Abstrakter - NORSK FORENING FOR ULTRALYD-DIAGNOSTIKK

! 

Ultralydsymposium! 

! 

2013! 

! 

! 

! 

! 

Sandefjord 

17. – 19. april 

! 

Norsk Forening for Ultralyd-Diagnostikk 

Norwegian Society for Diagnostic Ultrasound in Medicine 

!

Innhold 

! 

! 

Velkomsthilsen fra leder 

Program 

Abstrakter 

Agenda for Generalforsamlingen, NFUD 

Styrets beretning 2012/13 

Godkjenning av kurs fra fagforeninger 

Deltakerliste

NFUDs 37. symposium – Sandefjord 2013 

Kjære ultralydbruker, 

Velkommen til årets ultralydsymposium i regi av NFUD. I år samles vi i Sandefjord, en by 

med stor sjøfarts- og hvalfangsthistorie. To brukergrupper som vi ønsker å nå ut til spesielt 

i år er akuttmedisinere og allmenmedisinere. Vi har inntrykk av at ultralyddiagnostikk 

brukt på utvalgte problemstillinger ofte kan bidra til tidlig diagnostikk og styre medisinske 

valg i en akuttsituasjon og gjøre akuttmedisinere og allmennmedisineren enda mer 

kompetente til å utføre diagnostikk selv. 

Å kjenne seg sine begrensninger kjennetegner ofte en god kliniker. Erfaring og kunnskap 

om ultralyd, anatomi og fysiologi bidrar til å øke egne ferdigheter som ultralydbruker og 

samtidig definere klarere hvor grensen for egen kunnskap går. NFUD håper med årets 

symposium å gi faglig påfyll til mange av landets brukere av diagnostisk ultralyd enten du 

har lang eller kort erfaring. I år har vi på onsdagen valgt å fokusere på Doppler som 

billedmodalitet. Dopplereffekten ble beskrevet av Christian Doppler i 1842 i hans 

avhandling: "Über das farbige Licht der Doppelsterne und einiger anderer Gestirne 

des Himmels". Han beskrev der hvordan fargeforskjeller i lysspekteret fra stjerner 

kunne brukes til å beregne deres retning og fart i forhold til jorden. I dag bruker vi 

dette for å beregne fart og retning på blodstrøm i ”sann tid” med ultralyd. Men får vi 

likevel det beste ut av våre ultralydapparater? Hvordan går vi frem for å måle hurtig 

og sakte blodstrøm med ultralyd? 

Diskusjonen rundt tidlig UL av gravide i uke 12 er levende langt ut over det 

medisinske miljø. Dette tror vi er bra fordi det angår så mange mennesker og fordi 

vi trenger at avgjørelsene rundt dette forankres også utenfor medisinske miljø. Dette 

angår mange av våre medlemmer som utfører tidlig ultrasonografi av fostre. Vi tar 

derfor opp temaet i vår organisasjon fra et faglig og utøvermessig perspektiv. 

Hvem skal utføre ultralydundersøkelser? Dette har vært en viktig debatt og stadig 

flere faggrupper har tatt i bruk ultralyd. Skal hvem som helst som ønsker det bruke 

ultralyd i diagnostikk? Hvilke ferdighetskrav kan man stille og er det behov for 

formaliserte utdanningsløp og sertifisering i alle fagområder? Denne debatten tar vi 

også. 

Styret i NFUD har jobbet i nesten et år med å forberede et interessant program for dere. Jeg 

håper vi har lykkes med det. Vi har i alle fall ny rekord i antall forelesere, for å få et bredt 

og interessant program. Rica Park Hotel Sandefjord danner en flott ramme rundt årets 

arrangement og vi håper du vil finne deg vel til rette. 

Med Hilsen 

Roald Flesland Havre 

Leder NFUD 

Claudia Heien 

Sekretær NFUD

Program 

Onsdag 17. april 

Fellessesjon 

12.30 – 12.40 Velkommen Roald F. Havre 

12.40 – 14.10 Tema: Teknisk Doppler ultralyd 

Møteledere: Kjell Å. Salvesen og Svein-Erik Måsøy 

12.40 – 13.10 Dopplermetodenes utvikling og bruk i medisinsk ultralyd Hans Torp 

– fortid, nåtid og fremtid 

13.10 – 13.40 Doppler avbildning – praktisk bruk Lasse Løvstakken 

13.40 – 14.10 Doppler ultralyd og sikkerhetsaspekter Kjell Å. Salvesen 

14.10 – 15.00 Pause m/ rundstykker 

15.00 – 17.30 Tema: Klinisk Doppler ultralyd 

Møteledere: Beatrice Rüger og Knut Brabrand 

15.00 – 15.25 Bruk av Doppler ved inflammatoriske leddsykdommer Lene Terslev 

15.25 – 15.50 Obstetrisk Doppler ultralyd Kjell Å. Salvesen 

15.50 – 16.15 How CEUS supplements Doppler flow imaging in Ioan Sporea 

abdominal imaging 

16.15 – 16.40 Ultralyd Doppler og kontrastforsterket ultralyd av Knut Brabrand 

vaskulære komplikasjoner ved lever- og 

nyretransplantasjoner 

16.40 – 17.30 Pause m/ kaffe og praktiske øvelser med veiledning 

19.00 Middag

Torsdag 18. april 

Fellessesjon 

09.00 – 10.00 Tema: Tidlig ultralyd i svangerskapet 

Møteledere: Sturla H. Eik-Nes og Claudia Heien 

09.00 – 09.30 Tidlig ultralyd, den danske modellen Ann Tabor 

09.30 – 10.00 Hva bør tidlig ultralyd inneholde? Harm-Gerd K. Blaas 

10.00 – 10.30 Pause 

10.30 – 11.30 Paneldebatt om tidlig ultralyd 

Innledning ved Torbjørn Moe Eggebø 

I panelet: Kjell Å. Salvesen, Torbjørn Moe Eggebø (ordstyrer), 

Sturla H. Eik-Nes, Ann Tabor, Harm-Gerd K. Blaas 

11.30 – 12.00 Frie foredrag 

Møteledere: Roald F. Havre og Eva Tegnander 

11.30 – 11.45 Ultralydfunn og betydning av disse ved kongenital CMV-infeksjon 

Merete Arnøy, Fødepoliklinikk/Ultralydlaboratoriet, 

Stavanger Universitetssjukehus 

11.45 – 12.00 Fritt foredrag 

12.00 – 13.30 Lunsj 

Parallelle sesjoner 

13.30 – 15.00 Muskel/skjelett 

Møteledere: Hilde Berner Hammer og Svein-Erik Måsøy 

13.30 – 14.30 Tendinopati og ultralydveiledet intervensjon Aasne Hoksrud 

14.30 – 15.00 Skulderkapsulitt Tore A. Prestgaard 

13.30 – 15.00 Obstetrikk: Tidlig ultralyd 

Møteledere: Peter Montzka og May Anita Husøy 

13.30 – 14.00 Måling av cervixlengde Ann Tabor 

14.00 – 14.30 Tidlig ultralyd i Sverige Kjell Å. Salvesen 

14.30 – 15.00 Tidlig ultralyd, praktisk demonstrasjon Harm-Gerd K. Blaas 

13.30 – 15.00 Indremedisin/radiologi 

Møteledere: Roald F. Havre og Beatrice Rüger 

13.30 – 14.00 Elastisitetsavbilding ved leversykdommer Ioan Sporea 

14.00 – 14.30 Nyretumores – er ultralyd med kontrast et alternativ? Jörg Geisler 

14.30 – 15.00 Ultralyd ved diagnostikk og behandling av Arne Heilo 

cancer thyreoidea 

15.00 – 15.45 Pause


15.45 – 17.00 Muskelskjelett 

Møteledere: Hilde Berner Hammer og Svein-Erik Måsøy 

15.45 – 16.00 Carpal tunnel-syndrom og nervus ulnaris-patologi Hilde Berner Hammer 

16.00 - 17.00 Praktiske øvelser inkl. kalkaspirasjon og cystepunksjon Herlof Harstad 

15.45 – 17.00 Obstetrikk: Perinatal nyrepatologi 

Møteledere: Thomas Reiher og Jöerg Geisler 

15.45 – 16.10 Prenatal føtal nyrepatologi Harm-Gerd K. Blaas 

16.10 – 16.35 Pediatrisk oppfølging av føtal nyrepatologi Thomas Reiher 

16.35 – 17.00 Barnekirurgisk oppfølging av føtal nyrepatologi Borger Loe 

15.45 – 17.00 Akuttmedisin og allmennmedisin 

Møteledere: Nils Petter Oveland og Bård Rannestad 

15.45 – 16.15 Ultralyd på legevakt Germar Schneider 

16.15 – 16.45 Ultralyd ved hjertestans Bård Rannestand 

16.45 – 17.00 Ultralydveiledet vaskulær tilgang Nils Petter Oveland 

17.30 – 18.30 Generalforsamling 

20.00 Festmiddag med overrekkelse av forskningsstipend

Fredag 19. april 

Fellessesjon 

09.00 – 10.30 Tema: Bærbart ultralydapparat, hva er mulig? 

Møteledere: Nils Petter Oveland og Svein-Erik Måsøy 

09.00 – 09.30 Hjerteultralyd i akuttmedisin Torvind Næsheim 

09.30 – 10.00 Bærbar ultralyd – hva er mulig? Bjørn Olav Haugen 

10.00 – 10.30 Frie foredrag 

Møteledere: Rune Hansen og Roald F. Havre 

10.00 – 10.15 Videokonferanse-assistert ultralydundersøkelse 

Nils Petter Oveland 1 , Kjetil Todnem 2 , Christian A. Frederiksen 3 , 

Lars Knudsen 3 og Erik Sloth 3 

1 FOU avdelingen, Stiftelsen Norsk Luftambulanse 

2 HMS avdelingen, Statoil 

3 Anestesi og Intensiv-avdelingen, Århus Universitetssykehus i Danmark 

10.15 – 10.30 Vedvarende høy perfusjon i tarmveggen etter oppstart 

av behandling av Crohn pasienter indikerer manglende 

medikamenteffekt 

Sævik, F 1,2 , Nylund, K 2,1 , Hausken, T 1, 2 , Gilja, O.H. 2,1 

1,2 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen (UiB), 2 Nasjonalt Senter for 

Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssjukehus (HUS) 

10.30 – 11.00 Pause 

Fellessesjon 

11.00 – 12.00 Tema: Hvem bør utføre ultralydundersøkelser? 

