Sakskart - Lier kommune

Lier kommune 

Politisk sekretariat 

INNKALLING TIL MØTE I 

Planutvalget 

23.10.2007 Kl 18:00 på Haugestad 

Befaring 

Oppmøte kl 16:00 i Lierbakkene 73 (sak 2/2007). Se kart. 

Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. 

Gruppemøter fra kl 17:00. 

Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 – eller 

servicetorg@lier.kommune.no 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

For rådmannen møter: Kommunalsjef Synnøve Helgerud 

Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 

Etter behandling av sakene blir det orientering/drøfting om: 

1. Orientering om ansvarsområder 

2. Skissering av utfordringer

SAKSLISTE: 

Saksnr 

1/2007 Meldinger 

1/2007 Orientering om vedtak fattet av administrasjonen på bakgrunn av delegering. 

2/2007 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. 

Gnr. 102 bnr. 9, Lierbakkene 73 

3/2007 Søknad om dispensasjon fra bestemmelse i kommuneplanens arealdel 

Pumpehus ved Garsjø 

4/2007 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tre 

boligtomter. Gnr. 157 bnr. 1, Øvre Stabekk. Søker: Sverre Løvåsdal. 

5/2007 Gnr. 152 bnr. 177, Vestre Onstadvei 15 - Dispensasjon fra 

reguleringsbestemmelsene 

6/2007 Søknad om 4-manns bolig - 24/19, Kjellstadveien 2, 3400 Lier. 

7/2007 99/24, Felt G tomt 7. Ny bolig og garasje. Søknad om dispensasjon gesimshøyde, 

takvinkel og høyde garasje. 

8/2007 Klage på avslag på søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter. Gnr. 

195 bnr. 1, Svangshavna. Klager: Siv.ark. Arne Enger. 

9/2007 Klage på avslag på søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter. Gnr. 

195 bnr. 13, Svangshavna 10. Klager: Siv.ark. Arne Enger 

10/2007 152/68 Ovenstadlia 10. Klage på avslag på søknad om trapp til 2. etasje på 

garasje 

11/2007 65/5 Baneveien 16 - Driftsbygning i landbruket. Klage på vedtak om plassering 

av bygning 15 meter fra senterlinje veg. 

12/2007 112/28, Linnesstranda 39. Boligbygging av 4 stk 2 etasjers rekkehus 

Sakslister blir sendt til: 

• Utvalgets medlemmer/noen varamedlemmer 

• Rådmann og kommunalsjefer 

• Gruppeledere 

• Ledere i de politiske partier 

• Ledere i alle hovedutvalg 

• Kontrollutvalgets medlemmer

1/2007 Meldinger


MELDING 

Saksmappe nr: 

2007/56 

Saksbehandler: 

Solveig Hennum 

Eriksen 

1/2007 Planutvalget 23.10.2007 

Orientering om vedtak fattet av administrasjonen på bakgrunn av 

delegering. 

SØKNAD OM DELING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 63, 69 OG 93: 

Gnr. 53, bnr. 1, Helgerud/Katterud 

Hjemmelshaver: Ragnhild Nøland og Willy Skjeggerud 

Søknad om deling av eiendom. 

Godkjent 

BEGJÆRING OM OPPDELING I EIERSEKSJONER ETTER LOV OM 

EIERSEKSJONERING: 

Gnr. 115, bnr. 76, Furusetveien 2 

Hjemmelshaver: Are G. Green, Lotte G. Børresen 

og Leif Magnus Børresen 

Begjæring om oppdeling i eierseksjoner. 

Gnr. 124, bnr. 103, Tranby torg 

Hjemmelshaver: Coop NKL BA 

Begjæring om oppdeling i eierseksjoner. 

Godkjent 

Godkjent 

SØKNAD OM UTSLIPP ETTER FORURENSNINGSLOVEN: 

Gnr. 27, bnr. 8, Holmenveien 8 

Hjemmelshaver: Torgeir Nystrøm 

Søknad om utslippstillatelse. 

Godkjent 

SØKNAD OM RAMMETILLATELSE/BYGGETILLATELSE I HHT. PLAN- OG 

BYGNINGSLOVENS § 7, 93 OG 95 A OG B: 

Gnr. 15, bnr. 2, Baches vei 1 

Tiltakshaver: Protan AS 

Tiltakets art: Tilbygg / påbygg. Bygn.type: Fabrikkbygning. 

(Igangsettingstillatelse. Rammetillatt. av 09.08.07.) 

Godkjent

Gnr. 15, bnr. 287, Terminalen 4 

Tiltakshaver: Auto Transport Service AS 

Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Klargjøringshall for biler. 

Gnr. 15, bnr. 308, Nøstestranda 4 

Tiltakshaver: Lier Industriterminal AS 

Tiltakets art: Tilbygg, parkering og inngjerding. 

Bygn.type: Produksjonshall. 

Gnr. 19, bnr. 64, Gilhusveien 21 

Tiltakshaver: Gilhusveien 21 AS 

Tiltakets art: Riving av brakkerigg / Tilbygg /skilt. 

Bygn.type: Verkstedbygning. 

Gnr. 21, bnr. 40, Husebysletta 19 

Tiltakshaver: Flis & Bad AS 

Tiltakets art: Tilbygg. Bygn.type: Forretningsbygg. 

Gnr. 39, bnr. 8, Årkvislaveien 49 

Tiltakshaver: JA Konsulent 

Tiltakets art: Bruksendring – del av bygg til boligformål. 

Bygn.type: Lagerhall. 

Gnr. 70, bnr. 42, Sønderhellene 4 

Tiltakshaver: Sønderhellene AS 

Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Terrassehus. 

(Igangsettingstillatelse. Rammetillat. av 25.09.07.) 

Gnr. 93, bnr. 40, Haskollveien 101 

Tiltakshaver: Berit og Rolf Opsahl 

Tiltakets art: Bruksendring. Bygn.type: Kontor-/forretningsbygg. 

Gnr. 112, bnr. 209, Kunterudveien 27 

Tiltakshaver: Aud Eli og Hans Richard Thjømøe 

Tiltakets art: Påbygg. Bygn.type: Bolig. 

Gnr. 128, bnr. 9, Ringeriksveien 296 

Tiltakshaver: Julius Klemetsdal 

Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Bolig. 

Gnr. 151, bnr. 83, Gravdalsberget 11 

Tiltakshaver: Tonny Tollefsen Eiendom AS 

Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Tomannsbolig. 

Gnr. 151, bnr. 66, Tiurstubben 6 

Tiltakshaver: Villa Wiig Eiendom AS 





Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Avslag 

Disp.søknad 

Godkjent 

Godkjent 

Avslag 

Disp.søknad 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 


Tiltakshaver: Villa Wiig Eiendom AS


Gnr. 151, bnr. 69, Revestubben 1 










Tiltakshaver: Are Elvestad 

Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Bolig og garasje. 

Gnr. 159, bnr. 51, Gamle Drammensvei 139 

Tiltakshaver: Morten Ovenstad og Stian Ovenstad 

Tiltakets art: Nybygg. Bygn.type: Tomannsbolig. 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

MELDING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 70, 81, 84 OG 85 A OG B: 

Gnr. 15, bnr. 261, Østhellinga 8 

Tiltakshaver: Odd Saga 

Arb.art: Fasadeendring – vinduer. Bygn.art: Bolig. 

Gnr. 25, bnr. 2, Husebysletta 33 

Tiltakshaver: John Vegar Paulsen 

Arb.art: Nybygg. Bygn.art: Garasje. 

Gnr. 68, bnr. 61, Kleivdammen vannbehandlingsanlegg 

Tiltakshaver: Glitrevannverket 

Arb.art: Fasadeendring. Bygn.art: Bygn.for vannforsyning. 

Gnr. 80, bnr. 1, Åmotveien 12 

Tiltakshaver: Einar Gunnestad 

Arb.art: Nybygg. Bygn.art: Lagerhall. 

Gnr. 82, bnr. 23, Vestsideveien 352 

Tiltakshaver: Jenny Johannessen 

Arb.art: Nybygg. Bygn.art: Uthus. 

Gnr. 83, bnr. 113, Bråtåsveien 54 

Tiltakshaver: Heidi Michalsen og Tommy Sutherland 

Arb.art: Tilbygg. Bygn.art: Bolig. 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Gnr. 83, bnr. 113, Bråtåsveien 114 

Tiltakshaver: Line Iren Olsen 

Arb.art: Innredn.av soverom i eksist.bod. Bygn.type: Bolig. 

Avslag

Gnr. 95, bnr. 60, Ottar Lingjærdes vei 6 b 

Tiltakshaver: Zofia Røng 

Arb.art: Nybygg. Bygn.art: Terrasse til rekkehus. 

Gnr. 95, bnr. 111, Georg Tvibergsvei 15 

Tiltakshaver: Stein Vegar Larsen 

Arb.art: Tilbygg. Bygn.art: Bolig. 

Gnr. 148, bnr. 126, Spireaveien 5 

Tiltakshaver: Terje O. Kristoffersen 

Arb.art: Tilbygg. Bygn.art: Bolig m/garasje. 

Gnr. 162, bnr. 27, Gamle Drammensvei 63 

Tiltakshaver: Frank Wamstad 

Arb.art: Tilbygg og fasadeendring. Bygn.type: Bolig. 

Gnr. 167, bnr. 7, Bekkeliveien 2 

Tiltakshaver: Ove Ronny Fossum 

Arb.art: Nybygg. Bygn.art: Garasje. 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent 

Godkjent


SAKSUTREDNING Sak nr. 2 

Saksmappe nr: 

2007/2122 

Arkiv: 

102/9 


Gro Bråthen 

Til behandling i: 

Saksnr Utvalg Møtedato 

106/2007 Planutvalget 25.09.2007 

2/2007 Planutvalget 23.10.2007 

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. 

Gnr. 102 bnr. 9, Lierbakkene 73 

Rådmannens forslag til vedtak: 

Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon fra gjeldende 

planformål for oppføring av terrasseblokker med inntil 7 boligenheter på eiendommen gnr. 

102 bnr. 9, Lierbakkene 73. 

Søknaden anfører i liten grad hensyn som kan begrunne dispensasjon. Videre er området lite 

egnet for boligbebyggelse og faren for uønskede presedensvirkninger er stor. 

Planutvalgets vedtak 25.09.2007: 

Planutvalget beslutter å besiktige området før man eventuelt tar standpunkt om reguleringsplan 

anbefales utarbeidet iht foreslått tiltak. 

Planutvalgets behandling 25.09.2007: 

Mathias B. Dannevig (AP) fremmet følgende forslag: 

"Planutvalget beslutter å besiktige området før man eventuelt tar standpunkt om reguleringsplan 

anbefales utarbeidet iht foreslått tiltak." 

Mathias B. Dannevigs forslag til vedtak ble vedtatt enstemmig. 

Rådmannens saksutredning: 

Sammendrag: 

Bård Strand søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av 

terrasseblokker med inntil 7 nye boligenheter. Begrunnelse for å søke om dispensasjon er at 

eiendommen ligger innenfor området i kommuneplanens tekstdel benevnt som ”båndbyen”, 

med gode muligheter for gode bomiljøer. Og at de eksisterende bygningene på eiendommen 

har middels verneverdi.

