Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
VASSDRAG: SÆVAREIDVASSDRAGET, 053.Z<br />
Fusa kommune<br />
1241<br />
Generelle data:<br />
UTM utløp til sjø: LM 207 773<br />
Nedbørfeltareal: 124,7 km 2<br />
Spesifikk <strong>av</strong>renning: 82,7 l/s/km 2<br />
Vannføring til sjø: 325,2 mill. m 3 /år<br />
N<br />
3 km<br />
Gjøn<strong>av</strong>atnet<br />
Mauratjørn<br />
Skogseidvatnet<br />
Eidesbakktjørn<br />
Fotaretjørn<br />
Stemmetjørn<br />
Henangervatnet<br />
Dybdekart over Eidebakktjørn,<br />
Fotaretjørn, Mauratjørn og<br />
Stemmetjørn finnes i Hellen mfl.<br />
1996 og 1997.<br />
Sævareidfjorden<br />
SFT-KLASSIFISERING (ut fra sist gjennomførte undersøkelse og i hht. SFT 1997).<br />
Prøvepunkt<br />
Siste<br />
us. år<br />
Antall<br />
målinger<br />
Næringssalter<br />
Organisk<br />
stoff<br />
Surhet Turbiditet Tarmbakterier<br />
Gjøn<strong>av</strong>atnet 1988 4 I - II* - -<br />
Skogseidvatnet 1993 4 II I II* I -<br />
Henangervatnet 1993 4 I I II* II -<br />
* = 1985, 4 målinger<br />
Berggrunn:<br />
Mye <strong>av</strong> berggrunnen i vassdraget består <strong>av</strong> grunnfjellsbergarter som er delvis omdannet og dekket over ved den<br />
kaledonske fjellkjedefoldingen. Dominerende bergarter er granitt, gneis og flere typer kvartsitt. Lokalt kan det<br />
imidlertid være innslag <strong>av</strong> den omdannede sedimentære bergarten fyllitt. I den sørlige og østre delen dominerer<br />
en berggrunn bestående <strong>av</strong> omdannede sedimentære og vulkanske bergarter som grønnstein, amfibolitt og<br />
leirskifer. Det er lite løsmasse<strong>av</strong>setninger langs vassdraget. Granitt, gneis og kvartsitt er harde bergarter som<br />
forvitrer sakte og har l<strong>av</strong>t innhold <strong>av</strong> ioner som kan bufre mot sure tilførsler, mens grønnstein, amfiboltt, leirskifer<br />
og fyllitt forvitrer lettere og har et høyt innhold <strong>av</strong> bufrende ioner. Dette betyr at vassdraget vil ha størst bufferevne<br />
mot sur nedbør i de sørøstlige deler, men også i resten <strong>av</strong> vassdraget vil innslagene <strong>av</strong> fyllitt kunne gi en lokalt<br />
gode forhold med tanke på forsuring.<br />
Rådgivende Biologer as. 2000 -36-<br />
Rapport 436
Change language