Møteledere: Sturla H. Eik-Nes og Svein Ødegaard 

11.00 – 11.10 Klinikere bør gjøre ultralyd selv Odd Helge Gilja 

11.10 – 11.20 Alle kan gjøre ultralyd, men det må læres Eva Tegnander 

11.20 – 11.30 Bare radiologer bør gjøre ultralyd Beatrice Rüger 

11.30 – 12.00 Diskusjon 

12.00 – 13.00 Lunsj 


13.00 – 15.00 Muskelskjelett 

Møteledere: Hilde B. Hammer og Svein-Erik Måsøy 

13.00 – 13.15 Ultralyd ved polymyalgia rheumatica Hilde Berner Hammer 

13.15 – 13.45 Temporalisarteritt og storkarsvaskulitt Andreas Dimantopoulus 

13.45 – 14.15 Nytte av ultralyd ved nakke- og rygglidelser Eirik Johan Skeie 

14.15 – 14.45 Psoriasisartritt Christian Høili 

14.45 – 15.00 Spørsmål, diskusjon

13.00 – 15.00 Obstetrikk 

Møteledere: Claudia Heien og Sturla H. Eik-Nes 

13.00 – 14.30 Obstetrisk Doppler med praktiske demonstrasjoner Ann Thuring 

14.30 – 15.00 STIC (spatio-temporal image correlation) i undersøkelse Torbjørn Moe Eggebø 

av fosterhjerte 

13.00 – 15.00 Indremedisin/radiologi/teknologi: Ultralyd i allmennpraksis 

Møteledere: Svein Ødegaard og Moritz Böhme 

13.00 – 13.20 Abdominal ultralyd Svein Ødegaard 

13.20 – 13.40 Knottologi - ultralydsknapper Jörg Geisler 

13.40 – 14.00 Pause 

14.00 – 14.20 Ekkokardiografi for allmennpraktikere Bjørn Olav Haugen 

14.20 – 14.40 Ultralyd ved obstipasjon Thomas Reiher 

14.40 – 15.00 Obstetrisk ultralyd i allmennpraksis Peter Montzka 

Fellessesjon 

15.10 – 15.30 Avslutning Roald F. Havre 

Overrekkelse av pris for beste frie foredrag

Teknikker innen Doppleravbildning 

Lasse Løvstakken 

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 

Siden introduksjonen av farge-Doppleravbildning i midten av åttiårene, har det pågått en 

kontinuerlig forskningsinnsats for å forbedre teknikken og for å finne nye kliniske 

applikasjoner. Den tekniske utviklingen har forbedret de tradisjonelle metodene med 

hensyn til økt følsomhet, nøyaktighet og billedrate. Men bruken av farge-Doppler er 

fortsatt hovedsakelig kvalitativ, og brukes mest til å lokalisere unormale 

blodstrømsmønstre. Grunnene til dette er koblet til begrensninger knyttet for eksempel til 

vinkelavhengighet, hastighetsnedfoldning (aliasing), og en begrenset nøyaktighet. I dette 

foredraget vil jeg gå igjennom dagens Dopplerbaserte metoder for blodstrømsavbildning 

og deres begrensninger. Dette vil bli koblet mot praktisk bruk av ultralydskanner med 

hensyn til innstilling og optimaliseringsmuligheter. Jeg vil videre gi et innblikk i hvor 

dagens tekniske forskning er fokusert i forhold til å overkomme disse begrensningene. 

Dette inkluderer for eksempel nye metoder for å måle lav blodstrøm, og nye metoder for å 

måle hastighet uten vinkelavhengighet og med større hastighetsskala. I de siste årene har vi 

fått en ny generasjon av ultralydteknologi, utviklet (først og fremst) med tanke på sanntids 

3-D avbildning av hjertet. Denne teknologien gir oss en betraktelig høyere dataopptaksrate 

som også kan utnyttes til å forbedre 2-D avbildning, og spesielt blodstrømsavbildning. 

Eksempler på dette vil bli vist både fra vaskulæravbildning og hjerteavbildning.

Use of Doppler in inflammatory joint conditions 

Lene Terslev, MD, PhD. 

Department of Rheumatology, Copenhagen University Hospital at Glostrup, Denmark 

The main focus of ultrasound in rheumatology has been the use for diagnosing and 

quantifying inflammatory changes in especially arthritis patients. 

Though inflammation in a joint may be detected by clinical evaluation the use of US gives 

the clinician additional information including estimation of both the degree of synovitis by 

use of grey scale US (GS) and the amount of vascularization by use of color (CD) or power 

Doppler (PD). Changes in Doppler activity reflect changes in disease activity and the 

presence of Doppler activity has been associated with later development of erosions. To 

monitor treatment effect over time in patients with arthritis several scoring systems have 

been developed for both GS and doppler. So far there is no consensus on which scoring 

system to use or how many joint to be assessed for diagnosis or monitoring. 

As tenosynovitis is common in RA patients, this has become an area of interest though the 

role has not been fully clarified. Both GS and PD scoring of tenosynovitis has been 

proposed to be semi-quantitatively on a 0-3 scale (0=normal, 1=minor, 2=moderate and 

3=major amount of tenosynovitis/degree of PD). 

The use of US in spondyloarthropathy conditions has mainly focused on 

enthuses involvement. US was found to be more sensitive than clinical examination for 

identifying enthesitis. A consensus based agreement has been obtained with a high-good 

agreement (>80%) on hypoechogenicity and increased thickness of the tendon insertion, 

calcifications, enthesophytes, erosions and Doppler activity as elementary lesion of 

enthesitis. No agreement was found on how to differentiate active and inactive changes. 

There are proposed scoring systems with or without Doppler activity but there is no 

consensus on which scoring systems to use and which entheses to evaluate reflecting the 

clincial disagreement in this field.

How does CEUS supplement Doppler flow in abdominal 

imaging 

Prof. Ioan Sporea, MD, PhD 

Dept. of Gastroenterology and Hepatology, 

”Victor Babes” University of Medicine and Pharmacy Timisoara, Romania 

For a long period, the evaluation of abdominal viscera with ultrasound equipment 

had a major disadvantage: it was able to show only the organs’ image, but without 

highlighting the presence of vascular flow into the tissue. Doppler evaluation can be used 

to show the vascular flow into the tissue, but a limitation of this method is the inability to 

detect slow speed flows. 

In the last years, contrast enhanced ultrasound (CEUS) using second generation 

"bubbles" such as SonoVue, increased the accuracy of ultrasound for the evaluation of 

many organs, highlighting their vascular pattern. The main indications and the best results 

(according the EFSUMB and WFUMB/EFSUMB Guidelines) are for the evaluation of 

focal liver lesions (FLL). 

The evaluation of FLL with CEUS is made during the arterial phase (10 to 30-35 

seconds after contrast injection), the portal phase (30-35 to 120 seconds) and during the 

late phase (120 second following the contrast bolus until the bubbles’ destruction). 

During the arterial phase, a typical pattern appears in hepatocellular carcinoma 

(HCC), in focal nodular hyperplasia (FNH) or in hemangioma. Portal phase and late phase 

differentiate benign from malignant lesions ("wash out" is typical for malignancy, while 

benign lesions "keep" the contrast during these periods). 

Many multicentre studies (such as the DEGUM or STIC studies, with included 

more than 1000 examinations) demonstrated a good accuracy of CEUS for FLL 

characterization, with of approximately 85% accuracy and with a discriminative value 

between benign and malignant lesions of more than 90% (considering CE-CT, CE-MRI or 

biopsy as the "gold standard"). 

Our monocentric experience in Timisoara, on more than 1300 FLL, showed similar 

good results of CEUS for FLL characterization, and determined us to use CEUS as the first 

imaging method to be used for the differential diagnosis of a liver lesion discovered during 

an ultrasound abdominal examination.

Tidlig ultralyd – den danske modellen 

Ann Tabor, Center for Føtalmedicin og Gravide, Rigshospitalet, København, Danmark 

I 2004 udgav Sundhedsstyrelsen i Danmark nye retningslinjer for prænatal screening og 

diagnostik, som over de næste to år blev implementeret i alle amter. Herefter bliver alle 

danske gravide, uanset alder, tilbudt to skanninger i graviditeten: 

- En nakkefoldskanning i uge 11-14 som et led i første trimester risikovurdering for 

trisomi 21 i kombination med doubletest (PAPP-A og beta-hCG) 

- En misdannelsesskanning i uge 18-21 med henblik på at diagnosticere misdannelser 

hos fosteret. 

Vi har fået etableret en landsdækkende database, FØTOdatabasen, til hvilken data fra de to 

ultralydskanninger overføres elektronisk. Ved hjælp af den gravides CPR-nummer linkes 

oplysninger om udfaldet af graviditeten fra Landspatientregisteret og det Medicinske 

Fødselsregister, samt data om præ- og postnatal karyotype fra Dansk Cytogenetisk 

Centralregister, til maternelle baggrundsvariable og ultralyddata 

(www.kliniskedatabaser.dk). Antallet af fødsler i Danmark er let faldende, i 2012 var der i 

alt 57.000 fødsler 

Andelen af gravide der tager imod tilbuddet om 1. trimester risikovurdering ligger ret 

konstant omkring 90%. Er den beregnede risiko for trisomi 21 højere end 1:300 på 

undersøgelsestidspunktet, tilbydes den gravide en diagnostisk undersøgelse, oftest i form af 

moderkageprøve. Mere end 90% af de gravide med en risiko over 1:300, tager imod dette 

tilbud. Risikovurderingen foretages på 19 afdelinger. Detektionsraten af trisomi 21 var i 

2011 92% og den falsk-positive rate 5,5%. De allerfleste gravide der får påvist trisomi 21 

hos fosteret tidligt i graviditeten, vælger at afbryde graviditeten. Antallet af børn født med 

trisomi 21 er mere end halveret siden indførslen af 1. trimester risikovurdering. 

Antallet af moderkageprøver og fostervandsprøver er halveret siden indførelsen af 1. 

trimester risikovurdering. Der foretoges i 2011 ca. 2800 moderkageprøver og mindre end 

1000 fostervandsprøver, idet fostervandsprøver mest foretages hos de kvinder der får 

påvist en misdannelse hos fosteret ved gennemskanningen.

Fritt foredrag 

Ultralydfunn og betydning av disse ved kongenital CMV-infeksjon 

Merete Arnøy 

Fødepoliklinikk/Ultralydlaboratoriet, Stavanger Universitetssjukehus 

Historie 

En 26 år gammel, frisk, førstegangsgravid kvinne kommer til rutine ultralyd sammen med 

partner. Hun har 2-3 uker tidligere vært til privat ultralyd med normale funn. 

Ultralydundersøkelse 

Det sees et påfallende foster med uttalt hydrops, acites og pleuravæske. Det er lett redusert 

fostervannsmengde, tydelig fortykket placenta og hyperekkogen tarm. Hastighet i arteria 

cerebri media er normal høy, og en finner normal PI og kurveform i ductus venosus. 

Spontanbevegelser hos fosteret. Målinger av BPD og FL gir termin som stemmer bra i 

forhold til siste mensturasjon, og en svangerskapslengde på ca 19 uker. 

Videre forløp 

Funnene gir mistanke om anemi, alternativt parvovirusinfeksjon. Kvinnen er rhesus 

negativ og rutinemessig screening fra første trimester viste ingen antistoffer. Det tas ny 

blodprøve som også er negativ. Kvinnen har ikke følt seg syk eller hatt infeksjonstegn. 

