Kommuneplan Arealdel-Bestemmelser (pdf) - Jevnaker kommune

KOMMUNEPLAN FOR 

JEVNAKER 2009-2021 

Planbestemmelser og retningslinjer 

Ei levende bygd. 

På landet – nær byen 

Vedtatt av kommunestyret 10.12.09 sak 107/09 saknr 08/576

Jevnaker – ei levende bygd. På landet – nær byen 

1 Generelle opplysninger 

Kommuneplanens arealdel består av oversiktskart i målestokk 1:40 000 og utsnitt av 

Jevnakers tettest bebygde områder i målestokk 1:15 000, samt utfyllende bestemmelser og 

retningslinjer. 

Etter Plan- og bygningslovens (PBL 1985) § 20-6 første ledd, skal kommuneplanens arealdel 

legges til grunn ved planlegging, utbygging og forvaltning innenfor planområdet. Plankartet 

og de utfyllende bestemmelsene med ramme rundt teksten er juridisk bindende, jfr. PBL 

(1985) § 20-6 annet ledd. Øvrig tekst er ikke rettslig bindende og er av oppfordrende eller 

informerende karakter, eller styrt av annet lovverk. 

Plankartet og de utfyllende bestemmelsene trer i kraft fra den dato kommuneplanen er vedtatt 

av kommunestyret, dersom det ikke er reist innsigelse mot planen etter PBL (1985) § 20-5 

femte ledd. Planen kan ikke håndheves før den er kunngjort. Planen forutsettes revidert en 

gang hver kommunestyreperiode. 

2 Utfyllende bestemmelser 

De utfyllende bestemmelsene med ramme rundt teksten, er juridisk bindende, jfr. PBL (1985) 

§ 20-6 annet ledd. 

2.1 Plankrav for utbyggingsområder 

For byggeområdene kan arbeid og tiltak som er nevnt i PBL (1985) §§ 81, 86a, 86b og 93 

(arbeid som krever byggetillatelse eller meldeplikt), samt fradeling til slikt formål, ikke 

finne sted før området inngår i reguleringsplan, jfr. PBL (1985) § 20-4, 2. ledd pkt. a. 

Tiltak på eksisterende bolig er unntatt fra plankravet, jfr pkt 2.3.2 

Under pkt. 2.13 er det en liste over gjeldende reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. For 

disse områdene er plankravet tilfredstilt. Sammenhengende utbyggingsområder skal i størst 

mulig grad planlegges i felleskap. 

2.2 Bygging langs vassdrag 

Med mindre annet er bestemt i reguleringsplan eller kommuneplan, er det ikke tillatt å 

sette i verk bygge- og anleggsvirksomhet som nevnt i PBL (1985) §§ 81, 84, 86a, 86b og 

93, samt fradeling til slike formål langs vassdrag innenfor følgende avgrensning 

(vassdragssone): 

i en sone på 100 m fra Randsfjorden. 

i en sone på 50 m fra øvrige vann og vassdrag 

Unntatt fra forbudet er bygge- og anleggsvirksomhet som ledd i vannforsyning, 

avløpsanlegg, alminnelig samferdsel eller enklere tilrettelegging for friluftsliv, jfr. PBL 

(1985) § 20-4, 2. ledd, pkt. f. 

Eksisterende bebyggelse vil som hovedregel tillates gjenoppbygd. 

Det skal tilstrebes fri ferdsel langs strandlinja. Tiltak for å sikre den frie ferdselen 

langs strandlinja kan tillates. 

All utvidelse/påbygging/nybygging av eksisterende bygninger skal som hovedregel 

skje i retning vekk fra vassdraget. 

Kommuneplanens 2009-2021. Planbestemmelser og retningslinjer 2


 

 

For å bevare vassdragsnært plante, fugle- og dyreliv, bør områder med naturlig 

kantvegetasjon bevares. Naturlig strandvegetasjon og skogkruller bør ikke fjernes. 

