
annen lege for å få dette til.
Vanleg konsultasjon:
Kvinne 40 år rutine
underlivskontroll.
Tre år sidan sist.
Øyenblikkeleg hjelp:
Magesmerter høyre side oppstod i
går. Takvise smerter. Ikkje
kvalme. Ikkje målt feber
Tilgjenge på telefon:
Orstad legesenter:
Krossen legekontor:
Kleppetunet legesenter
Klepp legesenter
Legane har telefontid kvar dag. Pasienter som ønskjer kontakt,
vert sett opp på ei telefonliste og legen ringer dei opp.
Parkering Off kom Automatisk
Telefonsvarar
Matpause Tilpassa
rullestol
Tilpassa syns/
hørselshemma
Klepp legesenter God Busstopp ca 300m. Matpause 11.30 – 12.00 X Ingen særskilt
Orstad legesenter God Buss v. senteret
Tog , 10 min å gå
Matpause 12.00 - 12.30 X
Ingen særskilt
Krossen
legekontor
God Busstopp i
nærleiken 10.30–12.00
11.30 – 12.00 X
Ingen særskilt
Kleppetunet
legesenter
Mindre bra Busstopp i
nærleiken 11.30 – 12.30
11.45 – 12.15 X
Ingen særskilt
Vesentleg kvar bussen kjem frå. Ikkje alle stader i Klepp er buss like tilgjengeleg sjølv om legesentra ligg nær busstopp.
15

3.5 IT-utstyr
Klepp legesenter har ikkje eiga heimesida og bruker ikkje e-post for pasientkontakt. Dei er tilslutta helsenett
Kleppetunet legesenter har ikkje eiga heimeside og brukar ikkje elektronisk e-post i pasientbehandlinga. Er ikkje tilslutta helsenett
Orstad legesenter: Jobbar med eiga heimeside. Bruker ikkje elektronisk e-post i pasientbehandlinga, men ein del kommunikasjon med
samarbeidspartnarar går via e-mail. Er tilslutta helsenett
Krossen legekontor: Jobbar med eiga heimeside. Bruker ikkje elektronisk e-post i pasientbehandlinga, men ein del kommunikasjon med
samarbeidspartnarar går via e-mail. Er tilslutta helsenett
Alle legekontora har journalsystemet winmed og alle kommuniserer elektronisk med sjukehuset elektronisk på laboratoriesvar og epikriser
(pasientrelatert rapport frå sjukehuset) . Legesentra får post elektronisk, men kan ikkje sende post elektronisk slik det er i dag.
3.6 Sikkerhet for legar
Det er ikkje sett i verk spesielle tiltak for å verna legane mot urolege/ustabile pasientar. Dei få tiltaka som er gjort synest å vera tilfeldige.
Alle legane har telefon og nokre plassar har dei intercom. Fluktveg er gjennom vindauga evt gjennom dør til naborom.
3.7 Kort beskrivelse av driftsavtalane mellom Klepp kommune og legesentra
Ved Kleppetunet legesenter:
Kommunen eig lokala, kjøper og eig alt inventar og anna utstyr, tilset og løner medarbeidarane til legane og dekker alle andre driftsutgifter.
Legane overfører all inntekt relatert til sal av forbruksmateriell og 17% av legesenteret sine andre inntekter til kommunen (Eigenandel frå
pasientar og refusjon frå rikstrygdeverket). Kommunen betaler iht. avtalen ikkje ut per capita tilskotet (basistilskotet) til legane, slik kommunen
gjer til legane ved dei andre legesentra. Målet er at senteret skal vera full finansiert.
16

