HEFtet 2-2011 - Human-Etisk Forbund

M e d l e m s b l a d f o r H u m a n - E t i s k F o r b u n d – V E S T F O L D • T E L E M A R K • B U S K E R U D 

NR . 2 /2011 

• Høsttanker 

• Julefest 

• Årsmøter 2012 

Tema: 

KUNST - OPPLEVELSE 

- MENING

fForleden viste min digitale klokke 11:11 11.11.11. Jeg hadde selvsagt 

tenkt på at denne dagen kom det til å inntreffe og hørt på radioen om 

at tidspunktet satte både troende og tvilende i en spesiell stemning 

verden over. Det var reportasjer, både om indisk nummerologi og tro 

på denne tallkombinasjonens spesielle lykkebringende kraft og om et 

par som syntes det var spesielt moro å ha sin vigsel på sorenskriverkontoret 

i Kongsberg på et slikt tidspunkt. For meg er dette et eksempel 

på at vi mennesker gjerne vil være en del av en sammenheng, at 

//LEDER 

Anja Jergel Vestvold. 

Foto: Reidar Thorsen 

vi bryr oss om det som er rundt oss, enten det er utfra en fasinasjon for artige sammentreff 

eller det kommer fra en tro på skjebnen og lykkebringende tallkombinasjoner. 

En av de virkelig gode sammenhengene mine er at jeg er litt aktiv i HEF og stadig får være 

med på opplevelser som får meg til å tenke over dette. En av aktivitetene mine er seminaret 

fylkeslagene i Vestfold,Telemark og Buskerud arrangerer om høsten. I 2010 bestemte vi 

at seminaret skulle brukes til å utforske vår bruk av kultur og kunstuttrykk. Jeg har som 

HEFer blitt anklaget for å være kald og snusfornuftig og uten sans for de store anledningene 

og tradisjoner. Alle seremoniene og kulturseminarene jeg har deltatt på sammen med andre 

likesinnede beviser det motsatte. På kulturseminaret i høst forsøkte vi å finne ut av hva vi 

kan kalle denne følelsen. En gammel debatt ble vekket opp igjen, kan det være åndelighet 

vi kjenner? I kjent HEF stil ble det flere spørsmål enn svar, men jeg dro derfra med en spire 

til en undersøkelse i meg selv om hvilke ord jeg vil bruke. Og jeg ser frem til å fortsette på 

neste års Ve TeBu seminar. Jeg håper mange flere blir med på det. 

Jeg håper også mange blir med på å lese og si sin mening om hvordan HEF skal jobbe videre 

med omsorg. I november ble en rapport om dette sendt ut på høring til alle lokal- og fylkeslag. 

Jeg synes den tar opp spørsmål som vi bør ha en åpen debatt og frie tanker om. For det 

å gi og få omsorg er, akkurat som kunsten, noe som berører oss alle. Omsorg og kunst er sider 

av mennesket som skal være med på å ivareta meg selv og mine behov som individ, samtidig 

som det viser at vi alle er en del av en sammenheng. 

Og for meg er det høytid og frysninger på ryggen hver gang jeg synger ”Din tanke er fri” 

sammen med andre på en seremoni. Da er jeg ekstra stolt av å være HEFer. 

// INNHOLD 

Kunst - opplevelse - mening . . . . . . . . .4 

Hva er humanisme? . . . . . . . . . . . . . .13 

Debatt om krise- og omsorgsarbeid . .14 

HAMUs gavekort . . . . . . . . . . . . . . . . .15 

Høsttanker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 

Julefest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 

Årsmøter 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 

HVA SYNES DU? 

Vi lurer på hva dere mener om HEFtet. 

For å finne ut dette vil vi sende en 

epost til alle som vi har epostadresser 

til, og be dere svare på en enkel undersøkelse. 

Undersøkelsen vi selvsagt 

sikre at dere vil være helt anonyme. 

Blant én av dere som svarer vanker 

det flott bokpremie! 

HAR DU EN E-POSTADRESSE? 

HEFtet – informasjon til Human-Etisk Forbunds medlemmer 

i Vestfold, Telemark og Buskerud. 

Adresse: Human-Etisk Forbund, Postboks 482, 

3101 Tønsberg – vestfold@human.no 

Ansvarlig redaktør: Tom Hedalen – fylkesleder, Buskerud 

I redaksjonen: Main S. Holte – organisasjonssekretær, 

Telemark, Reidar Thorsen – organisasjonssekretær, 

Vestfold. 

Opplag: 9.000 eks 

ISSN 1891-0785 (trykt utg.) 

ISSN 1891-7941 (online) 

Grafisk design og produksjon: 

Thure Trykk AS – Skien 

www.thure-trykk.no Svanemerket trykksak • Lisensnr 241 764 

Antakelig, men den har ikke vi. 

Send den til oss da vel, så vil du få 

elektronisk infomasjon fra oss en gang 

iblant når viktige ting skjer. Vær så 

snill, send epost til ditt fylkeslag: 

vestfold@human.no 

buskerud@human.no 

telemark@human.no 

2 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD www.human.no

KUNST - OPPLEVELSE - MENING 

Kunst - opplevelse - mening 

Det skjønne, det sanne og det gode. Årets kulturseminar kan man, fritt etter Platon, oppsummere slik: 

Det gode ved et slikt forum er at det føles skjønt å bli berørt, beveget og provosert, og muligens finne 

en kilde til nye erkjennelser, motsigelser og sannheter i seg selv. 

Tekst: Grethe Gunneng 

foto: Reidar Thorsen/Grethe Gunneng 

Vi føyer også til et ekstra skjønt, sant og 

godt; nemlig gleden. Gleden ved å bli fortalt 

og så fortelle videre hva vi 

har opplevd via musikk, billedkunst 

og filosofiske betraktninger, 

- enten vi tror vi er 

determinerte eller ikke, om 

nissen på lasset følger med, 

og om man kan ha ikke-religiøse 

opplevelser eller ei. 

Kunstartene er nært knyttet 

sammen, de speiler hverandre 

og tas opp i hverandre, med 

røttene sammenvevd. 

Med håndplukkede forelesere 

som brenner for filosofiske 

spørsmål, kunstopplevelser 

og den åndelige dimensjon, 

kunne seminarkomitéen også 

i år notere seg stor suksess. 

På poetisk vis åpnet Main 

Stensholt Holte seminaret og deltakernes 

sinn. -Skal vi ikke ta et pusterom i vår kritiske, 

rasjonelle hverdag, undret hun. - 

Stoppe opp og spørre framfor å ha alle 

svar, og kanskje gjenfinne et barndommens 

rom for undring. 

Kulturseminaret berørte forholdet mellom 

humanisme, ånd og åndelighet. Resonnementer 

rundt hva individet har rett til 

brakte seminaret direkte inn i hendelsene 

Sundvolden Hotell. 

som utspant seg her for noen måneder 

siden, og ikke minst den omsorgen som ble 

vist av frivillige og ansatte ved ærverdige 

Sundvolden hotell. 

