Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Vannkvalitet:
Den eneste relativt omfattende undersøkelsen i Steinsdalsvassdraget ble foretatt i 1996 (Bjørklund mfl. 1997). I
de øvre deler (på Kvamskogen) var vassdraget næringsfattig med fosforkonsentrasjoner rundt 5 :g/l og et stort sett
lavt innhold av tarmbakterier. Periodevis var imidlertid tarmbakterieforurensingen noe større. Innholdet av organisk
stoff var stedvis litt høyt, noe som hovedsakelig skyldtes tilsig fra myrområder. I den nedre delen av vassdraget
(nedstrøms Tokagjelet) var både tarmbakterieinnholdet og næringsinnholdet periodevis meget høyt, men innholdet
av organisk stoff var lavt. Undersøkelsen tydet på at kloakksaneringen på Kvamskogen hadde hatt en gunstig effekt
på tarmbakterieforurensningen i den øvre delen av vassdraget. Innholdet av tarmbakterier der var adskillig lavere
i 1996 enn tidligere, og vannet var da "Godt egnet" til bading i motsetning til tidligere da det var "Mindre godt
egnet". Når det gjelder innholdet av organisk stoff der, var tilsig fra myr av størst betydning, men i Longvotni har
kloakksaneringen trolig ført til en mindre belastning på innsjøen. Longvotni har en meget lav tålegrense for
tilførsler av organisk stoff, og de naturlige tilførslene alene er opp mot denne tålegrensen. Det er derfor viktig at
tilførslene av kloakk holdes så lave som mulig. I de nedre deler av vassdraget var tilførsler fra landbruk og kloakk
trolig hovedårsaken til forurensningene. Tidligere var utslippet av den oppsamlede og urensede kloakken fra
hytteområdene på Kvamskogen lagt til Tokagjelet, noe som førte til økt tarmbakterieforurensning i den nedre delen
av vassdraget. Siden september 1999 er imidlertid dette ført til sjøen, noe som har ført til lavere belastning også
i den nedre delen av vassdraget.
Det var ingen forsuring i de undersøkte deler av vassdraget. pH var nær 6,5, den syrenøytraliserende kapasiteten
(ANC) var høy og det var lite aluminium i vannet da undersøkingen ble utført.
Rådgivende Biologer as. 2000 -45-
Rapport 436
Menneskelig påvirkning:
Brukerinteresser: Fritidsfiske
Forurensningskilder:
Tokagjelet. Omtrent 1200 hadde innlagt vann, og 25 % av disse hadde utslipp til vassdraget,
I den øvre delen av nedbørfeltet var det i 1996 over 1400 hytter i området mellom Røyrli og
mens i overkant av 30 % hadde private kloakkanlegg med slamavskillere. 500 hytter var
knyttet til den offentlige oppsamlingsledningen. I tillegg vil arealavrenning fra områder der
det går beitende husdyr kunne forurense vannet i perioder med nedbør.
I den lavtliggende delen av vassdraget forurenses vannet på grunn av tarmbakterietilførsler
fra husdyrhold og muligens også fra private kloakkanlegg.
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSDRAGET:
1. JOHNSEN, G.H.. & KAMBESTAD, A. 1989. Tilstandsvurdering av Steinsdalsvassdraget i Kvam. Rådgivende
Biologer as, rapport 18, 28 sider.
2. NEDKVITNE, J. & TOFT, S. 1993. Innlandsfiskeprosjektet 1993. Ei kartlegging av fiskeressursane og
forsuringsgraden av utvalde vatn og vassdrag i Kvam.
3. JOHNSEN, G.H., S. KÅLÅS & A.E. BJØRKLUND 1996. Kalkingsplan for Kvam herad, 1995. Rådgivende
Biologer as, rapport 200, 40 sider, ISBN 82-7658-099-8
4. BJØRKLUND, A.E., G.H. JOHNSEN & S. KÅLÅS. 1997. Overvåking av vannkvalitet og ungfisk av laks og
sjøaure i Steinsdalsvassdraget i Kvam herad, Hordaland i 1997. Rådgivende Biologer as. rapport 282, 53 sider
ISBN 82-7658-143-9.
5. NÆRINGSMIDDELTILSYNET FOR JONDAL, FUSA, SAMNANGER OG KVAM har tatt prøver fra
vassdraget i 1991 og 1996.