| Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktÃƒÂ¸y i ... - Statsbygg

| Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktøy i kulturplanlegging

Innhold 

Forord 3 

Sammendrag 5 

1.0 Kulturplanlegging 2.0 7 

1.1. Mellom konsum og 

produksjonsstrategier 7 

2.0 Midlertidige aktiviteter 9 

2.1 Bakgrunn 9 

2.2 «Top down» møter «bottom up» 9 

2.3 Definisjon 11 

2.4 Ulike relasjoner mellom det 

midlertidige og det permanente 11 

2.5 Ulike midlertidige rom 17 

3.0 Hvorfor benytte midlertidige 

aktiviteter? 23 

3.1 Fordi samfunnet endrer seg 23 

3.2. Fordi midlertidige aktiviteter 

har sosiale, kulturelle og 

demokratiske fordeler 23 

3.3 Fordi midlertidige aktiviteter kan 

gi nye fysiske muligheter 25 

3.4 Fordi midlertidige aktiviteter har 

mulige økonomiske gevinster 29 

5.0 Aktører 35 

5.1 Midlertidige brukere – hvem er de? 35 

5.2 Kommunale aktører 38 

5.3 Eiendomsutviklere 42 

6.0 Fra idé til midlertidig prosjekt 51 

6.1 Ulike situasjoner – konteksten 

legger føringer 51 

6.2 Forhåndsavklaringer 51 

6.3 Deltakere/utøvere 51 

6.4 Forankring og forventningsavklaring 51 

6.5 Rolle og ansvarsfordeling 51 

6.6 Kontrakter 51 

6.7 Organisering av prosessen 51 

6.8 Målgruppe 52 

6.9 Lokalisering 52 

6.10 Rammebetingelser 52 

6.11 Forholdet mellom det midlertidige 

og det permanente 52 

6.12 Søknad og finansiering 52 

Litteraturliste 53 

Fotnoter 54 

4.0 Utfordringer ved bruk av 

midlertidige aktiviteter 31 

4.1 Plan – og bygningsloven (PBL) 31 

4.2 Ulik kultur 31 

4.3 Økonomi 31 

4.4 Midlertidighet/permanens 31 

4.5 Mange tradisjonelle aktører føler 

at det er for tidskrevende prosesser 31 

4.6 Nybrottsarbeid 31 

4.7 Målgruppe 31 

Innhold 

1

2 

1. Kulturplanlegging 2.0 

””Hvordan vi benytter midlertidige 

aktiviteter og effekten 

av disse vil avhenge av tid og 

sted og hvilke aktører som 

deltar eller følger opp. 

Statsbyggs Krysskonferansen ble i 2009 arrangert i et tomt butikklokale på Romsås senter i Groruddalen. 

Med enkle grep og få midler ble lokalet forvandlet til en midlertidig kulturarena. Scenografi: Siri Jæger Brudvik. 

Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg

Forord 

I 2005 ga Statsbygg 1 ut en veileder i kulturplanlegging 

hvor målet var å vise hvordan kultur kan 

ha positive effekter på utvikling av byer og tettsteder. 

Veilederen ga innblikk i sentrale suksesskriterier 

for å starte en vellykket kulturplanlegging 

i kommunen: 

• Visjonære enkeltindivider 

• Politisk vilje og lederskap 

• Sosialt og kulturelt mangfold 

• Dynamisk organisasjonskultur – nettverk 

• Kulturelt vidsyn 

• God tilgang til bygninger og arealer 

• Risikovillighet 

• Fleksibilitet 

Veilederen viste også hvordan det kan skapes 

merverdi når kulturliv, næringsliv og det offentlige 

møtes til en felles satsning. Mye av kunnskapen 

fra den gang viser seg like aktuell når 

vi snakker om midlertidige aktiviteter. 

Denne veilederen er ingen direkte videreføring av 

den forrige, men går nærmere inn på et av flere 

verktøy som kan benyttes i kulturplanlegging – 

midlertidige aktiviteter. Leseren vil kunne kjenne 

igjen noen problemstillinger fra den første veilederen. 

I denne utgivelsen er de knyttet til et mer 

avgrenset tema: Hvordan midlertidige aktiviteter 

kan være et verktøy til utvikling av kulturplanleggingsprosjekter 

og en start på mer permanent 

utvikling av eiendommer. 

Midlertidige aktiviteter kan være en strategisk 

innfallsvinkel til stedsutvikling fordi man utnytter 

en situasjon som i et begrenset tidsrom knytter 

seg til et sted eller en bygning, og at man betrakter 

situasjonen som en mulighet og ikke et problem. 

Veilederen er en introduksjon til bruk av midlertidige 

aktiviteter, og viser hvordan slike aktiviteter 

kan brukes i planprosesser og bidra til en positiv 

utvikling av eiendommer og byrom. Hvordan vi 

benytter slike aktiviteter og effekten av disse vil 

avhenge av tid og sted og hvilke aktører som 

deltar eller følger opp. 

Veilederen gir innblikk i noen forutsetninger 

for å lykkes, og gir råd som myndigheter, byggherrer 

og eiendomsutviklere kan velge å bruke 

for å sikre et godt samarbeid om midlertidige 

prosjekter. Her presenteres også norske og internasjonale 

eksempler samt ideer, tips og erfaringer 

til gjennomføring. 

Statsbygg v/Strategi- og utviklingsavdelingen 

har utarbeidet veilederen. 2 Redaksjonsrådet til 

Kryss.no har vært referansegruppe. 

Øivind Christoffersen 

Administrerende direktør 

May L. Hølen Balkøy 

Direktør Strategi- og utviklingsavdelingen 

Forord 

3

4 


” 

Ideer som er gjennomført på en god måte 

kan sette langvarige spor, enten de er 

materielle eller immaterielle. 

NDSM prosjektet, Amsterdam. Foto: Lasse Andersson

Sammendrag 

Midlertidige aktiviteter kan være tidsavgrensede 

uten tilknytning til det som har vært eller skal 

komme. De kan også være starten på en planlagt 

utvikling, eller påvirke situasjoner slik at planer 

endres som følge av aktiviteten. Et prosjekt med 

midlertidig varighet gir generelt mer rom for 

spontanitet og «bottom-up»- tilnærminger enn 

tradisjonelle plan- og utviklingsprosesser. Dette 

åpner også i større grad for nyskaping og deltakelse. 

Det er mange grunner til å iverksette midlertidige 

tiltak. Samfunnet endrer seg og stadig oftere oppstår 

situasjoner hvor langsiktige løsninger ikke 

utvikles raskt nok. Samtidig ligger det en rekke 

positive muligheter i midlertidige aktiviteter som 

har sosiale, demokratiske og kulturelle fordeler 

ved at de kan engasjere krefter som ellers har små 

muligheter for å bidra. De kan også gi fysiske 

muligheter, fordi de kan fungere som et fullskala 

laboratorium. Erfaring har vist at det midlertidige 

også kan gi økonomiske gevinster. 

Hva skal så til for å lykkes? Det viktigste er å ha 

et klart mål, en oppfatning av hva prosjektet skal 

føre til, og en oversikt over hvem som må eller bør 

involveres for å nå målet. Viktige aktørgrupper 

kan forenklet sorteres i tre kategorier: midlertidige 

brukere, kommunale aktører og eiere/ 

eiendomsutviklere. Disse har ofte ulike kulturer, 

forutsetninger, rammebetingelser og interesser. 

Sam tidig har hver av dem sine spesifikke roller 

og ressurser som kan ha stor betydning for resultatet. 

De som forstår dette har et godt utgangspunkt 

for å lykkes. 

Det er imidlertid også viktig å være klar over 

utfordringer som kan oppstå. Dette gjelder bl.a. 

fysiske tiltak hvor det kreves godkjenning etter 

plan- og bygningsloven. Andre utfordringer kan 

være kulturforskjeller, økonomisk logikk kontra 

potensialet i uvante og uventede initiativ, og at 

midlertidigheter avvises av frykt for at det kan 

vanskeliggjøre andre planer. I tillegg bærer 

mange midlertidige initiativ i seg en reell usikkerhet, 

slik det alltid vil være med innovasjon. 

I arbeidet med midlertidige tiltak må en sikre at 

forventninger blir synliggjort og drøftet, og at 

beslutninger forankres blant alle involverte. 

Roller og ansvarsfordeling må avklares tidlig 

og respekteres underveis. Et viktig aspekt er at 

prosessen organiseres på en måte som ivaretar 

ulike interesser og krav, og at kommunikasjonen 

underveis er tydelig og forståelig. Avtaler og 

kontrakter må være tilstrekkelig forpliktende 

til å sikre tilgang på ressurser og handlingsrom. 

Ikke minst gjelder dette i forhold til finansiering, 

hvor det lønner seg å bruke god tid på finne 

mulige midler. 

Endelig er det fornuftig å ha et gjennomtenkt 

syn på forholdet mellom det midlertidige og det 

permanente. Eksemplene i veilederen viser at 

ideer som er gjennomført på en god måte kan 

sette langvarige spor, enten de er materielle eller 

immaterielle. 

Dette er bakgrunn for at vi denne gangen vier 

midlertidigheten oppmerksomhet, den er 

spennende – og den har et potensial. 

Smmandag 

5

6 


” 

Forholdet mellom forbruks strategier 

og produksjonsstrategier er en sentral 

problemstilling i kulturplanlegging. 

Midlertidig bruk av gammelt pakkhus i Aalborg havn. Digital kunstfestival på Plattform 4. 

Foto: Simon Andersen 

Maslows behovspyramide 

Maslows behovspyramide 4 er en fremstilling av 

de menneskelige behov, utviklet av den russiskamerikanske 

psykologen Abraham Maslow. Hans 

påstand er at behovene må oppfylles nedenifra 

i pyramiden. Maslows behovspyramide er oppsummert 

som en teori basert på ulike behov 

mennesker prøver å tilfredsstille i en prioritert 

rekkefølge. 

Selvrealisering 

Påskjønnelse 

Sosiale behov 

Sikkerhet 

Fysiske behov

1.0 Kulturplanlegging 2.0 

Gjennom 2000-tallet har kulturen hatt en fremtredende posisjon 

i utviklingen av mange skandinaviske og europeiske byer. Mange har 

snakket om kulturell byutvikling, og alle steder med respekt for seg 

selv har bygget kulturelle fyrtårn for å posisjonere seg i en interurban 

konkurranse på jakt etter nye innbyggere og bedrifter, alt for å skape 

økonomisk vekst. 

En stor del av denne utviklingen har skjedd med 

utgangspunkt i begreper som «den kreative klassen» 

som Richard Florida lanserte i 2002 1 , og 

«opplevelsesøkonomien» 2 som de to amerikanske 

økonomene Pine og Gilmore lanserte i 1999. 

Begge begrepers opphavsmenn fremhever at et 

fornyet fokus på kreativitet og en kobling mellom 

kunst og kultur og næringslivets domener 

vil kunne skape nye vekstmuligheter. Hos Florida 

er veksten rettet mot byer, mens den hos Pine 

og Gilmore i større grad retter seg mot bedrifter. 

En enkel logikk om at kreativitet, kultur og opplevelser 

vil skape ny vekst, har vunnet innpass i 

mange offentlige bedrifter og forvaltninger. Dette 

er en sannhet med modifikasjoner. Argumentene 

har til dels blitt brukt ukritisk i utviklingen av 

bedrifts- og byutviklingsprogrammer med fokus 

på å tiltrekke seg Richard Floridas kreative klasse, 

og å oppnå den lovede økonomiske avkastningen 

i opplevelsesøkonomien. 

Sterkt forenklet er ideen om den kreative klassen 

at en ny «klasse» av kunnskapsarbeidere 3 etterspør 

mangfoldige og tolerante bymiljøer. Hvis 

byer vil ha tak i kunnskapsarbeiderne krever det 

derfor at de tilbyr slike miljøer og teknologibaserte 

næringer. Felles for både den kreative klassen 

og opplevelsesøkonomien som begreper er 

at de springer ut av det høye kunnskapsnivået vi 

har nådd i den vestlige verden. Videre at innbyggerne 

i den vestlige verden har blitt så velstående 

at de søker nye opplevelser fra produktene de 

kjøper, eller fra byene som de bor i. Innbyggerne 

søker med andre ord ikke lenger bare å dekke 

sine basale behov fra samfunnet, jfr. Maslows 

behovspyramide (se egen infoboks). De har nå 

også blitt globale forbrukere. Som forbrukere er 

de også produsenter av personlige fortellinger 

som realiseres gjennom de produkter de kjøper 

og de miljøer de ferdes i. Man iscenesetter sitt 

eget liv! 

1.1. Mellom konsum og 

produksjonsstrategier 

Den kulturelle byutviklingen på 2000-tallet har 

generelt skjedd i en periode med nesten ubegrenset 

vekst. Fokus for den kulturelle byutviklingen 

i opplevelsesøkonomien har derfor vært på forbruksstrategier 

og ikke i like stor grad på produksjonsstrategier. 

I en viss grad har byer så vel som 

bedrifter fokusert på rask avkastning fremfor på 

innovasjon og utvikling. Det har blitt skapt bygninger 

og bymiljøer hvor man kan forbruke opplevelser. 

Samtidig har man glemt å fokusere på at 

det i et langsiktig perspektiv er behov for å legge 

forholdene til rette for de som skal produsere det 

interessante innholdet i byen og i de flotte nye 

kulturhusene som det har blitt investert i. Det 

kan kanskje argumenteres for at det har blitt 

overinvestert i murstein og underinvestert i 

utvikling av innhold. 