Det foreligger uttalelse fra Buskerud fylkeskommune vedrørende de eksisterende 

bygningenes verneverdi. 

Vedlegg: 

1. Oversiktskart 

2. Situasjonskart 1:1000 

3. Søknad dispensasjon dat.24.06.2007 

4. Brev fra Lier kommune dat. 17.07.2007 

5. Uttalelse fra Buskerud fylkeskommune dat.04.06.2007 

6. Brev fra Buskerud fylkeskommune dat. 22.08.2007 

Utredning: 

1. FAKTUM I SAKEN 

Bård Strand, eier av eiendommen gnr. 102 bnr. 9, Lierbakkene 73, søker om dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for å bebygge eiendommen med terrasseblokker med til sammen 7 

boligenheter. 

Søker opplyser at eiendommen er i underkant av 5 mål beliggende i skrånende terreng i 

området mellom Lierbakkene og E18. Den er bebygd med et lite våningshus og en 

uthusbygning. Bygningene er SEFRAK registrerte. 

Ved innsending av søknad om dispensasjon ble søker anbefalt å fremme en reguleringsplan, 

da det var snakk om så mange boenheter, men han har valgt å opprettholde søknaden om 

dispensasjon fra kommuneplanen. 

2. PLANSTATUS 

Området omfattes av kommuneplanens arealdel og er avsatt til LNF-område. 

3. RETTSLIG UTGANGSPUNKT. 

Dispensasjon. 

I henhold til planog bygningslovens § 7 kan det gis dispensasjon fra kommuneplanens 

arealdel hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger 

spesifiserte, klare og relevante grunner, som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik 

karakter og har slik tyngde at de kan slå gjennom overfor de hensyn kommuneplanen med 

bestemmelser er ment å ivareta. 

Det følger av forarbeidene og praksis at det først og fremst er ressurs- og 

arealdisponeringshensyn som kan begrunne en dispensasjon. Forhold vedrørende en søkers 

person kan bare i spesielle tilfeller ansees som ”særlige grunner”. Sykdom, sosiale forhold og 

økonomiske forhold vil, nærmest uten unntak ikke kunne defineres som ”særlige grunner”. En 

dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generelle hensyn. 

Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunne være 

ugyldig. 

Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i en plan. 

Planutvalget kan kun gi dispensasjon hvis lovens vilkår er oppfylt. 

4. BEGRUNNELSE FOR SØKNAD OM DISPENSASJON 

Søker gir følgende begrunnelse for søknad om dispensasjon: 

”Det vises til kommuneplanens arealdel pkt. 13.1 hvor det er angitt at den del av Lier 

eiendommen ligger til er definert som hovedområde for boligbygging, den såkalte

”båndbyen”, med gode muligheter for gode bomiljøer med kort tilkomst til hovedfartsårene 

og kollektive transportmidler, og 

at eksisterende bolig er oppgitt til å ha middels verneverdi, som stadig reduseres med økende 

forfall. En utbygging som nevnt over vil muliggjøre istandsetting og sikring av eksisterende 

boligs verneverdi”. 

5. NABOVARSEL 

Alle naboer er varslet om dispensasjonssøknaden. Det foreligger ingen merknader til 

nabovarselet. 

6. HØRINGSUTTALELSER 

Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen har foretatt en vurdering ev de eksisterende 

bygningene på eiendommen. Disse har middels verneverdi, og fylkeskommunens primære 

ønske er at bygningene blir bevart. De vil ikke motsette seg nybygg på eiendommen, men er i 

tvil om terrassehus er en utbyggingsform som vil passe i området. 

Søker har vært i kontakt med Statens vegvesen om utvidet avkjørring, men det foreligger 

ingen skriftlig uttalelse. 

For øvrig har saken ikke vært forelagt andre høringsinstanser. 

7. RÅDMANNENS VURDERINGER 

Kommunestyret vedtok 11.02.2003 retningslinjer for boligbygging i Lier kommune. Om krav 

til utarbeidelse av reguleringsplan heter det: 

1. Plankrav 

1.1 Krav om reguleringsplan 

Det skal utarbeides reguleringsplan for nye byggeområder i kommuneplanen. (Bestemmelser til kommuneplanen 

§ 2 pkt. 2.1., jfr. Pbl. § 23 nr. 1, 1. ledd.) 

Likeså skal utbygger utarbeide ny reguleringsplan når han ønsker å gjennomføre løsninger i strid med gjeldende 

plan. 

For øvrig bør utbygger utarbeide ny reguleringsplan ved fortetting når tiltaket enten: 

• omfatter mer enn tre boenheter 

• eller medfører krav til endret atkomst, til gangvei, lekeplass, støyskjerming eller andre vesentlige 

konsekvenser for nærmiljø. 

Planutvalget har fulgt denne bestemmelsen etter vedtaket, også tidligere ble det praktisert en 

tilsvarende ordning. Hvis man velger å behandle denne søknaden som en dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel, vil det trolig bli den saken hvor utvalget går lengst i å dispensere 

fra denne regelen. 

Da det virker åpenbart på rådmannen at en slik dispensasjonssøknad må avvises, har 

administrasjonen ikke vurdert forslaget nærmere. Og siden det ikke fremmes som en 

reguleringssak er det også mindre dokumentasjon enn det som er vanlig og som vil være 

nødvendig for å vurdere forslaget på en forsvarlig måte. 

Tillater man en enklere behandling i denne saken, vil kommunen sannsynligvis oppleve et økt 

press for å få gjennom tilsvarende saker. Det er mange liknende eiendommer og arealer i 

kommunen. 

Etter rådmannens mening egner eiendommen seg ikke for videre utbygging av boliger.

• Eiendommen har direkte avkjøring til RV 289, Lierbakkene med mange svinger og et 

uoversiktlig trafikk bilde. 

• I Statens vegvesens rammeplan for avkjørsler er RV 289 en veistrekning hvor man 

ikke ønsker flere eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsler. 

• Eiendommen ligger mellom E18 og RV289 og vil være svært støyutsatt. Støy er stort 

problem langs E18 og det vil være dårlig arealbruk å legge til rette for ytterligere 

støyproblemer. 

• Området ligger ikke inne som en del av boligområde i kommuneplanen og er på den 

måten ikke en del av den strukturen som er lagt der. 

• Området mellom E18 og RV289 er generelt lite egnet for nye boligområder. 

Nye felt og utvidelse av eksisterende bør fortrinnsvis vurderes i kommuneplan arbeidet. Da 

vil en bedre kunne vurdere de forskjellige forslagene i sammenheng. I dagens kommuneplan 

er det avsatt mer enn nok arealer til å fylle den utbyggingstakten på ca 100 nye boliger i året i 

planperioden. 

Søker sier i sin søknad at området i kommuneplanen nevnt som ”båndbyen”. I følge gjeldende 

plan ligger båndbyen langt fram i tid og etter rådmannens mening må en da se hele området 

under ett. En utbygging av et større område må først inn på kommuneplanens arealdel og 

videre reguleres slik at alle hensyn blir ivaretatt. 

8. RÅDMANNENS KONKLUSJON 

Rådmannen konkluderer med at søknaden er i strid med planformålet. Og at det ikke 

foreligger særlige grunner for å dispensere fra kommuneplanens arealdel.


SAKSUTREDNING 

Sak nr. 

Saksmappe nr: Arkiv: 

2007/1606 68/45 

Til behandling 

Saksnr Utvalg 

Planutvalget 


Grethe Lill 

Ryeng 

Motedato 

Søknad om dispensasjon fra bestemmelse i kommuneplanens arealdel 

Pumpehus på gnr 68, bnr 45 ved Garsjø 


Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse § 5-1 godkjennes. Rådmannen 

finner at det er en særlig grunn for å gi dispensasjon at tiltaket er direkte knyttet opp mot en 

etablert skiløype/skianlegg i området. 

Vilkår for tillatelsen: 

Etablering av pumpehus med teknisk utstyr, samt legging av rør og ledninger skal skje på en 

mest mulig skånsom måte. 


Søknad om dispensasjon 

Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsen i kommuneplanens arealdel om avstand til 

vassdrag. Avstanden skal være 50 meter. Pumpehuset søkes plassert helt nede i vannkanten. 

Det er gjort rede for at pumpehuset må ha denne plasseringen av tekniske årsaker. Videre vil 

det også måtte ha en slik plassering for at videreføring av ledninger skal bli mest mulig 

hensiktsmessig i forhold til den etablerte skiløypetraseen. 

De oppgitte særlige grunnene vil derfor være at et pumpehus nødvendigvis må stå så nær 

vannkanten som mulig, og samtidig ha en strategisk plassering i forhold til løypetraseen. 

Planstatus 

I følge kommuneplanens arealdel § 5-ler det et generelt byggeforbud langs vassdrag, noe 

Garsjøen er en del av. Bygninger skal ha en avstand på minst 50 meter fra vassdrag. I tillegg 

sier bestemmelsen § 5-6 at det kan kreves reguleringsplan for alle tiltak som ikke hører inn 

under stedbunden næring.

Andre opplysninger som berører søknaden 

Formannskapet har foretatt en prinsippvurdering av etablering av kunstsnøanlegg og sier i 

vedtak av 23.08.2007: 

1. Lier kommune stiller seg positiv til etablering av kunstsnøanlegg ved Garsjø. Rådmannen 

avklarer med Lier IL/Sjåstad Vestre Lier om hvordan man snarest kan etablere anlegget. 

2. Tiltaket tas med i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet ved neste rullering. 

Sammendrag: 

Rådmannens vurdering 

Det søkes om å etablere et anlegg for å produsere snø ved Garsjø. Anlegget vil være et 

pumpehus nede ved vannkanten og rør i bakken langs en løypetrase. I denne løypa vil det 

være uttakspunkter for å ta ut vann for snøproduksjon. Anlegg av denne typen vil føre til at 

terrenget blir berørt og endret. I et LNF-område tillates ikke oppføring av bygninger og 

anlegg som ikke har tilknytning til stedbunden næring. For å utvikle et større idrettsanlegg der 

det gjøres inngrep i naturen, burde området vært regulert til idrettsformål. Det er likevel et 

område som blir benyttet til idrett/skiløype, slik at etablering av et snøproduksjonsanlegg ikke 

vil føre til at bruken av området vil endres vesentlig. 

Rådmannens konklusjon 

På bakgrunn av at området allerede benyttes til idrettsformål og har en opparbeidet 

skiløypetrase, finner rådmannen at det er særlig grunn for å dispensere fra kommuneplanens 

bestemmelse for plassering av pumpehus og snøproduksjonsanlegg. 

Det forutsettes at tiltaket anlegges på en mest mulig skånsom måte i terrenget. 