Kantvegetasjonen langs vann og vassdrag bør minimum være 6 m i spredtbygde og 2 

m i tettbygde strøk (jf PBL 1985 §84). Naturlig vegetasjon kan stelles/skjøttes. 

Ny utbygging skal ikke være i konflikt med flom, erosjon eller ras, jfr. gjeldene 

retningslinjer fra NVE 

2.3 Byggeområder 

2.3.1 Generelt for utbyggingsområder 

Bestemmelser om utbyggingsrekkefølge, jfr. PBL (1985) § 20-4, 2. ledd bokstav b. 

For områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før 

nødvendig infrastruktur er bygget for veg, vann og avløp, trafikksikker adkomst for 

gående og syklende, samt strømforsyning. 

 

Uteareal og felles lekeareal skal være ferdigstilt samtidig med ferdigstillelse av 

bebyggelsen. 

Andre krav til byggeområder, jfr PBL (1985) § 20-4, 2.ledd bokstav d: 

Lekeareal 

Uansett hustyper skal det avsettes minimum 200 m 2 til felles nærlekeplass for hver 

5. bolig, og minimum 2 daa til ball-lekeplass/park for hver 20. bolig, i eller i 

nærheten av boligområdet 

Lekeareal skal ha en skjermet plassering, ikke være nordvendt eller skyggelagt 

større deler av dagen, ikke plasseres i nærheten av høyspent og skal ha universell 

utforming. 

 

 

 

 

”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442) skal legges til 

grunn for utarbeidelse av reguleringsbestemmelser og vilkår i byggetillatelser. 

Det tillates ikke etablering av ny bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn 

nivået for en 200 årsflom, med mindre det utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse 

mot flom. 

Radon 

Det må gjøres nødvendige tiltak slik at konsentrasjonen av radon i oppholdsrom 

ikke overstiger 200 Bq/m3 med mindre det er dokumentert at byggegrunnen ikke 

krever slike tiltak. 

Byggeområde 1A og tilhørende småbåthavn skal være åpen for allmenheten 

Universell utforming (jfr PBL 1985 § 20-4 annet ledd bokstav b og d.) 

Ved utarbeidelse av regulerings- og bebyggelsesplaner skal det utarbeides 

bestemmelser om universell utforming. 

Byggeområder med tilhørende utearealer planlegges utformet med tilfredsstillende 

atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god 



 

framkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. 

Bygg og anlegg planlegges med god tilgjengelighet og brukbarhet for personer med 

nedsatt funksjonsevne. 

 

 

 

 

I sentrumsnære områder skal det tilstrebes å skape gode oppvekst- og lekearealer for 

barn. 

Nødvendig parkering skal løses på egen tomt. For enebolig- og tomannsbolig skal det 

legges til grunn 2 p-plasser pr. boenhet (36 m 2 ), øvrig boligbebyggelse skal ha 1,5 p- 

plass pr. boenhet. For forretningsbygg skal det være minimum 1 p-plass pr. 50 m 2 

bruksareal. 

I arbeidet med reguleringsplaner for nye boligområder skal det foreligge en vurdering 

av skolevei. 

Nye boliger bør ligge minimum 15 meter fra midtre fase på høgspentlinje


2.3.4 Tillegg for byggeområde; fritidsbebyggelse 

I byggeområder for fremtidig fritidsbebyggelse foreligger det plankrav, jfr. 2.1. 

For tiltak på eksisterende fritidseiendommer, der det ikke foreligger reguleringsplan, 

gjelder følgende, jfr PBL (1985) § 20-4, 2.ledd bokstav b; 

Områder innefor vassdragssonen (se 2.2) kan maksimalt tillatte bebygd areal 

(BYA) kan ikke overstige 80 m 2 . 

All utvidelse/påbygging/nybygging av eksisterende bygninger skal skje i 

retning vekk fra vassdraget. 