Forholdet mellom forbruksstrategier og produksjonsstrategier 

er en sentral problemstilling i 

kulturplanlegging. I overordnede planer bør det 

være en balanse mellom strategiene. Det skal 

ikke være det ene fremfor det andre, men en 

bærekraftig kombinasjon. 

1.0 Kulturplanlegging 2.0 

7

8 


” 

Midlertidig bruk av byens 

rom kan skape permanent 

fysisk og romlig forandring 

av steder den påvirker, 

eller av menneskene i byen. 

Ofte gjelder begge deler. 

I samarbeid med kunstnergruppen Büro Detours etablerte Husum kommune et midlertidig verksted på Husum 

torg sommeren 2011. Målet var å bygge nye møbler til byrommet. Foto: Büro Detours

2.0 Midlertidige aktiviteter 

Som fenomen kan midlertidige aktiviteter knyttes til overgangen fra 

industrisamfunn til kunnskapssamfunn, hvor det midlertidige har vokst 

fram i takt med at industrien har etterlatt seg tomme felter i byen. 

2.1 Bakgrunn 

Det gir her mening å snakke om de store «pausene» 

i byutviklingen, hvor områder som har 

blitt satt på vent har blitt en del av scenen for de 

nye spirene i en voksende kultur- og opplevelsesøkonomi 

i hele Europa. Det klassiske eksempelet 

er Berlin hvor midlertidige prosjekter har vokst 

frem ved at de såkalte urbane pionerne 1 har 

utnyttet byens ledige arealer. De midlertidige 

aktivitetene de har satt i gang har blant annet 

bidratt til å skape byliv og oppmerksomhet om 

områder som har mistet sin opprinnelige funksjon 

i byen: 

«De urbane pionerne lager dyrelekeplasser, 

byhager (…), lokale markeder, klatrevegger, 

bakgårdsgallerier, kontorfellesskap samt en 

hel rekke andre kulturelle, sosiale (og) lowcost 

initiativer. De er ikke en samlet gruppe, 

men et mangfold av uavhengige, typisk ikkeetablerte, 

lokale igangsettere. Deres initiativer 

skaper muligheter for samvær og opplevelser 

og har blitt en viktig del av Berlins 

post-mur-identitet» 2 . 

at midlertidige aktiviteter i større grad enn tradisjonell 

planlegging åpner opp for «bottom-up» 

prosesser kan slike aktiviteter være en måte å få 

dialog om prosjektene på andre måter og med 

nye brukergrupper. 

Forskning har vist at innovasjon ofte skjer i uformelle 

/ikke formaliserte sammenhenger og prosesser. 

4 Midlertidige aktiviteter er en arbeidsmåte 

som i større grad gir innbyggere og kreative miljøer 

anledning til å slippe til, og kan åpne for å 

koble formelle og uformelle aktører og økonomier 

sammen. Slik sett kan det skapes en (bedre) 

kobling mellom de som skaper innhold i byen og 

utvikling av fysiske rammer i kultur- og opplevelsesbyen. 

Argumenter for å bruke byen som et laboratorium 

for midlertidige eksperimenter må ikke 

tolkes som motstand mot overordnet planlegging 

og kulturstrategiske satsninger, men som et 

ønske om å skape en utvikling som kan gi byen 

og arkitekturen et godt innhold. 

Et økt fokus på kultur og opplevelser kombinert 

med midlertidige aktiviteters evne til å sette steder 

på kartet, vise ny bruk og trekke folk, gjør nå at 

også flere av de mer etablerte byutviklingsaktørene 

bruker slike aktiviteter strategisk når nye områder 

skal utvikles. Eksempler finner du i kapittel 2, 3 

og 5. 

2.2 «Top down» møter «bottom up» 

I planlegging er det viktig å ha fokus på felles 

strategier og planer, og sikre at det er kontinuitet 

i prosjektene og visjonene kommunene har. 3 Ved 

Brukerdreven innovasjon og begreper som 

brukerdreven design har fokus på prosesser 

hvor innovasjon og design oppstår og utvikles 

gjennom workshops, formulering av oppgaver, 

brukerobservasjon og intervjuer. Prosessene 

er styrt av brukerens mulighet til å teste 

produkter, bymiljøer, arkitektur m.m. En slik 

innfallsvinkel til utvikling av nye produkter 

og steder har større mulighet til å skape 

robuste og nytenkende resultater, ettersom 

de skapes med utgangspunkt i de som skal 

kjøpe, bruke, bo og bearbeide dem. 


9

10 


Midlertidige aktiviteter har den fordel at de kan starte nedenfra og bygge på frivillighet og lokale initiativer: 

En hage vokser frem på den gamle industritomten. Foto: Majken Hviid, Prags Have 

Prags Have, Danmark 

Prags Have er et eksempel på hvordan alternativ 

bruk av byens ubrukte arealer kan gi et område 

ny verdi. I utviklingen av Prags Have hadde man 

ikke en ferdig masterplan for området, men ønsket 

å finne ut hva lokalbefolkningen selv ønsket. 

Verdi økningen på stedet har skjedd ved at folk selv 

har bygget opp en hage på en ubrukt industrigrunn 

og selv har ansvar for å ta vare på den. 

Deltakerne i Prags Have møtes hver uke til et 

felles måltid med egendyrket mat. Foto: Majken 

Hviid, Prags Have. 

Husum torg, Danmark 

Mange planprosesser preges av stort engasjement 

på det tidspunktet hvor det er minst mulighet til 

å påvirke resultatet. 5 Midlertidige aktiviteter kan 

styrke medvirkningen som er forutsatt i Plan- og 

bygningsloven, og kan være en form for proaktiv 

planlegging. 6 De gir planleggeren informasjon om 

hva folk på stedet har av ideer, hva de forventer, 

hva de har behov for og eventuelt selv kan bidra 

med. Et eksempel på dette finnes i Husum hvor 

myndighetene benytter seg av midlertidige aktiviteter 

for å avdekke hva slags behov og ønsker 

folk på stedet har når et nytt torg skal anlegges. 

Midlertidig verksted på Husum torg sommeren 

2011. Foto: Büro Detours

2.3 Definisjon 

Midlertidige aktiviteter er ikke et nytt fenomen, 

men benyttes i økende grad strategisk i by-, steds, 

-og eiendomsutvikling. Det strategiske ligger i å 

utnytte problemstillinger som midlertidig knytter 

seg til et sted eller bygning, og at man betrakter 

situasjonen som en mulighet og ikke et problem. 

Midlertidighet kan forstås på mange måter, men 

defineres generelt som det spontane og kortvarige. 

Når det relateres til byplanlegging og – utvikling, 

er grensen mellom det permanente og midlertidige 

vanskelig å definere. Et eksempel på dette er 

området «Pappenheim» i Trondheim. 

Provisoriet som ble en attraksjon 

På et platå under Kristiansten festning i Trondheim 

ligger et boligområde kalt Pappenheim. Det 

består av småhus i halvannen etasje, og framstår 

i dag som et idyllisk og attraktivt strøk. Historien 

var en helt annen. Husene var enkle konstruksjoner 

oppført som provisorier omkring første verdenskrig 

for å bøte på den akutte bolignøden i Trondheim. 

Initiativet kom fra det kommunale Bustadrådet 

etablert i 1916. Planen var at de skulle stå 

i 10-15 år til man fikk laget mer langsiktige løsninger, 

og navnet Pappenheim skyldes trolig den 

enkle standarden. Husene ble imidlertid raskt 

populære, blant annet fordi de hadde egen hage, 

og den dag i dag omsettes de for gode priser på 

eiendomsmarkedet. 

2.4 Ulike relasjoner mellom det 

midlertidige og det permanente 

Midlertidig bruk kan være alt fra en enkeltstående 

aktivitet på et sted, til et tiltak som bruker 

ledig areal i en periode, og som blir så vellykket at 

det blir permanent eller legger føringer for fremtiden. 

Eksemplene 7 under sier noe om effekten 

midlertidige aktiviteter kan ha på et sted og forholdet 

mellom midlertidig bruk og sted. 

• Midlertidige aktiviteter har ikke noen langvarig 

effekt på stedet, men bruker stedet i 

det tidsrommet det er tilgjengelig: 

Midler tidig skatepark på Vestbanetomten 

Onsdag 7. september 2011 var det offisiell åpning 

av Vika skatepark på Vestbanen i Oslo. Skateparken 

er laget takket være dugnadsarbeid av 

skatere. Parken holder til på deler av Vestbanen 

hvor Statsbygg har fått i oppdrag å planlegge nytt 

nasjonalmuseum. Etter planen skal byggearbeidet 

starte i 2013. Statsbygg stilte arealet til disposisjon 

og godkjente at arealet kan brukes som skatepark 

11 


«Før endring, må tanken finnes. Og det er 

mange mennesker som går med spennende 

tanker(…). Istedenfor plantegninger som ofte 

havner i skuffen, utføres temporære installasjoner 

eller hendelser for å vise frem mulighetene 

på stedet. Disse opplevelser skaper 

holdningsendring som er det varige i det 

midlertidige». 

Laurie Smith Vestøl, byplanlegger i Skien 

(Om Mosaikkprosjektet) 

Midlertidig skatepark på Vestbanetomten i Oslo. 

Foto: Ida Marie Bjørknes, Statsbygg

12 


inntil byggearbeidet starter. Skateforeningen har 

skrevet leiekontrakt med Statsbygg frem til og 

med 2013, med mulighet for forlengelse. 

Området har vært oppholdssted for uteliggere 

og plassering av tyvgods tidligere. Det har kostet 

Statsbygg mye tid og penger å holde området 

ryddig. Ved at skateparken er lokalisert her blir 

stedet hyggeligere og man forandrer området på 

en måte som oppleves bra for alle parter. 

«Ekstremt bra» 

– Det er ekstremt bra at skateparken har kommet, 

håper den kan stå så lenge som mulig, sier 

Robin (15). Han har fulgt med på byggingen i 

sommer, og nå som den endelig er ferdig, har 

han vært der nesten hver dag for å skate. Robin 

forteller videre at skateparken er spesielt bra når 

det regner, siden den har tak. Parken er nemlig 

plassert under broen ved Munkedamsveien. 

• Midlertidig aktivitet gir input til fremtidig 

permanent utvikling gjennom å etablere nye 

funksjoner: 

Midlertidige byrom gir føringer for 

arkitektkonkurranse og permanent 

utforming av ny park i Skien 

Gjennom et parkstunt natt til fredag 22. august 

2008 ble Rådhusplassen i Skien forvandlet til 

«Rådhusparken» som ledd i matfestivalen 

Mersmak. Initiativet skapte begeistring og førte 

til at hovedutvalg for teknisk sektor allerede 

26. august ba administrasjonen jobbe videre med 

en sak om permanent park på Rådhusplassen. 

Dronninga as vant og forprosjektet ble lagt frem 

til politisk behandling i 2010. 

Rådhusplassen før stuntet. Foto: Tom Riis 

Rådhusplassen etter stuntet. Foto: Tom Riis

13 


Svartlamon i Trondheim. Foto: Eivind Stuevold 

• Midlertidig aktivitet etablerer seg på et sted 

og blir permanent: 

Svartlamon, Trondheim 

Svartlamon er en liten klynge hus på Lademoen 

nordøst for Trondheim sentrum. Bydelen var 

regulert til næringsformål, men beboerne på 

Svartlamon kjempet på 1990-tallet aktivt for 

bevaring. I samarbeid med kunstnere og kulturarbeidere 

laget de flere arrangementer og midlertidige 

kunstprosjekter som bidro til en mer 

positiv holdning til stedet som bomiljø. 

I 1998 klarte Svartlamon beboerforening, ved 

hjelp av støtte utenfra, å bevare Svartlamon 8 

og høsten 2001 ble området omregulert til 

«byøkologisk forsøksområde». Området forvaltes 

i fellesskap av de som bor og virker der. Etter 

at området ble vedtatt bevart av bystyret har 

bo miljøet fått en annen status. Beboerne og 

huseierne satser nå langsiktig. 

• Midlertidig aktivitet fortsetter å eksistere 

etter at en formell og permanent aktivitet 

har blitt etablert, men i mindre omfang: 

Musicon – utvikling av en ny bydel med 

musikk i sentrum 

I Roskilde utenfor København brukes midlertidige 

aktiviteter i transformasjonen av et gammelt 

fabrikksområde hvor det opprinnelig ble produsert 

betong. Ambisjonene er å skape en bydel 

hvor det kreative og musikalske står i sentrum. 

Blant de fremtidige funksjonene kommunen 

ønsker å få etablert er et rockemuseum, en høyskole, 

kunstnerverksteder, kaféer, spillesteder og 

boliger. Utviklingen styres av et prinsipp om å 

planlegge så lite som mulig, men så mye som nødvendig. 

Det gis rom for at ulike kreative aktører 

får utprøve egne prosjekter og tanken er at de som 

klarer å få det til å gå rundt, skal få bli i området 

permanent. Hvorvidt man lykkes gjenstår å se.

