Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Berggrunn:
Vassdraget ligger i de ytre delene av Bergensbuene, en geologisk struktur som er et resultat av den kaledonske
fjellkjedefoldingen der de lagvise bergartene ble satt på høykant og ligger i buer. De øvre deler av nedbørfeltet
domineres av den basiske bergarten gabbro, bortsett fra et område øverst i nordvest som består av surere, mer tungt
forvitrende bergarter som anorthositt og gneis. Vassdraget fra og med Gåssandvatnet og nedover har en meget
variert berggrunn med omdannede sedimentære og vulkanske bergarter som fyllitt, glimmerskifer, grønnstein og
amfibolitt, samt dypbergarter som gabbro og trondhjemitt. Disse bergartene forvitrer til dels lett og gir godt
jordsmonn og god bufferkapasitet mot sure tilførsler. Lavtliggende områder, som har vært dekket av hav etter siste
istid, kan også ha marine sedimenter og skjellavsetninger i bunnen, noe som kan gi betydelig innhold av kalsium
i innsjøene og dermed meget god bufferkapasitet mot forsuring.
Vannkvalitet:
I 1995 og 1996 ble Osvassdraget undersøkt med tanke på forurensninger fra landbruk og kloakk. Det meste av
vassdraget var forurenset av tarmbakterier kun periodevis, men Ulvenvatnet var forurenset hele tiden.
Næringsinnholdet i vassdraget var moderat høyt, noe som skyldes at nesten hele vassdraget er påvirket av tilførsler
fra landbruk og kloakk. I Gåssandvatnet, Vallaelva med Tveitavatnet og Ulvenvatnet var tilstanden dårligst. I
Ulvenvatnet var forholdene så dårlige at det kunne forekomme perioder med oksygenfritt bunnvann, og dermed
fare for indre gjødsling. Dette ble ikke påvist i noen av de andre innsjøene. De beste forholdene ble funnet i
Vindalsvatnet. Vassdraget har moderate tilførsler av organisk stoff. Dette gjelder i tørrværsperioder; i perioder med
mye nedbør kan vassdraget være sterkere forurenset av organisk stoff. Kun oppstrøms Samdalsvatnet og i
innløpselvene til den nordlige delen av Gåssandvatnet ble det ikke påvist vesentlig forurensning. I løpet av de siste
12 - 14 årene har det vært små endringer i tarmbakterieinnhold, men det har skjedd en vesentlig økning i
næringsinnhold i størstedelen av vassdraget. Årsaken er en økt bosetting i nedbørfeltet, samt at både husdyrholdet
og jordbruksarealene har økt. Bare i Vallaelva i Hegglandsdalen er vannkvaliteten bedre enn tidligere på tross av
en økt bosetting, men i dette området har husdyrholdet og jordbruksarealene avtatt.
Vassdraget har ingen forsuringsproblemer i de lavereliggende deler. pH var høy, og det samme var innholdet av
kalsium, og beregnede ANC-verdier var positive. Innholdet av labilt aluminium var lavt og det ble ikke påvist
konsentrasjoner av labilt aluminium over 11 :g/l. Analyser av bunndyr viser også at vannkvaliteten i den nedre
delen av Oselva er god; det ble påvist store mengder av den forsuringsfølsomme døgnflua Baetis rhodani og både
bunndyrindeks I og II ga verdien 1. I den sureste delen av vassdraget, ved Hausdalen, ble det tidlig på 80-tallet målt
pH ned på 4,9.Bunndyrprøver fra 1993, samt enkeltprøver indikerer at disse delene av vassdraget kan være
forsuringsfølsomme. Forholdene ser imidlertid ut til å ha bedret seg noe; gjennomsnittlig pH tidlig på åttitallet var
på 6,0 men den i 1995 var på 6,2.
Menneskelig påvirkning:
Brukerinteresser: I begynnelsen av dette århundret ble Krokavatnet og Steindalsvatnet demt opp for
kraftutnyttelse. Etter krigen har kraftverket kun gått sporadisk, siste gang i 1975, og
reguleringa blir nå benyttet som drikkevannskilde for Os kommune. Oselva er i dag varig
verna mot vannkraftutbygging.
Rekreasjonsbruken er betydelig, da vassdraget i stor grad benyttes til sportsfiske etter laks,
sjøaure, aure og røye. I tillegg blir flere steder brukt til bading.
Frotveitvatnet er i flere år blitt brukt til forskning og undervisning ved Universitetet i
Bergen.
Rådgivende Biologer as. 2000 -73-
Rapport 436
Forurensningskilder:
Landbruket er den viktigste kilde for fosfor til hele vassdraget, og står for nesten 70 % av
de totale fosfortilførslene. Halvparten kommer til Hauglandsvatnet i den øvre delen av
vassdraget.
Kloakktilførslene til vassdraget står for 15 % av de totale fosfortilførslene, og nesten
halvparten kommer til den øvre delen. Årsaken til dette er husstander med begrenset rensing
før utslipp til vassdraget. I de nedre deler av nedbørfeltet er det enten offentlig kloakk eller
private anlegg med bedre rensing.
Til Ulvenvatnet er det tilsig fra den gamle bossplassen på Kolskogen.