Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Vannkvalitet:<br />
Eikangervassdraget ble undersøkt i 1995, og vassdraget var da sterkt påvirket <strong>av</strong> tilførsler fra landbruk og<br />
bebyggelse. Både næringsinnholdet og innholdet <strong>av</strong> tarmbakterier og organisk stoff var høyt, og spesielt i<br />
Fammestadtjørna, og Li<strong>av</strong>atnet var effekten <strong>av</strong> tilførslene stor, med oksygenfritt bunnvann, stor indre gjødsling og<br />
perioder med oppvekst <strong>av</strong> blågrønnalger. I de tre øverste innsjøene, Tveit<strong>av</strong>atnet, Vik<strong>av</strong>atnet og Heggernesvatnet,<br />
var <strong>vannkvalitet</strong>en noe bedre. Alle hadde imidlertid for store ytre tilførsler, og det er derfor viktig at tilførslene<br />
reduseres til hele vassdraget, - også til innsjøene med best <strong>vannkvalitet</strong>. Forurensningene kommer hovedsakelig<br />
via areal<strong>av</strong>renning fra landbruksområder; det ble ikke påvist store direkte kloakktilførsler til vassdraget. <strong>Vassdrag</strong>et<br />
ble også undersøkt i 1990, og endringene i <strong>vannkvalitet</strong> hadde vært størst for Tveit<strong>av</strong>atnet, der forholdene i 1995<br />
var dårligere både med hensyn på tarmbakterier, næringsinnhold og innhold <strong>av</strong> organisk stoff. Også i de andre<br />
innsjøene var de fleste undersøkte parametere noe høyere enn fem år tidligere, men forskjellene der var ikke større<br />
enn at de kunne forklares ut fra naturlig variasjon mellom år.<br />
Det meste <strong>av</strong> vassdraget ligger under den marine grense, og dette gjør at <strong>vannkvalitet</strong>en med hensyn på forsuring<br />
blir bedre enn berggrunnen i nedbørfeltet skulle tilsi. Dette viser seg ved at alkaliteten i vassdraget er bra med<br />
l<strong>av</strong>este målte på 0,05 mmol/l. Det er derfor hovedsakelig i Vikaelva, som har <strong>av</strong>renning fra noe høyereliggende<br />
områder, at man kan forvente sure forhold i perioder med spesielt store sure tilførsler eller ved sjøsaltepisoder.<br />
Menneskelig påvirkning:<br />
Brukerinteresser: Rekreasjon og fritidsfiske.<br />
Smoltoppdrett i Li<strong>av</strong>atnet (1990).<br />
Forurensningskilder: Kloakk og landbruk. Det er også <strong>av</strong>løp til vassdraget fra ulike bedrifter i nedbørfeltet.<br />
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSDRAGET:<br />
1. EKTVEDT, R. 1986. Rapport frå fiskedød i Li<strong>av</strong>atnet.<br />
2. NIVA 1986. Rapport frå undersøkjingar i Li<strong>av</strong>atnet.<br />
3. FAAFENG, B., BRETTUM, P. & HESSEN, D. 1990. Landsomfattende undersøkelse <strong>av</strong> trofitilstanden i 355<br />
innsjøer i Norge. Statlig program for forurensingsovervåking (SFT), rapport nr. 386/90. NIVA nr. 2355.<br />
4. TØSDAL, O. & KLYVE, S. 1991. Tilstandsrapport for Eikangervassdraget 1989-91. Lindås kommune, 91<br />
sider og vedlegg.<br />
5. BJØRKLUND A.E. 1996. Tiltaksorientert overvåking <strong>av</strong> Eikangervassdraget i Lindås kommune, <strong>Hordaland</strong>.<br />
Rådgivende Biologer as. rapport nr. 220, 47 sider. ISBN 82-7658-094-7.<br />
SFT-KLASSIFISERING AV VIKELVA (i hht. SFT 1997).<br />
År Antall målinger Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier<br />
1989/90 5 I III V I III<br />
1995 5 III - - - IV<br />
SFT-KLASSIFISERING AV SØREIDELVA (i hht. SFT 1997).<br />
År Antall målinger Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier<br />
1989/90 5 IV IV IV I IV<br />
1995 5 V - - - IV<br />
SFT-KLASSIFISERING AV SAGELVA (i hht. SFT 1997).<br />
År Antall målinger Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier<br />
1989/90 5 V IV IV III II<br />
1995 5 V - - - V<br />
Rådgivende Biologer as. 2000 -52-<br />
Rapport 436