14 


Kunstutstillingen «Walk This Way» er skapt til de nye offentlige rommene langs «Tråden» og er en del av 

Køge Kysts «Etappe 0» prosjekt. Foto: Køge Kyst 

• Midlertidige aktiviteter representerer den 

første bruken av stedet og setter premisser 

for fremtidig bruk som kan bli permanent: 

Livet før byen, Køge Kyst 

Utviklingen av den nye bydelen Køge Kyst utenfor 

København vil ta mange år, og «Etappe 0 prosjektet» 

viser troen på at livet skal komme før bygningene. 

Livet før byen er et prinsipp for byutvikling 

som betyr at byutviklingen bør foregå som et samspill 

mellom sosiale og kulturelle aktiviteter og 

fysisk struktur. Hva som skjer i «Etappe 0» vil få 

betydning for hvordan den fremtidige byen blir, 

for livet, for arkitekturen m.m. På denne måten 

setter «Etappe 0» visjonene ut i livet mens planleggingen 

fremdeles pågår og før de første bygge- og 

anleggsprosjektene ser dagens lys. 

«Walk This Way», midlertidig hageprosjekt 

langs «Tråden». Foto: Køge Kyst

15 


Prosjektet «Walk This Way». Etablering av midlertidig byrom. En gruppe med 2. generasjons innvandrere 

har sammen med Museum for kunst i det offentlige rom og en lokal snekker skapt den første av en rekke nye 

benker som skal stå i prosjektområdet «Tråden». Benkene skal invitere folk til å sette seg ned og til å reflektere 

over byutviklingen i området. Foto: Køge Kyst

16 


• Midlertidig bruk utnytter eksisterende 

aktivitet og lever sammen med denne: 

Containerbutikker avskjermer 

byggeplass i Ørestad Nord, København 

For å sikre at Ørestad Nords fremtidige aktiviteter 

på byggeplassen ikke påvirker bylivet i områdets 

fellesarealer på en negativ måte har ominnredede 

containere blitt brukt som skjerming mot 

byggeplassen 9 . Containerne har fungert som 

butikklokaler og har blitt leid ut til ulike aktører 

mot at de ble holdt åpne for omverden i minimum 

30 timer hver uke. Kunstnerisk og kulturelle 

prosjekter har kunnet låne en container. 

Foto: Ørestad Nord Gruppen

2.5 Ulike midlertidige rom 

17 


Rom med vekslende bruk gjennom døgnet 

Eksempel: PARK(ing) Day 

PARK(ing) Day er en årlig og global «open-source» event hvor innbyggere, kunstnere og aktivister samarbeider 

om midlertidig transformasjon av parkeringsplasser til offentlige rom. Bildet er fra en event i London 

i regi av The Green Dots. 10 Foto: The Green Dots

18 


Sesongbasert midlertidig byrom 

Eksempel: Paris Plage 

En måned hver sommer trans formeres Georges 

Pompidou hovedveien i Paris til et fotgjengerområde 

fylt med sand. Veien fylles med funksjoner 

som gjør det mulig å ta del i aktiviteter som 

dansetimer, klatring, spill og bading. Det settes 

også ut strandstoler, fontener og skyggende 

palmetrær i området, som har blitt et populært 

sted for byens befolkning. Foto: Peter Eastern 

Eksempel: Bondens marked 

Bondens marked. Foto: Bjørn Molstad 

Eksempel: Øyafestivalen 

Øyafestivalen i Oslo. Foto: Johannes Granseth

Rom som oppstår i en overgangsfase mellom gammel og ny bruk 

Eksempel: Veitvet senter i Oslo 

19 


De siste årene har deler av Veitvet senter stått tomt. Gjennom et samarbeid mellom bydel og private 

eiere leies tomme kontorer ut midlertidig til sosiale entreprenører, gründere, kunstnere og designere. 

Kontorene leies ut «gratis» mot at de midlertidige leietakerne bidrar til utviklingen av senteret. 

Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg 

Eksempel: Krysskonferansen 2009 

Statsbyggs Krysskonferanse ble i 2009 arrangert i et tomt butikklokale på Romsås senter i Groruddalen. 

Med enkle grep og få midler ble lokalet forvandlet til en midlertidig kulturarena. 

Foto: Siri Jæger Brudvik 

Scenografi: Siri Jæger Brudvik. 

Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg

20 


Programløst rom hvor bruken per definisjon er midlertidig 

Eksempel: Gårdsrommet til Museums Quartier i Wien 

De fleksible modulmøblene «Enzi» i Museums Quartier i Wien gjør at byrommet kan programmeres 

på ulike måter. Foto: Ali Schafler, arkitekt PPAG 

«Enzi» utekino Museums Quartier, Wien. Fotograf: Martin Fuchs

21 


«Enzi» lekeslott. Museums Quartier, Wien. Foto: Lisi Specht, arkitekt PPAG 

Enzi er navnet på utemøblene som fyller gårdsrommene 

i Museums Quartier i Wien. Møblene ble laget av 

arkitektkontoret PPAG ved Anna Popelka og Georg 

Poduschka i 2003 og har ikke bare blitt et symbol for 

MQ, men inngår også som et viktig element i ulike midlertidige 

og sesongbaserte prosjekter i gårdsrommet. 

Møblene fungerer som moduler som kan settes 

sammen i ulike kombinasjoner. De har blitt brukt til 

å lage alt fra midlertidige barer til scener for motevisninger 

på plassen. Enzi møblene får ny farge hvert 

år og det er brukerne selv som gjennom avstemming 

bestemmer hvilken. 

«Enzi» møtested. Museums Quartier, Wien. 

Foto: Daniel Gebhart de Koekkoek, arkitekt PPAG

22 


”Uttesting underveis kan gjøre 

det lettere å vurdere hva som 

virker og bør gjøres permanent. 

Åpning av Tap E plass. Et av tre midlertidig byrom i Carlsberg Byen i København. Foto: Peter Nørby. 

Arkitekt: Primus/Streetmovement har laget trebjelkene, Keinicke Overgaard har laget kafeen og pålene 

(vises ikke på bildet)

3.0 Hvorfor benytte midlertidige 

aktiviteter? 

De tradisjonelle byplanprinsipper og redskaper ble utviklet 

i etterkrigstiden for å kontrollere den massive utbyggingen som fant 

sted. 1 I dag kan det være behov for å tilpasse verktøyene til en ny 

virkelighet. 

3.1 Fordi samfunnet endrer seg 

Opplevelsesøkonomi 

• Kultur og kreativitet er vekstnæringer og har 

blitt strategiske satsningsområder for mange 

politikere når byer skal tiltrekke seg beboere, 

næringsetableringer, investeringer og besøkende 

(også egne innbyggere/«lokale turister»). 

Mangfold 

• Befolkningen bruker og deltar i kulturliv i 

større grad enn før. 

• Byer og byrom må kunne ta opp i seg ulike livsstiler 

og kulturer som kjennetegner samfunnet. 

Flere midlertidige situasjoner og brukere 

• Overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn 

har gjort at flere sentrale industriområder 

har blitt liggende brakk og må integreres 

i bystrukturen på nye måter. 

• Endringstakten i byer er annerledes enn for 

50 år siden. Hyppige endringer gir flere midlertidige 

situasjoner enn tidligere. Industri etterlater 

seg ikke bare tomrom i byene (havner, 

jernbaneområder, industriområder m.m.) som 

må fylles med nytt innhold, men mange institusjoner 

befinner seg også i en endringsprosess 2 

hvor de er på leting etter ny betydning og rolle: 

Bankbygg, ulike statlige bygg, landbruksbygninger, 

kirker, posthus og kinoer osv. 

Tiden for «Planen» med stor P er borte 3 

• En endret plansituasjon gjør at nye aktører 

trekkes inn i planleggingen, og at man blir 

avhengig av andre for å gjennomføre planer. 

Utfordringer knyttet til realisering gjør at 

tiden fra plan til ferdig implementert prosjekt 

kan bli uforutsigbar. 4 

• Demokratisering av planleggingen. 

3.2. Fordi midlertidige aktiviteter har 

sosiale, kulturelle og demokratiske 

fordeler 

• Gir byliv: Midlertidige aktiviteter kan gjøre 

det mulig å sette i gang aktiviteter parallelt 

med den fysiske utviklingen av et sted. 

• Bedre og mer forutsigbare planlegging: 

Når langsiktige og kortsiktige prosesser kjøres 

parallelt kan kortsiktige prosjekter stille spørsmål 

ved langsiktige planer. Uttesting underveis 

kan gjøre det lettere å vurdere hva som 

virker og bør gjøres permanent. 

• Stedsidentitet 5 : Etableringen av et steds identitet 

skjer ikke bare gjennom fysiske investeringer 

i bygninger eller byrom. Bruken av et sted 

og fortellingene om et sted er også viktige. 6 

• Innhold til byrom: Midlertidige aktiviteter 

kan bidra til å skape sosialt mangfold gjennom 

levende og varierte byrom som kan programmeres 

etter årstidene og tilpasses ulike brukergrupper. 

• Styrker medvirkningsintensjonen i plan- og 

bygningsloven 7 : Folk får større mulighet til å 

påvirke byutviklingen når ikke alt styres fra 

toppen av myndighetene. Konkret utprøving 

i full skala gir publikum bedre forståelse av 

ideer og muligheter enn hva utredninger og 

tegninger kan gjøre. 

• Rugekasse for nye ideer/styrker kreative 

næringer: I midler tidige eksperimenter kan 

myndighetene gi kreative aktører rom til å 

eksperimentere. Ved å la dem bruke byen, 

dens bygninger, plasser og passasjer som et 

laboratorium for midlertidige prosjekter, 

3.0 Hvorfor benytte midlertidige aktiviteter? 

23

24 


Vertikal hage – stuntprosjekt i forbindelse med Skiens Mersmak festival 

Som et stuntprosjekt i forbindelse med Skiens Mersmak matfestival ble det prosjektert en «grønn 

vegg» ved Lundetangen pub bakgård, en av tomtene i Mosaikk prosjektet. I den betongbelagte bakgården til 

Lunde tangen pub ble bruken av nytteplanter introdusert i en urban kontekst og det ble skapt en vertikal 

hage. Arkitekt: MMW. Fotof: Maiken Seglem, MMW 

I forlengelse av «grønn vegg» prosjektet ved Lundetangen pub oppstod et ønske om å etablere en grønn 

vegg som bakteppe for Handelstorget scene i Skien. Bagger beplantet med villvin og forskjellige urter ble 

hengt i tau fra den eksisterende scenekonstruk sjonen. Arkitekt: MMW. Foto: Tom Riis

kan man prøve ut om det er grunnlag for større 

satsning eller undersøke om et prosjekt i en 

avgrenset periode klarer å skape utvikling før 

man eventuelt skalerer opp innsats og investeringer. 

Hvis man tør å jobbe på en slik måte kan 

de beste prosjektene vokse seg permanente. 8 

«Det ligger en ny livsoppfattelse bak midlertidige 

aktiviteters popularitet. Vi har oppgitt 

ideen om det perfekte, ferdige stedet og blir 

for øyeblikket tiltrukket av det uferdige og 

midlertidige. Det er muligheten til å påvirke 

og til å skape som gjør midlertidig bruk så 

attraktiv for så mange.» 

Trevor Davis 9 

3.3 Fordi midlertidige aktiviteter kan gi 

nye fysiske muligheter 

25 


• Forbindelser: Tidsavgrensede prosjekter kan 

utforske nye forbindelser mellom steder og ta 

tak i barrierer eller baksider på et sted. 

• Oppholdssteder: Midlertidige installasjoner 

kan tilføre en menneskelig skala til et sted, 

invitere til ny bruk og gi folk en grunn til 

å stoppe opp og bli litt lenger i et område 

som de ellers bare ville ha gått igjennom. 

• Visuelle endringer: Kan endre folks oppfattelse 

av et sted. 

• Byen som laboratorium: Kan prøve ut 

prosjekter i 1:1 og bidra til å øke kvaliteten 

til det som bygges. 

• Fyller et tomrom: I en oppstartfase hvor man 

mangler finansiering kan midlertidige aktiviteter 

skape liv og bidra til prosjekter som også 

stedet nyter godt av.

26 


Prosjektet «Lyset finner vei», Danmark 

Kontoret for Kunst i Byen ønsker med utstillingen «Lyset finner vei» å prøve ut kunstneriske strategier 

og ideer for hvordan sentrum i Ballerup kan utvikles. I dag preges det av store innfartsveier, et dominerende 

kjøpe senter og mange biler. Lyskunstneren Hans E. Madsen gjør noen av sentrums baksider til 

forsider for å skape et mer sammenhengende sentrum. Lysinstallasjonene er midlertidige og blir brukt 

som et visuelt innspill til debatten om hvordan nye forbindelser kan etableres i sentrum. Tanken er at 

lysinstallasjonene bokstavelig talt skal kaste lys over eksisterende steder i byen og få folk til å reflektere 

over deres funksjon og potensial. 

«Lyset finner vei». Kontoret for Kunst i Byen. Lyskunstner: Hans E Madsen. Foto: Erling Jeppsen 

I forbindelse med utstillingen «Lyset finner vei» 

har Kontoret for Kunst i Byen midlertidig flyttet 

ut på plassen foran togstasjonen i en redesignet 

container. Lysinstallasjonen til kunstner Hans E. 

Madsen har her blitt en integrert del av containeren, 

og parkeringsplassen foran biblioteket har 

fått en midlertidig paviljong med tilhørende 

offentlig tehage. 

«Tehagen». Kontoret for Kunst i Byen. 

