Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

VASSDRAG: SAMNANGERVASSDRAGET, 055.Z Kvam kommune 1238 Samnanger kommune 1242 Vaksdal kommune 1251 N 5 km Kvitingsvatnet STORELVI Generelle data: UTM utløp til sjø: LM 214 977 Nedbørfeltareal: 241 km 2 Spesifikk avrenning: 97,2 l/s/km 2 Vannføring til sjø: 738,8 mill. m 3 /år FRØLANDSELVI Eikedalsvatnet Samnangerfjorden Frølandsvatnet Måvotsvatnet TYSSEELVI Dybdekart for Måvotsvatnet, Eikedalsvatnet og Frølandsvatnet finnes i Rådgivende Biologers rapport nr. 38. = kraftverk = angir grovt overføringen av vann SFT-KLASSIFISERING (ut fra sist gjennomførte undersøkelse og i hht. SFT 1997). Prøve-punkt Siste us. år Antall Næringssalter målinger Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier Holmavatnet 1998 3 - I III - - Storelvi v/ innløp Frølandsvatnet 1990 3 I II IV II III Måvotsvotnet 1990 4 I III III II II Eikedalsvatnet 1990 4 I I III II III Frølandselvi v/innløp Frølandsvatnet 1990 3 I I IV** II III Frølandsvatnet 1990 4 I I IV I III Tysseelvi før utløp til sjø 1995 4 I* I IV II* III* * = 1990, 3 målinger, ** = 1995, 4 målinger Rådgivende Biologer as. 2000 -83- Rapport 436
Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget er meget variert. I nord og øst ligger skyvedekkene Undre- og Øvre Bergsdalsdekke, med omdannede vulkanske og sedimentære bergarter der granitter, gneiser og kvartsitt dominerer, med innslag av fyllitt. Den vestligste delen av vassdraget ligger i et nord-sørgående felt med omdannede sedimentære bergarter som glimmerskifer, fyllitt og grønnstein. Naturgrunnlaget med hensyn på tålegrensen for sure tilførsler i vassdraget er varierende fordi berggrunnen er så variert. Det beste naturgrunnlaget forventes å være i den nederste delen av vassdraget, samt noen områder rundt Eikedalsvatnet, der berggrunnen domineres av lett forvitrende bergarter som glimmerskifer og fyllitt. Disse bergartene har et høyere innhold av basekationer enn berggrunnen lenger nord og øst. Vannkvalitet: Samnangervassdraget består av, Storelvi og Frølandselvi som renner sammen i Frølandsvatnet og Tysseelvi. Storelvi er sterkt regulert, og hele nedbørfeltet til Kvitingsvatnet er overført til kraftverket ved Frølandsvatnet. Dette gjør at vannføringen i Storelvi stort sett er meget lav, og vannkvaliteten blir derfor raskere påvirket av utslipp fra bosetning, jordbruk og hytter. Ved undersøkelsen i 1990 var Storelvi næringsfattig med fosforkonsentrasjoner rundt 4,5 :g/l, innholdet av organisk stoff og partikler var lavt, men tarmbakterieinnholdet var moderat høyt. Både kloakk og landbruk er potensielle forurensningskilder. Surhetsforholdene i elva varierer en god del avhengig av kjøringen i kraftverket. Det er målt pH mellom 5,4 og 6,6 i elva, og ANC har variert mellom 95 og 0 :ekv/l. Innholdet av labilt aluminium var imidlertid godt under 20 :g/l ved alle målingene. Frølandselvi drenerer deler av hytteområdene på Kvamskogen, og en del landbruk i de mer lavereliggende deler. Ved undersøkelsen i 1990 ble det ikke påvist at dette hadde vesentlig målbar innvirkning på økosystemene verken i Eikedalsvatnet, Måvotsvatnet eller Frølandsvatnet. Verken næringsrikhet eller organisk belastning var vesentlig høyere enn forventet naturtilstand noe sted i denne delen av vassdraget, og både alge- og dyreplanktonsamfunnet i de tre innsjøene gjenspeilte næringsfattige forhold. Det ble ikke målt mer enn 9 :g total-fosfor noe sted, og heller ikke de teoretiske beregningene av fosforbelastning tydet på at noen av de tre innsjøene var overbelastet. Innholdet av tarmbakterier var imidlertid høyt i perioder, særlig i Teigaelvi, Eikedalselvi, Børdalselvi og i Vetlevatn. Surhetsforholdene i denne delen av vassdraget var varierende, stort sett var pH relativt god og det ble ikke påvist konsentrasjoner av labilt aluminium over 40 :g/l. Kun i Stuttabotselvi ble det påvist negative ANC-verdier, pH ned mot 5,0 og konsentrasjoner av labilt aluminium over 40 :g/l. Tysseelvi var også næringsfattig, og innholdet av organisk stoff var vanligvis lavt. I enkelte perioder kunne imidlertid innholdet av organisk stoff være noe høyere. Surhetsnivået der var dårligere enn i Storelvi og Frølandselvi, med pH nær 5,5 og ANC nær 0 :ekv/l på våren. Trolig skyldes dette at vannet fra de høyereliggende deler av Storelvi blandes inn der etter at det kommer ut gjennom kraftverket ved Frølandsvatnet. Det ble imidlertid ikke påvist labilt aluminium over 20 :g/l i denne utløpselva. Vannkvaliteten i vassdraget har bedret seg de siste årene. Noe av grunnen til dette er reduksjonen i sure tilførsler, men hovedårsaken er trolig kalkinga av innsjøer som drenerer til den øvre delen av Storelvi og til Frølandselvi. Menneskelig påvirkning: Rådgivende Biologer as. 2000 -84- Rapport 436 Brukerinteresser: -De største innsjøene i den nordøstre greina av vassdraget; Holmavatnet, Dukavatn, Kvitingsvatnet og Grøndalsvatnet, er alle regulert. Vannet derfra blir ført i tunnel til kraftverket nordøst i Frølandsvatnet, og der blir vannet tilbakeført til vassdraget. Reguleringa fører til at vannstanden i Storelvi er meget lav store deler av året, men det kan også være kraftig flom der i perioder. Frølandselva er varig verna mot kraftutbygging. -Flere innsjøer og elvedeler som renner ned både i Frølandselva og i Storelva er kalket. -Klekkeri for lakseyngel i Storelva. -Lakseførende strekning i Frølandselvi er opp til Jarland, dvs. 5 km inkludert Frølandsvatnet. Ved høy vannføring kan imidlertid laksen komme noe høyere oppover elva. I Storelva er vannføringa trolig vanligvis for liten til at laks går opp for å gyte. En laksetrapp er under bygging i Tysseelvi og en laksetrapp er planlagt i Frølandselvi. Forurensningskilder: Landbruk og kloakktilsig fra hytter og fast bosetting.