Ved Krossen legesenter:
Klepp Handelslag eig lokala som Krossen legekontor leier. Kommunen betaler pr. capita tilskot.
Ved Klepp legesenter:
Kommunen eig lokala og betaler ut per capita tilskot til legane.
Legesenteret betaler husleie til kommunen, og dekker utgifter til straum, reingjering og kommunale avgifter. Husleigeavtalen har ei oppseiingstid
på to år.
Ved Orstad legesenter:
Lokala er eigd av Orstad helsehus AS som leier ut lokaler til Orstad legesenter og kommunen sin helsestasjon. Kommunen betaler ut per capita
tilskotet til legane, husleie, straum og reingjering for helsestasjonen.
Ved Klepp og Orstad legesenter
Avtale mellom kommunen og Klepp og Orstad legesenter vedr. utgifter knytt til legesentra sine inntak av turnusleger:
Kommunen betaler løn, inkl. sosiale utgifter til turnuslegane, godtgjering til legane for veileding av turnuslegane (løn og praksiskompensasjon)
og tilskot til turnuslegen sin avtalte del av driftsutgiftene ved legesentra.
Kommunen beheld statstilskotet som gis pr. turnuslegeplass (kr. 216 000 pr. plass) og turnuslegen si inntening inntil kr. 300 000 pr år. Dersom eit
legesenter i ein periode ikkje får turnuslege skal legesenteret ha statstilskotet på kr. 216 000 og elles forsøka å kompensere for inntektstapet på
andre måtar.
Legesentra som har turnuslege får tilskot frå kommunen med kr. 280 000 pr. år og legesentra beheld i tillegg inntektene frå turnuslege som kjem
over kr. 300 000,-
17

Basistilskot gjesteinnbyggjarar- oppgjer mellom kommunar 2005
Til gode Skyldar
Sandnes 133456,75 223452,84 -99996,09
Stavanger 38030,41 81173,75 -43143,34
Hå 74529,92 31878,83 42651,09
Time 367391,77 294703,1 72688,67
Gjesdal 21339,5 14900,91 6438,59
Sola 16613,66 40006,08 -23392,42
Randaberg 4283,91 10696,33 -6412,42
655645,92 696811,84 -51165,92
Vi får 390,32 pasientar frå andre kommunar og har ein lekkasje på 554 pasientar.
Differansen blir ein pasientlekkasje på 164 personar.
3.8 Legevakta Klepp og Time
Legevakta Klepp og Time er interkommunalt samarbeid mellom dei to kommunane.
Fastlegane og turnuslegane dekkjer legevakta for Klepp og Time som er lokalisert i Kleppetunet. Lokala deler dei med Kleppetunet legesenter.
I 2006 er det 20 legar med i vaktsystemet
Legevakta har tilsett 2,3 sjukepleier der 0,3 stilling er til administrasjon.
Legevakta er open frå kl. 15.00 – 23.00 på kvardagar og helg og heilagdag frå kl. 08.00 – 23.00.
Nytt årsverk frå 2007.
18

Legevakta har fram til 2007 vore stengt på natt og legen har hatt heimevakt. Frå 2007, etter vedtak i dei respektive kommunar, vil det
interkommunale samarbeidet på natt bli utvida til å gjelda Sandnes, Gjesdal, Klepp og Time. Lokala til nattlegevakta blir flytta til Sandnes
legevakt. Legevakta blir open heile natta og vil vera betjent av 2 (3) sjukepleiarar. Legen vil ha aktiv vakt og det blir oppretta ei bakvakt som kan
kallast ut ved behov. Dato for oppstart av legevakta er ennå ikkje avklart.
3.9 Øyeblikkeleg hjelp dagtid:
Øyeblikkeleg hjelp vert betjent av fastlege eller evt annan lege som har ledig kapasitet. Det er ikkje daglegevakt i Klepp.
Akutt utrykking på dag: Ein lege har vakt kvar dag. Går med vaktradio. Vaktordninga er delt mellom legesentra slik at eit legesenter har ansvar
fjerde kvar veke. Vakta vert delt mellom legane på senteret.
3.10 Offentlege legeoppgåver
Smittevern: Kommuneoverlegen
Miljøretta helsevern: Kommuneoverlegen
Helsestasjon,
Flyktningar Vert fordelt mellom allmennlegene
Institusjon
Beredskap: Kommuneoverlege.
Det er fast stedfortredar ved kommuneoverlegen sitt fråvere innan smittevern, krisepsykiatri, miljøretta helsevern og innlegging i psykiatrisk
institusjon
19

