1. utgave av Utposten 2006 (PDF-format)

More documents

Recommendations

Info

INTERVJU MED SYLVIA BRUSTAD 9 Vi hadde 20 minutter. Etter 25 minutter begynner informasjonsekretæren å vri på seg. Hun har sittet musestille under hele intervjuet, og når hun beveger seg blir det svært tydelig for oss alle. Sylvia Brustad ler og sier at nå blir jeg fortalt at tiden begynner å renne ut. Hun er selv avslappet og gir inntrykk av at hun har all tid i verden. Sjenerøst gir hun oss ytterligere fem minutter. Vi bruker de siste minuttene til å forhøre oss om hva hun mener om praksiskonsulentordningen. Hun har åpenbart hørt om denne og gir utrykk for at dette er en lovende vei for å bedre samarbeide mellom 1. og 2. linjen i helsevesenet. På tampen av intervjuet vil vi gjerne høre litt om hvorfor hun skal gjeninnføre politisk overvekt i styrene i helseforetakene. Det virker som om hun har et oppriktig ønske om å møte kritikken om demokratisk underskudd i styringen av helse Norge. Våre bekymringer om at dette kan lede til ytterligere fragmentering og mer ustabil styring, avfeies med et skuldertrekk og en kommentar om at politikere også er ganske fornuftige mennesker. Det skal nok gå bra får vi vite. Vi hadde ingen illusjoner om at helseministeren velger Utposten for å introdusere nye reformer eller linjer i regjeringens helsepolitikk. Våre antagelser holdt stikk, de store endringer ble ikke kommunisert i vår samtale med Sylvia Brustad. Vi møtte en profesjonell minister. Hun signaliserer med all mulig tydelighet at politikk, det kan hun. Denne administrasjonen kommer neppe med de store endringer eller dramatiske utspill. Her blir det grundige utredninger, veloverveide endringer og «business as usual» som hovedregel. Vi brukte en «time» og fikk møte en vennlig minister som virket villig til å lytte. Vi hadde gjerne satt opp en kontrolltime. For å kunne følge opp det som glapp for oss og for å slippe å angre på alt det vi ikke fikk spurt henne om. Om hvorfor hun vil satse på kvinnehelse når menn lever kortere og har høyere sykelighet. Hva med ungdommen, hva med grønn resept, hvordan skal hun få allmennlegene til å prioritere rus, psykiatri og forebygging? Mye annet skulle vi ha spurt om, men det gjorde vi ikke, det er kanskje like greit. Vi kan nok gjette oss til svarene. UTPOSTEN NR.1 • 2006
10 ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER Utposten publiserer for tiden en artikkelserie under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette lys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare og diffuse, og som man kanskje ikke lærte så mye om på doktorskolen, men som vi stadig konfronteres med i vår arbeidshverdag. Redaksjonen ønsker også innspill fra leserne. ANNE BRÆKHUS ANNE ÖKSENGÅRD Demensutredning i allmennpraksis – for hvem, av hvem og hvorfor? AV ANNE BRÆKHUS OG ANNE ØKSENGÅRD Anne Brækhus, Nevrologisk avd, Rikshospitalet 0027 Oslo. E-post: anne.brakhus@rikshospitalet.no Anna Rita Øksengård, Geriatriska Kliniken, Huddinge, Karolinska Universitetssjukhuset, 141 86 Stockholm, Sverige. E-post: anne.oksengard@karolinska.se Demensutredning kan by på utfordringer, både av praktisk og diagnostisk art. Vi gir her en kortfattet oversikt over sykdommen og rutiner som kan benyttes ved utredning av demens hos pasienter i allmenprarksis. En kasuistikk illusterer flere aspekter ved mistanke om demens som kan være vanskelige å håndtere. Hva er mental svikt / demens ? Demens er et begrep som brukes om ulike hjernesykdommer (tabell 1) der hovedsymptomet er reduksjon av kognitive funksjoner. Demens av Alzheimers type og vaskulær demens regnes som de to hyppigste formene for demens. Noen demenssykdommer forekommer hyppigere hos yngre, mens andre ses oftere hos gamle. Eksempelvis ses frontotemoraldemens (FTLDTD) hyppigere hos relative unge pasienter (40–60 år), mens blandingtilstanden demens av Alzheimers type og vaskulær demens ses fortrinnsvis i høy alder. Begrepet aldersdemens brukes hyppig idet mer enn 98 prosent av demenspasientene er 65 år eller eldre. Man regner med at ca 20 prosent av alle over 80 år har en demenssykdom. Det en sjelden sykdom hos yngre, man regner med drøyt 100 nye tilfeller pr år i Norge hos personer under 65 år. Symptomene på demens utvikles vanligvis over måneder og år. Hvilke symptomer demenstilstanden debuterer med er avhengig av hvilke områder i hjernen som først affiseres, noe som varierer avhengig av hvilken demenssykdom det dreier seg om. Ved kortikal demens som ved f.eks ren Alzheimers sykdom med debut i hippocampus eller hippocampusnære strukturer, ser man i startfasen progredierende hukommelsesreduksjon i nærhukommelsesminne som det tidligste symptom ledsaget etterfulgt av mer omfattende hukommelsessvikt, desorientering, handlingssvikt, språkvansker og personlighetsendringer. Hos pasienter med FTLTD sees ofte initialt først en endring av peronligheten før typiske demenssymptomer som hukommelsesreduksjon og språkproblemer kommer på et senere tidspunkt. I tillegg til svikt i intellektuelle funksjoner og manglende UTPOSTEN NR.1 • 2006
Page 1 and 2: UT utposten Blad for allmenn- og sa
Page 3 and 4: Utpostens dobbelttime Noen var så
Page 5 and 6: 4 UTPOSTENS DOBBELTTIME forskning f
Page 7 and 8: 6 Om politisk styringav helseforeta
Page 9: 8 INTERVJU MED SYLVIA BRUSTAD Neste
Page 13 and 14: 12 ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER
Page 15 and 16: 14 ALLMENNMEDISINSKE UTFORDRINGER 1
Page 17 and 18: INTERVJU hadde dagen før vært i s
Page 19 and 20: INTERVJU MED GERUSA DREYER 19 henne
Page 21 and 22: Lasarettet på Sandnes, åtte kilom
Page 23 and 24: INFO om sensitive opplysninger som
Page 25 and 26: 28 NYTT(IG) OM prevensjon AV KARI H
Page 27 and 28: 30 NYTT(IG) OM PREVENSJON Ring Nuva
Page 29 and 30: 32 INFO VIKTIG INFORMASJON HPV og c
Page 31 and 32: PRAKSISLÆRER Unni Solem Bilsbak de
Page 33 and 34: TO STUDENTER INTERVJUES OM PRAKSIS
Page 35 and 36: 42 LYRIKKSPALTEN En Lyrisk stafett
Page 37 and 38: 44 LÆRERIKE KASUISTIKKER I denne s
Page 39: 46 INTERVJU 47 I FORBIFARTEN MIKAL

1. utgave av Utposten 2006 (PDF-format)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?