Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

VASSDRAG: ETNEVASSDRAGET, 041.Z N 5 km SØRDALSELVA 2 6 ETNE-ELVA Stordalsvatnet 3 1 Rådgivende Biologer as. 2000 -33- Rapport 436 Etnefjorden Djupavatnet HELLAUGELVA Ilsvatnet Hårlandsvatnet 4 NORDELVA Litledalsvatnevatnet Løkjels- 5 SØRELVA Høylandsvatnet Etne kommune 1211 Sauda kommune 1135 Generelle data: UTM utløp til sjø: LM 275 193 Nedbørfeltareal: 253,6 km 2 Spesifikk avrenning: 86,4 l/s/km 2 Vannføring til sjø: 1508 mill. m 3 /år. Tallene henviser til stedene i SFT-klassifiseringstabellen under. Dybdekart av Djupavatnet, Mjåvatnet, Høylandsvatnet og Ilsvatnet finnes i Hellen mfl. 1997. SFT-KLASSIFISERING (ut fra sist gjennomførte undersøkelse og i hht. SFT 1997). Prøvepunkt Siste us. år Antall målinger Organisk stoff Surhet Turbiditet Kartref. Næringssalter Tarmbakterier Hellaugelv v/innløp Stordalselv 1 1983/84 17 I I IV I - Stordalselv v/Øyna 2 1990/91 11 I I III - I Djupavatnet 3 1997 3 - I IV - - Utløp Stordalsvatnet 4 1983/84 17 I I III II II Sørelva før samløp Nordelva 5 1990/91 11 I I IV - III Etneelva ved utløp til sjø 6 1994 17 - I III - -
Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget er nokså variert. Nedbørfeltet til Nordelva består hovedsakelig av tungt forvitrende grunnfjellsbergarter som granitt og gneis, som er sure og gir liten bufferevne mot sur nedbør. Størsteparten av nedbørfeltet til Sørelva er derimot dekket av et skyvedekke (Jotundekket) og berggrunnen der er dominert av omdannede sedimentære bergarter, hovedsakelig kvartsglimmerskifer og fyllitt. Dette er mer basiske bergarter som forvitrer lettere, og gir større bufferevne. I områdene mot grensen til Rogaland består skyvedekket mest av gneiser, som også er relativt sure og forvitrer sent. Det er imidlertid store løsmasseavsetninger langs Etnevassdraget, noe som kan føre til at vannkvaliteten blir bedre enn berggrunnen alene skulle tilsi. Vannkvalitet: I dette vassdraget er det surheten som har vært hovedproblemet, og det er elvene som drenerer de høyereliggende fjellområdene i øst som har de dårligste forholdene. Dette gjelder delvis Hellaugelva som renner til Stordalsvatnet, men først og fremst Sørelva. Sørelva ble undersøkt i 1993 i forbindelse med utarbeiding av kalkingsplan for denne delen av vassdraget . De høyereliggende deler av denne elva var da meget sur, og hadde trolig vært det i lang tid. Det gjaldt områdene ved Løkjelsvatnet, Ilsvatnet og Høylandsvatnet, der pH lå rundt 5,0. De lavereliggende delene, fra Hårlandsvatnet, Litledalsvatnet og videre nedover Sørelva hadde vanligvis vesentlig bedre vannkvalitet, med pH-verdier som stort sett lå over 5,5. Det ble imidlertid påvist en vesentlig redusert kvalitet på vannet vinterstid når kraftverkene kjører for fullt. Det ble målt verdier helt ned i pH 5,2 vinteren 1991, og dette kan skape problemer for fisken i Sørelva. I Stordalselva og Nordelva er surhetsforholdene bedre, med laveste målte pH på 5,7 i Stordalselva og 6,1 i Nordelva ved utløpet av Stordalsvatnet. I Etneelva ved utløpet til sjøen blandes vannet fra Nordelva og Sørelva, og laveste målte pH der er på 5,9. Alkaliteten var dårligst i Sørelva med laveste målte alkalitet på 0,01 mmol/l, mens den i de andre elvene lå rundt 0,03-0,04 mmol/l. Vassdraget ble undersøkt med hensyn på miljøtilstand i 1983/84 og i 1990/91. I 1990/91 var vassdraget næringsfattig med fosforkonsentrasjoner rundt 5 :g/l i hele vassdraget. Partikkelinnholdet og innholdet av organisk stoff var også meget lavt med konsentrasjoner av organisk karbon under 1 mg/l. Det ble derfor konkludert med at næringssaltbelastningen ikke utgjorde noen trussel mot de naturgitte forhold, på tross av at det periodevis forekom verdier langt over det som kunne tilskrives naturlige tilførsler. Lokalt kunne en rent visuelt identifisere forurensningskilder (punktutslipp), og det ble påpekt at tiltak