Myter og åndelighet 

Terje Nordby serverte fredag kveld en særdeles 

velsmakende aperitif om hvor sentralt 

myten står i vår kultur. Nordby, den velkjente 

stemmen fra P2s Mytekalender, er 

foruten mytolog, også dramatiker 

og forfatter. -Materie og ånd 

er et mytisk motsetningspar som 

har preget vår kulturhistorie 

sterkt, kunne han fortelle sitt publikum, 

-og med myten som utgangspunkt 

vil vi søke å få øye 

på åndeligheten. Gjennom historiske 

eksempler førte han oss ut 

på en spennende vandring i 

hvordan myter har oppstått, 

deres funksjon, hvordan de har 

formet oss, og ikke minst hvordan 

de fremdeles lever blant oss. 

En mytologi er et sett av myter, 

en grunnfortelling i kulturen, 

som deles inn i tre grupper: Den 

bekreftende, som ble utviklet i 

de første jordbrukssamfunn, 

som ofte handler om kamp og død. Hovedpoenget 

er å bekrefte livet på dets egne 

premisser, deriblant livets grusomheter. Vi 

lærer oss å leve ved å se monsteret inn i 

øynene. På 8-700 tallet f.vt. begynte man 

www.human.no MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD 3


å tenke over at vi er vi er født med livsglede 

selv om vi vet vi skal dø, og derfor 

bør vi trekke oss så langt som mulig bort 

fra livet og bli som asketen, vismannen. 

Dette er den livsfornektende mytologi. 

Den tredje mytologien har sin opprinnelse 

i Iran under Zoroaster. Her har en oppbyggende 

god makt, Gud, skapt verden, 

samtidig som en destruktiv og ond makt 

truer. -Det er første gang en religion innfører 

motsetningsparene godt og vondt, 

lys og mørke, himmel og helvete. Men 

dette er så selvfølgelig for oss at vi tror 

det er den eneste måten å tenke på, enten 

vi er kristne eller humanister, framholdt 

Terje Nordby. 

I dagligtale har myte kommet til å være noe 

vi er enige om, men som ikke behøver 

være sant. -Hvorfor står myter så sentralt i 

den menneskelige psyke, undret Nordby.- 

Hvorfor kan et bilde, et musikkstykke eller 

en roman berøre oss mer enn noe annet? 

For å belyse dette viste han til Brian Boyd, 

som gjennom sin forskning har kommet til 

at kjernen i vårt biologiske fortrinn er strategiske 

evner. Gjennom to millioner års utvikling 

av hjernen har mennesket fått 

evnen til å forstå andres holdninger og 

hensikter. Vi har øvd opp oppmerksomheten 

overfor oss selv, og derigjennom utviklet 

evnen til å forstå hvordan andre reagerer 

på vår adferd. Vi har også evnene 

til å forholde oss til enorme mengder informasjon, 

og til å fortelle nye historier. 

Ifølge Boyd trengs historiene nettopp for å 

kunne tolke andres sinn, tanker, følelser 

og valg, samt å foreta vanskelige vurderinger 

og sette i gang sosiale reaksjoner, 

som å provosere og manipulere. 

Myten støtter oss gjennom livet. Historier 

hjelper oss til å overskride dagen og timen, 

til å forestille oss situasjoner, vesener, figurer 

og strukturer som ikke finnes. Dermed 

får vi et unikt materiale til å tenke og handle 

annerledes. Og nettopp her kommer gleden 

inn: Vår genetiske natur vet om dette, 

og derfor blir det slik glede å fortelle og bli 

fortalt. Mytene fortelles om og om igjen, i 

stadig nye forkledninger, fordi vi trenger 

den i kulturen. -Men fortellingene og kunsten 

har også egenverdi, og uten dem ville 

vi ikke ha overlevd som vesener, understreket 

Nordby. 

Terje Nordby 

Den kristne dualismen kom snikende inn i 

kulturen via Hellas, der man skilte mellom 

sjel og legeme. Først med Platon 300 f.kr. 

ble skillet overmåte betydningsfullt. I ”Symposion” 

eller ”Drikkegildet i Athen” diskuterer 

Sokrates` samtalepartnere Eros, personifikasjonen 

av kjærligheten. Man finner 

to slags Eros: En himmelsk, høyverdig kjærlighet 

som ligger i idéenes verden, representert 

ved det skjønne, det sanne og det 

gode. Den kroppslige Eros med sitt begjær 

er en lav form for kjærlighet. Plotin brakte 

dette videre fem hundre år senere, noe som 

ble bakgrunnen for teologen Augustins utforming 

av middelalderens og ettertidens 

kristendom. Slik ble skillet mellom sjelen og 

ånden grunnlagt i vår kultur. 

”Apollon står for sjelen og 

det åndelige, drøm og visjon, 

det harmoniske og avgrensede, 

mens Dionysos står for 

lidenskap, rus og ekstase.” 

Først i forrige århundre forsto vi noen konsekvenser 

av dette synet. Friedrich Nietzsche 

beskriver i ”Tragediens fødsel” kulturens 

to urdrifter gjennom begrepsparet 

apollinsk og dionysisk. Apollon står for sjelen 

og det åndelige, drøm og visjon, det 

harmoniske og avgrensede, mens Dionysos 

står for lidenskap, rus og ekstase. I 2000 år 

har all kunst vært apollinsk, ifølge Nietzsche. 

Det dionysiske finnes kun som en 

undertrykt undergrunn. Å undertrykke aggresjon 

og seksualitet framkaller nevroser 

og depresjon, hevdet Sigmund Freud på sin 

side. Mennesket er ikke et fornuftsvesen, 

bak våre rasjonelle vesen ligger destruktive 

krefter. Det apollinske råder grunnen ikke 

alene i dag, mener Nordby, som ser for seg 

Nietzsche og Freud på en rockekonsert 

eller lyttende til beatpoesi. Undertegnede 

ser dem også snublende rundt i Per Inge 

Bjørlos installasjoner ved Henie Onstad 

Kunstsenter, som seminardeltakerne besøkte 

dagen etter. 



Å skape gode sosiale rammer er også viktig for seminaret - fra festmiddagen. 

Myten ble lenge oppfattet som forvirrede 

overleveringer av kunnskaper basert på en 

litt ubehjelpelig forståelse av virkeligheten, 

fortsatte Nordby. Men på 1800-tallet begynte 

det å demre for stadig flere at de 

inneholdt kunnskap i gåter om menneskesinnet 

og livets forunderlige tilskikkelser. 

Gjennom sin søken etter å finne fram til 

sannheten i alle tider, er Carl Gustav Jung 

blitt stående som en sentral skikkelse i vår 

tids oppfatning av begrepet åndelighet. 

Etter at han syntes å kjenne igjen bilder fra 

gamle eventyr i pasienters drømmer, kastet 

han seg over mytologier og antikke religioner 

. Ved å sammenlignet sinnsykes tvangsbilder 

ut fra mytologien, fant han at noen 

symboler er universelle, arketypene, som 

tilsvarer de grunnopplevelser mennesket 

kommer ut for. ”Den nattlige reise” er en 

slik arketypisk opplevelse som alle har. Den 

opptrer ikke i noen fast form eller bilde, og 

endrer seg i tiden mennesket lever i; med 

ulike hjelpere og utgaver av verdenstreet, 

slangen og vismannen. 