Spesialist ved Nasjonalt Senter for Fostermedisin (NSFM) kontaktes, og kvinnen blir 

undersøkt der neste dag. 

Ved NSFM finner en ingen sikre strukturelle utviklingsavvik, men det bemerkes en uttalt, 

generalisert hyperekkogenitet av den ventrikkelnære delen av storhjernen i begge 

hemisfærer, en tydelig sjikting av cortex. Det er nå reversert flow i arteria cerebri media, 

en tenker i retning av infeksjon, og mistenker cytomegalovirus-infeksjon (CMV). Det tas 

fostervannsprøve og blodprøver av mor for sereologi. 

3 dager senere kommer paret på kontroll på hjemsted. Det påvises da intrauterin fosterdød. 

Fostervannsprøven viste massiv forekomst av CMV. Sereologi av mor viste funn forenelig 

med gjennomgått CMV-infeksjon. 

CMV 

Cytomegalovirus hører til herpesfamilien og infiserer nesten alle mennesker på et tidspunkt 

i livet. De fleste infeksjoner hos voksne er asymptomatiske. Infeksjon hos mor kan spres til 

placenta og deretter til fosteret. Den mest signifikante manifestasjonen av CMV-infeksjon 

oppstår i hjernen. Funn på ultralyd kan være ventricumegali, intrakranielle forkalkninger, 

hydrops, acites, veksthemming, hyperekkogen tarm. Hepatomegali og forkalkninger i lever 

kan også sees, samt multiple organanomalier, hjerteanomalier, stor placenta, 

polyhydramnion og oligohydramnion. 

Konklusjon 

Det er liten tvil om at kongenital CMV-infeksjon kan være svært alvorlig, og inntrykket er 

at et foster som har utviklet symptomer som er synlige på ultralyd, har dårlig prognose. 

Intrakranielle avvik kan i størst grad relateres til risiko for sequele. Men selv om det er en 

rekke veldokumenterte ultralydfunn som kan knyttes til CMV-infeksjon, vil ikke ultralyd 

alene være nok til å stille en sikker diagnose. Sereologi av mor og fostervannsprøve vil 

være nødvendig i tillegg.

Ultralydskanning af cervix 

Ann Tabor, Center for Føtalmedicin og Gravide, Rigshospitalet, København, Danmark 

Cervixlængden målt i 22-24 uger har vist sig at korrelere godt med risikoen for præterm 

fødsel. 

Cervixlængden bør måles vaginalt, da transabdominal måling har en for høj falsk negativ 

rate. Målingen bør foretages med tom blære, uden tryk på transduceren. Hele længden af 

den lukkede del af cervix måles fra orificium internum til orificium externum, men cervix 

traces ikke. Det kan observeres om der er funnelling, men associationen mellem en kort 

cervix og funnelling er meget stærk. Funnelling er således næppe en selvstændig 

risikofaktor for præterm fødsel. 

De fleste anvender en cervixlængde på 1,5 cm i 22-24 uger som cut-off. Andre 

risikofaktorer som tidligere præterm fødsel eller sen spontan abort, conisatio eller 

tilstedeværelse af sludge, øger risikoen for præterm fødsel. 

Interessen for at måle cervixlængden skyldes også to nylige randomiserede studier, der har 

vist at behandling med Progesteron til gravide med kort cervix, kan reducere risikoen for 

præterm fødsel før 34 uger med ca. 45%. Pessarbehandling har i et randomiseret studie 

også vist stort pottentiale for at reducere præterm fødselsraten. 

Det diskuteres om det er muligt med samme udbytte at foretage måling af cervixlængde 

tidligt i graviditeten, f.x. i forbindelse med 1. trimester risikovurderingen. Dette 

vanskeliggøres af at det er sværere at korrekt identificere orificium internum tidligt i 

graviditeten. 

Blandt symptomatiske kvinder med veer, har måling af cervixlængden en høj negativ 

prædiktiv værdi, dvs. at den kan anvendes til at bestemme hvilke kvinder der ikke behøver 

ve-hæmmende medicin.

Elasticity imaging in chronic liver disease 

Prof. Ioan Sporea, MD, PhD 

Dept. of Gastroenterology and Hepatology, “Victor Babes” University of Medicine and 

Pharmacy, Timisoara, Romania 

Since chronic liver diseases caused by viral infections (B or C), or with other 

etiologies (such as alcoholic abuse – ASH, or metabolic syndrome - NASH) are quite 

frequent in daily medical practice, non-invasive evaluation of liver fibrosis in such patients 

is important, for treatment decisions (especially in chronic viral hepatitis), or for prognosis 

and follow up. 

Biological tests (such as FibroTest-ActiTest, FibroMax, ELF or others) and 

elastographic methods (strain and shear waves methods) play an important role for the 

non-invasive evaluation of liver fibrosis. These tests are used more and more in daily 

practice and lead to a decrease in the number of liver biopsies in many countries. 

Elastographic methods for liver stiffness evaluation use the elastic properties of the 

tissues. Elastographic methods using ultrasound waves can be divided in: 

1. Strain Elastography (Hi Real Time Elastography), in which tissue excitation is 

produced by manual compression with the transducer or by the hearth beats and breathing 

motions. 

2. Shear waves Elastography, in which liver tissue excitation is produced by shear 

waves. This type of elastography can be divided in: 

a) Transient Elastography (TE) - tissue excitation is produced by an external 

mechanical push; 

b) "Point" shear waves Elastography, in which liver stiffness evaluation is 

made in a point (Acoustic Radiation Force Impulse Elastography - ARFI); 

c) Real Time Shear waves Elastography (SuperSonic Imaging - SSI). 

The clinical evaluation of these elastographic methods started many years ago, and 

hundreds of papers were published, especially regarding TE, with good results for the liver 

stiffness evaluation in HCV (hepatitis C virus) chronic infection. Later, good results were 

obtained in HBV (hepatitis B virus) chronic infection, NASH and ASH patients, for the 

evaluation of portal hypertension and others. 

The papers published regarding ARFI elastography are also numerous, and recently 

several papers concerning SSI and strain elastography (with a new software) were 

published, showing good results for liver stiffness evaluation. 

Regarding TE and ARFI, published meta-analyses demonstrated that these methods 

are accurate to predict significant fibrosis and cirrhosis, with AUROCs ranging from 0.80 

to 0.95, thus making them useful in daily hepatological practice.!

Ultralyd med kontrast ved nyretumores 

Overlege Jørg Geisler, Radiologisk avdeling, SIV, Tønsberg 

I de siste årene har bruken av bildediagnostikk økt betydelig. I dag utredes mange 

uavklarte smertetilstander med CT og i økende grad med MR. Ved disse undersøkelsene 

finner man stadig oftere tilfeldige forandringer (”incidentalomer”) i organsystemer som 

ikke er relatert til den akutte tilstanden, bl. a. i nyrene 1 . Samtidig som det oppdages stadige 

flere såkalte incidentalomer, øker også insidensen av nyrecancer, spesielt hos menn. 

Insidens per 100 000 nyrecancer utenom nyrebekken (FHI 2013). 

Tradisjonelt utredes nyrecancer med 3-fase MDCT. Men pasienter med slike 

incidentalomer er enten unge og dermed mer strålefølsomme, slik at man burde vurdere 

nøye indikasjon for utredning med MDCT eller de er multimorbide med betydelig 

nyresvikt som er en relativ kontraindikasjon for iodholdig kontrast og MR. For disse 

pasientene er ultralyd et godt alternativ. Men vanlig gråtone UL er ofte ikke sensitiv nok 

for å karakterisere solide nyretumores. Målet er å differensiere mellom solide og cystiske 

lesjoner og karakterisere cystiske lesjoner etter Bosniak klassifikasjon 2 . I 2011 anbefalte 

EFSUMB 3 å bruke kontrastforsterked UL (CEUS) i nyrene. Hovedindikasjoner er å se etter 

infarktforandringer, differensiere pseudotumores fra ekte tumores, karakterisere komplekse 

cyster og se etter absesser ved pyelonefritt. 

Generelt er undersøkelse med kontrast av nyrene lik leverundersøkelsen inkludert 

kontraindikasjoner og forsiktighetsregler. Som oftest ser man etter en fokal lesjon for å 

karakterisere denne. Kontrastmengden av SonoVue må vanligvis reduseres grunnet nyrens 

1 

Berland, L. L., Silverman, S. G., Gore, R. M., Mayo-Smith, W. W., Megibow, A. J., Yee, 

J., Brink, J. a, et al. (2010). Managing incidental findings on abdominal CT: white paper of 

the ACR incidental findings committee. Journal of the American College of Radiology : 

JACR, 7(10), 754–73. doi:10.1016/j.jacr.2010.06.013 

2 

Curry, N. S., Cochran, S. T., & Bissada, N. K. (2000). Cystic Renal Masses : Accurate 

Renal CT. AJR. American journal of roentgenology, 175(August), 339–342. 

3 

Piscaglia, F., Nolsøe, C., Dietrich, C. F., Cosgrove, D. O., Gilja, O. H., Bachmann 

Nielsen, M., Albrecht, T., et al. (2012). The EFSUMB Guidelines and Recommendations 

on the Clinical Practice of Contrast Enhanced Ultrasound (CEUS): update 2011 on nonhepatic 

applications. Ultraschall in der Medizin (Stuttgart, Germany : 1980), 33(1), 33–59. 

doi:10.1055/s-0031-1281676

vaskularisering for å unngå blooming artefakter. Ved Philips iU22 anbefales det ved slanke 

pasienter mellom 0,8 og 1 ml, ved adipøse pasienter burde mengden økes til 1,2 ml. Som 

probe anbefales en lavfrekvent probe (1-5 MHz). 

Vanligvis starter arteriell fase etter 10-15 sekunder. Kontrasten sees først sentralt i hilus og 

nyrens kortex. Herfra perfusjon av medulla, fra perifert mot sentralt, og gradvis fylning av 

pyramidene. Ingen ekskresjon av kontrast til samlesystemet. Kontrasten akummulleres og 

kan påvises mellom 5-10 minutter i nyrene. Etter hvert gradvis avblekning av nyrene. 

Simple cyster har ingen kontrastperfusjon sentralt, noen ganger en tynn perfundert kapsel. 

Mer komplekse cyster (grad II og IIF) har enten tynne, perfunderte septae eller tydelig 

kapsel uten kontrastutvasking. Ved cyster grad 3 og 4 har man økt andel av solid, 

perfundert vev. Vanligvis ser man etterhvert utvasking i dette vevet. CEUS synes å være 

mer sensitiv enn MDCT i gradering av komplekse cyster 4 . 

Per dags dato er det ikke sikkert avgjort om det er mulig å skille mellom benigne og 

maligne tumores ved hjelp av CEUS. Spesielt oncocytomer er vanskelige å skille fra evt. 

maligne tumores. Angiomyolipomer (RAML) har vanligvis typisk utseende på 

gråtonebildet, velavgrenset og høyekkogen. Men spesielt store RAML kan være 

heterogene og ha svært uregelmessig perfusjon. Tidlig utvasking og uregelmessig 

kontrastperfusjon eller en betydelig hyperattenuerende ring rundt tumor skal være en 

pekepinn mot klarcellet nyrecancer og ikke mot RAML 5 . 

