Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Berggrunn:
Omkring Dale og i de nedre deler av dalen er det bergarten gneis som dominerer, en hard bergart som forvitrer
sakte og gir lite løsmasser. Dette området utgjør de sørøstlige deler av det større grunnfjellsområdet som dekker
store områder i de midtre nordlige deler av Hordaland. "Ovenpå" dette laget ligger "undre Bergsdalsdekke", som
sannsynligvis består av tre lag. Dette gir seg utslag i at en fra Fosse og opp til Berge har skifrige bergarter som
inneholder mye glimmer. Disse har gitt opphav til et rikt og dypt jordsmonn med en stor frodighet høyt til fjells.
Øst og nord for Berge er det et område med gabbro, som også forvitrer relativt lett og gir godt jordsmonn, mens
det sør for dalen ligger et stort granittfelt som ikke forvitrer lett. Her er det derfor høye fjelltopper med nesten bart
fjell. På begge sider av dalen fra Berge og opp til Hamlagrøvatnet er det bergarten kvartsitt som dominerer. Denne
er også relativt hard og forvitrer derfor sakte. Øst for Hamlagrøvatnet ligger "øvre Bergsdalsdekke", som også har
en tilsvarende oppdeling. Mellom de to Bergsdalsdekkene finnes en sone langs Hamlagrøvatnet med et belte med
fyllitt. Denne forvitrer meget godt og gir frodige lier langs vatnet.
Vannkvalitet:
Bergsdalsvassdraget er sterkt regulert, og det er i alt fire kraftverk i vassdraget. Til Hamlagrøvatnet, øverst i
vassdraget, overføres vann fra Torfinnsvatnet. Dette gjør at Bergsdalsvassdraget generelt sett tilføres mer vann enn
opprinnelig, men reguleringene i selve Bergsdalsvassdraget fører til at store deler av vassdraget likevel har redusert
vannføring store deler av året. Kraftverkene produserer i hovedsak vinterkraft, og i perioden 15. mai til 1.
september er det derfor lavvannsføring i hele hovedvassdraget. Når kraftverkene kjøres, vil imidlertid Bergsvatnet,
Storefossdammen og vassdraget like før utløpet til Dalevågen ha tilnærmet samme eller større vannføring enn
tidligere. Sommerstid samles vannet opp i kraftverkbassengene, og det vil derfor for en stor del være redusert
vannføring i hovedvassdraget også på denne tiden. På den nederste delen av den anadrome strekningen i vassdraget
vil det da være redusert vannføring i sommerhalvåret og høy vannføring i vinterhalvåret.
I hovedsak fører reguleringene til at det minst sure vannet ledes utenom vassdraget, og på grunn av liten vannføring
vil hovedelva i stor grad preges av de noe surere tilførslene fra de lokale sideelvene. I tillegg vil vannkvaliteten i
hovedvassdraget være mer varierende fordi det mer stabile vannet fra Hamlagrøvatnet ledes vekk. Det meste av
vassdraget er noe preget av forsuring. På den anadrome strekningen nedstrøms Dale kraftverk er vannkvaliteten
i lavvannsperioden på sommeren relativt dårlig. Dette skyldes at vannet i disse periodene i stor grad domineres
av tilrenning fra de sure sideelvene Moko og Norselva. I disse er det målt pH-verdier ned mot 5,3 og
konsentrasjoner av labilt aluminium opp mot 110 :g/l. I hovedvassdraget oppstrøms utslippet fra Dale kraftstasjon
er det imidlertid hovedsakelig i lavvannsførings-periodene og snøsmeltingsperiodene på våren at vannkvaliteten
utgjør noen trussel for fisk og bunndyr. Vanligvis lå pH der rundt 6,0, men på våren/forsommeren i 1995 ble det
målt pH på 5,12 i Bergsvatnet og 5,4 i Småbrekkevatnet og i hovedelva ved Fosse. Det ble likevel ikke målt
konsentrasjoner av labilt aluminium over 25 :g/l noe sted i hovedelva. I sideelvene var ofte vannkvaliteten
dårligere med pH under 5,0 i flere av innsjøene. Innholdet av labilt aluminium var imidlertid stort sett lavt også
der med konsentrasjoner under 30 :g/l. I enkelte innsjøer var imidlertid innholdet av labilt aluminium noe høyere.
Med hensyn på næringsstoffer er vassdraget nedstrøms Dale sentrum, påvirket av tilførsler fra bosetningen, og
vassdraget har vanligvis et høyt innhold av tarmbakterier og mer næringsrike forhold. Innholdet av organisk stoff
er imidlertid lavt i hele vassdraget bortsett fra enkelte periodevise tilførsler. I vassdraget oppstrøms Dale sentrum
synes vannkvaliteten hovedsakelig å være relativt bra. Kun i perioder på høsten finner en kortvarige tilførsler,
hovedsakelig i forbindelse med arealavrenning fra områder med husdyrgjødsel, som påvirker vannkvaliteten i
særlig grad.
Rådgivende Biologer as. 2000 -95-
Rapport 436