Hospitalet 2009 Nr 4.pdf - Helse Bergen

Operasjon
på pasienters opplevelse av angst i
operasjonssalen. Som anestesisykepleier
har han over tid både deltatt i og observert
tusenvis av inngrep. Noen pasienter er
engstelige, andre er ikke. Dette har gjort
ham spesielt interessert;
– Hva kan helsepersonell gjøre i og
utenfor operasjonssalen for å dempe
stress og angst hos pasienten?
Vondt siden april
Forrige gang Gerd Harriet Svensson ble
operert hadde hun brukket en fot. Det
skulle gå tretti år før hun på nytt måtte
møte skalpellen.
I april ble hun utsatt for ulykke. Hun var
på weekendtur til Budapest og befant seg
i en rulletrapp, da damen som stod foran
henne mistet balansen. Gerd Harriet
klarte å fange damen opp slik at hun
gjenvant balansen, men falt selv bakover
og havnet i bunnen av rulletrappen.
Med knust overarm og to brudd i
bekkenet ble hun hentet i ambulanse og
innlagt på sykehus. Ferien var ødelagt.
Hjem til Norge kom hun i rullestol,
og oppholdet i Budapest vil hun helst
glemme. Bekkenbruddene har med tiden
leget seg selv, men den knuste armen
krevde operasjon.
– Jeg var livredd
Tilbake på Ortopedisk avdeling, etter
overstått operasjon, gir Gerd Harriet oss
et innblikk i følelseskarusellen hun har
vært gjennom det siste døgnet:
– I dagene før jeg skulle legges inn tenkte
jeg mye på det som skulle skje. Selv om
jeg både fikk sovetablett kvelden i forveien
og angstdempende før
operasjonen, var jeg redd
hele tiden. Jeg klarte ikke
å slappe av, og kroppen
gikk i surr. På selve
operasjonsdagen var jeg
rett og slett livredd.
Stemmen hennes er rolig
mens hun fortsetter å
utdype;
– Noe av det verste var egentlig å ligge
og vente på at de skulle trille meg inn
i operasjonssalen. Da var jeg spesielt
engstelig. Man kan jo aldri forberede seg
fullstendig på hva som venter når man
aldri har vært med på det før.
Ta angsten på alvor!
”
I dagene før jeg
skulle legges
inn tenkte jeg
mye på det som
skulle skje.
I operasjonssalen vil kirurg, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere og anestesilege
være til stede slik at pasienten blir tatt best mulig vare på.
Resultatene av studien til Arvid Steinar
Haugen viser at man som helsepersonell
kan være med på å redusere stress og
angst ved bruk av enkle grep.
– Når pasienten kommer inn på
sykehuset møter de helt nye omgivelser
og blir avhengig av ukjente mennesker.
Både de fysiske forholdene og aktiviteten
som foregår rundt påvirker pasientenes
opplevelse av situasjonen.
Det viktigste
er å ha en åpen
kommunikasjon,
hvor man informerer
pasienten godt både
i forkant og under
operasjon hvis de er
våkene. Vær tilgjengelig
for pasienten slik at de
får mulighet til å stille spørsmål, forklarer
Haugen.
Haugen forklarer videre at man må være
flink til å ta angsten til pasienten på
alvor;
– Vær observant, mens du prøver å sette
deg inn i pasientens situasjon. Vi blir så
vant til lydene som vi hører hver dag, men
pasientene hører de kanskje for første
gang og tenker: hva er den alarmen, er
det noe som er galt? Da er det viktig å
fortelle at dette ikke er farlig.
– Pasientens subjektive opplevelse av
bekymring og angst kan samsvare mer
eller mindre med hvordan man som
helse personell oppfatter den. Det er
likevel denne subjektive opplevelsen
av situasjonen som gjør pasienten til
pasient, og vi som helsepersonell må
tilpasse oss dette avslutter Haugen.
Sinnsro
Gerd Harriet vrir seg i sengen, den
høyre armen verker fortsatt. Det er
under ett døgn siden hun ble trillet ut
fra operasjonssalen. Nervene har så vidt
begynt å slå seg til ro.
– Det er godt at dette nå er overstått,
smiler hun og lukker blikket i det
høstsolen skyter inn mellom gardinene
i rommet. Endelig kan hun la angsten
slippe.
25