Hospitalet 2009 Nr 4.pdf - Helse Bergen

More documents

Recommendations

Info

– Oppi alt det vonde og triste blei dette ei god stund. Det høyrest kanskje rart ut. For Gunn var det godt å snakke. For dei andre var det godt å lytte. – Å samtale med ein sjukehusprest gir ein mogelegheit til å fortelje om kva ein opplever, tenker og kjenner på. Det gir oss verdi som mennesket og bekreftar den verkelegheita vi har kome opp i, fortel Patrick. Samtalen i fokus Patrick og dei andre sjukehusprestane kjem ofte inn når livet stormar som verst. Det er sorg og frykt, det er fortviling, uro, tankekøyr, tap og død. Samtaler med pasientar og pårørande er den største delen av jobben hans. Ritual som nauddåp, naudvigslar, siste nattverd, ritual som kan skape trygge rammer rundt livets slutt og syningar skjer også. Sjukehusprestane er også der for dei tilsette. – Som tilsett kan ein møte vanskelege situasjonar i forhold til pasientar, pårørande, til kvarandre, sjefen eller seg sjølv. – Vi vet ein del om sjukehuskvardagen og kan reflektere saman med dei omkring korleis vi kan bevege oss i utfordrande landskap, seier Patrick. på jobb røre ved meg som menneske. Eg trur ikkje eg kunne ha jobba på eit sjukehus viss det ikkje var slik. Eg kan aldri heilt forstå det den andre står i, det er ikkje eg som opplever krisen, men eg kan prøve å forstå og bekrefte det den andre akkurat no opplever. Når eg sit med pasientar og pårørande har eg mange kjensler i sving. Då er det viktig for meg at eg kan snakke med kollegene mine etterpå og at vi kan reflektere om skjøre og sårbare landskap i eigne liv. Symbolberaren Eit lite gullkors i eit tynt kjede heng over kanten på Gunn sin høghalsa, svarte genser. Ho er kristen. Mange av dei andre pårørande til Karl er det ikkje. Møtet med presten gjorde dei alle godt. – Der og då handla det ikkje om trua, det handla om Karl. Patrick trødde varsamt. Det han gjorde blei veldig rett for oss. Som prest er ein alltid ein symbolberar. For Patrick som sjukehusprest kan dette vere utfordrande. Å skulle representera Gud, kyrkja og kristendommen. Han håpar at måten sjukehusprestane jobbar på er godt kjent blant personalet. At dei som får tilbodet veit kva dei takkar ja eller nei til. – Mange bærer med seg sterke opplevingar knytt til tru og kristendom, på godt og vondt. Mye av dette møter eg som sjukehusprest. Tru, livssyn og andre eksistensielle tema blir berre tatt opp dersom det er viktig for dei. Vi møter også mange menneske med anna livssyn enn kristendommen, forklarer Patrick. Då vi prata med ”Gunn” var det kort tid sidan ektemannen ”Karl” døydde. Ho ønskte ikkje på dette tidspunktet å fortelje si historie med fullt namn. Namna i denne reportasjen er derfor endra. Kjenner på smerta Søndag kjem Karl sine næraste tilbake. Dei er saman i over to timar i bårekapellet. Karl ligg i sjukehussenga. Gunn kjenner at det er godt. Ei kiste hadde blitt for tøft no. Patrick meiner dette var viktig i denne situasjonen. Senga gjorde det lettare å relatere til det som skjedde i går. Ei kiste hadde peika framover mot ei gravferd. Det ville kunna sette prosessar i gang for raskt. Gunn ser at Karl har fått eit meir fredfullt uttrykk i andletet. Nesten eit lite smil. I går hadde ho sett kampen og sjukdommen. No er det ingen smerte i uttrykket. Det gjer godt. Dei som vil gå inn og vere aleine med Karl ei stund, får gjere det. Slik tek Gunn farvel etter 30 år. Der inne let ho kjenslene strøyme ut. Det blir ei god stund på ein uverkeleg og vond dag. Reflektere om sårbare landskap Patrick kan også kjenne på smerta når han er på jobb. – Sjølvsagt kan alt det vonde eg møter har flyttet sin avdeling på Haukeland Sykehus til nye og større lokaler i kjelleren på Gamle Hovedbygg, vegg i vegg med Vestlund Rehabiliteringssenters nye lokaler. Vår erfaring - din livsglede! 10
