Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Vannkvalitet:
De to hovedbassengene (nordre og søndre basseng) er forholdsvis like med hensyn på vannkvalitet, men det nordre
bassenget er generelt noe mer næringsrikt enn det søndre, og det har noe høyere oksygenforbruk i dypvannet. Dette
har trolig sammenheng med at innsjøen mottar tilførsler fra kloakk og jordbruksvirksomhet hovedsakelig i den
nordvestre delen. Oksygenforholdene i innsjøen er imidlertid bra. Vannprøver fra september 1995 viste at
Vigdarvatnet da var lite til moderat næringsrikt. Innholdet av næringssalter var 7 :g fosfor pr. liter og 645 :g
nitrogen pr. liter i det nordre bassenget og 4 :g fosfor pr. liter og 398 :g nitrogen pr. liter i det søndre bassenget.
Surhetstilstanden i Vigdarvatnet var god og stabil ved en måleserie i utløpet i 1994, da målinger to ganger i
måneden fra januar til november viste pH fra 6,3 til 6,8. Målinger av tarmbakterier fra 1991-92 klassifiserer
innsjøen som god med hensyn på tilstand, men uegnet som drikkevann. Det er også foretatt undersøkelser av det
vesle bassenget innenfor riksveien ved Sveio sentrum, og dette er overbelastet med både næringssalter og organisk
materiale. Bunnvannet er ofte oksygenfritt og sulfidholdig, og gjennomsnittskonsentrasjonen av totalfosfor der er
over 30 :g/liter, med enkeltmålinger i bunnvannet opp mot 150 :g/liter.
Vannkvaliteten, målt ved settefiskanlegget ved Tveit, ser ikke ut til å avvike vesentlig fra det en finner i nordre
basseng. En rapport fra 1996 viser at driften ved anlegget med nåværende omfang ikke påvirker innsjøen i særlig
grad. Med de gitte rammer, kan en opprettholde aktiviteten på anlegget ved Tveit uten at dette vil medføre risiko
for negative virkninger på miljøkvaliteten i Vigdarvatnet.
Over tid har næringssaltkonsentrasjonene variert en del, noe som delvis kan skyldes at det stort sett er tatt en prøve
pr. år i innsjøen. Fra tidlig på 1970-tallet og fram til målingen i 1982 var det en økning i mengdene av næringssalter
og organisk stoff, men fjerning av kloakkutslipp fra tidlig på 80-tallet ser ut til å ha redusert næringsrikheten i
Vigdarvatnet noe i de senere år, og enkeltmålinger av fosfor fra 1995 fra både nordre og søndre basseng er blant
de laveste som er målt. Det har vært en positiv utvikling av surheten i Vigdarvatnet fra tidlig 1970/1980-tall og til
1990-tallet.
Menneskelig påvirkning:
Brukerinteresser: Vigdarvatnet er vannkilde for Stolt Seafarm sitt settefiskanlegget på Fjon.
Stolt Sea Farms har også et merdbasert smoltanlegg i innsjøen.
Fritidsfiske
Rådgivende Biologer as. 2000 -89-
Rapport 436
Forurensningskilder:
Tilførsler fra kloakk og jordbruksvirksomhet, hovedsakelig i den nordvestre delen.
Stolt Sea Farms merdbaserte smoltanlegg.