Vedlegg: 

1. Søknad om dispensasjon 

2. Kart 

3. Tegning



Saksmappe nr: 

2007/1147 

Arkiv: 

157/1 


Andre Braa 

Hotvedt 



4/2007 Planutvalget 23.10.2007 

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tre 

boligtomter. Gnr. 157 bnr. 1, Øvre Stabekk. Søker: Sverre Løvåsdal. 


Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for fradeling av tre boligtomter på gnr. 157 bnr. 1. 

Det er allerede godkjent fradeling av to boligtomter i det omsøkte området, og en ytterligere 

utvidelse av boligområdet bør skje gjennom endring av kommuneplanens arealdel eller 

utarbeiding av reguleringsplan for å oppnå en helhetlig utvikling. Videre er det tvilsomt om 

Rypeveien er egna for en økning i trafikken. Potensielt foreligger det flere områder som ligger 

tilsvarende til rette med hensyn til utvidelse av eksisterende boligområde. Videre er det stort 

press for slik utvidelse og etablering av nye boligområder på Lierskogen, og en dispensasjon 

vil derfor kunne få uheldige presedensvirkninger 


Sammendrag: 

Sverre Løvåsdal søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tre 

parseller til boligformål på landbrukseiendommen gnr. 157 bnr. 1. Kommunen ga i 2006 

dispensasjon for fradeling av to parseller til boligformål i det samme området. Rådmannen 

anbefaler at søknaden avslås, da en eventuell utvidelse av eksisterende boligområde bør skje 

gjennom endring av kommuneplanens arealdel eller utarbeiding av reguleringsplan. 

Vedlegg: 

1. Søknad om dispensasjon, datert 26.07.2007. 

2. Tomtedelingsplan i målestokk 1:1000, datert 26.07.2007. 

3. Oversiktskart i målestokk 1:4500. 

Til grupperom: 

1. Skråfoto fra 2003. 

2. Ortofoto fra 2005.

Utredning: 


Sverre Løvåsdal søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tre 

parseller til boligformål på landbrukseiendommen gnr. 157 bnr. 1. De omsøkte parsellene er 

på henholdsvis 1165 m², 1245 m² og 1275 m². 

Parsellene skal tilknyttes offentlige vann- og avløpsledninger som er under etablering i 

området. Ledningene etableres av søker, da dette ble stillt som vilkår for fradeling av to 

tilgrensende boligtomter (157/33 og 157/34) i 2006. Adkomsten er planlagt via Skysshagan 

(privat vei) til Rypeveien (kommunal vei). Spørsmålet om utvida avkjøringstillatelse til 

Rypeveien er foreløpig ikke behandla av veimyndighetene i kommunen. 

Det omsøkte området grenser i vest og nord til eksisterende/godkjente boligeiendommer i 

Skysshagan, mens det grenser til et skogsområde i sør. I øst grenser området til skog/dyrka 

mark/vassdrag. Parsellene blir liggende på et området som i dag består skog (lauvskog av 

middels bonitet og barskog av høy bonitet). 

Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere. 

Planutvalget ga 25.04.2006 Sverre Løvåsdal dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for 

fradeling av to boligtomter i det samme området. Parsellene har i dag gnr./bnr. 157/33 og 

157/33. I 2006 ønsket Løvåsdal også fradeling av de tre parsellene som nå omsøkes, men 

disse ble ikke tatt med i søknaden da administrasjonen mente en slik omdisponering krevde 

reguleringsplan eller endring av kommuneplanens arealdel. 

Søknaden om dispensasjon behandles av Planutvalget, mens tillatelsen til deling behandles av 

administrasjonen etter at Planutvalget har fattet sitt vedtak. 

Hvis søknaden godkjennes etter planog bygningsloven, må den oversendes 

Landbrukskontoret for behandling etter jordloven. 

2. PLANSTATUS 

Det omsøkte arealet omfattes av kommuneplanens arealdel, og er avsatt til landbruks-, naturog 

friluftsområde sone 3 (LNF – område, Lierdalen). Videre gjelder § 5-2 i 

planbestemmelsene: 

”Oppføring av ny spredt bebyggelse uten tilknytning til stedbunden næring og fradeling av 

grunn til slikt formål er ikke tillatt…” 

På denne bakgrunn er det søkt om dispensasjon fra planformålet og forbudet mot fradeling til 

ny spredt bebyggelse i § 5-2. 

Ved vurderingen av søknaden om dispensasjon er kommuneplanens retningslinjer for ny 

spredt boligbebyggelse relevante: 

”Når søknader om dispensasjon fra forbudet mot spredt boligbebyggelse vurderes skal disse 

kravene ligge til grunn: 

a) Tiltaket skal ikke legges på dyrka eller dyrkbar jord eller i grønnstrukturen i 

landbruksarealene. 

b) Tiltaket skal ikke være i konflikt med kulturminner, hensyn til naturog 

landskapsvern eller friluftsliv.

c) Tiltaket skal kunne oppnå avkjøringstillatelse fra veimyndighet (Statens vegvesen 

eller kommunen). 

d) Tiltaket skal for øvrig oppfylle kravene i planog bygningslovens og 

forurensningsloven til byggetomt (f.eks. drikkevann og avløp). 

Ny spredt bebyggelse bør: 

a) Ikke ha for liten tomt, helst i hvert fall 1 da. 

b) Ligge i tilknytning til eksisterende bebyggelse.” 

3. RETTSLIG UTGANGSPUNKT 

I henhold til planog bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra kommuneplanens 


spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik 

karakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn kommuneplanen med 

tilhørende bestemmelser er ment å ivareta. Når en overvekt av hensyn taler for å gi 

dispensasjon, kan søknaden innvilges. 



person kan bare i helt spesielle tilfeller anses som ”særlige grunner”. Sykdom, sosiale forhold 

og økonomiske forhold vil nærmest uten unntak ikke kunne defineres som ”særlige grunner”. 

En dispensasjon skal begrunnes i konkrete forhold i den enkelte sak, og ikke i generelle 

hensyn. Vedtak om dispensasjon som er begrunnet med utenforliggende hensyn vil kunne 

være ugyldig. 



4. HØRINGSUTTALELSER – FYLKESMANNEN I BUSKERUD 

Fylkesmannen i Buskerud minner om at dispensasjon bare kan gis i saker der det foreligger 

særlige grunner, og at vurderinga først og fremst skal knyttes til konkrete areal- og 

ressursdisponeringshensyn. For å unngå uheldig presedens må en eventuell dispensasjon være 

godt begrunnet i konkrete forhold i saken. 

Det er ikke knytta sterke nasjonale eller regionale interesser til det konkrete arealet som søkes 

omdisponert, men det er knytta sterke nasjonale jordverneinteresser til dyrka marka som 

ligger lengre øst. 

En boligutvikling gjennom dispensasjoner sikrer ikke boligområdet en helhetlig vurdering 

med hensyn til ivaretakelse av grøntstruktur, lekeområder og annen infrastruktur. Videre bør 

den skogkledde korridoren i nord-sydlig retning gjennom jordbrukslandskapet ivaretas. 

Kommunen må videre vurdere om det konkrete arealet er i bruk til lek eller er egna til lek. I så 

fall må det ikke omdisponeres uten at det først er dokumentert at det finnes tilstrekkelige 

lekemuligheter andre steder i nærmiljøet. Det vises i den forbindelse til rikspolitiske 

retningslinjer for barn og unges interesser. Fylkesmannen mener videre at kommunen må 

vurdere om det er behov for trafikksikringstiltak i området. 

Det forutsettes at kommunen vektlegger parsellenes lokalisering i forhold til offentlig og 

privat service, kollektivtrafikk og ønsket utvikling av bosettingsmønsteret i tråd med 

intensjonene i kommuneplanens arealdel.

Fylkesmannen i Buskerud fraråder at det gis dispensasjon i denne saken. En utstrakt 

dispensasjonspraksis for boligbygging anses å være svært uheldig i Lier kommune, da det er 

knytta meget sterke interesser til boligbygging i kommunen. Flere dispensasjoner vil gradvis 

undergrave den bolig- og tettstedsutviklingen som er fastsatt i overordna plan og funksjonen 

som grønn buffer mot Oslo-området som vektlegges i fylkesplanen. 

Fylkesmannen anbefaler at boligbygging på disse arealene avklares gjennom rullering av 

kommuneplanens arealdel. Dette vil sikre helhetlige vurderinger av videre utvikling på 

Lierskogen, både med hensyn til potensial for fortetting og utviklingsretning. 

5. SØKERENS ARGUMENTER FOR DISPENSASJON 

Skysshagan har helt siden 1966 rent faktisk blitt betrakta som et utbyggingsområde. Selv om 

administrasjonen mener det har herska usikkerhet rundt plansituasjonen, om hvilken status 

den opprinnelige tomteplanen til Anders Rype har, er det ingen tvil om at kommunen opp 

gjennom åra har godkjent fradeling av tomter etter planen til Rype. Kommunens senere 

argumentasjon mot å fradele tomter har ikke vært plansituasjonen, men derimot manglende 

avløpsanlegg i området. Søknaden er ikke en søknad om å ta nytt areal i bruk, men derimot en 

søknad om å få fullføre den gamle tomtedelingsplanen som Rype fikk godkjent. De nye 

tomtene vil være med på å fortette et boligområde hvor bebyggelsesstrukturen er på plass. 

For øvrig tilfredsstiller søknaden samtlige krav som normalt stilles for å kunne godkjenne 

denne type søknader: 

• Tomtene blir ikke liggende på dyrka eller dyrkbar mark. I tillegg har 

landbruksmyndighetene tidligere godkjent området til boligbygging. 

• Tomtene kommer ikke i konflikt med kulturminner, hensyn til naturog landskapsvern 

eller friluftsliv. 

• Det ligger godt til rette for adkomst og tilkobling til Rypeveien som er offentlig vei. 

• Plan- og bygningslovens og forurensningslovens krav oppfylles gjennom tilknytning 

til offentlige vann- og avløpsledninger. 

• Tomtestørrelsen blir mer enn 1 dekar. 

• Tomtene blir liggende i tilknytning til eksisterende bebyggelse. 


Den anførte tomtedelingsplanen til Anders Rype er datert i 1965. I sak nr. 19/1969 er planen 

kommentert av Bygningsrådet: 

”Området der nevnte tomt ligger, er i lovens forstand uregulert…Grunneier har, som 

bilag til tidligere behandlede delingssaker, lagt ved en tomtedelingsplan som 

bygningsrådet ikke har godkjent som sådan, men som har dannet grunnlag for 

enkeltutskillelser…” 

Planen er for øvrig ikke kommentert i de øvrige delesakene i området fra midten av 1960- 

tallet og til 1980-tallet. Rådmannen mener derfor ”planens” status ikke er tvilsom. Anders 

Rype sin tomtedelingsplan har aldri blitt godkjent av kommunen, verken som en helhetlig 

tomtedelingsplan eller som reguleringsplan. Den har kun blitt brukt som bilag ved

ehandlingen av enkeltsaker. Hvorvidt Anders Rype selv har betrakta dette som en plan for 

framtidig bruk av området er uvesentlig for saken. Området har heller aldri vært avsatt til 

boligområde i noen av kommuneplanene som er vedtatt fram til i dag. På denne bakgrunn 

mener rådmannen det ikke er holdepunkter for søkerens påstand om at kommunen har 

betrakta Skysshagan som et framtidig utbyggingsområde, og søknaden er utvilsomt en søknad 

om å ta nytt areal i bruk til boligformål. 