Kunstner: arkitekt Gitte Juul. Foto: Erling Jeppsen

Midlertidig kunstprosjekt på smelteverkstomten i Odda 

En svevende samtaleboble med fem personer under så ut til å ha landet mellom de høye fabrikk hallene, 

forankret til bakken gjennom fem lokale deltakere. Performancekunstner Ana Rewakowicz står bak 

«Conversation bubble – Family therapy room». Foto: Liv Eirill Evensen 

27 


Kunstnerne Lars Korff Lofthus og Leander Djønne lagde skulpturen på plassen hvor ovn 1 og ovn 2 ble 

revet. Den har form som en magnet og folk begynte umiddelbart å kalle den triumfbuen. Målet var å erobre 

området. Musikerne er Hild Sofie Tafjord og Rannveig Djønne. Foto: Halldor Gjernes 

Tehagen (Tehaven).Kontoret for Kunst i Byen. Kunstner: arkitekt Gitte Juul. Foto: Erling Jeppsen

28 


Midlertidige lysprosjekter. Bygninger og byrom 

Fagfeltet «Lys og lysdesign» er i rask utvikling og Statsbygg satser på å være en aktør i denne utviklingen. 

På samme måte som vi stiller miljøkrav og estetiske krav til arkitektur, landskap og produkter, 

vil vi øke bevisstheten om, og stille tydelige krav til miljøvennlig utebelysning i Statsbyggs virksomhet. 

Bevisst bruk av utendørs belysning er ekstra viktig på bygninger og anlegg som har en sentral 

posisjon i samfunnet. Statsbygg arbeider derfor målbevisst for å bygge erfaringer og kunnskap, 

blant annet gjennom midlertidige belysningsarrangement og pilotprosjekter i konkrete byggesaker. 

Til høyre: Statsbyggs «Åpen dag» på Museet for samtidskunst. Lyssettingen var gjort av studenter 

ved Lysdesignlinjen på Høgskolen i Buskerud. Foto: Erlend Lillelien – Lyskultur 

I 2001 arrangerte Chalmers et nytt kurs i lysdesign som de ønsket å prøve i Alingsås. Lysene stod 

fremme i tre dager, skapte entusiasme og ble etterspurt da de ble fjernet. Suksessen gjorde at kommunen 

innledet et samarbeid med den internasjonale lysdesigner-foreningen PDLA om å lage seks 

ulike miljøer i byen med seks forskjellige inviterte lysdesignere fra hele verden. Installasjonene skulle 

stå i to uker og ble en stor suksess lokalt. Arrangementet har gått av stabelen i 10 år og har gradvis 

blitt utvidet. Installasjonene står nå i fem uker og kommunen har laget en egen tur med guider som 

også har blitt en viktig inntektskilde. Det som startet som et prosjekt for å jobbe med stedets image, 

har i dag blitt et prosjekt som gir byliv og legger føringer for utviklingen av nye offentlige rom. I tillegg 

skaper det nye nettverk mellom kommunen, det private næringslivet lokalt, eksterne forskningsmiljøer 

og lysdesignere. 

Under: «Underfarterna 1» Lights in Alingsås 2002. Foto: Patrik Gunnar Helin, Alingsås kommune

3.4 Fordi midlertidige aktiviteter har 

mulige økonomiske gevinster 

«Midlertidighet hører med når man utvikler 

en by. Det skaper aksept, eierskap og i siste 

ende også økonomisk verdi.» 10 

Anne Lønstrup, Carlsberg Byen 

• Hever et områdes markedsverdi: Områder 

med lav markedsverdi kan revitaliseres ved å 

bruke bygningsmassen eller stedet til midlertidige 

kulturaktiviteter. 

• Arbeidsplasser: Midlertidige prosjekter kan 

stimulere til økonomisk aktivitet, skape ny 

næring og arbeidsplasser, og utløse prosjektmidler 

og/eller tiltrekke seg investeringer. 

Områder preget av kreativitet og utvikling 

virker dessuten ofte tiltrekkende på ander 

aktører. 

29 


• Byturisme: Midlertidige aktiviteter kan gjøre 

en by innholdsmessig attraktiv, noe som kan 

bidra til å øke innslag av byturisme, hvor 

kulturelle tilbud er særlig viktig. 

• Markedsføring: For mange har det en verdi i 

seg selv at de er blant de første som oppdager 

et byrom og kan vise det frem for andre. 

Midler tidige byrom gjør et sted kjent gjennom 

«munn-til-munn» markedsføring som kan 

virke langt sterkere enn for eksempel en 

annonse i lokalavisen. 11 

«Vår erfaring er at midlertidig bruk representerer 

den første fasen i en byutviklingsprosess. 

Vi er tvunget til å skape en rekke midlertidige 

aktiviteter fordi vi ikke har vår finansiering på 

plass, men det har vist seg at de midlertidige 

aktiviteter er sterkt verdiskapende.» 12 

Lars Holten, utviklingssjef for 

Carlsberg Byen i København

30 


”Hvor lenge må noe vare for at man kan kalle det 

midlertidig? Hvis man skaper byrom som blir en del 

av folks hverdag, skaper man da også forventninger 

som gjør at brukerne blir skuffet den dagen den 

midlertidige plassen forsvinner?” 

Nicolai Carlberg, Hausenberg 8 

«One fine day, all this will be yours». Ved Bispekilen i Oslo 2010. Prosjektet var en del av Bjørvika Utviklings 

temporære utstillingsprosjekt «Common Lands – Allemannsretten». Foto: Dellbrügge & de Moll 1

4.0 Utfordringer ved bruk av 

midlertidige aktiviteter 

Ved siden av fordelene og mulighetene nevnt i kapittel 3 er det 

også en rekke spørsmål som oppstår rundt midlertidige aktiviteter. 

Eksempelvis i møtet med forvaltningssystemer og regelverk som er 

innrettet med tanke på å skape langsiktighet, trygghet og stabilitet. 

4.1 Plan – og bygningsloven (PBL) 

• Regler om brannkrav, avstandskrav, tilgjengelighet, 

miljøforhold og arkitektonisk utforming 

gjelder i utgangspunktet også for midlertidige 

innretninger 2 . Strenge krav til hva som må 

være på plass før en bygning kan tas i bruk 

kan gjøre midlertidig anvendelse av (gamle) 

bygg utfordrende. 

• Etablering av midlertidige aktiviteter som strider 

med gjeldende regulering kan i noen tilfeller 

være problematisk. 

• Midlertidige tiltak som plasseres for mer enn 

to år anses for permanente. 

4.2 Ulik kultur 

• Midlertidige aktiviteter innebærer usikkerhet 

som er «fremmed» og/eller vanskelig for politikk 

og planlegging å forholde seg til. 3 

• Byråkratiske beslutningsprosedyrer gjør det 

tungt å sette i gang prosjekter der det er behov 

for rask og ubyråkratisk behandling. 

4.3 Økonomi 

• Kortsiktig økonomisk logikk kan ha en ekskluderende 

effekt på eksperimentelle og midlertidige 

prosjekters sosiale og inkluderende 

karakter – noe som ofte fører til at de mister 

sin kvalitet som bylivskatalysator. 4 

4.4 Midlertidighet/permanens 

• Midlertidige aktiviteter kan skape trusselbilder 

knyttet til at det skal bli vanskelig å avvikle 

forholdet. Av frykt for at en midlertidig aktivitet 

skal bli permanent kan det være lettere for 

en eier å lete etter en langsiktig sluttbruker, 

selv om man har kunst – og kulturaktører som 

kunne berike området midlertidig. 

• Midlertidige aktiviteter representerer en form 

for kunstig liv 5 – samtidig skaper de forventninger 

hos brukerne. Hva skjer når de midlertidige 

aktivitetene avsluttes? Ofte er det større 

fokus på den midlertidige aktiviteten enn det 

som kommer etterpå. 6 

• Klarer man å trekke lærdom fra erfaringene 

som er gjort i det midlertidige prosjektet når det 

erstattes av det permanente? Er det to adskilte 

prosesser eller bygger man stein på stein? 

4.5 Mange tradisjonelle aktører føler at 

det er for tidskrevende prosesser 

• Kreative prosjekter kan involvere mange ulike 

aktører som alle skal finne sin rolle i prosjektet 

og kan kreve at man etablerer nye samarbeidsformer 

for hvordan aktivitetene skal organiseres. 

For myndigheter eller utviklere, som har 

en ubrukt bygning eller byområde, kan det 

virke langt enklere å bestille en utredning hos 

et konsulentfirma enn å starte opp et midlertidig 

prosjekt. 

• I et planområde med mange ulike eiere kan 

det være utfordrende å koordinere arbeidet 

omkring midlertidige prosjekter og oppnå 

bred støtte for en slik arbeidsmåte. 7 

4.6 Nybrottsarbeid 

• Man kan bli stående alene og mangle noen å 

lene seg til. Det finnes få fasitsvar, og man må 

tørre å stå i prosessen med den usikkerheten 

det innebærer 

4.7 Målgruppe 

• Brukerne av midlertidige aktiviteter er ikke 

nødvendigvis de samme som brukerne av det 

mer permanente som kommer i etterkant – 

for eksempel i et boligområde. 

4.0 Utfordringer ved bruk av midlertidige aktiviteter 

31

32 

Kunstprosjekt i Museums Quartier i Wien ved Judith Huemer (2002). Foto: Lisi Specht

34 


”I bydelen Brøndshøj-Husum 

i København involveres barn på 

stedet i utviklingen av byens 

nye torg. 

Midlertidig verksted på Husum torg sommeren 2011. Foto: Büro Detours

5.0 Aktører 

Det er gjerne tre hovedaktører når vi snakker om midlertidige 

aktiviteter: de midlertidige aktørene eller brukerne, eiendomsutvikleren 

og kommunale myndigheter. De tre hovedaktørene opererer gjerne 

etter ulike logikker. Nøkkelen er å finne feltene som overlapper og hvor 

det er mulig å skape synergi mellom forskjellige interesser. 

Midlertidige brukere 

• utvikle ideer 

• billig husleie 

• rom til utvikling 

• utvikle nye fellesskap 

• utprøve ideer 

Eiendomsutvikler 

• oppnå verdistigning 

• reklame 

• tiltrekke oppmerksomhet 

• gi området identitet 

Kommunale aktører 

• bedre byliv 

• kulturell utvikling 

• utprøving av aktiviteter 

• utvikling av et område 

• aktiv deltakelse i byen 

Figuren er basert på et diagram utarbeidet av 

analyse- og rådgivningsfirmaet Hausenberg 

(Hausenberg 2008). Den illustrerer hvordan 

aktørene opptrer etter ulike logikker, men 

også at det er mulig å oppnå synergier. 

5.1 Midlertidige brukere – hvem er de? 

De midlertidige brukerne kan være deg og meg 

som ønsker å starte opp et prosjekt. På Vestbanetomten 

i Oslo er de midlertidige brukerne ungdommer 

fra et urbant idrettsmiljø. De midlertidige 

brukerne kan også være kunstnere eller 

ulike kulturaktører og kan inkludere arkitekter, 

designere, eventmakere og (sosiale) entreprenører 

i det feltet som gjerne kalles kultur- og opplevelsesøkonomien. 

Midlertidige brukere er med 

andre ord en sammensatt gruppe. Her finnes på 

det ene ytterpunktet uavhengige og idealistiske 

aktører som ønsker å forandre på noe i samfunnet 

eller på stedet. På den andre siden er det gründere 

med et mer pragmatisk syn på involvering i slike 

prosjekter. De er kanskje i ferd med å starte opp 

egen bedrift og trenger et sted å være, eller bruker 

slike aktiviteter for å markedsføre seg selv eller 

teste ut en nisje. I tillegg finnes det mange som 

starter opp et midlertidig prosjekt som frivillig 

og/eller i kraft av å være beboer på et sted. Her 

er det gjerne det lokale engasjementet for stedet 

en viktig drivkraft. 

5.0 Aktører 

35

36 

5.0 Aktører 

«Sail in kino», Plattform 4, Aalborg havn. Foto: Simon Andersen 

Plattform 4, Aalborg 

Med etableringen av en ny havnefront har Aalborg 

satset på å utvikle en hard kulturell infrastruktur i 

form av en rekke nye kulturbygg. Her finnes et 

kunnskaps- og utstillingssenter for arkitektur og 

design tegnet av Jørn Utzon, og institusjonen Nordkraft, 

som samler ulike kommunale kulturinstitusjoner 

i et tidligere kraftverk og kobler dette med 

sportsaktiviteter. Et nytt musikkens hus tegnet av 

Coop Himmelb(l)au er dessuten under utvikling. 

Når det gjelder kreative næringer eksisterer det to 

inkubatormiljøer, men ingen av disse har hittil hatt 

stor suksess og en utfordring er at mange av de 

lokale talentene flytter til København og utlandet. 

Plattform 4 er en kunst- og teknologi basert bygning 

som springer ut fra ideer hos unge kreative 

entreprenører, Aalborg kommune og institutt for 

Arkitektur, Design og Medieteknologi ved Aalborg 

Universitet. Bygningen på 3000 kvadratmeter ligger 

ned mot havnebassenget – på kanten av det som 

oppfattes som det sentrale Aalborg. Området 

befinner seg i den første fasen av en transformasjonsprosess 

hvor det blant annet jobbes med å 

etablere et plangrunnlag. 

Plattform 4 er en non-profit forening med medlemmer 

fra brukerne, kommunen og universitetet. 

