07.11.2014 Views

Tusen millioner Ny utgave 7B - Cappelen Damm

Tusen millioner Ny utgave 7B - Cappelen Damm

Tusen millioner Ny utgave 7B - Cappelen Damm

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Er kvitveisen<br />

speglsymmetrisk?


11<br />

Geometri 2<br />

MÅL<br />

I dette kapitlet skal du lære om<br />

•<br />

•<br />

å flytte figurar ved spegling, parallellforskyving og dreiing<br />

speglingssymmetri og dreiingssymmetri<br />

KOPIERINGSORIGINALAR<br />

11.1<br />

Spegling av samansette figurar<br />

11.7<br />

Speglingssymmetri<br />

11.2<br />

Skrå spegl og trekantar<br />

11.8<br />

Felles problemløysing<br />

11.3<br />

Skrå spegl og firkantar<br />

11.9<br />

Spegelbilete<br />

11.4<br />

Rutenett<br />

11.10<br />

Dreiing 90° og 120°<br />

11.5<br />

Forskyving<br />

11.11<br />

Speglingslinjer<br />

11.6<br />

Dreiing 45°, 70° og 135°<br />

11.12<br />

Mangekantar<br />

Geometri 2 105


Spegling<br />

Du har klokka på<br />

venstre arm, men på<br />

spegelbiletet har du<br />

henne på høgre arm!<br />

Når eg flytter<br />

meg, flytter spegelbiletet<br />

seg òg!<br />

Korleis flytter spegelbiletet av<br />

Kaja seg når ho beveger seg framfor spegelen?<br />

Kva er det Jon legg merke til?<br />

Når vi flytter oss fram og attende framfor ein spegel, vil spegelbiletet<br />

vårt også flytte seg på den same måten.<br />

Det betyr at alle<br />

punkt på kroppen<br />

får eit spegelbilete<br />

som heile tida ligg<br />

like langt unna<br />

spegelen på baksida<br />

og vinkelrett<br />

på spegelen.<br />

106


1<br />

A<br />

Spegl<br />

B<br />

Spegl<br />

a) Kva for ein av figurane viser spegling?<br />

b) Sjå på den figuren som ikkje viser spegling.<br />

Forklar kvifor det ikkje er spegling.<br />

2<br />

a) Kva for ein av figurane viser<br />

eit spegelbilete av trekanten<br />

til venstre?<br />

Grunngi svaret.<br />

b) Kor lange er<br />

linjestykka i den<br />

spegla trekanten<br />

samanlikna med<br />

utgangsfiguren?<br />

A<br />

B<br />

C<br />

kopi<br />

11.1<br />

3<br />

Teikn spegelbilete av kvar figur på arbeidsarket.<br />

4<br />

a) Teikn eit kvadrat med sider 4 cm, og spegl det om ei av<br />

sidene.<br />

b) Kor lange er sidene i det nye kvadratet? Grunngi svaret.<br />

Geometri 2<br />

107


5<br />

a) Teikn ein rettvinkla trekant der sidene som går ut frå den rette<br />

vinkelen, er 3 cm og 4 cm. Kor lang er den tredje sida?<br />

Bruk linjal for målingane. Spegl trekanten om den sida<br />

som er 4 cm.<br />

b) Kor lange er sidene i den nye trekanten? Grunngi svaret.<br />

6<br />

a) Teikn eit rektangel med sider 3 cm og 6 cm. Spegl rektangelet<br />

om ei av sidene.<br />

b) Kor lange er sidene i det nye rektangelet? Grunngi svaret.<br />

7<br />

a) Teikn ein likesida trekant der sidene er 5 cm. Spegl trekanten<br />

om ei av sidene.<br />

b) Kor lange er sidene i den nye trekanten? Grunngi svaret.<br />

Når vi tenkjer oss spegelen<br />

skråstilt i høve til ein figur,<br />

finn vi spegelbiletet på<br />

denne måten:<br />

Spegel<br />

3 cm 3 cm<br />

1 cm 1 cm<br />

Den grøne figuren er<br />

spegelbilete av den raude<br />

figuren.<br />

2 cm 2 cm<br />

Sidene i dei to figurane er<br />

parvis like lange.<br />

8<br />

A B C<br />

a) Kva for ein av figurane viser spegling?<br />

b) Sjå på dei figurane som ikkje viser spegling. Forklar kvifor<br />

figurane ikkje er spegelbilete av kvarandre.<br />