Vi har levd såpass lenge som art og opplevd 

så mye som ligner på hverandre at, lik 

fysiske egenskaper, har vi også nedarvet reaksjonsmønstre 

som ligger lagret, i ”det 

kognitivt ubevisste”. Helten med sitt store 

mot som bekjemper trusselen mot menneskeheten 

er den viktigste arketypen. 

Monsteret er symbol på grådighet, begjær, 

egoisme og nytelse; det er farlig for andre 

og oss selv. Å ufarliggjøre monsteret er å 

fortelle om møtet, motet og drapet – igjen 

og igjen. Ved å møte vårt eget monster blir 

vi også til som individ, i individuasjonen. 

Individuasjonen kan begynne med en krise, 

i myten handler det gjerne om kongeparet 

som ikke kan få barn. I det virkelige livet 

kan krisen utløses av en depresjon eller 

annen mental sykdomstilstand. I individuasjonen 

går vi inn i det ubevisste og inn i 

kamp med oss selv. Vi blir kjent med krefter 

vi har oppfattet som mørke, utilgjengelige 

og fremmede. Prosessen er så 

gjennomgripende at vi ikke bare forandres, 

men forvandles fra å være bundet av nødvendighetens 

rammer, begjær og angst til 

å bli frigjort med ny energi og kraft, og 

ifølge Jung, få kontakt med guddommelig- 



heten i oss selv, eller blir åndeliggjort. 

Dette er et gudsbegrep som mystikerne 

har, der Gud er en slags endestasjon på den 

menneskelige utviklingen. Man kan ikke gå 

utenom krisen, men gjennom den. På den 

andre siden befinner det nye livet seg. Slik 

hjelper mytene oss til å forstå oss selv. Mytene 

handler om våre liv og hvem vi er. 

Mytologien handler også om kunstens 

vesen, om musene, som var de greske 

kunstgudinnene. Disse fjellgudinnene voktet 

kildene, de kunne ”øse av fantasiens kilder”. 

Hukommelsen er musens mor, og viktig 

for at menneskekulturen skal huskes og 

En ung kunstner i aksjon under seminaret. 

føres videre. Musikken, billedkunsten og 

fortellingen er menneskets kjerne, derfor 

minner musene oss på at vi må prise dem. 

-Når musene ærer noen, drypper de støv 

på hans tunge når han blir født. Derfor vil 

alle mennesker se opp til og lytte med ærefrykt 

til den som har fått dikterens egenskaper. 

De 9 musene synger gjennom dikteren. 

Det var ikke jeg selv som diktet, de 

blåste inn i meg en tale, skriver Jung.- ”Innblåsning” 

som inspirasjon eller ånd, er ord 

vi også i dag bruker om kunstnerens skaperprosess, 

noe som viser at vi fremdeles 

betrakter kunstnerens verk som guddommelig, 

avsluttet Terje Nordby. 

Musikkens makt og maktens musikk 

Grunntonen for det videre seminaret var 

lagt, som en streng å spille videre opp mot. 

Otto Martin Christensen tok publikum med 

på en vakker musikalsk tidsreise. Christensen 

har turnert som musiker for Rikskonsertene, 

er dr.art i filosofi og arbeider i dag 

ved Høgskolen i Telemark. Han uttrykte 

overraskelse over temaet, da han finner 

åndelighet som en vanskelig term, sterkt 

knyttet til protestantiske kirkelige sammenhenger. 

Christensen innledet foredraget med filosofiske 

betraktninger rundt begrepet åndelighet 

som fenomen, som term eller ord. 

Forstått som hva som ligger i forståelsen av 

åndelighet, ikke hva vi kaller det. -Er ånd et 

ord som drar med seg en religiøs kontekst, 

eller et som ord ikke referer til noe? Er ånd 

tom tale, som uttrykket ”Den hellige ånd”? 

Musikk uttrykker sterke opplevelser som vi 

kan kalle åndelige. Den har en syntaks, en 

form, men har den et meningsinnhold? Kan 

den formidle et kognitivt innhold? I oss 

mennesker finnes fenomenet åndelig. Det 

ser ut som forståelsen av forklaringen på 

fenomenet er det avgjørende punktet, resonnerte 

han. 

”Platon gir det første eksempel 

på musikkens makt over enkeltmennesket, 

og hvordan politisk 

makt kan brukes til å sensure det 

dårlige og fremme det gode.” 

-Hva så med erkjennelse i forbindelse med 

kunst, av noe som er større enn oss selv, 

av en ånd som overgår det individuelle, 

inneholder den noe guddommelig, og nærmer 

vi oss det ennå mer religiøse? I Homers 

”Odyseen og Iliaden” brukes termene 

som et slags livsprinsipp, slik som 

Pneuma, som betegnet noe kroppslig, 

blod, åndedrett og Psyke; sjel, men som 

hadde med åndedrett å gjøre. Disse 

kroppslige uttrykkene har kirken overtatt. 

Et verdslig åndelig begrep utviklet seg i 

Frankrikes salongkultur på 1700-tallet; 

”l ésprit”, åndfull eller spirituell. Den radikale 

tenkningen og opposisjonen mot kirken 

ble utformet i velformulerte åndfulle 

formuleringer. Slik ble l ésprit løftet ut av 

det religiøse, som et slags sekulært åndsbegrep. 

Parallellt utviklet materialismen og 

ateismen seg. 

Mot denne bakgrunnen tok Christensen 

opp temaet for foredraget: Musikkens makt 

og maktens musikk. Med sitt mektighet kan 

musikken få makt over hver enkelt, noe vi 

kan omtale som åndelige opplevelser. På 

den andre siden har musikk vært maktens 



talerør, som påvirkningskraft i 

kirkens eller fyrstens tjeneste. 

Platon gir det første eksempel 

på musikkens makt over enkeltmennesket, 

og hvordan politisk 

makt kan brukes til å sensure 

det dårlige og fremme det 

gode. I Staten manes det til å 

holde seg unna deler av litteratur 

og musikk som drar mennesket 

ned til det kroppslige. 

Navngitte skalatyper og instrumenter 

taler til det den kroppslige 

delen av sjelen og begjæret, 

mens andre skalatyper og 

instrumenter bygger opp. 

I middelalderen fikk kirken stor 

innflytelse på estetiske uttrykk, 

og hadde komponister og musikere 

ansatt. Kirkemusikken 

skulle kommunisere et budskap, 

og messetekster ble tonsatt. 

På 16-og 1700-tallet utviklet det seg et 

standardsystem av musikalske ”figurer” 

eller affektlære, som hadde gitte meningsinnhold 

og symboliserte ulike følelser; som 

i hvilken retning tonene beveget seg, tonearter 

og hastighet. Slik kunne spesifikke følelser 

uttrykkes, og brukes i kirkelige 

sammenhenger for å bygge opp under det 

tekstlige innholdet. Men også fyrstemakten 

var et arbeidsmarked, og Christensen ga levende 

eksempler på komponister som benyttet 

seg av samme virkemidler i verdslig 

og åndelig musikk, slik som Johan Sebastian 

Bach. I ”Juleoratoriet” brukte Bach 

verdslig musikk i en kantate han hadde 

laget tidligere til en fyrstelig bursdag, der 

kun teksten var byttet ut. 

Otto Christensen. 

Den store hoffkomponisten Jean- Philippe 

Rameau skrev store, pompøse operaer. 

