06.11.2014 Views

Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

VASSDRAG: DALSELVA, nr. 041.2Z<br />

Tindelandstjørna<br />

Ølen kommune<br />

1214<br />

Rådgivende Biologer as. 2000 -114-<br />

Rapport 436<br />

Ålfjorden<br />

DALSELVA<br />

Generelle data:<br />

UTM utløp til sjø: LM 065 162<br />

Nedbørfeltareal: 47,2 km 2<br />

Spesifikk <strong>av</strong>renning: 46,6 l/s/km 2<br />

Vannføring til sjø: 69,3 mill. m 3 /år<br />

Vasslivatnet<br />

N<br />

2 km<br />

ROTVOLL<br />

VIKELVA<br />

Berggrunn:<br />

Det meste <strong>av</strong> berggrunnen i vassdraget er grunnfjell som består <strong>av</strong> ulike granitter. Dette er harde og sure bergarter<br />

som forvitrer sakte og gir liten tåleevne for sure tilførsler. I den østligste delen består berggrunnen imidlertid <strong>av</strong><br />

omdannede sedimentære bergarter som kvartsglimmerskifer og fyllitt, og disse bergartene forvitrer lettere og gir<br />

et høyt innhold <strong>av</strong> basekationer til vassdraget. I de l<strong>av</strong>ereliggende deler <strong>av</strong> vassdraget kan en heller ikke se bort<br />

fra at marine <strong>av</strong>setninger kan gi bedre forhold med hensyn på forsuring enn berggrunnen skulle tilsi.<br />

Vannkvalitet:<br />

Det er foretatt få vannkjemiske målinger i Dalselvvassdraget, og disse er spredd over et tidsintervall på 20 år. Det<br />

er derfor ikke foretatt noen egen SFT-klassifisering <strong>av</strong> vassdraget, men kun en vurdering basert på det foreliggende<br />

tallmaterialet. Den sporadiske prøvetakingen gjør imidlertid at tilstanden i vassdraget kan <strong>av</strong>vike en del fra det som<br />

blir beskrevet nedenfor.<br />

Dalselvvassdraget er surt i de høyereliggende deler, med pH som i perioder ligger under 5,0. I de l<strong>av</strong>ereliggende<br />

deler er forholdene bedre, med pH som vanligvis ligger mellom 5,3 og 6,0. De beste forholdene med hensyn på<br />

surhet er målt i den sørlige greina <strong>av</strong> vassdraget som kommer fra Vasslivatnet og i den nordlige greina som kommer<br />

fra Tindelandstjernene. I disse er det ikke registrert pH under 6,2, noe som trolig skyldes at disse er mer næringsrike<br />

på grunn <strong>av</strong> tilførsler fra bebyggelse og landbruk. I tillegg er det løsmasse<strong>av</strong>setninger i disse områdene som også<br />

påvirker <strong>vannkvalitet</strong>en. Alkaliteten i hovedelva er meget l<strong>av</strong>, og i størstedelen <strong>av</strong> vassdraget er bufferkapasiteten<br />

liten i perioder med store mengder sure tilførsler. Den syrenøytraliserende kapasiteten (ANC) var imidlertid relativt<br />

god ved en undersøkelse i september 1995, da den var på 33 :ekv/l. Innholdet <strong>av</strong> labilt aluminium er ikke spesielt<br />

høyt, med verdier opp mot 15 :g/l, men mengden reaktivt aluminium er såpass høy som 55-113 :g/l.<br />

Størstedelen <strong>av</strong> vassdraget er meget næringsfattig med målte fosforkonsentrasjoner på 2 :g/l og 4 :g/l i Dalselva<br />

ved Rotvoll. I greina fra sør, fra Vasslivatnet, var imidlertid vassdraget sterkt påvirket <strong>av</strong> tilsig fra bebyggelse og<br />

landbruk, med målte fosforkonsentrasjoner mellom 33 :g/l og 55 :g/l. Innholdet <strong>av</strong> organisk stoff var også høyest<br />

i greina fra Vasslivatnet, noe som delvis skyldes myr i nedbørfeltet, men som i tillegg kommer fra menneskelige<br />

aktiviteter. I hoveddelen <strong>av</strong> vassdraget var innholdet <strong>av</strong> organisk stoff l<strong>av</strong>ere.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!