Natur og Univers - Cappelen Damm

Kapittel 5 

ORGANISK KJEMI 

– millioner av karbonforbindelser 

I dag kjenner vi til over hundre grunnstoffer. De kan binde 

seg sammen på utallige måter i det vi kaller kjemiske forbindelser. 

Den organiske kjemien handler om de kjemiske 

forbindelsene til ett av disse grunnstoffene, nemlig karbon. 

Organiske forbindelser fins i alle organismer, og lenge 

trodde man at de bare fantes der. Men for to hundre år 

siden forsto kjemikerne at det går an å lage organiske 

stoffer i laboratoriet. På slutten av 1800-tallet var det 

12 000 kjente organiske forbindelser. I 2007 var det registrert 

30 millioner, og antallet øker! De fleste av disse forbindelsene 

er framstilt i laboratorier. I råolje alene er det 

flere hundre forskjellige organiske stoffer. Karbohydrater, 

fett og proteiner er organiske stoffer som gir oss energi, 

og som er byggematerialer i kroppen. Medisiner, kosmetikk, 

olje, plast, maling og lim er andre eksempler. 

DETTE SKAL DU LÆRE OM 

• Noen vanlige organiske stoffer. 

• Noen organiske stoffgrupper. 

• Egenskapene til alkoholer, karboksylsyrer 

og karbohydrater.

4 NATUR OG UNIVERS 3 

Karbonkretsløpet 

– en evig runddans 

Karbonkretsløpet beskriver 

hvordan karbonatomer blir 

resirkulert. Atomene kan 

følge korte eller lange 

runder i kretsløpet. 

Karbon er det fjerde vanligste grunnstoffet i universet. På jorda finner vi 

karbon i atmosfæren og i alt som lever. Kanskje det er derfor karbonkjemien 

ofte blir kalt livets kjemi? Når planter og dyr dør og blir brutt 

ned, kan det oppstå nye kjemiske forbindelser. Atomene blir brukt om 

igjen, de går i et evig kretsløp. Karbonatomene følger karbonkretsløpet. 

Hvilken av rundene i kretsløpet atomene følger, er forskjellig fra gang 

til gang. Kretsløpet et atom følger, kan være kort eller langt. Forestill deg 

et epletre i hagen. Gjennom fotosyntesen tar treet opp et karbonatom fra 

CO 2 

i lufta. Atomet havner i et sukkermolekyl i eplet som du spiser. Du 

fordøyer eplet, og etter celleåndingen i kroppen produserer du CO 2 

. Kanskje 

akkurat dette karbonatomet er i et av CO 2 

-molekylene du puster ut? 

Eller tenk deg et karbonatom som ble tatt opp i en plante fra CO 2 

i 

lufta for 70 millioner år siden. Planten ble spist av en liten øgle, som igjen 

ble spist av en dinosaur. Det kan hende at det samme karbonatomet i dag 

blir pumpet opp fra et oljereservoar under havbunnen i Nordsjøen. Oljen 

blir omformet til bensin, som tankes på en bil, og karbonatomet slipper 

ut som CO 2 

igjen gjennom eksosen. Kretsløpet er sluttet! Det er viktig å 

huske på at det ikke er ett fritt karbonatom som er med i kretsløpet, men 

et atom som er med i ulike kjemiske forbindelser. 

Karbonets kretsløp 

Sola er nødvendig 

for fotosyntesen 

CO 2 i lufta 

CO 2 etter 

forbrenning 

CO 2 til luft etter 

celleånding hos 

planter og dyr 

CO 2 fra lufta brukes 

av plantene under 

fotosyntesen 

CO 2 til luft 

etter nedbryting 

CO 2 etter 

forbrenning 

CO 2 etter 

forbrenning 

CO 2 løst i havet 

Karbonforbindelser 

bygger opp planter 

og dyr 

Karbonatomer 

i olje og gass

ORGANISK KJEMI – MILLIONER AV KARBONFORBINDELSER 5 

 

Karbonatomet har fire ytterelektroner 

og kan danne fire 

elektronparbindinger. 

 

 

Karbonatomet – «fire armer» 

Hvorfor fins det så mange forbindelser som inneholder karbon? Alle 

karbonatomer har fire ledige plasser i ytterskallet sitt. Ett karbonatom kan 

dermed danne fire elektronparbindinger. 

Siden karbonatomet kan danne så mange bindinger, kan det inngå i 

svært mange ulike molekyler. De kan ha enkeltbindinger, dobbeltbindinger 

eller trippelbindinger, alt etter hvor mange elektronpar som er med i bindingen. 

Molekylene kan se ut som kjeder og ringer, og de kan være med og 

uten forgreininger. Strukturene kan være tredimensjonale nettverk. 

Karbon danner bindinger ved å dele elektroner med andre atomer. I tillegg 

til å binde seg til andre karbonatomer kan karbon lage bindinger til 

andre typer atomer. Hydrogen, oksygen og nitrogen er sammen med karbon 

de vanligste atomene i organiske forbindelser. Under er noen få eksempler 

på ulike typer organiske forbindelser. 

Molekyl Strukturformel Kulepinnemodell 

etan 

 

 

 

 

 

 

Forbindelser med karbonatomer 

kan ha ulike former. 

Det er fem karbonatomer 

i hvert av disse molekylene. 

etyn 

 

 

 

syklopentan 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Karbonatomets evne til 

å danne fire elektronparbindinger 

gjør at det fins 

ufattelig mange typer 

molekyler som inneholder 

karbon. 

eddiksyre 

 

 

 

 

 

 

 

Hydrogen, oksygen og 

nitrogen er sammen 

med karbon de vanligste 

atomene i organiske 

forbindelser. 

alanin


Hydrokarboner – bare hydrogen 

og karbon 

Hydrokarboner er organiske 

forbindelser som 

inneholder grunnstoffene 

hydrogen og karbon. 

Alkaner er hydrokarboner 

der det er enkeltbindinger 

mellom alle C-atomene. 

Alkener inneholder minst 

én dobbeltbinding, og alkyner 

inneholder minst én 

trippelbinding. 

Råolje og naturgass består stort sett av hydrokarboner. Du husker kanskje 

at metan og etan er eksempler på naturgasser, og at polyeten er et 

stort molekyl som vi blant annet finner i plast. Metan, etan og polyeten 

inneholder de to grunnstoffene hydrogen og karbon og er derfor eksempler 

på hydrokarboner. 

Det er vanlig å dele hydrokarbonene inn i ulike grupper etter hvilken 

type binding det er mellom karbonatomene i molekylene. I alkaner er det 

bare enkeltbindinger. Alkaner reagerer ikke så lett med andre stoffer, så vi 

sier at de er lite reaktive. Det må være 400–500 ºC for at de skal reagere 

med oksygen og danne karbondioksid og vann. 

Det er mulig å omdanne alkaner til andre stoffgrupper. Alkener kan 

framstilles ved krakking av alkaner. Krakking er prosessen som foregår 

når store alkaner blir varmet opp under høyt trykk. Da blir de ustabile, og 

molekylene kolliderer oftere enn de ellers ville gjort. Dette gjør at de blir 

omdannet til mindre molekyler. Ved krakking av etan og propan blir det 

blant annet dannet eten og propen. I alle alkener er det minst én dobbeltbinding 

mellom karbonatomene. 

Disse alkenene er viktige i industrien. Eten er utgangsstoff for plasten 

polyeten. Propen blir brukt til å lage plasten polypropen. Etyn er et stoff 

som gjør at frukt og bær modnes. Etyn tilhører en gruppe hydrokarboner 

som heter alkyner. I alle alkyner er det minst én trippelbinding. 

Fullerener 

For å få lagd en fotball trenger vi tolv femkanter og 

tjue sekskanter. Dersom vi tenker oss at det sitter et 

karbonatom i hvert hjørne på disse mangekantene, 

trenger vi seksti karbonatomer for å lage en ball 

av karbonatomer. Richard Buckminster Fuller var 

matematiker. Han regnet ut at karbonmolekyler med 

fasong som en fotball ville være sterke og stabile. 