Nyrearteriestenose (RAS) er en veletablert indikasjon for vanlig UL. Ved fremstilling av 

hele nyrearterien har man en neg. prediktiv verdi NPV fra over 90%. I noen pasienter er 

det vanskelig å fremstille hele nyrearterien, i tillegg kan det være vanskelig å påvise 

aksessoriske arterier. Kontrast kan bedre fremstillingen av både hovedarterier og 

aksessoriske arterier 6 . De samme diagnosekriterier gjelder som ved ikke kontrastforsterket 

ul, dvs. i en signifikant stenose måler man en hastighet over 2 m/s. For best mulig 

fremstilling av nyrearteriene bruker man en kontinuerlig infusjon av 0,1 - 0,3 ml/min med 

kontrast. 

Også absesser i nyrene ved pyelonefritt kan påvises ved hjelp av kontrastforsterked UL. 

CEUS har i likhet med harmonsik UL med compound bildeforbedring en 100% sensitivitet 

for absess, vanlig UL kun 41% 6 . 

4 

Quaia, E., Bertolotto, M., Cioffi, V., Rossi, A., Baratella, E., Pizzolato, R., & Cov, M. A. 

(2008). Comparison of contrast-enhanced sonography with unenhanced sonography and 

contrast-enhanced CT in the diagnosis of malignancy in complex cystic renal masses. AJR. 

American journal of roentgenology, 191(4), 1239–49. doi:10.2214/AJR.07.3546 

5 

Zuo-Feng Xu, Hui-Xiong Xu, X.-Y. X. (2010). Renal Cell Carcinoma and Renal 

Angiomyolipoma. Journal of ultrasound in medicine : official journal of the American 

Institute of Ultrasound in Medicine, 29, 709–717. 

6 

Correas, J. M., Claudon, M., Tranquart, F., & Helenon, O. (2006). The Kidney: Imaging 

with Microbubble contrast agents. Ultrasound quarterly, 22(1), 53–66.

Ultralyd ved diagnostikk og behandling av cancer thyroideae 

Arne Heilo, Pensjonert overlege OUS – Radiumhospitalet 

Forekomst av cancer thyroideae 

I Norge diagnostiseres årlig ca 200 - 220 nye ca thyroideae. Sykdommen rammer langt flere 

kvinner enn menn. Halvparten av de som rammes er under 50 år. Svært mange blir friske, men 

mange lever også med aktiv sykdom i 10-20 år, noen enda lenger. Ca thyroideae sees hyppigere i 

Finnmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland enn i resten av landet. Forekomsten 

av ca thyr har vært svakt stigende gjennom de siste 60 år som man har statistikk fra. 

Ulike typer svulster i thyroidea 

Kolloide knuter, hyperplasi, cyster. Follikulært adenom - FA. Follikulært carcinom - FTC. 

Papillært carcinom - PTC. Follikulær variant av PTC - FVPTC. Medullært carcinom - MTC. 

Anaplastisk carcinom. Lymfom. Metastaser. 

Problemet er at bare 10-15% av palpable thyroideatumores er maligne. Hvordan kan man plukke 

ut de maligne og bare operere og viderebehandle disse? Av de maligne utgjør PTC ca 70%, FTC ca 

15%, MTC

Carpal tunnel syndrom og nervus ulnaris patologi 

Hilde Berner Hammer, ass.avd.overlege, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet 

sykehus 

Carpal tunnel syndrom (CTS) er en kompresjon av nervus medianus i håndleddet, fordi 

nerven blir klemt under det transversale carpal ligamentet. Dette er den hyppigst 

forekommende innklemnings mononevropatien, og ses oftest hos kvinner 

(kvinner:menn=3:1). CTS har en kumulativ incidensrate på 8-10%, der ca halvparten av 

pasientene har tilstanden bilateralt. Det er flere årsaker til CTS; tenosynovitt, skader eller 

annet som er rom-oppfyllende, men oftest ingen kjent årsak. 

Nervus medianus kommer fra C7-8 og Th1, og den gir sensorisk innvervasjon av 1.- 

3.finger og den radiale delen av 4.finger. Nerven ligger radialt og superficielt for fleksorsenene, 

og den er lett synlig på ultralyd (UL) som en fibrillær struktur bestående av 

hypoekkoiske bunter med et hyperekkoisk perinevrium rundt. CTS har typisk symptomer i 

form av parestesier, smerte, svakhet eller ”klumsethet” av hånden, ofte forverring om 

natten, ved langvarige statiske stillinger av hånd eller arm eller ved repetert bruk av 

hånden. Ved lang tids varighet, kan en se hypotrofi av thenar muskulaturen. Ingen av de 

kliniske testene (Tinel eller Phalens tegn) har høy sensitivitet eller spesifisitet. 

Gullstandarden regnes som elektrofysiologiske undersøkelser, med måling av sensorisk og 

motorisk nerveledning. Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på at sensitiviteten for 

disse målingene for diagnostisering av CTS kun ca 80-90%. 

Ved UL har de fleste studier konkludert med at det er tverrsnittsarealet av nerven ved 

inngangen til tunnelen som skal måles. De forskjellige studiene har funnet at arealer fra 9- 

11mm 2 er øvre normal-grense for tverrsnittet av nerven. Når nerven har det trangt, reagerer 

den ved å øke i tverrsnitt, usikkert av hvilke årsaker. En har forslått ødem, fibrose og 

”nerve sprouting” som forklaring. Uansett synes det som om det økte tverrsninttsarealet 

kan holde seg i årevis etter vellykket CTS operasjon med spalting av ligamentet. Det angis 

i litteraturen at tverrsnittsarealet øker ved økende symptomer/plager/alvorlighetsgrad av 

CTS. Som oftest finnes arealer mellom 13 og 20mm 2 , men undertegnede har funnet areal 

på 36mm 2 hos en yngre kvinne mot slutten av en graviditet. Hos ca 12% er nerven delt i 

området for ligamentet. For da å finne tverrsnittsarealet adderes arealet på de 2-3 delene av 

nerven. 

Nyere studier indikerer at en i tillegg til å måle tverrsnittet ved inngangen til tunnelen også 

bør måle nervens tverrsnittsareal proksimalt i nivå med den proksimale tredjedelen av 

pronator quadratus muskelen. I dette nivået vil en forvente at nerven har sitt normale 

tverrsnittsareal, og dermed kan en relatere dette arealet til det arealet en finner distalt. En 

studie har vist at forskjell på minst 2 mm 2 har svært høy sensitivitet og spesifisitet for CTS. 

Behandlingen av CTS er i utgangspunket kirurgisk spalting av ligamentet. Imidlertid vil 

pasienter med påvist tenosynovitt som årsak til CTS i stor grad kunne hjelpes ved å injisere 

steroider (vi bruker alltid Lederspan) i seneskjeden. Det er også vist at steroid-injeksjon 

kan hjelpe ved idiopatisk CTS. 

Ved UL har en også mulighet til å påvise patologi i nervus ulnaris. Normalt tverrsnitt av n. 

ulnaris er oppgitt til 7 mm 2 , og ved innklemminger vil arealet øke distalt for 

innklemmingen. Nerven kan ved avklemming gi nevropatiske smerter, og en vil ved UL 

kunne påvise økt tverrsnitts-areal av nerven i området ved sulcus i albuen pga avklemming 

her. Dette kan en finne ved inflammatoriske lidelser i albue-regionen, eller også 

postoperativt i dette området. Patologi i n. ulnaris er dog relativt sjelden innen 

revmatologien.

Urintransportforstyrrelser hos barn 

Thomas Reiher 

Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen 

Nyreundersøkelse er i dag dominert av av ultralyddiagnostikk, sjeldent er det nødvendig å 

bruke andre radiologiske metoder. Hos barn har ultralyd klare fordeler: Noninvasiv, ingen 

strålebelastning, optimale undersøkelsesforhold pga. tynt fettlag og kort avstand til 

organene, reproduserbarhet, ingen narkose eller sedering nødvendig. 

En utvidelse av nyrebekkensystemet uansett omfang betegnes i angloamerikansk 

språkområde (også i Norge) som hydronephrosis/hydronefrose, mens i mange andre land i 

Europa snakker man om urintransportforstyrrelser av forskjellige grader. Årsaker til 

dilatasjoner av nyrebekkenet hos barn er mangfoldig. De fleste er kongenitale, men også 

senere i barndommen ser vi urintransportforstyrrelser. 

Omfanget av dilatasjonen er avhengig av følgende faktorer: 

• Grad av stenosen i avledende urinsystem 

• Lokalisasjon av stenosen 

• Grad av diurese 

Skjemaet nedenfor viser den sonografiske gradinndelingen av nyrebekkencalycesdilatasjonen: 

De viktigste årsakene til urintransportforstyrrelser hos barn er: 

• Subpelvin stenose/overgangsstenose 

• Ureterstenose 

• Distal ureterstenose i overgangen til blæren 

• Ureterocele med og uten dobbeltanlegg av nyrebekken 

• Vesico uretero renal refluks 

• Funksjonell ikke obstruktiv megaureter 

• Subvesikal obstruksjon 

• Funksjonelle blæretømmingsforstyrrelser 

• Konkrementer og svulster

Ultralydveiledet vaskulær tilgang 

Nils Petter Oveland, Stipendiat Stiftelsen Norsk Luftambulanse og lege 

Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus. 

nils.petter.oveland@norskluftambulanse.no 

Bakgrunn 

Ultralyd-teknologi har lenge vært brukt i intervensjonsradiologi for å guide perkutane 

prosedyrer som biopsi/punksjon av nyrer, lever, galleblære, pleurahulen, leddhuler osv. 

Ultralydveiledet vaskulær tilgang av perifere og sentral venøse kar, samt arteriell tilgang 

gjør at operatøren får et visuelt bilde av det ønskende karet med omliggende anatomiske 

strukturer før, under og etter innføring av vene/arterielle katetre. Foruten en nøyaktig 

posisjon av venen eller arterien kan en med bruk av ultralyd oppdage ulike anatomiske 

variasjoner og trombose inne i karene. Ultralydveiledet vaskulær tilgang har dermed 

potensialet til å redusere forekomst av uønskede hendelser relatert til punksjon av vener og 

arterier. 

Med ultralyd er det mulig å: 

…finne flere vener/arterier egnet for punksjon 

…bruke færre stikkeforsøk og dermed mindre tid på prosedyren. 

…redusere raten av komplikasjoner. 

…redusere smerte. 

…øke pasient-tilfredsheten 

”Out-of-plane” teknikk 

”In-plane teknikk” 

Min presentasjon vil fokusere på: 

Anatomi relatert til vanlige venøse og arterielle stikksteder både perifert og sentralt. 

