Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Vassdrag:
Vossovassdraget,
062.G3
Innsjø: LØNAVATNET
Innsjønr: 2089
Hoh: 78 m
UTM : LN 622 303
Dybdekart: (Matzow mfl. 1976).
Voss kommune
1235
Generelle data:
Innsjøareal: 3,02 km 2
Volum: 33 mill. m 3
Middeldyp: 11 m
Største dyp: 27 m
Vannutskiftning: 21 ganger/år
Nedbørfelt: 320 km 2
Spesifikk avrenning: 67,5 l/s/km 2
Tilrenning: 681 mill. m 3 /år
SFT-KLASSIFISERING (i hht. SFT 1997).
År Antall målinger Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier
1973/74 4 III - - - -
1993 2 I I III - I
Vannkvalitet:
Lønavatnet ligger i den nedre delen av Strandaelvi. Vannkjemiske målinger med hensyn på surhet foreligger stort
sett kun fra Strandaelvi like før den renner sammen med Raundalselvi, men vannkvaliteten der vil i stor gjennspeile
vannkvaliteten i Lønavatnet. Gjennomsnittlig pH i Strandaelva i 1998 var på 6,37 og laveste målte pH var på 6,16
i februar. Alkaliteten var relativt god (rundt 0,05 mmol/l) og innholdet av labilt aluminium meget lavt, med høyeste
målte konsentrasjon på 2 :g/l. Bunndyrprøver fra Strandaelvi både oppstrøms og nedstrøms Lønavatnet i perioden
1993-98 viser et bunndyrsamfunn som er lite preget av forsuring, så totalt sett tyder dette på at Lønavatnet ikke har
forsuringsproblemer.
Med hensyn på andre vannkjemiske parametere foreligger det også svært få målinger. Fosforinnholdet ble målt i
1973/74, og i 1993 ble det tatt to prøver fra innsjøen. I 1993 var Lønavatnet næringsfattig med
fosforkonsentrasjoner rundt 6 :g/l, og meget lave algemengder (0,1 mg/l). Det ble ikke påvist vesentlig
forurensning av tarmbakterier. Innsjøen hadde et lavt innhold av organisk stoff med et kjemisk oksygenforbruk
under 0,4 mg/l, og oksygenforholdene var gode. Resipientkapasiteten med hensyn på tilførsler av organisk stoff
er imidlertid begrenset fordi dypvannsvolumet i innsjøen er relativt lite. Tilstanden i innsjøen var imidlertid bedre
i 1993 enn i 1974 da konsentrasjonen av fosfor lå rundt 20 :g/l. Dette skyldes delvis en reduksjon i de direkte
utslippene av kloakk og delvis at jordbruket har lagt ned en betydelig innsats for å redusere tilførslene til
vassdraget. Det var imidlertid fremdeles tilførsler med flere av tilløpsbekkene i denne delen av vassdraget.
Menneskelig påvirkning:
Brukerinteresser:
Forurensningskilder:
Fritidsfiske
Kloakk og landbruk.
Rådgivende Biologer as. 2000 -110-
Rapport 436