overfor slike utslipp kunne bidra til å redusere ekstremverdiene av næringssalt og bakterieinnhold som forekom vår og høst. Generelt lå de registrerte næringsverdiene i 1990/91 lavere enn tilsvarende i 1983/84. Menneskelig påvirkning: Brukerinteresser: Forurensningskilder Vassdraget er sterkt regulert til kraftproduksjon, og for oversikt henvises til Haugaland Kraft. Det er imidlertid ingen overføringer til eller fra andre vassdrag. Vassdraget er vernet mot videre vannkraftutbygging på grunn av store natur- og kulturfaglige verdier. Offentlig kalking skjer i seks innsjøer i vassdraget: Høylandsvatnet, Ilsvatnet, Krokavatnet, Strypetjørna og Indre Joravatnet i Sørelva, og Djupavatnet i Nordelva. Fritidsfiske. Noe kloakktilførsler og avrenning fra landbruk i de lavereliggende deler. Rådgivende Biologer as. 2000 -34- Rapport 436
Page 1 and 2: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrive
Page 3 and 4: FORORD Rådgivende Biologer AS. har
Page 5 and 6: GRUNNLAG FOR RAPPORTEN Rapporten gi
Page 7 and 8: GENERELL LITTERATUR BJØRKLUND, A.E
Page 9 and 10: Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 11 and 12: Vassdrag: Elv fra Hopsvatnet 059.3A
Page 13 and 14: VASSDRAG: FANAELVA, 056.2Z Bergen k
Page 15 and 16: Vassdrag: Fanaelva 056.2B Innsjø:
Page 17 and 18: VASSDRAG: Nesttunvassdraget, 056.3Z
Page 19 and 20: 14. HOBÆK,A. 1998b. Overvåking av
Page 21 and 22: Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 23 and 24: Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 25 and 26: VASSDRAG: ARNAELVA, 061.2Z Arnavåg
Page 27 and 28: Vassdrag: Arnaelva 061.2C Innsjø:
Page 29 and 30: Berggrunn: Det meste av nedbørfelt
Page 31 and 32: SFT-KLASSIFISERING AV BJOREIA VED I
Page 33: Vassdrag: Eidfjordvassdraget 050.Z
Page 37 and 38: VASSDRAG: SÆVAREIDVASSDRAGET, 053.
Page 39 and 40: VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 41 and 42: Vannkvalitet: Granvinsvassdraget er
Page 43 and 44: Vassdrag: Granvinsvassdraget 052.1C
Page 45 and 46: VASSDRAG: STEINSDALSELVI, 052.7Z Kv
Page 47 and 48: Vassdrag: Steinsdalsvassdraget 052.
Page 49 and 50: Berggrunn: Vassdraget ligger i et o
Page 51 and 52: Vannkvalitet: Eikefetelvi er sterkt
Page 53 and 54: Vannkvalitet: Eikangervassdraget bl
Page 55 and 56: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 57 and 58: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 59 and 60: VASSDRAG: KVINGEVATNET Vassdrag: Va
Page 61 and 62: VASSDRAG: HAUGSDALSVASSDRAGET, 067.
Page 63 and 64: VASSDRAG: YNDESDALSVASSDRAGET, 067.
Page 67 and 68: Vannkvalitet: Steinslandsvassdraget
Page 69 and 70: Innsjø: STEINSLANDSVATNET Innsjøn
Page 71 and 72: Vannkvalitet: En undersøkelse fra
Page 73 and 74: VASSDRAG: OSELVA, 055.7Z Brekke vat
Page 77 and 78: Vassdrag: Oselva nr. 055.7C Innsjø
Page 79 and 80: Innsjø: GÅSSANDVATNET Innsjønr:
Page 81 and 82: Innsjø: HETLEFLOTVATNET Innsjønr:
Page 83 and 84: Vassdrag: Oselva 055.7A Innsjø: UL
Page 85 and 86:
Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget
Page 87 and 88:
VASSDRAG: VIGDARVASSDRAGET, 041.1Z
Page 89 and 90:
Vassdrag: Vigdarvassdraget 041.1B I
Page 91 and 92:
VASSDRAG: KINSO, 050.1Z Rådgivende
Page 93 and 94:
VASSDRAG: AUSTDØLA, 051.1Z Ulvik h
Page 95 and 96:
VASSDRAG: BERGSDALSVASSDRAGET, 061.
Page 97 and 98:
Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 99 and 100:
Berggrunn: Nedbørfeltet til de reg
Page 101 and 102:
9. BÆKKEN, T, A. FJELLHEIM & R. LA
Page 103 and 104:
Vassdrag: Eksingedalsvassdraget 063
Page 105 and 106:
VASSDRAG: VOSSOVASSDRAGET, 062.Z N
Page 107 and 108:
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 109 and 110:
Vassdrag: Vossovassdraget, 062.H3 I
Page 111 and 112:
Vassdrag: Vossovassdraget, 062.G3 I
Page 113 and 114:
Vannkvalitet: Vangsvatnet var i 199
Page 115 and 116:
VASSDRAG: DALSELVA, nr. 041.2Z Tind
show all

Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?