Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Berggrunn:
Nedbørfeltet til de regulerte innsjøene øverst i Eksingedalen ligger delvis i skyvedekker fra den kaledonske
fjellkjedefoldingen, det såkalte undre Bergsdalsdekket. Berggrunnen der er variert og veksler mellom kvartsitt,
gneis og mer kalkrik fyllitt. Både gneis og kvartsitt er relativt harde bergarter som forvitrer sakte, mens fyllitten
er en bergart som forvitrer meget lett. Avrenningsvannet fra disse områdene vil derfor ha relativt god
buffringskapasitet mot sur nedbør. I områdene mellom de regulerte magasinene og Bergovatnet er berggrunnen
dominert av gneis og metasandstein (kvartsitt). Nedenfor Bergovatnet følger et lite område med glimmerskifer, som
kan gi avrenningsvannet der noe bedre bufferevne. Hovedsakelig er imidlertid berggrunnen fra Bergovatnet og ned
til utløpet til sjøen dominert av gneis av prekambrisk alder. Avrenningsvannet fra disse områdene vil derfor stort
sett ha moderat til liten bufringskapasitet mot sur nedbør, og en del av sideelvene nede i vassdraget kan derfor
periodevis ha nokså surt vann. Vannkvaliteten i dette området vil derfor være preget av den generelle forsuringen
fordi vannet i de øvre deler med best bufferkapasitet er fraført vassdraget.
Vannkvalitet:
Eksingedalsvassdraget er regulert. Den øvre delen av vassdraget er fraført, mens elva nedstrøms Nesevatnet i den
nedre delen føres i rør til Myster kraftverk og slippes ut i vassdraget igjen like før utløpet til sjøen. Det er påbudt
minstevannføring nedstrøms Nesevatnet (nr.6 på kartet), men ikke i de øvre deler.
Den reduserte vannføringen øker følsomheten for forurensningstilførsler fra nedbørfeltet, men ved undersøkelsen
i 1995 var vassdraget relativt næringsfattig, med gjennomsnittlige fosforkonsentrasjoner under 7 :g/l de fleste
steder. Kun i perioder på høsten ble det påvist kortvarige store næringstilførsler, hovedsakelig i forbindelse med
arealavrenning fra landbruksområder. Spesielt var dette merkbart i områdene Ekse/Gullbrå (nr. 1) og Nesheim (nr.
3) hvor det er relativt stor jordbruksaktivitet. Det er ikke påvist merkbare effekter av markerte utslipp i vassdraget
nedenfor Nesheimsvatnet (nr. 3). Det er imidlertid høyst sannsynlig at det også på denne strekningen er lokale og
moderate utslipp, men det er ikke mulig å fastslå omfanget av disse. Tilførselen av vann fra Mysterelvi via
kraftverket ser ut til å fortynne vannet i Ekso ved Eidslandet (nr. 9) slik at det der er mindre fosfor enn øverst i
vassdraget. I nedbørperioder forurenses vassdraget av tarmbakterier på grunn av avrenning fra områder med
husdyrmøkk. Det foreligger ingen omfattende undersøkelse fra tidligere, men sammenlignet med enkelte sporadiske
målinger fra begynnelsen av nittitallet, var vassdraget mer næringsrikt i 1995. Det er imidlertid ikke uten videre
mulig å vurdere om dette skyldes en negativ utvikling i vannkvalitet, eller om det skyldes at det var uvanlig lite
vannføring i vassdraget sommeren 1995.
Med hensyn på forsuring, er det perioder med spesielt sure episoder som utgjør den største trusselen for fisk og
bunndyr i vassdraget. Både de øvre og de nedre reguleringene fører til at det minst sure vannet ledes utenom
vassdraget, slik at hovedelva preges mer av de noe surere tilførslene fra de lokale sideelvene. I de øvre deler er
likevel surhetsforholdene relativt bra, og oppstrøms Nesevatnet vil sure episoder først og fremst kunne forekomme
i forbindelse med snøsmelting eller kraftige nedbørepisoder/sjøsaltepisoder. I de midtre og nedre deler er tilstanden
noe dårligere. I området mellom Nesevatnet (nr. 6) og Myster kraftverk er vassdraget sterkt påvirket av tilrenning
fra sure sidebekker i periodene når vannet fra Nesevatnet blir ført i rør til Myster kraftverk. I disse sure sideelvene
er det registrert pH ned mot 4,9, konsentrasjoner av labilt aluminium på opp til 122 :g/l og bunndyrindekser på
0. Siden dette omfatter den anadrome strekningen i vassdraget, ble det i 1997 satt opp en kalkdoserer for å gi bedre
og mer stabile surhetsforhold i denne delen av vassdraget. I 1998 var surhetsforholdene der relativt gode med
laveste målte pH på 5,98 og gjennomsnitts-pH på 6,22. Alkaliteten lå i gjennomsnitt på 0,03 mmol/l og innholdet
av labilt aluminium lå rundt 4 :g/l.
Rådgivende Biologer as. 2000 -98-
Rapport 436