last ned Pengevirke som pdf - Cultura Bank

KOMMENTAR
Sentralisering er sløsing
Av Arne Øgaard
Klokken er fire, redaksjonsmøtet er
slutt, og jeg haster av sted for å rekke
toget hjem. På stasjonen smyger jeg
meg kjapt gjennom den store folkemengden.
Toget står klart, og det er
langt. Vogn etter vogn er stilt opp. Jeg
ser konduktøren gjøre seg klar til å
blåse i fløyten og presser meg inn i en
av nærmeste vognene. Setene er for
lengst opptatt, og over alt står det tett
med mennesker. Jeg står i gangen og ser inn på dem som sitter.
Noen bruker reisen til å arbeide, noen til å sove eller lese en
roman eller avis, men flertallet ser mer eller mindre tomt ut i
luften og klager over den slitsomme pendlingen.
Slik fraktes titusenvis av mennesker ut og inn av byen hver
eneste dag, og det forventes at antall reisende vil øke raskere
enn det er mulig å bygge ut veier og
kollektivtrafikk. Mitt hjem ligger ved en
liten by ca. 60 km syd for Oslo. Mange
av de reisende forlater toget underveis
slik at jeg også får sitte, men det er et
stort antall som reiser det meste av
strekningen.
I den lille byen er det lite folk i
gatene. Mange av butikkene er tomme,
og mange av arbeidsplassene er flyttet
til land med billigere arbeidskraft. Den
store papirfabrikken, som var kjent for
sin svovelaktige duft, gikk konkurs da
„Tendensen er den samme
mange steder, arbeidsplassene
klumper seg sammen
i de store sentraene. Her
presses også boligprisene
opp til et nivå som er
urealiserbart for et stort
antall mennesker.“
den ikke klarte konkurransen. I min barndom fantes en kortstokk
hvor det på hvert kort var avbildet en av byens bedrifter.
I dag er de fleste borte eller redusert til en liten avdeling, som
administrerer driften i et fjerntliggende land.
Tendensen er den samme mange steder, arbeidsplassene
klumper seg sammen i de store sentraene. Her presses også boligprisene
opp til et nivå som er urealiserbart for et stort antall
mennesker. Antall pendlere øker. Hver dag fører pendlingen til
titusenvis av timer med uproduktivt slit. En utrolig sløsing med
menneskelige ressurser. I tillegg kommer selvsagt all energien
som forbrukes og forurensingen fra dem som reiser med bil og
buss. For mange av de som velger å bli boende i byen blir boutgiftene
så høye at det setter begrensinger for deres frihetsrom
og livskvalitet.
For bedriftene er det et konkurransefortrinn å befinne seg i
sentrum, men for samfunnet som helhet er utviklingen uheldig.
Det er åpenbart at det mangler en
fornuftig plan. Politikerne har vist liten
vilje til å gripe inn i prosessen. Noen
statlige bedrifter er flyttet til fjerntliggende
steder som Førde, Brønnøysund
og Mo i Rana, men ingen ser ut til å
ville gjøre noe med situasjonen rundt
sentrumsnære strøk. Dette er heller
ikke så enkelt fordi de berører en rekke
ulike kommuner, men vi ser her som
i de fleste andre miljøutfordringer at
det både trengs overordnede tiltak og
stimulanser i tillegg til initiativ og støtte
fra enkeltmennesker.
SIDE 38 PENGEVIRKE – 0113