108


kopi<br />

11.2<br />

9<br />

Teikn spegelbilete av kvar trekant på arbeidsarket. Merk av linjene<br />

som viser kvar det må vere rette linjer.<br />

kopi<br />

11.3<br />

10<br />

Teikn spegelbilete av kvar firkant på arbeidsarket. Merk av linjene<br />

som viser kvar det må vere rette linjer.<br />

11<br />

a) Teikn eit rektangel med sider 10 cm og 4 cm.<br />

Diagonalane<br />

i ein firkant er linjestykke<br />

som går frå<br />

hjørne til hjørne inne<br />

i figuren.<br />

b) Spegl rektangelet om ein av diagonalane.<br />

c) Kor lange er sidene i det nye rektangelet? Grunngi svaret.<br />

12<br />

a) Teikn eit kvadrat med sider 5 cm.<br />

b) Spegl kvadratet om ei av sidene.<br />

Sjå på figuren som består av dei to kvadrata som du no<br />

har på teikninga.<br />

c) Kva type firkant er dette?<br />

d) Kor lange er sidene i den nye firkanten?<br />

13<br />

a) Teikn ein firkant der ingen vinklar er 90º.<br />

b) Spegl firkanten om ein av diagonalane.<br />

c) Kor lange blir sidene i den nye firkanten?<br />

Geometri 2<br />

109


Parallellforskyving<br />

Trekanten<br />

er flytt skrått<br />

oppover.<br />

Ja, men<br />

han har ikkje<br />

blitt spegla<br />

eller dreidd!<br />

Korleis har figuren flytt seg?<br />

Når ein figur blir flytt ved parallellforskyving,<br />

blir kvart punkt i figuren flytt i ei bestemt retning og like langt.<br />

Den gule pila viser både<br />

retninga til parallellforskyvinga<br />

og lengda av henne.<br />

Parallellforskyvinga er 6 ruter<br />

loddrett oppover.<br />

Sidene i dei to figurane er<br />

parvis like lange.<br />

110


14<br />

a) I kva retning er figuren parallellforskyvd?<br />

b) Kor mange ruter er figuren parallellforskyvd?<br />

15<br />

a) I kva retning<br />

er figuren<br />

parallellforskyvd?<br />

b) Kor mange ruter<br />

er figuren<br />

parallellforskyvd?<br />

16<br />

a) Beskriv retninga<br />

figuren er<br />

parallellforskyvd i.<br />

For å vise parallellforskyvinga,<br />

kan vi<br />

trekkje opp éi pil på<br />

figuren.<br />

b) Mål kor<br />

lang denne<br />

pila må vere.<br />

Geometri 2<br />

111


17<br />

a) I kva retning er draken parallellforskyvd?<br />

b) Kor mange ruter er draken parallellforskyvd?<br />

kopi<br />

11.4<br />

18<br />

Teikn ein figur på arbeidsarket, og parallellforskyv han fem ruter til<br />

høgre og åtte ruter nedover.<br />

kopi<br />

11.5<br />

19<br />

20<br />

Parallellforskyv figurane på arbeidsarket.<br />

Når vi skal vise ei parallellforskyving, teiknar vi alltid ei pil.<br />

Kva fortel denne pila?<br />

21<br />

Ein av påstandane er sanne. Skriv han i kladdeboka di.<br />

1) Når vi parallellforskyver ein figur, blir han større samtidig som<br />

han flytter seg.<br />

2) Når vi parallellforskyver ein figur, blir han mindre samtidig som<br />

han flytter seg.<br />

3) Når vi parallellforskyver ein figur, endrar han ikkje storleik,<br />

men flytter seg.<br />

22<br />

To av påstandane er sanne. Skriv av desse.<br />

1) Pila viser berre retninga figuren blir forskyvd i.<br />

2) Pila viser både retninga og lengda figuren blir forskyvd i.<br />

3) Pila viser berre lengda som figuren blir forskyvd.<br />

4) Alle linjestykka i ein figur er uendra etter ei parallellforskyving.<br />

112


Dreiing<br />

Kor stor del av ein sirkel dreier Simen og Mia<br />

dersom dei dreier 60º?<br />

Kor mange grader dreier Kaja<br />

