Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Berggrunn:
Berggrunnen i vassdraget er nokså variert. Nedbørfeltet til Nordelva består hovedsakelig av tungt forvitrende
grunnfjellsbergarter som granitt og gneis, som er sure og gir liten bufferevne mot sur nedbør. Størsteparten av
nedbørfeltet til Sørelva er derimot dekket av et skyvedekke (Jotundekket) og berggrunnen der er dominert av
omdannede sedimentære bergarter, hovedsakelig kvartsglimmerskifer og fyllitt. Dette er mer basiske bergarter som
forvitrer lettere, og gir større bufferevne. I områdene mot grensen til Rogaland består skyvedekket mest av gneiser,
som også er relativt sure og forvitrer sent. Det er imidlertid store løsmasseavsetninger langs Etnevassdraget, noe
som kan føre til at vannkvaliteten blir bedre enn berggrunnen alene skulle tilsi.
Vannkvalitet:
I dette vassdraget er det surheten som har vært hovedproblemet, og det er elvene som drenerer de høyereliggende
fjellområdene i øst som har de dårligste forholdene. Dette gjelder delvis Hellaugelva som renner til Stordalsvatnet,
men først og fremst Sørelva. Sørelva ble undersøkt i 1993 i forbindelse med utarbeiding av kalkingsplan for denne
delen av vassdraget . De høyereliggende deler av denne elva var da meget sur, og hadde trolig vært det i lang tid.
Det gjaldt områdene ved Løkjelsvatnet, Ilsvatnet og Høylandsvatnet, der pH lå rundt 5,0. De lavereliggende delene,
fra Hårlandsvatnet, Litledalsvatnet og videre nedover Sørelva hadde vanligvis vesentlig bedre vannkvalitet, med
pH-verdier som stort sett lå over 5,5. Det ble imidlertid påvist en vesentlig redusert kvalitet på vannet vinterstid
når kraftverkene kjører for fullt. Det ble målt verdier helt ned i pH 5,2 vinteren 1991, og dette kan skape problemer
for fisken i Sørelva. I Stordalselva og Nordelva er surhetsforholdene bedre, med laveste målte pH på 5,7 i
Stordalselva og 6,1 i Nordelva ved utløpet av Stordalsvatnet. I Etneelva ved utløpet til sjøen blandes vannet fra
Nordelva og Sørelva, og laveste målte pH der er på 5,9. Alkaliteten var dårligst i Sørelva med laveste målte alkalitet
på 0,01 mmol/l, mens den i de andre elvene lå rundt 0,03-0,04 mmol/l.
Vassdraget ble undersøkt med hensyn på miljøtilstand i 1983/84 og i 1990/91. I 1990/91 var vassdraget
næringsfattig med fosforkonsentrasjoner rundt 5 :g/l i hele vassdraget. Partikkelinnholdet og innholdet av organisk
stoff var også meget lavt med konsentrasjoner av organisk karbon under 1 mg/l. Det ble derfor konkludert med at
næringssaltbelastningen ikke utgjorde noen trussel mot de naturgitte forhold, på tross av at det periodevis forekom
verdier langt over det som kunne tilskrives naturlige tilførsler. Lokalt kunne en rent visuelt identifisere
forurensningskilder (punktutslipp), og det ble påpekt at tiltak overfor slike utslipp kunne bidra til å redusere
ekstremverdiene av næringssalt og bakterieinnhold som forekom vår og høst. Generelt lå de registrerte
næringsverdiene i 1990/91 lavere enn tilsvarende i 1983/84.
Menneskelig påvirkning:
Brukerinteresser:
Forurensningskilder
Vassdraget er sterkt regulert til kraftproduksjon, og for oversikt henvises til Haugaland
Kraft. Det er imidlertid ingen overføringer til eller fra andre vassdrag. Vassdraget er
vernet mot videre vannkraftutbygging på grunn av store natur- og kulturfaglige verdier.
Offentlig kalking skjer i seks innsjøer i vassdraget: Høylandsvatnet, Ilsvatnet,
Krokavatnet, Strypetjørna og Indre Joravatnet i Sørelva, og Djupavatnet i Nordelva.
Fritidsfiske.
Noe kloakktilførsler og avrenning fra landbruk i de lavereliggende deler.
Rådgivende Biologer as. 2000 -34-
Rapport 436