Se PDF versjon her - LHL

Hvordan leve godt med diabetes
Diabetes type 2 er blitt en raskt voksende epidemi
i vår del av verden. Rådene for å forebygge
diabetes 2 er enkle.
Et sunt kosthold med lite fett og sukker samt
regelmessig mosjon. Den mye omtalte GI-listen
som regner matvarene om i hurtige og langsomme
karbohydrater, har det ingen hensikt å
bruke. Det er helheten i livsstilen som teller.
Glykemisk indeks (GI) er et begrep som brukes
for å klassifisere matvarer etter høyt, middels
eller lavt innhold av raske karbohydrater. Indeksen
er blitt svært populær i de senere år og er
blitt sett på som nyttig når det gjelder å sette
sammen et måltid slik at det inneholder flest
mulig langsomme karbohydrater.
Kosten vår inneholder generelt altfor mange
raske karbohydrater, noe som gir høye blodsukker-
og insulinverdier etter et måltid. Det er riktig
at langsomme karbohydrater i seg selv er sunt,
men for helheten i kostholdet betyr de ikke så
mye. Dessuten er det fort gjort å velge vekk
sunne matvarer. For eksempel blir poteten betraktet
som fy, fy på grunn av sin høye GI-verdi.
Dette passer ikke så bra i forhold til myndighetenes
anbefalinger.
Poteten er en naturlig del av det norske kostholdet.
Den er en viktig kilde til vitamin C, en god
protein- og fiberkilde og har høyt innhold av kalium.
Poteten er altså ikke noe problem. Det er
derimot pommes frites og potetgull fordi de også
inneholder mye fett. Forbruket av disse skadelige
potetvariantene går stadig opp. Men på GI-listen
er det nesten ingen forskjell på kokt potet og potetgull.
GI-listen tar utgangspunkt i glukose som gir 100
GI. Den inneholder noen overraskelser, som for
eksempel at mens loff inneholder mest raske karbohydrater
(70), så er det motsatt med pasta
(27). For menigmann er det ikke så enkelt å
skjønne forskjellen, men fordi melet i pastaen er
kokt og tørket, tar det lengre tid før det brytes
ned i tarmen.
hvete. Men det trenger vi ikke slå opp i GI-listen
for å få vite. Ikke en gang personer med diabetes
trenger å henge seg opp i GI-listen så lenge de
spiser et variert og sunt kosthold.
Dersom man ønsker å bruke indeksen, bør det i
hvert fall skje i samarbeid med fagfolk. Det internasjonale
fagmiljø er i ferd med å gå bort fra GI.
Nå er det GB, det vil si total glykemisk belastning,
som er interessant. Husk at raske og langsomme
karbohydrater inneholder like mye energi (gir like
mange kalorier).
Diabetes type 2 er en livsstilssykdom som rammer
stadig flere og stadig yngre mennesker. Spesielt
bekymringsfullt er det at stadig flere barn
også er overvektige.
Veien til diabetes type 2 går ofte via overvekt. Et
kosthold med mye fett og sukker i form av godterier
og mineralvann, kombinert med mangel på
mosjon og bevegelse gjør oss stadig fetere. Over
tid kan fedmen føre til endret stoffskifte og insulinresistens.
Det vil si at insulinet trettes ut og får
ikke gjort jobben sin, som er å få sukkeret ut i
vevet. Dermed blir blodsukkeret farlig høyt.
Radikal slanking er verken nødvendig eller ønskelig.
Det er tilstrekkelig å gå ned rundt 10 – 15%.
Såpass vil de fleste oppnå bare ved å legge om
kosten litt og i tillegg legge litt mer aktivitet inn i
hverdagen. For det nytter ikke bare å spise sunnere
hvis du ikke samtidig sørger for å bruke
bena mer. Det holder at du er litt mer bevisst i
hverdagen; ta trappa istedenfor heisen, gå til
butikken istedenfor å kjøre osv. En halv times
spasertur tre ganger i uken holder, men for å
oppnå en målbar effekt bør du bli litt varm og
svett. Regelmessig mosjon vil også gi lavere blodtrykk
og bedre blodomløp.
Kroppen bruker rundt 70 kcal per time under
søvn. Det går med vel 300 kcal når vi går, og
enda mer ved rask gange og ved svømming kan
vi forbruke rundt 500-600 kcal i timen.
Anslagsvis trenger kvinner rundt 2000 kcal per
dag, mens menn behøver 2500 kcal. Spiser vi mer
enn vi forbruker, vil det gradvis lagres i kroppen.
Enklere å forstå er det at søte frokostblandinger
ikke er så sunne som dem uten sukker og at det
er bedre å spise havregryn og grov rug enn fin
30 Studiehefte – Matglede