Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 ...

Rådgivende Biologer as. 2000 -99-
Rapport 436
Menneskelig påvirkning:
Brukerinteresser: Vassdraget ble regulert til vannkraftformål av BKK på begynnelsen av 1970 årene, da
Skjerjevatn, Askjelldalsvatn og Grøndalsvatn ble overført til Evanger kraftverk. Nedre del
av Eksingdalsvassdraget ble tilleggsregulert på slutten av 1980-tallet ved oppdemming av
Nesevatnet. Det er krav til minstevannføring i vassdraget nedstrøms Nesevatnet samt i
Mysterelvi, men i den øvre delen av vassdraget er det ingen slike krav. Det er bygget
adskillige terskler i elven langs det meste av vassdraget både av estetiske grunner og for å
sikre en minstevannstand for fisk.
Det ble bygget kalkdoseringsanlegg ved Langhølen (nedstrøms Nesevatn) i 1996. Dosering
startet for fullt 15. april 1997. Flere av innsjøene i vassdraget kalkes i regi av Fylkesmannens
Miljøvernavdeling.
Fritidsfiske
Lakseførende strekning er ca 4 km.
Forurensningskilder:
Bosettingen er jevnt spredd nedover dalen, konsentrert om gårdene på Gullbrå og Ekse,
Kloakk og landbruksavrenning. Bosettingsmønsteret er i all hovedsak knyttet til landbruket.
Trefall, Brakestad, Nesheim, Bergo, Fosse, Lavik, Flatekvål, Høvik, Eikemo og ved
"tettstedet" Eidslandet. Samtlige husstander har separate avløpsanlegg, hvorav de aller fleste
har slamavskillere basert på etterfølgende infiltrasjon i grunnen.
SFT-KLASSIFISERING AV EKSO VED UTLØPET TIL SJØEN (i hht. SFT 1997).
År
Antall Næringssalter Organisk stoff Surhet Turbiditet Tarmbakterier
målinger
1989 - I V - -
1994 20 - I V - -
1995 17 I I IV - II
1996 16 - I IV - -
1998, etter kalking 14 - I III - -
VANNKJEMISKE UNDERSØKELSER I VASSDRAGET:
Vassdraget har i flere år inngått i SFT sitt program for overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør; utløpet
av vassdraget er undersøkt siden 1980, og Rennebergstjørni siden 1995. Vassdraget har også inngått i NINA sin elveserie
i perioden 1988 - 93, samt fra 1995 i DN sin overvåking kalkede vatn og vassdrag. Disse årlige rapportene er av
plassmessige hensyn ikke nevnt i referanselista.
1. FREDRIKSEN, K.S. 1978. Vegetasjonsundersøkelse omkring øvre del av Eksingdealsvassdraget.
Hovedfagsoppgave i økologisk botanikk, Universitetet i Bergen, 185 sider.
2. BÆKKEN, T, A. FJELLHEIM & C. OTTO 1979. Inn- og utførsel av organisk materiale til terskelbassenget
på Ekse, Eksingedalen. Terskelprosjektet, informasjon nr 10, 38 sider.
3. FREDRIKSEN, K.S. 1980. Vegetasjonsundersøkelse i del av Eksingdealsvassdraget. Terskelprosjektet,
informasjon nr 11, 28 sider.
4. BÆKKEN, T. Vekst, Livssyklus og næringsrelasjoner hos Baetis rhodani Pictet, Capnia pygmea, Zetterstedt
og Diura nanseni, Kempny. Hovedfagsoppgave i zoologisk økologi, Universitetet i Bergen, 60 sider.
5. BÆKKEN, T. 1981. Growth patterns and food habits of Baetis rhodani, Capnia pygmea and Diura nanseni in
a west Norwegian river. Holarct.Ecol. 4, pp 139-144.
6. BÆKKEN, T, A. FJELLHEIM & R. LARSEN 1981a. Bunndyrstuder i Eksingedalselven ved Ekse etter
regulering og terskelbygging . Terskelprosjektet, informasjon nr 13, 47 sider.
7. BÆKKEN, T, A. FJELLHEIM & R. LARSEN 1981b. Driv av bunndyr inn og ut av terskelbassenget ved Ekse.
Terskelprosjektet, informasjon nr 14, 37 sider.
8. BÆKKEN, T, A. FJELLHEIM & R. LARSEN 1981c. Bunndyrproduksjon i Eksingedalselven ved Ekse etter
regulering og terskelbygging. Terskelprosjektet, informasjon nr 15, 32 sider.