når ho har snurra rundt seg sjølv éin gong?<br />

Når ein figur blir dreidd, betyr det at kvart punkt i figuren blir flytt<br />

like mange grader rundt eit bestemt punkt. Punktet blir kalla<br />

omdreiingspunktet. Det kan ligge både inne i figuren og utanfor.<br />

Omdreiingspunktet er<br />

sentrum av klokka.<br />

x P<br />

Omdreiingspunktet er P.<br />

Sidene i figurane er<br />

parvis like lange.<br />

Den lengste visaren har dreidd 90º rundt midtpunktet<br />

etter at klokka var tolv.<br />

Geometri 2<br />

113


23<br />

Kor mange grader har den lengste visaren dreidd etter<br />

at klokka var tolv?<br />

a) b) c)<br />

24<br />

Kor mange grader har figurane dreidd?<br />

a) b)<br />

x<br />

x<br />

c) d)<br />

x<br />

x<br />

kopi<br />

11.6<br />

25<br />

a) Drei figurane på arbeidsarket 45º, 70º og 135º om punktet<br />

som er avmerkt.<br />

b) Kor lange er sidene i figurane etter at dei er dreidde?<br />

For kvar figur skal du samanlikne med utgangsfiguren.<br />

114


Symmetri<br />

Nokre figurar<br />

kan delast i to, slik<br />

at dei to halvdelane<br />

dekkjer kvarandre når<br />

dei blir bretta.<br />

Ja, sjå på<br />

trekanten. Med den<br />

kan vi få det til i tre<br />

ulike retningar!<br />

Korleis kan vi brette figurane på tavla slik<br />

at halvdelane dekkjer kvarandre?<br />

Dersom vi kan trekkje ei linje gjennom ein figur,<br />

slik at dei to delane vi får, dekkjer kvarandre,<br />

har figuren speglingssymmetri. Ein figur kan ha<br />

fleire speglingssymmetriar.<br />

Speglingslinje<br />

Speglingslinje<br />

Speglingslinje<br />

kopi<br />

11.7<br />

26<br />

Gjer ferdig figurane på arbeidsarket slik at dei blir symmetriske<br />

om speglingslinjene.<br />

Geometri 2<br />

115


27<br />

Kva for ein av figurane har<br />

a) berre éi speglingslinje c) tre speglingslinjer<br />

b) to speglingslinjer<br />

A<br />

B<br />

C<br />

28<br />

Teikn av figurane i oppgåve 27, og merk av speglingslinjene.<br />

29<br />

Kva for nokre av figurane under har speglingssymmetri?<br />

Skisser figurane med speglingslinjer.<br />

A B C<br />

D E F<br />

116


30<br />

Teikn ein figur som har speglingssymmetri. Merk av speglingslinjene.<br />

Dersom ein figur dekkjer seg sjølv éin eller fleire gonger når vi dreier<br />

han 360º om eit punkt inne i figuren, har figuren<br />

dreiingssymmetri.<br />

Alle figurar<br />

dekkjer seg sjølv<br />

etter at vi har<br />

dreidd dei 360º.<br />

Derfor har alle<br />

figurar minst<br />

éin dreiingssymmetri.<br />

P<br />

x<br />

Punktet vi dreier om,<br />

blir kalla omdreiingspunktet.<br />

P er omdreiingspunkt<br />

for den<br />

likesida trekanten.<br />

31<br />

a) Kor mange gonger vil<br />

figuren dekkje seg sjølv<br />

på éi omdreiing? Du skal<br />

rekne med 360º.<br />

Omdreiingspunktet er S.<br />

b) Kor mange speglingslinjer<br />

har figuren?<br />

xS<br />

32<br />

a) Kor mange gonger vil<br />

figuren dekkje seg sjølv<br />

på éi omdreiing?<br />

Du skal rekne med 360º.<br />

Omdreiingspunktet er S.<br />

b) Kor mange speglingslinjer<br />

har figuren?<br />

x S<br />

Geometri 2<br />

117


33<br />

P<br />

x<br />

a) Kor mange gonger vil figuren dekkje seg sjølv på ei omdreiing?<br />

Omdreiingspunktet er P. Du skal rekne med 360º.<br />

b) Kor mange speglingslinjer har figuren?<br />

34<br />

x K<br />

a) Kor mange gonger vil figuren, med mønster, dekkje seg sjølv på<br />