Etikk Etikk i svineinfluensaens tid Det er uhyre krevjande å kommunisere korrekt kunnskap og informere om tiltak på ein måte som skapar tillit hos folk. Berre få år etter potensiell spreiing av fugleinfluensa, kom vi relativt raskt i ein ny pandemiliknande situasjon, og dei som har fått ansvar for å handtere dette står midt oppi vanskelege faglege og kommunikasjonsmessige avvegingar: Korleis vil viruset/sjukdomen utvikle seg, kan vi få laga vaksiner raskt nok når det er mogeleg å utvikle verksam vaksine, omfang av vaksinering, prioritet, organisering, informasjon til rett tid og adekvat kommunikasjon. <strong>Helse</strong>styresmaktene handterer dette i nær kontakt med WHO og representerer dermed det fremste av ekspertise. Det burde seie seg sjølv at det er uhyre krevjande å kommunisere korrekt kunnskap og informere om tiltak på ein måte som skapar tillit hos folk. Men det er viktig at ein lukkast med dette slik at vi oppfører oss rasjonelt og såleis medverkar til at influensaen får mindre omfang, og at samfunns- og arbeidsliv ikkje stoppar opp. Dette har også ei etisk side som ikkje minst helsepersonell og andre som arbeider med helserelaterte problemstillingar må vere bevisst på. Sidan dei første og nokså dramatiske meldingane om svineinfluensaen kom, har representantar for dei offentlege helsestyresmaktene måtta konkurrere med mange andre som også påropar seg kunnskap og kompetanse. Eksempel: Denne type influensa har Kjellbjørg Lunde er utdanningsdirektør i Hordaland og medlem av Klinisk etikk-komité. blitt bagatellisert, det har blitt åtvara mot vaksinering, fått råd om å isolere seg, det har blitt stilt spørsmålsteikn om risikogruppevurderingar. Media er som vanleg mest opptekne av motsetningar og mogeleg konflikt, og vil gjerne marknadsføre dei mest slåande utsegner og alternative synspunkt. Har du aldri vaksinert deg for noko som helst og for eksempel underviser framtidige helsearbeidarar er du garantert to sider i vår regionavis. Ikkje rart at vanlege folk blir forvirra og i villreie om kva som er klokast å gjere. <strong>Helse</strong>personell og fagfolk innan helseområdet har eit spesielt ansvar for å tenkje gjennom og oppføre seg i samsvar med god etisk praksis når dei er freista til å ri sine kjepphestar eller bidra til fagleg diskusjon om det aktuelle emnet. Kva er kunnskapsgrunnlaget, kva seier lover, forskrifter eller retningslinjene, kven er partane som er involverte, kva er risikoen og nytten for dei, kva interesser står på spel og kva prinsipp og verdiar står i konflikt? Dersom ein tek seg tid til å reflektere over dette, kunne ein kanskje velje anna tid eller anna fora for den faglege meiningsutvekslinga? Kanskje er det for mykje å vente at media også tek samfunnsansvar når vi alle står midt oppi ei helseutfordring som vi ennå ikkje veit sikkert omfang og konsekvensen av? Men det hadde nok hjelpt slik at vi alle kjem mest mogeleg heilskinna gjennom denne pandemien. 11
Page 1 and 2: HELSE BERGEN Haukeland universitets
Page 3 and 4: Døden Det siste stell Eit brennand
Page 5 and 6: ” Musikk gjer rom for ettertanke,
Page 7: -- Godt jobbet! Kjenner du en hverd
Page 12 and 13: Fotoreportasje ” Jeg vet egentlig
Page 14 and 15: Lunsjpausen starter som oftest med
Page 16 and 17: Tiden det tar. - Jeg har vel ventet
Page 18 and 19: Takk for at du venter, står det p
Page 20 and 21: Førstehjelp i lov og rett Når du
Page 22 and 23: Eitt år med Lytteposten: Godt å b
Page 24 and 25: Jeg gruer meg til operasjon Uvante
Page 26 and 27: www.kvernelandbil.no Bil siden 1921
Page 28: Returadresse: Helse Bergen Haukelan

Hospitalet 2009 Nr 4.pdf - Helse Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?