Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

Berggrunn: Omkring Dale og i de nedre deler av dalen er det bergarten gneis som dominerer, en hard bergart som forvitrer sakte og gir lite løsmasser. Dette området utgjør de sørøstlige deler av det større grunnfjellsområdet som dekker store områder i de midtre nordlige deler av Hordaland. "Ovenpå" dette laget ligger "undre Bergsdalsdekke", som sannsynligvis består av tre lag. Dette gir seg utslag i at en fra Fosse og opp til Berge har skifrige bergarter som inneholder mye glimmer. Disse har gitt opphav til et rikt og dypt jordsmonn med en stor frodighet høyt til fjells. Øst og nord for Berge er det et område med gabbro, som også forvitrer relativt lett og gir godt jordsmonn, mens det sør for dalen ligger et stort granittfelt som ikke forvitrer lett. Her er det derfor høye fjelltopper med nesten bart fjell. På begge sider av dalen fra Berge og opp til Hamlagrøvatnet er det bergarten kvartsitt som dominerer. Denne er også relativt hard og forvitrer derfor sakte. Øst for Hamlagrøvatnet ligger "øvre Bergsdalsdekke", som også har en tilsvarende oppdeling. Mellom de to Bergsdalsdekkene finnes en sone langs Hamlagrøvatnet med et belte med fyllitt. Denne forvitrer meget godt og gir frodige lier langs vatnet. Vannkvalitet: Bergsdalsvassdraget er sterkt regulert, og det er i alt fire kraftverk i vassdraget. Til Hamlagrøvatnet, øverst i vassdraget, overføres vann fra Torfinnsvatnet. Dette gjør at Bergsdalsvassdraget generelt sett tilføres mer vann enn opprinnelig, men reguleringene i selve Bergsdalsvassdraget fører til at store deler av vassdraget likevel har redusert vannføring store deler av året. Kraftverkene produserer i hovedsak vinterkraft, og i perioden 15. mai til 1. september er det derfor lavvannsføring i hele hovedvassdraget. Når kraftverkene kjøres, vil imidlertid Bergsvatnet, Storefossdammen og vassdraget like før utløpet til Dalevågen ha tilnærmet samme eller større vannføring enn tidligere. Sommerstid samles vannet opp i kraftverkbassengene, og det vil derfor for en stor del være redusert vannføring i hovedvassdraget også på denne tiden. På den nederste delen av den anadrome strekningen i vassdraget vil det da være redusert vannføring i sommerhalvåret og høy vannføring i vinterhalvåret. I hovedsak fører reguleringene til at det minst sure vannet ledes utenom vassdraget, og på grunn av liten vannføring vil hovedelva i stor grad preges av de noe surere tilførslene fra de lokale sideelvene. I tillegg vil vannkvaliteten i hovedvassdraget være mer varierende fordi det mer stabile vannet fra Hamlagrøvatnet ledes vekk. Det meste av vassdraget er noe preget av forsuring. På den anadrome strekningen nedstrøms Dale kraftverk er vannkvaliteten i lavvannsperioden på sommeren relativt dårlig. Dette skyldes at vannet i disse periodene i stor grad domineres av tilrenning fra de sure sideelvene Moko og Norselva. I disse er det målt pH-verdier ned mot 5,3 og konsentrasjoner av labilt aluminium opp mot 110 :g/l. I hovedvassdraget oppstrøms utslippet fra Dale kraftstasjon er det imidlertid hovedsakelig i lavvannsførings-periodene og snøsmeltingsperiodene på våren at vannkvaliteten utgjør noen trussel for fisk og bunndyr. Vanligvis lå pH der rundt 6,0, men på våren/forsommeren i 1995 ble det målt pH på 5,12 i Bergsvatnet og 5,4 i Småbrekkevatnet og i hovedelva ved Fosse. Det ble likevel ikke målt konsentrasjoner av labilt aluminium over 25 :g/l noe sted i hovedelva. I sideelvene var ofte vannkvaliteten dårligere med pH