Bygningen eies av det private eiendomsutvikler og 

byggefirmaet Enggaard A/S. De har stilt bygningen 

til rådighet gratis i en 4-års periode med avtale om 

forlengelse fra år til år etter 2012. 

Gjennom tre år har stedet gitt plass til kunstneriske 

og teknologiske talenter. Målet med det midlertidige 

prosjektet er å støtte opp om en utvikling rettet mot 

byens kreative vekstlag innen kunst og teknologi,

5.1.1 Hva kan midlertidige brukere bidra 

med? 

De midlertidige brukerne har ofte en fornyende 

kraft på steder, de kan gjerne ny tolke et sted og 

se andre potensialer enn det eiere, politikere eller 

myndigheter gjør 1 . De har ofte lite penger å tilby, 

men har gjerne et stort engasjement og personlig 

overbevisning om egen aktivitet. De er ofte 

trendsettere innen sitt miljø og kan åpne nye 

områder for et livsstilbevisst publikum 2 . Prosjektene 

de setter i gang kan skape nye verdier – ikke 

bare økonomisk, men også for hvordan et sted 

brukes, hva det inneholder, hvordan det ser ut 

visuelt, og ikke minst hvordan det oppfattes av 

folk på stedet og utenfra. Midlertidige brukere 

kan ha unik kunnskap om et felt og kan bidra til 

å skreddersy prosjekter til egen målgruppe. De 

har ofte kontakter inn i miljøer som ikke nødvendigvis 

er tilgjengelige for hverken myndigheter 

eller eiendomsutviklere, og kan gi prosjekter 

et uttrykk eller en profil som gjør at de potensielt 

når flere grupper. 

37 

5.0 Aktører 

5.1.2 Hva må en midlertidig bruker være 

oppmerksom på? 

• Gentrifiseringsprosesser: Være bevisste på at 

aktivitetene de setter i gang kan bidra til verdiøkning 

i området og dermed presse viktige 

aktører ut. Hva betyr det for hva slags samarbeid 

og prosjekter man inngår i? 

• Midlertidig/permanent: Erfaringer gjort 

et sted kan tas med inn i andre prosjekter. 

Et midlertidig prosjekt kan være et springbrett 

til noe annet. 

samt å avdekke om det faktisk eksisterer et slikt vekstlag, 

dvs. om disse miljøene representerer en kritisk masse. 

Samtidig tester prosjektet ut om et samarbeid mellom 

offentlige forvaltninger, univer sitetet og en privat 

eiendomsutvikler kan utvikle by delen, skape samarbeid 

med andre virksomheter og nye opplevelser i et tidligere 

industriområde. 

Brukerne av Plattform 4 er unge talenter innen kunst og 

teknologi i aldersgruppen 18-35. Mange er studenter fra 

Universitetets kreative og tekniske utdannelser. På Plattform 

4 får de en gratis arbeidsplass mot å bidra med 

egen arbeidskraft. 

Etter tre år med begrenset offentlig støtte er Plattform 4 

i dag et av de mest omtalte kulturprosjektet i Nord-Jylland, 

med mer enn 100 dedikerte kunstneriske talenter og 

entreprenører tilknyttet prosjektet. 

Skatebane, NDSM, Amsterdam. 

Foto: Lasse Andersson

38 

5.0 Aktører 

The Unions Street Urban Orchard, England. Foto: Mike Massaro 

• God kontakt med grunneier/huseier. 

• Kontrakter og organisering: Sørge for å få 

klare betingelser for bruk og tidsrom for den 

midlertidige aktiviteten. Er det flere leietakere 

må man være oppmerksom på at eier kanskje 

bare ønsker å forholde seg til én part. Hva 

betyr dette for den interne organiseringen? 

• Økonomi og ressurser: 

– Hva bidrar de ulike aktørene i prosjektet 

med av verdier eller ressurser? 

– Eier vil ofte ha behov for en forretningsplan 

som omhandler finansiering. 

– Hvem tar ansvar for å lage en oversikt som 

viser utgifter og finansiering? 

• Materialer og miljø: Hvis et prosjekt skal stå for 

en midlertidig periode, så er det et poeng å tenke 

igjennom hva slags materialer man benytter 

og muligheten for at disse kan gjenbrukes. 

• Bruk media: Positiv oppmerksomhet i media 

kan gjøre det lettere å få prosjektstøtte. 

5.2 Kommunale aktører 

5.2.1 Hva kan kommunale aktører bidra med? 

5.2.1.1 Oppmyking av regelverket 

• Midlertidige prosjekter er en prosess og ikke 

et ferdig resultat, og regelverket bør fange opp 

dette. Hvilke krav stiller man til midlertidige 

vs. permanente prosjekter? 

5.2.1.2 Organisering av midlertidige prosjekter 

Lokale myndigheter har ofte større mulighet enn 

eiendomsutviklere til å være på stedet i hverdagen 

og ha den løpende kontakten med de midlertidige 

leietakerne/utøverne. De har god kunnskap 

om lokale forhold og beboerne på stedet, og kan 

være et bindeledd mellom eier, midlertidige brukere 

og lokale behov. Lokale myndigheter kan: 

• Etablere en arena som kobler midlertidige 

aktører, eiendomsutviklere og lokale behov 

med eiere av avventende tomter eller tomme 

bygninger på stedet.

• Ha kunnskap til å være en støttespiller overfor 

de midlertidige aktørene. Bidra med informasjon 

og rådgivning. 

• Gjøre det oversiktlig og lett å søke om tillatelser. 

• Etablere tverrfaglige prosjektorganisasjoner 

innad i kommunen. 

«Få med deg alle aktører i et område og lag 

et felles planprogram. På denne måten får 

alle aktører spilt inn sine forventninger samtidig 

som planprogrammet kan hjelpe til å 

bygge opp om den prosessen som er i gang. 

Det som starter som en midlertidig prosess 

må ha en plass i det langsiktige». 

Trude Mette Johansen, Prosjektleder for 

Groruddalens prosjektkontor på Veitvet 

5.2.1.3 Gi incentiver, stimulere til midlertidige 

aktiviteter 

• Koble mennesker i kommunen med hverandre. 

• Gi incentiver til grunneiere som åpner opp for 

midlertidig bruk på eiendommer. 

• Gjøre egne eiendommer eller tomter som ikke 

brukes tilgjengelige for midlertidig bruk der 

dette er mulig. 

• Skape tidslommer i planleggingen. 3 Eksempelvis 

ved å være oppmerksom på hvordan overgangsområder 

i byen kan benyttes midlertidig. 

• Opprette et fond for å støtte prosjekter som 

genererer byliv, eller utlyse idékonkurranser 

hvor de beste prosjektene blir permanente. 

«(…) Kan byplanleggere med fordel sette farten 

ned slik at midlertidige byrom kan brukes 

som et strategisk verktøy i forhold til å skape 

merverdi for et byutviklingsprosjekt?» 4 

Nicolai Carlberg, Hausenberg 

5.2.2 Hva må kommunale aktører være 

oppmerksomme på? 

• Hva slags rammer gis midlertidige prosjekter? 

• Er det rom for å fange opp og videreutvikle 

det som utvikler seg underveis i en prosess? 

• Kan man utarbeide «robuste» planer fremfor 

detaljerte i utvalgte områder? Det vil si gi retningslinjer, 

men åpne for utvikling underveis. 

Hva må bestemmes? Hva kan stå åpent? 5 

• Synlige små suksesser kan være viktige; kortsiktige 

tiltak kan skape nødvendig entusiasme 

rundt langsiktige prosjekter. 

• Er det forståelse på tvers i kommunen for 

å jobbe med midlertidige aktiviteter? 

• Hvem har ansvar for å vedlikeholde de 

midlertidige byrommene/prosjektene? 

39 

5.0 Aktører 

City Manager, Trondheim. Trondheim kommune har en fellesportal for brukere av de offentlige rommene i 

byen. Her kan arrangører søke om lån av utendørs byrom i Trondheim til festivaler, stands, parader, demonstrasjoner 

m.m. (www.citymanager.no). På nettsiden kan arrangører også finne bilder, kart og annen nyttig 

informasjon. Bildet er fra en tverrpolitisk aksjon i Trondheim sommeren 2011. Foto: Hege J Tunstad.

40 

5.0 Aktører 

Mamis, bakgård etter stunt. Arkitekt: Rintala, Eggertsen og Sondresen. Foto: Tom Riis 

Mosaikkprosjektet, Skien kommune 

I Skien kommunes kommunalområde «Utvikling 

& kultur» bruker man blant annet midlertidige 

aktiviteter til å vise hva kulturbasert byutvikling 

betyr i praksis for byrommene. Stikkord her er 

sammenhengen mellom mennesker, byrom og 

byliv. Et eksempel på arbeidsmåten er Mosaikkprosjektet 

som blant annet handler om å utvikle 

byens bakgårder til hyggelige byrom: 

Et eksempel på arbeidsmåten i Mosaikk er 

Mamis-prosjektet hvor arkitektene Sami Rintala, 

Dagur Eggertsen og Sverre Sondresen forvandlet 

bakgården til Invest as over natten. Arkitektene 

har i forlengelse av dette tegnet et forslag til en 

ny type bolig som skal kunne åpne en passasje 

mellom bakgårdene. 

«Før endring, må tanker finnes. Mosaikk kan 

beskrives som mental urbanisme – en metode 

der tankene og ideer utprøves fysisk i forkant 

av en større byfornyelse i Skien. Mental 

urbanisme dreier seg om å få ideer og tanker 

ut i liv. Hvordan skal mulighetene for en by 

gjøres synlig? Brikke for brikke, testes ideer 

ut for hvordan en gammel by kan gjenbrukes 

for fremtiden» 

Laurie Smith Vestøl, prosjektleder for Mosaikk 

Mamis, bakgård før stunt. Foto: Skien kommune

41 

5.0 Aktører 

Midlertidig kafé på torgplan på Veitvet senter. Utforming ved Play Me Design – en av de midlertidige 

leietakerne på senteret. Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg 

Veitvet senter, Oslo 

På Veitvet senteret i Oslo brukes midlertidige 

aktiviteter som hjertestarter i en omdannelsesprosess 

hvor visjonen er å gjøre senteret til en 

viktig møteplass på Veitvet og i Groruddalen. 

Midlertidige aktiviteter brukes til å jobbe med 

omdømme, til å utprøve nye konsepter og til 

å gi nye tilbud til folk på stedet. Målet er at ordet 

sprer seg, at det testes ut midlertidige tiltak som 

kan vise vei for permanent ending, bygningens 

markedsverdi øker, og at flere leietagere viser 

sin interesse slik at en oppgradering av senterbygningen 

er mulig i et 10-års perspektiv. 

Organisering: Eier leier ut gratis lokaler til ulike 

kreative aktører som bidrar til transformasjonen 

gjennom deltakelse i arbeidsgrupper knyttet til 

midlertidige aktiviteter, fysisk transformasjon og 

fremtidig nærmiljø og kultursenter. De midlertidige 

leietakerne har jevnlig møter med bydelen 

og møter eierne på arbeidsgruppemøter og fellesmøter. 

Eierne betaler bydelen for å drive prosessen 

fremover og lar bydelen sette i gang midlertidige 

prosjekter som bygger opp om de langsiktige 

planene. 

– Det er en fordel at prosjektet drives av områdeløftet 

Veitvet-Sletteløkka som ligger under 

Groruddalssatsingen. Groruddalssatsingen 

har et bredt mandat innen samfunnsutvikling i 

området. Bydelens prosjektkontor for områdeløftet 

«stikk-innom» ligger på torgplanet på 

Veitvet senter. Områdeløftet jobber også tett 

på planmyndighetene og etatene i kommunen, 

sier Trude Mette Johansen, prosjektleder fra 

bydelen i arbeidet med Veitvet sentrum. 

– Hva er mekanismene som får det til å fungere 

her? Hva slags brukere vil du ha? På Veitvet har 

det vært viktig å finne de rette menneskene og 

sette sammen en gruppe av kreative aktører 

som kunne bidra med sin kompetanse, sier 

Johansen. 

– De midlertidige leietakerne bør ha ulik kompetanse 

som prosjektet trenger, og det må kunne 

oppstå synergier mellom kunnskapen den 

enkelte besitter. På Veitvet ønsket vi folk inn 

som kunne skape aktivitet, og for eierne var 

det dessuten viktig at vi knyttet til oss fagmennesker 

som kunne bidra med kunnskap til den 

fysiske utviklingen av senteret, sier Johansen. 

Erfaringen så langt er at det har vært en fordel 

ikke bare å ha gründere, men også å knytte til 

oss mennesker med kunst og kulturbakgrunn. 

Ifølge Johansen er det også viktig å knytte 

beboernes engasjement og ønske om aktivitet 

opp mot prosessen. 

– Respekt for hverandres mål og tillit mellom 

aktørene er viktig. Man må enes og alle parter 

må gi og ta. Det må gis rom for utprøving. 

Utfordringen i slike prosesser blir å forene 

ulike mål avslutter Johansen. 

Les mer på kryss.no om hvordan andre kommunale 

aktører har lagt til rette for midlertidige 

aktiviteter

42 

5.0 Aktører 

5.3 Eiendomsutviklere 

En grunneier er en sentral aktør når det gjelder 

muligheten for å jobbe med midlertidige aktiviteter. 

Vedkommende kan i kraft av å være grunneier 

stille bygninger og rom til disposisjon for 

midlertidige aktiviteter. 