Forskere fant slike «fotballmolekyler» i blant annet sot. 

Etter hvert har de klart å lage disse i laboratorier. 

Ved å legge til flere karbonatomer er det mulig å lage 

molekyler med andre fasonger enn fotballfasongen. 

Forskere klarer for eksempel å lage stoffer av rørformede 

karbonmolekyler. Disse stoffene er mange 

ganger sterkere enn stål, og de kan lede strøm like 

godt som kobber! 

Stoffer som bygger på fotballmolekylet, har fått navn 

etter matematikeren Fuller. De blir kalt fullerener eller 

buckyballs. 

Molekylmodell av en fulleren


Øvre del: Krakking gjør 

at naturgassene butan, 

propan og etan blir brutt 

ned til mindre molekyler. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nedre del: Etenmolekylene 

reagerer med hverandre 

ved at enden på ett molekyl 

binder seg til enden på et 

annet. På denne måten blir 

plasten polyeten dannet. 

 

 

 

 

 

 

Produkter som inneholder 

alkaner, kan bli brukt til 

beskyttelse mot fuktighet. 

De er vannavstøtende.


Navnsetting – et eget regelverk 

Det er egne regler for 

hvordan vi setter navn på 

organiske forbindelser. 

Det er egne regler for hvordan vi setter navn på organiske molekyler. 

Metan, etan, propan og butan er navnene til de fire enkleste alkanene. Alle 

alkaner har navn som slutter på -an. I tabellen nedenfor er det eksempler på 

alkaner hvor alle karbonatomene i hvert molekyl er satt sammen i en rekke. 

Antall C-atomer Navnet til molekylet Kulepinnemodell Navn Kjemisk formel 

begynner på 

1 met- metan CH 4 

2 et- etan C 2 

H 6 

3 prop- propan C 3 

H 8 

4 but- butan C 4 

H 10 

5 pen- pentan C 5 

H 12 

6 heks- heksan C 6 

H 14 

7 hept- heptan C 7 

H 16 

8 okt- oktan C 8 

H 18 

9 non- nonan C 9 

H 20 

10 dek- dekan C 10 

H 22


Men hvis du vet at molekylformelen er C 4 

H 10 

, hvilket molekyl har du da? 

C 4 

H 10 

kan være to forskjellige molekyler. I det ene er alle karbonatomene 

plassert etter hverandre, det er butan. I det andre er det en forgreining. 

Molekylformelen gir ingen informasjon om hvilket molekyl det er, bare 

hvilke atomer det er satt sammen av. 

Her ser du to molekyler som 

har den samme molekylformelen. 

Det ene molekylet 

har en forgreining. 

Hydrokarboner med forgreininger 

Vi kaller en forgreining som bare inneholder C- og H-atomer, for en alkylgruppe. 

Disse gruppene får navn på samme måte som alkanene, men 

navnene ender på -yl. 

ALKYLGRUPPER 

Forgreiningen 

(alkylgrupper) 

CH 3 

– 

CH 3 

CH 2 

– 

CH 3 

CH 2 

CH 2 

– 

CH 3 

CH 2 

CH 2 

CH 2 

– 

Navnet til forgreiningen 

(alkylgrupper) 

metyl 

etyl 

propyl 

butyl 

Når vi setter navn på alkaner, går vi fram slik: 

Formel Navn Begrunnelse for navn 

 

Butan 

Finn den lengste kjeden. I dette molekylet er det fire karbonatomer 

bundet sammen i en rekke. Molekylet skal ha forstavelsen but-. 

Det er antall karbonatomer i stammen som gir fornavn til molekylet. 

Fordi det bare er enkeltbindinger i dette hydrokarbonet, skal navnet 

ende på -an. Molekylet heter butan. 

 

2-metylpropan 

Dette molekylet er også et alkan, men det er greinet. Den lengste 

kjeden skal nummereres slik at forgreiningen får lavest mulig nummer. 

Uansett hvor du begynner å telle, er den lengste kjeden i dette 

molekylet tre C-atomer lang. Derfor er dette en propan. Forgreiningen 

sitter på det andre C-atomet. Forgreiningen skal derfor ha nummer 2. 

Forgreiningen er en CH 3 

-gruppe, så det er en metylgruppe. 

Dette molekylet heter 2-metylpropan.


I stedet for å tegne kulepinnemodeller kan vi tegne strukturformler eller 

sammentrengte formler. 

Molekylformel C 4 

H 10 

C 4 

H 10 

Strukturformel 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sammentrengt formel 

med nummerering 

av C-atomene 

 

 

 

 

 

Navn butan 2-metylpropan 

For å sette navn på et 

hydrokarbon må du finne 

den lengste kjeden. Dobbelt- 

og trippelbindinger 

mellom C-atomer må tas 

med når du bestemmer 

den lengste kjeden. Alkaner 

får endingen -an, alkener 

får endingen -en, og alkyner 

får endingen -yn. 

Hvis molekylet har forgreininger, 

gir den lengste kjeden 

navn til stammen, 

forgreiningene får navn 

etter hvor mange C-atomer 

de inneholder, og hvor 

på den lengste karbonkjeden 

de er plassert. 

Når alkener og alkyner skal få navn, bruker vi det samme systemet som 

for alkaner. Alkener har navn som slutter på -en, og alkyner har navn som 

slutter på -yn. Ved å bruke reglene for navnsetting kan vi gi navn til disse 

to molekylene. Navnene gir informasjon om strukturen. 

Hydrokarbon Karakteristisk Endelse Eksempel, 

atomgruppe 

strekmodell 

C 

CC 

C 

C 

alkan -an etan, 

C 

alken -en eten, 

C 

alkyn -yn etyn, 

 

0 

 

 

CH 3 CH 3 

CH 2 CH 

C 2 

CH CH


Organiske stoffer blir delt 

inn i stoffgrupper. Stoffer 

som tilhører samme 

stoffgruppe, oppfører seg 

ganske likt. 

En funksjonell gruppe er 

atomer eller atomgrupper 

som gir stoffene karakteristiske 

egenskaper. 

Alkaner, alkener, alkyner, 

alkoholer, karboksylsyrer 

og karbohydrater er 

eksempler på organiske 

stoffgrupper. 

Organiske stoffgrupper 

– stoffer som er i familie 

Det er lettere enn du skulle tro å holde oversikt over det enorme antallet 

organiske forbindelser. Sett med en kjemikers øyne vil molekyler som er 

bygd opp på omtrent samme måte, oppføre seg ganske likt. Stoffer som 

oppfører seg likt, inneholder ofte en atomgruppe som bestemmer hvordan 

molekylene reagerer. Vi deler de organiske stoffene inn i grupper etter kjemisk 

formel og stoffenes egenskaper. Gruppene blir kalt organiske stoffgrupper. 

Alkaner er ett eksempel på en stoffgruppe. Felles for alle alkaner er at de 

består av karbon og hydrogen, de inneholder ingen dobbelt- eller trippelbindinger, 

og de reagerer ikke så lett med andre stoffer. Alkener og alkyner 

er også hydrokarboner, men de reagerer mye lettere med andre stoffer enn 

alkanene gjør. Det er fordi de inneholder atomgrupper som gir stoffene 

karakteristiske egenskaper. I alkener er det –C=C–, og i alkyner er –C C–. 

Atomer eller atomgrupper som gir stoffene karakteristiske egenskaper, blir 

kalt funksjonelle grupper. Stoffer som inneholder samme funksjonelle 

gruppe, tilhører samme stoffgruppe. 

Stoffgruppene du kan lese mer om i dette kapitlet, er alkoholer, 

karboksylsyrer og karbohydrater. 

Druer inneholder blant 

mye annet karbohydrater 

og organiske syrer.