3.11 Samarbeidspartnarar for fastlegane
Andre linjetenesta
Sjukehus – somatisk og psykiatriske. Lokale sjukehus og alle andre under fritt sjukehusval
Helse Vest, JDPS
Private legespesialistar
Private røntgensenter og laboratorier
Rehabiliteringsinstitusjonar – offentlege og private
Rusverninstitusjonar
LAR – legemiddelassistert rehabilitering
Kommunen
Første linjetenesta
Heimetenesta
Sosialtenesta
Barnevernet
Ergo og fysioterapitenesta
Institusjonstenesta
Helsestasjonane
Psykiatritenesta
Andre
Regionalt oppgjørskontor
NAV
Politi
20

Honorering av tverrfagleg samarbeid:
Tverrfaglege møte vedrørande enkeltpasientar på lista til fastlegen vert honorert etter Normaltariffen takst 14.
Deltaking i planarbeid, ad hoc grupper som ikkje gjeldar pasientar vert ikkje dekka etter Normaltariffen, men vert honorert etter rammeavtale
mellom KS og den Norske lægeforening om allmennlegepraksis punkt. 12.5. Det er oppdragsgjevar som må betala honoraret. Det er denne
forskrifta som må brukast dersom legen skal ta på seg arbeid med blant anna individuell plan (IP).
21

KAPITTEL 4: HANDLINGSPLAN 2007 – 2010
Overordna mål:
I Klepp skal alle få nødvendig legehjelp når dei treng det
Dette forutset
• Primærlegetenesta er organisert slik at alle innbyggarane til ei kvar tid kan få nødvendig legehjelp
• Alle innbyggarane skal få ein fastlege å halda seg til, og det skal vera ein reell mulighet for å byta lege.
• Folkehelsearbeid, samfunnsmedisinsk arbeid og offentlege legearbeid vert gitt økonomiske rammer og prioritet som sikrar tilstrekkeleg
legekompetanse på desse områda.
22

4.1 Informasjon
Det skal vera lett for innbyggjarane å finna informasjon om fastlegane, legesentra og legevakta
Det skal vera lett for fastlegane å finna informasjon om samarbeidspartnarar, kommunale tilbod og tenester
Dette forutset
• Informasjonsmateriell om legetenesta er brukarvenleg, løysingsorientert og senkar terskelen for å ta kontakt
• At legane og legesentra har lett tilgjengeleg og oppdatert informasjon om ulike kommunale tenester og tilbod
Tiltak:
4.1.1 Kommunen opprettar domenet kleppslegene.no på Klepp kommuene si heimeside som ein portal inn til alle legesentra og legevakta
Ansvar: Helseavdelingsleder
Tid: 2007
4.1.2 Oppfordra legesentra til å laga nødvendig informasjon i form av brosjyre og heimeside
Ansvar: Kommuneoverlege
Tid: 2007
4.1.3 Gi innbyggjarane mulighet for å bestilla enkelte tenester pr.e-post der det er tenleg.
Ansvar: Fastlegane
Tid: 2007
4.1.4 Helseavdelinga arrangerer årleg oppdatering- og samarbeidskurs med dei tilsette på legesentra og legevakta
Ansvar: Helseavdelingsleder/kommuneoverlege
Tid: 2007
23

