Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

More documents

Recommendations

Info

$F:\dokument\HORDALAN\KALKING\PROVFISK\2000\Rapport 2000 ...$

Vassdrag: Hopsvassdraget 059.3B Askøy kommune 1247 Generelle data: Innsjøareal: 2,2 km 2 Volum: 99,4 mill. m 3 Middeldyp: 45 m Største dyp: 133 m Vannutskiftning: 0,16 ganger/år Nedbørfelt: 10,7 km 2 Spesifikk avrenning: 47,5 l/s/km 2 Avrenning: 16 mill. m 3 /år Innsjø: ASKEVATNET 10 20 30405060 10 50 80 40 60 70 30 20 10 90 10 10 20 30 40 50 60 40 50 60 70 10 20 30 40 50 70 80 10 20 4030 *133 130 90 120 110 80 100 10 30 5070 10 305070 80 90 10 20 30 70 100 20 10 30 10 80 110120 130 10 30 5050 10 0 0,5 km 70 6050 80 90 60 60 70 10 10 10 10 10 Innsjønr: 2060 Hoh: 12 m UTM: KN 900 120 Dybdekart: (Bjørklund mfl. 1994) SFT-KLASSIFISERING (i hht. SFT 1997). År Antall målinger Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier 1993 3 I I IV I II 1994 6 I I IV I I Vannkvalitet: Vannkvaliteten i Askevatnet i 1994 var meget god med hensyn på de fleste forhold. Næringsinnholdet var lavt med gjennomsnittlige fosforkonsentrasjoner rundt 3 :g/l og algemengdene var lave, med dominans av grønnalgene Ankistrodesmus og Crucigenia. Innholdet av organisk stoff var også lavt, og oksygenforholdene var meget gode. Det var kun med hensyn på surhet at vannkvaliteten ikke var meget bra. Laveste målte pH i 1994 var på 5,3, og alkaliteten var på 0,003 mmol/l. Askevatnet er vurdert som mulig hovedvannkilde for Askøy kommune. Samlet sett er Askevatnet meget godt egnet som drikkevannskilde. Innsjøen har gode egenskaper som råvannskilde, vannkvaliteten er god, og råvannet trenger kun enkel vannbehandling som grovsiling, desinfisering og alkalisering. Innsjøen har også kapasitet til å forsyne hele kommunens befolkning med drikkevann. Mulighetene for å ta ut drikkevann i 1994 var begrenset ettersom vannrettighetshaverne benyttet hele den tilgjengelige vannmengden til produksjon av elektrisk kraft og til fiskeoppdrett. Innsjøens lokale nedbørfelt er uten særlig bosetting eller annen menneskelig aktivitet, og det er lite landbruksdrift i området. Kloakken fra deler av bosettingen er allerede ført vekk fra innsjøen. Det kommer noe forurensning med tilløpselvene, men disse var små i forhold til størrelsen og fortynningseffekten i Askevatnet. Menneskelig påvirkning: Brukerinteresser: Vannkilde for flere mindre drikkevannsanlegg i 1994. Vurdert som hovedvannkilde for Askøy. Vannrettighetene er knyttet opp til produksjon av elektrisk kraft og settefiskproduksjon. Forurensningskilder: Periodevis tarmbakterietilførsler med elva fra Åsebøvatnet. Noe kloakktilførsler fra det lokale nedbørfeltet. Rådgivende Biologer as. 2000 -9- Rapport 436
Vassdrag: Elv fra Hopsvatnet 059.3A Innsjø: TRESVATNET 5 Innsjønr: ingen Hoh: 4 m UTM : KN 917 105 Dybdekart: (Raddum 1992) Askøy kommune 1247 10 15 20 Generelle data: Innsjøareal: 0,087 km 2 Volum: 1,03 mill m 3 Middeldyp: 12 m Største dyp: 24 m Vannutskiftning: 19 ganger/år Nedbørfelt: 12,9 km 2 Spesifikk avrenning: 47,5 l/s/km 2 Avrenning: 19,3 mill. m 3 /år N 20 20 15 10 15 5 10 5 250 meter 5 10 15 SFT KLASSIFISERING (i hht. SFT 1997): År Antall målinger Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier 1994 5 I II II - - 1996 4 III III - - - 1998 4 II - - - - Vannkvalitet: Tresvatnet var i 1998 moderat næringsrikt med en gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon på 10 :g/l, og påvekstalgene indikerte tilgjengelighet av en del næringssalter i perioder. Dette ble antatt å kunne ha naturlige årsaker ettersom innsjøen ligger under den marine grense. Innsjøen hadde et moderat innhold av organisk stoff med et kjemisk oksygenforbruk på 4,2 mg O 2 /l, men oksygenforbruket var likevel så høyt at innsjøen fikk