Se PDF versjon her - LHL

Undervekt
Hvis du er undervektig, vil kroppen ha behov for
mer proteiner og fett. For at maten skal være
energitett nok, må andelen av energi fra fett
være høyere enn i normal hverdagskost. Selv om
fettmengden i kosten økes, må kostens totale
næringsinnhold følge SEF’s anbefalinger med
hensyn til vitaminer, mineraler, og essensielle
fettsyrer.
Det anbefales at underernærte tilfører 15-
20% av energien fra protein, 35% eller mer
fra fett og at 45-55% av energien tilføres fra
karbohydrat.
Beriking og mellommåltider
Mange av de som er underernærte er svært småspiste,
og det er derfor en utfordring å få porsjonene
små, samtidig som de inneholder nok
energi, protein, og andre næringsstoffer. For å få
til dette vil det være nødvendig å ta i bruk beriking.
Egg, melk, fløte, rømme, crème fraiche, olje,
melkepulver, sukker, honning, is, smør og ost er
matvarer som med fordel kan brukes for å få opp
energinivået i maten. Grøt, supper og sauser er
ting som lett kan berikes ved å bruke litt ekstra
fløte, olje eller egg. Mengden poteter, brød og
grønnsaker kan reduseres for at det ikke skal bli
så stort volum på maten. Grønnsaksstuinger er
derimot enkelt å berike med fløte, olje eller margarin.
Kjøttdeig kan gjerne berikes med berikingsprodukter.
Både til matlaging og til
brødskivene bør man bruke margarin med et
høyt innhold av umettede fettsyrer. Mellommåltider
i form av kakao med krem, vafler, nøtter, eggedosis,
omelett, eggerøre, speilegg, kake, kjeks,
osv. kan være med på å øke pasientens inntak og
bør tilbys jevnlig. Kilde: www.dinkost.no
Kosthold for lungesyke
Lungesyke bruker mer energi på å puste enn
andre med samme aktivitetsnivå, de bruker mer
energi på selve pustearbeidet. Dette må det tas
hensyn til ved planlegging av kostholdet. Det er
viktig å få nok energi tilført, men samtidig er det
viktig å passe på at man ikke tilfører mer energi
enn det man forbruker.
En del matvarer kan påvirke slimdannelse, dette
gjelder for eksempel bananer, melk og melkeprodukter,
sjokolade, tyktflytende matvarer og mat
med mye sukker. Motsatt kan vann, sterke krydder,
varme drikker og supper virke slim reduserende.
Det er lurt å drikke mye vann i løpet av
dagen. Gjør det til en vane å drikke et glass vann
før alle måltider. Husk at det finnes individuelle
forskjeller, man må rett og slett prøve seg fram.
Matallergi
Mange er overømfintlige overfor ulike matvarer.
Det kan være en allergisk reaksjon hvor kroppen
danner antistoff som gir seg utslag i for eksempel
utslett, oppkast, diaré, hodepine eller pustebesvær.
Ved inntoleranse overfor visse matvarer
blir reaksjonene de samme, men her danner ikke
kroppen antistoff.
Det som fremkaller allergien kan være naturlige
stoff i maten, for eksempel protein. Ulike tilsetingsstoff
kan også være allergifremkallende.
Matvareallergi er så individuell både i omfang og
grad at det er umulig å gi generelle råd for kosten.
Den enkelte må finne fram til hva han/hun
tåler eller ikke.
Følgende matvarer gir ofte allergiske reaksjoner:
• melk
• fisk og skalldyr
• egg
• nøtter
• sjokolade
• sitrusfrukt og jordbær
• erter
Metabolsk syndrom
Metabolsk syndrom er ikke i seg selv en sykdom,
men et knippe av forstyrrelser i kroppens metabolisme
som er assosiert med økt risiko for utvikling
av diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
Hver av disse forstyrrelser er i seg selv en risikofaktor
for andre sykdommer.
Tegn og symptomer
Å ha metabolsk syndrom betyr at man har forskjellige
forstyrrelser i metabolismen samtidig,
som inkluderer:
• Overvekt, spesielt rundt midjen (sentral
overvekt)
• Høyt blodtrykk
• Økte triglyseridnivåer og/eller redusert nivå av
HDL-kolesterol (det ”gode”) i blodet.
• Insulinresistens
28 Studiehefte – Matglede