oktober 2010

16 OKTOBER 2010
Tekst og foto: Jonas Bjørkli job@an.no
– Ja, jeg er nok samlegal, ler
Geir Helge Ludviksen (40).
Med over 7.000 penner
kan man vel trygt fastslå
at han har et poeng.
Geir har
samlemani
Den gjeveste. Geir Helge Ludviksen med en av sine selgermapper med penner. De fleste av de 7.000 pennene hans ligger
imidlertid i poser og esker for å spare plass. Et par av kosedyrene hans har også klart å snike seg med.
Den ene sofaen er okkupert av en gjeng
med kosedyr. Sofabordet er fullt av penner,
kjøkkenbordet bugner av Eurovision-effekter
og bordet i gangen har en rekke parfymeflasker
i miniatyr. I tillegg er hyllene fulle
av flymodeller, og rundt omkring ser vi
forskjellige effekter fra Coca-Cola.
En del av tingene er satt fram fordi Mitt
Meløy tar turen innom, men det er ikke tvil
om at Ludviksen har mange ting. Men jammen
har han system i hobbyen sin og.
Fra langt tilbake
– Jeg begynte med samling på 80-tallet etter
den første Svartismessa i kulturhuset.
Etter det har det vært mye av og på med
samlingen, forteller han
Akkurat nå er det penner og handlevognspoletter
som er det store, og totalt
har han nå nådd over 7.000 forskjellige reklamepenner.
– Det er artig å se alle de forskjellige fargene
og fasongene som er på pennene, forklarer
han, mens han beskuer de sveitsiske
prodir-pennene som ligger utover bordet.
Så langt har penneinteressen gått, at
han til og med har fått laget ei reklamepenn
med sitt eget navn inngravert. Som
seg hør og bør er han også med i en egen
penneklubb.
– Vi i Reklamepennens venner møtes en
gang i året. Da bytter vi penner, og har det
kjempesosialt og artig i lag, forteller han.
Drømmer om hus
Pennesamlingen tar ikke så veldig stor
plass, men dersom man begynner å se på
alle de andre tingene han har tatt vare på
opp gjennom årene begynner man å snakke
om areal.
– Egentlig skulle jeg hatt meg et skikkelig
hus, der jeg virkelig kunne fått satt ut
tingene. Slik som det er i dag, så er mye stuet
sammen på kvisten og i boden. Blant annet
har jeg så mye Coca-Cola-effekter at jeg
kunne startet en hel bar, forteller han, og
krysser fingrene for at neste lottorekke skal
gå inn.
Et drømmehus etter Geir Helge Ludviksens
smak hadde inneholdt eget Coca-Colarom,
eget pennerom og sannsynligvis også
eget kosedyrrom. For det er ikke noe stas å
samle når tingene ikke kan stå framme.
– Nå må jeg rett og slett begrense meg.
Samler jeg stort mer nå, så er jeg nødt til å
stable esker på kvisten, og det er jo ikke noe
særlig stas. Det man samler på skal jo vises,
fastslår han, og forteller om sitt nyeste
samleprosjekt.
– Det tar heldigvis ikke så stor plass,
men nå har jeg tenkt å få tak i et lite flagg
fra hvert av landene jeg har besøkt, sier
Ludviksen, som også er svært interessert i
språk.
Utflytter og innflytter
Ludviksen har bodd 12 år borte fra kommunen,
men vendte for fire år siden tilbake til
hjemtraktene i Glomfjord.
–Da jeg bodde sørpå leste jeg i Industrifolk
og Nært at det skjedde så mye spennende
her i Glomfjord. Dermed begynte
jeg å søke jobber her, og til slutt fikk jeg
jobb hos Rec Wafer Mono, og nå har jeg
vært her i fire år, forteller han.
Men allerede går ryktet om samlingen
framfor han.
– Her om dagen var det ei dame på bussen
som spurte om jeg hadde den penna
hun satt med. Det var artig det, og dersom
folk har noen spesielle penner, så må de
gjerne kontakte meg, sier den notoriske
samleren. Samlingen har imidlertid ikke
kostet så mye, for det meste får man.
– Man må bare være litt frampå, og tørre
å spørre, avslutter han.