Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Vannkvalitet:
Steinslandsvassdraget er et næringsfattig vassdrag, med gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon under 4 :g/l i
målinger i perioden 1993-98. Vassdraget har også et lavt innhold av partikler og organisk stoff, og innholdet av
tarmbakterier var lavt og forekom kun i perioder. Det ble dermed ikke påvist forurensninger med vesentlig effekt
på vannkvaliteten verken fra landbruk eller kloakk, og det ble ikke funnet tilgrumsing av vannet i Moelvi fra sandog
grusuttak. Slamlagunen ovenfor Hellandsfossen bør imidlertid holdes under oppsyn på grunn av fare for sig til
Moelvi i den delen av elva der vannføringen er redusert. Ved utløpet til fjorden var det et meget høyt innhold av
bly, med en konsentrasjon på 0,02 mg/l, og det ble også påvist et høyere innhold av jern (0,02 mg/l) og sink (0,01
mg/l) i denne delen av vassdraget. Det ble ikke funnet et spesielt høyt innhold av metaller på de andre undersøkte
lokalitetene.
Vassdraget er noe surt, og flere steder er det målt pH rundt 5,0 i enkelte perioder. Budalselvi er en av de sure
tilløpselvene. Der ble det i 1994/95 målt pH-verdier rundt 5,1, og innhold av labilt aluminium mellom 26 og 188
:g/l. Bufferevnen var relativt lav med negative ANC-verdier og liten alkalitet. I Krossdalselvi er forholdene
adskillig bedre. Der lå pH på samme tidspunkt rundt 5,5 og innholdet av labilt aluminium rundt 15-20 :g/l.
Bufferevnen var noe bedre i denne elva, med ANC rundt 0 og alkalitet på 0,3 mmol/l.
Ved utløpet til sjøen er vassdraget mindre surt, med laveste målte pH på 5,4 de siste årene fram til 1998, og et
innhold av labilt aluminium som sjelden er over 20 :g/l. Bufferevnen er imidlertid lav med alkalitet rundt 0,008
mmol/l og ANC-verdier rundt 0. Det er ikke påvist surstøt i vassdraget nedstrøms Steinsland kraftverk som følge
av slipp av surt vann fra de høyereliggende og surere delene av vassdraget. Dette har trolig sammenheng med
Steinslandsvatnets størrelse og strategiske beliggenhet. Surhetsforholdene i vassdraget har bedret seg de siste årene
både med hensyn på pH og alkalitet.
Menneskelig påvirkning:
Brukerinteresser: Vassdraget er regulert, og i 1994 var det fire kraftverk i vassdraget. I tillegg var ett under
bygging. Et 40 km 2 stort område er overført til Vossovassdraget. Overløpet renner imidlertid
tilbake til Steinslandsvassdraget, men dette skjer relativt sjelden. Tilføringene til vassdraget
består av et 2,3 km 2 stort område i nord som er overført fra Ortneviksvassdraget, og
inkluderer Store Nordalsvatnet.
Fritidsfiske
Forurensningskilder:
Det er to fisketrapper i vassdraget, ved Hellandsfossen og ved Almelifossen.
Det er landbruk og bebyggelse langs vassdraget nedstrøms Steinslandsvatnet, men tilførslene
derfra er ikke så store at de påvirker vannkvaliteten i vassdraget i vesentlig grad. Uttaket av
sand og grus ved vassdraget gir heller ikke tilførsler som vanligvis gir vesentlig forringelse
av vannkvaliteten. I den nedre delen av vassdraget er innholdet av enkelte metaller høyt, noe
som muligens stammer fra et søppeldeponi like oppstrøms Mo.
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSDRAGET:
Vassdraget har inngått i SFT sitt program for overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør siden 1980,
samt i NINA sin elveserie i perioden 1988 - 93. Disse årlige rapportene er av plassmessige hensyn ikke nevnt i
referanselista.
1. SFT 1980 - 1999. Modalselva ved utløpet til sjøen er blitt undersøkt årlig siden 1980 i forbindelse med SFT sin
overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør.
2. MJELDE, M. & RØRSLETT, B. 1987. Modalsvassdraget, Hordaland fylke. Konsekvenser for vannkjemiske
og biologiske forhold ved utvidet regulering i Modalsvassdraget. NIVA, rapport nr. 2087, 28 sider.
3. MADSEN, J.P. 1988a. Notat i "LANDSKAP - FRILUFTSLIV. Konsesjonsavgjørende undersøkelser i
forbindelse med vannkraftutbygging i Modalsvassdraget og Skjerjo." Sørensen, J. NIVA rapport nr. 2098.
4. MADSEN, J.P. 1988b. Åsebotn kraftverk - Nygard pumpekraftverk - Hellandsfoss kraftverk, Modalen og
Vaksdal kommuner. Fiskeribiologiske vurderinger. Fylksmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga.
5.
Rådgivende Biologer as. 2000 -66-
Rapport 436