Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Innsjø: GÅSSANDVATNET<br />
Innsjønr: ikke nr.<br />
Hoh: 39 m<br />
UTM : LM 051 840<br />
Dybdekart: SFT <strong>26</strong>1/86<br />
<strong>Vassdrag</strong>:<br />
Oselva<br />
055.7B<br />
Os kommune<br />
1243<br />
Generelle data:<br />
Innsjøareal: 0,86 km 2<br />
Volum: 17,2 mill. m 3<br />
Middeldyp: 20 m<br />
Største dyp: 42 m<br />
Vannutskiftning: 4,7 ganger/år<br />
Nedbørfelt: <strong>26</strong>,8 km 2<br />
Spesifikk <strong>av</strong>renning: 95 l/s/km 2<br />
Avrenning: 80,3 mill. m 3 /år<br />
SFT-KLASSIFISERING (i hht. SFT 1997).<br />
År Antall målinger Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier<br />
1982 6 I III IV III -<br />
1983 4 II I III II -<br />
1984 5 II I - - -<br />
1995 5 IV III II - II<br />
Vannkvalitet:<br />
Gåssandvatnet var i 1995 en moderat næringsrik innsjø, med et fosforinnhold som vanligvis lå godt under 20 :g/l.<br />
Fosfortilførslene til innsjøen var imidlertid periodevis meget høye, og var totalt sett åtte ganger større enn<br />
tålegrensen som er 400 kg fosfor pr. år. Innsjøen var klart mer næringsrik enn for 13 år siden. Likevel ble det kun<br />
registrert meget små algemengder, men sammensetningen var endret i forhold til tidligere med et større innslag <strong>av</strong><br />
alger som trives i moderat næringsrike innsjøer, som for eksempel gullalgen Dinobryon divergens og blågrønnalgen<br />
Anabaena spiroides. Fosfortilførslene til Gåssandvatnet ser ut til å være generelt økende utover seinsommeren og<br />
høsten, men de ser også ut til å være meget periodevise. Avrenning fra områder med dyrket mark i nedbørfeltet var<br />
trolig den dominerende tilførselskilden. Gåssandvatnet var ikke forurenset <strong>av</strong> tarmbakterier på våren og sommeren,<br />
men hadde et meget l<strong>av</strong>t innhold <strong>av</strong> tarmbakterier på høsten. Spredning <strong>av</strong> husdyrgjødsel kan være en medvirkende<br />
årsak, men det kan også skyldes fugler på innsjøen. Det er lite bebyggelse i nedbørfeltet, bare et gårdsbruk og noen<br />
få hytter, og eventuelle kloakkforurensninger fra disse vil ha liten betydning for tarmbakterieforurensningen i<br />
innsjøen. Lengst sør i innsjøen er det imidlertid tilførsler fra den vestre greina <strong>av</strong> Os-vassdraget. Innholdet <strong>av</strong><br />
organisk stoff i 1995 var l<strong>av</strong>t til moderat høyt, og oksygenforholdene var gode. Det er ingen problemer i forhold<br />
til forsuring i vassdraget.<br />
Menneskelig påvirkning:<br />
Brukerinteresser:<br />
Forurensningskilder:<br />
Fritidsfiske<br />
Landbruk og kloakk<br />
Rådgivende Biologer as. 2000 -78-<br />
Rapport 436