bodopuls@an.no

BodøPuls august 2009 47
Hvor i Bodø skal du dra når
hjertet hopper som et ekorn i
brystlomma?
Guide til
romantikk i Bodø
og Lene Hansen har kjærligheten til hverandre, Frida og Aspmyra til felles.
ensarena
Moloen
Keiservarden
Sommeren jeg var 13 bestemte jeg meg for to ting.
Én: Jeg skulle begynne å jogge. To: Jeg skulle bli
journalist. Årsaken til dét het Runar Berg, og slik
kom det følgende altså på, eh...banen.
Fotball-VM i -94 hadde, ved hjelp av svenske
Tomas Brolin (som jeg i ettertid erkjenner ligner
mest av alt på en velknadd hvetedeig) for alvor vekket
fotballinteressen. Eller interessen for menn, som man
også kan kalle det.
Lårmuskler og romantikk var den gang en uslåelig
kombinasjon, belive me.
Så derfor bestemte jeg meg for å sjekke ut Glimt, og
dro på kamp.
Og helligemortheresa, det sa klikk. For der var Runar
Berg, og en avstandsforelskelse var født. Aspmyra er et
sted for romantiske følelser. Enkelt og greit.
OFFSIDE. På et rosa pikerom ble det hengt opp en plakat
i gult. Hver kveld sa jeg god natt til nummer sju. Jeg vaket
utenfor Berg Sport da jeg trengte nye leggbeskyttere.
Turde jeg å gå inn?
Nei. Ikke før Bent Inge Johnsen sto bak kassa. Han var
liksom ikke helt min type, så da var det greit.
Men, tilbake til saken, eller Runar: Ettersom jeg raskt
regnet ut at han var ni år og elleve måneder eldre enn
meg, innså jeg at jeg foreløpig var rimelig offside. Jeg
erkjente dessuten at jeg på daværende tidspunkt måtte
gjøre en del forbedringer med henhold til fysikken.
Halvdan Sivertsen synes alle kvinner er vakre. Dét
trodde jeg ikke fotballspillere gjorde.
Jeg gjør det nok ikke ennå.
Første bud var derfor å gjøre noe med det jeg bar på.
Jeg var en heller sidrumpa bakspiller (fikk du med deg
ordspillet?). Selv om jeg var god, var ikke kondisjonen all
verden.
Om jeg aldri kom til å bli noen gaselle, så kunne jeg
kanskje gå fra å være flodhest til, vel, elg?
Ikke så enkelt, men likevel greit.
GI EN KLEM. For jeg ville vel aldri ellers kunne holde tritt
med Runar om vi, for eksempel, skulle gå opp på Per
Kalsa tind, som jo visstnok er et veldig romantisk sted?
Så jeg begynte å løpe.
Tungt og ugreit, men verdt det i lengden.
Over til punkt to: Hvordan kom man vel ellers enklere i
kontakt med et såå berømt menneske enn ved å be om et
intervju? Face-to-face, by no time, for å bruke sjargongen
jeg var sikker på at de brukte.
Poenget med alt dette er at Aspmyra kan være en
utmerket arena for romantikk. Og
mindreverdighetskomplekser.
Jeg vil dog anbefale at du går dit, og kanskje klemmer
en annen supporter snarere enn å speide etter en gul rygg
i det grønne. Bruk fellesskapsfølelsen og gleden til å
videreutvikle bånd som direkte, eller indirekte, allerede
er der. Det er fullt mulig å ha hjerte for mer enn bare
Glimt.
TID FOR ROMANTIKK. Og jeg? Utover høsten var mine
følelser for Runar Berg ganske lik de du har etter en nullnull-kamp:
Rimelig likegyldige.
Ok, da, jeg synes fremdeles han er kjekk.
Løper gjør jeg ennå, og journalist ble jeg jaggu òg.
Glimt-kamper går jeg sjelden på, men som single vil
jeg anbefale både meg selv og alle andre å sjekke ut
Aspmyra og de andre stedene som i vår høyst uhøytidelige
undersøkelse blir foreslått som Bodøs mest romantiske.
Det er august, folkens!
Og Runar - slå på om du har et godt tips.