4.2 Tilgjenge til lege
Det skal være mulig å byta fastlege og å velja mellom mannleg eller kvinneleg fastlege
Alle sentra skal ha som mål å ha kommunale opningstider og lege tilstades dagleg
Primærlegetenesta er organisert slik at alle innbyggarane til ei kvar tid kan få nødvendig legehjelp
Dette forutset
• At det alltid er minimum 2 opne lister der kvar liste tilhøyrer lege av ulikt kjønn og er lokalisert ved forskjellige legesenter.
• At kommunen planlegg og utviklar tenesta slik at legane kan organisera seg i legesenter og at sentra vert dimensjonerte for framtidig behov
• Kvart senter har kvinnelege og mannlege legar
• Det alltid er lege tilgjengeleg for personar som treng øyeblikkeleg hjelp
Tiltak:
4.2.1 Det skal vurderast å oppretta ny legeheimel når bare 2 fastlegelister er opne.
Ansvar: Helseavdelingsleder /samarbeidsutvalg/utval for levekår
Tid: Kontinuerleg
4.2.2 Ved tilsetjing ved legesentra bør det kjønn som er i mindretal kunna gis prioritet.
Ansvar: Fastlegane og helseavdelingsleiar.
Tid 2007
4.2.3 Kvart senter skal ha minimum 2 leger slik at det dagleg skal kunna vera lege tilstades
Ansvar: Kommuneoverlege / samarbeidsutvalget
Tid: Kontinuerleg
4.2.4 Kommunen leiger legekontor i eit legesenter for framtidig behov når dette er nødvendig
Ansvar: Kommunalsjef
Tid: 2008
4.2.5 Legevaktsamarbeidet med Time, Sandnes og Gjesdal evaluerast og behov for daglegevakt evt. interkommunal vert utreda.
Ansvar: Kommuneoverlege
Tid: 2008
24

4.3 Fysisk tilgang og geografisk lokalisering
Alle legesentra i Klepp skal vera utforma i tråd med universell utforming
Nye sentre skal lokaliserast lett tilgjengeleg og ha gode parkeringsforhold
Dette forutset
• At alle eksisterande legesenter som ikkje tilfredsstiller krav til universell utforming vert utbetra
• At nye legesentre blir utforma utfrå krav til universell utforming
• At kommunen ved arealplanlegging tek med behov for lokale til legetenester.
Tiltak
4.3.1 "Resursgruppa for universell utforming" kartlegg alle legesentra med omsyn til universell utforming
Ansvar: Kommuneoverlege og legesentra
Tid: 2007
4.3.2 Kommuneoverlegen melder behov for framtidig legetenester ved deltaking i arealplanlegginga i kommunen
Ansvar: Kommuneoverlege
Tid 2007 og kontinuerleg
25

4.4 Folkehelsearbeid, samfunnsmedisinsk arbeid og offentleg legearbeid
Folkehelsearbeid, samfunnsmedisinske oppgåver og offentleg legearbeid skal ha tilstrekkelege ressurser i trå med utvikling og behov i
befolkningen og dei arbeidsoppgåver som er i kommunen
Dette forutset
• At kommunen minimum legg seg på gjennomsnittlege tal for offentleg legetimar på helsestasjonen, til sjukeheim/institusjonar,
smittevernarbeid etc
• At folkehelsearbeidet gis timar som offentleg legearbeid
• At medisinsk fagleg rådgjevar (kommuneoverlege) minst har 60% stilling og er spesialist i samfunnsmedisin.
Tiltak:
4.4.1 Det vert oppretta eige smittevernkontor med helsesøster i 40% stilling med ansvar for det kommunale smittevernarbeidet
underlagt kommuneoverlegen.
Ansvar: Kommunalsjef
Tid 2007
4.4.2 Det vert utgreia interkommunale ordningar for beredskap innan smittevern og miljøretta helsevern
Ansvar: Kommunalsjef/kommuneoverlege
Tid 2008
4.4.3 Interkommunale samarbeid innan miljøretta helsevern vert ført vidare i dagens form og vert utvida etter behov
Ansvar: Kommunalsjef/kommuneoverlege
Tid: Kontinuerleg
4.4.4. Rådgjevar for miljøretta helsevern vert utvida til 30% stillling
Ansvar: Kommunalsjef
Tid: 2009
26

