Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

Vassdrag: Fanaelva 056.2A Bergen kommune 1201 Innsjø: STENDAVATNET Innsjønr: 26887 Hoh: 40 m UTM: KM 976 875 Dybdekart: (Aanes og Brettum 1983). Generelle data: Innsjøareal: 0,326 km 2 Volum: 3,95 mill. m 3 Middeldyp: 12 m Største dyp: 36 m Vannutskiftning: varierer med overføringene Lokalt nedbørfelt: 3 km 2 Spesifikk avrenning: 60 l/s/km 2 Avrenning: varierer med overføringene SFT-KLASSIFISERING AV STENDAVATNET (i hht. SFT 1997). År Antall målinger Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier 1983 8 IV IV V II IV 1993 5 III I I II - 1996 6 IV II II II II Vannkvalitet: Vannkvaliteten i Stendavatnet varierer sterkt med vanngjennomstrømningen, som i stor grad reguleres av kraftverket. I 1996 var vannkvaliteten meget dårlig, på grunn av meget lave overføringer fordi utbedringsarbeider pågikk i kanalen. Innsjøen var da meget næringsrik og hadde beregnede fosfortilførsler som var nesten fire ganger høyere enn tålegrensen ved vannføringen dette året. Algemengdene var lave, men det var likevel en liten oppblomstring av blågrønnalgen Anabaena spiroides. Innholdet av organisk stoff var moderat, men bunnvannet var oksygenfritt fra september. Innholdet av sink, nikkel og kobber var høyt, trolig på grunn av tilsig fra et søppeldeponi. Menneskelig påvirkning: Rådgivende Biologer as. 2000 -15- Rapport 436 Brukerinteresser: Kraftproduksjon. Fritidsfiske. Forurensningskilder: kloakkanlegg nær innsjøen. Fra alle disse kan det komme forurensninger. I tillegg kom det Det går to offentlige kloakkledninger gjennom Stendavatnet og det er boliger med private tidligere tarmbakterier med elva fra Titlestad, hvilket det fremdeles er mulighet for Innløpsvannet fra Kalandsvatnet kan også være forurenset. Det var også en del måker på innsjøen. Tilsig fra et tidligere privat søppeldeponi på Titlestad.
VASSDRAG: Nesttunvassdraget, 056.3Z Bergen kommune 1201 Gløvrevatnet Grimevatnet Myravatnet Generelle data: UTM utløp til sjø: KM 980 937 Nedbørfeltareal: 42,9 km 2 Spesifikk avrenning: 73 l/s/km 2 Vannføring til sjø: 99 mill. m 3 /år N 1 km SFT-KLASSIFISERING (ut fra sist gjennomførte undersøkelse og i hht. SFT 1997). Prøvepunkt Siste us. år Antall målinger Rådgivende Biologer as. 2000 -16- Rapport 436 Nestunvatnet Nordåsvatnet Søylevatnet Myrdalsvatnet Byrkjelandsvatnet Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier Grimevatnet 1997 6 II 1 II I III Myrdalsvatnet 1997 6 III II III II III Byrkjelandsvatnet 1997 6 III II II II III Nesttunvatnet 1997 6 IV II I II V Myravatnet 1997 6 IV III I III IV Utløp til Nordåsvatnet 1997 6 IV II I II IV Berggrunn: Vassdraget ligger i en geologisk struktur som kalles Bergensbuene, et resultat av den kaledonske fjellkjedefoldingen der de lagvise bergartene ble satt på høykant og ligger i buer. Den tredje Bergensbuen består av anorthositt og mangeritt, og dominerer de nordre deler av Åsane og går via Arnadalen til Nesttun og helt ut til Flesland. På begge sider av denne ligger soner av gneis, og de høyereliggende delene av vassdraget, områdene rundt Gløvrevatnet, ligger i den innerste av disse. En berggrunn dominert av gneis gir liten bufferkapasitet i jordsmonnet, og vannkvaliteten der er relativt stabilt sur. I resten av vassdraget er det ikke registrert problemer knyttet til forsuring. Anorthositt og mangeritt forvitrer noe lettere og har et noe høyere innhold av basekationer. I disse områdene er naturgrunnlaget, og dermed tålegrensen for sure tilførsler, noe bedre enn i områdene med gneis, men en kan i utgangspunktet ikke utelukke perioder med relativt sure forhold i disse områdene. Løsmasseavsetninger og/eller marine sedimenter og skjellavsetninger i bunnen finnes i lavtliggende områder, blant annet i Arnadalen inn til Haukelandsvatn og Søylevatn, noe som kan gi betydelig innhold av kalsium i innsjøene og dermed meget god bufferkapasitet mot forsuring.