Per Krohg: Drikk, 1927 

Alkoholer – mer enn brennevin 

Etanol er det kjemiske 

navnet på den alkoholen vi 

i dagligtalen kaller alkohol 

eller sprit. 

I kjemien det en hel gruppe stoffer som heter alkoholer. Etanol er det kjemiske 

navnet på det vi i dagligtalen kaller alkohol eller sprit. Dette stoffet 

blir ikke bare brukt som rusmiddel. Etanol er blandbar med vann, 

men den er et godt løsemiddel for mange stoffer som ikke lar seg løse opp 

i vann, og den fordamper lett. Derfor er det vanlig å bruke etanol som løsemiddel 

i blant annet deodoranter, etterbarberingsvann, tusjer og lim. 

Fordi etanol avgir mye energi når den brenner, blir det stadig vanligere å 

bruke etanol som drivstoff i biler. 

I industrien i dag blir etanol oftest framstilt ved å la eten reagere med 

vann. Dette produktet er helt rent og klart til videre bruk. Men for at


Du kan tenne på en 

sukkerbit med en fyrstikk 

dersom du strør litt aske 

på den før du tenner. 

Asken virker som en katalysator. 

Uten aske kan du 

ikke brenne sukker med 

varmen fra en fyrstikk. 

Aske 

reaksjonen skal være mulig, må temperaturen være ganske høy, og det 

trengs en katalysator for å få reaksjonen til å gå. En katalysator er et stoff 

som hjelper en kjemisk reaksjon med å gå uten at den selv blir brukt opp. 

katalysator 

CH 2 

CH 2 

+ H 2 

O C 2 

H 5 

OH 

Eten Vann Etanol 

Den funksjonelle gruppa 

i alkoholene er –OH. 

Alle alkoholer har navn 

som ender på -ol. 

Metanol er en annen alkohol. Den blir noen ganger forvekslet med drikkealkoholen 

etanol, fordi disse stoffene er veldig like. Denne forvekslingen 

kan få alvorlige følger. Når metanol brytes ned i kroppen, blir det dannet 

giftige stoffer. Dødelig dose metanol er 30–50 g, og du kan bli blind hvis 

du får i deg så lite som 7–8 g! 

Felles for alle alkoholer er at de inneholder minst én OH-gruppe. Alkoholer 

som inneholder to OH-grupper, blir kalt dioler. Forstavelsen di betyr 

to. Glyserol er et eksempel på en triol. Denne alkoholen inneholder tre OHgrupper. 

Det kjemiske navnet på glyserol er propan-1,2,3-ol. 

NOEN ALKOHOLER 

Kjemisk navn Kulepinnemodell Kjemisk formel Bruk 

metanol CH 3 

OH løsemiddel i industrien 

etanol CH 3 

CH 2 

OH løsemiddel, drivstoff, rusmiddel 

etan-1,2-diol CH 2 

OHCH 2 

OH frostvæske i biler 

propan-1,2,3-triol CH 2 

OHCHOHCH 2 

OH fett, sprengstoff, sminkefjerner


Litt om alkoholer 

Historisk sett er brenning av sprit den eldste prosessen vi kjenner for framstilling 

av etanol. Med spritbrenning mener vi destillering av en blanding av 

vann, sukker, gjær og etanol. Blandingen blir varmet opp for å skille etanolen 

fra resten av stoffene. Denne etanolen ble brukt som rusmiddel. 

Rødsprit blir brukt som brensel i stormkjøkken, som løsemiddel for 

farge, beis, lakk og lim og som avfettingsvæske. Rødsprit er etanol som er 

tilsatt stoffer som gjør at den ikke kan drikkes. Ett av disse stoffene er et 

rødt fargestoff. 

Etanol dreper mikroorganismer, og den blir brukt som desinfeksjonsmiddel 

i blant annet helsevesenet og i matindustrien. 

I dagligtalen er det vanlig å bruke andre navn enn de kjemiske navnene 

på en rekke alkoholer. 

HVERDAGSNAVN (TRIVIALNAVN) 

OG KJEMISK NAVN PÅ NOEN ALKOHOLER 

Trivialnavn Kulepinnemodell Kjemisk navn 

tresprit 

metanol 

alkohol, sprit 

etanol 

glykol 

etan-1,2-diol 

glyserol 

Propan-1,2,3-triol


Både metanol og etanol blir brukt som drivstoff eller i drivstoffblandinger. 

I Brasil startet de med produksjon av biler som går på etanol, allerede i slutten 

av 1970-årene. 

På Tjeldbergodden i Møre og Romsdal har Statoil bygd en stor metanolfabrikk. 

Der blir naturgass fra Heidrun-feltet videreforedlet til metanol. 

En blanding av like deler vann og glykol fryser ikke før det er –35 °C. Glykol 

(etan-1,2-diol) blir brukt i frostvæske i biler og som avisingsvæske på fly. 

Glyserol (propan-1,2,3-triol) er ufarlig. Denne alkoholen smaker søtt. Den 

blir blant annet brukt i sukkertøy, såper og medisin. 

Denne bilen bruker metanol som drivstoff. 

Alle organiske syrer inneholder 

den funksjonelle 

gruppa –COOH, og de har 

navn som ender på -syre. 

Karboksylsyre er det 

samme som organisk syre. 

Organiske syrer – i frukt og i fett! 

Den sure smaken i rabarbra er smaken av oksalsyre. Når vi trener så hardt 

at musklene stivner, er det dannet melkesyre i musklene. I eddik som blir 

brukt i blant annet salatdressinger, er det en syre som heter etansyre. Alle 

disse syrene er eksempler på organiske syrer. 

Felles for alle organiske syrer er at de inneholder gruppa –COOH, og at 

de har navn som ender på -syre. Det er vanlig å kalle de organiske syrene 

for karboksylsyrer. 

C 

O 

O 

H 

Når melk surner, blir det 

dannet melkesyre. 

Her ser du strukturen 

til COOH-gruppa.


NOEN EKSEMPLER PÅ ORGANISKE SYRER 

Kjemisk navn Kulepinnemodell Kjemisk formel Trivialnavn 

metansyre HCOOH maursyre 

etansyre CH 3 

COOH eddiksyre 

butansyre CH 3 

CH 2 

CH 2 

COOH smørsyre 

etandisyre HCOOCOOH (COOH) 2 

oksalsyre 

Når de organiske syrene 

gir fra seg et hydrogenion, 

er det hydrogenet i den 

funksjonelle gruppa som 

gis bort. 

Det er hydrogenatomet i den funksjonelle gruppa som kan avgis til andre 

stoffer når karboksylsyrer oppfører seg som syrer. Etansyre er en organisk 

syre. Når den oppfører seg som en syre, gir den fra seg ett hydrogenion: 

CH 3 

COOH H + + CH 3 

COO – 

Fettsyrer er organiske syrer 

som har CH-kjede i den 

ene enden og en COOHgruppe 

i den andre enden 

av molekylet. 

De viktige fettsyrene 

Du har kanskje hørt det før: Spis fet fisk, det er bra for deg! Fet fisk er bra, 

fordi den blant annet inneholder omega-3. Omega-3 er en fellesbetegnelse 

på en rekke fettsyrer. 

Forskning viser at disse syrene er spesielt viktige for kroppen, og at de 

har flere positive effekter på helsa. 

I kjemien er fettsyrer organiske syrer som har en CH-kjede i den ene 

enden og en COOH-gruppe i den andre enden av molekylet. Vi kaller 

disse syrene for fettsyrer fordi mange av dem inngår i fett. 

Linolensyre er et eksempel 

på en omega-3-fettsyre. 

Det er tidkrevende å tegne kulepinnemodeller hver gang vi skal tegne et molekyl. 

I stedet kan vi bruke strekmodeller. På neste side er linolensyre tegnet 

som en strekmodell. Bindinger mellom karbonatomer er tegnet som streker, 

og alle andre atomer enn karbon og hydrogen er tegnet inn i modellen.