5.3.1 Hva kan en grunneier eller 

eiendomsutvikler bidra med? 

• Stille lokaler, tomter, uterom eller fasader til 

disposisjon midlertidig 

• Vurdere husleien: Midlertidige brukere har 

som regel ikke mulighet til å betale en høy leie 

• Spisskompetanse på prosjektutvikling 

• Kontakter og nettverk 

• Kompetanse på forretningsvirksomhet 

5.3.2 Hva må en eiendomsutvikler være 

oppmerksom på? 

Hvem er de midlertidige aktørene? 

• Hvilke type kompetanser vil man ha inn i 

prosjektet og hvorfor? 

Prosess vs. produkt: 

• Se midlertidige aktiviteter som en utviklingsprosess 

og ikke et ferdig forretningsprodukt. 6 

Sett i et økonomisk og kulturelt perspektiv 

skal det betraktes som en investering i ny 

kunnskap, og i utvikling av eiendommen. 

• Kortsiktige økonomisk logikk kan ha en ekskluderende 

effekt på eksperimentelle og midlertidige 

prosjekters sosiale og inkluderende 

karakter. 7 

• Involvering i prosessen kan skape forventninger 

hos brukerne, noe som er viktig å være 

oppmerksom på ved oppstart og den dagen 

prosjektet skal avsluttes. 

Kontrakter: 

• Sørge for å ha klare betingelser for bruk og 

varighet på den midlertidige aktiviteten. 

Økonomi og ressurser: 

• Avklare økonomiske forutsetninger tidlig. 

Hva slags verdier og ressurser bidrar de ulike 

aktørene med? 

• Forretningsplan som omhandler finansiering. 

5.3.3 Spesifikt for offentlige og kommunale 

eiendomsutviklere 

• Muligheter innenfor eget mandat: En offentlig 

eiendomsutvikler må ha interessenter som 

kan bruke eiendommen innenfor de rammene 

man har til rådighet. Offentlige og kommunale 

eiendomsutviklere vil alltid ha mandater 

som er politisk styrt. 

Windsails er oppført i Ørestaden i Danmark og er en del av LYSLYD prosjektet (www.lyslyd.com) som 

siden 2008 har skapt en rekke kunstverk i kommunene som er med i prosjektet. Arkitekten Jes Vagnby har 

laget WINDSAILS etter en idé af kunstneren Charles Morrow. Foto: Peter Sørensen

43 

5.0 Aktører 

Kunsthall Oslo AS åpnet i september 2010 i KLP-byggets 1. etasje Foto: Bjørvika Utvikling AS 

Bjørvika Utvikling 

Bjørvika Utvikling AS satser på kunst i utviklingen 

av Bjørvika 8 og mener det er viktig å satse på 

både permanente og temporære kunstuttrykk, 

fordi de fyller ulike roller og funksjoner og har 

ulike kvaliteter i utviklingen av den nye bydelen i 

Bjørvika. Mens permanente verk får en bestandig 

form som er identitetsskapende for området, 

innebærer temporære verk en utskifting, utvikling, 

nye hendelser og nye kunstnere. Temporære 

verk kan i noen tilfeller fungere som en kommentar 

til utviklingen i bydelen. Dette bidrar forhåpentligvis 

til å skape et byliv i Bjørvika som kan 

appellere til et publikum som ikke like lett engasjeres 

av mer tradisjonelle kunstuttrykk. 

Bjørvika Utvikling AS vedtok i sin kunststrategi å 

etablere en kunsthall i Oslo for å sikre temporære 

kunstuttrykk, organisering og koordinering av 

kunst i Bjørvika. Kunsthall Oslo åpnet i september 

2010 og er en ikke-kommersiell kunstformidlingsinstitusjon. 

Den fungerer som et utstillings- og 

visningssted. I tillegg til å vise kunst bistår Kunsthall 

Oslo også andre kunstinitiativer i Bjørvika, 

og har både blitt et kompetanseorgan og kunnskapssenter 

for kunst i Bjørvika og Oslo. 9 

Pil Galia performance: WE – en elektronisk konsert med Pil and Galia Kollectiv (29.8.2010). Foto: Will Bradley

44 

5.0 Aktører 

Midlertidig plass på Tullinløkka i Oslo. Landskapsarkitekt: Sundt og Thomassen AS. Foto: Ivan Brodey 

Tullinløkka, Oslo 

Midlertidighet kan være så mye! Noen ganger 

viser ordet til en hendelse, andre ganger til en 

tilstand. Tullinløkka har vært i en tilstand av 

midlertidighet i mange år – til tross for at det har 

vært mange planer for ulike gode formål opp 

gjennom tidene. Problemet har vært at man ikke 

kunne bli enige. Argumenter for og imot planer 

og ideer har tatt utgangspunkt i arkitektur, byutvikling, 

kulturhistorie, hensynet til omliggende 

bygninger eller rett og slett i behov for aktiviteter 

i nærmiljøet – men ingen forslag har fått tilstrekkelig 

tilslutning hos kommunale myndigheter, 

eiere eller mannen i gata. 

Tullinløkka er en omstridt og byplanmessig viktig 

plass i Oslo. Staten kjøpte løkka i 1837 av Claus 

Tullins enke. Området var da et stort åpent område 

som midlertidig ble benyttet til lek, ballspill, 

skøytebane, «Velocipedridning», forsamlingsplass, 

demonstrasjoner m.m. Nye lokaler for 

Norges Geografiske oppmåling, oppført i 1876, 

delte området i to og i 1881 til 1924 ble det bygget 

et skulpturmuseum (senere Nasjonalgalleriet) på 

deler av gjenværende tomt. I 1883 rommet plassen 

«Den norske industri- og kunstutstilling» med 

2.245 utstillere. I 1902 ble Historisk museum ferdigstilt 

på deler av området og plassen mellom

Nasjonalgalleriet og Historisk museum ble igjen 

brukt til ulike midlertidige formål. I 1938 ble 

Tullinløkka anlagt som en midlertidig parkeringsplass. 

Senere har bl.a. kommunens trafikketat 

fremmet forslag om parkeringshus, og det vært 

avholdt arkitektkonkurranser for utvidelse for 

Nasjonalmuseet. Utbygging i den skala det ble 

foreslått var umulig å realisere. I stedte ble plassen 

leiet ut til Nasjonalmuseet som i 2005 fikk 

bygget en midlertidig kunsthall og brukte plassen 

for utstillinger. I 2009 ble det fremmet planer 

om nytt Nasjonalmuseum for kunst, arkitektur 

og design et annet sted i Oslo og leieforholdet 

opphørte i 2010. 

Statsbygg som eier på vegne av staten bestemte 

seg deretter for en midlertidig oppgradering slik 

at det 6,5 daa store området kunne tilrettelegges 

for byens befolkning inntil endelig bruk blir 

avklart. 27. november 2011 ble plassen åpnet – 

denne gang tilrettelagt som et vakkert byrom til 

atspredelse og rekreasjon – en rolig plett hvor 

byens borgere kan slappe av i rolige, grønne 

omgivelser og hvor travle byboere kan ta en pust 

i bakken. Så er det på nytt rom for lek og ballspill, 

torgvirksomhet, ulike arrangementer, treningsplass 

for et danseakademi og utstillinger på 

Tullinløkka. Ringen er sluttet - så lenge det varer. 

Denne gangen har imidlertid midlertidigheten 

fått en bevisst gjenbruksprofil og belysning, vegetasjon, 

benker, stein og masser kan gjenbrukes 

andre steder når det er bestemmes hva plassen 

skal tilrettelegges for. 

45 

5.0 Aktører 

Åpning av midlertidig plass på Tullinløkka i Oslo. Foto: Mirjana Rødningen, Statsbygg

46 

5.0 Aktører 

PLUG N PLAY, midlertidig bane for ballspill. Foto: By & Havn 

PLUG N PLAY, Danmark 

PLUG N PLAY er en midlertidig urban aktivitetspark 

i den nye bydelen Ørestad Syd i København 

som ble åpnet i 2009. Prosjektet ligger på en 

byggetomt som var midlertidig ledig. Grunneier 

By & Havn betrakter prosjektet som et strategisk 

byutviklingsverktøysom skal virke på flere plan, 

herunder 10 : 

• være katalysator for byliv i området 

• gi et urbant sportstilbud til lokale og eksterne 

utøvere 

• bidra til å trekke nye mennesker til stedet 

• generere nye fortellinger fra en ny bydel til 

resten av byen 

• gjøre den nye bydelen mer attraktiv 

Anlegget 11 rommer 25.000 kvadratmeter, er multifunksjonelt 

og åpent hele døgnet. Det består av 

ulike spesialdesignede baner for utøvere innen 

henholdsvis rulleskøyter, parkour, basketball, 

volleyball, fotball og dirt-jump sykling. I tillegg 

rommer anlegget 60 økologiske parsellhager. 

Prosjektet har kostet 15 millioner danske kroner. 

By & Havn bidrar med 10 millioner, mens fem 

millioner kommer fra Nordea fonden, København 

kommune og Lokale- og Anlægsfonden gjennom 

søknader fra de ulike foreningene. 

Ulike interessenter har gitt input til hva slags 

aktiviteter anlegget burde romme og hvordan 

designprosessen og driftsfasen best kunne organiseres. 

Lokale sportsforeninger har vært aktivt 

involvert i utformingen av anlegget og har inngått 

samarbeidsavtaler med By & Havn som gir dem 

rettigheter til bruk av stedet. I motytelse skal de 

gjennomføre fire åpne arrangementer hvert år 

samt selv dekke utgifter til vann og elektrisitet. 

Foreninger og eier har jevnlige brukermøter. 

Tidsramme: minimum fem år, med mulighet for 

forlengelse. 

Hvordan er erfaringene med prosjektet så langt? 

I en evaluering av prosjektet fra 2010 12 er hovedkonklusjonene 

disse: 13 

• Anlegget trekker brukere til bydelen som 

ellers ikke ville kommet dit. 

• Anlegget har et regionalt oppland i kraft 

av sin spesialisering og kvalitet.

47 

5.0 Aktører 

PLUG N PLAY, spesialdesignet bane for rulleskøyteutøvere. Foto: By & Havn 

• Det genereres liv på anlegget, men ikke 

så mye omkring. 

• Anlegget skaper sterke og positive førstegangsopplevelser. 

• Organisasjon og designprosess har gitt sterkt 

eierskap til prosjektet. 

• Toaletter og liknende servicefunksjoner 

vil kunne styrke anlegget. 

• Flere (lokale) bylivsfunksjoner kan skape mere 

liv omkring anlegget. 

• Sterkt identitetsskapende. Nyanserer 

bildet folk har av Ørestaden. 

PLUG N PLAY, midlertidige økologiske parsellhager anlegges. 

Foto: By & Havn 

PLUG N PLAY, midlertidige hager i bruk. 

Foto: By & Havn

48 

5.0 Aktører 

«The Rope Show». Et av tre midlertidig byrom i Carlsberg Byen i København. Skogen av tau er i konstant 

endring, både som kunstverk og som inspirasjon til lek og fysisk aktivitet. Tauene svaier i vinden og fremstår 

som en levende organisme samtidig med at knuter og selvskapte husker vitner om, og inspirerer til fortsatt 

fysisk aktivitet og utvikling. Arkitekt: Keinicke Overgaard (www.koark.dk). Foto: Peter Nørby 

Åpning av Tap E plass. Et av tre midlertidig byrom i Carlsberg Byen i København. Arkitekt: Primus/Streetmovement 

har laget trebjelkene, Keinicke Overgaard har laget kafeen og pålene. Foto: Peter Nørby

49 

5.0 Aktører 

Midlertidige byrom. Carlsberg Byen, 

København 

Effektivisering av produksjonen gjorde at Carlsberg 

bryggeriet i 2006 flyttet store deler av produksjonen 

fra en sentral lokalisering i København 

til Frederica. Med utflyttingen ble det mulig 

å utvikle en ny bydel i en attraktiv del av København. 

14 Parallelt med at Carlsberg eiendom la 

langsiktige planer for den nye bydelen, bestemte 

eiendomsselskapet seg for å bruke området midlertidig. 

Dels ved å leie ut lokaler til midlertidig 

brukere med korte leiekontrakter og relativt lav 

leie, dels ved å etablere tre midlertidige byrom. 

Da byrommene 15 ble åpnet i 2010 var 64 lokaler 

midlertidig leid ut til mindre kreative næringer og 

enkelte større institusjoner. 16 

Byrommene blir værende i fem år og målet er at 

de skal invitere til bevegelse, liv og aktivitet i 

området mens bydelen vokser frem. 

Lokale- og Anlægsfonden, Realdania og Københavns 

kommune tok, sammen med Carlsberg 

Eiendom, initiativ til etablering av tre nye byrom. 

Gjennom en konkurranse ble tre team plukket ut 

til å realisere sine forslag. Prosjektene har en 

samlet kostnadsramme på syv millioner danske 

kroner. Byrommene utgjør til sammen 25.000 

kvadratmeter, er åpne for alle og kan brukes på 

ulike måter. Mens byggherren Carlsberg Eiendom 

håper at byrommene skal øke bydelens verdi og 

gjøre den interessant for investorer, ønsker kommunen 

å gjøre seg erfaringer med byrommenes 

evne til å kick-starte byliv og skape aktivitet. 17 

Et av funnene i en fersk evaluering 18 av plassene 

er at jo mer byrommet tilpasses til en bestemt 

funksjon, jo mer trofaste blir plassens brukere og 

jo mer tid bruker de på plassen. Boble Plass er et 

eksempel. 