Hvordan identifisere vener og arterier med ultralyd. 

”In-Plane” and ”Out-Of-Plane” metoder for innføring av venøse og arterielle 

katetre. 

”Live” demo av metodene på en egenprodusert gelatin modell. 

Litteratur 

1. [Percutaneous puncture and catheterization of the subclavian vein in severe hemorrhage, shock 

states and heart arrest]. Odegaard S. Tidsskr Nor Laegeforen. 1980 Aug 30;100(24):1443-4. 

2. [Ultrasound-guided peripheral venous access with focus on dynamic needle tip positioning]. 

Bendtsen TF, Knudsen L, Clemmesen L, Sloth E. Ugeskr Laeger. 2012 Mar 19;174(12):799. 

3. [Gelatinefantom til træning af ultralydvejledt vaskulær adganging]. Clemmesen L, Bendtsen 

TF, Sloth E, Oveland NP, Knudsen L. Website: 

http://www.ugeskriftet.dk/LF/UFL/2013/9/pdf/VP05120284.pdf

Fritt foredrag 

Vedvarende høy perfusjon i tarmveggen etter oppstart av behandling av Crohn 

pasienter indikerer manglende medikamenteffekt 

Sævik, F 1,2 , Nylund, K 2,1 , Hausken, T 1, 2 , Gilja, O.H. 2,1 

1,2 

Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen (UiB), 2 Nasjonalt Senter for 

Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssjukehus (HUS) 

Kontaktinfo hovedforfatter: fredrik.sevik@med.uib.no 

Innledning: Crohn’s sykdom er en kronisk inflammatorisk sykdom som affiserer hele 

mage-tarmkanalen og karakteriseres av et svingende forløp med remisjon og tilbakefall. 

For å tilpasse behandlingen er det viktig å vite graden av inflammasjon i tarmveggen hos 

pasientene. Økt mikrovaskularitet og perfusjon er typisk for akutt inflammasjon, og dette 

kan potensielt måles non-invasivt med kontrastforsterket ultralyd. 

Mål: Å undersøke om perfusjonsmålinger med kontrastforsterket ultralyd kan gi 

prognostisk informasjon om pasienter behandlet for akutt forverring av Crohn’s sykdom 

Material og metode: 13 Crohn-pasienter ble prospektivt rekruttert i en pilotstudie på 

Haukeland Universitetssykehus. Alle pasientene mottok medikamentell behandling for en 

akutt forverring av Crohn’s sykdom enten med systemiske steroider, adalimumab eller 

infliximab. Pasienter som i løpet av oppfølgingsperioden måtte skifte behandlingsregime 

ble kategorisert som å ha manglende behandlingseffekt. Pasientene ble undersøkt ved tid 0, 

1, 3 og 12 måneder etter oppstart av behandling med klinisk scoring, blodprøver og 

kontrastforsterket ultralyd. Ultralyd ble utført med en Logiq E9 ultralydskanner (GE, 

Healthcare, Milwaukee, USA) og ultralydkontrast (Sonovue, Bracco, Milan Italia). 

Perfusjonsanalysen ble utført med en kommersiell tilgjengelig programvare (Vuebox, 

Bracco Suisse SA, Geneve Sveits). Programmet analyser kontrastintensitet i et valgt 

område, kurvetilpasser dataene og beregner variabler som max kontrastintensitet, areal 

under kurven og stigningstall. 

Resultater: Seks av 13 inkluderte pasienter hadde manglende behandlingseffekt på det 

oppstartede regimet. Det var ingen signifikante forskjeller i perfusjon mellom de to 

gruppene ved start av behandlingen eller ved undersøkelsene etter 3 og 12 måneder. Ved 

undersøkelsen 1 måned etter behandlingstart var der imidlertid en signifikant forskjell 

(p

Ultralyd ved polymyalgia rheumatica 

Hilde Berner Hammer, ass.avd.overlege, Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet 

sykehus 

Pasienter over 50 år med bilaterale skuldersmerter og forhøyet CRP og/eller SR kan ha 

polymyalgia rheumatica (PMR). De siste ti årene har det kommet flere studier der en har 

kartlagt om ultralyd (UL) kan være til hjelp for å diagnostisere tilstanden. 

Allerede i 2002 (Falsetti P et al) ble det påvist at alle PMR pasientene hadde synovitt 

og/eller effusjon i minst ett ledd ved undersøkelse av skuldre og hofter, og 2/3 av PMR 

pasientene hadde effusjon i bursa subdeltoidea og/eller rundt lange biceps senen i en eller 

begge skuldre. En mindre studie (Cantini F et al) fant i 2005 at både UL og MR påviste 

trokanter-bursitt på en eller begge sider hos alle pasientene med PMR. 

For å kunne bruke UL i evalueringen av skulder og hofte-patologi typisk for PMR, ble det i 

2009 (Scheel AK et al) utført en reliabilitetsstudie der erfarne sonografer undersøkte 

skuldre og hofter. God reliabilitet ble vist, og dette støtter bruken av UL hos pasienter med 

PMR. En spansk studie fra 2010 (Jiménez-Palop M et al) kartla responsen av UL patologi 

hos PMR pasienter som startet behandling med prednisolon. De fant at etter 1 og 3 

måneder med prednisolon hadde UL lik eller bedre sensitivitet for endring enn klinikk og 

CRP/SR. Et systematisk litteratursøk konkluderte med at bilateral subdeltoidea bursitt, 

tenosynovitt i lange biceps senen og trokanter bursitt var de mest lovende diagnostiske 

funn (Camellino D et al, 2012). 

En studie av prediktiv verdi av UL hos eldre pasienter med PMR symptomer viste at 

tilstedeværelse av subdeltoidea bursitt og fravær av artritt i hånd-, MCP-og MTP ledd 

samt fravær av CPPD avleiringer og akilles-tendinitt, var prediktivt for PMR diagnosen 

(Falsetti P et al. 2011). 

På grunn av økende kunnskap om nytten av UL ved PMR, ble det i regi av EULAR/ACR 

foreslått «2012 provisional classification criteria for PMR», der kandidat kriterier ble 

utredet. Det er i den artikkelen (Dasgupta B et al) angitt en algoritme med cut-off verdi for 

scoring der UL patologi i skulder (uni- eller bilateralt) med subdeltoidea bursitt, biceps 

tenosynovitt og/eller glenohumeral synovitt i tillegg til hofteledd synovitt og/eller 

trokanterbursitt kan inkluderes i en algoritme som gir bra sensitivitet og spesifisitet for 

PMR.

Ultrasound in large vessel vasculitides 

Andreas P. Diamantopoulos 

Department of Rheumatology, Hospital of Southern Norway Trust Kristiansand 

Duplex ultrasonography (DUS) seems to be a usefull method in the diagnostics of large 

vessel vasculitides (LVV) (Giant Cell Arteritis-GCA, Takayasu Arteritis-TA). The clinical 

presentation of LVV is heterogeneous and may be dominated by new onset headache, 

polymyalgic symptoms or systemic features. Duplex ultrasonography (DUS) can identify 

signs of inflammation in the vessel wall not only of the temporal artery but also of the 

large vessels (fig 1 and 2). 

Fig. 1 Colour Doppler ultrasound showing a longitudinal and a transverse view of a temporal artery with acute temporal 

arteritis. The arrows indicate the vasculitic wall swelling. 

Metaanalyses evaluating DUS as a diagnostic tool in cranial GCA have reported sensitivity 

as high as 87% and specificity up to 96% with regard to clinical evaluation in GCA 

patients [1,2]. Examination of the proximal arm arteries in search for large-vessel GCA by 

DUS, revealed about 50% of the newly diagnosed GCA patients to have large-vessel 

involvement [3] (fig.2). In TA, DUS can depict the affection of the supraaortic large 

vessels and abdominal aorta [4,5]. Until today, no head-to-head comparison studies exist 

between DUS and other imaging modalities in LVV. 

Fig. 2 Colour Doppler ultrasound showing a longitudinal and a transverse view of a carotid artery with vasculitis. The 

arrows indicate the intima-media complex wall swelling (Images courtesy Dr M. Milchert). 

During the recent years the quality of ultrasonographic equipment has been improved 

dramatically allowing the detection of inflammation in medium and large vessels with 

profound precision. DUS is cost-effective, easy to perform, non-invasive and involves no 

radiation or use of contrast agents. However, its use requires experience and special 

ultrasonographic skills, thus being a highly operator-dependent method. Thus, training

programs and standardization of the examination technic are required in order to 

implement DUS in the diagnostics of patients suffering of LVV. 

References 

1. Ball EL, Walsh SR, Tang TY, Gohil R, Clarke JM (2010) Role of ultrasonography in the 

diagnosis of temporal arteritis. Br J Surg 97: 1765-1771. 

2. Karassa FB, Matsagas MI, Schmidt WA, Ioannidis JP (2005) Meta-analysis: test 

performance of ultrasonography for giant-cell arteritis. Ann Intern Med 142: 359- 

369. 

3. Schmidt WA, Seifert A, Gromnica-Ihle E, Krause A, Natusch A (2008) Ultrasound of 

proximal upper extremity arteries to increase the diagnostic yield in large-vessel 

giant cell arteritis. Rheumatology (Oxford) 47: 96-101. 

4. Schmidt WA, Nerenheim A, Seipelt E, Poehls C, Gromnica-Ihle E (2002) Diagnosis of 

early Takayasu arteritis with sonography. Rheumatology (Oxford) 41: 496-502. 

5. Schmidt WA (2013) Imaging in vasculitis. Best Pract Res Clin Rheumatol 27: 107-118

Nytte av ultralyd ved nakke- og rygglidelser 

Eirik Johan Skeie, Kiropraktorklinikken, Senter for Ultralyd Diagnostikk og Klinisk 

Biomekanikk, Bergen 

Om foredragsholderen: Eirik Johan Skeie, kiropraktor (Mchiro, Portsmouth University) 

Mastergrad i diagnostisk ultralyd for muskel og skjelett (MSc, Bournemouth University). 

Deltar i en forskningsgruppe som er forankret ved Syddansk Universitet hvor man ønsker å 

undersøke sammenhenger mellom forandringer i den lumbale multifidus muskulaturen 

målt med diagnostisk ultralyd og kroniske lavryggsmerter. Kontrakt med Samsung 

Medison i forbindelse med utvikling av applikasjoner for ultralyd. 

Rygg og nakkelidelser er hyppig i befolkningen, hvor ryggplager rammer ca. 80% av 

befolkningen en eller flere ganger i livet, hvorav ca. 80% igjen opplever residiverende 

plager og ca. 10% utvikler kroniske lavryggsmerter. For nakkelidelser er årsprevalensen 

noe lavere, rundt 31-35 %, men også her er årsprevalens for kroniske smerter høy, fra 8- 

14%. Det er også denne sub-gruppen av pasienter med kroniske smerter som står for den 

største kostnadsdelen, da særlig i form av tapt arbeidsfortjeneste, medikament bruk, 

konsultasjoner hos helsepersonell, billeddiagnostikk og invasive prosedyrer. 

