Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Vannkvalitet:
En undersøkelse fra 1988 viste at Sandvinvatnet var næringsfattig med en fosforkonsentrasjon rundt 5,0 :g/l og
et meget lavt algevolum. Bortsett fra dette er det ikke gjort noen undersøkelser på næringsrikhet i vassdraget, men
enkelte prøver er tatt for å vurdere surhetsnivået. I utgangspunktet er vassdraget relativt surt i de østre deler, og i
innsjøene i den ukalkede Austdølo lå pH på rundt 5,5, alkaliteten rundt 0,002 mmol/l og konsentrasjonen av labilt
aluminium rundt 15 :g/l. Flere av de høytliggende innsjøene i disse områdene er imidlertid kalket; i Hildalselvi
er Øvre Orrevatnet kalket, og i Løyningselvi er Botnavatnet, Vatn 1250 og Nyastølsvatnet kalket. De kalkede
innsjøene og innsjøene like nedstrøms har en noe bedre vannkvalitet med laveste registrerte pH-verdier mellom
5,5 og 6,5, en alkalitet rundt 0,4 mmol/l og en konsentrasjon av labilt aluminium rundt 0. I Storelva ved innløpet
til Sandvinvatnet og i Opo ved utløpet av Sandvinvatnet var forholdene relativt bra med pH rundt 6,0, høyeste målte
konsentrasjon av labilt aluminium på 25 :g/l og stort sett positive ANC-verdier. Det er ingen klare utviklingstrekk
i vannkvaliteten i Opo bortsett fra at innholdet av sulfat har avtatt. Ettersom vassdraget i denne delen er påvirket
av tilfeldige tilførsler fra bebyggelse og industribedrifter kan dette være årsaken til at en ikke har sett en tilsvarende
økning i pH her som i de fleste andre vassdrag i Hordaland. I Opo har det vært utslipp i forbindelse med uhell ved
fabrikker langs elva. Dette har i enkelte tilfeller hatt store konsekvenser for vannkvaliteten og livet i denne delen
av vassdraget.
Menneskelig påvirkning:
Brukerinteresser:
Forurensningskilder:
Øvre Orrevatn er kalket siden 1997, Vatn 1250 er kalket siden 1995, Botnavatnet er
kalket siden 1996, Nyastølsvatnet ble kalket fram til 1995.
Fritidsfiske
Vassdraget er varna mot vannkraftutbygging på grunn av turistatraksjoner og
verneverdier.
Kloakk, diverse utslipp fra industribedrifter, eventuelt sig fra et kalkdeponi.
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSDRAGET:
Vassdraget inngikk i NINA sin elveserie i perioden 1981 - 93. Disse årlige rapportene er av plassmessige hensyn ikke
nevnt i referanselista.
1. SØRGAARD, K. & TJOMSLAND, T., 1987. Utfylling med sprengstein langs Sandvinvatnet. Mulige endringer
av vannkvalitet. Norsk institutt for vannforskning. Rapport l.nr. 2060, 48 sider.
2. FAAFENG, B., BRETTUM, P. & HESSEN, D. 1990. Landsomfattende undersøkelse av trofitilstanden i 355
innsjøer i Norge. Statlig program for forurensingsovervåking (SFT), rapport nr. 386/90. NIVA nr. 2355.
3. BJERKNES, V., 1992. Utfylling av sprengstein på RV 13 langs Sandvinvatnet i Odda. Overvåking av
vannkvalitet under anleggsarbeidet. NIVA. Rapport l.nr. 3022, 14 sider.
4. BJERKNES, V., 1995. Utfylling av sprengstein på RV 13 langs Sandvinvatnet i Odda. Overvåking av
vannkvalitet under anleggsarbeidet 1994-95. NIVA. Rapport l.nr. 3344, 9 sider.
5. FJELLHEIM, A. & G.G. RADDUM, 1996. Bunndyrundersøkelser i forbindelse med vassdragskalking i
Hordaland. LFI, Zoologisk institutt, Universitetet i Bergen. Rapport nr. 91, 18 sider.
6. KÅLÅS, S., & SÆGROV, H. 1996. Laks og sjøaure i Opovassdraget, Odda kommune. Rådgivende Biologer
rapport nr. 214, 24 sider.
7. SÆGROV, H., JOHNSEN, G.H. & KÅLÅS, S. 1996. Undersøkingar av fisk, botndyr og vasskvalitet i samband
med fiskedød i Opo 9.januar 1996. Rådgivende Biologer, rapport nr. 217, 15 sider.
8. ROSSELAND, B.O. & LYDERSEN, E. 1997. Vurdering av årsak til fiskedød i Opo. Odda kommune, januar
1996. NIVA rapport nr. 3704-97, 25 sider + vedlegg.
Rådgivende Biologer as. 2000 -70-
Rapport 436