Les mer på kryss.no om hvordan andre 

eiendomsutviklere har benyttet midlertidige 

aktiviteter.

50 


” 

Hvis noe i det midlertidige fungerer, 

kan det videreføres i de langsiktige 

planene? 

Kunstby NDSM, Amsterdam. Foto: Lasse Andersson

6.0 Fra idé til midlertidig prosjekt 

6.1 Ulike situasjoner – konteksten 

legger føringer 

Som vi har sett kan midlertidige aktiviteter være 

alt fra kortvarige byromsprosjekter (skatepark på 

Vestbanetomten) til en strategisk måte å jobbe med 

steds- og eiendomsutvikling på (Køge). Avhengig 

av tid og sted vil aktørene variere og ha ulik dagsorden 

og grunner til å gå inn i et prosjektsamarbeid. 

Det vil påvirke hva slags behov de har og 

hva de vektlegger i et samarbeid. Under gis noen 

tips til praktisk gjennomføring av, og samarbeid 

om et prosjekt. Alt etter situasjon vil noen punkter 

være mer eller mindre relevante. Selv om tipsene 

er tenkt for midlertidige prosjekter spesielt, fungerer 

mange også som en mer generell påminnelse 

om hva som er viktig å huske på når myndigheter, 

grunneiere og/eller eiendomsutviklere og sivile/ 

private aktører skal samarbeide om et prosjekt. 

6.2 Forhåndsavklaringer 

Hvorfor – hva er målet? Hva skal gjennomføring 

av prosjektet føre til? 

• Teste ut et kulturelt og kreativt område? 

• Etablere nye offentlige rom? 

• Eiendomsutvikling? 

• Skape oppmerksomhet om en prosess eller 

markedsføre et sted, prosjekt, bedrift eller 

organisasjon? 

• Skape debatt? 

• Utnytte ventetiden i et transformasjonsområde 

aktivt? 

• Fylle tomme lokaler? 

6.3 Deltakere/utøvere 

• Hvem deltar på et overordnet aktørnivå? 

Hvilken kompetanse og økonomi bidrar 

de med? 

• Hvilke ildsjeler/innovatører er sentrale 

med hensyn til å kunne skape koblinger 

til relevante nettverk? 

• Lokale interesser og initiativ? 

• Andre interessenter? 

• Kommune/fylke? 

6.4 Forankring og forventningsavklaring 

• Hvor er prosjektet forankret? 

• Hvilke forventninger og mål har de 

midlertidige aktørene? 

• Hvilke forventninger og mål har grunneier 

eller initiativtaker? 

• Forstår brukerne av de midlertidige prosjektene 

og andre parter at de er midlertidige? 

6.5 Rolle og ansvarsfordeling 

• Er ansvarlige godt informert? 

• Har sentrale personer myndighet til å ta 

beslutninger? 

• Hvordan er samarbeidet innad i kommunen 

mellom de ulike nivåene? Forstår de som 

bevilger midler hva de som jobber med de 

midlertidige brukerne trenger? Har de som 

utvikler prosjektet overblikk og strategisk 

forståelse? Klarer man å formidle intensjonene 

opp i systemet mot overordnede aktører og 

mot brukerne? 

6.6 Kontrakter 

• Klare juridiske avtaler som sikrer begge 

parters interesser. Kontraktene må vise når 

den midlertidige aktiviteten starter og slutter 

• Hvordan vedlikeholdes og driftes midlertidige 

prosjekter? Hvem har ansvar? Er det behov 

for å inngå formelle partnerskap for utvikling 

og drift av et prosjekt 1 ? 

6.7 Organisering av prosessen 

• Intern kommunikasjon: Hvordan deles informasjon 

mellom de involverte? Hvordan tas 

beslutninger? Hvordan løses konflikter? 

• Kommunikasjonsplan: Hvordan formidles 

informasjon om prosjektene utad? 

• Prosesskart (grov fremdrift, hvem gjør hva 

og når) 

• Rammer: Hvordan utvikler prosjektet seg 

best, – fritt eller når de styres? 


51

52 


«Rammer er nødvendige for å sikre en viss 

kvalitet i prosjektene, samtidig er en balanse 

mellom åpenhet og retning nødvendig hvis man 

skal lykkes med å utnytte de ulike ressursene 

forskjellige aktører bidrar med best mulig 1 » 

Lars Holten, direktør i Carlsberg Eiendom 

6.8 Målgruppe 

• Hvem er målgruppen for prosjektet? 

6.9 Lokalisering 

• Finnes det interessante områder på et sted 

hvor utviklingen har stoppet opp eller hvor 

det foreligger planer for ny utvikling? Er det 

spesielle bygninger, plasser, bydeler eller 

byområder som peker seg ut? 

6.10 Rammebetingelser 

Er det spesielle ting du må være oppmerksom på 

når du skal starte opp et midlertidig prosjekt på 

stedet? Er nødvendige tillatelser gitt? 

• Hvem er grunneier? Hva er deres perspektiv, 

behov, ansvar m.m.? 

• Hvis offentlig bygg: Hva er den offentlige eiendomsutvikleren 

sitt mandat, dvs. hvilke regler 

må du operere innenfor? 

• Hva slags tillatelser trengs generelt for å sette 

i gang prosjektet? Er det planmessige begrensninger 

eller restriksjoner i bygningsmassen 

som man må ta hensyn til ved midlertidig 

bruk? 

– Hvilke midlertidige tiltak krever søknad 

eller tillatelse? 2 

– Foreligger det vernebestemmelser? 

– Hva er området regulert til? (formål, 

mulighet for bruksendring m.m.) 

– Innebærer tiltaket støyproblematikk, 

kreves nabovarsel 3 ? 

– Hva er teknisk standard på bygninger 

ihht. myndighetskrav? 

– Finnes tilgang til vann, elektrisitet, sikkerhet 

i forbindelse med installasjoner, rømningsveier 

m.m.? 

Kunstutstillingen «Walk This Way» er skapt til 

de nye offentlige rommene langs «Tråden» 

og er en del av Køge Kysts «Etappe 0» prosjekt. 

Foto: Køge Kyst 

6.11 Forholdet mellom det midlertidige 

og det permanente: 

• Har det liv som skapes midlertidig noe å gjøre 

med det som skal komme etterpå? 4 

• Hvis noe i det midlertidige fungerer, kan det 

videreføres i de langsiktige planene? 

• Har man kommunisert tydelig prosjektets 

midlertidige karakter internt og eksternt? 

6.12 Søknad og finansiering 5 

• Hvem støtter prosjektet? Er det behov for 

eksterne finansieringskilder? Tenkes prosjektet 

bredt – eller søkes det bare på kulturbudsjetter? 

6 

• Er søknaden skreddersydd til den aktuelle 

aktøren? Hva er de ulike aktørene opptatt av 

(eksempelvis kommunen, private støttespillere, 

Norsk kulturråd med flere)? Hva kan 

hver enkelt bidra med? Hvordan taler man 

deres språk?

Kilder 

Litteraturreferanser 

Andersson, L (2010): «Byen som et laboratorium for kulturen og de 

kreative iværksættere». Forskningsarbeid bestilt av Statsbygg. 

Døssing, D & Friis, F (2009): Musicon – et casestudie af en midlertidig 

planlægningsstrategi i praksis. Roskilde: Roskilde Universitet. 

B. Joseph Pine, James H. Gilmore: The Experience Economy (1999): 

Work Is Theater & Every Business a Stage: Harvard Business Press. 

Christiaanse, Kees (2002): The City as a Loft. The International review 

of Landscape Architecture and urban design (Topos) nr 38/02. 

Amsterdam: Callwey Verlag. 

Clemmesen, T J Daugaard M og Nielsen T (2011): «Otte principper 

for kvalificering af urbane landskaper». Byplan nr.2/2011. 

Florida, R (2002): The Rise Of The Creative Class: And How It’s 

Transforming Work, Leisure, Community and Everyday Life. 

New York: Basic Books. 

Hausenberg (2008): «Midlertidige aktiviteter», Hausenberg eget forlag. 

Hausenberg (2011a): Midlertidige byrum på Carlsberg – evaluering, 

Hausenbergs eget forlag. 

Hausenberg (2011b): Evaluering av PLUG N PLAY, Hausenbergs 

eget forlag. 

Jacobs, J (1961): Life and Death of Great American Cities. New York: 

Random House. 

Larsen, J L (2007): Politisk urbanitet : Projekter, planer, protester 

og Supertanker på Krøyers Plads, Ph.D.-afhandling. Roskilde: 

Roskilde Universitet. 

Reijndorp, A, Hajer, M (2002): In Search of the New Public Domain. 

Rotterdam: Nai Publishers. 

Studio UC/K Overmeyer (red) (2007): Urban Pioneers. Temporary 

Use and Urban Development in Berlin. Berlin: Jovis Verlag. 

Thomsen A B, Schulze, P, Carlberg, N (2011): «Midlertidig byliv 

– hvorfor det?». Byplan nr.2/2011. 

Internett-sider 

Brandt, Jens m.fl. (2008): «Urbane brakzoner og trøffelsvin 

– om det uformelles rolle i byutvikling». 

www.supertankerinfo.files.wordpress.com/2011/10/urbanebrakzonertrc3b8_web.pdf 

Büro Detours 

www.detours.biz/ 

Carlberg, N (2009): «Nætverksmøde #1 – midlertidige aktiviteter 

i byomdannelse», Roskilde. 

www.byplanlab.dk/plan09/www.plan09.dk/NR/rdonlyres/ 

F61E825D-E25C-468D-86AB-8808F131D25F/0/Opsamling01.pdf 

Carlberg, N (2011): «Midlertidighed anno 2011». Foredrag holdt på 

konferansen «Midlertidighed på godt og ondt», 8. februar 2011 i 

regi av 2200Kultur i samarbeid med Dansk Byplanlaboratorium 

www.byplanlab.dk/sites/default/files1/Midlertidigeaktiviteter 

NicolaiCarlberg.pdf 

Davis, Trevor (2009): «Kulturlivets perspektiv på det midlertidige» 

www.byplanlab.dk/plan09/www.plan09.dk/NR/rdonlyres/ 

F61E825D-E25C-468D-86AB-8808F131D25F/0/Opsamling01.pdf 

Indenrigs- og Socialministeriet (2009): «Mental Byomdannelse – 

midlertidig anvendelse som kick starter for en omdannelsesproces». 

www.sm.dk/data/Lists/Publikationer/Attachments/396/Mental%20 

Byomdannelse%20singelpages%20lav%20opl%C3%B8sning-1.pdf 

Jørgensen, K F (2011): «Temporære byrom – og midlertidighet som 

strategi i plan legging». Rapport utført for Fremtidens byer. 

www.regjeringen.no/upload/subnettsteder/framtidens_byer/ 

Byrom/Studentoppgave2011_Kristina_Jorgenden/Temporare 

byrom_oppdatert13092011.pdf 

Kontoret for Kunst i byen 

www.ballerup.dk/get/60489.html 

København kommune, Teknik- og miljøforvaltningen (2009): 

«Mulighed for midlertidige anvendelser» 

www.kk.dk/~/media/7E735A8EE28D424A8CD0C1B26C32438B.ashx 

«Lyslyd prosjektet» (Danmark) 

www.lyslyd.com 

Lønstrup, A (2010a): «Et vellykket eksperiment» 

www.carlsbergbyen.dk/nyheder/252/et-vellykket-eksperiment/ 

Lønstrup, A (2010b):«Midlertidighed er et must» 

www.carlsbergbyen.dk/nyheder/255/midlertidighed-et-must/ 

Madsen L J, von Müllen, Louise (2011): «Midlertidighed som 

borgerinddragelse» 

www.reflectivecity.org/post/4639350177/midlertidighedsom-borgerinddragelse 

Madsen, T S (2011) 

www.kryss.no/pub/kryss/about/?aid=2289&cid=2246 

Nettsted om kulturplanlegging 

www.kryss.no 

Plan- og bygningsloven (PBL) 

www.lovdata.no/all/nl-20080627-071.html 

Pløger, J (2008): «Flydende planlægning» 

www.byensrum.dk/aktiviteter_presse/documents/JohnPloeger- 

Flydendeplanlaegning.pdf 

Svartlamon 

www.svartlamon.org 

Urban Catalyst (2001 – 2003): Urban Catalyst Research Report (2003) 

«Synthesis». 

www.templace.com/think-pool/index.html 

Whoni, A (2008): «Planleggingens utfordringer». Foredrag holdt 

på Samplan, Stavanger 24.11. 2008. 

www.samplan.no/upload/118464/whoniutfordr.pdf 

Wikipedia 

www.wikipedia.no 

Ørestad Nord Gruppen 

www.orestadnordgruppen.dk 

53 

Litteraturliste

54 

Fotnoter 

Fotnoter 

Forord 

1 I samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning og 

Arkitekthøgskolen i Oslo 

2 Teksten i kapittel 1 er basert på en bearbeidet og forkortet versjon 

av et forskningsarbeid Statsbygg har bestilt av Lasse Andersson. 

Teksten om prosjekt Plattform 4 i kapittel 5 er hentet fra det samme 

arbeidet. Mindre tekstutdrag fra Anderssons forskningsarbeidet 

har også blitt brukt i kapittel 2, 3, 4, og 6. 