Dette ble kritisert av Jean Jaques Rousseau, 

en av samtidens mest kjente forfattere og 

filosofer, musikkskribent og komponist. For 

kompleks musikk griper vår kropp fysiologisk 

(i nervelivet), men går ikke til hjertet, 

mente han. Vi må ha en enklere musikk, der 

melodien står i sentrum, og som kommuniserer 

fra hjerte til hjerte. Dette avstedkom 

en heftig debatt i Paris i 1753, og skulle foregripe 

romantikkens reaksjon på det intellektuelle. 

Med sin evne til å uttrykke det 

uutsigelige, uendeligheten, gikk den rakt inn 

i umiddelbarhetstenkningen. Fra Norsk Salmebok 

synges forresten fremdeles Rousseaus 

”Milde Jesus”, som opprinnelig var en 

verdslig melodi; ”Le devin de 

village”. 

I romantikkens tilbakefall til det 

religiøse overgår det sublime 

en selv og skaper ærefrykt 

overfor naturfenomenene. 

Uendeligheten blir betegnelse 

på det guddommellige, man 

søker Gud i naturen, i litteratur 

og billedkunst, og musikken 

anses som den aller fremste 

porten inn til den overskridende 

opplevelsen. Baruch 

Spinoza som hevdet en panteistisk 

religion, men er ansett 

som ateist, mente imidlertid at 

man trenger nødvendigvis ikke 

tenke det sublime som religiøst. 

Man søker noe man ikke 

riktig vet hva er, noe som ikke 

er guddommelig i kristen forstand. 

Eksponenten for det grensesprengende i 

musikken skulle bli Ludvig van Beethoven 

som frigjør seg fra den politiske makten og 

blir en fri kunstner, med sponsorer han ikke 

er underdanig. Musikken skal gripe oss, si 

noe stort mente han, og uttrykke det sublime 

i musikken. Dette overskridende, overveldende, 

men ikke nødvendigvis religiøse, 

ble et vannskille i musikkhistorien. Seminardeltekerne 

fikk se deler av en rekonstruksjon 

av Beethovens uroppførelse av 3. 

symfoni ”Eroica” hos fyrst Lobkowitz i 

1803, hans største støttespiller. Joseph 

Haydn, selv ansatt ved hoffet, og som var 

til stede, syntes både grepet og skremt, og 

skal ha sagt: ”Etter dette er alt forandret”. 



Richard Wagner faller tilbake i religiøsiteten, 

noe Nietzsche får avsmak mot: Her er bare 

ånd, den taler ikke til kroppen. Åndelige 

opplevelser er kroppslige, mener Nietzsche. 

Gustav Mahler bruker tekster av Nietzsche 

i deler av sin musikk, mens han i det mest 

monumentale musikkverk som er ”skapt” 

(8.symfoni 1.sats) desperat roper på ånden: 

Kom skaperånd! Veni creator spiritus! 

I ”Distinksjonen” (1979) hevder Pierre 

Bourdieu at man hittil har latt som om det 

bare er i det enkelte individets møte med 

kunst som dannelse av musikalsk og estetisk 

smak skjer. Det er et individuelt fenomen, 

men også kollektivt, sier han, der den 

sosiale sammenhengen er den viktigste. All 

smaksdannelse er et forsøk på å plassere 

oss på et sosialt nivå i makthierarkiet. Bourdieus 

kritikere hevder imidlertid at han reduserer 

det estetiske til det sosiale, og at 

den estetiske dimensjonen derved forsvinner. 

Christensen mener å se at den musikken 

vi sier å like, såvel som alle type estetiske 

objekter og forbruksvarer i dag er 

noe vi bruker som identitesmarkører og i et 

sosialt spill, for å oppnå en distinksjonsgevinst. 

Et godt eksempel er moderne teknologi, 

som ipads. De gir identitet, men samtidig 

får lytteren også en stor opplevelse av 

musikk. Altså er det snakk om både den sosiale 

dimensjonen og den estetiskes egenverdi. 

–Målet er å åpne opp og gi rom for 

den estiske dimensjonen i seg selv, understreker 

Carl Otto Christensen. 

Kunstens autonomi 

-Er kunst bare et speilbilde av samfunnet, 

av språket og historien, undret Tommy 

Sørbø, som raskt konkluderte med at opplevelsen 

av kunst motbeviser det. På sin 

humoristiske og kontroversielle måte slentret 

han gjennom sin egen klassereise mot 

kunsthistorien, og dvelte ved enkelte verk 

som underbygger hans synspunkter. Kunsthistorikeren 

er også humorist og dramatiker, 

og innledet fjorårets seminar. 

Tommy Sørbø. 

”Kunsten jeg snakker om har en 

autoritet i seg selv og er heller 

ikke knyttet til en mentalhygiensk 

selverkjennelsesprosess, noe 

som er tidens tale.” 

Sørbø er kritisk til Bourdieu i hans syn på 

kunst som sosial markør og mening. - Kunsten 

har sin egen begrunnelse, mener 

Sørbø, og henviser til Jürgen Habermas. 

-Vi har en kunst som skal være autonom, 

som dypest sett ikke skal være avhengig av 

ytre faktorer, og skal ha sin egen begrunnelse. 

Noen fast målestokk for kvalitet i 

kunst finner Sørbø ikke, men nettopp å 

kunne snakke og måtte overbevise andre 

om at dette er flott, dette er dårlig, det 

skjerper oss, mener han. Han bygger videre 

på Immanuel Kants kritikk av dømmekraften, 

der smaksdommene felles a priorisk: 

Når vi opplever noe som er vakkert, vil vi 

også at andre skal oppleve det som vakkert, 

og derved bli en allmen regel. Hvis 

man sier at det finnes en instans utenfor 

kulturen, utenfor historien, om den ligger i 

biologien, genene, eller på et mer åndelig 

eksistensielt nivå, flyttes fokus fra relasjonen 

mellom gjenstand og betrakter og inn 

i gjenstanden selv, eller kanskje helt inn i 

Platons idéverden. 

-Musenes inspirasjonskraft er nå demokratisert, 

hevdet han videre, -vi er alle kreative, 

og har et stort repertoar i hvordan vi 

skal fremstå i klær og språk. Når vi skaper 

oss selv, blir vi alle kunstnere, og hva skal 

da de stakkars kunstnere gjøre? 

Kunsten jeg snakker om har en autoritet i 

seg selv og er heller ikke knyttet til en mentalhygiensk 

selverkjennelsesprosess, noe 

som er tidens tale. Jon Fosses suksess skyldes 

delvis dette, da hans kunst er så åpen, 

så skisseaktig og tilfeldig at alle kan legge 

noe i det. Det påstår ikke noe, hevder ikke 

noe, står ikke fram. Det byr på dialog, der 

man selv må trekke til og trekke fra, i et demokratisk 

speil. Sørbø innrømmer at dette 

er et kontroversielt synspunkt, som de 

fleste er uenig i. -Når verket ikke har verdi 

i seg selv, men viser til noe utenfor, til en 

idé, ligger ikke autoriteten verket, men til 

vi som taler om verket. Fokus flyttes fra 

gjenstand til ”menigheten” rundt det. Når 

alle er kunstnere skal man ha nese for 

makt, mener Sørbø. 