Page 1 and 2:
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrive
Page 3 and 4:
FORORD Rådgivende Biologer AS. har
Page 5 and 6:
GRUNNLAG FOR RAPPORTEN Rapporten gi
Page 7 and 8:
GENERELL LITTERATUR BJØRKLUND, A.E
Page 9 and 10:
Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 11 and 12:
Vassdrag: Elv fra Hopsvatnet 059.3A
Page 13 and 14:
VASSDRAG: FANAELVA, 056.2Z Bergen k
Page 15 and 16:
Vassdrag: Fanaelva 056.2B Innsjø:
Page 17 and 18:
VASSDRAG: Nesttunvassdraget, 056.3Z
Page 19 and 20:
14. HOBÆK,A. 1998b. Overvåking av
Page 21 and 22:
Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 23 and 24:
Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 25 and 26:
VASSDRAG: ARNAELVA, 061.2Z Arnavåg
Page 27 and 28:
Vassdrag: Arnaelva 061.2C Innsjø:
Page 29 and 30:
Berggrunn: Det meste av nedbørfelt
Page 31 and 32:
SFT-KLASSIFISERING AV BJOREIA VED I
Page 33 and 34: Vassdrag: Eidfjordvassdraget 050.Z
Page 35 and 36: Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget
Page 37 and 38: VASSDRAG: SÆVAREIDVASSDRAGET, 053.
Page 39 and 40: VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 41 and 42: Vannkvalitet: Granvinsvassdraget er
Page 43 and 44: Vassdrag: Granvinsvassdraget 052.1C
Page 45 and 46: VASSDRAG: STEINSDALSELVI, 052.7Z Kv
Page 47 and 48: Vassdrag: Steinsdalsvassdraget 052.
Page 49 and 50: Berggrunn: Vassdraget ligger i et o
Page 51 and 52: Vannkvalitet: Eikefetelvi er sterkt
Page 53 and 54: Vannkvalitet: Eikangervassdraget bl
Page 55 and 56: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 57 and 58: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 59 and 60: VASSDRAG: KVINGEVATNET Vassdrag: Va
Page 61 and 62: VASSDRAG: HAUGSDALSVASSDRAGET, 067.
Page 63 and 64: VASSDRAG: YNDESDALSVASSDRAGET, 067.
Page 67 and 68: Vannkvalitet: Steinslandsvassdraget
Page 69 and 70: Innsjø: STEINSLANDSVATNET Innsjøn
Page 71 and 72: Vannkvalitet: En undersøkelse fra
Page 73 and 74: VASSDRAG: OSELVA, 055.7Z Brekke vat
Page 77 and 78: Vassdrag: Oselva nr. 055.7C Innsjø
Page 79 and 80: Innsjø: GÅSSANDVATNET Innsjønr:
Page 81 and 82: Innsjø: HETLEFLOTVATNET Innsjønr:
Page 83: Vassdrag: Oselva 055.7A Innsjø: UL
Page 87 and 88: VASSDRAG: VIGDARVASSDRAGET, 041.1Z
Page 89 and 90: Vassdrag: Vigdarvassdraget 041.1B I
Page 91 and 92: VASSDRAG: KINSO, 050.1Z Rådgivende
Page 93 and 94: VASSDRAG: AUSTDØLA, 051.1Z Ulvik h
Page 95 and 96: VASSDRAG: BERGSDALSVASSDRAGET, 061.
Page 97 and 98: Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 99 and 100: Berggrunn: Nedbørfeltet til de reg
Page 101 and 102: 9. BÆKKEN, T, A. FJELLHEIM & R. LA
Page 103 and 104: Vassdrag: Eksingedalsvassdraget 063
Page 105 and 106: VASSDRAG: VOSSOVASSDRAGET, 062.Z N
Page 109 and 110: Vassdrag: Vossovassdraget, 062.H3 I
Page 111 and 112: Vassdrag: Vossovassdraget, 062.G3 I
Page 113 and 114: Vannkvalitet: Vangsvatnet var i 199
Page 115 and 116: VASSDRAG: DALSELVA, nr. 041.2Z Tind
show all

Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?