I de senere år har det kommet en rekke publikasjoner rundt multifidus muskulaturen og 

dens betydning for lavryggsmerter. Hovedvekten av publikasjonene har vært på lavrygg 

og ikke nakke. I de fleste studiene på rygg har man funnet degenerasjon av multifidus 

muskelen, der man ser fettinfiltrater i muskulaturen ved MR undersøkelse, men man har 

også gjort studier med intramuskulær EMG som viser en redusert kontraksjonsevne i 

muskelen. Videre har man også gjort studier på diagnostisk ultralyd hvor man har 

korrelert dette med intramuskulær EMG som viser at man kan måle aktiviteten i flere 

muskler med ultralyd. Det vil her bli presentert en kortfattet beskrivelse av grunnlaget for 

bruk av ultralyd på rygg. 

Det er gjort flere studier på ultralyd i etterkant av dette som viser god reliabilitet, men med 

relativt få subjekter og det har ikke vært demonstrert reliabilitet over tid. I den første del 

av ryggprosjektet i samarbeid med Syddansk Universitet har det vært utført en serie 

reliabilitetsstudier, preliminære tall vil her bli presentert. 

Avslutningsvis vil nakkelidelser bli drøftet, her foreligger det mange ubesvarte 

problemstillinger.

Ultralyd ved Psoriasis artritt 

Christian Høili 

Definisjon av PsA innen spondylartritt gruppen, særtrekk, inndeling , 

klassifikasjonskriterier, epidemiologi , patogenese, patologi som beskriver PsA som både 

intraartikulær(synovitt) og periartikulær(entesitt), gjennomgang av funn ved studier som er 

gjort på PsA , gjennomgang av scoresystem ved entesopatier (GUESS), UL bilder som 

demonstrerer sykdomsbilde, behandling.

Obstertrisk Doppler med praktisk demonstration 

Ann Thuring 

Blodflödeslaboratoriet, FMC, Kvinnokliniken, Skånes Universitetssjukhus, Lund, Sverige 

Obstetriskt Doppler ultraljud ingår i den rutinmässiga övervakningen 

av riskgraviditeter. Undersökning görs i fetala och maternella kärl för att få ett mått på 

moderkaksfunktionen och därmed utröna fostrets välbefinnande i livmodern. Detta är en 

väletablerad klinisk metod för att förutsäga utveckling av fosterasfyxi, speciellt i fall av 

intrauterin tillväxthämning och preeklampsi. 

Den tekniska utvecklingen inom ultraljudsområdet har medfört förbättrad kvalitet av 

ultraljudsapparatur, vilket inneburit att man idag kan finna och diagnostisera mycket små 

avvikelser i såväl foster som placenta. 

Viktigt vid undersökning är att ha god kunskap i knappologi och utnyttja de funktioner 

som finns för optimering av utrustningen, vilket i sin tur medför tillförlitliga och 

reproducerbara resultat. Felkällor förekommer, vilka kan leda till missbedömning av 

cirkulationen. Som ultraljudsoperatör bör man vara medveten om dessa felkällor för att 

undvika dem. Detta område kommer att belysas under den praktiska demonstrationen. 

I den rutinmässiga undersökningen av riskgraviditeter ingår arteria och vena umbilicalis 

och även arteria uterina bilateralt. Om avvikelse finns i form av högt motstånd (förhöjt PI, 

pulsatility index) i arteria umbilicalis eller i arteria uterina (förhöjt PI eller bilateral notch) 

utvidgas undersökningen. Den omfattar då kontroll av cirkulationen i det venösa 

kärlsystemet, vena umbilicalis intra-abdominellt och ductus venosus. Även den cerebrala 

cirkulationen undersöks i arteria cerebri media. 

Det är av stor vikt att få en så komplett information som möjligt av flödesförhållandena i 

livmodern, för att på bästa sätt planlägga optimal intervention och omhändertagande av 

såväl mamma som foster. 

Intervention sker idag i stort sätt omedelbart vid kraftigt förhöjt motstånd i arteria 

umbilicalis (BFC IIIA och IIIB) om patienten har nått 30 veckors graviditetsålder. Man bör 

dock beakta om cortison först ska ges för att 

påskynda fostrets lungmognad. 

Vid tidig graviditetsålder (v 24+0 – v 29+6) bör man göra en individuell handlingsplan, 

baserat på patientens kliniska tillstånd, graden av cirkulationspåverkan, fostrets tillstånd, 

CTG mm. I dessa fall är det viktigt att följa fostret med täta kontroller, speciellt med fokus 

på det venösa kärlsystemet. 

Viktigt är att ha ett gott samarbete mellan olika yrkeskategorier runt dessa 

tillväxthämmade foster med svåra blodflödesförändringar tidigt i graviditeten. 

Ofta är det svåra ställningstaganden som måste göras i samförstånd med föräldraparet.

Abdominal ultrasonografi 

Svein Ødegaard, Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen 

Ultralyd-diagnostikk av abdominalorganer ble tatt i bruk i Norge på midten av 1970-tallet 

av entusiaster fra ulike spesialiteter. Da bilder kunne vises i sanntid (real-time) økte den 

diagnostiske nytte betydelig. 

Ved ultralydundersøkelse av abdomen kan man benytte noen standardsnitt, for eksempel 

tverr-, lengde-, flanke og subcostalsnitt for å skaffe seg oversikt over organene. Etter hvert 

som man får erfaring vil man også benytte tilpassede snitt for bedre fremstilling av ”area of 

interest”. 

Man må lære seg hvordan ultralydbildene av normale organer ser ut og være oppmerksom 

på normalvariasjoner slik at dette ikke tolkes som patologi (breddeøkning av 

nyreparenkym, bimilt m.fl.). Ved patologiske funn kan man ofte stille en korrekt diagnose 

på kort tid. I andre tilfeller må man utføre en ”utvidet” ultralydundersøkelse (kontrast, 

doppler, biopsi etc.) eller supplere med annen (bilde)diagnostikk. 

Nyere ultralydmetoder som endoskopisk ultralyd, motilitetsundersøkelse av 

magetarmkanalen, kontrastundersøkelser, hydrosonografi, elastografi, strain rate imaging 

og 3D/4D avbildning, har tilført klinisk og vitenskapelig abdominal diagnostikk nye 

dimensjoner. Ultralyd har også blitt kombinert med andre modaliteter som trykkmåling og 

scintigrafi, og det utføres nå endosonografisk styrt biopsitaking og terapeutiske 

prosedyrer, dyspepsiutredning ved kombinert B-bilde og Dopplerteknologi, elastografi for 

undersøkelse av hardhetsgrad av svulster, vurdering av allergiske mucosareaksjoner og 

kontrastforsterket ultralyd av tumores. 

Peroperative undersøkelser både ved åpen og laparoskopisk kirurgi bedrer diagnostikken 

og gjør kirurgiske prosedyrer sikrere. Ultralyd brukes nå også i økende grad ved 

undersøkelse av barn, og metoden aksepteres godt også av de minste barna. 

Det er grunn til å tro at ultralyd i kommende år vil styrke sin posisjon som en viktig 

undersøkelsesmetode fordi teknologien blir billigere, mer fleksibel og mer brukervennlig. 

Utvikling av miniatyriserte ultralydskannere, først i bærbar PC-format og nå i 

lommebokformat gjør metoden mobil og lett tilgjengelig. 

I Norge ble det i 2001 opprettet et nasjonalt kompetansesenter i Bergen. Nasjonalt Senter 

for Gastroenterologisk Ultrasonografi (NSGU) ved Medisinsk avdeling ved Haukeland 

universitetssykehus kan bistå med informasjon om ultralydens mange muligheter innenfor 

deler av det det ultrasonografiske fagområde. Senteret har som mål å være et viktig 

nasjonalt og internasjonalt miljø for forskning, utvikling, undervisning og utdannelse innen 

abdominal ultrasonografi og vil forløpende studere og evaluere nytten av ultralyd ved 

sykdommer i abdomen, samt vurdere ultralydmetodikk i forhold til andre overlappende 

diagnostiske metoder. 

Behovet for formalisert utdanning vil være et viktig spørsmål i tiden fremover, slik at 

legene sikres en systematisk opplæring og etterutdanning og lærer seg metodens 

begrensninger og muligheter. En slik plattform for utdannelse er allerede startet i mange 

europeiske land, og kan være et utgangspunkt for å etablere tilsvarende her hjemme. 

Referanse 

Innføring i abdominal ultrasonografi (Svein Ødegaard, Odd Helge Gilja, Knut Matre, red.), 

Fagbokforlaget, Bergen 2009; ISBN 978-82-450-0727-5. 

1

Ultralyd ”knottologi” 

”The maskine that goes - ping” Monthy Python, the meaning of life 

Jørg Geisler, overlege, Radiologisk seksjon, SIV, Tønsberg 

Moderne ultralydapparater har stadig flere ”knotter”, utenom de vanlige knapper som av/på 

knappen, ”pasienten-valg”-knappen, programknappen, probeknappen, printknappen og end 

exam-knappen. 

Bildeforbedringene kan brukes både på gråtonebilder og dopplerundersøkelser. For å 

påvirke gråtonebilder er en av de viktigste knappene programknappen. Basisprogrammene 

fra produsenter tilbyr en rekke med gode grunninnstillinger for alle prober. Probene fra 1-6 

MHz har som regel 2 gynekologiske/obstetriske programmer, 1 vaskulært program, ofte 

flere abdomen programmer og gjerne 1-2 urologiske programmer. Mange av disse 

programmene bruker de vanlige bildeforbedrings algoritmene som også kan velges 

manuelt i etterkant, hvis ikke disse allerede er valgt. Noen programmer bruker også egne 

algoritmer som ikke kan brukes i andre programmer eller kan kopieres til egne 

programmer. Ellers burde man tilpasse og lagre egne programmer etter hvert som man blir 

bedre kjent med sitt apparat. 

I en pasientundersøkelse burde man regelmessig vurdere å bytte programmet for å utnytte 

disse forskjellene. I tillegg burde man vurdere å bytte proben i løpet av en 

pasientundersøkelse. Dagens høyfrekvente prober har ofte en bedre dybdepenetrasjon enn 

man tror og kan derfor ofte bidra til å få en mer detaljert oversikt over enkelte organer. 

Pga mangelen på fellesbetegnelser på de forskjellige bildeforbedringsalgoritmer bruker jeg 

tildels det fysikalske begrepet, tildels prøver jeg å bruke Philips sine betegnelser (siden det 

er det apparatet jeg bruker til daglig) og i noen tilfelle betegnelser fra flere produsenter. 

Det finnes dessverre ingen akronymbok som sammenligner de forskjellige betegnelser for 

de ulike produsenter. 

