Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Berggrunn:
Berggrunnen i vassdraget er meget variert. I nord og øst ligger skyvedekkene Undre- og Øvre Bergsdalsdekke, med
omdannede vulkanske og sedimentære bergarter der granitter, gneiser og kvartsitt dominerer, med innslag av fyllitt.
Den vestligste delen av vassdraget ligger i et nord-sørgående felt med omdannede sedimentære bergarter som
glimmerskifer, fyllitt og grønnstein. Naturgrunnlaget med hensyn på tålegrensen for sure tilførsler i vassdraget er
varierende fordi berggrunnen er så variert. Det beste naturgrunnlaget forventes å være i den nederste delen av
vassdraget, samt noen områder rundt Eikedalsvatnet, der berggrunnen domineres av lett forvitrende bergarter som
glimmerskifer og fyllitt. Disse bergartene har et høyere innhold av basekationer enn berggrunnen lenger nord og øst.
Vannkvalitet:
Samnangervassdraget består av, Storelvi og Frølandselvi som renner sammen i Frølandsvatnet og Tysseelvi. Storelvi
er sterkt regulert, og hele nedbørfeltet til Kvitingsvatnet er overført til kraftverket ved Frølandsvatnet. Dette gjør at
vannføringen i Storelvi stort sett er meget lav, og vannkvaliteten blir derfor raskere påvirket av utslipp fra bosetning,
jordbruk og hytter. Ved undersøkelsen i 1990 var Storelvi næringsfattig med fosforkonsentrasjoner rundt 4,5 :g/l,
innholdet av organisk stoff og partikler var lavt, men tarmbakterieinnholdet var moderat høyt. Både kloakk og
landbruk er potensielle forurensningskilder. Surhetsforholdene i elva varierer en god del avhengig av kjøringen i
kraftverket. Det er målt pH mellom 5,4 og 6,6 i elva, og ANC har variert mellom 95 og 0 :ekv/l. Innholdet av labilt
aluminium var imidlertid godt under 20 :g/l ved alle målingene.
Frølandselvi drenerer deler av hytteområdene på Kvamskogen, og en del landbruk i de mer lavereliggende deler. Ved
undersøkelsen i 1990 ble det ikke påvist at dette hadde vesentlig målbar innvirkning på økosystemene verken i
Eikedalsvatnet, Måvotsvatnet eller Frølandsvatnet. Verken næringsrikhet eller organisk belastning var vesentlig høyere
enn forventet naturtilstand noe sted i denne delen av vassdraget, og både alge- og dyreplanktonsamfunnet i de tre
innsjøene gjenspeilte næringsfattige forhold. Det ble ikke målt mer enn 9 :g total-fosfor noe sted, og heller ikke de
teoretiske beregningene av fosforbelastning tydet på at noen av de tre innsjøene var overbelastet. Innholdet av
tarmbakterier var imidlertid høyt i perioder, særlig i Teigaelvi, Eikedalselvi, Børdalselvi og i Vetlevatn.
Surhetsforholdene i denne delen av vassdraget var varierende, stort sett var pH relativt god og det ble ikke påvist
konsentrasjoner av labilt aluminium over 40 :g/l. Kun i Stuttabotselvi ble det påvist negative ANC-verdier, pH ned
mot 5,0 og konsentrasjoner av labilt aluminium over 40 :g/l.
Tysseelvi var også næringsfattig, og innholdet av organisk stoff var vanligvis lavt. I enkelte perioder kunne imidlertid
innholdet av organisk stoff være noe høyere. Surhetsnivået der var dårligere enn i Storelvi og Frølandselvi, med pH
nær 5,5 og ANC nær 0 :ekv/l på våren. Trolig skyldes dette at vannet fra de høyereliggende deler av Storelvi blandes
inn der etter at det kommer ut gjennom kraftverket ved Frølandsvatnet. Det ble imidlertid ikke påvist labilt aluminium
over 20 :g/l i denne utløpselva.
Vannkvaliteten i vassdraget har bedret seg de siste årene. Noe av grunnen til dette er reduksjonen i sure tilførsler, men
hovedårsaken er trolig kalkinga av innsjøer som drenerer til den øvre delen av Storelvi og til Frølandselvi.
Menneskelig påvirkning:
Rådgivende Biologer as. 2000 -84-
Rapport 436
Brukerinteresser: -De største innsjøene i den nordøstre greina av vassdraget; Holmavatnet, Dukavatn,
Kvitingsvatnet og Grøndalsvatnet, er alle regulert. Vannet derfra blir ført i tunnel til
kraftverket nordøst i Frølandsvatnet, og der blir vannet tilbakeført til vassdraget. Reguleringa
fører til at vannstanden i Storelvi er meget lav store deler av året, men det kan også være
kraftig flom der i perioder. Frølandselva er varig verna mot kraftutbygging.
-Flere innsjøer og elvedeler som renner ned både i Frølandselva og i Storelva er kalket.
-Klekkeri for lakseyngel i Storelva.
-Lakseførende strekning i Frølandselvi er opp til Jarland, dvs. 5 km inkludert Frølandsvatnet.
Ved høy vannføring kan imidlertid laksen komme noe høyere oppover elva. I Storelva er
vannføringa trolig vanligvis for liten til at laks går opp for å gyte.
En laksetrapp er under bygging i Tysseelvi og en laksetrapp er planlagt i Frølandselvi.
Forurensningskilder:
Landbruk og kloakktilsig fra hytter og fast bosetting.