ei omdreiing? Omdreiingspunktet er K.<br />

b) Kor mange speglingslinjer har figuren?<br />

kopi<br />

11.8<br />

35<br />

Klar for felles problemløysing! Klipp ut korta på arbeidsarket.<br />

Gå saman i grupper, og fordel korta. Finn løysinga saman.<br />

118


Kan eg?<br />

Oppgåve 1<br />

Teikn ein trekant og ein spegl utanfor trekanten.<br />

Teikn deretter spegelbiletet av trekanten.<br />

Oppgåve 2<br />

Teikn ein trekant. Drei trekanten 90º om eit av hjørna.<br />

Oppgåve 3<br />

Teikn av figuren, og parallellforskyv<br />

han 5 cm i den retninga pila viser.<br />

Oppgåve 4<br />

Kor mange speglingslinjer har<br />

trekanten til høgre?<br />

Vis ved teikning.<br />

3 cm<br />

3 cm<br />

Oppgåve 5<br />

a) Kva for ein av figurane under har speglingssymmetri?<br />

A B C D<br />

2,5 cm<br />

2,5 cm<br />

b) Skisser figurane som har speglingssymmetri, og teikn inn<br />

symmetrilinjene på kvar figur.<br />

2,5 cm<br />

Geometri 2<br />

119


Oppgåve 6<br />

Kva for nokre av figurane har meir enn éin dreiingssymmetri?<br />

a) b) c) d)<br />

Oppgåve 7<br />

Kva for nokre av figurane har speglingssymmetri og meir enn éin<br />

dreiingssymmetri?<br />

a) b) c) d)<br />

Oppgåve 8<br />

Sant eller usant?<br />

a) Ved spegling får vi ein ny figur som alltid er større.<br />

b) Ved parallellforskyving blir ein figur flytt utan at han<br />

endrar form.<br />

c) Ved dreiing blir ein figur alltid rotert 360º om eit punkt.<br />

d) To spegelvende figurar har alltid den same forma.<br />

e) To spegelvende figurar har alltid det same arealet.<br />

f) Eit rektangel har fire speglingslinjer.<br />

g) Ein sirkel vil dekkje seg sjølv uendeleg mange gonger dersom<br />

han blir dreidd rundt sentrum.<br />

120


Eg reknar meir<br />

36<br />

Kva for ein av<br />

figurane viser<br />

eit spegelbilete<br />

av trekanten<br />

over spegelen?<br />

A B C<br />

Spegl<br />

kopi<br />

11.9<br />

37<br />

Teikn spegelbilete av kvar figur på arbeidsarket.<br />

38<br />

a) Teikn eit kvadrat med sider 5 cm. Spegl kvadratet om ei av sidene.<br />

b) Kor lange er sidene i det nye kvadratet? Grunngi svaret.<br />

39<br />

a) Teikn eit rektangel med sider 2 cm og 5 cm. Spegl rektangelet<br />

om ei av sidene.<br />

b) Kor lange er sidene i det nye rektangelet? Grunngi svaret.<br />

40<br />

Teikn ein T og ein M slik figuren under viser.<br />

Teikn spegelbiletet av bokstavane.<br />

Geometri 2<br />

121


41<br />

a) I kva retning er figuren<br />

til høgre parallellforskyvd?<br />

b) Kor mange ruter er figuren<br />

parallellforskyvd?<br />

c) Kor mange speglingslinjer<br />

har figuren som vi har<br />

parallellforskyvd?<br />

Teikn figuren med speglingslinjer.<br />

42<br />

a) I kva retning er denne figuren<br />

parallellforskyvd?<br />

b) Kor mange ruter er figuren<br />

parallellforskyvd?<br />

c) Kor mange speglingslinjer<br />

har figuren som vi har<br />

parallellforskyvd?<br />

Teikn figuren med speglingslinjer.<br />

43<br />

a) I kva retning er figuren<br />

under parallellforskyvd?<br />

b) Kor mange ruter er figuren parallellforskyvd?<br />

kopi<br />

11.4<br />

44<br />

Teikn ein figur på rutearket og parallellforskyv han 7 ruter til høgre<br />

og 10 ruter nedover.<br />

122<br />

45<br />

a) Teikn ein trekant på rutearket, og parallellforskyv han slik at du<br />

får eit mønster.<br />

b) Skriv kor mange ruter og i kva retning trekanten er<br />

parallellforskyvd.