-I motsetning til dette står essensen fram i 

seg selv som noe allmennmenneskelig, der 

man aksepterer at noe mer eller mindre 



fast, hevdet Sørbø, som viste til billedhuggeren 

Berninis verk ”Theresas ekstase” 

(ca 1860). I en nisje i et sidealter i Santa 

Maria della Vittoria, sentral i den katolske 

kirke, legemliggjør Bernini møtet mellom 

det jordiske og det guddommelige. Bernini 

hadde sine hensyn å ta til sin oppdragsgiver 

Cornarofamilien som bestilte dette som sitt 

gravsted. Det er i brytning med grensene 

at kunst blir til, mener Sørbø, de sosiale 

grensene, såvel som materialer som maling 

og marmor. Dette i motsetning til i dagens 

konseptkunst der man har grenseløs frihet. 

Den absolutte frihet eksisterer knapt, og 

ender i en påstand knyttet til kunstneren 

selv, som mentalhygiensk prosjekt med 

liten eller svært begrenset allmenverdi, 

ifølge Sørbø. 

-Å tro at verket har en essens oppfattes i 

dag som konservativt og udemokratisk. 

Men overfor en bestemt type verk føler 

man at det står fram majestetisk, monumentalt, 

med en kulde, for det spør ikke 

etter menneskets mening. Det bare er, og 

det er da jeg tenker jeg er i kontakt med 

noe åndelig, noe som ikke kan defineres. 

Et utvalg bilder ble presentert, der nissen, i 

form av symboler og symbolbruk, stadig 

følger med på lasset. Happy Man er en slik 

nisse. Mennesket som strekker hendene 

referer til bønnestillingen i katakombene. - 

Språket og kunsten smugler påstander inn 

i vårt prosjekt, det har vi til disposisjon har 

en latens, det vil noe med oss allerede, avsluttet 

Tommy Sørbø. 

Tenkning om ånd 

Jon Furholt, doktorgradstipendiat ved Université 

de Paris Sorbonne, oppsummerte 

Jon Furholt. 

seminaret, som han fant godt og interessant. 

Men han hadde et problem: -Ut fra 

mystiske opplevelser i møte med kunst, 

ender man opp med å forstå ånd som noe 

mystisk og transcendentalt. 

Med utgangspunkt i filosofene G W Friedrich 

Hegel og Maurice Merleau-Ponty filosoferte 

han rundt hvorfor ånd er knyttet 

til grunnleggende klassiske filosofiske problemstillinger, 

hva ånd er og til slutt med 

kunst som eksempel. 

”Sinnet er så dypt fundert i 

kroppen at det er kroppen. Hvis 

man fjerner skillet kropp og sinn, 

forsvinner også skillet mellom 

subjekt og objekt… ” 

Innledningsvis undret han rundt spørsmål 

som: Er jeg kropp eller sinn? Er jeg er fri 

eller determinert? Er noe kunst fordi noen 

sier at det er det, eller er det kunst i seg 

selv? Hvilken plass har den menneskelige 

bevisstheten i naturen? Finnes det noe som 

er rett og galt? Hva har individet rett til? 

-Spørsmålene fører oss opp i motsetninger 

og dillemaer som ser umulige ut å løse, påpekte 

Furholt. - Man kan velge side, og si at 

mennesket er determinert, men det er filosofisk 

uakseptabelt. Mer vanlig er å finne 

en mellomting. I det ligger et skinn av sannhet, 

men motsetningene er gjensidig utelukkende, 

for vi kan ikke være litt fri og litt 

determinert. 

En annen måte å tenke er at motsetninger 

karakteriserer alt liv. Maurice Merleau- 

Ponty ville oppheve skillet mellom kropp 

og sinn. Vi kan ikke si at kropp og sinn er 

to ulike ting, de er en og samme, slik man 

merker det under stress og psykosomatiske 

lidelser. Sinnet er så dypt fundert i kroppen 

at det er kroppen. Hvis man fjerner skillet 

kropp og sinn, forsvinner også skillet 

mellom subjekt og objekt, og kroppen kan 

være både subjekt og objekt. 

Videre går vi etter Hegels filosofi fra frihet 

til sosiale strukturer, og mens vi går fra den 

ene siden til den andre, endrer posisjonen 

seg; fra frihet, til sosiale strukturer og tilbake 

til frihet. Etter hva denne tilhøreren 

har forstått, skjer det altså en bevegelse fra 

den ene posisjonen til den andre, i en stadig 

bevegelse ”oppover” og ”bortover” 

gjennom hele livet og i menneskeslektens 

samlede erfaringer, der man hele tiden beveger 

seg på grunnlag av erfaringene som 

tidligere er gjort. Disse ligger lenger ”ned” 

i systemet, og blir derfor ikke ”glemt”, men 

blir et felles erfaringsgrunnlag. 

Ut fra denne åndens bevegelse dristet Furholt 

seg til en definisjon: Ånden er det spillet 

som får verden til å gå framover. Kunsten 

er legemliggjøring eller realisering og materialisering 

av ånd, ifølge Hegel. Både han og 

Merleau-Ponty er av den formening at kunsten 

viser oss noe viktig om å være i verden. 



En fornøyd seminarkomite. Fv. Magne Jan Johansen, Anja Jergel Vestvold, Main S. Holte, Kirsti Hedalen, Reidar Thorsen og Billy Lätt. 

Tidligere var kunstens formål imitasjon av 

naturen, dvs. kopi av allmakten. Men nå 

som vi har gått denne bevegelsen ser vi at 

selv om det er aldri så bra, klarer vi ikke å 

reprodusere den fantastiske kompleksiteten 

i naturen, og vi blir misfornøyde. Derfor 

må vi ut av denne måten å forstå kunst på. 

Kunstens formål må være å vekke sjela vår 

(å engasjere), og ikke si noe om det der 

ute. Men ifølge Hegel blir vi igjen misfornøyde, 

det vekket følelser, men er noe utilstrekkelig 

i den måten å forstå kunst på. 

Kunsten må være noe mer enn dets formål, 

den må ha en annen type funksjon. Kunst 

må være å gjenspeile ånd på best mulig 

måte. Primært har vi ikke ikke kunst som 

kan realisere ånd, men peke i retning av 

det, den er abstrakt. Man skimter ånd. Der 

det ikke legemliggjør ånd, er det ikke kunst, 

men på på vei til å bli kunst. Hegel går tilbake 

til klassisk kunst, til antikken. 

Mennesket blir lettet når det kan putte arbeidet 

ut i verden, som i det greske teateret. 

Gjennom å se folks tragedier på scenen 



slapp man å gjennomgå dem selv, og slik 

oppnådde også betrakteren kataris, renselse. 

I følge Hegel må kunstens formål være 

å gjøre den menneskelige ånd til noe der ute 

i naturen. I den greske billedkunsten råder 

den absolutte harmoni mellom det naturtro, 

sanselige, det guddommelige og det mytiske. 

Men å klare å vise det skjønne på 

denne måten, gjør at kunsten stopper, 

mener Hegel: Selv fra den greske kunsten 

må vi ut – til kunst. Ikke bare til det som er 

skjønt, men også det heslige og frastøtende. 

