Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
VASSDRAG: FANAELVA, 056.2Z<br />
Bergen kommune<br />
1201<br />
Stend<strong>av</strong>atnet<br />
Hatlestad<br />
Austevollselvi<br />
Generelle data:<br />
Utløp til sjø: KM 974 859<br />
Nedbørfeltareal: 30,5 km 2<br />
Spesifikk <strong>av</strong>renning: 73,9 l/s/km 2<br />
Vannføring til sjø: 71 mill. m 3 /år<br />
Stendaelv<br />
Fanaelv<br />
Klokkarvatnet<br />
Kalandsvatnet<br />
N<br />
1 km<br />
SFT-KLASSIFISERING (ut fra sist gjennomførte undersøkelse og i hht. SFT 1997).<br />
Prøvepunkt År Antall<br />
målinger<br />
Næringssalter<br />
Organisk<br />
stoff<br />
Surhet Turbiditet Tarmbakterier<br />
Austevollselvi 1990 7 III III IV II IV<br />
Innløpsbekk ved Hatlestad 1990 7 V IV II V IV<br />
Kalandsvatnet 1996 6 IV II II II I<br />
Stend<strong>av</strong>atnet 1996 6 IV II II II II<br />
Fanaelv ved utløpet til sjøen 1996 6 IV II I I V<br />
Berggrunn:<br />
Hoveddelen <strong>av</strong> nedbørfeltet til vassdraget ligger innenfor et belte <strong>av</strong> gneis og granitt i Bergensbuene. Lengst øst<br />
i vassdraget er det imidlertid en smal bue med anorthositt. Dette gjør at vassdraget i utgangspunktet har liten<br />
bufferkapasitet mot sur nedbør, bortsett fra i området med anorthositt som forvitrer noe lettere og har et noe høyere<br />
innhold <strong>av</strong> basekationer. Det er imidlertid løsmasse<strong>av</strong>setninger og/eller marine sedimenter og skjell<strong>av</strong>setninger<br />
rundt og i bunnen <strong>av</strong> Kalandsvatnet. Ettersom innsjøen ligger i den øvre delen <strong>av</strong> vassdraget påvirker dette<br />
<strong>vannkvalitet</strong>en i det meste <strong>av</strong> den nedre delen. Løsmasse<strong>av</strong>setningene påvirker også næringsinnholdet i vassdraget,<br />
og gjør at dette naturlig er høyere enn berggrunnen skulle tilsi.<br />
Vannkvalitet:<br />
<strong>Vassdrag</strong>et var i 1996 relativt næringsrikt, med et moderat innhold <strong>av</strong> organisk stoff. Forholdene var spesielt<br />
dårlige i Stend<strong>av</strong>atnet der <strong>vannkvalitet</strong>en varierer sterkt med vanngjennomstrømningen som <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> kjøringen<br />
<strong>av</strong> kraftverket. De to innløpsbekkene til Kalandsvatnet var begge sterkt forurenset <strong>av</strong> tarmbakterier og<br />
næringsinnholdet var høyt. Kalandsvatnet var næringsrikt, men på grunn <strong>av</strong> innsjøens størrelse er<br />
resipientkapasiteten god. Partikkelinnholdet i vassdraget er vanligvis l<strong>av</strong>t, men i 1990 var det spesielt høyt i elva<br />
fra Hatlestad. Dette hadde trolig sammenheng med gr<strong>av</strong>earbeid ved elva dette året. Det er ikke registrert problemer<br />
knyttet til forsuring i de undersøkte delene <strong>av</strong> vassdraget. Ved utløpet til sjøen var vassdraget næringsrikt og<br />
periodevis sterkt forurenset <strong>av</strong> tarmbakterier. Næringsinnholdet var noe høyere i 1996 enn i 1993.<br />
Rådgivende Biologer as. 2000 -12-<br />
Rapport 436
Change language