Maursyre og metanol 

I leveren er det enzymer som bryter metanol ned til maursyre. Det er maursyren 

som er ansvarlig for de skadelige virkningene av metanol i kroppen. Når 

det blir dannet maursyre, blir det satt i gang en betennelsesreaksjon som 

rammer synsnerven. Det kan føre til blindhet. I tillegg blir det for mye syre i 

kroppen. Alle celler kan ta skade av dette, men hjernecellene er spesielt utsatt. 

Symptomer på metanolforgiftning er kvalme, svimmelhet, tåkesyn og at 

deler av synsfeltet blir borte. Til tross for at det fins behandling, ender en 

metanolforgiftning ofte med varige hjerne- og synsskader. 

18 døde av metanolforgiftning 

Høsten 2002 ble mange personer 

rundt om i Norge syke av å ha drukket 

smuglersprit som inneholdt 

metanol, og noen av dem døde. To og 

et halvt år seinere var 18 personer 

døde på grunn av smuglerspriten, 

som var spredt over hele landet. 

Etterforskning viste at spriten kom 

fra en fabrikk i Portugal, og at den 

Beslaglagt metanolsprit 

trolig ble blandet ut med metanol 

fordi mafiaen ønsket å spare penger. 

Den norske hovedmannen for smuglingen 

av spriten ble dømt til 8 ½ års 

ubetinget fengsel for to uaktsomme 

giftdrap. I tillegg ble over 200 personer 

bøtelagt eller fengslet for å ha 

kjøpt eller solgt spriten. De som sto 

bak smuglingen, hevdet at de ikke 

visste at spriten inneholdt metanol. 

Strukturmodell av 

omega-3-fettsyren linolen 

Alle omega-3-fettsyrer 

har en dobbeltbinding på 

samme sted i molekylet. 

Linolensyre er én av flere omga-3-fettsyrer. Andre viktige omega-3-fettsyrer 

er DHA og EPA. 

I strekmodellene kan du se at linolensyre, DHA og EPA har en dobbeltbinding 

mellom det tredje og fjerde karbonatomet når vi teller fra venstre. 

Det er denne plasseringen av dobbeltbindingen som gjør at disse fettsyrene 

kalles omega-3-fettsyrer. Alle disse fettsyrene har flere dobbeltbindinger 

mellom karbonatomer i CH-kjeden. Det gjør dem til flerumettede 

fettsyrer. 

COOH 

Strukturmodeller av 

omega-3-fettsyrene DHA 

og EPA 

COOH 

COOH


Vi sier at et molekyl er 

umettet dersom det er 

én eller flere dobbeltbindinger 

i karbonkjeden. 

Én dobbeltbinding gir et 

enumettet molekyl, flere 

dobbeltbindinger gir et 

flerumettet molekyl. 

En annen gruppe fettsyrer er de enumettede fettsyrene. Enumettet betyr 

at det bare er én eneste dobbeltbinding mellom karbonatomene i molekylet. 

I planteoljer som olivenolje og maisolje er det enumettede fettsyrer. 

Kjennetegnet på mettede fettsyrer er at de bare har enkeltbindinger mellom 

karbonatomene. De fleste fettsyrene i kjøtt og melkeprodukter er 

mettede. 

Oljesyre er en enumettet 

fettsyre som blant annet 

fins i olivenolje. 

COOH 

Stearinsyre er en mettet 

fettsyre. 

COOH 

Pølser, smør, fet ost og rødt kjøtt er eksempler på matvarer som inneholder usunt fett.


Herdet fett er fett som er 

gjort mindre umettet ved 

å legge til hydrogen på 

dobbeltbindingene. 

Hydrogenering er et 

annet ord for herding. 

Herdet fett, transfett og 

hydrogenert fett er ikke 

bra for kroppen. 

Unngå fettfella! 

Det er fett i alle cellene våre, og fett er det viktigste energilageret i kroppen. 

Fett beskytter organene våre, og det isolerer mot kulde. Fett transporterer 

vitaminene A, D, E og K ut til cellene. Kroppen trenger fett! Alt fett er like 

«fett». Men det fettet som er best for kroppen, fins blant annet i oljer, myk 

margarin, nøtter og fet fisk. Omega-3-fettsyrene reduserer risikoen for 

hjerte- og karsykdommer. Derfor er det viktig å ha et kosthold som inneholder 

disse fettsyrene. 

De flerumettede fettsyrene er flytende. For å kunne brukes i margarin 

må de behandles, slik at de ikke smelter ved romtemperatur. Det gjør matvareindustrien 

ved å herde fettet. Ved herding blir hydrogen fra hydrogengass 

lagt til dobbeltbindinger i fettsyremolekylene. Prosessen blir kalt 

hydrogenering. Når fettet er passe hardt, stoppes herdingen. 

Andre navn på herdet fett er «delvis hydrogenert fett» og transfett. Kjeks 

og kaker med lang holdbarhet og frityrstekt mat er eksempler på mat som 

inneholder mye herdet fett eller delvis herdet fett. Ernæringseksperter har 

lenge ment at herdet fett ikke er bra for kroppen, fordi dette fettet øker 

risikoen for hjertesykdommer. 

Fet fisk, nøtter, avokado og 

planteoljer er eksempler på 

matvarer som inneholder 

sunt fett. 

Noen gode kostholdsråd er å 

• ha et kosthold rikt på fullkorn, frukt og grønnsaker. 

• velge lettere meieriprodukter som skummet melk og lettyoghurt i 

stedet for helmelk og vanlig yoghurt. 

• velge vegetabilske naturlige oljer framfor smør eller margarin. 

• spise mye fet fisk og magert kjøtt i stedet for kjøtt fra storfe.


Fettstoffer 

I tillegg til fettsyrene er triglyserider og steroider blant fettstoffene. 

Et felles navn for fettstoffer er lipider. Det lipidene har til felles, er 

at de er uløselige i vann. 

Når en fettsyre reagerer med alkoholen glyserol, blir det dannet 

et triglyserid. Dette er den vanligste formen for fett i naturen. 

 

 

 

 

 

 

Tegningen under viser 

et glyserolmolekyl som 

har reagert med tre 

fettsyrer og dannet et 

triglyserid. 

 

Glyserol 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Triglyserid 

 

Steroidene er en annen gruppe lipider. En rekke av hormonene i 

kroppen er steroider. Hormonene testosteron og progesteron er to 

eksempler på slike steroider. 

Kolesterol er et fettstoff vi ikke kan klare oss uten. Det er en viktig 

bestanddel i cellemembranen, og det er viktig for at kroppen blant 

annet skal kunne lage vitamin D og kjønnshormoner. Kolesterol er 

et steroid. 

 

 

 

Testosteron 

Kolesterol


Karbohydrater – 

kroppens viktigste brennstoff 

Sukker, stivelse og kostfiber 

tilhører den organiske 

stoffgruppa karbohydrater. 

Det er vanlig å dele karbohydratene 

inn i tre grupper: 

monosakkarider, disakkarider 

og polysakkarider. 

Hvis du føler deg litt slapp og svimmel, kan det hende at du har lavt blodsukker. 

Blodsukker er det samme som druesukkeret i blodet. Dette sukkeret 

kommer fra maten vi spiser, og det er den eneste energikilden til hjernen 

vår. For ellers friske mennesker hjelper det å spise litt sukker for å øke 

blodsukkeret. 

Et annet ord for sukker er karbohydrat. Sukker, stivelse og kostfiber er 

eksempler på karbohydrater. Karbohydratene utgjør en stor organisk stoffgruppe. 

Navnet kommer av at mange karbohydrater inneholder hydrogen 

og oksygen i samme forhold som i vann, slik at en generell formel ofte kan 

skrives C n 

(H 2 

O) n 

. 