oksygenfritt bunnvann siste del av stagnasjonsperioden. Dette kan ha sammenheng med nedbrytning av de store mengdene sagflis som finnes i bunnsedimentene. Totalt sett tydet tilstanden i 1998 på en bedring i oksygenforholdene i forhold til tidligere år. Det var ingen problemer knyttet til forsuring. Vannkvaliteten i innsjøen har variert noe, men det ikke noe entydig mønster i disse variasjonene. Menneskelig påvirkning: Brukerinteresser: Forurensningskilder: Ask Dambruk har settefiskanlegg ved innsjøen, samt at de har kraftproduksjon til eget anlegg. Sagflis i egne bunnsedimenter samt tilførsler fra settefiskanlegget. Rådgivende Biologer as. 2000 -10- Rapport 436
Page 1 and 2: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrive
Page 3 and 4: FORORD Rådgivende Biologer AS. har
Page 5 and 6: GRUNNLAG FOR RAPPORTEN Rapporten gi
Page 7 and 8: GENERELL LITTERATUR BJØRKLUND, A.E
Page 9: Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 13 and 14: VASSDRAG: FANAELVA, 056.2Z Bergen k
Page 15 and 16: Vassdrag: Fanaelva 056.2B Innsjø:
Page 17 and 18: VASSDRAG: Nesttunvassdraget, 056.3Z
Page 19 and 20: 14. HOBÆK,A. 1998b. Overvåking av
Page 21 and 22: Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 23 and 24: Vassdrag: Nesttunvassdraget 056.3A
Page 25 and 26: VASSDRAG: ARNAELVA, 061.2Z Arnavåg
Page 27 and 28: Vassdrag: Arnaelva 061.2C Innsjø:
Page 29 and 30: Berggrunn: Det meste av nedbørfelt
Page 31 and 32: SFT-KLASSIFISERING AV BJOREIA VED I
Page 33 and 34: Vassdrag: Eidfjordvassdraget 050.Z
Page 35 and 36: Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget
Page 37 and 38: VASSDRAG: SÆVAREIDVASSDRAGET, 053.
Page 39 and 40: VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 41 and 42: Vannkvalitet: Granvinsvassdraget er
Page 43 and 44: Vassdrag: Granvinsvassdraget 052.1C
Page 45 and 46: VASSDRAG: STEINSDALSELVI, 052.7Z Kv
Page 47 and 48: Vassdrag: Steinsdalsvassdraget 052.
Page 49 and 50: Berggrunn: Vassdraget ligger i et o
Page 51 and 52: Vannkvalitet: Eikefetelvi er sterkt
Page 53 and 54: Vannkvalitet: Eikangervassdraget bl
Page 55 and 56: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 57 and 58: Vassdrag: Eikangervassdraget 064.7B
Page 59 and 60: VASSDRAG: KVINGEVATNET Vassdrag: Va
Page 61 and 62:
VASSDRAG: HAUGSDALSVASSDRAGET, 067.
Page 63 and 64:
VASSDRAG: YNDESDALSVASSDRAGET, 067.
Page 65 and 66:
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSD
Page 67 and 68:
Vannkvalitet: Steinslandsvassdraget
Page 69 and 70:
Innsjø: STEINSLANDSVATNET Innsjøn
Page 71 and 72:
Vannkvalitet: En undersøkelse fra
Page 73 and 74:
VASSDRAG: OSELVA, 055.7Z Brekke vat
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Vassdrag: Oselva nr. 055.7C Innsjø
Page 79 and 80:
Innsjø: GÅSSANDVATNET Innsjønr:
Page 81 and 82:
Innsjø: HETLEFLOTVATNET Innsjønr:
Page 83 and 84:
Vassdrag: Oselva 055.7A Innsjø: UL
Page 85 and 86:
Berggrunn: Berggrunnen i vassdraget
Page 87 and 88:
VASSDRAG: VIGDARVASSDRAGET, 041.1Z
Page 89 and 90:
Vassdrag: Vigdarvassdraget 041.1B I
Page 91 and 92:
VASSDRAG: KINSO, 050.1Z Rådgivende
Page 93 and 94:
VASSDRAG: AUSTDØLA, 051.1Z Ulvik h
Page 95 and 96:
VASSDRAG: BERGSDALSVASSDRAGET, 061.
Page 97 and 98:
Menneskelig påvirkning: Brukerinte
Page 99 and 100:
Berggrunn: Nedbørfeltet til de reg
Page 101 and 102:
9. BÆKKEN, T, A. FJELLHEIM & R. LA
Page 103 and 104:
Vassdrag: Eksingedalsvassdraget 063
Page 105 and 106:
VASSDRAG: VOSSOVASSDRAGET, 062.Z N
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Vassdrag: Vossovassdraget, 062.H3 I
Page 111 and 112:
Vassdrag: Vossovassdraget, 062.G3 I
Page 113 and 114:
Vannkvalitet: Vangsvatnet var i 199
Page 115 and 116:
VASSDRAG: DALSELVA, nr. 041.2Z Tind
show all

Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?