Optimalisering av gråtonebilde: 

Generell bildeforbedringsknapp: (iSCAN - Philips, ”Auto in B-mode” - GE og TEQ – 

Acuson, Siemens, ”Optimize” – Zonare, ”HI-Support” – Hitachi, ”QuickScan” - Toshiba) 

eller bare ”Magic button”. De fysikalske prinsippene bak er litt forskjellige fra produsent 

til produsent, men resultatene er relativt like. Med ”Magic button” blir sort/hvit kontrastene 

jevnere, men også tydeligere. Skalaen tilpasses slik at det lyseste punktet og det mørkeste 

punktet i bildet settes som yter punkter i gråtoneskalaen. Zonare har, grunnet en annen 

teknikk, i tillegg en funksjon som endrer fokus i bildet. Enkelte produsenter tilbyr også 

muligheten til å tilpasse gain-nivået i bildet etter man har brukt ”Magic button” og lagre 

denne innstillingen. Hvis ”Magic button” alltid gjør bildet for mørkt eller lyst kan man 

justere nivået opp eller ned etter personlig ønske. Philips iSCAN tilbyr også mulighet til å 

forbedre spektralkurven ved spektraldoppler ved å tilpasse skalaen til de målte hastigheter 

og virker til å regulere spektraldoppler gain som gjør at kurven kan virke mer jevn/glattere. 

Kompresjon/Dynamic range: Er en funksjon som finnes ved alle ultralydapparater. Et 

ukomprimert ultralydbilde innholder et stort antall av forskjellige ekko med forskjellig 

intensitet. Ved hjelp av kompresjon begrenser man intensitetsspektrum man ”lytter” til. 

Ved lav kompresjonsbrede fjerner vi svakere returnerende signaler og aksentuerer derfor 

de gjenværende, kraftigere returnerende signaler – bildet innholder derfor mer kontrast 

med mindre gråtone piksler. Ved å øke kompresjon ”lytter” vi også på lavere returnerende 

signaler, vi ser flere gråtoner og ser derfor lettere små kontrastforskjeller. Prinsippet brukes 

aktivt ved kontrastundersøkelser hvor man reduserer kompresjon for å forsterke de allerede 

store kontrastforskjellene.

”Cross beam” eller compound teknikken: (CrossXbeam – GE, Sono-CT – Philips, 

Realtime-Compound – Siemens, ApiPure Pluss - Toshiba). Teknikken baserer seg på å 

generere bildet med flere vifteformede anordnede ultralydstråler som gir mer detaljer fra 

objektene siden disse ”avbildes” fra flere hold samtidig. Bildet er preget av større 

detaljrikdom, spesielt i områder med sterke kontraster. Bildeoppbygning (Framerate=FR) 

blir raskere med en cross beam teknikk enn uten. 

Tissue harmonic imaging: Gjennom ultralydbølgene blir vevet som passeres av bølgene 

deformert. Vevet sender egne bølger tilbake som har x- doblet frekvens sammenlignet med 

sende bølgen. Dagens apparater ”lytter” ofte etter den andre harmoniske frekvens, mens 

enkelte, nyere apparater lytter etter et bredere spektrum av frekvenser. Teknikken gir flere 

detaljer i dypereliggende struktur. Man mister dog noe av den maksimale bildedybden og 

ved eldre apparater går FR noe ned. Fordelen er mindre i nærfeltet og ved høyfrekvente 

prober. 

Artefakt reduksjon: (SRI - GE, XRES – Philips, SieClear – Siemens, ”ApiPure Pluss” - 

Toshiba). Bildene blir mindre preget av støy og artefakter. Man får et ”glattere” bilde. 

Enkelte produsenter tilbyr å regulere hvor mye støy og artefakter man ønsker å fjerne. 

Jo mer man fjerner jo mer utvisker man forskjeller mellom forskjellige strukturer og man 

går noe ned i FR. 

Doppler: Viktig å tilpasse frekvensen man bruker til det området man undersøker. Høye 

hastigheter og strukturer i dybden samples best med lave frekvenser. Dopplervinduet må 

tilpasses til det området man er interessert i, spesielt siden et for bredt vindu gir en 

merkbart redusert FR. Ved de nyeste apparatene er powerdoppler og fargedoppler ofte like 

følsomme, ved eldre apparater er vanligvis powerdoppler, som ikke er vinkelavhengig, mer 

følsomt. To spesielle knapper hjelper å tolke dopplerfunnene lettere: ”Color compare” 

(Philips) og ”Variance” (Philips). ”Color compare” deler skjermen til ultralydapparatet i to. 

På den ene skjermen ser man bare gråtonebildet mens det andre bildet viser både gråtone 

og fargebildet. Ved hjelp av denne knappen er det letter å identifisere strukturene som 

generere doppler signalene som f eks ved undersøkelsen av nyrehilus for å differensiere 

nyrebekken fra hiluskar. ”Variance”-knappen legger grønt inn i fargespektrum. På bildet 

blir alle områder med bredt fargespektrum eller aliasing fremstilt grønt i tillegg til blått 

eller rødt. Dette gjør det visuelt lettere å identifisere områder med høy hastighet ved f eks 

stenoser. 

Dokumentasjon: Viktig å dokumentere både normale og patologiske funn. Ideelt burde 

dette skje digitalt for å ha lett tilgang til bildene til senere sammenlikning og for lettere 

mulighet til evt. bildemanipulasjon (øke størrelsen/endre gråtoneskala/osv.). For å 

dokumentere relasjon av funn til andre strukturer er det mulig å lage korte filmsnutter hvor 

man lagrer et opptak mens man fører proben over det patologiske området og 

nabostrukturene. En annen mulighet er et panoramaopptak som også kan brukes for å vise 

store strukturer som f eks en forstørret milt. Husk også at anatomien ”endrer” seg både ved 

endring av pasientens leie og forskjellige grader av respirasjon. Relater derfor funnet mot 

andre strukturer og bruk i leveren segmentinndeling. 

For å kunne dokumentere dynamiske funn eller mangler på dynamikken kan man bruke 

enten små filmsnutter eller M-mode. M-mode fremstiller en linje 1 dimensjonalt over 

tiden. Det vil si at man kan fremstille forandring i posisjonen av et punkt på en gitt linje 

(ultralydstråle) over tid. Dette kan brukes mye i kardiologien for å vise hjerteaksjonen, i 

radiologien for å se etter diafragmabevegelser og ureterperistaltikk.

Ultralydundersøkelse hos barn med obstipasjon 

Thomas Reiher 

Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen 

Obstipasjon har blitt en ganske vanlig problemstilling i dagens pediatri. 

Man antar at 10–25 % av alle gastropediatriske polikliniske konsultasjoner gjelder 

diagnostikk, behandling og oppfølging av obstipasjonsproblematikk. Prevalensen angis 

med 1–2 % ved 5-6 års alderen, i USA opp til 28 %. 

I tredje utgave av «The Functional Gastrointestinal Disorders» (Rome III criteria) finnes 

også egne diagnostiske kriterier for funksjonell obstipasjon hos barn, som er hovedsakelig 

basert på kliniske og anamnestiske opplysninger. 

Likevel blir barn ofte undersøkt med røntgenbaserte (oversikt abdomen, colon kontrast) 

eller invasive metoder (anorektal manometri, rektoskopi med biopsi). 

Foredraget viser nytte (og ulempe) av bruk av ultralyd og belyser internasjonal litteratur. 

Konklusjon: Ultralyd er en velegnet metode for diagnostikk og oppfølging av barn med 

kronisk habituell obstipasjon og sparer barn for røntgenbelastning og invasive 

undersøkelser. 

En rektumdiameter > 3,0 cm korrelerer med klinisk-anamnestisk påvist obstipasjon. 

Mengder av fecalia i rektum og colon og avføringskonsistensen kan vurderes med ultralyd.

Generalforsamling NFUD 

Torsdag 18.april 2013 

Rica Park Hotel Sandefjord 

Kl. 17.30 – 18.30 

1. Valg av ordstyrer og referent 

2. Styrets beretning 

3. Foreningens regnskap 

4. Fastsettelse av kontingent 

5. Budsjettforslag 

6. Ordinære saker 

a. Referat fra EFSUMB 

b. Euroson konferansen 2016 mulighet 

for Norsk arrangement 

7. Valg av leder 

8. Valg av øvrige styremedlemmer og 

varamedlemmer 

9. Valg av revisor 

10. Eventuelt 

Roald Flesland Havre 

Leder NFUD 

Claudia Heien 

Sekretær NFUD

Styrets Beretning 2012/13 

Generalforsamling: First Hotel Alstor , Stavanger 15.mars 2012. 

Styret 

Roald Flesland Havre Leder 

Claudia Heien 

Thomas Reiher 

Svein-Erik Måsøy 

Eva Tegnander 

Rune Hansen 

Vivi Bakkeheim 

Beatrice Rüger 

Peter Montzka 

Sekretær 

Kasserer/varamedlem 

Varamedlem 

Styremøter 

Satsingsområder 

2 ordinære, 8 Skype –møter 

Sikre økonomisk situasjon for NFUD 

Planlegge og gjennomføre symposium av høy faglig kvalitet 

Fortsette å unngå økning i deltakeravgiften for symposiet 

Oppgradere nettsiden www.nfud.no. 

Være aktiv bidragsyter til EFSUMB 

Holde kontakt med etablerte og henvende oss til evt. nye 

medlemmer gjennom ”Flaggermusen” i Ultraschall og 

gjennom hjemmesiden www.nfud.no. 

Ultraschall/Flaggermusen 

Web-side 

Symposium 

NFUD har en egen medlemsside i Ultraschall in der 

Medizin/European Journal of Ultrasound som heter 

”Flaggermusen” og er på norsk. Tidsskriftet er et av de 

ledende innenfor UL diagnostikk og er drevet av den 

europeiske UL organisasjonen EFSUMB hvor vi er medlem 

som nasjonal forening. Det distribueres til alle medlemmer 

gjennom et kollektivt abonnement knyttet til medlemskapet i 

NFUD. Vi vil oppfordre alle medlemmene til å bidra med 

stoff til Flaggermusen. Peter Montzka i styret har hatt 

Flaggermusen som ansvarsområde i år. 

Vi skiftet leverandør av nettside i fjor til Fortunaweb AS. 

Dette har gitt noe innsparinger og redaktørfunksjonen er blitt 

lettere. Svein-Erik Måsøy og Rune Hansen har vært 

redaktører for nettsiden. Vi ønsker innspill til nettsiden fra 

våre medlemmer. Aktuelle saker er kurs, møter, konferanser 

gode bilder, kasus. Nettsiden brukes til å dokumentere vår 

aktivitet og våre symposier. Påmeldingslink, informasjon om 

abstraktpris og forskningsfond finnes på nettsiden. 

Symposiet i år går som tidligere uten sponsorstøtte fra 

industrien. Symposiet gir derfor tellende kurstimer for legers

etter- og videreutdanning for de fleste spesialiteter som 

bruker medisinsk UL. Leverandører av medisinsk utstyr kan 

likevel delta som industrideltakere og stiller opp med noen 

av sine UL maskiner. 

