Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Berggrunn:
Det meste av nedbørfeltet består av de sure og tungt nedbrytbare grunnfjellsbergartene gneis og granitt. Dette gjør
at størstedelen av vassdraget får liten bufferevne mot sure tilførsler. I deler av feltene er imidlertid grunnfjellet
dekket med kambriosilurske sedimentære bergarter, dominert av svakt omdannet leirskifer (fyllitt). I disse
områdene er bufferkapasiteten noe bedre. De øvre delene av Bjoreio domineres av et tykt lag med dekkende
bunnmorene, mens området like over og rundt Maurset har et tynt lag med bunnmorene, trolig av kambriosilur
opprinnelse, og stedvis bart fjell. Også morenen kan gi en bedret bufferevne mot forsuring. Ved reguleringen av
vassdraget, ble store deler av nedbørfeltet med en mer basisk berggrunn fraført, slik at bufferevnen i de regulerte
deler av vassdraget totalt sett har blitt dårligere.
Vannkvalitet:
Eidfjordvassdraget ble regulert rundt 1980, og reguleringene berører Bjoreio, Isdøla med Isdalsvatnet,
Eidfjordvatnet og Eio. Generelt sett har dette ført til lavere vannføring i denne delen av vassdraget, med påfølgende
økning i begroing og bunndyrmengder, og reduserte tilførsler av breslam både i elvene og i innsjøene. Dette har
igjen ført til en økning i siktedypet på 1-2 meter i Eidfjordvatnet og i Isdalsvatnet.
Bjoreio er den mest forurensede delen av vassdraget, og næringsrikheten der er sterkt varierende, med
gjennomsnittlige fosforkonsentrasjoner varierende mellom 2 :g/l og 35 g/l. Denne store variasjonen skyldes at
vannføringen i elva varierer sterkt på grunn av reguleringene. Kloakksanering som startet tidlig på 80-tallet har
imidlertid redusert næringstilførslene betraktelig. Innholdet av organisk stoff er vanligvis høyt i elva, hovedsakelig
på grunn av tilsig fra myr. Reguleringen forårsaket en moderat forsuring i de øvre deler av Bjoreio, men i de nedre
deler bufres vannet på grunn av tilrenningen fra Isdøla. Det er ikke påvist noen forsuringseffekt i den lakseførende
delen av Bjoreio (5 km oppstrøms Eidfjordvatnet). Reguleringen førte også til mindre tilførsel av breslam, og
partikkelinnholdet i elva er derfor lavere enn før reguleringen. En undersøkelse av Bjoreio ved Garen i 1998 viste
imidlertid at det hadde vært en positiv utvikling i vannkvaliteten der de siste årene, både med hensyn på
næringsinnhold, innhold av organisk stoff og surhet.
I Veig er innholdet av både næring, organisk stoff og tarmbakterier meget lavt. Fosforkonsentrasjonen der ligger
rundt 4 :g/l og fargetallet ligger rundt 14. Partikkelinnholdet er også lavt men kan variere noe. Det er ikke påvist
noen forsuringseffekt i elva, og det har ikke vært noen vesentlig endring i vannkvaliteten i perioden 1977 til 1991.
I Eio, nedstrøms Eidfjordvatnet, er vannkvaliteten meget god, med et lavt innhold av både næring, organisk stoff,
partikkelinnhold og tarmbakterier. Det er ikke gjort mer enn en grundig undersøkelse av de vannkjemiske
forholdene i denne elva, og det er derfor ikke mulig å vurdere noen utvikling i vannkvaliteten.
Menneskelig påvirkning:
Brukerinteresser: Vassdraget er regulert; Bjoreio oppstrøms Maurset, Sysendammen med tilløpselver og de
øvre deler av Isdøla er fraført. Totalt sett er 374,5 km 2 , eller 33 % av nedbørfeltet fraført.
I tillegg er Tinnhølen, som tidligere ble overført til Numedalslågen, nå tilbakeført og går til
den øvre delen av Bjoreio, der vannet blir fraført via inntaket over Maurset. Vøringsfossen
er turistattraksjon og er garantert en minstevannføring på 12 m 3 /s i turistsesongen.
Middelvannføringen for Bjoreio vil etter utbyggingen ligge på 7 m 3 /s for Bjoreio, mens den
for Veig er på 1,9 m 3 /s. Veig (050.A) er vernet mot vannkraftutbygging på grunn av
tilknytningen til Hardangervidda nasjonalpark.
Fritidsfiske.
Rådgivende Biologer as. 2000 -28-
Rapport 436
Forurensningskilder:
Mesteparten av bebyggelsen ligger i Øvre Eidfjord. De fleste er tilknyttet offentlig
kloakkledningsnett. Ellers er det tre kloakkrenseanlegg langs Bjoreio; ved Maurset (nr. 2
på kartet), Garen (nr. 3) og ved utløpet av Isdøla.
Det er litt jordbruksaktivitet ved Garen ved Bjoreio og langs den nedre delen av Veig. Ellers
er nedbørfeltet preget av høytliggende fjellområder uten vesentlig bosetting.