under 5,0 i flere av innsjøene. Innholdet av labilt aluminium var imidlertid stort sett lavt også der med konsentrasjoner under 30 :g/l. I enkelte innsjøer var imidlertid innholdet av labilt aluminium noe høyere. Med hensyn på næringsstoffer er vassdraget nedstrøms Dale sentrum, påvirket av tilførsler fra bosetningen, og vassdraget har vanligvis et høyt innhold av tarmbakterier og mer næringsrike forhold. Innholdet av organisk stoff er imidlertid lavt i hele vassdraget bortsett fra enkelte periodevise tilførsler. I vassdraget oppstrøms Dale sentrum synes vannkvaliteten hovedsakelig å være relativt bra. Kun i perioder på høsten finner en kortvarige tilførsler, hovedsakelig i forbindelse med arealavrenning fra områder med husdyrgjødsel, som påvirker vannkvaliteten i særlig grad. Rådgivende Biologer as. 2000 -95- Rapport 436
Menneskelig påvirkning: Brukerinteresser: Vassdraget er sterkt regulert med i alt 4 kraftverk. I den nedre delen av Daleelva er det et drikkevannsinntak. Skarvavatnet, Brekkegråvatnet (Gråvatnet), Tjørnadalsvatnet og Norselv kalkes. Oddmundsdalsvatn inngår i Statlig program for forurensningsovervåking i regi av SFT, med prøvetaking hver høst siden 1986. Fritidsfiske Anadrom strekning er på 5,5 km. Rådgivende Biologer as. 2000 -96- Rapport 436 Forurensningskilder: Bebyggelsen på Lid og Brekke fører til at næringsrikheten øker betraktelig i Bergsdalselven i de periodene Fosse kraftverk tar all tilrenningen fra Bergsvatnet. I perioder på høsten finner en kortvarige tilførsler, hovedsakelig i forbindelse med arealavrenning fra områder med husdyrgjødsel, som påvirker vannkvaliteten. I de nedre deler av vassdraget er det en del påvirkning fra bosetning, og nedenfor Dale er elven fremdeles påvirket av kloakktilførsler selv om utslippene fra bebyggelsen på Dale og Dale fabrikker blir ført bort i kloakkledning. VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSDRAGET: 1. HENRIKSEN, A., L. LIEN, T.S. TRAAEN & T. HESTHAGEN 1989. 100-sjøers undersøkelsene i 1987 og 1988. SFT rapport nr. 384/89. 2. JOHNSEN, G.H. 1995. Tilstanden i Bergsdalsvassdraget 1994-1995. Rådgivende Biologer, rapport 158, 90 sider. 3. FJELLHEIM, A. & G.G. RADDUM, 1996. Bunndyrundersøkelser i forbindelse med vassdragskalking i Hordaland. LFI, Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen. Rapport nr. 91, 18 sider. 4. HELLEN, B.A, G.H. JOHNSEN & S. KÅLÅS 1996.Vannkjemisk undersøkelse av vassdrag i Hordaland våren/sommeren 1996. Rådgivende Biologer as. rapport nr. 240, 17 sider. 5. ISBN 82-7658-114-5 6. HELLEN, B.A., G.H. JOHNSEN & G.B. LEHMANN 1996. Prøvefiske i 74 innsjøer i Hordaland sommeren/ høsten 1996. Rådgivende Biologer, rapport nr. 348, 194 sider. 7. JOHNSEN, G.H. 1997.Vannkvalitetsovervåking av kalkede innsjøer i Hordaland høsten 1996 og våren 1997. Rådgivende Biologer as. Rapport nr 296, 9 sider, ISBN 82-7658-156-0 8. BJERKNES, V., HINDAR, A. & ÅTLAND, Å. 1998. Kalkingsplan for Daleelva i Vaksdal kommune i Hordaland. NIVA rapport nr. 3898-98, 39 sider. 9. JOHNSEN, G.H. 1997. Vannkvalitetsovervåking av kalkede innsjøer i Hordaland høsten 1996 og våren 1997. Rådgivende Biologer as. Rapport nr 296, 9 sider, ISBN 82-7658-156-0 10. JOHNSEN, G.H. 1998. Vasskvalitetsovervaking av kalka innsjøar i Hordaland hausten 1997 og våren 1998. Rådgivende Biologer as. rapport 357, 9 sider, ISBN 82-7658-217-6. 11. JOHNSEN, G.H. 1999. Vasskvalitetsovervaking av kalka innsjøar i Hordaland hausten 1998 og våren 1999. Rådgivende Biologer as. Rapport nr 412, 8 sider, ISBN 82-7658-267-2.
