Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A Bergen kommune 1201 Innsjø: MYRAVATNET Innsjønr: 26784 Hoh: 32 m UTM : LM 989 940 Dybdekart: (utarbeidet ved Universitetet i Bergen). Generelle data: Innsjøareal: 0,062 km 2 Volum: 0,48 mill. m 3 Middeldyp: 7,7 m Største dyp: 18 m Vannutskiftning: 10 ganger/år Nedbørfelt: 2,6 km 2 Spesifikk avrenning: 60 l/s/km 2 Avrenning: 4,9 mill. m 3 /år SFT-KLASSIFISERING (i hht. SFT 1997). År Antall målinger Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier 1994 6 V III I - IV 1997 6 IV III I III IV Vannkvalitet: Myravatnet har meget dårlig vannkvalitet. Næringsinnholdet var i 1997 svært høyt, med et gjennomsnittlig fosforinnhold på 31,2 :g/l. Fosfortilførselen til innsjøen var to og en halv gang den teoretisk beregnede tålegrensen på 85 kg pr. år. Algemengdene var høye i 1997, og blågrønnalgen Anabaena solitaria var tallmessig dominerende i august. Det var også høye tettheter av flere andre arter som trives i næringsrike innsjøer. Tarmbakteriemengden var forholdsvis lav om våren og sommeren, men i perioder var innholdet av tarmbakterier svært høyt. Dette skyldes trolig overløp fra en kloakkum like ved innsjøen. Innholdet av organisk stoff og partikler var moderat. Oksygenforbruket i dypvannet var meget høyt, og det ble registrert oksygenfritt bunnvann så tidlig som i juni. I august og september var innsjøen oksygenfri under 10 meters dyp, og H 2 S ble frigjort fra sedimentene. Dette førte til indre gjødsling av innsjøen, og i september ble det målt fosforinnhold på hele 327 :g/l i bunnvannet. Surhetstilstanden i innsjøen var god, med målte pH-verdier mellom 7,18 og 7,53 i prøvetakingsperioden. Tilstanden i Myravatnet i 1997 var noe bedre enn i 1994, da gjennomsnittlig fosforinnhold var 66 :g/l. Ulikhetene i næringsinnhold har sannsynligvis sammenheng med mindre nedbørmengder i 1997 enn i 1994. I 1994 ble det registrert oksygenfritt bunnvann så tidlig som i mai, og i august var det oksygenfritt vann under tre meters dyp. Algemengdene var svært høye og dominert av blågrønnalgen Lyngbya limnetica. Det ble målt ekstremt høye pHverdier i mai, juni og juli, med 9,73 som den høyeste. Dette skyldes en ekstremt høy algeproduksjon i innsjøen på denne tiden. Laveste målte pH i 1994 var på 6,67 i august. Ellers var det ingen vesentlig endring fra 1994 til 1997. Menneskelig påvirkning: Brukerinteresser: Det er et mye brukt turområde rundt innsjøen. Innsjøen er mye brukt i forbindelse med forskningsprosjekter for Universitetet i Bergen. Forurensningskilder: i perioder med mye nedbør. I tillegg er det trolig kloakktilførsler fra separate anlegg ved Overløp fra kloakkledningsnett, trolig er det en kloakkum like ved innsjøen som renner over innsjøen. Rådgivende Biologer as. 2000 -23- Rapport 436
VASSDRAG: ARNAELVA, 061.2Z Arnavågen Bergen kommune 1201 Generelle data: UTM utløp til sjø: LN 054 037 Nedbørfeltareal: 51,2 km 2 Spesifikk avrenning: 83,3 l/s/km 2 Vannføring til sjø: 135 mill. m 3 /år Bjørndalen Ådlandselv N 2 km SFT-KLASSIFISERING (ut fra sist gjennomførte undersøkelse og i hht. SFT 1997). Prøvepunkt Siste us. år Antall målinger Rådgivende Biologer as. 2000 -24- Rapport 436 Haukelandsvatnet Tangelandsvatnet Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier Ådlandselv innløp Haukelandsvatn 78/79 6 II - III - - Haukelandsvatnet 1994 6 III III III* - IV Elv fra Bjørndalen 1983 3 I I IV - III** Arnaelv ved utløp til sjø 1994 6 III III II*** - V * = 1981; 11 målinger, 1982; 4 målinger, ***=1983; 3 målinger Berggrunn: Vassdraget ligger i en geologisk struktur som kalles Bergensbuene, et resultat av den kaledonske fjellkjedefoldingen der de lagvise bergartene ble satt på høykant og ligger i buer. Den tredje Bergensbuen består av anorthositt og mangeritt, og dominerer de nordre deler av Åsane og går via Arnadalen til Nesttun og helt ut til Flesland. Øst for dette kommer bergarter av typen gneis og granitt. Her er bufferkapasiteten mot sur nedbør begrenset. Anorthositt og mangeritt forvitrer noe lettere og har et noe høyere innhold av basekationer. I disse områdene er naturgrunnlaget, og dermed tålegrensen for sure tilførsler, noe bedre enn i områdene med gneiser og granitter, men en kan ikke utelukke perioder med relativt sure forhold i disse områdene. En annen viktig faktor av betydning i disse områdene kan være at anorthositt har et spesielt høyt innhold av aluminium, noe som kan ha stor betydning ved sterk forsuring, da løseligheten av aluminium øker. Løsmasseavsetninger og/eller marine sedimenter og skjellavsetninger i bunnen finnes i lavtliggende områder i Arnadalen inn til Haukelandsvatn, noe som kan gi betydelig innhold av kalsium i innsjøene og dermed meget god bufferkapasitet mot forsuring.