4.5 Samarbeid
Samarbeidet skal gå smidig til det beste for pasientane, på tvers av faglege og organisatorisk nivåer og mellom pasientane og legetenesta
Dette forutset
• Ei felles forståing for kva som er godt samarbeid og respekt for den enkelte si rolle og kompetanse
• Det er etablert faste fora for samarbeid
• At kommunane, helseforetaka og fastlegane samarbeider om IKT-løysningar
• At det finst samarbeidsavtalar med dei ulike samarbeidspartnarane
• Vilje til utprøving av nye samarbeidsformer med pasientane
• At den enkelte har kompetanse på samarbeid
• At det gis rom for å ta opp usemje og problem
Tiltak:
4.5.1. Alle fastlegane set av 1,5 time/veke til samarbeidsmøte. Tida kan nyttast til anna arbeid dersom ingen samarbeidspartner har meldt
saker ei veke før avtalt tid. Kvar enkel lege sitt tidsrom skal vera tilgjengeleg på heimesida til senteret.
Ansvar: Kommuneoverlege/Samarbeidsutvalget
Tid:2007
4.5.2 Fastlegen skal kunna delta i planarbeid, prosjektarbeid etc. Det vert sett av middel til dette (frikjøp).
Ansvar: Kommunalsjef
Tid 2007
4.5.3 Fastlegene skal delta i utarbeiding av IP og kan vera koordinator der det er naturleg. Arbeidet vert honorert etter normaltariffen ved
deltaking i tverrfaglege møte, og ved koordinatorarbeid skal løn betalast av kommunen etter nærare avtale
Ansvar: Helseavdelinga/kommuneoverlege
Tid 2007
27

4.5.4. Ein fastlege skal ha plass i helse og sosialetaten si ressursgruppe for IKT. Løn som for offentleg legearbeid
Ansvar: Kommunalsjef
Tid 2007
4.5.5 Telefonar fra samarbeidspartnarar skal ha prioritet og kunna tas utanom telefontid ved behov
Ansvar: Fastlegane
4.5.6 Det vert utarbeidd samarbeidsavtale med heimetenesta
Ansvar: Kommuneoverlege og fastlegane/samarbeidsutvalget
Tid 2007-2008
4.5.7 Det vert utarbeidd samarbeidsavtale med institusjonstenesta
Ansvar: Kommuneoverlege og fastlegane/sambeidsutvalget
Tid 2007-2008
4.5.8. Det vert utarbeidd eigen samarbeidsavtale med PPT
Ansvar: Kommuneoverlege og fastlegane/samarbeidsutvalget
Tid 2007
4.5.9 Det vert utarbeida eigen samarbeidsavtale med sosialkontoret
Ansvar: Kommuneoverlege og fastlegane/samarbeidsutvalget
Tid 2007
4.5.10 Det vert utarbeida eigen samarbeidsavtale med avd. for psykiatri
Ansvar: Kommuneoverlege og fastlegane/samarbeidsutvalget
Tid 2007
4.5.11 Samarbeidet med politiet vert vidareført:
- Fastlegane skal tilstreba å bruka lokale polititenestemenn på dagtid. Vurderer legane det kan bli behov for politi skal dei underretta
politiet så snart som mogleg og heller avbestilla om det ikkje blir behov
- Lokalt politi kan ta kontakt direkte med fastlegen ved behov.
- Generelle problem i samarbeidet med vaktsentralen eller lokalt politi tas opp med lensmannen i Klepp via kommuneoverlegen
28

Ansvar: Lensmannen i Klepp og Kommunalsjef
Tid 2007
4.5.12 Det vert utarbeidd eigen samarbeidsavtale med SUS
Ansvar: SUS og Kommunalsjef
Tid 2007
4.5.13 Det vert utarbeida eigen samarbeidsavtale med JDPS
Ansvar: JDPS og Kommunalsjef
Tid 2007
4. 6 Kompetanse og kvalitet
Legetenesta skal kjenneteiknas av høg kompetanse og kvalitet
Dette forutset
• At det vert lagt til rette for at legane gis nødvendig muligheter for vidare- og etterutdanning
• Det stimulerast til at fastlegane blir spesialister i allmennmedisin
• At legene gis tidsramme som tillet fagutvikling i offentlege legeoppgåver
• Spesialiteten i allmennmedisin eller annan relevant kompetanse gis prioritet ved tilsetjing
• Økonomiske midlar til kompetanseheving
• Oppretting av større stillingar og fordelt på færre legar
29