I noen karbohydrater er det ganske små molekyler, i andre er de veldig 

store. Det er vanlig å dele karbohydratene inn i tre grupper: monosakkarider, 

disakkarider og polysakkarider. Forstavelsene mono, di og poly betyr 

henholdsvis én, to og mange. Ordet sakkarid kommer fra det greske ordet 

sakkharon som betyr sukker. 

Små og store sukkermolekyler 

Monosakkaridene er den enkleste sukkerformen. Alle monosakkarider består 

av én sukkerenhet. Fruktsukker (fruktose) og druesukker (glukose) er 

to eksempler. 

Fordi det kan være vanskelig 

å få oversikt over 

atomene som inngår i 

sukkermolekylene, gjør vi 

noen forenklinger når vi 

tegner dem. Tegningen 

viser et forenklet monosakkarid. 

 

Kulepinnemodell av et druesukkermolekyl. 

Druesukker er et monosakkarid.


Disakkaridene er satt sammen av to monosakkarider. Vanlig sukker 

(sukrose) og melkesukker (laktose) er disakkarider. 

Polysakkaridene er store molekyler som er satt sammen av mange 

monosakkarider. Vi skiller polysakkaridene i fordøyelige og ufordøyelige. 

Stivelse og glykogen er eksempler på viktige fordøyelige polysakkarider. 

Cellulose og pektin er polysakkarider som ikke blir fordøyd i tarmen. De 

er eksempler på kostfiber. 

Sukrose er det kjemiske 

navnet på sukkeret vi kjøper 

i butikken. Sukrose er et 

disakkarid.


Eksempler på matvarer med langsomme karbohydrater 

Raske karbohydrater og langsomme karbohydrater 

Karbohydrater er kroppens drivstoff. Ved hard trening eller hardt fysisk arbeid 

kan det være lurt å få i seg karbohydrater som kroppen raskt kan bruke. 

Men for å sikre at tilgangen på drivstoff er jevn og stabil, kan det være en god 

idé å spise «langsomme» karbohydrater. Langsomme karbohydrater gir ikke 

voldsomme svingninger i blodsukkeret, og de er i blodsystemet i lengre tid. 

Grove brødtyper, hele korn og bønner er eksempler på produkter med langsomme 

karbohydrater. 

Raske karbohydrater gir en rask metthetsfølelse, men sammenliknet 

med langsomme karbohydrater avtar den raskt. Sukkerholdige varer som 

brus, godterier, rosiner og loff inneholder en høy andel av «raske» karbohydrater.


Drivstoff fra karbohydrater! 

Etanol kan framstilles fra sukker eller fra stivelse fra for eksempel mais, 

hvete og poteter. Før vi kan produsere etanol, må karbohydratene brytes 

ned til monosakkarider. Deretter må sukkeret blandes med gjær og vann. 

Gjær er celler av gjærsopp. Et enzym i disse cellene bryter ned sukkeret til 

etanol og CO 2 

. 

sukker 

enzym i gjærsopp 

etanol + karbondioksid 

Etter gjæringen blir væsken destillert, og vi får ut 96 % alkohol. Destillasjonen 

krever mye varme, så det er en energikrevende prosess. 

I dag kan etanol brukes som bensinerstatning i noen kjøretøyer. Avhengig 

av kjøretøyspesifikasjoner kan det brukes fra 5 % innblanding til 

ren vare. I noen dieselmotorer kan etanol blandes med diesel eller brukes 

i ren form. Det er lenge siden etanol ble tatt i bruk som drivstoff i biler. 

Visste du at Fords T-modell fra 1908 kunne kjøre på etanol? 

E100 er ren etanol, E85 er betegnelsen på en drivstoffblanding som består av 85 % etanol og 15 % bensin.


Druesukker er cellenes 

drivstoff. I kroppen blir 

store sukkermolekyler omdannet 

til monosakkarider, 

før de kan tas opp i blodet 

og transporteres til cellene. 

I kroppen blir disakkarider og polysakkarider som glykogen og stivelse 

omdannet til monosakkarider i fordøyelsessystemet. Monosakkaridene 

blir sugd opp fra tynntarmen og over i blodet. Der blir de om nødvendig 

omdannet til druesukker (glukose). Glukose er kroppens drivstoff. 

Celleåndingen er den motsatte prosessen av fotosyntesen. I celleåndingen 

blir glukose omdannet til karbondioksid og vann, og det blir frigjort 

energi. 

OVERSIKT OVER KARBOHYDRATENE 

Forenklede formler Består av Eksempler Fins i 

Monosakkarider enkle druesukker frukt, bær, honning 

 

sukkermolekyler (glukose), 

fruktsukker 

Disakkarider to monosakkarider melkesukker, melk, vanlig sukker 

 

 

rørsukker 

(sukrose) 

Polysakkarider mange cellulose, kornprodukter, frukt, 

 

 

monosakkarider stivelse, bær, grønnsaker 

pektin, 

glykogen


Oppsummering 

• Karbonkretsløpet beskriver hvordan karbonatomer blir resirkulert. 

Atomene kan følge korte eller lange runder i kretsløpet. 

• Karbonatomets evne til å danne fire elektronparbindinger gjør at det 

fins ufattelig mange typer molekyler som inneholder karbon. 

• Hydrogen, oksygen og nitrogen er sammen med karbon de vanligste 

atomene i organiske forbindelser. 

• Hydrokarboner er organiske forbindelser som inneholder grunnstoffene 

hydrogen og karbon. 

• Alkaner er hydrokarboner der det er enkeltbindinger mellom alle C- 

atomene. Alkener inneholder minst én dobbeltbinding, og alkyner 

inneholder minst én trippelbinding. 

• Det er egne regler for hvordan vi setter navn på organiske forbindelser. 

• For å sette navn på et hydrokarbon må du finne den lengste kjeden. 

Dobbelt- og trippelbindinger mellom C-atomer må tas med når du 

bestemmer den lengste kjeden. Alkaner får endingen -an, alkener får 

endingen -en, og alkyner får endingen -yn. 

• Hvis molekylet har forgreininger, gir den lengste kjeden navn til stammen, 

forgreiningene får navn etter hvor mange C-atomer de inneholder, 

og hvor på den lengste karbonkjeden de er plassert. 

• Organiske stoffer blir delt inn i stoffgrupper. Stoffer som tilhører 

samme stoffgruppe, oppfører seg ganske likt. 

• En funksjonell gruppe er atomer eller atomgrupper som gir stoffene 

karakteristiske egenskaper. 

• Alkaner, alkener, alkyner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater 

er eksempler på organiske stoffgrupper. 

• Etanol er det kjemiske navnet på den alkoholen vi i dagligtalen kaller 

alkohol eller sprit. 

• Den funksjonelle gruppa i alkoholene er –OH. Alle alkoholer har navn 

som ender på -ol. 

• Alle organiske syrer inneholder den funksjonelle gruppa –COOH, og 

de har navn som ender på -syre. Karboksylsyre er det samme som 

organisk syre. 

• Når de organiske syrene gir fra seg et hydrogenion, er det hydrogenet 

i den funksjonelle gruppa som gis bort. 

• Fettsyrer er organiske syrer som har en CH-kjede i den ene enden og 

en COOH-gruppe i den andre enden av molekylet.


• Alle omega-3-fettsyrer har en dobbeltbinding på samme sted i molekylet. 

• Vi sier at et molekyl er umettet dersom det er én eller flere dobbeltbindinger 

i karbonkjeden. Én dobbeltbinding gir et enumettet molekyl, 

flere dobbeltbindinger gir et flerumettet molekyl. 

• Herdet fett er fett som er gjort mindre umettet ved å legge til hydrogen 

på dobbeltbindingene. Hydrogenering er et annet ord for herding. 

• Herdet fett, transfett og hydrogenert fett er ikke bra for kroppen. 

• Sukker, stivelse og kostfiber tilhører den organiske stoffgruppa karbohydrater. 