Videre vil rådmannen påpeke at enhver søknad må vurderes ut fra dagens situasjon. Det at 

man avslo en søknad for 20-40 år siden med begrunnelse i manglende avløpsanlegg og ikke i 

plansituasjonen, er helt uvesentlig for vurderingen av en søknad om dispensasjon og fradeling 

i 2007. 

Den omsøkte fradelingen er i hovedsak i samsvar med kommuneplanens retningslinjer for 

spredt boligbebyggelse, noe som taler for å innvilge søknaden. Retningslinjene er imidlertid å 

anse som minimumskrav ved spredt bebyggelse, og oppfyllelse innebærer ikke automatisk at 

det foreligger ”særlige grunner”. Søknaden må også vurderes i forhold til andre overordna 

hensyn som kommuneplanens arealdel er ment å ivareta. 

I forbindelse med kommunens behandling i 2006, hvor det ble godkjent fradelt 2 

eneboligtomter, ble det fra rådmannens side anført følgende: 

”Opprinnelig ønsket Sverre Løvåsdal fradelt fem boligtomter i området (markert med gult i 

vedlagte tomtedelingsplan). Slik omdisponering til boligformål krever reguleringsplan eller 

endring av kommuneplanens arealdel, og søknaden ble derfor redusert til to boligtomter. På 

bakgrunn av grunneierens opprinnelige ønske kan man ikke se bort fra at det senere vil 

komme søknad om fradeling av ytterligere eiendommer. Videre ligger det to regulerte 

boligtomter innenfor tilgrensende boligområde (markert med grønt i tomtedelingsplanen), 

som også disponeres av søkeren. Den ene har en slik størrelse at man kan forvente at den 

deles i to boligtomter. Samlet sett har området derfor potensial for åtte nye boliger, noe som 

også er i samsvar med grunneierens opprinnelige ønske.” 

Dette scenariet har nå oppstått, og nåværende søknad må ses i sammenheng med saken fra 

2006. Hvis man gir dispensasjon i den foreliggende saken, har man fradelt fem 

eneboligtomter på dispensasjon uten at det er foretatt en helhetlig vurdering av infrastruktur 

som vei, lekeplasser m.m. Som nevnt ville det krevd utarbeiding av reguleringsplan eller 

endring av kommuneplanens arealdel hvis alle tomtene hadde blitt omsøkt samtidig. Den 

valgte framgangsmåten innebærer derfor en omgåelse av de prinsippene som vanligvis legges 

til grunn ved en så omfattende utbygging. Hvis man mener at det er greit å utvide eksisterende 

boligområde, bør dette gjøres gjennom endring av kommuneplanens arealdel eller ved en ny 

reguleringsplan som omfatter både eksisterende bebyggelse og potensielt nye tomter. 

Rådmannen anser det som uheldig med en gradvis utvidelse av boligområdet gjennom 

dispensasjon, og dette er noe som taler sterkt i mot å innvilge søknaden. 

Slik situasjonen er i dag, er eksisterende trafikkbelastning på Rypeveien opp i mot det 

maksimale av den man kan akseptere. Det er ikke fortau eller gang- og sykkelvei langs veien, 

og myke trafikanter er derfor henvist til samme arealet som kjøretøyene. Beboerne i området 

har bekrefta situasjonen gjennom protester på andre tiltak i området. Det er derfor tvilsomt 

om det er forsvarlig å tillate økning i trafikken uten å gjennomføre kompenserende tiltak, og 

dette er noe som bør vurderes grundigere. En slik vurdering vil man kun få ved å behandle 

saken som en endring av kommuneplanens arealdel eller utarbeiding av reguleringsplan. 

Rådmannen kan ikke se at nedbygging av de omsøkte arealene vil få betydning for 

eksisterende lekeområder, samtidig som avstanden til Lierskogen sentrum med nødvendige 

offentlige og private tjenester er kort. Utbygging må derfor sies å være i samsvar med

ikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser og rikspolitiske retningslinjer for 

samordnet areal- og transportplanlegging. 

Administrasjonen får stadige henvendelser fra grunneiere som ønsker ny boligbygging på 

Lierskogen tilsvarende denne saken, og det er et stort press for flekkvis utbygging i form av 

utvidelse av eksisterende boligområder eller etablering av nye. I dagens kommuneplan er det 

avsatt nok arealer til å fylle utbyggingstakten (ca 100 boliger i året) langt utover planperioden 

på 10 år. På denne bakgrunn har tidligere henvendelser stort sett blitt avvist, og man har 

henvist til at spørsmålet bør vurderes i forbindelse med revidering av kommuneplanen. Faren 

for uheldige presedensvirkninger er derfor stor hvis det tillates fradeling i denne saken, 

spesielt siden det totalt er tale om fem nye tomter på dispensasjon. 

Fradelingen vil sannsynligvis i liten grad medføre fare for økt konfliktnivå mellom bolig- og 

landbruksformål. Eventuell ulempe kan reduseres ved at det avsettes tilstrekkelig bufferareal 

mellom bolig og landbruk. Den nordøstre parsellen bør derfor beskjæres noe, slik at grensa fra 

vassdraget til ny eiendomsgrense blir minimum 10 meter. Dette betyr at parsellen blir ca. 100- 

300 m² mindre. 

Hvis Planutvalget finner å kunne gi dispensasjon, bør parsellene legges inn under 

reguleringsbestemmelsene for eksisterende bebyggelse slik at området framstår som en 

helhet. 


På bakgrunn av forannevnte finner rådmannen at det ikke foreligger en overvekt av hensyn 

som taler for dispensasjon, og lovens vilkår om ”særlige grunner” er derfor ikke oppfylt. 

Hvis Planutvalget finner å kunne innvilge søknaden om dispensasjon, bør følgende vilkår 

inntas: 

1. Eiendomsgrensa på den nordøstre parsellen skal minimum være 10 meter fra eksisterende 

vassdrag i øst. 

2. For øvrig skal parsellene avgrenses som vist i tomtedelingsplan i målestokk 1:1000 datert 

26.07.2007 og undertega av Sverre Løvåsdal. 

3. Parsellene kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60 m². 

4. Parsellene legges for øvrig inn under planbestemmelsene for Lierskogen sentrum felt B18. 

5. Parsellene skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsnett. 

6. Avkjøringstillatelse til Rypeveien må foreligge før det fattes vedtak om deling etter planog 

bygningslovens § 93. 

7. De omsøkte parsellene skal sikres tinglyst veirett over gnr. 157 bnr. 1 og gnr. 157 bnr. 9 

før delingen gjennomføres.



Saksmappe nr: 

2006/1855 

Arkiv: 

152/177 


Gro Bråthen 



5/2007 Planutvalget 23.10.2007 

Gnr. 152 bnr. 177, Vestre Onstadvei 15 - Dispensasjon fra 

reguleringsbestemmelsene 


Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes § 3 om tillatt bebygd areal innvilges. 

Det gis tillatelse til å oppføre en garasje og et tilbygg til boligen slik at totalt bebygd areal 

ikke overstiger 25 %. Plassering av garasjen godkjennes slik det er vist på vedlagte 

situasjonskart, det må imidlertid sendes inn nye tegninger som viser at størrelsen på garasje 

og tilbygg blir i samsvar tillatelsen. 


Søknaden: 

Det søkes om garasje og tilbygg til bolig. Tilbygget til boligen er et trapperom som utgjør et 

mindre bebygd areal da det er planlagt med en størrelse på 3,7 x 2,3 meter. Garasjen utgjør et 

bebygd areal på 53 m2. boligen med veranda, garasje og tilbygger vil til sammen få et bebygd 

areal på 26,5 %. Det er derfor søkt om dispensasjon fra planens bestemmelse om 20 % 

bebygd areal. I søknaden er det ikke oppgitt andre særlige grunner enn at man ikke kan 

plassere garasjen der den opprinnelig var planlagt, pga at en vannledning da vil bli liggende 

under bygget. De ønsker en slik plassering fordi den etter deres mening er hensiktsmessig ut 

fra terrengets beskaffenhet og boligens plassering i forhold til veien. 

Det søkes også om å kunne benytte taket av garasjen til parkering, og de ønsker derfor et nytt 

avkjøringspunkt for denne parkeringsløsningen. 

Vedlegg: 

1. Søknad om dispensasjon 

2. Situasjonskart 

3. Tegninger (4) 

Planstatus: 

Området omfattes av reguleringsplan for Gravdal og øvre Ovenstadlia (nr.133), med 

bestemmelser. Eiendommen ligger innenfor Bf 5, som er avsatt til småhusbebyggelse. 

Eiendommen tillates bebygd med inntil 20 % BYA. Det skal være avsatt plass til en 

dobbelgarasje.

Rådmannens konklusjon: 

Det er stor høydeforskjell mellom boligen og veien. Avkjøring fra veien er derfor lagt på det 

stedet som er mulig. Plasseringen av garasjen slik det opprinnelig var tenkt, vil medføre en 

større oppfylling på eiendommen eller at garasjen må reduseres til en enkelgarasje, for å ha 

plass til å kunne snu, manøvrere og parkere på gårdsplassen. 

Der det søkes om å plassere garasjen er det naturlig ”hull” mot naboeiendommen og veien. Å 

tillate at garasjen plasseres her, vil derfor ikke føre til at kvaliteten på eiendommens 

uteområde, parkeringsareal eller snuplass svekkes. Det bebygde arealet som overstiger 20 % 

vil derfor ikke gå på bekostning av intensjonene i reguleringsplanen. Både parkeringsplasser 

og snuplasser er tilgjengelig i tilknytning til den adkomsten som er opparbeidet. 

Rådmannen mener imidlertid at 26,5 % er for stor overskridelse av tillatte utnyttelse. Garasjen 

må gjøres noe mindre slik at bebygd areal ikke overstiger 50 m2, slik det er vanlig i 

boligområder. Og at den totale utnyttelsen på eiendommen ikke overstiger 25 % BYA. 

Begrunnelse for å innvilge dispensasjonen må være at garasjen plasseres der det kan være 

nødvendig å oppføre en støttemur mot veien og mot naboeiendommen. Disse to støttemurene 

kan derfor utgjøre to vegger i garasjen. Den vil ikke oppta annet uteareal, og vil bidra til at 

parkeringsplassene blir samlet i garasjen og eventuelt på taket av denne. Innkjøring og 

snuplass er allerede opparbeidet og kan ikke plasseres på annen måte eller annet sted pga 

høydeforskjellen mellom boligen og veien 

Søknad om ny avkjøring (fra garasjetak) kan behandles delegert etter vurdering av veifaglig 

myndighet.



Saksmappe nr: 

2007/1547 

Arkiv: 

24/19 


Leif Arne 

Torbjørnsen 



6/2007 Planutvalget 23.10.2007 

Søknad om 4-manns bolig - 24/19, Kjellstadveien 2, 3400 Lier. 


Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 gis det dispensasjon fra bestemmelsene om tillatt 

utnytting i reguleringsplanen og godkjenner søknad om oppføring av 4 mannsbolig (rekkehus) 

på eiendommen gnr. 24 bnr 19, Ringeriksveien 68. 

Videre saksbehandling foretar administrasjonen. 

Av særlige grunner som er vektlagt er at utnyttelsen overskrider ikke det som er vanlig i 

området og det ligger innefor kommuneplanens bestemmelser om tillatt BYA. 


Sammendrag: 

Buskerud Byggservice AS søker på vegne av tiltakshaver Kjellstad Eiendom A/S, 

Gjetergata 12, 3015 Drammen, om tillatelse til oppføring av 4-mannsbolig (vertikaldelt 

rekkehus i to etasjer med 4 boenheter) på 24/19, Ringeriksveien 66 B. 

Omsøkte 4-mannsboligen har bebygd areal på 213 m² og bruksareal på 371 m². 

Eiendommen har et areal på 1792 m2, og er etablert i 1951. Den omfattes av reguleringsplan 

for Amtmannsvingen – Vitbank og er regulert til bolig (B3). 

Tillatt utnyttelsesgrad i følge reguleringsplanen er u = 0,15. Formelt sett må det gis 

dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Planen er sist godkjent 20.01.1990 og tillater en 

lav utnytting i området. De fleste eiendommene i området har høyere utnytting, og nå legges 

vanligvis kommuneplanens bestemmelser om maks BYA = 20 % til grunn ved vurdering om 

dispensasjon kan gis. Omsøkte tiltak vil med garasjeplassene få BYA = 19,9 %. 

Det foreligger merknad fra naboer. 

Vedlegg:

1. kommentar til nabomerknad datert 04.09.2007. 

2. nabomerknad datert 02.07.2007 

3. plan og fasadetegninger 

4. situasjonskart 

5. oversiktskart 

6. foto 

PLANSTATUS 

Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Amtmannsvingen – Vitbank og er regulert til 

bolig (B3). Tillatt utnyttelse er 0,15 

RETTSLIG UTGANGSPUNKT 

I henhold til planog bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon hvis det foreligger 

”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger spesifiserte, klare og relevante 

grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har slik tyngde at de 

kan slå igjennom overfor de hensyn planen med tilhørende bestemmelser er ment å ivareta. 




Kommune- og reguleringsplanen er bindende for arealbruken og kan kun fravikes ved å gi 

dispensasjon. Byggesøknader som holder seg innenfor de krav gitt i eller i medhold av planog 

bygningsloven skal i utgangspunktet tillates. En dispensasjon innebærer at det i 

enkelttilfeller gis tillatelse til å fravike bestemmelser/planer. 



DISPENSASJON 

Tillatt utnyttelsesgrad i følge reguleringsplanen er u = 0,15. Formelt sett må det gis 

dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Planen er sist godkjent 20.01.1990 og tillater en 

lav utnytting i området. De fleste eiendommene i området har høyere utnytting, og nå legges 

vanligvis kommuneplanens bestemmelser om maks BYA = 20 % til grunn ved vurdering om 

dispensasjon kan gis. Omsøkte tiltak vil med garasjeplassene få BYA = 19,9 %. Ved sjekk av 

BYA på to av naboeiendommene har de henholdsvis 22,2 % og 24,8 %. 

NABOMERKNAD 

Det foreligger felles merknad fra fem naboer. Merknaden går på: 

• Mottatt situasjonsplan avviker fra plantegninger sendt Lier kommune. 

• Plantegningene viser fullverdige leiligheter og er i strid med tinglyst skjøte og 

kjøpekontrakt. 

• Kun bygget eneboliger og vertikaldelte 2-mannsbolig. 

• Uforsvarlig atkomst fra Ringeriksveien. Har heller ikke den standard og er ikke 

bygget for denne økte trafikken. 

• Manglende deltakelse i drift og vedlikehold av atkomstvegen gjennom de siste 

20 – 25 år. 

• Lavt i terreng, dermed problem med overvann. Ikke godkjent avløp for kloakk.

RÅDMANNENS VURDERINGER 

Rådmannens vurdering av de enkelte punkter i merknaden. 

• Rådmannen vil påpeke at tegningene ikke er tilfredsstillende fagmessig utført, og nye 

tegninger må sendes inn. Kvaliteten på tegningsgrunnlaget er imidlertid tilstrekkelig 

til å kunne vurdere søknaden, men det må framlegges nye fagmessig utførte tegninger 

for arkivering. Avviket som påpekes av naboene er tilbakevist av ansvarlig søker. 

Kommunen forholder seg til tegninger som er vedlagt søknaden. 

• Rådmannen skal i utgangspunktet ikke ta stilling til privatrettslige forhold. 

• Reguleringsplanen har ikke entydige bestemmelser om type boliger som kan 

bebygges. Rådmannen kan ikke se at omsøkte 4-mannsbolig er i strid med gjeldende 

reguleringsplan, eller avviker for mye i forhold til hva som er godkjent i området fra 

før. 

• Atkomsten er regulert og må da eventuelt utbedres i samsvar med veinormalen for 

denne mengde trafikk 

• Manglende deltakelse i vedlikehold er av privatrettslig karakter som kommunen ikke 

tar stilling til. 

• Problemer med overvann og kloakk lar seg teknisk sett løse. 

Plan- og bygningsloven er en rettighetslov, noe som innebærer at bygningsmyndighetene ikke 

kan nekte et tiltak etter planog bygningsloven på en eiendom med mindre det foreligger 

avslagshjemmel. 

Rådmannen antar at størrelsen på 4-mannsboligen og eventuelle framtidige garasjer vil 

medfører at naboeiendommene kan blir noe skadelidende om tiltaket blir bygget som omsøkt. 

Det er imidlertid slik at nabo må tåle å bli påført noe ulempe når en ubebygd tomt bebygges. 

Det er ganske stor variasjon i bygningstyper i området. Rådmannen antar at omsøkte tiltak 

tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. 

Omsøkte bygning har en grunnflate på 213 m². På naboeiendommene 24/21 og 24/33 er det 

godkjent en vertikaldelt tomannsbolig med hver sin separate utleieleilighet. Dette bygget har 

til sammen 2 store og 2 små leiligheter og har en grunnflate på 330 m². 

Ut fra at det i dag er store variasjoner i bygningsmassen i området finner rådmannen at tiltaket 

kan godkjennes som omsøkt. 

Det er imidlertid nødvendig med dispensasjon fordi omsøkte tiltak overskrider tillatt 

utnyttelsesgrad. Det synes som om de fleste eiendommene i området har større utnytting enn 

det kommuneplanen tillater. Ved sjekk av BYA på to av naboeiendommene har de 

henholdsvis 22,2 % og 24,8 %. 

RÅDMANNENS KONKLUSJON 

Ut fra en samlet vurdering av søknaden og merknaden fra naboer finner rådmannen at det bør 

gis dispensasjon fra reguleringsplanen for å kunne gjennomføre omsøkte tiltak.



Saksmappe nr: 

2007/2187 

Arkiv: 

99/24 


Leif Arne 

Torbjørnsen 



7/2007 Planutvalget 23.10.2007 

99/24, Felt G tomt 7. Ny bolig og garasje. Søknad om dispensasjon 

gesimshøyde, takvinkel og høyde garasje. 


Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon fra 

reguleringsplan vedtatt av planutvalget 17. oktober 2006 for oppføring av omsøkte enebolig 

og garasje, på gnr. 99 bnr. 24 i Felt G tomt 7. 

Dispensasjon fra en nylig godkjent plan i første byggesak vil kunne medføre uheldige og 

uønskede konsekvenser i forhold til intensjonen bak planen. Lovens vilkår om særlige 

grunner er derfor ikke oppfylt. 


Sammendrag: 

Tiltakshaver Fredrik Røtter som også er ansvarlig søker, søker om dispensasjon fra 

reguleringsplanen for oppføring av ny enebolig og garasje i sveitserstil på gnr. 99 bnr. 24. 

For å kunne gjennomføre omsøkte tiltak må det gis dispensasjon fra reguleringsplanens 

bestemmelser om takvinkel og gesimshøyde. Takvinkel på tårnet er 60 grader mens 

bebyggelsesplanen tillater opp til 37 grader. Tiltaket vil få en gesims på 8,2 meter mens 

bebyggelsesplanen tillater 7 meter. 

Videre må garasjen eventuelt godkjennes i strid med vedtatt standard for lokalisering av 

garasjer. Omsøkte garasjen vil få mønehøyde på ca 6 meter. Vedtatte standard definerer 

garasjer som mindre, når mønehøyden er under 5 meter. Mindre garasjer kan plasseres 

nærmere nabogrensen enn 4 meter. 

Rådmannen anbefaler at søknaden avslås, da en dispensasjon i første byggesak i feltet, vil 

kunne gi uheldige og uønskede konsekvenser i forhold til intensjonen bak en ny plan. 

Rådmannen kan ikke se at det foreligger tilstrekkelige særlige grunner til å kunne gi 

dispensasjon. 

Vedlegg:



3. Situasjonskart med inntegnet bolig og garasje . 

4. kartutsnitt i målestokk 1:2500. 

5. Tegninger av planlagt boligbygg og garasje (plan og fasader). 1 - 5 

Utredning: 

FAKTUM I SAKEN 

Tiltakshaver Fredrik Røtter som også er ansvarlig søker, søker om dispensasjon fra 

reguleringsplanen for oppføring av ny enebolig og garasje på gnr. 99 bnr. 24. 

For å kunne gjennomføre omsøkte tiltak må det gis dispensasjon fra reguleringsplanens 

bestemmelser om takvinkel og gesimshøyde. 

• Takvinkel på tårnet er 60 grader mens reguleringsplanen tillater opp til 37 grader. 

• Tiltaket vil få en gesims på 8,2 meter mens reguleringsplanen tillater 7 meter. 

Videre må garasjen godkjennes i strid med vedtatt standard for lokalisering av garasjer. 

• Omsøkte garasjen vil få mønehøyde på ca 6 meter. Vedtatte standard definerer mindre 

garasjer som kan plasseres nærmere nabogrensen enn 4 meter, når mønehøyden er 

under 5 meter. 

Det foreligger ingen merknader fra varslede naboer og gjenboere. 

PLANSTATUS 

Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Utsikten-Bråtan samt bebyggelsesplan for 

Utsikten-Bråtan felt G oversiktsnr 142, vedtatt av planutvalget 17. oktober 2006 sakk 125. 

RETTSLIG UTGANGSPUNKT 

I henhold til planog bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra planens hvis det 

foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det foreligger spesifiserte, klare og 

relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har slik 

tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn planen med tilhørende bestemmelser er ment 

å ivareta. 