Page 1 and 2: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrive
Page 3 and 4: FORORD Rådgivende Biologer AS. har
Page 5 and 6: GRUNNLAG FOR RAPPORTEN Rapporten gi
Page 7 and 8: GENERELL LITTERATUR BJØRKLUND, A.E
Page 9 and 10: Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 11 and 12: Vassdrag: Elv fra Hopsvatnet 059.3A
Page 13 and 14: VASSDRAG: FANAELVA, 056.2Z Bergen k
Page 15 and 16: Vassdrag: Fanaelva 056.2B Innsjø:
Page 17 and 18: VASSDRAG: Nesttunvassdraget, 056.3Z
Page 19 and 20: 14. HOBÆK,A. 1998b. Overvåking av
Page 21 and 22: Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 23: Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 27 and 28: Vassdrag: Arnaelva 061.2C Innsjø:
Page 29 and 30: Berggrunn: Det meste av nedbørfelt
Page 31 and 32: SFT-KLASSIFISERING AV BJOREIA VED I
Page 33 and 34: Vassdrag: Eidfjordvassdraget 050.Z
Page 35 and 36: Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget
Page 37 and 38: VASSDRAG: SÆVAREIDVASSDRAGET, 053.
Page 39 and 40: VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 41 and 42: Vannkvalitet: Granvinsvassdraget er
Page 43 and 44: Vassdrag: Granvinsvassdraget 052.1C
Page 45 and 46: VASSDRAG: STEINSDALSELVI, 052.7Z Kv
Page 47 and 48: Vassdrag: Steinsdalsvassdraget 052.
Page 49 and 50: Berggrunn: Vassdraget ligger i et o
Page 51 and 52: Vannkvalitet: Eikefetelvi er sterkt
Page 53 and 54: Vannkvalitet: Eikangervassdraget bl
Page 55 and 56: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 57 and 58: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 59 and 60: VASSDRAG: KVINGEVATNET Vassdrag: Va
Page 61 and 62: VASSDRAG: HAUGSDALSVASSDRAGET, 067.
Page 63 and 64: VASSDRAG: YNDESDALSVASSDRAGET, 067.
Page 65 and 66: VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 67 and 68: Vannkvalitet: Steinslandsvassdraget
Page 69 and 70: Innsjø: STEINSLANDSVATNET Innsjøn
Page 71 and 72: Vannkvalitet: En undersøkelse fra
Page 73 and 74: VASSDRAG: OSELVA, 055.7Z Brekke vat
Page 75 and 76:
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 77 and 78:
Vassdrag: Oselva nr. 055.7C Innsjø
Page 79 and 80:
Innsjø: GÅSSANDVATNET Innsjønr:
Page 81 and 82:
Innsjø: HETLEFLOTVATNET Innsjønr:
Page 83 and 84:
Vassdrag: Oselva 055.7A Innsjø: UL
Page 85 and 86:
Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget
Page 87 and 88:
VASSDRAG: VIGDARVASSDRAGET, 041.1Z
Page 89 and 90:
Vassdrag: Vigdarvassdraget 041.1B I
Page 91 and 92:
VASSDRAG: KINSO, 050.1Z Rådgivende
Page 93 and 94:
VASSDRAG: AUSTDØLA, 051.1Z Ulvik h
Page 95 and 96:
VASSDRAG: BERGSDALSVASSDRAGET, 061.
Page 97 and 98:
Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 99 and 100:
Berggrunn: Nedbørfeltet til de reg
Page 101 and 102:
9. BÆKKEN, T, A. FJELLHEIM & R. LA
Page 103 and 104:
Vassdrag: Eksingedalsvassdraget 063
Page 105 and 106:
VASSDRAG: VOSSOVASSDRAGET, 062.Z N
Page 107 and 108:
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 109 and 110:
Vassdrag: Vossovassdraget, 062.H3 I
Page 111 and 112:
Vassdrag: Vossovassdraget, 062.G3 I
Page 113 and 114:
Vannkvalitet: Vangsvatnet var i 199
Page 115 and 116:
VASSDRAG: DALSELVA, nr. 041.2Z Tind
show all

Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?