Page 1 and 2: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrive
Page 3 and 4: FORORD Rådgivende Biologer AS. har
Page 5 and 6: GRUNNLAG FOR RAPPORTEN Rapporten gi
Page 7 and 8: GENERELL LITTERATUR BJØRKLUND, A.E
Page 9 and 10: Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 11 and 12: Vassdrag: Elv fra Hopsvatnet 059.3A
Page 13 and 14: VASSDRAG: FANAELVA, 056.2Z Bergen k
Page 15: Vassdrag: Fanaelva 056.2B Innsjø:
Page 19 and 20: 14. HOBÆK,A. 1998b. Overvåking av
Page 21 and 22: Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 23 and 24: Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 25 and 26: VASSDRAG: ARNAELVA, 061.2Z Arnavåg
Page 27 and 28: Vassdrag: Arnaelva 061.2C Innsjø:
Page 29 and 30: Berggrunn: Det meste av nedbørfelt
Page 31 and 32: SFT-KLASSIFISERING AV BJOREIA VED I
Page 33 and 34: Vassdrag: Eidfjordvassdraget 050.Z
Page 35 and 36: Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget
Page 37 and 38: VASSDRAG: SÆVAREIDVASSDRAGET, 053.
Page 39 and 40: VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 41 and 42: Vannkvalitet: Granvinsvassdraget er
Page 43 and 44: Vassdrag: Granvinsvassdraget 052.1C
Page 45 and 46: VASSDRAG: STEINSDALSELVI, 052.7Z Kv
Page 47 and 48: Vassdrag: Steinsdalsvassdraget 052.
Page 49 and 50: Berggrunn: Vassdraget ligger i et o
Page 51 and 52: Vannkvalitet: Eikefetelvi er sterkt
Page 53 and 54: Vannkvalitet: Eikangervassdraget bl
Page 55 and 56: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 57 and 58: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 59 and 60: VASSDRAG: KVINGEVATNET Vassdrag: Va
Page 61 and 62: VASSDRAG: HAUGSDALSVASSDRAGET, 067.
Page 63 and 64: VASSDRAG: YNDESDALSVASSDRAGET, 067.
Page 65 and 66: VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 67 and 68:
Vannkvalitet: Steinslandsvassdraget
Page 69 and 70:
Innsjø: STEINSLANDSVATNET Innsjøn
Page 71 and 72:
Vannkvalitet: En undersøkelse fra
Page 73 and 74:
VASSDRAG: OSELVA, 055.7Z Brekke vat
Page 75 and 76:
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 77 and 78:
Vassdrag: Oselva nr. 055.7C Innsjø
Page 79 and 80:
Innsjø: GÅSSANDVATNET Innsjønr:
Page 81 and 82:
Innsjø: HETLEFLOTVATNET Innsjønr:
Page 83 and 84:
Vassdrag: Oselva 055.7A Innsjø: UL
Page 85 and 86:
Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget
Page 87 and 88:
VASSDRAG: VIGDARVASSDRAGET, 041.1Z
Page 89 and 90:
Vassdrag: Vigdarvassdraget 041.1B I
Page 91 and 92:
VASSDRAG: KINSO, 050.1Z Rådgivende
Page 93 and 94:
VASSDRAG: AUSTDØLA, 051.1Z Ulvik h
Page 95 and 96:
VASSDRAG: BERGSDALSVASSDRAGET, 061.
Page 97 and 98:
Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 99 and 100:
Berggrunn: Nedbørfeltet til de reg
Page 101 and 102:
9. BÆKKEN, T, A. FJELLHEIM & R. LA
Page 103 and 104:
Vassdrag: Eksingedalsvassdraget 063
Page 105 and 106:
VASSDRAG: VOSSOVASSDRAGET, 062.Z N
Page 107 and 108:
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 109 and 110:
Vassdrag: Vossovassdraget, 062.H3 I
Page 111 and 112:
Vassdrag: Vossovassdraget, 062.G3 I
Page 113 and 114:
Vannkvalitet: Vangsvatnet var i 199
Page 115 and 116:
VASSDRAG: DALSELVA, nr. 041.2Z Tind
show all

Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?