SØKERENS ARGUMENTER FOR DISPENSASJON 

Huset er ment å være et stilriktig sveitserhus med arker iht. tradisjonell byggeskikk, og 

verandautbyggets mønehøyde er beregningsgrunnlag for husets gesimshøyde gjør dette at 

husets gesimshøyde overskrider bestemmelsene med 1,2 meter. For å gi huset et arkitektonisk 

riktig uttrykk er dette nødvendig. Husets gesimshøyde for øvrig er kun 5,75 m. Kravet er 7 

meter slik at gesimshøyden på alle fasader, bortsett fra verandautbygget, er godt under 

maksimal gesimshøyde.

Høyden på verandautbygget har ingen betydning for naboer verken i forhold til utsikt eller 

solforhold. 

Området bak huset er regulert som friareal og kommer således aldri til å bli bebygd. 

Garasjen er plassert som omsøkt for å få tilfredsstillende avstand til snuhammer samt optimal 

utnytting av tomten og tilfredsstillende fundament. 

RÅDMANNENS VURDERINGER 

Karakteristiske kjennetegn ved sveitser: 

• Fremheving av byggematerialet (treverket) 

• Detaljert utsmykking med løvsagutskjæringer 

• Høy grunnmur og høye krysspostvinduer 

• Stor takhøyde i rommene 

• Bratte og utstikkende tak som skulle beskytte alle de kunstferdige utskårete detaljene 

• Massive gavler med løvsagarbeider eller annen dekor 

• Glassverandaer, altaner, gavlkvister og et rikt dekorativt utvendig listverk 

• Farget og mønstret glass 

• Bærende stolper, bjelker og sperrer fra fyllingene mellom bygningenes konstruktive 

ledd var skilt fra hverandre, ofte også fargemessig 

• Ofte spir og tårn 

For å kunne godkjenne omsøkte bolig må det gis dispensasjon fra både takvinkel og 

gesimshøyde. Dispensasjoner skal ikke stride med intensjonene i planen som gir klare 

føringer på hvordan boligene skal se ut i feltet for å få et mer ensartet og helhetlig preg i 

området. 

Argumentene fra søker anses ikke å være av en slik karakter og eller ha en slik tyngde at de 

kan slå igjennom overfor de hensyn planen med tilhørende bestemmelser er ment å ivareta. 

Rådmannen kan ikke se at det ligger til rette for å bygge hus i sveitserstil innenfor gjeldende 

reguleringsplan. 

Omsøkte garasje er i strid med gjeldende standard for Lier kommune og administrasjonen har 

etter at standarden ble vedtatt lagt seg på en restriktiv linje og godkjenner derfor ikke garasjer 

med mønehøyde over 5 meter nærmere nabogrensen enn 4 meter 

I følge planog bygningslovens § 74, pkt 2 skal kommunen se til at et hvert arbeid som 

omfattes av loven blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller 

rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltaket skal ha en god 

estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde 

omgivelser. Her søkes det om tillatelse til å oppføre en bolig i sveitserstil i ett nytt boligfelt. 

Sveitserstilen er en stilart som var fra ca 1850 til ca 1930, og er sjelden brukt i Lier kommune i 

de senere år, og er ikke en vanlig byggeskikk i Lier kommune. Tiltaket anses derfor ikke å være 

en løsning som er en god estetisk utforming med respekt for bygde omgivelser. Omsøkte 

sveitserhus vil derfor både bryte med reguleringsplanens intensjon og planog bygningslovens 

bestemmelser om estetikk. 

Et moment det også må legges vekt på er hvilken betydning dispensasjon i første 

byggesøknad vil få for nye søknader i feltet. 

Et positivt vedtak vil derfor kunne føre til uheldige og uønska presedensvirkninger. Dette taler 

også for at søknaden ikke bør godkjennes. 

Rådmannen mener derfor at lovens vilkår for å kunne gi dispensasjon, ikke er oppfylt.

RÅDMANNENS KONKLUSJON 

Etter en samlet vurdering og på bakgrunn av forannevnte mener rådmannen det ikke 

foreligger en overvekt av hensyn for å gi dispensasjon, og lovens vilkår om ”særlige grunner” 

er derfor ikke oppfylt.



Saksmappe nr: 

2007/858 

Arkiv: 

195/1 


Andre Braa 

Hotvedt 



8/2007 Planutvalget 23.10.2007 

Klage på avslag på søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter. 

Gnr. 195 bnr. 1, Svangshavna. Klager: Siv.ark. Arne Enger. 


Klagen tas ikke til følge, og Planutvalgets vedtak av 21.08.2007 opprettholdes. Klagen 

oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre behandling. 


Sammendrag: 

Sivilarkitekt Arne Enger har påklaget Planutvalgets vedtak av 21.08.2007 hvor søknad om 

dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller til boligformål på gnr. 

195 bnr. 1 i Svangshavna ble avslått. Klagen er i hovedsak begrunna med at avslaget 

innebærer usaklig forskjellsbehandling i forhold til tidligere vedtatte reguleringsplaner hvor 

større områder med dyrka mark er godkjent omdisponert. Rådmannens kan ikke se at klagen 

inneholder opplysninger eller at det foreligger andre forhold som tilsier at Planutvalgets 

avslag bør omgjøres, og anbefaler derfor at vedtaket opprettholdes. 

Vedlegg: 

1. Klage fra Sivilarkitekt Arne Enger, datert 25.08.2007. 

2. Utskrift av møtebok for Planutvalgets møte 21.08.2007. 






1. Utsnitt av kommuneplanens arealdel i målestokk 1:1000. 

2. Ortofoto fra 2005. 


Utredning:



dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller til boligformål på gnr. 

195 bnr. 1 i Svangshavna ble avslått: 

”Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller til boligformål på 

landbrukseiendommen gnr. 195 bnr. 1. 

Fradelinga er i strid med kommuneplanens retningslinjer for spredt boligbygging og 

nasjonale målsettinger om å begrense nedbygging av dyrka mark. Videre vil 

fradelinga øke potensialet for framtidige konflikter mellom boligbebyggelsen og 

landbruksområdene. Ved å godkjenne nedbygging av dyrka marka litt etter litt, skaper 

man en uheldig presedens hvor vernet ikke blir like sterkt som kommuneplanens 

arealdel legger opp til.” 

Søknaden er sendt inn av Sivilarkitekt Arne Enger på vegne av Sverre Mehren, og gjelder 

fradeling av to parseller til boligformål på henholdsvis ca. 658 m² og ca. 802 m². For 

ytterligere informasjon vises det til saksutredningen ved forrige behandling. 

2. PLANSTATUS 

Det omsøkte arealet på gnr. 195 bnr. 1 omfattes av kommuneplanens arealdel, og er avsatt til 

landbruks-, naturog friluftsområde sone 3 (LNF – område, Lierdalen). Videre gjelder § 5-2 i 

planbestemmelsene: 

”Oppføring av ny spredt bebyggelse uten tilknytning til stedbunden næring og fradeling av 

grunn til slikt formål er ikke tillatt…” 

På denne bakgrunn er det søkt om dispensasjon fra planformålet og forbudet mot fradeling til 

ny spredt bebyggelse i § 5-2. 

Ved vurderingen av søknaden om dispensasjon er kommuneplanens retningslinjer for ny 

spredt boligbebyggelse relevante: 

”Når søknader om dispensasjon fra forbudet mot spredt boligbebyggelse vurderes skal disse 

kravene ligge til grunn: 

e) Tiltaket skal ikke legges på dyrka eller dyrkbar jord eller i grønnstrukturen i 

landbruksarealene. 

f) Tiltaket skal ikke være i konflikt med kulturminner, hensyn til naturog 

landskapsvern eller friluftsliv. 

g) Tiltaket skal kunne oppnå avkjøringstillatelse fra veimyndighet (Statens vegvesen 

eller kommunen). 

h) Tiltaket skal for øvrig oppfylle kravene i planog bygningslovens og 

forurensningsloven til byggetomt (f.eks. drikkevann og avløp). 

Ny spredt bebyggelse bør: 

c) Ikke ha for liten tomt, helst i hvert fall 1 da. 

d) Ligge i tilknytning til eksisterende bebyggelse.” 

Klagen gjelder kun for avslag på søknaden om dispensasjon for de arealene som ligger på gnr. 

195 bnr. 1. Arealet som fradeles fra gnr. 195 bnr. 13 er regulert til felles avkjørsel i 

Reguleringsplan for Sylling sentrum, og klagen på dette avslaget behandles i egen sak.


I henhold til planog bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra kommuneplanens 


spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik 

karakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn kommuneplanen med 











Planutvalget kan kun omgjøre avslaget og gi dispensasjon hvis lovens vilkår om ”særlige 

grunner” er oppfylt. 

5. KLAGENS BEGRUNNELSE 

Et av delmålene i kommuneplanens arealdel er å lokalisere nye utbygginger ”slik at de kan 

benytte eksisterende infrastruktur i form av offentlig kommunikasjoner, skoler og 

tjenestetilbud, og styrke disse”. De omsøkte parsellene støtter godt opp om denne 

målsettingen gjennom tilflytting av barnefamilier i området og bevaring av den godt etablerte 

sosiale struktur i strøket, hvor både gamle og unge får bo der de har sine røtter og trives. 

Da de omsøkte tomtene på en god måte følger opp målsettingene i kommuneplanen og 

teknisk infrastruktur allerede er godt etablert på stedet, blir det springende punkt i saken 

omdisponering av dyrka mark. Det omsøkte arealet utgjør ca. 1300 m², og for søkernes del 

kan dette reduseres ytterligere. 

Det forekommer for grunneiernes del som svært urimelig at et lite område som dette ikke kan 

omdisponeres når man sammenligner med de betydelige dyrkede/dyrkbare arealene som er 

omdisponert i Sylling de senere år (Holtsmark, Valstad, Skjæret, Svangstrand øst og 

Nordvangveien). Riktignok har disse vært gjenstand for planmessig behandling både i 

kommuneplan og reguleringsplan, men ingen av dem var så små og så tilrettelagt for 

utbygging som området det her søkes om. Med så oversiktelige forhold synes en prosess med 

reguleringsendring som et unødig pliktløp, som bare krever ekstra tid og ressurser for alle 

parter. 

Enda skjevere blir denne forskjellsbehandlingen når det sammenlignes med de arealene som 

omdisponeres i ytre Lier, hvor landbrukspotensialet er betydelig bedre enn for denne omsøkte 

eiendommen. Det synes i en slik sammenheng ikke å være bevaring av dyrkbar mark for 

framtida som er avgjørende, men søkernes økonomiske tyngde og kraft til å utøve politisk 

press over tid. Dette burde bekymre både administrasjonen og politikerne langt mer med 

hensyn til å skape presedens, enn småsaker som denne.

Samlet oppleves vedtaket som urimelig forskjellsbehandling av små omdisponeringstiltak, 

sammenlignet med de store utbygginger på dyrka mark som tillates både i Sylling og i ytre 

Lier. 


Kommuneplanens målsettinger ble vurdert i forbindelse med forrige behandling av søknaden. 

Rådmannen kan ikke se at det som framkommer i klagen vedrørende dette forholdet 

inneholder noen nye momenter som får innvirkning på sakens utfall. 