For hytter som ligger mindre enn 25 m fra vann, tillates det ikke gjerding i 

retning fra hytta mot vannet. 

Områder utenfor vassdragssonen (se 2.2) kan maksimalt tillatte bebygd areal 

(BYA) ikke overstige 120 m 2 . 

Krav til form og bygghøyder 

Bygningene skal ha saltak. 

Bebyggelsen skal tilpasses terrenget og nærliggende bebyggelse, med 

hovedmøneretning og byggets lengderetning parallelt med høydekotene. 

Maksimal gesimshøyde er 3,0 m og maksimal mønehøyde er 5,0 m, målt fra 

overkant grunnmur. 

Grunnmuren skal ikke overstige 50 cm over ferdig planert terreng. 

Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1.5 meter. 

Tak og fasader skal ha mørke og matte flater. 

 

 

Fradeling av nye tomter i eksisterende byggeområder vil kunne utløse krav om 

regulering 

Ny bebyggelse bør tilpasses terrenget og lokal byggeskikk. Plassering av hytter på 

bakkekammer og lokale topper i landskapet bør unngås, da slik plassering lett fører til 

at hyttene blir dominerende og ruvende i landskapet. Ved opparbeidelse av tomtene 

bør inngrepene gjøres mest mulig skånsomt. Tomtenes naturlige vegetasjon bør i 

størst mulig grad ivaretas. Den eksisterende trevegetasjonen i hyttefeltene bør bevares 

i størst mulig grad. I reguleringsplanen skal hensynet til turstier, skiløyper o.l. 

vektlegges. 

2.4 Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF) 

Innenfor alle LNF-sonene er det tillatt med bygging i stedbunden næring, der byggingen 

er nødvendig av hensyn til driften. All annen byggevirksomhet er forbudt. 

Veilederen ”Plan- og bygningslovens og Landbruk pluss”, skal være veiledende for hva som 

kan tillates i form av landbrukstilknyttet næringsvirksomhet. Ved dispensasjonssaker skal det 

tas særlige hensyn til jordvernet, landskapsvirkning, kulturminner og natur- og 

friluftskvaliteter. Tomter bør ikke legges på innmark eller dyrkbar mark. Av 

arronderingsmessige hensyn bør eventuelle tomter plasseres i tilknytning til eksisterende 

grenser og ikke midt på teiger. Ved dispensasjonsbehandling til spredt boligbygging, kan det 

ikke gis tillatelse til mer enn 50 tomter i planperioden. Ved fradeling av boligtomter bør ikke 

tomtestørrelsen overstige 1,5 daa. 



2.4.1 Marka 

Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som 

nevnt i plan- og bygningsloven (2008) § 1-6, for eksempel oppføring, riving, endring, 

herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og 

anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom. 

Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak og tiltak som nevnt i plan- og 

bygningsloven (2008) § 1-3 annet ledd eller som inngår i vedtak etter § 6-4 tredje ledd i 

samme lov. 

Dispensasjon kan bare gis dersom hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig 

tilsidesatt, og fordelene ved å gi dispensasjon etter en samlet vurdering anses for å være klart 

større enn ulempene for friluftslivet, naturmiljøet eller allmenne interesser. For mer 

informasjon T-3/09 Iverksetting av markaloven. 

2.4.2 LNF-marka sone 1, PBL § 20-4, 2. ledd c 

Eksisterende hytteområde ved Vestend/Mylla, jfr PBL (1985) § 20-4, 2.ledd bokstav b. 

Maksimalt tillatte bebygd areal (BYA) kan ikke overstige 80 m 2 . 

All utvidelse/påbygging/nybygging av eksisterende bygninger skal skje i retning 

vekk fra vassdraget. 












2.4.3 Eksisterende boliger i LNF-områder, PBL § 20-4, 2. ledd c 

For eksisterende boliger som ligger i LNF-områder gjelder følgende, jfr PBL (1985) § 

20-4, 2.ledd bokstav b 

Byggehøyder og krav til form 

Bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. 