46<br />

a) Kor mange gonger må<br />

Kaja og Mia dreie 90º<br />

før dei er attende der dei<br />

starta?<br />

b) Kor mange gonger må dei<br />

dreie 45º før dei er attende<br />

der dei starta?<br />

c) Kor mange gonger må dei<br />

dreie 60º før dei er attende<br />

der dei starta?<br />

d) Kor mange gonger må dei<br />

dreie 120º før dei er attende<br />

der dei starta?<br />

Vi dreier<br />

med hendene<br />

som sentrum!<br />

47<br />

Kor mange grader har<br />

brytaren dreidd når plata står på<br />

a) 1<br />

b) 2<br />

c) 3<br />

d) 4<br />

e) 5<br />

f) 6<br />

0<br />

1 5<br />

x<br />

2 4<br />

3<br />

kopi<br />

11.10<br />

48<br />

a) Drei figuren på arbeidsarket 90º og 120º om punktet<br />

som er avmerkt.<br />

b) Kor lange er sidene i figurane etter at dei er dreidde?<br />

For kvar figur skal du samanlikne med utgangsfiguren.<br />

Geometri 2<br />

123


49<br />

Kor mange speglingslinjer har kvar av desse figurane?<br />

a) b)<br />

c) d)<br />

kopi<br />

11.11<br />

50<br />

Teikn speglingslinjene i kvar av figurane på arbeidsarket.<br />

51<br />

Teikn ein figur som har to speglingslinjer. Merk av speglingslinjene.<br />

52<br />

Teikn av figuren under.<br />

a) Trekk opp så mange speglingslinjer som du finn.<br />

b) Kor mange dreiingssymmetriar har figuren?<br />

c) Kor mange grader er kvar dreiing?<br />

124


53<br />

A<br />

B<br />

C<br />

D<br />

E<br />

a) Kor mange speglingslinjer har kvar av figurane?<br />

b) Teikn figurane med speglingslinjene.<br />

54<br />

Tenk deg at du dreier figurane under omkring punktet<br />

som er merkt av.<br />

Kva for nokre av figurane har meir enn éin dreiingssymmetri?<br />

a) b)<br />

x<br />

x<br />

c) d)<br />

x<br />

x<br />

Geometri 2<br />

125


55<br />

Tenk deg at du dreier figurane under omkring punktet som er<br />

merkt av.<br />

Kor mange gonger vil kvar av figurane dekkje seg sjølv på<br />

éi omdreiing?<br />

a) b)<br />

x<br />

x<br />

c) d)<br />

x<br />

Du treng:<br />

Saks og<br />

papir<br />

56<br />

57<br />

a) Klipp papiret slik at det får form som ein sirkel eller eit kvadrat.<br />

Brett deretter arket fleire gonger, og klipp ut hakk i sidene.<br />

Brett ut att.<br />

b) Kor mange speglingslinjer har figuren din?<br />

c) Har figuren dreiingssymmetriar? Forklar.<br />

a) Teikn ein regulær åttekant.<br />

b) Kor mange gonger vil<br />

figuren dekkje seg sjølv<br />

dersom du dreier han 360º?<br />

c) Kor mange<br />

speglingslinjer<br />