• Det er vanlig å dele karbohydratene inn i tre grupper: monosakkarider, 

disakkarider og polysakkarider. 

• Druesukker er cellenes drivstoff. I kroppen blir store sukkermolekyler 

omdannet til monosakkarider, før de kan tas opp i blodet og transporteres 

til cellene.


Oppgaver og aktiviteter 

Karbonkretsløpet – en evig runddans 

? 

LES OG SVAR 

5.1 Hva er karbonkretsløpet? 

5.2 Gi tre eksempler på forbindelser i karbonkretsløpet som inneholder 

karbon. 

5.3 Hvilken egenskap ved karbon er det som gjør at dette atomet kan 

lage uendelig mange forskjellige molekyler? 

5.4 Tegn tre molekyler som inneholder karbon. 

5.5 Hvilke andre grunnstoffer enn karbon er de vanligste i organiske 

forbindelser? 

GJØR OG LÆR 

5.6 Jobb i grupper. Repeter følgende begreper, og gi ett eksempel på 

hver av disse: 

a) elektronparbinding 

b)prikkmodell 

c) kulepinnemodell 

5.7 Tegn prikkmodeller for tre organiske molekyler. 

5.8 Bruk molekylbyggesett til å bygge modeller av molekylene du 

tegnet i oppgave 5.4. 

5.9 Bruk molekylbyggesett til å lage alle molekylene du trenger til 

fotosyntesen. Skriv balansert reaksjonslikning for fotosyntesen. 

5.10 Lag en fem minutters presentasjon om karbonkretsløpet. 

BRUK PC 

5.11 Menneskelige utslipp av drivhusgasser gir en forsterket drivhuseffekt 

som øker middeltemperaturen på kloden. CO 2 

er en av 

disse gassene. Gå til http://naturogunivers.cappelen.no, og gjør 

oppgaven knyttet til Viten-programmet på «På tynn is». 

5.12 Jobb i grupper. Gå til http://naturogunivers.cappelen.no, og gjør 

oppgaven om karbonkretsløpet. 

5.13 Jobb i grupper. Gå til http://naturogunivers.cappelen.no, og gjør 

oppgaven knyttet til CO 2 

-kvoter.


DISKUTER 

5.14 Jobb i grupper, og ta utgangspunkt i karbonkretsløpet. Diskuter én 

av problemstillingene: 

a) Er treplanting et egnet virkemiddel til å bekjempe den økte drivhuseffekten? 

Hvorfor / hvorfor ikke? 

b)Et tiltak for å dempe drivhuseffekten er å bruke mer biodrivstoff 

som er produsert av mais og andre planter, slik at forbruket av 

fossile brennstoffer går ned. Hvilke fordeler og hvilke ulemper 

har et slikt tiltak? 

Bruk oppslagsverk og internett for å finne begrunnelser for argumentene 

dine. Oppgi kildene du bruker, og diskuter med gruppa 

om de er gode eller dårlige. 

>> 

GÅ VIDERE 

5.15 Jobb i par eller grupper. Gå til http://naturogunivers.cappelen.no, 

og se animasjonen om superstoffet karbon. Bruk oppslagsverk og 

internett til å finne noen eksempler på hva karbon blir brukt til. 

Lag en presentasjon, poster eller nettside der dere presenterer funnene 

deres. 

Hydrokarboner – bare hydrogen og karbon 

? 

LES OG SVAR 

5.16 Hva er et hydrokarbon? 

5.17 Gi tre eksempler på hydrokarboner. 

5.18 Gi tre eksempler på hva hydrokarboner blir brukt til. 

5.19 Tegn kulepinnemodeller med ett eksempel på hvert av disse tre 

stoffene: 

a) alkan 

b) alken 

c) alkyn 

GJØR OG LÆR 

5.20 Bruk molekylbyggesett til å bygge molekyler for å illustrere krakking 

av ett etan-, ett propan- og ett butanmolekyl til eten-, propenog 

hydrogengassmolekyler. Beskriv det som skjer med ord og med 

en balansert kjemisk reaksjonslikning.


5.21 Polyeten er en type plast som blant annet blir brukt i poser og 

i flasker. Hvert polyetenmolekyl er satt sammen av mange etenmolekyler. 

Bruk molekylbyggesett til å bygge molekyler for 

å illustrere polymerisering av eten til polyeten. Beskriv det som 

skjer med ord og med en balansert kjemisk reaksjonslikning. 

Hvor stort polyetenmolekyl klarer du å lage? 

5.22 Vi finner mange slags produkter av plast. Det kan for eksempel 

være bæreposer, innpakningsfolie, flasker, kanner og engangsbestikk. 

Det fins mange ulike typer plast. Ta med minst tre typer 

plast hjemmefra. Jobb i grupper, og finn ut hvilken type plast dere 

har tatt med, hvilke egenskaper denne plasten har, og om den kan 

resirkuleres. 

BRUK PC 

5.23 Mange typer plast er lagd av hydrokarboner. Gå til 

http://naturogunivers.cappelen.no, og gjør oppgaven om plast. 

>> 

GÅ VIDERE 

5.24 Hvis reaksjonsbetingelsene er de rette, kan alkener reagere med 

hydrogengass og danne alkaner. Foreslå en reaksjonslikning for 

reaksjonen mellom eten og hydrogengass. Skriv reaksjonslikningen 

med ord og med balansert reaksjonslikning. Bruk oppslagsverk 

eller internett, og finn ut mer om denne prosessen. 

5.25 Haloner og freoner ble blant annet brukt som drivgasser i spraybokser 

og i brannslokningsapparater. Men etter at forskere i 1980-årene 

oppdaget at disse stoffene påvirket ozonlaget, blir de ikke brukt 

lenger. CBrF 3 

(halon 1301) og CCl 2 

F 2 

(freon 11) er to eksempler. 

Disse stoffene blir kalt halogenerte hydrokarboner. Bruk internett 

eller oppslagsverk på biblioteket, og finn ut mer om disse stoffene. 

Lag en poster eller et fem minutters foredrag om haloner og freoner. 

Navnsetting – et eget regelverk 

? 

LES OG SVAR 

5.26 Hva er navnene på de fire enkleste alkanene? 

5.27 Hvilken endelse i navnet har alle 

a) alkaner? 

b) alkener? 

c) alkyner? 

Gi ett eksempel på hver.


5.28 Hva mener vi når vi snakker om molekyler med og uten forgreininger? 

Tegn to kulepinnemodeller med ett eksempel på hver. 

5.29 Hva er en alkylgruppe? Gi ett eksempel på et molekyl som inneholder 

en alkylgruppe. Tegn strukturformel, og gi navn til molekylet. 

GJØR OG LÆR 

5.30 Sett navn på disse forbindelsene: 

a) b) c) 

E 

Propen 

d) e) f) 

 

g) h) CH 3 

(CH 2 

) 2 

CH 3 

 

 

 

 

 

 

5.31 Tegn kulepinnemodeller for disse molekylene: 

a) metan 

b)but-2-en 

c) heptan 

d)2,2-dimetylpropan 

5.32 Tegn strukturformler for alle molekyler som har denne formelen: 

a) C 5 

H 12 

b)Sett navn på molekylene i a. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

? 

>> 

Organiske stoffgrupper – stoffer som er i familie 

LES OG SVAR 

5.33 Hva har stoffer som tilhører samme stoffgruppe, til felles? 

5.34 Hva er en funksjonell gruppe? Gi minst ett eksempel. 

5.35 Gi fire eksempler på organiske stoffgrupper. 

GÅ VIDERE 

5.36 Jobb i grupper. Bruk oppslagsverk og internett for å finne et annet 

eksempel på en annen stoffgruppe enn de som er nevnt i elevboka. 

Lag en poster eller en fem minutters presentasjon om stoffgruppa 

dere har valgt. Posteren eller presentasjonen skal inneholde navnet 

på stoffgruppa, hvilken funksjonell gruppe som er karakteristisk, 

eksempler på noen stoffer fra denne stoffgruppa, og hva de blir 

brukt til, eller hvor de fins.