Kapittel 1 

1 Florida, R (2002) «The Creative Class». 

2 B. Joseph Pine, James H. Gilmore (1999). 

3 Florida, R (2002). 

4 I følge den norske utgaven av Wikipedia oppfattet Maslow de tre 

nederste nivåene som såkalte mangelbehov som oppstår når 

organismen mangler noe. Disse manglene eller behov virker som 

drivkrefter for prosesser som foregår inntil behovet er dekket. Disse 

behov kalles også for homøostatiske da de oppstår når personens 

homøostase/likevekt er forstyrret, og fordi de forsvinner når 

homøostasen er gjenopprettet. De to øverste nivåene anså Maslow 

for å være fylt med vekstbehov. Mangelbehovene kan mettes og på 

den måte står de i motsetning til de to øverste behovsplan som ikke 

kan mettes. Mangelbehovene er normalt de sterkeste og det betyr at 

behovene for selvhevdelse og for selvrealisering trår i bakgrunnen 

hvis ett eller flere av mangelbehovene ikke er dekket. Les mer om 

Maslows behovspyramide på http://no.wikipedia.org/wiki/ 

Maslows_behovspyramide 

Kapittel 2 

1 De urbane pionerne (Studio UC/Overmeyer, K (red.) (2007) er 

en betegnelse på kreative aktører som gjerne tar i bruk ubrukte 

områder i byen og skaper de første aktivitetene uten de store 

kommersielle baktanker. Det har vist seg at denne gruppen aktører 

spiller en viktig rolle i bymessige transformasjonsprosesser. 

2 Sitat fra Weekendavisen (2008), hentet fra «Mulighed for 

midlertidige anvendelser», København kommune, Teknikog 

miljøforvaltningen. 

3 Madsen, T S (2011). 

4 Studio UC/Overmeyer, K (red.) (2007). 

5 Whoni (2008): «Planleggingens utfordringer». Foredrag holdt 

på Samplan, Stavanger 24.11. 2008. 

6 Pløger (2008): «Flydende planlægning». 

7 Basert på et utvalg av kategoriene nevnt i Urban Catalyst Research 

Report (2003) «Synthesis». For en oversikt over alle kategoriene, 

se side 14-15. 

8 http://no.wikipedia.org/wiki/Svartlamon 

9 Projektideen ble skapt av Ørestad Nord Gruppens (ØNG) 

arbeidsgruppe for bymessige fellesarealer. Prosjektet ble siden 

videreutviklet av ØNGs prosjektmedarbeidere i dialog og 

samarbeid med ØNGs arbeidsgruppe, Grunneier fore ningen 

Ørestad Universitetskvarter, Mikadohouse aps/Myhlenberg og 

København kommune. 

10 Les mer på bloggen til The Green Dots: www.threegreendots. 

wordpress.com/2011/08/26/international-parking-day/ 

Kapittel 3 

1 Clemmesen T J, Daugaard M og Nielsen T (2011): 

«Otte principper for kvalificering af urbane landskaper». 

Byplan nr.2/2011. 

2 Jf. museumsreformen. 

3 Whoni (2008). 

4 Andre faktorer som bidrar til uforutsigbarhet er svingninger i 

eiendomsmarkedet, komplekse eiendomsforhold, høye kostnader 

forbundet med transformasjon av gamle industriområder, politisk 

systems skifte m.m. 

5 Ifølge forskningsprosjektet Urban Catalyst (2003) kan midlertidige 

aktiviteter skape et bindeledd mellom det som var (fortid) og det 

som kommer (fremtid) og slik sett bidra til å aktivisere et sted eller 

en bygnings historie, og potensielt også endre omverdens syn på 

hva et bygg eller et sted var – og hva det kan bli. 

6 Ved oppføring av en ny bydel er utfordringen gjerne at stedet ikke 

har en identitet eller et særpreg og at det ikke finnes møtesteder, 

servicetilbud eller mennesker som bruker området. Hvis man skal 

utvikle steder med ulike potensialer, nettverk og fremtidige brukere 

kan det, ifølge de danske arkitektene i tegnestuen Metopos by- og 

landskabsdesign, derfor være klokt å sette i gang flere prosesser 

samtidig. Tanken er at for å oppnå et ønsket byliv så må bruken av 

et sted og fortellingene fra et sted inngå i tillegg til det fysiske. Jo 

større og mer allsidig den mentale infrastrukturen er, desto større 

er sjansen for at aktiviteter og prosjekter oppstår nedenfra 

(bottom-up). Les mer om hvordan midlertidige aktiviteter kan 

være en måte å jobbe med den mentale utviklingen av stedet i 

«Mental byomdannelse – midlertidig anvendelse som kick starter 

for en omdannelsesprocess» utarbeidet av Tegnestuen Metopos 

by- og landskabsdesign og utgitt av det danske Indenrigs – og 

Socialministeriet (2009). 

7 Plan- og bygningsloven (PBL) 2008, § 5-1 første ledd pålegger 

enhver som retter et planforslag om å legge til rette for medvirkning. 

8 Dette er ifølge Lasse Andersson i tråd med hva urbanisten 

Jane Jacobs uttalte som en kommentar til den modernistiske 

planleggingen på 1960-tallet. En innfallsvinkel til planlegging som 

på mange måter kan sammenlignes med de store kultursatsninger 

i europeiske og nordiske byer på 2000-tallet. Det var – og er – en 

utvikling som har skapt mye flott arkitektur og byplanlegging, men 

som ifølge Jacobs til tider har glemt brukerne og det virkelige livet 

i byen: Cities are an immense laboratory of trial and error, failure 

and success, in city building and city design. This is the laboratory 

in which city planning should have been learning and forming and 

testing its theories. Instead the practitioners and teachers of this 

discipline (if such can be called) have ignored the study of success 

and failure in real life, have been incurious about the reasons for 

unexpected success, and are guided instead by principles derived 

from the behavior and appearances of towns, suburbs, tuberculosis 

sanatoria, fairs, and imaginary dream cities – from anything but 

cities themselves. (Jane Jacobs) 

9 Davis, T (2009): «Kulturlivets perspektiv på det midlertidige». 

Foredrag holdt på nettverksmøte om midlertidighet i bytransformasjon 

27. mars 2009 i Roskilde i regi av Plan09 og Hausenberg. 

10 Lønstrup, A (2011b). 

11 Lønstrup, A (2011a). 

12 Lønstrup, A (2011b).

Kapittel 4 

1 Helgen 25.–27. september 2009 ble en stor hvit ballong med 

påskriften «One fine day, all this will be yours» heist på forskjellige 

steder i Bjørvika. I løpet av disse dagene flyttet den seg langs 

landområdene som i fremtiden skal bli allmenninger og 

havnepromenade. Det var den Hamburg-baserte kunstnerduoen 

Dellbrügge & de Moll som stod bak ballongen. Prosjektet var en del 

av Bjørvika Utviklings temporære utstillingsprosjekt Common 

lands – Allmannaretten. 

2 O.t. prp.nr. 45 2007-2008 s.250. Dersom det midlertidige tiltaket 

skulle være i strid med kravene fastsatt i loven og forarbeidet har 

kommunen, ifølge Karl Inge Rommen i Miljøverndepartementet, 

mulighet til å gi dispensasjon til tiltaket dersom de mener det er 

hensiktsmessig. Rommen påpeker at dispensasjon fra kravet om 

universell utforming eksempelvis kan være aktuelt dersom det vil 

hindre oppføring av et temporært byrom fordi de temporære 

installasjonene ikke er gjennomførbare i forhold til universell 

utforming. 

3 Pløger (2008). 

4 Ifølge Døssing, D & Friis F (2009). 

5 Hausenberg (2011a). 


7 Carlberg, N (2009): «Nætverksmøde #1 – midlertidige aktiviteter 

i byomdannelse». 

Kapittel 5 

1 Studio UC/Overmeyer, K (red.) (2007). 

2 Hausenberg (2008). 

3 Davis,T (2009). 

4 Lønstrup, A (2011a). 

5 Særlig viktig i områder som skal utvikle seg over lang tid og hvor 

målene man setter seg ved oppstart kan risikere å bli utdaterte 

underveis. 


7 Døssing, D & Friis F (2009). 

8 For å oppnå denne målsettingen har BU satt av 20 mill. kroner 

(mer enn 1 % av Bjørvika Infrastruktur AS investeringsbudsjett) til 

kunst. 75 % av kunstbudsjettet skal brukes til permanente 

kunstverk i allmenningene og 25 % til temporære kunstprosjekter. 

9 En av de viktigste ambisjonene til Kunsthall Oslo er å skape et stort 

og sammensatt publikum. På samme måte som biblioteket og 

kinoen er tilgjengelig for et stort publikum, skal kunsthallen skal 

være et offentlig tilgjengelig kunstrom åpent for alle interesserte. 

10 Hausenberg (2011b). 

11 Grunneier By & Havn har skapt anlegget i samarbeid med 

København kommune, Danmarks idrettsforbund, Lokale- og 

Anlægsfonden samt brukerne av anlegget. Kragh- og Berglund 

Landskapsarkitekter har vært rådgivere på prosjektet. 

12 Hausenberg (2011b). 

13 Carlberg, N (2011): «Midlertidighed anno 2011». Foredrag holdt 

på konferansen «Midlertidighed på godt og ondt» 8. februar 2011 

i regi av 2200Kultur i samarbeid med Dansk Byplanlaboratorium. 


15 Boble Plads, Tap E Plads og Ny Tap Plads. 




Kapittel 6 


2 Av pbl § 20-1 bokstav a-m fremgår det hvilke tiltak som krever 

tillatelse: Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller 

anlegg må ikke utføres uten søknad, og eventuelt søknad om 

dispensasjon, som i utgangspunktet er sendt til kommunen på 

forhånd og kommunen deretter har gitt tillatelse jf. § pbl 20-1 

bokstav j. Dersom en midlertidig bygning, konstruksjon eller 

anlegg ikke skal plasseres for et tidsrom lengre enn to år kan likevel 

tiltakshaver selv foreta oppføringen, men tiltaket krever fortsatt 

søknad og tillatelse jf. pbl § 20 20-2 bokstav c). Dersom tiltaket er i 

samsvar med planen kreves ikke nødvendigvis en søknad og 

tillatelse. Dette gjelder blant annet for mindre tiltak i eksisterende 

byggverk jf. pbl § 20-3 bokstav c), mindre tiltak utendørs jf. pbl 

§ 20-3 d) og andre tiltak som kommunen finner grunn til å frita 

søknadsplikten. I henhold til pbl § 20-3 tredje ledd er tillatelse 

heller ikke nødvendig for tiltak som ikke skal stå oppført mer enn 

to måneder jf. pbl §20-1 første bokstav j).Dette punktet gjengis i sin 

helhet med tillatelse fra Miljøverndepartementet og er utarbeidet 

av Karl Inge Rommen fra samme sted. 

3 Det er ikke krav til nabovarsel ved plassering av mindre tiltak eller 

ved plassering av tiltak inntil to måneder. Reglene for nabovarsel 

vil gjelde for tiltak som er søknadspliktige fordi de har en varighet 

som er lengre enn to måneder (Ot.prp. nr 45 2007-2008 s.249). 


5 Det finnes flere elektroniske tilgjengelige hjelpemidler til 

prosjektsøknader. Culture Score Card er en betalingstjeneste som 

Arts & Business Norway tilbyr (http://www.culturescorecard.com). 

Tjenesten skal kvalitetssikre og vurdere alle typer kulturelle 

aktiviteter. Verktøyet kan også brukes i NGO arbeid, humanitære 

og sosiale prosjekter m.m. Bygdeforskning har på oppdrag fra 

Kommunal- og regionaldepartementet laget en veileder i utvikling 

av småsamfunn. Veilederen er gratis og retter seg mot alle som skal 

lede og jobbe med lokalt utviklingsarbeid. Den peker både på 

suksessfaktorer og potensielle fallgruver. På side 9 kan du lese om 

tips til søknad og finansiering. http://flipflashpages.uniflip. 

com/2/39243/71138/pub/. 

6 Det kan være lettere å få midler fra flere steder om prosjektet 

tenkes bredt. 

55 

Fotnoter

Kryss er en veileder for kulturplanlegging i norske 

byer og tettsteder. Krysset (X) visualiserer møtet 

mellom kommunen, kulturlivet og næringslivet. 

I det møtet skapes det verdier, menneskelig og 

økonomisk. 

Kryss.no er et nettsted hvor du finner eksempler, 

artikler, erfaringsmateriale og ideer på hvordan 

det jobbes med kulturplanlegging i Norge og 

utlandet. 

Aktiv og målbevisst satsning på kultur og kreative 

næringer har vist seg svært gunstig for utviklingen 

av byer rundt om i verden. 

Utgiver: Statsbygg 

Grafisk design: 07 Gruppen AS 

Omslagsillustrasjon: 07 Gruppen AS 

Bakgrunnsfoto omslag: Tom Riis 

Produksjon: 07 Gruppen AS 

Papir: Cocoon offset 140 g 

Opplag: 1500 

Utgitt: November 2011

Statsbygg 

Biskop Gunnerus’ gate 6 

P.b. 8106 Dep.  

0032 Oslo 

Tlf.: 815 55 045 

www.statsbygg.no 

Design og produksjon: 07 Oslo AS

| Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktÃƒÂ¸y i ... - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?