Se PDF versjon her - LHL

More documents

Recommendations

Info

Fosfor finnes i nesten alle matvarer, spesielt i kjøtt, melkeprodukter og belgfrukter. Særlig gravide og ammende kvinner bør sørge for å få nok av disse mineralene i sitt kosthold. Jern er et livsviktig mineral som blant annet er nødvendig for dannelse av hemoglobin. Jernmangel fører til anemi, at du blir blodfattig. Kvinner i fruktbar alder har økt risiko for jernmangel på grunn av menstruasjonsblødninger. Viktige kilder for jern er grovbrød, leverpostei, innmat, kjøtt og mandler. For å gjøre det lettere for kroppen å oppta jern bør du drikke juice eller spise frukt til måltidet. Ikke drikk te eller kaffe til maten – det reduserer jernopptaket betraktelig. Andre viktige mineraler er kalium, magnesium og natrium (i bordsalt), mens jod, kobber, kobolt, krom, mangan, molybden og svovel er de viktigste sporstoffene. Med et variert kosthold får du dagsbehovet dekket. Sporstoffene selen og krom er det lite av i det norske jordsmonn. Men fordi vi importerer korn fra USA og Canada, får vi likevel dekket anbefalt dagsbehov. Antioksidanter Antioksidanter finnes i kornprodukter(mest i bygg, hirse og havre), frukt og grønnsaker, nøtter (valnøtter og solsikkefrø). De mest kjente er betakaroten (A), vitaminene C og E, Q10, selen og sink. Antioksidanter hindrer og reparerer celleskade i kroppen. Helsekostbransjens gir løfter om kosttilskudd og preparater som fjerner helseproblemer og gjør deg sunn og vital, men vær skeptisk. Produsentene er ikke pålagt å vise at produktet virkelig har den effekten de påstår. De trenger heller ikke å dokumentere eventuelle bivirkninger. Det kan være direkte helsefarlig å ta enkelte antioksidanter i for store mengder. Gjennom kosten får vi tusenvis av stoffer som virker sammen. Vi vet ikke mye om det kompliserte samspillet mellom disse stoffene. Hvis vi tilfører for mye av ett, kan det bli uheldig ubalanse. I stedet for å ta piller med antioksidanter, bør du spise mye frukt og grønnsaker i et variert kosthold. Hvem må ta kosttilskudd Faren med kosttilskudd av vitaminer eller mineraler er risikoen for å forstyrre den fine balansen i kroppen. Folat og tran er de eneste kosttilskudd friske mennesker anbefales i dag. Tran Tran ser ut til å gi en gunstig effekt for personer med risiko for hjerte- og karsykdommer. En ekstrabonus er at det demper betennelsesreaksjoner og minsker plagene for leddgiktpasienter. Hvis du absolutt vil bruke kosttilskudd, bør du velge en multivitamintablett som inneholder alle vitaminene og en del mineralstoffer. 12 Studiehefte – Matglede
KAPITTEL 3 Inndeling av matvarer Det finnes mange måter å dele inn matvarene på og mange måter å presentere dem på. I noen kulturer deles matvarene inn i kalde og varme matvarer etter som de ulike matvarene menes å ha forskjellige kvaliteter og regulerer ulike egenskaper i kroppen. Andre kulturer deler maten inn i yin og yang - som beskriver kvinnelige og mannlige, innadvendte og utadvendte eller andre kvaliteter ved matvarene. Her i Norge og i mange andre vestlige land deler vi ofte matvarene inn i 6 grupper i noe som kalles kostsirkelen. I de seks gruppene er maten delt inn slik at hver gruppe inneholder mat som slekter på hverandre og som i stor grad inneholder de samme næringsstoffene. De seks gruppene i kostsirkelen er: • Melk, ost og yoghurt • Kjøtt, fisk og egg • Korn, mel, brød og kaker • Grønnsaker, frukt og bær • Matfett, smør, margarin og oljer • Sukker, honning og søtsaker Inndelingen er gjort slik at mat fra de fire første gruppene gir viktige næringsstoffer som vi trenger hver dag, mens mat fra fett- og sukkergruppene gir energi, men lite vitaminer og mineraler. Velg rett Innenfor hver av gruppene er det noen matvarer som er sunnere enn andre, og dermed gjelder det å velge rett. For eksempel: • Det er sunnere å drikke lett, ekstra lett eller skummet melk fremfor helmelk og fløte med tanke på vekt og hjertehelse • Fisk inneholder omega-3-fett som er sunnere enn mettet fett fra kjøtt • Grovt mel og grovt brød gir mye mer fiber, mineraler og vitaminer enn fint mel, loff, kneippbrød og annet lyst bakverk • Det er sunnere å spise frisk frukt og bær enn søtede <strong>her</strong>metiske produkter og syltetøy De to siste gruppene i sirkelen, fett og søtt, bør følges av oppfordringen: Bruk vett! Velg små mengder og prøv å begrense hyppigheten av disse matvarene i det daglige. Melk, ost og yoghurt Melk, yoghurt og ost er generelt sett gode kilder til kalsium og protein, vitaminer fra B-gruppen, vitamin A, jod og fett. Melk inneholder den mettede typen fett som ved høyt inntak øker kolesterol nivået i blodet. Men det finnes mange gode magre produkter å velge mellom. Produkter som brunost og prim må regnes for søte pålegg, men det finnes flere varianter av disse med hensyn til fettinnhold. Melk og ost har tradisjonelt en stor plass i det norske kostholdet. Lettmelk topper forbruksstatistikken, deretter kommer helmelk og skummet melk. Ekstra lett melk inneholder lite fett og er tilsatt vitamin D – noe som gjør melken ypperlig til daglig bruk. Vi trenger vitamin D for å nyttiggjøre oss kalsiumet i melken og dermed styrke bein og tenner. Brunost og prim var tidligere tilsatt jern og sto i en særklasse. Nå er det bare Litago prim og Litago brunost som er tilsatt jern, noe som betyr at vi må betrakte brunost og prim som søtt pålegg. Velg de magre typene også <strong>her</strong>! Kesam, eller kvarg som den også kalles, er en såkalt ferskost som produseres fra syrnet skummet melk eller helmelk. Kesam Mager inneholder bare 1% fett, mens Kesam Original inneholder 8% fett. Begge produktene er magre sammenliknet med lettrømme som inneholder 20% fett. Det finnes også en vaniljevariant. Studiehefte – Matglede 13
Page 1 and 2: Matglede Studiehefte LHL opplæring
Page 3 and 4: Innhold 4 Kapittel 1 - Innledning 4
Page 5 and 6: ”Matglede” som kostholdskurs og
Page 7 and 8: Om økt inntak av karbohydrat og fi
Page 9 and 10: For å sikre proteiner av god kvali
Page 11: Vitamin K er viktig for koagulasjon
Page 15 and 16: Studiehefte - Matglede 15
Page 17 and 18: Studiehefte - Matglede 17
Page 19 and 20: At gulrøtter er bra for helsen, ha
Page 21 and 22: Vårløk er ung og frisk og spennen
Page 23 and 24: Sukker, honning og søtsaker I den
Page 25 and 26: Kaker og kjeks Inneholder mye mette
Page 27 and 28: KAPITTEL 5 Livsstilssykdommer Det e
Page 29 and 30: Årsaker Den underliggende årsaken
Page 31 and 32: KAPITTEL 6 Planlegging av kostholde
Page 33 and 34: KAPITTEL 7 Vedlegg STUDIEPLAN Stand
Page 35 and 36: Nyttige adresser LHL Postboks 4375

Se PDF versjon her - LHL

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?