? 

Alkoholer – mer enn brennevin 

LES OG SVAR 

5.37 Hva er det kjemiske navnet på det vi i dagligtalen kaller alkohol? 

5.38 Hva er den funksjonelle gruppa i alle alkoholer? 

5.39 Beskriv alkoholene (partikkelegenskaper og stoffegenskaper). 

5.40 Gi tre eksempler på alkoholer og hva de blir brukt til. 

5.41 Hva er utgangsstoffene til metanolen som blir produsert på 

Tjeldbergodden? 

GJØR OG LÆR 

5.42 Tegn strukturformler for tre forskjellige alkoholer. Sett navn på de 

tre alkoholene. 

5.43 Skriv reaksjonslikning for hva som skjer når metanol brenner. 

Bruk ord og kjemiske formler. 

5.44 Etanol blir framstilt på to måter: enten ved gjæring av sukker eller 

ved hydrogenering av eten. Jobb sammen to og to. Bruk oppslagsverk 

og internett for å finne fordeler og ulemper ved de to prosessene. 

Lag en oversiktlig presentasjon, og diskuter det dere kom 

fram til, med en annen gruppe. 

BRUK PC 

5.45 Drivstoff til biler er mer enn diesel og bensin. Gå til 

http://naturogunivers.cappelen.no, og gjør oppgaven om etanol som 

drivstoff. 

DISKUTER 

5.46 Jobb i grupper, og diskuter hvordan alle kan unngå å få i seg alkoholen 

metanol. Bruk oppslagsverk og internett til å finne informasjon 

dere kan bruke i diskusjonen. Vurder om 

informasjonskildene dere bruker, er gode. 

>> 

GÅ VIDERE 

5.47 På Tjeldbergodden i Møre og Romsdal ligger Europas største 

metanolfabrikk. Finn ut mer om 

a) hvordan metanol produseres. 

b)hva metanol blir brukt til. 

Presenter det du har kommet fram til, i et fem minutters foredrag, 

i en kort rapport (én A4-side), på en poster eller på en nettside.


Organiske syrer – i frukt og i fett! 

? 

LES OG SVAR 

5.48 Hva er den funksjonelle gruppa til karboksylsyrer? 

5.49 Gi tre eksempler på karboksylsyrer. Tegn kulepinnemodell for én 

av dem. 

5.50 Skriv kjemisk formel for en organisk syre, og vis hvilket hydrogenatom 

som gir det «sure» H + -ionet. 

5.51 Hvilken farge får BTB i en eddiksyreløsning? 

5.52 Hva er en fettsyre? 

5.53 Tegn strekmodell for fettsyren C 12 

H 25 

COOH. 

5.54 Hva er forskjellen på umettede, enumettede og flerumettede fettsyrer? 

Gi ett eksempel på hver. Tegn strekformler for alle tre. 

5.55 Hva er herdet fett? 

5.56 Forklar med ord og med en reaksjonslikning hva som skjer når fett 

blir herdet. 

BRUK PC 

5.57 Gå til http://naturogunivers.cappelen.no, og les en av artiklene om 

organiske syrer. Lag en fem minutters oppsummering av det du har 

lest. Deretter jobber du i gruppe med et par andre som har lest det 

du leste. Lag en kort oppsummering av det dere leste. Oppsummeringen 

skal legges fram for resten av klassen. 

DISKUTER 

5.58 Jobb i grupper, og bruk ulike kilder til å finne informasjon om 

«sunt og usunt fett». Diskuter hva som ligger i begrepene sunt og 

usunt fett. Bruk tid til å diskutere kildene dere har brukt til å finne 

informasjonen. 

>> 

GÅ VIDERE 

5.59 Mange forskere mener at transfettsyrer kan øke risikoen for hjerteinfarkt, 

og at inntaket derfor bør begrenses. Men hva er egentlig 

transfettsyrer? 

Jobb i grupper, og gå til http://naturogunivers.cappelen.no. 

Gjør oppgaven om mettet fett og transfett.


? 

Karbohydrater – kroppens viktigste brennstoff 

LES OG SVAR 

5.60 Hvorfor er det viktig at blodsukkeret ikke blir for lavt? 

5.61 Hvilken organisk stoffgruppe tilhører sukker, stivelse og kostfiber? 

5.62 Beskriv hva karbohydrater er. 

5.63 Gi eksempler, og tegn forenklede formler for 

a) et monosakkarid 

b)et disakkarid 

c) et polysakkarid 

5.64 Gi tre eksempler på ulike typer karbohydrater. Hvor finner vi 

dem? 

DISKUTER 

5.65 Ta utgangspunkt i utsagnet nedenfor, og finn informasjon som 

støtter det, og informasjon som går imot det. Vær kritisk til 

kildene du bruker. 

Utsagn: Sukker er sunt. 

Etter at dere har funnet nødvendig informasjon, jobber dere i 

grupper som diskuterer utsagnet. Halve gruppa skal støtte utsagnet, 

den andre halvdelen skal gå imot. Husk å begrunne argumentene 

i diskusjonen. 

>> 

GÅ VIDERE 

5.66 Tilsatt sukker bør ikke bidra med mer enn 10 % av energiinntaket. 

Nærmere 90 % av barn og unge får i seg mer sukker 

enn helsemyndighetene anbefaler. Jobb i grupper, og gå til 

http://naturogunivers.cappelen.no. Gjør oppgaven om sukker 

og kosthold. 

5.67 Stevia, for søtt til å være sant? Jobb i grupper. Gå til 

http://naturogunivers.cappelen.no, og gjør oppgaven om stevia.


Forsøk 

5–A Undersøk egenskapene til … 

I dette forsøket skal du undersøke egenskapene til noen organiske stoffer. 

Bestem sammen med læreren hvem i klassen som skal gjøre hva. Resultatene 

fra de tre delforsøkene skal presenteres for resten av klassen. Grupper 

som gjør samme forsøk, bør samarbeide om presentasjonen av resultatene, 

slik at det til sammen blir tre presentasjoner i klassen. 

Klassen må på forhånd bli enig med læreren om rammene for presentasjonene. 

1) ALKOHOLER 

I dette forsøket skal du undersøke hvor lett noen alkoholer flyter utover, og 

hvor lett de fordamper. Du skal sammenlikne to og to alkoholer med 

samme antall karbonatomer, men forskjellig antall OH-grupper. 

Forsøket bør utføres under avtrekksvifter eller i avtrekksskap. 

DU TRENGER 

Ett urglass til hver 

alkohol, to alkoholer: 

enten etanol og etandiol 

eller propanol og 

propan-1,2,3-triol eller 

butanol og butan-1,4- 

diol, dråpetellere 

Dette gjør du 

1 Bruk HMS-datablader, og gjør en sikkerhetsvurdering før du setter i 

gang med selve forsøket. Se spesielt på helsefare, brannfare og hvordan 

du skal håndtere avfall fra forsøket. 

2 Hent de to alkoholene du skal undersøke. 

3 Bruk dråpeteller, og drypp én dråpe fra hver alkohol på hvert sitt urglass. 

4 Sammenlikn de to dråpene. Legg merke til om de flyter lett utover, og 

hvor lett de fordamper (flyktighet). 

5 Dersom det er tid til overs, kan du gjenta punktene 1–4 for to andre 

alkoholer. 

Observasjoner og forklaringer 

Lag en felles liste som rangerer alkoholene etter hvor lettflytende de er. 

Listen skal inneholde alle alkoholenes navn og strukturformler. Er det en 

sammenheng mellom hvor lett alkoholene flyter utover (viskositet), og 

hvor lett de fordamper (flyktigheten)? 

Jobb i par eller grupper. Bruk oppslagsverk og internett for å finne forklaringer 

på hva som kan påvirke egenskapene dere har observert. Forklar 

observasjonene ved å knytte observasjonene til kjemiske bindinger og OHgruppene 

i molekylene. Det kan være nyttig å bygge molekylmodeller av 

stoffene.


