Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Vannkvalitet:
De øvre deler av vassdraget; Grimevatnet og Myrdalsvatnet, hadde i 1997 en relativt god vannkvalitet, men alle
innsjøene lenger nede i vassdraget var relativt sterkt forurenset. Både Byrkjelandsvatnet, Nesttunvatnet og
Myravatnet var næringsrike, og i Byrkjelandsvatnet og Myravatnet var algemengdene meget store. Disse to fikk
også oksygenfritt bunnvann og indre gjødsling i løpet av ettersommeren. Bare Grimevatnet hadde fosfortilførsler
under det akseptable, mens de fire andre innsjøene ble tilført fosformengder like ved eller over akseptabel grense.
Også ved utløpet i Hopsfossen var vassdraget meget næringsrikt. Det meste av vassdraget var forurenset av
tarmbakterier, de øvre delene var moderat forurenset mens de nedre deler var sterkt forurenset.Størst forurensning
ble påvist i Nesttunvatnet. Vassdragets stofftransport til sjø ble i 1997 beregnet til 2,3 tonn fosfor, 60 tonn nitrogen
og 318 tonn organisk karbon. I samtlige av innsjøene i Nesttunvassdraget var fosforkonsentrasjonene noe lavere
i 1997 enn ved forrige undersøkelse i 1994. Dette skyldes trolig mindre nedbørmengder i 1997. For andre
parametere var det bare mindre forskjeller.
Menneskelig påvirkning:
Brukerinteresser:
Forurensningskilder:
Vassdraget er regulert for kraftproduksjon i Hopsfossen. Bading i Myrdalsvatnet og
Grimevatnet. Friluftsområder rundt Myrdalsvatnet og Myravatnet.
Stemmevatnet og Gløvrevatnet er regulert til drikkevann.
Fritidsfiske
Landbruk og kloakk. En rekke små verksteds- og produksjonsbedrifter.
SFT-KLASSIFISERING AV NESTTUNVASSDRAGET VED UTLØP TIL NORDÅSVATNET (i
hht. SFT 1997).
År Antall målinger Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier
1994 6 IV II I II IV
1997 6 IV II I II IV
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSDRAGET:
1. SKULBERG, O. 1965. Nesttunvassdraget som resipient for kloakkvann. NIVA O-103/64.
2. A/S VIAK 1971. Registrering av vannforekomster på Bergenshalvøa.
3. JOHNSON, H.T. 1973. Innflytelsen av vannkvalitet og substrat på bunnfaunaen i Byrkjelandsvatnet, Bergen.
Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi ved Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen.
4. BEKKESTAD, F. 1976. Kjemisk og bakteriologisk undersøkelse av Nesttunvassdraget 1.7 -10.7. 1975. Bidrag
til konkurransen "Unge forskere".
5. BEKKESTAD, F. 1977. Hydrokjemisk og sedimentkjemisk undersøkelse av Nesttunvann. (Et eutroft og
alkalitroft innsjøsystem i et tettbygd og urbanisert strøk).
6. GISKE, J. 1986. Populasjonsregulerende faktorer hos to arter Daphnia i et vatn uten planktivor fisk.
Hovedfagsoppgave ved Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen.
7. AANES,J.K & P.BRETTUM,1989. Nesttunvassdraget og Apeltunvassdraget i Bergen kommune. En
orienterende undersøkelse av forurensningssituasjonen forsommeren 1988. NIVA rapport nr.2416, 62s.
8. BJØRKLUND,A & G.H. JOHNSEN 1993. Bakteriologisk undersøkelse av vassdrag i Bergen med hensyn på
forurensning fra kloakk. Rådgivende Biologer, rapport nr. 79, 35 sider. ISBN 82-7658-009-2.
9. BJØRKLUND, A. & G.H. JOHNSEN 1994. Bakteriologisk undersøkelse av vassdrag i Bergen med hensyn på
kloakk, 1994. Rådgivende Biologer, rapport 121, 29 sider. ISBN 82-7658-030-0.
10. BJØRKLUND, A.E. 1994. Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994. Rådgivende
Biologer, rapport nr. 145, 166 sider.
11. HOBÆK, A. 1996. Kloakkforurensning av vassdrag i Bergen kommune vinteren 1995 - 96. NIVA rapport nr.
3507-96, 28 sider.
12. BJØRKLUND, A.E. 1996. Bakteriologisk undersøkelse av vassdrag i Bergen med hensyn på forurensning fra
kloakk 1996. Rådgivende Biologer, rapport nr. 245, 40 sider.
13. HOBÆK, A. 1998a. Kloakkforurensning av vassdrag i Bergen kommune høsten 1997. NIVA rapport nr. 3791-
98, 30 sider.
Rådgivende Biologer as. 2000 -17-
Rapport 436