 

 

Bygning skal ha takform som er tilpasset omkringliggende bebyggelse. 

Maksimal mønehøyde skal ikke overstige 7,5 meter målt fra gjennomsnittlig 

planert terrengnivå rundt bygningen til overkant møne. 

Grad av utnytting 

Boligeiendommer (som ikke er regulert) kan bebygges med en utnyttelsesgrad på inntil 

25% BYA. Areal til parkeringsplass (min 36m 2 ) blir tatt med i utregning av %BYA 



2.4.4 Eksisterende hytter i LNF-områder, PBL § 20-4, 2. ledd c 

I byggeområder for fremtidig fritidsbebyggelse foreligger det plankrav, jfr. 2.1. 

For tiltak på eksisterende fritidseiendommer gjelder følgende, jfr PBL (1985) § 20-4, 

2.ledd bokstav b; 

Områder innefor vassdragssonen (se 2.2) kan maksimalt tillatte bebygd areal 

(BYA) kan ikke overstige 80 m 2 . 

All utvidelse/påbygging/nybygging av eksisterende bygninger skal skje i retning 

vekk fra vassdraget. 



Områder utenfor vassdragssonen (se 2.2) kan maksimalt tillatte bebygd areal 

(BYA) ikke overstige 120 m 2 . 










2.5 Område for råstoffutvinning 

For områder avsatt til råstoffutvinning, skal arbeid og tiltak nevnt i PBL (1985) §§ 81, 

84, 86a, 86b og 93, samt fradeling til slikt formål, ikke finne sted før det er utarbeidet 

reguleringsplan for masseuttaket, jfr. PBL 1985, § 20-4, 2. ledd pkt. a. Alle regulerte 

uttak skal ha driftsplan godkjent av Bergvesenet. 

2.6 Områder som er båndlagt 

I kommuneplanen er det innarbeidet eksisterende båndlagte områder. For områdene gjelder 

det spesifikke bestemmelser fastlagt i egne fredningsvedtak, skjønnsvedtak og lignende: 

 

 

Naturvernområder fredet etter naturvernloven. 

I tillegg er vedtaksfredete og automatisk fredete kulturminner automatisk båndlagte 

områder jfr. kulturminnelovens §§ 4, 6, 8 og 15. 

Kulturminner fra 1537 og eldre er automatisk fredet i medhold av Lov om kulturminner §§ 4, 

6 og 8. Automatisk fredet er også de til enhver tid stående byggverk med opprinnelse fra 

perioden 1537 - 1649. 



2.7 Områder for særskilt bruk eller vern av vassdrag 

I sørlige deler av Randsfjorden samt et område utenfor Sløvika skal det tas særlige 

hensyn til naturvern- og friluftsinteressene, jfr PBL (1985) § 20-4, pkt 5. 

Tiltak som er til ulempe for naturvern- og friluftsinteressene kan ikke finne sted i 

disse områdene. Tilrettelegging for friluftsformål er i samsvar med planen. 

2.8 Randsfjorden 

Jevnaker kommune ønsker å ta vare på de naturkvalitetene, friluftslivsverdiene, 

landskapskvalitetene, fiskeressursene m.m. som Randsfjorden representerer – og samtidig 

ønsker kommunen å legge til rette for utvikling og verdiskaping, basert på de kvalitetene 

fjorden og strandområdene gir. 

I kommuneplanens arealdel er dette fulgt opp på følgende måte: 

På arealplankartet er områder langs fjorden som inneholder viktige kvaliteter og 

områder der en ønsker å legge til rette for utvikling avsatt som byggeområder (eks 

strekningen Nesbakken - Hadeland glassverk), friområder, spesialområder (eks søndre 

deler av Randsfjorden). 