Her ligger den moderne konseptkunst som 

viser ut over seg selv; filosofisk såvel som 

estetisk. Likevel har vi ikke øynet hele sannheten; 

og den ser man først ved enden. 

”Gjennom å se folks 

tragedier på scenen slapp 

man å gjennomgå dem selv, 

og slik oppnådde også 

betrakteren kataris, renselse.” 

Panelet f.v.: Jon Furholt, Per Atle Einan, Erik Hofsten, Moa Myklebust og Roar Johnsen. 

Denne bevegelsen gjelder også spørsmålet 

om man kan ha ikke-religiøse opplevelser. 

Til det mener Furholt at man verken kan si 

ja eller nei, heller ikke ja og nei, ja men nei; 

nettopp fordi religionen har hatt en posisjon 

som vi har forlatt, gått videre, eller 

som vi har tatt med oss og bruker fremdeles. 

Så ja. Men nei, avsluttet Jon Furholt 

med et lurt blikk bak retro brilleglass. 

Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt 

som tok opp noen av tankene som var blitt 

luftet underveis, og søkte å sette dem inn i 

et humanistisk perspektiv. 

!"#$%&$'()'*%(%+,+-.&$%*./+'0+1%&)2'#/+&%(/%*+34%*++'*%(% ++ + '0 

+ + &%(/%* 

+ ++ 

5%))%*+6%3'47+.$%+.)+%(+("3%)6.##%),(+8%/+&89))+'0++ 

+ .) 

+ %( + ("3%)6.##%),( + + ))+ 

++ 

&)'*)+'8+3.-8:(,&8%+'0+),##,00%(/%+3%*#,03%)%*+2*:++ 

'8 + + '0 + ),##,00%(/% 

+ 3%*#,03%)%* 

+ ++ 

,((;+'0+.)#:(/('+%##%*+1%&)2'#/H3.8:(>('++ 

* 

+ H 

++ 

'0+6%+'8+@A$%&#.))B> 

+ '8 

+ 

%&#.)) 


In 

viterer til seminaret 

Det 

frie 

mennesket 

- fanget av friheten? 

en? 

”Frihet og menneskeverd” erd” er Humanistisk Ungdoms slagord. 

Hvilken rolle spiller frihet for vårt livssyn? Hva betyr egentlig frihet? Hvor kommer 

friheten fra? Kan man ha frihet uten begrensning? 

Er vi fanget av friheten? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

hygge over noen kopper kakao og ulltepper 

ltepper, og gjør dette til et lyspunkt i den mørke 

januarmåneden! 

Velkommen til Frihetsseminar! 

27.-29. januar 

2012 

http://humanistiskungdom.no/frihetsseminar2012

Hva er 

HUMANISME? 

Humanismen er et livssyn som setter 

mennesket i sentrum og fremhever 

den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, 

ukrenkelighet og iboende 

verdighet. I Norge er dette livssynet 

også kjent som humanetikk. 

HUMANISMENS virkelighetsforståelse, 

etikk og menneskesyn er basert på fornuft 

og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, 

empati og medmenneskelighet. Sentralt i 

humanismen er at mennesker alltid skal behandles 

som mål i seg selv. 

HUMANISMENS menneskesyn kommer til 

uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring: 

"Alle mennesker er født frie og like i verdighet 

og rettigheter. De er utstyrt med fornuft 

og samvittighet og bør handle mot 

hverandre i brorskapets ånd." 

HUMANISMEN vokste ut av den samme 

tradisjonen for fri tenkning som gav opphav 

til moderne vitenskap - en tradisjon 

som har inspirert mange av verdens fremste 

tenkere og kunstnere og som har vært 

en viktig impuls i utviklingen av demokrati 

og menneskerettigheter. 

HUMANISMEN har ingen eviggyldige skrifter 

eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier 

er underlagt pågående kritisk refleksjon. 

HUMANISTER anser at moralske verdier 

har sin basis i menneskets natur og erfaringer 

og at de har forståelse og omsorg for 

andre som grunnlag. Vi har en naturlig evne 

til å leve oss inn i andres situasjon som 

kommer til uttrykk gjennom vår samvittighet 

og som gjør oss til moralske vesener. 

Vi har ansvar for våre handlinger og valg, 

for hverandre og for kommende generasjoner. 

Vi må arbeide sammen med andre 

for det felles beste og ta inn over oss vårt 

ansvar for og avhengighet av natur og 

miljø. 

Den enkelte har behov for beskyttelse. Derfor 

trenger vi normer og regler for mellommenneskelig 

atferd, avledet av respekt og 

omtanke. 

Tilværelsen har ingen forutbestemt mening; 

vi er frie til å skape mening og finne mål for 

våre liv. Fellesskapet har et ansvar for å 

legge til rette for at den enkelte skal kunne 

leve et rikt og meningsfullt liv på egne premisser. 

Gjennom seremonier markerer fellesskapet 

viktige begivenheter i den enkeltes liv. Seremoniene 

er for mange en viktig del av en 

praktisk humanisme. 

HUMANISTER lar seg inspirere av naturen 

og av den mangfoldige kulturen mennesker 

har skapt og skaper. Humanismen anerkjenner 

kunstens betydning for personlig 

utvikling og tilfredshet og fremholder dens 

evne til å gripe inn i og forandre våre liv. 

HUMANISMEN fremholder verdien av undring 

og anser at pålitelig, etterprøvbar 

kunnskap blir til gjennom en pågående prosess 

av observasjon, evaluering og revisjon. 

Vitenskapelige teorier og resultater er 

ikke eviggyldige sannheter og må underlegges 

kritisk granskning og etterprøving. 

Fri forskning har vært og er av avgjørende 

betydning for å finne løsninger på problemer 

og utfordringer menneskeheten står 

overfor. Teknologi og vitenskap er midler til 

å skape en bedre verden, men må anvendes 

med varsomhet. Vitenskapen gir metodene, 

vi har alle et ansvar for å fastsette 

målene. 

HUMANISTER anser demokratiet og individets 

rettigheter for å være grunnleggende, 

rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand 

fra totalitære religiøse og politiske ideologier 

og tenkemåter. 

HUMANISMEN er uten forestillinger om 

guder eller andre overnaturlige makter, 

men understreker verdien av respekt for 

andre menneskers livssynsvalg og toleranse 

for innholdet i deres livssyn. Humanister 

kjemper for livssynsfrihet, som inkluderer 

retten til frihet fra religion. 

Norsk humanistmanifest 2006 ble vedtatt 

av HEFs hovedstyre 14.11.2006, etter å ha 

vært gjennom en lang og grundig behandling 

i hele organisasjonen. Teksten formulerer 

hva HEF mener med humanisme, og 

utgjør forbundets idémessige grunnlag. 


Debatt om krise- og omsorgsarbeid i HEF 

Hovedstyret har i høst hatt til behandling en utredning om krise- og omsorgsarbeidet i Human-Etisk Forbund. 

I utredningen stilles en rekke spørsmål knytet til ulike roller og ambisjonsnivåer HEF kan innta i dette arbeidet. 

Utredningen er nå sendt ut på høring i organisasjonen bl.a til samtlige fylkes- og lokallag. Frist for å inngi 

høringssvar er 31. mars 2012. 

