1. utgave av Utposten 2006 (PDF-format)

More documents

Recommendations

Info

NYTT(IG) OM PREVENSJON 31 Ammende kvinner: Det er viktig at prevensjonsmetoden ikke har negativ effekt på barnet eller påvirker amming. Lavere krav til sikkerhet. Ved fullamming inntil seks mnd etter fødsel er graviditetsrisiko lav (to prosent) såfremt kvinnen ikke har fått igjen menstruasjonen. Mange ønsker likevel en tilleggsbeskyttelse. Gestagenholdige preparater som «minipille» eller høydosert gestagenholdig pille. Hormonspiral eller kopperspiral er andre alternativer. Kvinner i moden alder: Noen vil ha behov for blødningreduserende metode. Må ta hensyn til helsesrisiko blant annet for tromboembolisk sykdom og mammacanser. Hormonspiral kan være et godt valg hvis spiral er aktuelt. Kombinasjonspillen, plaster og ring kan brukes så lenge kvinnen trenger prevensjon, men 35 år er absolutt øvre grense hos røkere. TIPS • Bare kondom gir en beskyttelse (helt eller delvis) mot SOS. • Bredspektret antibiotika og diare reduserer effekten av prevensjonspiller. • Interaksjoner med andre legemidler; effekten av p pille kan påvirkes av andre medikamenter, også de i håndkjøp. • Plager i forbindelse med pillefri uke for eksempel migrene eller PMS, kan reduseres ved å ta tre til seks brett av monofasisk pille i ett. • Kombinasjonspillen og «høydose gestagenpille» må tas regelmessig, helst hver 24. time med et «slakk» på 12 timer. • Minipillen har bare «slakk» på tre timer! • Plasteret må skiftes punktlig hver uke. • Meldefunksjon på mobilen er brukbar som påminner! Referanser fås hos forfatteren. Takk til professor Britt-Ingjerd Nesheim som har lest gjennom teksten. Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Jannike Reymert. Kontakt henne på jannike.reymert@ntebb.no UTPOSTEN NR.1 • 2006
32 INFO VIKTIG INFORMASJON HPV og cytologisk prøve fra cervix Livmorhalskreft rammer 300 kvinner årlig. Screeningprogram for cytologisk prøve fra livmorhalsen ble etablert i 1995. Allmennlegene står sentralt i gjennomføringen av screeningsprogrammet. Ved at flest mulig kvinner mellom 25 til 69 år tar prøve hvert tredje år reduseres forekomst og dødelighet av livmorhalskreft betydelig. Det er særlig viktig å oppfordre kvinner mellom 50 og 69 år til å ta prøve da dette er den gruppen som har lavest deltagelse. Regelmessig prøvetaking gir en gevinst for den enkelte ved at risiko for å utvikle kreft reduseres. Infeksjon med Humant Papilloma Virus (HPV) er en hyppig forekommende seksuelt overført sykdom. 80 prosent av seksuelt aktive vil være infisert i løpet av livet, men de fleste infeksjoner går spontant tilbake. Persisterende infeksjon med onkogen type HPV er en nødvendig faktor for utvikling av celleforandringer og livmorhalskreft. HPV-tester har vært kommersielt tilgjengelig en stund. Markedsføring av tester uten hensyntaken til retningslinjer har medført villscreening. Sommeren 2005 kom det sentrale retningslinjer for bruken av disse testene. Det er svært viktig at disse blir overholdt. HPV testing vil bli viktig for å forbedre screeningsprogrammet, men tiden er ikke moden for primærscreening. HPV-testing skal bare utføres dersom det er påvist lavgradig cytologisk forandring, dvs. sekundærscreening. På den måten kan vi skille ut de med celleforandringer som skal følges opp tettere, de HPV positive, og de som kan gå tilbake til vanlig screening (HPV negative). De patologiske laboratorier i landet som har kompetanse til å analysere cytologiske prøver har ansvaret for at en tilstrekkelig analyse blir gjort og at beskjed om når prøve skal tas sendes til rekvirent. Svaret på cytologisk prøve og HPV test skal sendes ut samlet. Retningslinjer fra Sosialog helsedirektoratet • HPV-testing anbefales etter uegnet prøve, der cellene er dekket av blod eller betennelsesceller (M09010) og ved lavgradige lesjoner (ASC-US & LSIL/ M69100/69701) * • HPV-svar ses i sammenheng med cytologisvaret, og rapporteres samlet til rekvirent. • Takst kan bare kreves for kvinner mellom 25 og 69 år ** • Resultatet rapporteres til Kreftregisteret Kari Hilde Juvkam Spesialist i allmennmedisin Representant for Aplf i Rådgivningsgruppe for Masseundersøkelsesprogrammet mot livmorhalskreft. Kilder brev fra Kreftregisteret til allmennpraktikere og gynekologer juli 05 www.kreftregisteret.no www.kreftregisteret.no/livmorhals *ASC-US: atypical cells of undeterminal significance, LSIL: low grade intraepithelial neoplasia (tidligere CIN I) ** egen takst gjelder bare på laboratorienivå. For prøvetaker brukes normaltariffens 701a Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Jannike Reymert. Kontakt henne på jannike.reymert@ntebb.no UTPOSTEN NR.1 • 2006
Page 1 and 2: UT utposten Blad for allmenn- og sa
Page 3 and 4: Utpostens dobbelttime Noen var så
Page 5 and 6: 4 UTPOSTENS DOBBELTTIME forskning f
Page 7 and 8: 6 Om politisk styringav helseforeta
Page 9 and 10: 8 INTERVJU MED SYLVIA BRUSTAD Neste
Page 11 and 12: 10 ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER U
Page 13 and 14: 12 ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER
Page 15 and 16: 14 ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER 1
Page 17 and 18: INTERVJU hadde dagen før vært i s
Page 19 and 20: INTERVJU MED GERUSA DREYER 19 henne
Page 21 and 22: Lasarettet på Sandnes, åtte kilom
Page 23 and 24: INFO om sensitive opplysninger som
Page 25 and 26: 28 NYTT(IG) OM prevensjon AV KARI H
Page 27: 30 NYTT(IG) OM PREVENSJON Ring Nuva
Page 31 and 32: PRAKSISLÆRER Unni Solem Bilsbak de
Page 33 and 34: TO STUDENTER INTERVJUES OM PRAKSIS
Page 35 and 36: 42 LYRIKKSPALTEN En Lyrisk stafett
Page 37 and 38: 44 LÆRERIKE KASUISTIKKER I denne s
Page 39: 46 INTERVJU 47 I FORBIFARTEN MIKAL

1. utgave av Utposten 2006 (PDF-format)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?