Som det framgår av forrige saksutredning er bevaring av dyrka og dyrkbar mark både et 

nasjonalt og lokalt hensyn av stor betydning. Samtidig er det et viktig lokalt hensyn å styrke 

Sylling sentrum, noe som framgår av kommuneplanens arealdel. Disse hensyna lar seg 

vanskelig kombinere, i og med at nesten enhver utvidelse av bebyggelsen i Sylling krever 

omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark. På denne bakgrunn må det alltid foretas en 

interesseavveining når reguleringsplaner og enkeltsaker behandles. I noen saker finner man at 

samfunnsnytten ved utbygging er større enn ved å benytte dyrka marka i 

jordbrukssammenheng, og omdisponering godkjennes derfor. Generelt er rådmannen av den 

oppfatning at samfunnsnytten ved å legge til rette for en eller to nye boliger er atskillig 

mindre enn ved å legge til rette for en større samlet utbygging. Videre vil man i sistnevnte 

situasjon få en helhetlig utbygging av området. På denne bakgrunn kan ikke rådmannen se at 

det innebærer en usaklig forskjellsbehandling å godkjenne omdisponering av dyrka mark 

gjennom vedtakelse av reguleringsplaner, samtidig som man avslår enkeltsaker som gjelder 

omdisponering av mindre områder slik som i denne saken. I tillegg er det slik at usaklig 

forskjellsbehandling kun kan foreligge når sakene er direkte sammenlignbare, noe som 

vanskelig kan sies å være tilfelle ved søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter 

og etablering av et større boligområde. 

Hvis man skal følge klagerens resonnement helt ut, innebærer det at ingen enkeltsaker kan 

avslås med den begrunnelse at de medfører omdisponering av dyrka mark så lenge 

omdisponering tidligere har funnet sted gjennom vedtakelse av reguleringsplan. Dette vil gi 

en svært uheldig praksis, som klart er i strid med nasjonale og lokale føringer. 

Videre viser rådmannen spesielt til det som framgår av forrige saksutredning vedrørende faren 

for mulige konflikter med dyrka mark og en rasjonell drift av gjenværende dyrka mark. 

Avslutningsvis mener rådmannen det ikke er en akseptabel løsning å gjøre de omsøkte 

parsellene mindre. Tiltaket vil fortsatt få de samme konsekvensene som framholdt i den og 

forrige saksutredning, i tillegg til at eiendommene blir mindre enn det kommunens 

retningslinjer og praksis tilsier. 


Rådmannens vurdering er at det ikke har framkommet opplysninger eller foreligger andre 

forhold som tilsier at Planutvalgets vedtak av 21.08.2007 bør omgjøres. 

Hvis Planutvalget finner å kunne ta klagen til følge og gi dispensasjon, bør følgende vilkår 

inntas: 

1. Parsellene kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60 m². 

2. Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging (§§ 3-2 og 3-3) skal gjelde 

for parsellene. 

3. Nybygg skal ha tak og hovedmøneretning tilpasset nærliggende bebyggelse. 

4. Krav til antall parkeringsplasser fastsettes i samsvar med kommunens standard for 

parkering.

5. Krav til uteoppholdsareal fastsettes i samsvar med kommunens retningslinjer for 

boligbygging. 

6. Avkjøringstillatelse til parsellene må foreligge før det fattes vedtak om deling etter 

planog bygningslovens § 93.



Saksmappe nr: 

2007/857 

Arkiv: 

195/13 


Andre Braa 

Hotvedt 



9/2007 Planutvalget 23.10.2007 

Klage på avslag på søknad om dispensasjon for fradeling av tilleggsareal til 

parsell for boligformål. Gnr. 195 bnr. 13, Svangshavna 10. Klager: Siv.ark. 

Arne Enger 


Klagen tas ikke til følge, og Planutvalgets vedtak av 21.08.2007 opprettholdes. Klagen 

oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre behandling. 


Sammendrag: 


dispensasjon fra regulert felles avkjørsel for fradeling av ca. 169 m² som tilleggsareal til 

boligtomt under fradeling på gnr. 195 bnr. 1 (sak 07/858) ble avslått. Klagen er ubegrunnet. 

Rådmannen mener de to sakene må ses i sammenheng, og at klagen ikke bør tas til følge så 

lenge avslaget opprettholdes i den andre saken. 

Vedlegg: 

1. Klage fra Sivilarkitekt Arne Enger, datert 25.08.2007. 

2. Utskrift av møtebok fra Planutvalgets møte 21.08.2007. 



5. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan. 




1. Utsnitt av kommuneplanens arealdel i målestokk 1:1000. 

2. Ortofoto fra 2005. 


Utredning:



dispensasjon fra regulert felles avkjørsel for fradeling av ca. 169 m² fra gnr. 195 bnr. 13 

(Svangshavna 10) som tilleggsareal til boligtomt under fradeling på gnr. 195 bnr. 1 (sak 

07/858) ble avslått: 

”Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon fra 

regulert felles avkjørsel for fradeling av ca. 169 m² som tilleggsareal til boligtomt 

under fradeling på gnr. 195 bnr. 1 (sak 07/858).” 

Søknaden og klagen er sendt inn av Sivilarkitekt Arne Enger på vegne av Ole Soot. For 

ytterligere informasjon vises det til saksutredningen ved forrige behandling. 

I sak 07/858 ble det søkt om fradeling av to parseller til boligformål på gnr. 195 bnr. 1. 

Søknaden ble avslått i Planutvalgets møte 21.08.2007, og klagen er til behandling i samme 

møte som den foreliggende klagen. Disse to sakene må ses i sammenheng under Planutvalgets 

behandling. 

2. PLANSTATUS 

Det omsøkte arealet omfattes av reguleringsplan for Sylling sentrum med bestemmelser, og er 

regulert til felles avkjørsel. 

Fradeling av deler av den regulerte avkjørselen til boligformål er i strid med planformålet, og 

det er derfor søkt om dispensasjon fra dette. 

Klagen gjelder kun for avslag på søknaden om dispensasjon for de arealene som ligger på gnr. 

195 bnr. 13. Arealet som fradeles fra gnr. 195 bnr. 1 er avsatt til LNF-område i 

kommuneplanens arealdel, og klagen på dette avslaget behandles i egen sak. 


I henhold til planog bygningslovens (pbl) § 7 kan det gis dispensasjon fra gjeldende 

reguleringsplaner hvis det foreligger ”særlige grunner”. Lovens vilkår er oppfylt hvis det 

foreligger spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er 

av en slik karakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn planen med 











Planutvalget kan kun omgjøre avslaget og gi dispensasjon hvis lovens vilkår om ”særlige 

grunner” er oppfylt.

5. KLAGENS BEGRUNNELSE 

Klagens begrunnelse gjelder utelukkende avslaget vedrørende de arealene som skal fradeles 

fra gnr. 195 bnr. 1, og som behandles i en annen sak. Klagen er med andre ord ubegrunna for 

så vidt gjelder den foreliggende saken. 


Rådmannen mener de to sakene må ses i sammenheng, og at klagen kan tas til følge hvis man 

gir dispensasjon i den andre saken. Hvis avslaget opprettholdes for så vidt gjelder fradeling 

fra gnr. 195 bnr. 1, bør det også opprettholdes i denne saken. 

Rådmannens innstilling er at Planutvalgets avslag opprettholdes for så vidt gjelder fradeling 

fra gnr. 195 bnr. 1, og klagen bør derfor heller ikke tas til følge i den foreliggende saken. 


Rådmannens vurdering er at det ikke har framkommet opplysninger eller foreligger andre 

forhold som tilsier at Planutvalgets vedtak av 21.08.2007 bør omgjøres. 

Hvis Planutvalget finner å kunne ta klagen til følge og gi dispensasjon, bør følgende vilkår 

inntas: 

1. Fradelingen skal gjennomføres i tråd med tomtedelingsplan i målestokk 1:1000, datert 

17.03.2007. 

2. Dispensasjonen betinger at fradelingen av tomt 1 til boligformål fra gnr. 195 bnr. 1 

(sak 07/858) godkjennes. Vedtak om deling etter planog bygningslovens § 93 jfr. § 

63 kan ikke fattes før den omtalte fradelingen er godkjent. 

3. Arealet skal sammenføyes med tomt 1 fradelt fra gnr. 195 bnr. 1 og legges inn under 

de samme bestemmelsene for utbygging.



Saksmappe nr: 

2006/1992 

Arkiv: 

152/68 


Tom Gaathaug 



10/2007 Planutvalget 23.10.2007 

152/68 Ovenstadlia 10. Klage på avslag på søknad om trapp til 2. etasje på 

garasje 


Avslag av 29.08.2007 opprettholdes. Søknad om utvendig trapp til 2. etasje på garasje avslås. 


Sammendrag: 

Vibeke og Dag Øystein Feness Berger søkte om utvendig trapp til 2. etasje på garasjen etter at 

det ved befaring 30.07.2007. viste seg at garasjen ikke var oppført i samsvar med kommunens 

tillatelse gitt 28.09.2006. 

Vedlegg: 

1. Klage på avslag datert 18.09.2007. 

2. Vedtak datert 29.08.2007. 

3. Situasjonskart 

4. Fasadetegning 

5. Plantegning 

6. Oversiktskart 


1. Fotovedlegg til klage. 

2. Bilde av trappen. 

Utredning: 


Vibeke og Dag Øystein Feness Berger fikk etter melding om tiltak datert 22.08.2006. 

godkjent å heise taket på eksisterende garasje. I henhold til godkjent plantegning som fulgte 

meldingen er det inntegnet innvendig trapp for adkomst til 2. etasje. Ved befaring av tiltaket 

30.07.2007. viste det seg at garasjen ikke er oppført i samsvar med kommunens tillatelse og i

stedet for innvendig trapp var det bygget en utvendig trapp. Det ble sendt krav om retting av 

ulovlig utførte byggearbeider datert 06.08.2007. og på bakgrunn av det mottok kommunen 

22.08.2007. melding om tiltak for denne endringen. 

Med hjemmel i saksbehandlingsforskriftens § 21 bokstav b, ble sakstypen omgjort til søknad 

om tillatelse til tiltak og med hjemmel i planog bygningslovens § 74 pkt. 2 ble søknaden 

avslått. 

2. PLANSTATUS 

Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Ovenstadlia B2 vedtatt 26. januar1993. 


Plan- og bygningslovens § 74 pkt. 2: 

Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det 

etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til 

omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets 

funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. 

4. NABOMERKNADER 

Varslede naboer og gjenboere har samtykket til tiltaket. 

5. KLAGENS INNHOLD 

Begrunnelsen for klagen er at tiltakshaver mener at løsningen har likhetstrekk med flere andre 

hus og garasjer i området, og at trappen nesten ikke synes fra noen sider da den er skjermet av 

en 2 meter høy tujahekk og en blodlønn. Det er lagt med flere bilder for å illustrere dette. 