I utredningen stilles en rekke spørsmål 

knyttet til ambisjonsnivået for omsorgsarbeidet 

i HEF samtidig som det foreslås en 

nedlegging av forbundets nasjonale kriseberedskapsgruppe. 

Utredningen sammen med høringsdokumentene 

kan fås ved henvendelse til ditt 

fylkeskontor. 

Per Atle Einan, leder i Midt-Telemark 

lokallag, Telemark 

Jeg synes omsorgsmeldinga er et godt 

stykke arbeid. Men jeg har ikke landa på 

noen konklusjon. Jeg tror minimumsmodellen 

hvor HEF som leverandør av omsorgstilbud, 

skal begrense seg til å tilby noen få 

livssynsspesifikke tjenester som ikke det 

offentlige eller andre private tjenesteleverandører 

kan forventes å levere samtidig 

som vi skal være en pådriver for et livssynsnøytralt 

offentlig omsorgstilbud. 

å tilby noen få livssynsspesifikke tjenester 

som ikke det offentlige eller andre private 

tjenesteleverandører kan forventes å levere 

samtidig som vi skal være en pådriver for et 

livssynsnøytralt offentlig omsorgstilbud. 

HEFtet har spurt tre tillitsvalgte om 

deres syn på krise- og omsorgsarbeidet 

i Human-Etisk Forbund. 

Inger Deildokk, leder i Nord-Jarlsberg 

lokallag, Vestfold 

Jeg er skeptisk at vi setter i gang store tiltak 

som vi ikke makter å holde, eller ikke makter 

å få til ordentlig. Som hovedregel tenker 

jeg at disse oppgavene tilhører profesjonelle, 

men det er viktig at vi har link til kriseberedskapsgrupper 

o.l., så jeg går inn for 

minimumsmodellen hvor HEF som leverandør 

av omsorgstilbud, skal begrense seg til 

Gry Lama, leder i Hurum og Røyken 

lokallag, Buskerud 

Vi bør styre unna kriseberedskap og heller 

satse på samtalegrupper som f.eks. filosofikafe. 

Dette kan bli et eksistensielt løft i institusjoner 

som fengsle, sykehjem osv. Terskelen 

for å delta på en filosofikafe trenger 

ikke være så høy. Dette kan supplere ordninger 

som f.eks. fengsels-, sykehus-, eller 

feltprest. 


Støtt HAMUs arbeid ved å kjøpe gavekort. 

Gavekortene finnes i valørene 200, 300 og 400 kroner. 

Bestilles ved å sende e-post til: hamu@human.no 


Høsttanker 

Jeg har et litt tosidig forhold til november. På den ene siden er det kulde og isskrape og mørkere og 

mørkere – på den annen side de nydelige, klare høstdagene og alle de gode unnskyldningene for å ta 

seg en ettertenksom kopp varm kakao, med pledd over knærne. Ofte er livet bare en jevn strøm av 

dager, men så skjer det noe som for alltid vil sette et stempel på en dag, en tid, et sted. 

Tekst: Erik Hofsten, Fylkesleder HEF Telemark 

Jeg har et litt tosidig forhold til november. På 

den ene siden er det kulde og isskrape og 

mørkere og mørkere – på den annen side de 

nydelige, klare høstdagene og alle de gode 

unnskyldningene for å ta seg en ettertenksom 

kopp varm kakao, med pledd over 

knærne. Ofte er livet bare en jevn strøm av 

dager, men så skjer det noe som for alltid vil 

sette et stempel på en dag, en tid, et sted. 

Et halvt år er gått siden jeg satt på en 

stubbe i skogen og funderte på filosofi og 

religion og sånn. Årstidene skifter, livets 

hjul ruller, generasjon følger generasjon. 

Som taler ved livets vendepunkter blir jeg 

kanskje mer oppmerksom på dette enn de 

fleste er. Så opplever jeg, bare dager etter 

at betraktningene var sendt i trykken, at jeg 

selv mister min far. Vi fikk seks måneder å 

forberede oss på, og underveis opplevde 

jeg en både følelsesmessig og praktisk nærhet 

som løftet en trist tid til noe godt. Og 

da slutten kom, var den kort, smertefri og 

verdig, og ga oss som var rundt en trygghet 

i at livet og døden er like naturlig, uten 

behov for forestillinger om noe vi ikke kan 

forklare allikevel. 

Så nå henger det en liten merkelapp på 

18. mai. 

Senere i sommer møtte jeg en familie som 

hadde opplevd det som foreldre knapt 

våger å forestille seg skal hende: At et ungt 

menneske selv velger å avslutte livet. Utfordringen 

ligger i å kunne både akseptere 

og respektere et slikt valg, og samtidig vite 

at det var et valg ingen kunne ha hindret. 

Det ligger i våre tanker om menneskets frie 

vilje, at det også har vilje og evne til å utslette 

seg selv. 

”Vi mennesker har sterke krefter i oss, og 

ikke alle driver oss fremover. Vi er i stand til 

å utføre uforståelige handlinger.” 

Det er underlig hva som blir stående i minnet. 

Min første tanke en ettermiddag i juli 

var, ”hvorfor må de ha radioen så høyt 

på?” Vi hadde besøk av en venninne fra 

Bærum, og jentene hadde vært i byen 

mens jeg hvilte mellom jobbene. Så våkner 

jeg altså av denne nyhetsstemmen som 

ikke passer helt inn i Kragerøsommeren. 

Står opp og møter virkeligheten. Den er 

nærmere enn vi visste: Vår venninne, som 

jobber med transport i Oslo, pleier å levere 

styrepapirer i Regjeringskvartalet hver fredag 

ettermiddag. Når hun da ikke er på 

besøk i Kragerø. 

Mye er sagt, og mye er skrevet. Det ligger 

til fagfolk å utrede både hendelser og konsekvenser. 

Men det ligger til oss - alle vi 

som har hørt om det, som har hørt om 

noen som har opplevd, som kjenner noen 

som var der, som har mistet noen - å gå videre 

i vissheten om at det er vi mennesker 

som har ansvar for fremtiden. Igjen møtte 

jeg en familie som hadde opplevd det ubegripelige, 

og igjen ble jeg ydmyk over styrken 

de kunne vise. Med støtte fra et helt lokalsamfunn 

ble den lille familien tatt vare 

på, både som pårørende til et barn som var 

borte, og som ufrivillige deltakere i en verdensbegivenhet. 

Jeg ønsker og håper at de 

fortsatt får den støtten de trenger, nå når 

hverdagene kommer etter tur, iblant avbrutt 

av disse merkedagene som dulter litt ekstra 

i oss: Fødselsdag, jul, 17. mai – og den vi 

gjerne skulle fjernet – 22. juli. 

”Men vi er også i stand til å reise oss etter å 

ha blitt utsatt for disse handlingene, fordi vi 

har en kjærlighet til hverandre og til livet som 

ikke lar seg ødelegge av noe eller noen.” 