I arealbestemmelsene er det innført en byggeforbudssone langs Randsfjorden på 100 

meter. 

I retningslinjene for saksbehandling fastlegges rutiner for behandling av enkeltsaker 

og dispensasjonsbehandling. 

Hovedregelen er at alle vesentlige bygge- og anleggstiltak i 100-metersbeltet langs 

Randsfjorden skal avklares i kommuneplanens arealdel. Bare unntaksvis kan slike 

utbyggingstiltak avklares gjennom reguleringsplan i strid med gjeldende kommuneplan, men 

da bare etter avklaring med berørte fagmyndigheter, nabokommuner m.fl. 

2.9 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet 

Holdningsklasser for avkjørsler for riks- og fylkesveger, merket A – D legges til grunn i 

planleggingen. Klassene viser Statens vegvesen sin holdning til etablering av nye avkjørsler 

og utvidelser langs eksisterende vegstrekninger. Holdningsklassene er market på plankartet. 

Riksveg Holdningsklasse Fylkesveg Holdningsklasse 

35 A Meget streng 1 C Mindre streng 

240 B Streng 2 D Lite streng 

241 B Streng 3 C Mindre streng 

245 C Mindre streng 4 C Mindre streng 

2.10 Estetikk 

Det skal stilles strenge krav til materialbruk og bebyggelsens utforming, innenfor 

rammen av, jfr PBL (1985) § 74 nr. 2. 

Nye bygge- og anleggstiltak skal harmonere med omkringliggende bygningsmiljø og 

stedets byggeskikk. 



 

 

For ny bebyggelse eller endringer av eksisterende bebyggelse, skal det stilles krav til 

fasaders utseende. 

Ved utarbeidelse av reguleringsplan eller andre større byggeprosjekter, kreves 

illustrasjonsplan for utendørs arealer og anlegg for å sikre en god estetisk utforming 

av disse. 

2.11 Kulturminner 

Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatiske fredete kulturminner som 

ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres 

sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner § 8. Alle tiltak som vil, eller kan berøre 

slike kulturminner, skal legges fram for kulturminnemyndigheten for godkjenning (Oppland 

fylkeskommune). Dette gjelder også tiltak som kan medføre fare for skade på automatiske 

fredete kulturminner, og tiltak som vil kunne utilbørlig skjemme slike kulturminner, jf. 

samme lovs § 3. 

Det skal tas hensyn til eksisterende kulturminner, og miljøene rundt kulturminnene skal tas 

vare på. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 skal oppfylles på 

reguleringsplannivå, evt. gjennom konsekvensutredningskrav. Før reguleringsplaner kan 

vedtas, må planene være avklart i forhold til Oppland fylkeskommunes kulturvernavdeling. 

2.12 Energi 

Byggverk bør lokaliseres, plasseres og/eller utformes med hensyn til energieffektivitet og 

fleksible energiløsninger, avhengig av lokale forhold. 

2.13 Forholdet til gjeldende planer 

Følgende reguleringsplaner går foran kommuneplanens arealdel. For reguleringsplaner som 

er merket med * gjelder kommuneplanen foran, der arealbruken i de to plantypene er ulik.: 