Videre står det at de av praktiske og økonomiske grunner helst vil slippe å ta opp igjen gulvet 

med parkett og varmekabler for å lage en innvendig trapp. Varmekablene ligger i gulvet for å 

sørge for jevn temperatur og luftfuktighet for musikkinstrumenter som skal lagres i rommet. 


I følge planog bygningslovens § 74, pkt. 2 skal kommunen se til at ethvert arbeid som 

omfattes av loven blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller 

rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltaket skal ha en god 

estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde 

omgivelser. Garasjen er plassert tett inntil boligen og trappen fortetter arealene så det blir 

meget trangt. Dette anses for å være en løsning som ikke er en god estetisk utforming med 

respekt for bygde omgivelser. Tiltakshavers ønsker og økonomi er uten betydning for 

vurderinga av om vilkårene i § 74 pkt. 2 er oppfylt, og kan derfor ikke tillegges vekt. 


Rådmannens konklusjon er at vedtak om avslag datert 29.08.2007. opprettholdes.



Saksmappe nr: 

2007/1615 

Arkiv: 

65/5 


Leif Arne 

Torbjørnsen 



11/2007 Planutvalget 23.10.2007 

65/5 Baneveien 16 - Driftsbygning i landbruket. Klage på vedtak om 

plassering av bygning 15 meter fra senterlinje veg. 

Klager: Tore Lunde på vegne av hjemmelshaver Marius Egge 


Planutvalget tar ikke klagen til følge. 

Plan- og bygningssjefens vedtak om plassering av driftsbygningen 15 meter fra senterlinje, 

datert 10.07.2007 opprettholdes. 

Klagen anfører ikke i tilstrekkelig grad hensyn som kan begrunne en omgjøring av tidligere 

vedtak. Videre vil godkjenning av bygninger så nært offentlig veg kunne skape uheldige 

presedensvirkninger for framtidige søknader. 

I medhold av planog bygningslovens § 15 oversendes saken til fylkesmannen i Buskerud. 


Sammendrag 

Tiltakshaver Marius Egge sendte melding om tiltak på eiendommen gnr. 65 bnr. 5. 

Meldingen er datert 25.05.2007 og ble mottatt 11.06.2007, og gjelder driftsbygning i 

landbruket og som i følge meldingen har et bruksareal på 871 m² og bruttoareal på 777 m². 

Det ble søkt om dispensasjon fra avstand til veg. Det ble søkt om å kunne plassere bygget 8 

meter fra senterlinje veg, mens veglovens krav for kommunale veger er 15 meter. 

Administrasjonen godkjente plassering 15 meter fra senterlinje veg i vedtak datert 

10.07.2007. Vedtaket om plassering 15 meter fra senterlinje veg er påklaget i brev datert 

06.09.2007. Klagefristen er imidlertid overskredet, men administrasjonen finner likevel å 

kunne ta klagen til behandling. 

Rådmannen finner ikke grunnlag for å endre tidligere vedtak.

Vedlegg: 

1. Melding om tiltak datert 25.05.2007 

2. perspektivtegning 

3. plantegning 

4. situasjonskart 

5. vedtak datert 10.07.2007 

6. klage datert 06.09.2007 

Utredning: 

Søker argumenterer: 

• Får ikke plass til det planlagte bygget. Kommunens vedtak er derfor i realiteten et 

avslag på byggemeldingen. 

• For lite kjøle- og fryseromskapasitet, samt at pakkerommet både er for lite og ikke 

tilfredsstiller strengere hygienebestemmelser som er i ferd med å gjøre seg gjeldende 

for pakke- og lagerrom på gårdene. 

• Ønsker å gå over til mer miljøvennlig oppvarming for hele gården ved at det satses på 

flisfyring. Disse funksjonene er tenkt lagt i nybygget. 

• Gode handteringslinjer i forhold til de øvrige driftsbygningene på gården, som fortsatt 

vil være i full bruk og ha funksjoner sammen med nybygget. De trafikale forholdene 

blir også svært gunstige ved at varetransport kan skje direkte ut på Baneveien. 

• Vurdert flere alternativer til plassering av bygget, og kommet til at omsøkt plassering 

vil være den klart beste. Den eneste andre mulige byggetomta man ser er å plassere 

nybygget på den andre siden av Baneveien. Man får imidlertid da lenger avstand til de 

øvrige driftsbygningene, samt at man vil måtte krysse Baneveien ved all interntrafikk 

på gården. Dette ansees derfor som en betydelig dårligere løsning både for gården og i 

forhold til trafikken på Baneveien. 

• Hensynet til eventuell fremtidig utvidelse av Baneveien ikke er noe argument mot å 

tillate omsøkt plassering av bygget. 

Rådmannens vurdering. 

Tiltakshaver har rett til å få realisert sitt tiltak så fremt det ikke foreligger avslagshjemmel. 

Pbl. § 70 har som nevnt bestemmelser om plassering, høyde og avstand fra nabogrensen. 

Bestemmelsene er forutsatt praktisert slik at byggherrens ønsker normalt skal imøtekommes 

der avgjørende grunner ikke taler mot dette, forutsatt at tiltaket for øvrig er i samsvar med 

loven. 

Med avgjørende grunner siktes det særlig til høyde og plassering som medfører betydelig 

ulempe for naboer og omkringliggende miljø. Dette må ses i sammenheng med at pbl. er en 

rettighetslov, noe som innebærer at bygningsmyndighetene ikke kan nekte et tiltak etter pbl. 

på en eiendom med mindre det foreligger avslagshjemmel. 

I vurderingen av plasseringen langs kommunal veg, må en ta utgangspunkt i de offentlige 

hensyn som skal ivaretas gjennom den bestemmelse en søker å fravike. Det må foretas en 

reell og konkret vurdering av de faktiske forhold sett i relasjon til de hensyn som ligger bak 

vedkommende bestemmelse og om disse er av en slik tyngde at de kan slå igjennom ovenfor 

de hensyn bestemmelsen søker å ivareta. 

Argumentene fra søker går hovedsakelig på at bygget må være så stort for å tilfredsstille de 

ønsker tiltakshaver har, og dette medfører at det må bygges nærmere vegen enn det vegloven 

tillater for å få plass til bygget. Søker mener plasseringen er den beste for driften på gården, 

og dette vil ikke være til hinder for utvidelse av Banevegen. Behov for stort bygg er ikke i 

seg selv grunn nok til å kunne godkjenne nærmere vegen. 

Vegloven har byggelinje på 15 meter langs kommunal veg. Vegnormalen for Lier kommune 

krever 15 meter byggelinje langs samleveger og 30 meter langs hovedvei og er

etningsgivende for utarbeidelse av reguleringsplaner. Banevegen er klassifisert som 

hovedveg. 

I denne saken mener rådmannen at plasseringen av driftsbygningen 8 meter fra senterlinjen 

vil medføre ulemper i forbindelse med drift og vedlikehold på og langs veien. 

Godkjenning som omsøkt vil også kunne medføre presedens slik at det vil være vanskeligere 

å kunne nekte plassering av andre bygg like nært kommunale veger.



Saksmappe nr: 

2007/1877 

Arkiv: 

112/28 


Gro Bråthen 



12/2007 Planutvalget 23.10.2007 

112/28, Linnesstranda 39. Boligbygging av 4 stk 2 etasjers rekkehus 


Med hjemmel i planog bygningslovens § 7 gis det dispensasjon fra reguleringsplanen for 

krav om småhus. 

Rammesøknaden behandles administrativt. 


Sammendrag: 

Trond Martens Sivilarkitekt påklager vedtaket i sak 105/2007 for oppføring av 20 boenheter i 

4 bygg. Det var søkt om dispensasjon fra planen når det gjelder BYA, mønehøyde og 

betegnelsen småhusbebyggelse. 

Søker har nå justert planene noe og det gjenstår bare dispensasjon fra kravet i planen om at 

området skal bebygges med småhusbebyggelse. 

For øvrig er tiltaket likt det opprinnelige. 

Vedlegg: 

1. Sak 105/2007 

2. Klage på vedtak dat.05.10.2007 

3. Korrespondanse med Statens bygningstekniske etat 

Utredning: 

Søknaden 

Trond Martens Sivilarkitekt påklager, på vegne av Erik Christoffersen, vedtak i sak 105/1007 

i Planutvalgets møte 25.09.2007. Følgende vedtak ble fattet: 

”Det gis ikke dispensasjon fra overskridelse av BYA eller mønehøyde eller krav om 

småhusbebyggelse som opprinnelig bestemt.” 

Som det framgår av forrige sak var det tre forhold det måtte søkes om dispensasjon fra BYA, 

mønehøyde og begrepet småhusbebyggelse. 

Bebygd areal BYA

Søker har nå justert prosjektet slik at BYA er overensstemmelse med reguleringsplanens 

bestemmelse om 20 %. Dette er gjort ved å endre plassering av bodene i garasjekjellerne slik 

at det blir plass til to biler etter hverandre, til sammen 12 m, under bygningskroppen. 

Han viser for øvrig også til at flere av de eksisterende boligene i området har en langt større 

utnyttelse enn dette prosjektet, noen mellom 24 og 30 % av netto tomt. Eksisterende 

bebyggelse på omsøkte eiendom er 42 %. 

BYA er utregnet etter det som på planen er vist som boligområde. Hvis en legger til 310 m2 

som en reduserer trafikkarealet med vil BYA bli 17,2 % og hvis en tar med hele eiendommen 

vil BYA bli 14,8 %. 

Mønehøyde 

Mønehøyden var for høy da saken ble behandlet første gang. Det viste seg at gjennomsnittlig 

terreng høyde var feil markert på tegningene. Dette er nå rettet opp slik at topp møne er 9 m 

over gjennomsnittlig planert terreng, altså tilfredsstiller prosjektet planog bygningslovens § 

70 nr. 1. 

Begrepet ”Småhusbebyggelse” 

I planen heter det at det skal oppføres småhus med tilhørende anlegg. Da planen ble vedtatt i 

2001 var småhus definert byggdetaljbladene som eneboliger, tomannsboliger, tre- og 

firemannsboliger. ”Store bolighus” med tre eller flere etasjer og/eller flere enn fire 

boenheter/leiligheter med felles inngang. 

Definisjonen er endret i 2005 utgaven. Nå er småhus definert som bygninger i inntil tre etasjer 

og med inntil ti boliger. 

Det er vanskelig å si hva man har ment med småhus i planprosessen, om Byggforsks 

detaljblad har vært retningsgivende eller ikke. Men rådmannen velger å tro at den vanlige 

oppfatningen av hva småhusbebyggelse var den gangen planen ble vedtatt, var slik 

detaljbladene beskriver, selv om disse ikke er juridisk bindende. 

Til tross for dette mener rådmannen at dette prosjektet er så nær opp til reguleringsplanens 

intensjon og framstår som mye bedre enn det som er vist på planen. Bygningene er mer 

samlet og gir derfor store og gode utearealer for beboerne. 

Rådmannens konklusjon: 

På bakgrunn av de endringene som er gjort og prosjektet i sin helhet finner rådmannen at det 

bør gis dispensasjon fra reguleringsplanen for dette tiltaket.

Sakskart - Lier kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?