16 

MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD 

www.human.no

Når festen er slutt 

tar dronningen diademet av 

og legger bena på bordet 

Når teppet faller 

vasker stjernen sminken av 

og slurver med diksjonen 

Erik Hofsten, Foto: G. Gunneng 

Når dommeren har blåst 

sparker spissen ballen i eget mål 

og snubler i gressmatta 

Så vi går videre, vi samles til vårt årlige kulturseminar, 

som det nå er blitt. Befriende 

fritt for forretningsorden, budsjettplanleggingsdebatt 

og prinsipprogramformuleringsdiskusjoner 

kan vi la oss berøre eller 

provosere av meningssterke kapasiteter 

innen kunst, musikk og filosofi. Diskusjoner 

går i møtesal og korridorer, og ikke minst 

på rommet etterpå, der det dessverre ikke 

er plass til alle åtti. Og underveis til en tankevekkende 

kunstopplevelse på Høvikodden 

passerer bussen en liten upretensiøs 

øy i Tyrifjorden som for alltid vil assosieres 

med en dato i juli. 

På Høvikodden møter vi tildels skremmende 

installasjoner og bilder som reflekterer 

kunstnerens anstrengte forhold til familie 

og barndom. Jeg kan ikke la være å 

sammenligne; tenke over mine møter med 

familiene i sommer og over kjærligheten 

som ble så brått avkuttet, og på den annen 

side kunstnerens uttrykk for hatet og likegyldigheten 

som varte så alt for lenge. Vi 

har sterke krefter i oss, og ikke alle driver 

oss fremover. 

Men vi reiser oss. Noen tar det ut med pensel 

og lerret, stål og sveiseapparat. Noen 

skriver, snakker, banner og besverger. Noen 

ror aleine. Noen søker trøst, og de som tør 

å spørre, vil bli møtt med støtte. Noen vil 

bare tie. Noen gir aldri opp troen ”på livet 

vårt, menneskets verd”. Vi mennesker har 

krefter i oss som skaper høyreiste bygg, 

episke fortellinger, kraftfull musikk. I vår 

egen forgjengelighet har vi også ønsket om 

å huske og bli husket. 

En sjelden gang havner vi i sentrum for 

hendelser som er for store for oss. Da er 

det lov å være liten. 

Når den siste limousinen er kjørt 

er dronningen bare 

en trett vertinne 

Når den siste frakken 

er hentet i garderoben 

er skuespilleren bare seg selv 

Når den siste supporter 

har forlatt tribunen 

er vi alle på samme lag 

Når dagen er over er vi bare oss. 

Erik Hofsten, juli 2011 


Julefest 

Melodi:Glade jul. Tekst: Hans Østerholt. 

Julefest, glade gjest, 

bringer liv når det trenges mest, 

lys i vinterens mørke tid, 

håp i livskampens mørke strid, 

:/håp om en stigende sol/: 

Juletre stråler fred 

inn i hjemmene, lokker med 

små og store i lystig dans 

til en levende lovsang-krans 

:/rundt om ditt seiers-symbol/: 

Juledans, styrk vår sans 

for det gode, så vi en krans 

fletter av menneskekjærlig dåd, 

inn i vårt liv som en gylden tråd, 

:/avryster alt slaveri/: 

Juleord: Fred på jord! 

skal vi juble i syd og nord, 

smykke et himmelhøit juletre, 

hvor all verden skal danse med: 

:/brorskapets livsharmoni/: 

Fra Arbeiderpartiets sangbok 1900. 

TUSEN TAKK TIL ALLE TILLITSVALGTE, ENGASJERTE MEDLEMMER OG ANSATTE 

FOR HYGGELIG SAMSPILL I ÅRET SOM STRAKS ER UTE! 

Helena Bisgaard Erik Hofsten Tom Hedalen 

Fylkesleder Fylkesleder Fylkesleder 

Vestfold Telemark Buskerud 


Gi din Grasrotandel til Human-Etisk Forbund! 

Siden Norsk Tipping ble etablert, har hele 

overskuddet gått til samfunnsnyttige formål. 

Med grasrotandelen kan du som spiller være 

med å øremerke hva noe av overskuddet skal 

gå til. 

Du kan velge hvilket lag eller forening som 

får fem prosent av din spillerinnsats. Altså: 

Dersom du spiller lotto for hundre kroner, 

går fem kroner til din grasrotmottaker. Og 

best av alt: Din innsats, premie eller vinnersjanse 

vil ikke reduseres! 

Du registrerer hvem du ønsker å gi din Grasrotandel 

til ved å oppgi navn på mottaker 

eller organisasjonsnummer. 

Følgende fylkes- og lokallag er registrert som 

mottagere av Grasrotandelen. 

Orgnr 

Vestfold 

Nord Jarlsberg lokallag 993492094 

Tønsberg lokallag 975656632 

Telemark 

Ingen lag er tilknyttet ordningen 

Buskerud 

Hallingdal lokallag 877064042 

Hurum og Røyken lokallag 888177272 

Kongsberg og Numedal lokallag 974675838 

Modum og omegn lokallag 993850071 

Ringerike og Hole lokallag 986734635 

Drammen og Lier lokallag 975494152 

Eiker lokallag 990750637 

– hjelp oss til å holde aktivitetsnivået oppe 

grasrotandelen.no 


Returadresse: Human-Etisk Forbund – Postboks 482, 3101 Tønsberg 

B 

Årsmøter 2012 

Jf §5a i vedtekter for Human-Etisk Forbund innkalles til årsmøter i fylkes- og lokallagene til HEF Vestfold, Telemark 

og Buskerud. På årsmøtet behandles årsberetning, regnskap og andre saker nevnt i innkallingen. Det velges styre, 

valgkomité, delegater og revisor. Frist for å melde inn saker til årsmøtene er fire uker før møtet. 

Vestfold Fylkeslag 20. mars kl 19 Justissektorens kurs- og øvingssenter, Stavern 

Nord-Jarlsberg Lokallag 16. februar kl 19 LilleHolmestrand 

Larvik og Sandefjord Lokallag 15. februar kl 19 Kafé Fanny, Larvik 

Tønsberg Lokallag 9. februar kl 19 Fylkeskontoret i Tønsberg 

Telemark Fylkeslag 24. mars kl 12 Lifjellstua 

Grenland Lokallag 15. februar kl 18 Hotell Høyer 

Kragerø Lokallag 02. februar kl 19 Kragerø Biograf 

Midt-Telemark Lokallag 15. februar kl 19 Bø hotell 

Notodden Lokallag 29. februar kl 19 Brattrein 

Tinn Lokallag 21. februar kl 18 Tinn Sparebank 3. etg. 

Vest-Telemark Lokallag 

Er for tiden uten styre. 

Buskerud fylkeslag 10. mars kl. 10 Hotel Ringerike, Hønefoss 

Drammen og Lier Lokallag 15. februar kl. 19 Fylkeskontoret, Bragernes torg 1 A 

Eiker Lokallag 7. februar kl. 19 Hokksund båt og camping 

Hallingdal Lokallag 11. februar kl 15.30 Ål kulturhus 

Hurum og Røyken 15. februar kl 19 Kornmagasinet i Røyken 

Kongsberg og Numedal 22. februar kl. 19 Kongsberg rådhus, formannskapssalen 

Modum og omegn 6. februar kl. 19 Folkemusikksenteret i Prestfoss 

Ringerike og Hole 8. februar kl. 19 Ringerike gjestegård 

VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD

HEFtet 2-2011 - Human-Etisk Forbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?