Nr. Navn Dato godkjent 

6 Bergermoen vest del 1 07/01/1982 

7 * Bergermoen vest del 2 07/01/1982 

13 Nordbytangen 19/04/1983 

16 Bergermoen del 2 16/03/1984 

17 Bergermoen del 1 30/03/1984 

23 Brørby/Nordby sameie 06/09/1988 

26 Kongehaugenområdet 24/10/1989 

27 Kinge tomtefelt 12/12/1989 

29 Berger 25/08/1992 

30 Bergerbakken syd 12/12/1989 

31 Del av Bergergrinda 01/03/1994 

32 Toso 20/06/1995 

33 Haugerlandet 18/06/1996 

34 Bergermarka 1 16/12/1997 

35 Del av gnr. 141 bnr.1 15/12/1998 

36 Nesbakken Øst - Glassverket - 29/08/2000 

Hermannstjern 

37 Sagtomta/Tveter 16/02/1999 



38 Bergermoen del gnr. 150 bnr. 6 29/06/1999 

39 RV 35 parsell Olimb - Hallum 13/12/1994 

40 RV 35 parsell Jevnaker - Olimb 02/07/1996 

41 Frydenlund nord 14/12/1999 

42 Bratvalsgrinda 139/60 02/05/2000 

43 Bergerbakken 150/9 21/09/2004 

44 Røisli 25/05/2004 

45 Ringen 27/04/2004 

46 Del av Bergermarka 1 14/12/1999 

47 Kvelsrud 07/05/2002 

48 Søndre Brørby 21/09/2004 

49 Øvre Nøkleby 21/09/2004 

50 Nesbakken 31/05/2006 

3 Retningslinjer for saksbehandling og 

dispensasjonspraksis 

Nedenfor er det gitt en oversikt over hvordan kommunen vil håndtere søknader om 

dispensasjon (jfr. PBL 2008 §19) fra vedtatt arealbruk. Ved dispensasjon fra loven skal det 

legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og 

tilgjengelighet. 

3.1 Etablering av nye boligeiendommer og eksisterende ubebygde 

boligtomter i LNF-områder 

Kommunens holdning til dispensasjoner ovenfor nye boligeiendommer beliggende i LNFområder 

skal være restriktiv, men kan vurderes dersom forutsetningene som er nevnt 

nedenfor er oppfylt. 

Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. 

 

 

Tomten kan ikke være lokalisert i vassdragssonen jfr. 2.2 eller innenfor marka. 

Tomten skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner. Dersom det 

er kjent automatisk fredete kulturminner i nærheten må plasseringen av tomten 

vurderes i forhold til kulturminnets nærmiljø og søknaden oversendes 

kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune som rette myndighet. 

Tomten skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold og viltområder. 

Tomten skal ikke berøre A- eller B-områder slik disse er definert i Landbruksplan for 

Hadeland og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. 

Tomten skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer), slik at en 

eventuell utbygging vil fremstå som fortetting. 

Vann og avløp skal være sikret i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven §66. 

 

 

 

Bolig eller tomt skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jfr. støyretningslinje T-1442. 

Vurderinger vedrørende tomtens eksponering og estetisk vurdering av bygningen 

ilegges særlig vekt i forbindelse med vurderingene. 

Bolig eller tomt skal ikke etableres dersom vegen mellom bolig og skole eller bolig 

og nærmeste busstoppested er definert som særlig trafikkfarlig av kommunen 

(opplæringsloven). 



3.2 Plankrav 

Det kan gis dispensasjon fra krav om å reguleringsplan for mindre områder som er lagt ut til 

fremtidig byggeformål. En forutsetning er at utbyggingen ikke omfatter mer enn 3 

boliger/fritidsboliger. 

Det presiseres at slik saker vedr. fradeling/bygging av boliger/fritidsboliger må oversendes 

berørte etater for uttalelse, at de behandles som dispensasjonssaker jfr PBL 2008 §19. 

3.3 Brygger 

Under følgende forutsetninger kan kommunen være positiv til dispensasjon til å føre opp 

brygge: 

Bryggen er et felles tiltak for flere eiendommer (minimum 5), 

Bryggen kan benyttes av allmennheten 

Tiltaket ikke vil ha for stor inngrepen i det biologiske mangfoldet og vil ikke medføre 

unødig fylling i strandsonen eller unødig fjerning av kantvegetasjon 

Universell utforming må vektlegges i forbindelse med utforming og adkomst 

Arkivsak: 08/576 

Arkivkode: 140 

Sakstittel: Kommuneplanen 2009 - 2021

Kommuneplan Arealdel-Bestemmelser (pdf) - Jevnaker kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?