Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
VASSDRAG: Nesttunvassdraget, 056.3Z<br />
Bergen kommune<br />
1201<br />
Gløvrevatnet<br />
Grimevatnet<br />
Myr<strong>av</strong>atnet<br />
Generelle data:<br />
UTM utløp til sjø: KM 980 937<br />
Nedbørfeltareal: 42,9 km 2<br />
Spesifikk <strong>av</strong>renning: 73 l/s/km 2<br />
Vannføring til sjø: 99 mill. m 3 /år<br />
N<br />
1 km<br />
SFT-KLASSIFISERING (ut fra sist gjennomførte undersøkelse og i hht. SFT 1997).<br />
Prøvepunkt<br />
Siste<br />
us. år<br />
Antall<br />
målinger<br />
Rådgivende Biologer as. 2000 -16-<br />
Rapport 436<br />
Nestunvatnet<br />
Nordåsvatnet<br />
Søylevatnet<br />
Myrdalsvatnet<br />
Byrkjelandsvatnet<br />
Næringssalter<br />
Organisk<br />
stoff<br />
Surhet Turbiditet Tarmbakterier<br />
Grimevatnet 1997 6 II 1 II I III<br />
Myrdalsvatnet 1997 6 III II III II III<br />
Byrkjelandsvatnet 1997 6 III II II II III<br />
Nesttunvatnet 1997 6 IV II I II V<br />
Myr<strong>av</strong>atnet 1997 6 IV III I III IV<br />
Utløp til Nordåsvatnet 1997 6 IV II I II IV<br />
Berggrunn:<br />
<strong>Vassdrag</strong>et ligger i en geologisk struktur som kalles Bergensbuene, et resultat <strong>av</strong> den kaledonske<br />
fjellkjedefoldingen der de lagvise bergartene ble satt på høykant og ligger i buer. Den tredje Bergensbuen består<br />
<strong>av</strong> anorthositt og mangeritt, og dominerer de nordre deler <strong>av</strong> Åsane og går via Arnadalen til Nesttun og helt ut til<br />
Flesland. På begge sider <strong>av</strong> denne ligger soner <strong>av</strong> gneis, og de høyereliggende delene <strong>av</strong> vassdraget, områdene<br />
rundt Gløvrevatnet, ligger i den innerste <strong>av</strong> disse. En berggrunn dominert <strong>av</strong> gneis gir liten bufferkapasitet i<br />
jordsmonnet, og <strong>vannkvalitet</strong>en der er relativt stabilt sur. I resten <strong>av</strong> vassdraget er det ikke registrert problemer<br />
knyttet til forsuring. Anorthositt og mangeritt forvitrer noe lettere og har et noe høyere innhold <strong>av</strong> basekationer.<br />
I disse områdene er naturgrunnlaget, og dermed tålegrensen for sure tilførsler, noe bedre enn i områdene med gneis,<br />
men en kan i utgangspunktet ikke utelukke perioder med relativt sure forhold i disse områdene.<br />
Løsmasse<strong>av</strong>setninger og/eller marine sedimenter og skjell<strong>av</strong>setninger i bunnen finnes i l<strong>av</strong>tliggende områder, blant<br />
annet i Arnadalen inn til Haukelandsvatn og Søylevatn, noe som kan gi betydelig innhold <strong>av</strong> kalsium i innsjøene<br />
og dermed meget god bufferkapasitet mot forsuring.
Change language