Tiltak:
4.6.1 Det vert oppretta eigne fagfora for helsestasjons- og sjukeheimsmedisin. Møte i desse fora vert inkluderte i arbeidstida og ein av
legane har leiarfunksjon
Ansvar: Helseavdelingsleder / Kommunalsjef
Tid 2008
4.6.2 Det vert oppretta overlegestilling ved sjukeheimen som skal ha eit fagleg og administrativt ansvar for legetenesta ved
sjukeheimsavdelingane
Ansvar: Kommunalsjef
Tid 2009
4.6.3 Det vert oppretta eigen kurs post i budsjettet til kompetanseheving innan offentlege legeoppgåver
Ansvar: Helseavdelingsleiar/kommuneoverlege
Tid 2008
4.6.4 Fleire små stillingar vert slått saman til større stillingar
Ansvar: Helseavdelingsleiar og kommuneoverlege/samarbeidsutvalget
Tid 2008 og framover
4.6.5 Stillingane i offentlege legeoppgåver aukast gradvis slik at det gis rom for fagutvikling
Ansvar: Kommunalsjef
Tid 2008 og framover
30

4.7 Arbeidsmiljø - sikkerhet og trivsel
Legane skal delta i HMS arbeid i deira respektive avdelingar/seksjonar uavhengig av stillingsstorleik
Dette forutset
• Fastlegane gis tidsramme som tillet deltaking i HMS arbeidet
Tiltak:
4.7.1 Legevakta vert utreda som eige verneområde
Ansvar: Kommunalsjef
Tid 2007
4.7.2 Legane skal få tilbod om å delta i HMS arbeidet på lik linje med andre tilsette på same arbeidsplass
Ansvar: Kommunalsjef
Tid 2009
4.7.3 Utarbeida tryggleiks rutinar ved legesentra med utgangspunkt i ROS-analysar
Ansvar: Kommuneoverlege
Tid: 2007- 2008
4.7.4 Tilby legane og alle tilsette ved legesentra kurs i terapeutisk meistring av aggresjon, evt saman med nattlegevakta
Ansvar: Kommuneoverlege
Tid: 2007
31

4.8 Oversikt over tiltak med auka utgifter
TILTAK
2007 2008 2009 2010
(i tusen) (i tusen) (i tusen) (i tusen)
:4.1 Informasjon
:4.1.1 Oppretting av Kleppslegene.no 1
:4.1.4 Årlig kurs - tapt arbeidsforteneste 20 20 20
:4.2 Tilgjenge til fastlege
:4.2.4 Evt. Leige av legekontor til framtidig behov 30 30
:4.4 Folkehelsearbeid, samfunnsmed. Og off. legearb.
:4.4.1 Smittevernkontor - helsesøster fra 15% til 40% 0 0 0 0
:4.4.4 Fagkonsulent miljøretta helsevern fra 20-30% 55 55
:4.5 Samarbeid
:4.5.2 Deltaking i planarbeid 20 20 20
:4.5.3 Ind.plan arbeid etter behov 20 20 20
:4.6 Kompetanse og kvalitet
:4.6.1 Eigne fagfora for sykehjems- og helsestasjonsmed 90 90 90
( 2 timer/mnd/lege i 10 måneder. I dag 8 leger)
:4.6.2 Sykehjemsoverlege 50 50
:4.6.3 Kurskonto innen offentlige legeoppgaver 15 15 15
:4.6.5 Stillingsauke innen offentlig legearbeid 50 100 100
32