Page 1 and 2:
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrive
Page 3 and 4:
FORORD Rådgivende Biologer AS. har
Page 5 and 6:
GRUNNLAG FOR RAPPORTEN Rapporten gi
Page 7 and 8:
GENERELL LITTERATUR BJØRKLUND, A.E
Page 9 and 10:
Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 11 and 12:
Vassdrag: Elv fra Hopsvatnet 059.3A
Page 13 and 14:
VASSDRAG: FANAELVA, 056.2Z Bergen k
Page 15 and 16:
Vassdrag: Fanaelva 056.2B Innsjø:
Page 17 and 18:
VASSDRAG: Nesttunvassdraget, 056.3Z
Page 19 and 20:
14. HOBÆK,A. 1998b. Overvåking av
Page 21 and 22:
Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 23 and 24:
Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 25 and 26:
VASSDRAG: ARNAELVA, 061.2Z Arnavåg
Page 27 and 28:
Vassdrag: Arnaelva 061.2C Innsjø:
Page 29 and 30:
Berggrunn: Det meste av nedbørfelt
Page 31 and 32:
SFT-KLASSIFISERING AV BJOREIA VED I
Page 33 and 34:
Vassdrag: Eidfjordvassdraget 050.Z
Page 35 and 36:
Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget
Page 37 and 38:
VASSDRAG: SÆVAREIDVASSDRAGET, 053.
Page 39 and 40:
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 41 and 42:
Vannkvalitet: Granvinsvassdraget er
Page 43 and 44:
Vassdrag: Granvinsvassdraget 052.1C
Page 45 and 46: VASSDRAG: STEINSDALSELVI, 052.7Z Kv
Page 47 and 48: Vassdrag: Steinsdalsvassdraget 052.
Page 49 and 50: Berggrunn: Vassdraget ligger i et o
Page 51 and 52: Vannkvalitet: Eikefetelvi er sterkt
Page 53 and 54: Vannkvalitet: Eikangervassdraget bl
Page 55 and 56: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 57 and 58: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 59 and 60: VASSDRAG: KVINGEVATNET Vassdrag: Va
Page 61 and 62: VASSDRAG: HAUGSDALSVASSDRAGET, 067.
Page 63 and 64: VASSDRAG: YNDESDALSVASSDRAGET, 067.
Page 65 and 66: VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 67 and 68: Vannkvalitet: Steinslandsvassdraget
Page 69 and 70: Innsjø: STEINSLANDSVATNET Innsjøn
Page 71 and 72: Vannkvalitet: En undersøkelse fra
Page 73 and 74: VASSDRAG: OSELVA, 055.7Z Brekke vat
Page 77 and 78: Vassdrag: Oselva nr. 055.7C Innsjø
Page 79 and 80: Innsjø: GÅSSANDVATNET Innsjønr:
Page 81 and 82: Innsjø: HETLEFLOTVATNET Innsjønr:
Page 83 and 84: Vassdrag: Oselva 055.7A Innsjø: UL
Page 85 and 86: Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget
Page 87 and 88: VASSDRAG: VIGDARVASSDRAGET, 041.1Z
Page 89 and 90: Vassdrag: Vigdarvassdraget 041.1B I
Page 91 and 92: VASSDRAG: KINSO, 050.1Z Rådgivende
Page 93 and 94: VASSDRAG: AUSTDØLA, 051.1Z Ulvik h
Page 95: VASSDRAG: BERGSDALSVASSDRAGET, 061.
Page 99 and 100: Berggrunn: Nedbørfeltet til de reg
Page 101 and 102: 9. BÆKKEN, T, A. FJELLHEIM & R. LA
Page 103 and 104: Vassdrag: Eksingedalsvassdraget 063
Page 105 and 106: VASSDRAG: VOSSOVASSDRAGET, 062.Z N
Page 109 and 110: Vassdrag: Vossovassdraget, 062.H3 I
Page 111 and 112: Vassdrag: Vossovassdraget, 062.G3 I
Page 113 and 114: Vannkvalitet: Vangsvatnet var i 199
Page 115 and 116: VASSDRAG: DALSELVA, nr. 041.2Z Tind
show all

Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?