Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Berggrunn:
Berggrunnen i vassdraget er sammensatt og sterkt varierende, men består hovedsakelig av skyvedekker fra den
kaledonske fjellkjedefoldingen som dekker grunnfjellet. Grovt sett er berggrunnen vest for Vangsvatnet dominert
av det såkalte Undre Bergsdalsdekke. Dette består av granitter og gneiser med omdannede sedimenter og lavaer.
Øst for dette ligger et stort belte bestående av det Øvre Bergsdalsdekket, bestående av de samme bergarter som det
Undre Bergsdalsdekket. Til slutt ligger Jotundekket nord og nordøst i vassdraget, som domineres av bergartene
granitt, mangeritt, gabbro og anorthositt. Alle disse bergartene gir vannkvaliteter med begrenset bufferkapasitet
mot sur nedbør. I tillegg til disse skyvedekkene finnes det belter av fyllittsoner, som blant annet danner et stort
område rundt Vangsvatnet, og i sonene mellom det Undre- og Øvre Bergsdalsdekket. Disse sonene danner
grunnlaget for et godt jordsmonn, og en vil finne gode vannkvaliteter i disse områdene.
Vannkvalitet:
Vossovassdraget er i størst grad undersøkt med hensyn på forsuring. Generelt sett karakteriseres vassdraget i 1998
som relativt lite forsuret, med bra vannkvalitet og laveste målte pH over 6,0 de fleste stedene i hovedvassdraget.
De beste forholdene har Strondaelvi, mens de dårligste er påvist i den øvre, østre delen av vassdraget i Raundalsevi,
samt Vossedalselvi (nr. 8 på kartet) og Rasdalselvi (nr. 10) som er tilløpselver fra sør i den nedre delen av
vassdraget. I utløpet av Raundalselvi var laveste målte pH på 5,9, men trolig er forholdene noe dårligere lenger
oppe i elva. I Vossedalselvi og Rasdalselvi, var gjennomsnittlig pH på 5,9 og 5,8 og laveste pH på 5,4-5,5.
Tilløpselvene fra nord hadde bedre vannkvalitet, og i Teigdalselvi og utløpet av kraftverket var laveste målte pH
på 6,1 og gjennomsnittlig pH rundt 6,5. Innholdet av labilt aluminium i vassdraget er meget lavt, og det ble i 1998
ikke påvist konsentrasjoner over 5 :g/l, bortsett fra i Vossedalselvi og Rasdalselvi der høyeste målte konsentrasjon
var på 12 :g/l. Variasjonen i pH i hovedelva har avtatt de siste årene, og undersøkelsene tyder på en generell
bedring i surhetsnivået i hele denne delen av vassdraget. I sideelvene i den nedre delen er variasjonen i pH noe
større, men også der er det en bedring. Fra 1994 er vannet fra Evanger kraftverk blitt kalket, samt at det er lagt ut
skjellsand i tre innløpselver til Bolstadelvi; Teigdalselvi, Tverrelvi og Rasdalselvi. NIVA har gitt anbefaling om
at sideelvene sør for Bolstadelvi bør kalkes, samt at skjellsandkalkingen i Teigdalselvi og Tverrelvi opprettholdes.
Det er få undersøkelser på andre vannkjemiske parametere i vassdraget. Den sentrale delen av vassdraget er
imidlertid relativt næringsfattig, noe som for en stor del skyldes at innsjøene er store og at vassdraget har en stor
vannføring. De gjennomsnittlige fosforkonsentrasjonene lå stort sett under 7 :g/l. I de siste årene er tilførsler av
næring og organisk stoff til vassdraget redusert ved kloakksanering, ved bygging av renseanlegg og ved at
landbruket har forsøkt å minske utslippene til vassdraget. Innholdet av organisk stoff er lavt alle steder der det er
undersøkt. Lokalt i mindre innsjøer og bekker kan det imidlertid være problemer med næringsrikhet eller et høyt
innhold av organisk stoff. Opelandstjørna øst for Vangsvatnet er et eksempel på dette.
Menneskelig påvirkning:
Rådgivende Biologer as. 2000 -105-
Rapport 436
Brukerinteresser: Teigdalselvi ble i 1969 regulert til kraftproduksjon. Fra nabovassdragene i nord overføres
vann som ledes til Evanger kraftstasjon, som deretter slippes ut i Evangervatnet.
Vannet fra Evanger kraftstasjon er kontinuerlig kalket siden 1994, samt at det er utlagt
skjellsand i Teigdalselva i perioden 1994-98, i Tverrelva 1994-96 og i Rasdalselva i 1997.
I tillegg er enkelte små og høytliggende innsjøer i vassdraget kalket i regi av Fylkesmannens
miljøvernavdeling.
Vangsvatnet brukes i stor grad til ulike typer vannsport, og flere av de store innsjøene brukes
til båtliv, fiske og rekreasjon.
Anadrom strekning ca 35 km, hvorav innsjøene utgjør omtrent 18 km.
Utfisking i Oppheimsvatnet og Vangsvatnet, for opparbeiding av grunnlag for næringsfiske.
Vassdraget er verna mot videre vannkraftutbygging.
Forurensningskilder:
Kloakk, landbruk, diverse bedrifter