2) MATOLJER OG FETTSYRER 

Hvis du tar en titt i kjøleskapet eller på benken hjemme, kan det hende du 

finner flere ulike typer smør og oljer. Du har kanskje sett at hvis olivenolje 

plasseres i kjøleskapet, blir den grumsete? Eller at maisolje kan stå 

kaldt uten å forandre utseende? I dette forsøket skal du undersøke hva 

som gjør at noen typer fett er mer lettflytende enn andre. 

DU TRENGER 

Minst tre ulike matoljer 

(olivenolje, maisolje, 

rapsolje, soyaolje, solsikkeolje 

osv.), stoppeklokke, 

dråpetellere av 

glass (pipetter), muffer, 

klemmer, stativer, 

begerglass, vannfast 

tusj 


Pass på at oljene du skal sammenlikne, har samme temperatur. 

Stativ 

Dråpeteller 

(pipette) 

med matolje 

Begerglass 

1 Sett opp utstyret som vist på figuren. 

2 Gjør et «forforsøk» der du bruker en pipette til å fylle opp pipetten som 

er plassert i stativet. Bruk tusjen til å sette to merker på pipetten: ett 

der du begynner å ta tiden, og ett der du stopper. 

3 Lag en tabell, og undersøk én olje av gangen. 

4 Fyll pipetten med olje, og noter tiden det tar fra det første til det andre 

merket på dråpetelleren. Gjenta forsøket noen ganger for hver olje du 

skal undersøke. Regn ut gjennomsnittstiden for hver olje. 


Hvorfor er det viktig at oljene du skal sammenlikne, har samme temperatur? 

Hvorfor er det viktig for forsøket at du vet når du skal starte og 

stoppe tidtakingen? Hvorfor er det en fordel å gjøre forsøket flere ganger 

med samme olje? 

Se på innholdsfortegnelsen på emballasjen, og finn ut hvilke fettsyrer de 

ulike oljene inneholder. Sett opp oljene i rekkefølge etter hvor lett de flyter 

gjennom pipettene. Hva er sammenhengen mellom hvor lett oljene 

flyter (viskositet), og graden av mettethet? Lag en oversiktlig presentasjon 

av resultatene fra forsøkene. Bruk resultatene til å gi en begrunnet 

forklaring på hvilke typer fettsyrer du mener det er i smør og margarin.


3) KARBOHYDRATER 

For å sjekke om ulike matvarer inneholder monosakkaridene glukose eller 

fruktose, kan vi bruke Benedicts reagens. Dette reagenset er i utgangspunktet 

blått. Dersom det er fruktose eller glukose i stoffet vi undersøker, 

vil Bendicts reagens skifte farge. Jo mer rødfarget prøven blir, desto større 

er innholdet av de to monosakkaridene. Grønn farge betyr at det kan være 

litt fruktose/glukose i prøven. 

DU TRENGER 

Reagensglass, 

reagensglasstativ, 

glukose, fruktose, 

sukrose, stivelse, helmelk, 

skummet melk, 

solo, solo light, sprite 

light (eller annen sukkerfri 

brus), potetmel, 

vann, vannfast tusj, 

isoporkopp, vannkoker, 

vann 


1 Merk reagensglassene med 1–13, og plasser dem i reagensglasstativet. 

2 Lag en tabell med fem kolonner der det er plass til å notere nummeret 

på reagensglasset, hva som er oppi, farge rett etter at Bendicts reagens er 

tilsatt, fargen etter at prøven har stått i det varme vannet, og resultatet 

av testen. 

3 Tilsett cirka 2 ml (det blir omtrent 2 cm oppi glasset) av stoffet du skal 

teste. 

4 Tilsett cirka 2 ml Bendicts reagens til hvert reagensglass. Noter fargene 

etter hvert. 

5 Varm hvert reagensglass i vannbad i 1–2 minutter. Dersom det ikke er 

plass til alle på en gang, må du gjøre det i puljer. 

6 Ta reagensglassene ut av begeret, plasser glassene i stativet, og la dem 

avkjøle seg. Noter fargene på løsningene. 


Hvilken farge har Bendicts løsning? Hvordan vet du hvilke prøver som 

inneholder monosakkarid? Hva er hensikten med å ha et reagensglass som 

inneholder rent vann, og et som inneholder glukose? Hvilke prøver inneholdt 

mest monosakkarid? Forklar resultatet for solo light.


5–B Lag dufter av frukt – syntese av en ester 

Estere er en organisk stoffgruppe. Bruk et oppslagsverk eller internett, 

og finn ut mer om estere. Hvilken funksjonell gruppe er det i alle estere? 

Gi ett eksempel på en karakteristisk egenskap estere har. 

Hvis du lar en alkohol og en karboksylsyre reagere med hverandre, blir det 

dannet en ester. Finn ut hvilket stoff som blir lagd i tillegg til esteren. 

Disse blandingene gir fem ulike estere. Bruk navnene på stoffene til 

å tegne strukturformler. 

Ester 1: eddiksyre + pentan-1-ol 

Ester 2: eddiksyre + 3-metyl-butan-1-ol 

Ester 3: eddiksyre + oktan-1-ol 

Ester 4: metansyre + 2-metyl-propan-1-ol 

Ester 5: butansyre + metanol 

DU TRENGER 

Vernebriller, små 

reagensglass, reagensglasstativ, 

dråpetellere, 

en glasstav, teskje eller 

spatel, et filterpapir, 

alkoholer og karboksylsyrer, 

konsentrert 

svovelsyre, isoporkopp 

eller begerglass, varmt 

vann, vannkoker 


1 Ta på deg vernebrillene. 

Til hver ester trenger du 10 dråper karboksylsyre og 20 dråper alkohol. 

2 Lag en tabell der du skriver inn resultatene dine. Tabellen bør gi en 

oversikt over hvilken syre som er blandet med hvilken alkohol, hva produktet 

er, og hvordan stoffene ser ut og lukter. 

3 Merk ett reagensglass med nr. 1, og drypp ti dråper karboksylsyre ned 

i reagensglasset. Deretter drypper du 20 dråper alkohol ned i reagensglasset. 

4 Drypp 7–8 dråper konsentrert svovelsyre ned i reagensglasset. Vær forsiktig! 

5 Sett reagensglasset i stativet, og merk et reagensglass med nr. 2, og gjør 

forsøket om igjen med en annen blanding av karboksylsyre og alkohol. 

Bli enig med læreren om hvor mange ulike blandinger dere skal 

lage. 

6 Bruk en vannkoker til å varme opp litt vann. 

7 Hell det varme vannet over i koppen, og plasser reagensglasset oppi. 

Pass på at det ikke kommer vann ned i reagensglasset. La det hele stå i 

cirka 10–15 minutter. 

8 Vift med hånda over reagensglasset, og beskriv lukten. 

9 Avfallet kan skylles ut i vasken. 


Vift med hånda over reagensglasset, og beskriv lukten på esteren du har 

lagd.


5–C Forskerspiren 

Gå til http://naturogunivers.cappelen.no og nysgjerrigper-prosjekter. 

Ta utgangspunkt i det dere har lært om i kjemi, og diskuter dere fram til 

noe klassen lurer på, og som dere skal undersøke. Sammen med læreren 

lager dere en plan for hvordan dere skal gjennomføre prosjektet. Deretter 

må dere skaffe informasjon, kanskje dere må designe og gjennomføre noen 

forsøk, resultatene skal oppsummeres, dere skal komme med en konklusjon 

og kanskje med noen forslag til videre arbeid. Til slutt skal prosjektet 

presenteres for noen som ikke har deltatt i det (for eksempel elever fra en 

annen klasse, trinnets lærere, rektor eller foresatte).

Natur og Univers - Cappelen Damm

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?