har figuren?<br />

I ein regulær<br />

figur er alle sidene<br />

like lange.<br />

126


Du treng:<br />

Passar<br />

58<br />

a) Bruk passaren og lag ei passarrose slik som vist under.<br />

b) Lag ein regulær sekskant av passarrosa ved å trekkje opp<br />

linjer med linjalen.<br />

c) Kor mange gonger vil figuren dekkje seg sjølv dersom du<br />

dreier han 360º?<br />

d) Kor mange speglingar har figuren?<br />

kopi<br />

11.12<br />

Du treng:<br />

Saks<br />

59<br />

a) Undersøk dei regulære mangekantane på arbeidsarket, og finn<br />

ut om dei har dreiingssymmetriar og speglingssymmetriar.<br />

Ser det ut som<br />

om det kan vere ein<br />

samanheng mellom talet<br />

på speglingssymmetriar<br />

og talet på dreiingssymmetriar?<br />

b) Kva vil du svare Matellitten?<br />

Geometri 2<br />

127


Oppsummering<br />

Spegling<br />

Vi kan spegle ein figur om ei speglingslinje ved å flytte alle punkta<br />

i figuren vinkelrett, like langt og i den same retninga over på motsett<br />

side av speglingslinja.<br />

Spegel<br />

Verkeleg<br />

punkt<br />

x<br />

Spegelbilete<br />

Verkeleg<br />

punkt<br />

x<br />

Spegelbilete<br />

x<br />

Parallellforskyving<br />

Vi kan parallellforskyve ein figur<br />

ved å flytte kvart punkt<br />

i figuren like langt og<br />

i den same retninga.<br />

Figuren er parallellforskyvd<br />

5 ruter til høgre og 6 ruter opp.<br />

Dreiing<br />

Vi kan dreie ein figur om eit punkt som ligg i eller utanfor figuren.<br />

Punktet blir kalla omdreiingspunktet.<br />

128<br />

P<br />

x<br />

Figuren er dreidd 180º<br />

om punktet P.<br />

S<br />

x<br />

Figuren er dreidd 90º om punktet S.


Speglingssymmetri<br />

Dersom vi kan trekkje ei linje gjennom ein figur, slik at dei to delane<br />

vi får, dekkjer kvarandre, har figuren speglingssymmetri. Linja blir<br />

kalla speglingslinje. Ein figur kan ha fleire speglingssymmetriar.<br />

Den likesida<br />

trekanten har tre<br />

speglingslinjer.<br />

Kvadratet har fire<br />

speglingslinjer.<br />

Dreiingssymmetri<br />

Dersom ein figur dekkjer seg sjølv éin eller fleire gonger når vi<br />

dreier han 360º rundt eit punkt inne i figuren, har han<br />

dreiingssymmetri. Punktet blir kalla symmetripunktet.<br />

P<br />

x<br />

Figuren over har fire dreiingssymmetriar:<br />

90° om punktet P<br />

180° om punktet P<br />

270° om punktet P<br />

360° om punktet P (attende til utgangspunktet)<br />

Geometri 2<br />

129

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!