Symposium 2012 

EFSUMB 

Euroson 2012 

Symposiet i 2012 ble arrangert på First Hotel Alstor i 

Stavanger 14.-16. mars. Det var en faglig og sosial suksess. 

Vi fikk et overskudd på ca kr 73.000 Nkr og det var 64 

deltakere over tre dager og 16 deltakere på enkeltdager i 

tillegg til styret og inviterte forelesere. Dette var en nedgang 

i deltakerantallet i forhold til 2011. 

European Federation of Ultrasound in Medicine and Biology 

er vår Europeiske overbygningsorganisasjon. Odd Helge 

Gilja sitter i styret, Executive Bureau, som Honorary 

Secretary, etter valg ved generalforsamlingen i Wien i august 

2011. Hilder Berner Hammer er medlem i EFSUMBs 

Educational Committee og Kjell Salvesen er medlem i 

EFSUMBs Safety Committee. Roald Flesland Havre 

representerte NFUD ved generalforsamlingen i Madrid 22. 

april 2012. Odd Helge Gilja og Roald Flesland Havre har og 

deltatt i en arbeidsgruppe som har skrevet en dobbelpublikasjon 

som kommer i Ultraschall in der Medizin i år om 

anbefalinger for klinisk bruk av ultralyd elastografi. 

NFUD var godt representert ved Euroson konferansen i 

Madrid 22.-24. april 2012 som samlet ca 850 deltakere. Odd 

Helge Gilja, Hilde Berner Hammer og Kjell Salvesen deltok 

med foredrag. Det var hele 8 posterpresentasjoner fra Norge i 

Madrid. Disse var Linn Helljesen, Friedemann Erchinger, 

Kim Nylund, Svein Brekke/Odd Helge Gilja og Roald 

Flesland Havre alle med tilnytning til Nasjonalt Senter for 

Gastroenterologisk Ultrasonografi ved Haukeland 

Universitetsykehus.

Søknad om godkjenning av kurs - Symposium i 

ultralyddiagnostikk, 170413 - 190413, Sandefjord 

Den norske legeforening: 

Det vises til søknad datert 17. januar 2013 vedrørende ovenstående kurs. 

Vi har fått tilbakemelding fra følgende spesialitetskomite(er): 

Allmennmedisin: godkjennes med 19 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i 

ultralyddiagnostikk til videre- og etterutdanningen. 

Barnesykdommer: godkjennes med 21 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og 

spesialistenes etterutdanning. 

Fordøyelsessykdommer: godkjennes med 7 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering 

og spesialistenes etterutdanning. 

Fysikalsk medisin og rehabilitering: godkjennes med 21 timer som valgfritt kurs for leger i 

spesialisering og spesialistenes etterutdanning. 

Revmatologi: godkjennes med 12 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og 


Radiologi: godkjennes med 21 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og 


Indremedisin: godkjennes med 9 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og 


Per i dag har ikke spesialitetskomiteen i hjertesykdommer, fødselshjelp og 

kvinnesykdommer og generell kirurgi svart. 

Norsk Sykepleierforbund (Jordmorforbundet NSF): 

Kurset er godkjent av NSF som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i 

sykepleie/spesialsykepleie med totalt 21 timer. 

(Jfr. kriterier for klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie – info finner du på 

www.sykepleierforbundet.no). 

Den Norske Jordmorforening: 

Kurset godkjennes etter kriterier for Dnj’s kliniske spesialistprogram for jordmødre. Kurset 

godkjennes til 21 timer.

Deltakerliste 

Navn 

Firma 

Aag, Halvard Martin 

Ackermann, Beathe 

Akershus Universitetssykehus 

Andruszko, Monika 

Helgelandssykehuset, Sandnessjøen 

Arnøy, Merete 

Arola, Katri Elina 

Oslo Universitetssykehus, Ullevål 

Aspaas, Rikke 

Sykehuset i Vestfold HF 

Añouevo, Josefa 

St. Olavs Hospital 

Bae, Anne Line 

Sykehuset Innlandet, Kongsvinger 

Bakke, Knut Håkon 

Haukeland Universitetssykehus 

Berger, Cato 

Naprapatklinikken 

Bjørgum, Åslaug 

GE Healthcare Norge AS 

Bjørneby, Brit 


Blaas, Harm-Gerd 

NSFM, St Olavs Hospital 

Brabrand, Knut 

Rikshospitalet 

Brathetland, Janne 

Stavanger Universitetssykehus 

Bærheim, Gunhild 

Böhme, Moritz 

Lovisenberg Diakonale Sykehus 

Bødtker, Anne Sejersted Sykehuset Buskerud HF 

Bøyesen, Vivi 

Christensen, Marianne St .Olavs Hospital 

Clemens, Ilka 

Sørlandet Sykehus, Kristiansand 

Eggebø, Torbjørn Moe Stavanger Universitetssykehus 

Elgaaen, Kris 


Emberland, Edi 

Haugesund Sjukehus 

Geisler, Jørg 

SIV Tønsberg 

Gilja, Odd Helge 


Glasø, Morten 

Stallbakken Legesenter 

Gomez, Jose Francisco Mainou University of Bergen 

Hagen, Lars 

Mebi AS 

Halvas-Svendsen, Merethe Sykehuset Innnlandet, Elverum/Hamar 

Hammer, Hilde Berner Diakonhjemmet Sykehus 

Hansen, Rune 

SINTEF Teknologi og Samfunn 

Harstad, Herlof 

Kysthopitalet ved Stavern 

Haugen, Bjørn Olav 

NTNU 

Havre, Roald F. 


Heger, May Fosse 


Heien, Claudia 


Heilo, Arne 

Pensjonist 

Henriksen, Unni Haga Ullevål Universitetssykehus 

Henriksen, Halvor 

STHF

Holanger, Rein 

Hopland, Johanne 

Husøy, May Anita 

Høili, Christian 

Isaksen, Tetjana 

Iveland, Ragnhild 

Jensen, Eva Johanne Leknes 

Johansen, Inge 

Johnsen, Anette Hem 

Kangasniemi, Soili Kyllikki 

Karlsen, Katja Susanna 

Kirial, Katrine 

Kittang, Geir 

Klyve, Sigrid Isberg 

Korneliussen, Britt Mari 

Korshamn, Janne 

Krøll, Frode 

Kvinnegard, Bjørg Mari 

Lansohn, Eric 

Larsen, Kjell 

Larsson, Christopher 

Lien, Gunhild 

Lien, Barbro 

Lind, Ove 

Lunde, Svein 

Lundstadsveen, Maria Therese 

Lybæk, Tanja Billing 

Lånke, Gerd Inger 

Løchen, Erik Welhaven 

Løvstakken, Lasse 

Magnesen, Eli 

Mathieu-Bjerke, Preben 

Mellbye, Ragnhild 

Montzka, Peter 

Måsøy, Svein-Erik 

Namtvedt, Inger Ann 

Nordnes, Aud Mary 

Norman, Birgitte 

Nygaard, Canh Le 

Nylund, Kim 

Nyrud, Linda 

Næs, Hedda 

Olsen, Tor-Finn 

Oveland, Nils Petter 

Bjorbekk Legesenter 

Ålesund Sjukehus 

NTNU 

Sykehuset Østfold, Moss 

Volvat Med Senter 

Haugesund Sjukehus 

NSFM UL I Trondheim 

Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter 

SSHHF, Arendal 

Helse Finnmark, Kirkenes Sykehus 

Stavanger Universitetssjukehus 

Legegruppa SMS 


Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg 

Ålesund Sjukehus 

Revmatismesykehuset Lillehammer 

Vestre Viken, Drammen sykehus 

HP Medical Sverige 

Scan-med 

Student 

Diakonhjemmet Sykehus 

Orkdal Sykehus 

Volvat Med Senter Bergen 

Irisgården Allmennpraksis 

Sykehuset Innlandet, Kongsvinger 

Sykehuset Østfold, Fredrikstad 


Sørlandsparken Tverrfaglig Helse 

NTNU 

Siemens AS, Healthcare 

Oslo Universitetssykehus, Avd. Ullevål 

Kvinneklinikken Ålesund Sjukehus 

NTNU 

Oslo Universitetssykehus, Ullevål 


Oslo Universitetssykehus Kvinneklinikken 

Stallbakken Legesenter 


Ahus 

Kongsvinger Sykehus 

Siemens AS Healthcare 

Stavanger Universitetssjukehus

Pederstad, Lars 

Sykehuset Østfold 

Prestgaard, Tore 

SIV 

Prossliner, Monika 


Ragde, Sigrid 

Klinikk Bedre Helse, Fredrikstad 

Raven, Timothy John Lothe Oslo Universitetssykehus (Aker) 

Reiher, Thomas 


Rustad, Elin Børnich 

Jordmortjenesten DA, Sandefjord Helsepark 

Røyneland, Linn 

SIV 

Rüger, Beatrice 

Sykehuset Telemark HF 

Salvesen, Kjell 

Lunds Universitet 

Sandhaugen, Karin Margrethe St. Olavs Hospital 

Schneider, Germar 

Asker og Bærum Legevakt 

Sirevaag, Magda L. 

Helse Fonna, Haugesund sykehus 

Skahjem, Gro Svennevig Jordmortjenesten DA, Sandefjord Helsepark 

Skeie, Eirik Johan Kiropraktorklinikken Ulriksdal 2 

Skilbred, Frank Jakobsen ZONARE Medical Systems AS 

Solhaug, Anne Kathrine Jansen Det Gule Huset 

Sporea, Ioan 

”Victor Babes” University of Medicine and Pharmacy, 

Timisoara 

Stangeland, Karin 


Sundt, Elisabeth 

Diakonhjemmet Sykehus 

Svalastog, Nils 

Inter-medical AS 

Sævik, Fredrik Eriksen Haukeland Universitetssykehus/ UiB 

Tabor, Ann 

Rigshospitalet, København 

Tangerud, Margrethe 


Tegnander, Eva 

NTNU og St. Olavs Hospital 

Terslev, Lene 

Glostrup Hospital 

Thuring, Ann 

Universitetssjukhuset i Lund 

Tjessheim, Marit 


Torkildsen, Erik Andreas Stavanger Universitetssjukehus 

Torp, Hans 

Inst. sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 

Utne, Kari 


Vetrhus, Elisabet 

Universitetssykehuset i Stavanger 

Vik, Jørgen 

SSK 

Walle, Eidi Håsert 

Sykehuset i Vestfold 

Wigestrand, Stine 

Oslo Universitetssykehus Kvinneklinikken 

Wirgenes, Hege 

Sykehuset i Vestfold 

Wollen, Anne-Lone 

Capio Volvat Medisinske Senter 

Ødegaard, Svein 

Universitetet i Bonn 

Øyen, Liv 

NTNU/NSFM

! 

! 

! 

Velkommen!til!neste!års! 

symposium!i!Ålesund! 

! 

2.!–!4.!april!2014! 

! 

! 

! 

! 

! 

! 

!

Abstrakter - NORSK FORENING FOR ULTRALYD-DIAGNOSTIKK

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?